Skrivelysten

Forfatter på WebPsykologen

Vi ønsker skrivelystne psykologer og andre hjertelig velkomne som skribenter på WebPsykologen.no. Vi er alltid ute etter ny kunnskap, velbegrunnede meninger og berikende ideer. Dersom ditt bidrag blir antatt, vil du få din egen presentasjon (evt. med bilde) under bidragsytere her på siden. Det kan være en god mulighet til å lufte sine ideer og bli synlig som fagperson. Ønsker du å bli forfatter på WebPsykologen? Ta kontakt!

WebPsykologen har et datterprosjekt som kalles WebFilosofen.no. Disse to sidene fungerer på samme måte, men de har litt ulike innfallsvinkler og temaer. Dersom du kunne tenke deg å skrive for oss, men er mer interessert i filosofi enn i psykologi, kan du henvende deg via vår skribentside på WebFilosofen.

 

 

 

 

Hvem kan skrive?

I prinsippet vil WebPsykologen vurdere alle innsendte bidrag, men i perioder har vi mye å gjøre, og da hender det at vi ikke har anledning til å vurdere nye manus. 

Vi ønsker artikler med et tydelig budskap og et faglig relevant innhold. Det er i utgangspunktet ingen formelle krav til utdannelse som skribent på WebPsykologen, men vi antar kun tekster som har en god faglig forankring. I perioder med høyt arbeidspress, vil vi også prioritere innlegg fra fagfolk innen psykisk helse.

Det er WebPsykologen som vurderer innsendte artikler og tar stilling til krav om kvalitet og nytteverdi i hvert enkelt tilfelle. Alle bidragsytere vil få en skriftlig tilbakemelding, men som nevnt hender det i perioder at vi ikke har anledning til å vurdere manus.

 

Hva bør artiklene handle om?

I utgangspunktet er WebPsykologen interessert i alle artikler som på en eller annen måte gir forståelse og innsikt i menneskets psykologiske landskap. Dermed står du rimelig fritt i forhold til valg av tema og innfallsvinkel. Det viktigste er at du skriver av interesse og fra et ønske om å formidle noe viktig til WebPsykologens lesere.

Tenk gjerne gjennom hvilken lesegruppe du henvender deg til med din artikkel. På WebPsykologen har vi mange kategorier. De fleste kategoriene henvender seg til folk flest, mens enkelte kategorier er mer vinklet mot fagfolk og studenter innen psykologi og helsefag. Dersom du sender in et bidrag, bør du skrive litt om hvilken målgruppe du skriver for.

 

Tema i forhold til kategorier

I første omgang har WebPsykologen delt inn det psykologiske fagfeltet i et tyvetalls kategorier. Dersom ditt bidrag passer inn under en bestemt kategorier, er det fint om du redegjør for dette ved innsending av materiale. I løpet av 2010 vil WebPsykologen primært satse på artikler innenfor følgende kategorier:

(1) Hverdagspsykologi: Hverdagspsykolog ser på det å være menneske, utviklingen av personlighet og samspillet oss imellom. Samliv, ensomhet, sorg, depresjon, angst, omsorgssvikt og kommunikasjon er noen temaer.

(2) Psykiske lidelser: Angst depresjon, personlighetsforstyrrelser, PTSD, psykose, traumer, schizofreni og andre psykiske lidelser er tema for WebPsykologens artikler i denne kategorien.

(3) Livsfilosofi: Psykologi og filosofi er to fagfelt som overlapper hverandre. WebPsykologen er svært opptatt av de filosofiske og eksistensielle sidene ved menneskets tilværelse.

(4) Behandling og Psykoterapi: Vi drøfter psykologisk behandling og samtaleterapi. Det er mange terapeutiske teknikker og tradisjoner, og vi vil undersøke behandling for mentale lidelser fra mange perspektiver.

(5) Selvhjelp og Selvutvikling: Her vil psykologene formidle kunnskap som kan anspore til psykologisk selvhjelp. Innsikt og forståelse kan ofte hjelpe mennesker til selvutvikling, vekst og livskvalitet.

