Bli din egen psykoterapeut

Bli din egen psykoterapeutØsten og vestens psykologi har litt forskjellige innfallsvinkler til vekst og utvikling. Skal du jobbe med deg selv, skape endring i eget liv og egne mønster, vil de fleste ha nytte av å kombinere flere strategier, og gjerne ta med seg det beste fra både Øst og Vest. Før vi ser litt mer på forskjellen mellom Østen og Vestens psykologi, og før vi introduserer noen øvelser som kan danne utgangspunkt for egen utviklingspraksis, skal vi presentere Terjes problemer som et gjennomgående eksempel i denne ”selvhjelpsartikkelen”.

 

Negative selvdefinisjoner

 

Terje jobber hos et regnskapsfirma. Han jobber hardt, men føler ikke at han får anerkjennelse for sin innsats. Mye av tiden føler han seg oversett. Ovenfor kollegaer kan Terje virke overlegen. Når han streber etter sjefens oppmerksomhet, blir kollegaene ofte stående i skyggen.

 

Hva kan vi si om psykologien bak Terjes væremåte? Vi kan forstå Terje med utgangspunkt i vestens psykologiske teorier, eller vi kan forsøke å se han historie i lyset av Østens filosofi. Teoriene fra vår vestlige psykologi vil fortelle oss at problemene til Terje sannsynligvis er forankret i selvusikkerhet.

 

Dersom vi ser til psykologien forankret i Østlige visdomstradisjoner, vil vi få en litt annen innfallsvinkel til problemene. Her vil man si at problemene til Terje dypest sett handler om at han identifiserer seg med et ego i underskudd.

 

I samtale med Terje får man et visst inntrykk av hvem han er på bakgrunn av hans selvbeskrivelse. La oss se litt på hvilke ord Terje bruker for å beskrive seg selv: Hardt arbeidende, ærlig, pliktoppfyllende, oppriktig, hater unnasluntrere, kan ikke utstå idioter, hans prestasjoner blir alt for ofte ignorert, og derfor må han tilkjempe seg oppmerksomhet.

 

Det neste spørsmålet er hvor disse selvbeskrivelsene egentlig kommer fra. Hva refererer de til og hvordan begrunnes de? Er vi født med et bestemt sett av adjektiver som beskriver oss? Ofte er det slik at våre omgivelser dikterer mye av måten vi ser oss selv på. Samtidig er det slik at omgivelsene legger føringer for hvordan vi helst ønsker å bli beskrevet. Når vi beskriver oss selv, er det sånn sett ikke ”oss selv” vi beskriver, men snarere en sosial konstruksjon basert på en rekke psykososiale faktorer. Dette mentalt konstruerte bilde av oss selv er ofte det vi kaller for ego.

 

Terje baserer seg i så henseende på en selvdefinisjon som oppfyller hans ønske om å føle seg vellykket og rettferdig.

 

Øvelse 1

 

Ta frem et A4 ark og en blyant (Det er viktig at det er en blyant). Lag et omriss av et hode over hele arket. Forsøk å formuler noen av dine egne selvbeskrivelser i enkle setninger. Inkluder både de positive og eventuelle negative selvbeskrivelser og formuler det som definisjoner av deg selv: ”Jeg er…” Noter ned de mest sentrale selvbeskrivelsene i pannen på tegningen foran deg. Ikke la det bli over 10 setninger. Bruk gjerne de selvdefinisjonene som faller deg først inn. Ta vare på tegningen. Kanskje du får bruk for den senere…

 

Det vestlige perspektiv

 

Det er ingen tvil om at vestlig orientert psykologi har mye å bidra med i forståelsen av Terje. Våre tradisjonelle psykologiske teorier vil på ulike måter forsøke å kartlegge de mentale mønstrene som styrer måten vi tenker, føler og handler på. Man vil synliggjøre de negative selvbeskrivelsene og peke på hvordan de hemmer livskvalitet og videre utvikling. I tillegg til å kartlegge og synliggjøre de negative mønstrene, vil man også forsøke å forstå deres opphav. Hvorfor har man begynt å definere seg selv som underlegen, mindreverdig, enfoldig og så videre?

 

I en slik terapeutisk sammenheng vil Terje innse at hans tendenser til å vise seg frem, og samtidig undergrave kollegaenes betydning, fører til at han fremstår som upålitelig og selvsentrert. Når han fremstår på denne måten, vil kolleger respondere med motstand og negativitet, noe som igjen vil øke Terjes grunnleggende usikkerhet. Behovet for å fremstå som fortreffelig vil øke og de selvsentrerte tendensene forsterkes. I terapi vil han motiveres til å se seg selv ”utenfra” og andre ”innenfra”. Målet er å oppdage hvordan hans egen holdning og atferd er årsaken til forringet emosjonell kontakt med andre mennesker både i jobb- og privatliv. Han vil innse hvordan hans egen oppførsel skriver seg fra en underliggende usikkerhet som kanskje er knyttet til tidlige erfaringer hvor han har følt seg forlatt, ignorert, ydmyket eller fratatt noe. Med andre ord kan det hende at han fikk en skade som siden har anstiftet er livsprosjekt preget av en utrettelig kamp om å føle seg verdifull. Han vil forstå opphavet til sin indre usikkerhet, innse hvordan det påvirker hans personlige stil på en negativ måte og deretter oppdage hvordan dette ødelegger hans relasjoner til andre mennesker. Det bakteppet av ensomhet han har følt hele livet finner en mulig forklaring i den terapeutiske prosessen, og denne innsikten kan fungere som en plattform for endring.

