Selvbevissthet & selvutvikling

SelvbevissthetVed å betrakte sitt eget sinn, kan man få genuin kunnskap om deg selv. Mennesket har en helt spesiell evne til selvransakelse, og det skriver seg fra en egenskap som gjerne kalles selvbevissthet. På mange måter er selvbevisstheten selve adelsmerket på vår menneskelighet, og det er et fenomen med stort potensial, samtidig som det kan føre til stor forvirring. I ulike former for psykoterapi er det gjerne en form for opptrening av selvbevissthet en vesentlig del av behandlingen. På mange måter er selvbevisstheten et finurlig fenomen, og i denne artikkelen skal vi gå mer i dybden på vår egen bevissthets bevissthet om seg selv(!)

 

Mye selvutvikling handler om å se seg selv utenfra. Det handler om å observere sinnets bevegelser og avkode automatiske mønster som på en eller annen måte hindrer vår livsførsel. I hverdagen liver vi i takt med sinnets bevegelser uten å reflektere så mye over dette. En myriade av automatiske tanker, følelser og reaksjoner oppstår uten at vi legger merke til det. Noen ganger er det helt greit å leve livet på autopilot, men hvis livet ikke oppleves tilfredsstillende, kan det hende vi må begynne å se på hvordan den psykiske automatikken konstruerer våre opplevelser. Noen sliter med lav selvfølelse og negative tanker som på sett og vis tolker enhver situasjon i nedslående retninger. Ofte ser vi ikke at vår opplevelse av tilværelsen er noe vi i høy grad komponerer selv. Isteden tolker man dystre livsperspektiver som en naturlig reaksjon på ytre omstendigheter. Av og til er det slik, men av og til hender det at vi ubevisst farger alle opplevelser i triste farger. Da må man begynne å undersøke hvordan sinnet egentlig opererer, og da er det vi trenger hjelp av selvbevisstheten. I videoene under går vi mer i dybden på hvordan ”selvinnsikt” eller selvbevissthet ligger ved kjernen av mental selvutvikling og psykoterapi.

 

Lavere og høyere former for bevissthet

 

Ofte deles bevissthetsbegrepet inn i den primære eller lavere form for bevissthet og den mer sofistikerte eller høyere form for bevissthet. Den lavere formen for bevissthet er en slags kontinuerlig prosess av hjerneaktivitet som besørger vår overlevelse, iverksetter hensiktsmessig atferd, og på sett og vis ordener den tidsmessige følge av begivenheter. Den har også mange andre funksjoner som vi deler med våre artsfeller. Den høyere bevisstheten er derimot et fenomen som er ganske særegent for mennesket, og i mange sammenhenger regner man selvbevissthet som et fundamentalt trekk ved den høyere bevisstheten. Selvbevissthet betyr at man forstår seg selv som et Selv på én gang atskilt fra og i sammenheng med omverdenen. Jeg lager mine egne verdensbilder og disse er personlige og private, men samtidig relaterer de seg til omverden. Selvbevissthet er dermed tett forbundet med subjektivitet og individuelle opplevelsesmessige kvaliteter (qualia), noe som på ingen måte kan være isolert fra personen. Den høyere bevisstheten er opplevelsen av å ha en unik identitet og personlig sammenheng i både nåtid, fortid og fremtid.

 

Kant, Descartes & selvbevissthet

 

Immanuel Kant er kjent for den såkalte Kopernikanske vendingen i filosofien. Selvets notoriske kreditering av egen bevissthet (cogito) spilte også en sentral rolle i Descartes program mot sann erfaring, men hos Kant blir bevissthetens rolle nesten enda viktigere. Her er den ikke bare et ultimat referansepunkt for erfaring, men i kraft av dens strukturelle organisering, qua menneskelige kategorier som tid, rom, kausalitet, materialitet og ikke minst intensjonalitet, opphøyes bevisstheten som konstituerende komponist i vår samlede opplevelsessymfoni av verden. Tidligere kikket vi gjennom bevissthetens linse på de objekter som åpenbarte seg, men etter Kants vending er det tydeligere at vi selv er deltagende i tilblivelsesprosessen av våre verdensbilder. Vi ser dermed ikke verden på en objektiv måte, men på en delvis selvkonstruerende måte.

 

En katt er estetisk vakker og tillitsvekkende for meg, men skrekkinnvarslende og allergifremkallende for flere av mine venner. Kant forteller oss at måten vi ser verden på ikke er et renskåret utsnitt av virkeligheten, men også et produkt av vår egen bearbeidelse. Bevisstheten er med på å konstruere våre opplevelser av verden, og dermed blir det veldig interessant for det moderne mennesket å undersøke sin egen bevissthet, da det tross alt er den som komponerer vår virkelighet. Heretter oppstår altså en stor interesse for vår egen bevissthets konstituerende kraft, noe som per definisjon er selvbevissthet.