(6) Personlige Erfaringer: Her ønsker vi at mennesker med viktige personlige erfaringer i forhold til mental helse kan dele sine opplevelse, synspunktet eller meninger.

(7) Psykologi i Kultur og Samfunn: Her ønsker vi samfunnsengasjement på bakgrunn av psykologisk kunnskap. Et psykologisk perspektiv på kulturen basert på sosialpsykologi og samfunnspsykologi.

(8) Barne- og Ungdomspsykologi: Med utgangspunkt i pedagogisk psykologi beskriver vi endringene i opplevelser og atferd gjennom oppveksten. Med utviklingspsykologi ser vi på oppdragelse og utvikling fra barn til voksen.

(9) Arbeids- og Organisasjonspsykologi: Artikler om psykologiske aspekter ved samarbeid, utvikling og nytenkning i bedrifter og organisasjoner. Psykologi som praktisk redskap på arbeidsplassen.

(10) Positiv Psykologi: Positiv psykologi handler om menneskets resurser, talenter og livsorienteringer. Fokus er måten vi tenker på og tema er hva som skaper velvære, god helse og personlig vekst.

(11) Kropp og Psyke: Psykologien må forholde seg til en dualisme som peker på uforenelige grunnbegreper i forståelsen av kropp og psyke. Kan tanken påvirker kroppen og vice versa? Hvordan henger kropp og sinn sammen?

(12) Fagartikler: I denne kategorien poster vi psykologiske fagartikler forankret i akademisk psykologi og forskning innenfor psykologi og psykiatri.

(13) Medikamentell Behandling: Av og til er psykiatriske medisiner en del av behandlingen for psykiske lidelser. Vi ser på bruksområdet, og drøfter kontroverser i forhold til psykofarmaka.

(14) Helsepsykologi: Spørsmålet er hvordan biologi, atferd og sosial kontekst påvirker menneskers helse og sykdom. Vi tar blant annet for oss livsstil, overvekt og psykologisk behandling av kreft.

(15) Familie og Samliv: Her tar vi for oss psykologi i parforhold, ekteskap og familieforhold. Skillsmisse, parterapi, oppdragelse og andre problemstillinger knyttet til familielivet er tema.

(16) Krisepsykologi: Krisepsykologi handler om krisehåndtering ovenfor barn og voksne. Vi ser på intervensjoner i en akutt fase og i perioden etter en ulykke. Hvordan forholder man seg til kriser er tema.

(17) Negative Leveregler: Å bli forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe, kan skape en negativ leveregel eller livsmønster som får gjenklang utover i hele livsforløpet.

(18) Bok- og Filmanmeldelser: Bøker og filmer anmeldt fra en psykologisk innfallsvinkel. Vi setter fokus på psykologien i litteratur og film.Det trenger ikke å dreie seg om fagbøker eller filmer om psykologi, men det må komme frem hvordan du oppfatter at boken eller filmen har en psykologisk relevans eller fomidler innsikt i meneskets psykologi på en særlig måte.

(19) Drømmer: Drømmer er bilder, tanker, lyder eller følelser som spiller seg ut i vårt hode mens vi sover. Vi ser på psykologisk betydning av drøm og drøm i psykologisk utvikling og behandling.

(20) Rettspsykologi: I skjæringspunktet mellom psykologi og rettsvesenet finer vi rettspsykologi. Det handler om anvendt psykologi med innsamling, undersøkelse og presentasjon av psykologiske bevis i juridisk øyemed.

(21) Diagnostisering og Utredningsverktøy: Diagnostisering og kartlegging foregår på bakgrunn av psykologiske undersøkelser og utredningsverktøyer. Her drøfter vi psykologiske tester og utredning.

(22) Forskning: Psykologisk forskning skriver seg både fra naturvitenskapen, humanvitenskapen og samfunnsvitenskapen. Vi drøfter både kvantitativ og kvalitativ forskningsmetode.

(23) Avhengighet: Er avhengighet en sykdom, et valg eller et psykologisk problem? Her ser psykologen på avhengighet av alkohol, narkotika, tobakk, gambling, shopping, sex, mat, videospill, internett og jobb.