 

Denne typen terapeutiske innfallsvinkler er svært hjelpsomme på mange måter. Selvinnsikt kan styrke vår identitet og vår indre trygghet. Det kan videre hjelpe oss å ta sunnere avgjørelser i livet. Det kan også anspore til mer refleksjon før vi handler, slik at vi unngår å handle impulsivt og uklokt. Noen terapeutiske retninger ser på personens symptomer og plager i forhold til tidlige erfaringer, mens andre fokuserer mest på aktuelle tankemønstre som hindrer personlig vekst. Noen terapeutiske retninger forsøker å bytte ut negative selvdefinisjoner med positive. Det kalles av og til for affirmasjoner, og det fungerer som et slags positivt mantra man skal gjenta for seg selv. Hensikten er å redefinere sin selvforståelse ved å avsløre negativt tankegods og samtidig kontre negative tanker med langt mer oppbyggelige selvbeskrivelser.

 

Det man gjerne kaller en dynamisk form for psykoterapi, er spesielt opptatt av forholdet mellom våre tidligere erfaringer og vår nåtidige følelser og tanker om oss selv. Man tenker at våre oppvekstvilkår er avgjørende for dannelsen av vårt eget selvbilde. Kort sagt må man bli elsket av andre for å elske seg selv. Jeffrey Young og Janet Klosko er to teoretikere som snakker om at negative erfaringer ofte blir omdannet til negative selvdefinisjoner. Young og Klosko kaller det for negative leveregler. Det begynner gjerne med at noen i nærmeste familien eller andre barn gjør noe med oss. Vi ble kanskje forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert, kritisert, ydmyket, latterliggjort, oversett eller fratatt noe. Episodene har vært så utslagsgivende at de blir til en slags psykologisk skade. I vårt mentale maskineri omgjøres de negative erfaringene til negative levergeler eller selvdefinisjoner, og lenge etter at skaden har skjedd, fortsetter vi i en eller annen grad å føle oss mindreverdige. Vonde oppleveløser kan med andre ord bli til negative selvbeskrivelser som ligger dypt forankret i oss, kanskje helt uten for bevisstheten. Likevel styrer det mye av måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. De kan blant annet setter i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst.

 

I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød mer om psykologien bak de negative livsmønstrene som kan forstyrre vår livsførsel og ulike perspektiver på ”mental selvutvikling”.

 

 

Øvelse 2

Ta frem arket hvor du har notert ned dine selvdefinisjoner. Forsøk å sette deg inn i en dynamisk psykologisk tankegang. Hvordan har din selvoppfattelse blitt til? Hvem har vært med å påvirke hvordan du ser på deg selv. Er det noen spesielle hendelser som har vært sentrale? Snu arket og skriv ned en litt lenger selvbeskrivelse hvor du inkluderer refleksjoner rundt opphavet til måten du betrakter deg selv på.

 

Det Østlige perspektiv

 

Det finnes veldig mange ulike strategier og terapiformer innenfor vår vestlige tradisjon, og den teoretiske grunnforståelsen og terapeutisk praksis kan variere ganske mye. Vår vestlige psykologi har på tross av forskjelligheter ofte et felles siktemål, nemlig å styrke strukturene i menneskets ego. På sett og vis antar man at et sundt selvbilde er roten til lykke og velvære, og det representerer sannsynligvis en slags omtrentlig sannhet. Østens psykologi har imidlertid et litt annet perspektiv på psykisk sunnhet, og ved første øyekast kan Østens visdomstradisjoner nærmest stå i motsetning til den vestlige psykologien.

 

Østens psykologi har mye av sin forankring i Buddhisme, Zen og Hinduisme. I tillegg baserer den seg på filosofiske retninger med røtter i gamle yogatradisjoner. Mens den Vestlige psykologien forsøker å utkonkurrere negative selvoppfattelser ved hjelp av selvinnsikt og positive reformuleringer, er den Østlige tradisjonen langt mindre intellektuell både i teori og praksis. Istedenfor å bygge et sterkt ego fundert på positive selvbekreftelser, handler det om å rense sin indre verden for mentalt støy. Målet er å etablere en indre stillhet hvor galopperende tanker og labile følelser ikke får lov til å forstyrre oss. Målet er å ikke la seg anstrenge av bekymringsfulle tanker om fremtiden (angst) eller anklagende minner fra fortiden (depresjon og bitterhet). Det handler om å forankre seg i nåtiden og være til stede i livet uten egoets utrettelige behov for noe mer. Dermed er ikke fokuset først og fremst på balanse i egoet, men snarere en tilværelse hvor egoet får mindre innflytelse. Noen vil si at det handler om å oppheve egoet eller overgå det ved å leve forbi dets rastløse bevegelser bort fra livet her og nå.