 

Nikolaus Kopernikus (1473-1543) var en banebrytende europeisk astronom. Hans formulering av Solen (fremfor Jorden) som universets sentrum betraktes som en av de viktigste vitenskapelige hypoteser i historien. Kants ”Kopernikanske vending” i filosofien handler om en tilsvarende forflytining av fokus vekk fra en ”objektiv virkelighet” som viser seg for vår bevissthet, til en virkelighet som konstitueres og privatiseres av det enkelte subjektet. Noen vil hevde at Kants filosofiske vending har vært utslagsgivende for en tiltagende selvbevissthet hos det moderne mennesket.

 

For mye selvbevissthet & schizofreni

 

Det er også enkelte farer forbundet med økende grad av selvbevissthet, noe blant andre Louis Sass (1994) gjør oppmerksom på. Når vi med bevisstheten undersøker vår egen bevissthet, skjer det en slags fordoblingsprosess. Vi er på samme tid den som iakttar og den som bli iakttatt. Hvis vi driver mye med slik selvransakelse, mener Sass at vi potensielt sett kan utvikle schizofrenilignede symptomer. Muligvis er vi rett og slett i nærheten av den opplevelse Foucault (1971) siktet til når han beskrev fornuftens erkjennelse av seg selv som fordoblet og derfor berøvet sin identitet? (p. 110). Tanken er at en bevissthet som eksempelvis setter seg fore å undersøke sin egen tankegang, gjør nettopp denne tankegangen til et objekt for seg selv. Bevisstheten er alltid en relasjon til noe annet enn seg selv, hvorpå det plutselig foreligger en forskjell mellom bevisstheten og tankegangen i samme person. I ytterste konsekvens objektifiseres tankegangen i så stor grad at man kommer til å oppleve den som noe fremmed. Herfra er ikke veien lang til de forvirrende symptomene hvor man hører stemmer i sitt eget hode. Det er rett og slett ens egen tankegang som er fremmedgjort, hvorpå man opplever at den snakker til en utenfra.

 

På én og samme tid er selvbevissthet kuren for psykiske plager, samtidig som for mye selvbevissthet kan skape forvirrende ubalanse i menneskets mentale maskineri. Dersom det er én ting som er sant i psykologi, så er det at alt handler om en sunn balanse.

 

Relaterte artikler

 

 

virkelighetstunellerFanget i egen virkelighetstunell

Hjernen er en dirigent som tolker nye opplevelser i lyset av tidligere erfaringer og kulturelle føringer. Vårt eget fortolkningsapparat begrenser vår opplevelse og forståelse av oss selv og verden.

 

 

 

forfatter av egen virkelighetVi skaper vår egen virkelighet

Våre opplevelser av oss selv og verden filtreres gjennom et slags psykisk operativsystem som er installert og modifisert i takt med våre tidligere erfaringer. Det styrer oss uten at vi merker det!

 

 

 

Hjernens operativsystemInn i psykens operativsystem

Når psykens operativsystem er skadet av vonde erfaringer, må vi begynne å analysere vår egen programvare. Istedenfor å forholde oss til innholdet i våre tanker, må vi se på hvordan vi tenker.

 

 

 

menneskets-psykeDestruktiv programvare i hjernen

Lars sin «psykiske programvare» forteller ham at han er mindreverdig og uinteressant. Han lever i pakt med sine destruktive følelser og tanker om selvmord uten å se at nye opplevelser farges av fortidens traumer.

 

 

 

vekst og selvutviklingHistorier som gir (selv)innsikt

”Hvem er jeg?” Et vanskelig og gåtefullt spørsmål. Noen historier gir en fornemmelse av dybden i oss selv, og noen historier rommer en innsikt som kan forandre vårt fokus, vår holdning og vårt liv. Les de selv!

 

 

 

selvrefleksjonLivreddende (selv)innsikt

Et dystert sinn på randen til selvmord får plutselig en livreddende innsikt: Du er ikke dine tanker, følelser og erfaringer. Du er ikke innholdet i livet ditt. Du er stedet hvor alt skjer. Du er bevissthet. Hva betyr egentlig det?

 

 

Kilder

 

 

Foucault, Michel (1971): Sindssygdom og psykologi. Biblioytek Rhodos, København.

Sass, Louis A. (1994): Madness and modernism : insanity in the light of modern art, literature and thought. Harvard Uiversity Press, USA.

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>