Følelser som blir kroppslig smerte

Folelser som blir til fysisk smerteI denne artikkelen svarer vi på 5 spørsmål om forholdet mellom fysisk smerte og psykisk ubehag. Ideen er at følelser vi ikke klarer å håndtere ”psykologisk”, gjerne kanaliseres ut på andre måter. ”Vondter” i kroppen kan ha sine helt naturlige og fysiske forklaringer, men av og til kan smertene også ha sitt opphav i psykiske faktorer. Hvordan forstår vi dette?

 

1. Hvorfor er det slik at følelser kan føre til fysiske reaksjoner, som smerter eller ubehag i magen?

 

Mennesker har naturlig nok en tendens til å unngå smerte. Dersom vi forholder oss ”unnvikende” til vårt psykiske liv, eller ikke har tid til å kjenne etter på egne følelser og behov, risikerer vi å leve et liv på ”flukt fra oss selv”. Dersom vi ikke lytter til våre følelsesmessige signaler, eller bare lytter til de behagelige følelsene, kommer den indre smerten til uttrykk på andre måter. Problemet for mange er at de kvier seg for å gå inn i smerten og forstå den, istedenfor distraherer de seg selv med mer jobb, mer facebook, mer mat eller mer shopping. Denne typen unnvikelse vil ofte straffe seg på sikt, og det hender at det indre ubehaget likevel kommer til overflaten i form av fysiske smerter, og magen er kanskje den delen av kroppen som er aller mest ”psykologisk”.    

 

2. Hva er grunnen til at disse smertene kommer?

 

Alle mennesker har et psykisk forsvar som beskytter oss mot tanker, impulser og følelser som ligger over terskelverdien for det vi makter å ta innover oss. Når det oppstår stress og psykisk ubehag, som ligger over grensen for det vi orker å erkjenne, eller har tid til å reflektere over, henvises impulsene til «ubevisste avkroker». Personen må deretter bruke mye psykisk energi på å holde fortrengt materiale på avstand, noe som skaper indre spenninger som kan ende i symptomer.

I vårt psykiske liv er det ikke slik at ute av syne er ute av sinn. En travel hverdag krever ofte at vi holder fokus på noe annet enn det som foregår i sinnets bevegelser. Nærliggende plager for den som ikke har tid eller mentalt overskudd til å ”lytte innover”, er blant annet depressive symptomer, pessimistiske tanker, fysisk slitenhet, søvnproblemer og ikke minst smerte- og spenningstilstander som hodepine og mage/tarmproblemer.

 

3. Går det an å få kontroll over de fysiske reaksjonene, selv om årsaken til følelsen ikke er borte?

 

Ja, og nøkkel er som regel mer oppmerksomhet på de mekanismene som til vanlig går på autopilot i vårt indre liv. Psykoterapi og selvutvikling handler ofte om å sette språk på følelsene. Gjennom språket vinner vi kontroll, oversikt og herredømme over egne reaksjoner gjennom en verbal eller selvransakende og innsiktsorientert forståelse av oss selv i samspill med tilværelsen. Når vi mangler språk på vanskelige følelser, blir disse til ulike symptomer. Et godt eksempel på denne mekanismen ser vi hos mindre barn. I tidlig alder har barn lite språk på psykologiske problemer eller emosjonelt stress, noe som gjør at de som regel presenterer magesmerter når de utsettes for vanskelige følelser eller psykologisk ubehag. I mangel på et språk som kan formidle deres vanskeligheter, omformes det som er følelsesmessig vondt til smerter i magen.

 

4. Finnes det noen gode råd til hvordan vi kan unngå å bli overmannet av de fysiske reaksjonene når de kommer?

 

Mange mennesker søker nok hjelp hos fastlegen for indre uro eller diffuse smertetilstander. Hvis dette er psykisk betinget, henger det ofte sammen med ytre livsproblemer eller bare den pågående livssituasjonen i alminnelighet. På sett og vis er ikke denne smerten mer ”sykelig” en den smerten vi føler når vi brenner oss. Den beste behandlingen består av å identifisere problemene, noe som betyr at vi setter det subjektive ubehaget i relasjon til livssituasjonen. Det betyr ofte at vi flytter litt fokus fra det ”ytre” til det ”indre”. Refleksjon, ettertanke, selvransakelse, psykoterapi og mindfulness har gjerne det til felles at det er teknikker hvor vi styrker bevisst tilstedeværelse i eget liv. Istedenfor å være fanget av følelser som blir til kroppslig smerte og symptomer, blir vi oppmerksom på følelsen. Vi skifter rolle fra offer til observatør.

 

5. Kan vi bruke disse smertene/ubehaget til noe positivt?

 

Hvis kroppen er i høyspenn og ”forberedt på det verste”, er vi i en tilstand av alarmberedskap. Det kan være en god ting når vi virkelig må prestere eller trenger å være høyaktiverte og mobiliserte i møte med en vanskelig situasjon. Dersom dette blir en vedvarende tilstand, noe vi ofte kaller stress, blir det slitsom og går ut over hele systemet. Blant annet kan det hende at kroppen produserer for mye adrenalin som igjen påvirker mage og tarmsystemet vårt. I verste fall utvikles et surt klima i magen som fører til magesmerter eller magesår.
 
I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød mer om hvordan uavklarte følelser kan ende opp som symptomer eller kroppslige plager.
 
 

 

 

Psykologspesialist 
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>