 

Noen ekstreme varianter innenfor østlig psykologi har en tendens til å betrakte tanken som en sykdom i seg selv, men slett ikke alle. Østlige visdomstradisjonene handler mye om ”stillhet i hodet”, som motsats til mentalt støy og stress, men det baserer seg også på dialog, tilbakemelding og introspektiv undersøkelse. Til og med Buddha anbefaler at man tilegner seg mye informasjon, slik at man kan ta mest mulig velinformerte avgjørelser. Han mente dessuten at hans egen lære også måtte utsettes for kritisk analyse. Den buddhistiske læren er ikke noe man skal kaste seg inn i med lukkede øyne, men snarere en form for verdi man må oppdage på egenhånd. Det er ikke et lukket eller ferdig metafysisk trossystem, men snarere en lære som skal være åpen og jordnær med en praksis som kan peke i retning av dypere erkjennelser eller opplevelser av vår menneskelige natur. I en forlengelse av Buddhas anmodninger, kan vi si at Terje vil oppfordres til å utsette både egne og andres holdninger for en kritisk analyse. Man skal ikke umiddelbart godta hva de indre mentale stemmene forteller oss eller andres perspektiver, men snarere veie deres betydning og verdi uten for mye innflytelse av egne preferanser og følelser. Det kan bety at man først og fremst må avdekke de forskjellige selvdefinisjonene som ofte styrer måten vi tenker, føler og handler på. Deretter må de tilskrives mindre definisjonsmakt, noe som fører til en høyere grad av selvbevissthet og oppmerksomhet på våre mentale reaksjoner i ulike sammenhenger.

 

I denne tradisjonen snakker man om å ”oppheve ego”. Det foregår blant annet ved hjelp av meditasjon, men også ved hjelp av en undersøkende oppmerksomhet på tankenes funksjon og mekanismene i vårt indre liv. I den vestlige psykologien har man vært opptatt av innholdet i tankene, men i Østen er man mer opptatt av hvordan tankene fungerer og influerer på livet vårt. På mange måter setter vi oss i en observatørposisjon til vårt eget indre liv, og effekten er blant annet en større frihet fra negative selvdefinisjoner og det kontinuerlige stresset som kan ramme oss i egoets tjeneste.

 

Min kliniske erfaring fra en gruppeterapeutuisk poliklinikk, er at Terje vil få best utbytte av selvutvikling dersom han kombinerer meditasjon med psykoterapi. Når man hviler som en nøytral observatør til sitt indre liv, oppdager man på sett og vis at sinnet opererer på en slags autopilot hvor tanker og følelser kommer og gåri takt med sinnets ustanselige bevegelser. Ved lang erfaring fra meditasjon erfarer man hvordan tanker og følelser ikke er sannheter om oss selv og livet, men midlertidige sinnstilstander som ofte skaper en anstrengt livsførsel. En slik erkjennelse vil dempe den negative kraften fra uheldig psykisk automatikk, og det vil dannet et godt utgangspunkt for mer innsiktsorientert psykoterapi fra et vestlig perspektiv. Når ego ikke har så stor makt, er det lettere å endre negative selvdefinisjoner i psykoterapien. Av og til tenker jeg på meditasjon som en slags smøring av vårt mentale maskineri, noe som legger til rette for endringsprosesser i andre former for samtaleterapi.

 

Slik kan du utvikle deg på egenhånd  

 

Ønsker du å engasjere deg i en slik selvutviklingsprosess på egenhånd, kan du begynne med å lære deg meditasjon og sette av tid til en slik praksis i hverdagen. Mindfulness meditasjon kan du eksempelvis nærme deg ved å ta vårt ”mindfulness kurs” online er på webpsykologen. Se følgende link:
 


 

 

Når det handler om å identifisere negative selvbeskrivelser og selvdefinisjoner, kan du sannsynligvis få god hjelp av vår ”personlighetstest».

 

 

Etter at du har undersøkt eventuelle negative mønster i måten du tenker, føler og handler på, kan du starte en slags psykoterapeutisk egenterapi, noe vi beskriver mer inngående i de to følgende artikler:

 

PsykoterapiPsykoterapi med seg selv

Det vi gjerne kaller skyggearbeid eller psykoterapi, krever ofte hjelp fra en psykoterapeut, men man kan også gjøre en innsats på egenhånd. Hvordan (psyko)analyserer vi oss selv?

 

 

 

skyggedialogerHvordan oppdage sine skyggesider?

