Oppnå balanse i tanker & følelser

Balanse i tanker og folelserMye av det vi tenker, føler og foretar oss er styrt av ubevisste krefter. Noen studier viser at opp mot 95 % av sinnets bevegelser er ubevisst. Våre tanker og følelser er diktert av tidligere erfaringer, og de fleste av oss har utviklet enkelte ubevisste automatiske mønster som hemmer oss i egen utvikling. I denne artikkelen skal vi se hvordan vi kan vinne mer kontroll på sinnets bevegelser ved hjelp av strategier fra Østes og Vestens psykologi.

 

Vi begynner med et eksempel. Petter vokste opp med en far som jobbet mye og når han var hjemme, satt han bak avisa eller var opptatt med andre ting. Som alle barn ønsket Petter omsorg fra sin far, men han følte seg stadig oversett. Mangel på oppmerksomhet skapte etter hvert et slags raseri i Petter. Han ble sint når han ikke ble sett, men i kjølevannet av denne reaksjonen fikk Petter et problem. Han var sint på sin far, samtidig som han elsket sin far. For et lite barn er sinne en vanskelig følelse og forstå og kanalisere på en riktig måte. Plutselig får Petter fantasier om at han går til angrep på sin far i ren aggresjon, og dette er et skremmende scenario for den lille gutten.

 

Barn mangler på sett og vis en moden kompetanse på sitt eget følelsesliv. Aggressive følelser kan oppleves som farlige og skadelige i barns fantasier. Som et lite barn er Petter redd for at hans sinne kan komme til å skade faren, og frykten for å miste faren er overhengende.

 

”Jeg burde ikke ha slike følelser for pappa.”
”Hva hvis de sinte følelsene faktisk kan ta livet av pappa?”
”Når alt kommer til alt så elsker jeg pappa… Jeg er glad i ham… og da kan jeg ikke være rasende på ham…”.

 

Som en konsekvens av et slikt ”ubevisst resonnement”, vil det for barnet være utrygt å ha aggressive følelser rettet mot sin far. De aggressive impulsene endrer derfor retning, og Petter ender opp med å være sint på seg selv.

 

”Jeg er et dårlig menneske, utakknemlig, fortjerner ikke at noen er glad i meg. Det er min skyld at pappa ikke orker å være sammen med meg.”

 

Disse tankene er deprimerende. På dette tidspunktet lærer Petter å tolke sitt eget sinne på en depressiv og selvdevaluerende måte. Han begynte som sint, men nå er han nedstemt isteden. Med bakgrunn i relasjonen til far, utvikler Petter et mønster hvor han konsekvent feiltoker sitt indre psykologiske liv. Han har også utviklet en slags affektfobi knyttet til sinne. Han er redd for de destruktive kreftene i sitt eget raseri, og derfor feiltolker han konsekvent sinne som sorg eller depresjon.

 

I møte med motstand, reagerer ikke Petter med pågangsmot og kraft, men resignerer og blir lei seg. Han setter ikke grenser eller hevder seg på en sunn måte ovenfor andre, men blir heller skuffet når han stadig føler seg dårlig behandlet. Siden Petter aldri sier i fra eller hevder sin rett, blir han også lett oversett. Petter blir et slags offer for livet, og han begynner å utvikle noen såkalte selvdefinisjoner som forteller ham at han alltid kommer til å bli sviktet, at ingen egentlig bryr seg, at livet er urettferdig og at han alltid vil komme bakerst i køen for han fortjener ikke bedre. Videosnutten under handler om hvordan Petter lærer seg å tolke sinne på en depressiv måte.
 


 

Petters erfaringer fra barndommen ender opp i noen negative selvdefinisjoner hvor tanker og følelser spiller på lag med en ubevisst frykt for sterke følelser. Livet er fullt av hendelser som påvirker måten vi tenker og føler på, og noen hendelser skaper destruktive mønster som kan ødelegge for livskvalitet. Så lenge vi lever i en slags ubevisst pakt med slike mønster, vil de styre livet vårt og ha full kontroll. Selvutvikling handler ofte om å skape større bevissthet rettet mot sinnets automatiske bevegelser. I følgende skal vi se hvordan Østens versus Vestens psykologiske selvutviklingsstrategier kan avhjelpe feiljusteringer i vårt ubevisste liv.