(24) Selvmord: Suicidologi er vitenskapen om selvmord, selvdød, frivillig død eller suicid. Vi ser på psykologiske, sosiologiske og filosofiske perspektiver på en aktiv handling med døden til følge.

 

Fordeler ved å skrive for WebPsykologen

Først og fremst håper vi på bidragsytere som ønsker å formidle noe viktig. Vi håper at forfatteren er drevet av formidlingslyst og engasjement.

Utover dette kan publisering på WebPsykologen være en god måte å profilere seg som fagperson og få et publikum for sine ideer.

Studenter innenfor psykologifeltet med faglige ambisjoner kan vinne oppmerksomhet ved å gjøre seg kjent gjennom artikler her på siden.

Alle antatte bidrag vil promoteres av WebPsykologen via diverse kanaler på internett, og forfatteren vil få anledning til å skrive litt om seg selv og sitt arbeid her på hjemmesiden. Dersom du for eksempel skriver en bok eller driver med foredragsvirksomhet, kan det å bli synlig på internett og WebPsykologen gi deg verdifull publisitet og en mulighet til å reklamere for deg selv.     

Fagutvikling og fagformidling er på sett og vis hoveddrivkraften bak WebPsykologen, og dermed ønsker vi selvfølgelig at innovative fagfolk kan få en mulighet til å spre sine ideer til et så stort publikum som mulig. Vi ønsker at man som bidragsyter på WebPsykologen kan være med å åpne psykologifaget til et stadig større publikum.

 

Eierforhold

Før artikkelen er antatt og publisert på WebPsykologen.no, er materiale helt og holdent forfatterens eiendom. Bidrag til vurdering vil bli behandlet konfidensielt og vi garanterer at ingen andre eller uvedkommende får innsyn i teksten før den eventuelt publiseres. Artikkelen vil heller ikke bli publisert før vi har skriftlig samtykke fra deg som forfatter. I forkant av en slik publisering vil vi lage en ryddig avtale som sikrer dine interesser som forfatter.

Etter at bidraget er publisert, er det imidlertid å anse som WebPsykologens eiendom. Det betyr at det ikke kan publiseres andre steder uten samtykke fra WebPsykologen. Det betyr også at du som forfatter må innhente tillatelse fra WebPsykologen dersom du ønsker å publisere artikkelen på egenhånd. I et slikt tilfelle vil WebPsykologen imidlertid alltid være medgjørlige og velvillige til at du som forfatter og fagperson skal få mest mulig ut av dine faglige investeringer.

WebPsykologen ønsker primært originalbidrag som ikke er publisert annet sted. Dog er det i enkelte tilfeller mulig å få tillatelse til å publisere bidrag som ikke er eksklusivt skrevet for WebPsykologen, men i slike tilfeller må vi informeres og lage en avtale på forhånd.

 

Faglig Ansvar

Dersom ditt bidrag inkluderer kasuistikk eller historier fra virkeligheten, er det ditt fagetiske ansvar å sørge for fullstendig anonymisering eller innhenting av tillatelse fra berørte parter.

Du som forfatter har ansvar for å oppgi kilde ved referanse eller bruk av andres arbeid. Plagiater akspeteres ikke. 

 

Manuskriptet

Vi ønsker et klart budskap i en strukturert og lesevennlig fremstilling. Man bør starte et innlegg med en kortfatet oppsummering av artikkelens innhold, en ingress, hvor hovedbudskapet eller problemstillingen kommer tydelig frem. I denne korte innledningen kan man gjerne stille et spørsmål eller komme med en påstand som senere blir gjenstand for drøfting. Innledningen bør reflektere hovedbudskapet og gjengi artikkelens omdreiningspunkt.

En god regel er at man skriver så kort som innholdet tillater. Det er som regel de artiklene med en godt innstrammet struktur og et tydelig poeng som vinner flest lesere. Spør deg selv om et avsnitt kunne vært kortere formulert uten å miste poengets tyngde.

Avslutt gjerne en artikkel med en kortfattet og poengtert oppsummering av hovedresonnementene og konklusjonene i ditt innlegg. 

 

Er du skribenten vi leter etter? Ta kontakt!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Bare enda et WordPress-nettsted