Enten det dreier seg utbrenthet, angst eller generell mistrivsel i livet, må man av og til innse at symptomene er et tegn på at man har fortrengt og fraskrevet seg ansvaret for vesentlige sider ved seg selv.

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Selvbevissthet & selvutvikling

SelvbevissthetVed å betrakte sitt eget sinn, kan man få genuin kunnskap om deg selv. Mennesket har en helt spesiell evne til selvransakelse, og det skriver seg fra en egenskap som gjerne kalles selvbevissthet. På mange måter er selvbevisstheten selve adelsmerket på vår menneskelighet, og det er et fenomen med stort potensial, samtidig som det kan føre til stor forvirring. I ulike former for psykoterapi er det gjerne en form for opptrening av selvbevissthet en vesentlig del av behandlingen. På mange måter er selvbevisstheten et finurlig fenomen, og i denne artikkelen skal vi gå mer i dybden på vår egen bevissthets bevissthet om seg selv(!)

 

Mye selvutvikling handler om å se seg selv utenfra. Det handler om å observere sinnets bevegelser og avkode automatiske mønster som på en eller annen måte hindrer vår livsførsel. I hverdagen liver vi i takt med sinnets bevegelser uten å reflektere så mye over dette. En myriade av automatiske tanker, følelser og reaksjoner oppstår uten at vi legger merke til det. Noen ganger er det helt greit å leve livet på autopilot, men hvis livet ikke oppleves tilfredsstillende, kan det hende vi må begynne å se på hvordan den psykiske automatikken konstruerer våre opplevelser. Noen sliter med lav selvfølelse og negative tanker som på sett og vis tolker enhver situasjon i nedslående retninger. Ofte ser vi ikke at vår opplevelse av tilværelsen er noe vi i høy grad komponerer selv. Isteden tolker man dystre livsperspektiver som en naturlig reaksjon på ytre omstendigheter. Av og til er det slik, men av og til hender det at vi ubevisst farger alle opplevelser i triste farger. Da må man begynne å undersøke hvordan sinnet egentlig opererer, og da er det vi trenger hjelp av selvbevisstheten. I videoene under går vi mer i dybden på hvordan ”selvinnsikt” eller selvbevissthet ligger ved kjernen av mental selvutvikling og psykoterapi.

 

Lavere og høyere former for bevissthet

 

Ofte deles bevissthetsbegrepet inn i den primære eller lavere form for bevissthet og den mer sofistikerte eller høyere form for bevissthet. Den lavere formen for bevissthet er en slags kontinuerlig prosess av hjerneaktivitet som besørger vår overlevelse, iverksetter hensiktsmessig atferd, og på sett og vis ordener den tidsmessige følge av begivenheter. Den har også mange andre funksjoner som vi deler med våre artsfeller. Den høyere bevisstheten er derimot et fenomen som er ganske særegent for mennesket, og i mange sammenhenger regner man selvbevissthet som et fundamentalt trekk ved den høyere bevisstheten. Selvbevissthet betyr at man forstår seg selv som et Selv på én gang atskilt fra og i sammenheng med omverdenen. Jeg lager mine egne verdensbilder og disse er personlige og private, men samtidig relaterer de seg til omverden. Selvbevissthet er dermed tett forbundet med subjektivitet og individuelle opplevelsesmessige kvaliteter (qualia), noe som på ingen måte kan være isolert fra personen. Den høyere bevisstheten er opplevelsen av å ha en unik identitet og personlig sammenheng i både nåtid, fortid og fremtid.

 

Kant, Descartes & selvbevissthet

 

Immanuel Kant er kjent for den såkalte Kopernikanske vendingen i filosofien. Selvets notoriske kreditering av egen bevissthet (cogito) spilte også en sentral rolle i Descartes program mot sann erfaring, men hos Kant blir bevissthetens rolle nesten enda viktigere. Her er den ikke bare et ultimat referansepunkt for erfaring, men i kraft av dens strukturelle organisering, qua menneskelige kategorier som tid, rom, kausalitet, materialitet og ikke minst intensjonalitet, opphøyes bevisstheten som konstituerende komponist i vår samlede opplevelsessymfoni av verden. Tidligere kikket vi gjennom bevissthetens linse på de objekter som åpenbarte seg, men etter Kants vending er det tydeligere at vi selv er deltagende i tilblivelsesprosessen av våre verdensbilder. Vi ser dermed ikke verden på en objektiv måte, men på en delvis selvkonstruerende måte.

 

En katt er estetisk vakker og tillitsvekkende for meg, men skrekkinnvarslende og allergifremkallende for flere av mine venner. Kant forteller oss at måten vi ser verden på ikke er et renskåret utsnitt av virkeligheten, men også et produkt av vår egen bearbeidelse. Bevisstheten er med på å konstruere våre opplevelser av verden, og dermed blir det veldig interessant for det moderne mennesket å undersøke sin egen bevissthet, da det tross alt er den som komponerer vår virkelighet. Heretter oppstår altså en stor interesse for vår egen bevissthets konstituerende kraft, noe som per definisjon er selvbevissthet.