 

Selvutvikling i fra Vest til Øst

 

Det finnes veldig mange ulike strategier og terapiformer innenfor vår vestlige tradisjon, og den teoretiske grunnforståelsen og terapeutisk praksis kan variere ganske mye. Vår vestlige psykologi har på tross av forskjelligheter ofte et felles siktemål, nemlig å styrke strukturene i menneskets ego. På sett og vis antar man at et sundt selvbilde er roten til lykke og velvære, og det representerer sannsynligvis en slags omtrentlig sannhet. I vår ”personlighetstest” kan du selv undersøke om du er hemmet av noen negative livsmønster. Testen er forankret i Young og Klosko sine teorier som tar utgangspunkt i måten mennesket tenker, føler og handler på som en slags psykologisk konsekvens av tidligere livserfaringer. Poenget med en slik test er å identifisere negative mønster, noe som altså er kjernen i den Vestlige psykologien. Vi skal sette ord og forståelse på vårt indre liv, og på den måten oppnår vi mer kontroll og innblikk i mønstrene som lurer oss inn i ulike ”livsfeller” eller skaper unødvendig uro og negativitet. Du finner testen på denne linken:

 

Etter at du har undersøkt eventuelle negative mønster i måten du tenker, føler og handler på, kan du starte en slags psykoterapeutisk egenterapi, noe vi beskriver mer inngående i de to følgende artikler:

 

PsykoterapiPsykoterapi med seg selv

Det vi gjerne kaller skyggearbeid eller psykoterapi, krever ofte hjelp fra en psykoterapeut, men man kan også gjøre en innsats på egenhånd. Hvordan (psyko)analyserer vi oss selv?

 

 

skyggedialogerHvordan oppdage sine skyggesider?

  

Østens psykologi har imidlertid et litt annet perspektiv på psykisk sunnhet, og ved første øyekast kan Østens visdomstradisjoner nærmest stå i motsetning til den vestlige psykologien.

 

 

Østens psykologi har mye av sin forankring i Buddhisme, Zen og Hinduisme. I tillegg baserer den seg på filosofiske retninger med røtter i gamle yogatradisjoner. Mens den Vestlige psykologien forsøker å utkonkurrere negative selvoppfattelser ved hjelp av selvinnsikt og positive reformuleringer, er den Østlige tradisjonen langt mindre intellektuell både i teori og praksis. Istedenfor å bygge et sterkt ego fundert på positive selvbekreftelser, handler det om å rense sin indre verden for ”mentalt støy”.

 

Målet er å etablere en indre stillhet hvor galopperende tanker og labile følelser ikke får lov til å forstyrre oss. Målet er å ikke la seg anstrenge av bekymringsfulle tanker om fremtiden (angst) eller anklagende minner fra fortiden (depresjon og bitterhet). Det handler om å forankre seg i nåtiden og være til stede i livet uten egoets utrettelige behov for noe mer.

 

Dermed er ikke fokuset først og fremst på balanse i egoet, men snarere en tilværelse hvor egoet får mindre innflytelse. Noen vil si at det handler om å ”oppheve egoet” eller ”overgå egoet” (transendere) ved å leve forbi dets rastløse bevegelser bort fra livet her og nå.

 

Det er ikke dermed sagt at Østens psykologi er antiintellektuell eller motstander av all refleksjon og innsikt. Også innenfor denne tradisjonen blir man ofte oppfordret til introspeksjon (se innover i seg selv). Man henstilles til mer bevissthet, og ikke minst en grunnleggende erkjennelse av tankenes egentlige vesen. Tanker og følelser er noe som kommer, plager oss litt, og deretter avløses av nye tanker og følelser. De er forgjengelige og de forandrer seg. Når Petter beskriver seg selv, refererer han nettopp de tankene og følelsene som dukker opp i hans ”mentale rulletekst” i det aktuelle øyeblikket. Spør man ham på et annet tidspunkt, er det sannsynlig at selvbeskrivelsen har forandret seg. Av den grunn er det uklokt, og ikke minst upresist, å la tankene og deres språklige merkelapper få lov til å definere oss som mennesker.