 

Nikolaus Kopernikus (1473-1543) var en banebrytende europeisk astronom. Hans formulering av Solen (fremfor Jorden) som universets sentrum betraktes som en av de viktigste vitenskapelige hypoteser i historien. Kants ”Kopernikanske vending” i filosofien handler om en tilsvarende forflytining av fokus vekk fra en ”objektiv virkelighet” som viser seg for vår bevissthet, til en virkelighet som konstitueres og privatiseres av det enkelte subjektet. Noen vil hevde at Kants filosofiske vending har vært utslagsgivende for en tiltagende selvbevissthet hos det moderne mennesket.

 

For mye selvbevissthet & schizofreni

 

Det er også enkelte farer forbundet med økende grad av selvbevissthet, noe blant andre Louis Sass (1994) gjør oppmerksom på. Når vi med bevisstheten undersøker vår egen bevissthet, skjer det en slags fordoblingsprosess. Vi er på samme tid den som iakttar og den som bli iakttatt. Hvis vi driver mye med slik selvransakelse, mener Sass at vi potensielt sett kan utvikle schizofrenilignede symptomer. Muligvis er vi rett og slett i nærheten av den opplevelse Foucault (1971) siktet til når han beskrev fornuftens erkjennelse av seg selv som fordoblet og derfor berøvet sin identitet? (p. 110). Tanken er at en bevissthet som eksempelvis setter seg fore å undersøke sin egen tankegang, gjør nettopp denne tankegangen til et objekt for seg selv. Bevisstheten er alltid en relasjon til noe annet enn seg selv, hvorpå det plutselig foreligger en forskjell mellom bevisstheten og tankegangen i samme person. I ytterste konsekvens objektifiseres tankegangen i så stor grad at man kommer til å oppleve den som noe fremmed. Herfra er ikke veien lang til de forvirrende symptomene hvor man hører stemmer i sitt eget hode. Det er rett og slett ens egen tankegang som er fremmedgjort, hvorpå man opplever at den snakker til en utenfra.

 

På én og samme tid er selvbevissthet kuren for psykiske plager, samtidig som for mye selvbevissthet kan skape forvirrende ubalanse i menneskets mentale maskineri. Dersom det er én ting som er sant i psykologi, så er det at alt handler om en sunn balanse.

 

Relaterte artikler

 

 

virkelighetstunellerFanget i egen virkelighetstunell

Hjernen er en dirigent som tolker nye opplevelser i lyset av tidligere erfaringer og kulturelle føringer. Vårt eget fortolkningsapparat begrenser vår opplevelse og forståelse av oss selv og verden.

 

 

 

forfatter av egen virkelighetVi skaper vår egen virkelighet

Våre opplevelser av oss selv og verden filtreres gjennom et slags psykisk operativsystem som er installert og modifisert i takt med våre tidligere erfaringer. Det styrer oss uten at vi merker det!

 

 

 

Hjernens operativsystemInn i psykens operativsystem

Når psykens operativsystem er skadet av vonde erfaringer, må vi begynne å analysere vår egen programvare. Istedenfor å forholde oss til innholdet i våre tanker, må vi se på hvordan vi tenker.

 

 

 

menneskets-psykeDestruktiv programvare i hjernen

Lars sin «psykiske programvare» forteller ham at han er mindreverdig og uinteressant. Han lever i pakt med sine destruktive følelser og tanker om selvmord uten å se at nye opplevelser farges av fortidens traumer.

 

 

 

vekst og selvutviklingHistorier som gir (selv)innsikt

”Hvem er jeg?” Et vanskelig og gåtefullt spørsmål. Noen historier gir en fornemmelse av dybden i oss selv, og noen historier rommer en innsikt som kan forandre vårt fokus, vår holdning og vårt liv. Les de selv!

 

 

 

selvrefleksjonLivreddende (selv)innsikt

Et dystert sinn på randen til selvmord får plutselig en livreddende innsikt: Du er ikke dine tanker, følelser og erfaringer. Du er ikke innholdet i livet ditt. Du er stedet hvor alt skjer. Du er bevissthet. Hva betyr egentlig det?

 

 

Kilder

 

 

Foucault, Michel (1971): Sindssygdom og psykologi. Biblioytek Rhodos, København.

Sass, Louis A. (1994): Madness and modernism : insanity in the light of modern art, literature and thought. Harvard Uiversity Press, USA.

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Avhengig personlighetsforstyrrelse

Avhengig personlighetsstrukturEn personlighetsforstyrrelse er et begrep fra diagnosemanualen som refererer til en rekke tilstander og atferdsmønstre som er vedvarende. Det er et uttrykk for personens typiske livsstil og måte å forholde seg til seg selv og andre på. Alle mennesker har en personlighet, og noen har en forstyrrelse i denne personligheten som på en eller annen måte hemmer deres livsutfoldelse, ofte er det snakk om problemer i relasjon til andre mennesker. Man vet ikke akkurat hvordan en personlighetsforstyrrelse utvikles, men sosiale faktorer og opplevelser fra barndom og oppvekst spiller som regel en avgjørende rolle. I denne artikkelen skal vi presentere en video som tar for seg det man kaller en avhengig personlighetsforstyrrelse. I diagnosemanualen kalles den for F60.7 Avhengig personlighetsforstyrrelse. 

 

Den avhengige personligheten

 

avvisning panikkDen avhengige personen spiller en passiv rolle i eget liv og har en tendens til å underkaste seg andre. Andre mennesker tillates og oppfordres til å bestemme og ta de viktige avgjørelsene i livene deres. De er vanligvis ubekvemme med å være alene, og har ofte en engstelig og depressiv fremtoning. Noen blir avhengige av partnere som kan misbruke denne avhengigheten på måter som ikke er bra for den avhengige. Tilstanden er hyppigere hos kvinner enn hos menn, i de yngste i en barneflokk, og hos personer som hadde en alvorlig fysisk lidelse som barn. Den avhengige personen føler seg ofte hjelpeløs – som et barn i en voksenverden. I tillegg er det ofte en gjennomgripende følelse av inkompetanse og mislykkethet. Av og til kan det virke som om de mangler livskraft eller egen styrke. Det kan komme til uttrykk rent praktisk, men og så intellektuelt og emosjonelt. Veldig ofte overlater de ansvaret til andre og tar lite initiativ selv. De er ofte på leting etter sterke personer de kan støtte seg til. I verste fall finner de mennesker som utnytter dem, hvorpå de ofte finner seg i mye og går på kompromiss med egne behov for å beholde en sterk partner. Noen finner seg i misbruk, trakassering og vold fordi frykten for å stå på egne ben på sett og vis er ”større” enn frykten for partnerens overgrep.

 

En del eksistensielle filosofer har snakket om at mennesket er dømt til å skape mening i eget liv, og Nietzsche snakket om at menneskets viktigste drivkraft var viljen til makt. Dette handler o på mange måter om å være ”agent i eget liv” og meg egen kraft skape mening i tilværelsen og sette i gang interessante livsprosjekter. Det krever på sett og vis selvtillit og pågangsmot, noe den avhengige personen ofte mangler. De er ofte svært usikre på seg selv, en grunnleggende lav selvfølelse, noe som frarøver dem vitalitet og kraft til å møte livet med engasjement og interesse. Istedenfor ”stiller de seg bakerst i køen”, legger de fleste beslutninger i andres hender og tar ikke tak i egen situasjon på en resolutt måte. Slik risikerer man å ”miste seg selv”, noe som fører til en følelse av depresjon og håpløshet. Samtidig krever den underdanige og avhengige personlighetsstilen at de kraftige og selvhevdende følelsene, som sinne og i irritasjon, undertrykkes, noe som ofte er kimen til angst og uro.

 

I videoen under vil vi forsøke å belyse den avhengige personlighetsforstyrrelsen med eksempler. Hvordan utvikles en slik forstyrrelse, hvordan mister man selvtillit og hvordan ender man opp med lav selvfølelse? Hvordan kan historien og erfaringene våre påvirke vår personlighet, og kan vi endre oss? Det er sentrale spørsmål i denne videoen.

 


 

Relaterte artikler

 

Manglende trygghetMangel på trygghet kan gi dype sår

 

Noen lever med en kronisk forventning om å bli forlatt og klamrer seg til andre, mens noen tolker verden gjennom et filter av misstillit. Mange av dem mangler trygghet i seg selv som følge av vonde erfaringer.

 

 

Avvisning og ensomhetAvvist og redd for ensomhet

 

Noen sliter med frykt for å bli forlatt og klamrer seg til andre på uheldige måter. Nære relasjoner preges av redsel for avvisning, sjalusi og behov for kontroll. Livet blir en kamp mot ensomhet, og hvordan forstår vi dette?

 

Mer om endring av negative livsmønster

 

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no 

Slik kan du bli en sjarlatan

 

Slik kan du bli en sjarlatanForestill deg følgende annonse: «Start din egen bedrift uten etableringsutgifter, ingen opplæring eller utdanning er påkrevd, og minimale skattemessige konsekvenser! Intet innkjøp av materiell og ubegrensede inntektsmuligheter».

Dette er ikke for godt til å være sant. Synske, spirituelle healere og ulike medier gjør det hver dag. Alt som trengs er viljen til å lure folk – folk som vil bli lurt.

 

Men hvor lett er det egentlig? Kari Coleman forteller om sine opplevelser som en falsk synsk i et nyhetsbrev (Vol 2 , nr. 3 , My Psychic Adventure). Hun forberedte seg til oppgaven ved å kjøpe en bunke tarotkort og lese noen åndelige håndbøker av typen New age for å få det riktige ordforrådet på plass. Kari forteller følgende om sitt eksperiment.