 

Selvdefinisjoner som skaper uro og underskudd i egoets mentale økonomi, er kanskje blant de mest sentrale kildene til psykologisk ubehag. Negative selvdefinisjoner binder egoet til en evig kamp om å tilkjempe seg noe mer. Det legger et press på vår psykiske sfære som videre gir seg utslag i hele kroppen. Livet blir ikke en opplevelse av nærvær og harmoni, men snarere en krampeaktig flukt eller en frenetisk jakt etter noe annet. Når vi tilskrever våre selvdefinisjoner status som ”sannheten om oss selv”, begrenses vi av adjektivenes makt. Det er nettopp denne innsikten mye av østlig filosofi ønsker å formidle.

 

Vår indre verden blir på sett og vis blokkert når vi i alt for stor grad fanges av følelser eller identifiserer oss med bestemte selvdefinisjoner. Men istedenfor å bruke timevis på samtaler om følelser og deres opprinnelse, slik vi har en tendens til i tradisjonell psykoterapi, vil man i den østlige psykologien guide individet mot en erkjennelse av tankenes og følelsenes relative karakter. Det vil foregå en form for veiledning med fokus på hvordan egoet har fått et slags hegemoni i vår indre verden, og ikke minst hvordan dette fører til uro og mistrivsel.

 

I vestlige tradisjoner baserer mye av terapien seg på en slags verbal krig. Negative selvdefinisjoner skal nedkjempes med positivt forløsende tanker. Det er tanker mot tanker, og her finner vi kanskje den skarpeste kritikken av vestlig orientert psykologi. Det kan hende at personen som lider under et negativt selvbilde vil oppleve en midlertidig lettelse dersom man klarer å bytte ut noen av de negative selvbeskrivelsene. I enden av den verbale terapiprosessen sitter man kanskje igjen med en mer fordelaktig beskrivelse av seg selv, men fremdeles er det tankene og følelsene som får lov til å definere oss som menneske. Vi gir fortsatt tankene veldig mye definisjonsmakt, selv om forskjellen nå er at selvbeskrivelsene er av en mer vennligstemt karakter.

 

Det er mange nyanser i dette bilde som ikke får plass i denne artikkelen, og dermed blir disse beskrivelsene omtrentligheter eller forenklinger av henholdsvis Østens og Vestens innfalsvinkler til personlig vekst. Men på et generelt grunnlag er det sannsynlig at Petter uansett vil oppfordres til å avgrense seg selv fra sine tanker og følelser i en østlig orientert terapiprosess. Gjennom ulike former for meditasjon vil han oppfordres til å trene opp sin evne til å hvile som en observatør av sitt eget sinn i arbeid. I stedet for å være fanget av tanker og følelser, skal han observere sine tanker og følelser. Petter blir bedt om å opparbeide seg en slags radikal aksept av alt det som beveger seg på innsiden. Han må skifte posisjon fra offer for destruktive mentale mønster, til en nøytral observatør at disse mønstrene.

 

Det Petter skal trene opp i en Østlig orientert egenterapi, kalles av og til for mindsight. Det er altså evnen til å løfte seg ”høyere opp på bevissthetens stige” og ikke la seg styre av psykisk automatikk fra ubevisste avkroker. I meditasjon trener man hjernen slik at den blir stadig bedre til å hvile som en observatør, og ikke oppføre seg som et offer for tidligere erfaringer. Rent fysisk ser man blant annet en økt aktivitet i prefrontal korteks hos mennesker som har meditert lenge, noe man også finner hos mennesker som har gått i psykoterapi med godt utbytte. I psykoterapi løsriver man seg fra vanskelige følelser og destruktive mønster gjennom selvbeskrivelse, og i meditasjon gjør man det samme gjennom selvobservasjon.

 

I videoen under fortsetter en diskusjon rundt forholdet mellom Vesten og Østens innfalsvinkler til personlig vekst og utvikling.

 


 

Dersom du er interessert i å lære mer om denne formeren for selvutvikling inspirert av Østens filosofi, kan du ta vårt gratis kurs om mindfulness meditasjon her på WebPsykologen.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

En tanke om “Oppnå balanse i tanker & følelser”

  1. sikkert et veldig bra behandling for ,noen ,men vi er ike like.Det passer for noen ,men ikke alle.Men et veldig dypt reflektert behandling.Spennende….

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>