 

Jeg sa alt det som fikk kundene til å tro på meg og gi meg en ekstra sjanse når jeg tok feil. Jeg sa for eksempel at «kortene forteller meg en historie… Jeg får noen bilder som ikke betyr noe for meg, men kanskje de har en betydning for deg… Hvis du forblir åpen kan vi utforske kortene sammen å få innsikt i din skjebne.» Deretter begynte jeg å komme med utsagn som mest sannsynlig vil appellere til de fleste. Her er noen eksempler:

 

• Du har drømmer og ambisjoner som du egentlig synes er urealistiske. Du tar små skritt for å realisere dine drømmer, men du er redd.

• Det er mange ressurser du ikke utnytter til din fordel.

• Du har gode instinkter, men må stole mer på deg selv. Du kan lage din egen magi.

• Du har en vanskelig episode bak deg som fortsatt gir en følelsesmessig gjenklang i hverdagen.

 

Slike replikker setter dialogen i gang, og ofte gjør klienten resten på egenhånd. De bekrefter lovende utsikter, nye muligheter blandet med litt usikkerhet og vekslende tro på egne evner. Når det mangler informasjon, fyller klienten inn der det trengs. Som falsk healer eller spåkone er det viktig å huske på at klientene vil at det skal fungere. De bidrar så godt de kan for å gjøre løse gjetninger om til fullstendige fortellinger. Klientene er som regel svært engasjerte, og som medium må man bare følge med på turen, og ta seg godt betalt etter seansen.

 

Kari oppsummerer sine erfaringer som en falsk «spåkone» med følgende konklusjon: «Folk vil bare høre positive ting om seg selv. Det er alt. Fortell dem det de vil høre, gjør noen gjetninger og fortsett med flere løse antakelser når du tar feil.»

 

I tillegg er det slik at folk ønsker en bekreftelse og forståelse for at ting kan være vanskelig, smertefullt og utfordrende, men at de likevel kan klare å forsere livets små og store hindringer. Slik er livet, og som vellykket sjarlatan trenger man ikke å gjøre så mye annet en å spile dette.

 

Etter at man har gjort seg noen erfaringer med den lavt betalende og smådesperate «mannen i gata», er det på tide å trappe opp spillet og gå for de store pengene. Hvor langt kan man nå som sjarlatan? Sylvia Brown er blant de største sjarlatanene i USA, og hun leser folk over telefonen og tar opp mot 750$ per oppringing. Hun hevder å hjelpe omtrent 15 personer per dag, noe som gir henne en årsinntekt på rundt 3 millioner dollar. Det er ikke dårlig for å fortelle folk det de vil høre.

 

Men hvordan fikk Sylvia en så høy årslønn? Svaret er massemedia. Sylvias billett til rikdom kom via et talk show som heter Larry King Live. Her gjorde hun en gjesteopptreden hvor hun spådde publikum. Neste spørsmål er hvorfor akkurat Sylvia fikk denne muligheten fremfor andre av samme kaliber. Det man trenger er en stor «hit». Man trenger en forbløffende spådom som går i oppfyllelse på en måte som offentligheten får med seg.

 

For å få gjennomslag som sjarlatan, må man ha pågangsmot og litt flaks. Slik gjør man det:

 

I løpet av en uke skjer det hundrevis av forbrytelser. Velg ut en dramatisk kategori, kanskje savnede barn eller et grufullt mord, og deretter gjetter du på hvordan saken blir løst. Ring lokalavisen, finn en villig reporter og fortell hva du tror kommer til å skje. Du kan godt insinuere at du hjelper politiet i saken. Før eller senere vil du komme til å tippe noe riktig. Barnet blir funnet eller funnet drept. Mordet blir løst, og morderen har tilfeldigvis noen av de særtrekkene du gjettet på. Når det skjer (du må ignorere alle de gangene det ikke skjer), ringer du opp journalisten i lokalavisa og ber vedkommende verifisere dine synske egenskaper. Plutselig har du kredibilitet som synsk med gode referanser fra nyhetsbildet.

 

Gi ditt rykte ennå mer tyngde ved å skrive en bok (du kan godt publisere den for egen maskin), og deretter er du klar for å anta de rike og berømte i din nyetablerte praksis som sjarlatan. Det vil vise seg at de rike er like godtroende som de ubemidlede. Dra nytte av det faktum at de fleste mennesker tenker at høyere pris betyr et bedre produkt. Heretter går ting av seg selv.

 

Fallgruver

 

Dersom du blir populær, vil plagsomme skeptikere påpeke at du ikke gjør annet enn å anspore mennesker til å avsløre seg selv, og supplere avsløringene med noen mer eller mindre ukvalifiserte gjetninger. Enkelte skeptikere har en lei tendens til å følge med på alt du foretar deg i offentlighetens lys, og de vil anstrenge seg for å minne om alle de gangene du har tatt feil.

Men dette bør ikke by for alt for store bekymringer. Sylvia Browne tjener millionbeløp selv om hun stadig spår katastrofalt feil. Et eksempel på dette er hennes involvering i forholdene rundt 11 år gamle Shawn Hornbeck. Han ble bortført, og Sylvia mente han var drept og ville bli funnet «ved to små høyder i skogen». Når Shawn ble funnet i livet fire år senere, må vel dette betraktes som en ganske betydelig fiasko som sannsynligvis påførte foreldrene til gutten ytterligere lidelse. I New York Daily News unnskylder Sylvia sin feiltakelse og sier at «hun er lei seg, men tror likevel at hennes arbeid og meritter taler for seg».  

Dette er altså én av USA fremste klarsynte, og episoden med Shawn Hornbeck er bare én av flere lignende saker. Wikipedia lister opp fire andre tilsvarende saker med bortførte mennesker hvor Sylvia offentligjør totalt feilaktige fremsyn. Sylvia har likevel en stabilt høy inntekt.

 

Sjarlatanen tjener penger uansett

Man må huske på at klarsynte ikke trenger å levere korrekte profetier om fremtiden. Riktige spådommer er noe man slumper til innimellom, og da er et viktig å få det frem i media. Kanskje ligner den klarsynte en blanding av en venn og en hobbypsykolog (uten utdannelse og etiske retningslinjer). Klienten er den virkelige stjernen i dette spillet. Din jobb er å lytte og reflektere tilbake det du hører. Du bygger opp relasjon og tillit ved å fortelle dem det de vil høre, og det de vil høre er det samme som alle andre vil høre: Fremtiden har mye å by på; Alt blir bedre enn det er nå; Det vil likevel komme en del vanskeligheter, men problemene vil løse seg etter hvert; De er edle mennesker, selv om de gjør noen feil fra tid til annen… Og så videre.

 

Synes du dette høres ut som noe kvakksalveri, så har du helt rett. Hvis du likevel har lyst til å prøve deg som klarsynt, kan det hende din største utfordring blir å holde maska. Det er ikke så farlig om du ikke tror på det du sier selv. I følge én av Sylvias eksmenn, har hun innrømt at hun ikke har noen spesielle evner, men at de godtroende fortjener å utnyttes.

 

Kanskje er dette den største utfordringen som sjarlatan; Å vite at man tar penger fra håpefulle som trenger å tro og er villige til å betale deg mye for trøst, bekreftelse og råd. For å hjelpe litt på samvittigheten kan man trøste seg med at en rekke religiøse samfunn i ulike fasonger står klare til å ta pengene deres dersom du lar være. Se litt bort i fra ditt moralske kompass og hold fokus på pengene. Når alt kommer til alt er du ikke kriminell, bare en sjarlatan og en svindler.

 

Relaterte artikler

 

Det alternative og new ageDet alternative og New Age

Engler, yoga, tarotkort & krystaller preger den flotte innpakningen, men Wilber mener at den tiltalende overflaten skjuler både narsissisme og magisk tankegang. Er det noen farer i de metafysiske tivoliene?

 

 

 

Vitenskap martha spiritualitetKan spiritualitet bli vitenskapelig?

Jeg skulle ønske at Märtha Louise ikke snakket med Engler, men om spiritualitet i en naturalistisk kontekst. Kan vitenskap ”nøytralisere åndelighet” og gjøre femnomenet mindre mystisk og tilgjengelig for alle?

 

 

 

skolemedisin healingSkolemedisin angriper healing

”Healing er overtro, ikke medisinsk behandling” sier lommelegen. Her får pasienten gjennomgå for sine alternative livanskulser. Kanskje ignorerer stivnakket naturvitenskap en viktig del av mennesket?

 

 

 

Joralf Gjerstad SnasamannenSnåsamannen vs skolemedisin

Legevitenskapen er skeptisk til Snåsamannens evner, men mye av befolkningen har tiltro til healing. Dette skaper en stivnakket debatt som bør nyanseres! Kampen står nok en gang mellom «kropp og sjel».

 

 

Av psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Hva innebærer sosiale forskjeller

Sosiale forskjellerOgså i dagens Norge er det store forskjeller mellom ulike sosiale grupper. Grupper med lengst utdanning og høyest inntekt har litt bedre helse enn grupper med litt kortere utdanning og litt lavere inntekt. Årsaken til sosiale forskjeller er mange, og når det gjelder åpenbare forhold knyttet til kosthold, fysisk aktivitet og tobakksbruk kommer gruppen med lavest sosioøkonomisk status dårligst ut. Eksempler på dette er:

 

  • Røyking: Grupper med lavere utdanning røyker mer enn grupper som har høyere utdanning.
  • Amming: Blant norske mødre er det 2,4 ganger større sjanse for at barnet blir ammet ved seks måneders alder hvis mor har høyere utdanning enn hvis hun har kortere utdanning.
  • Kosthold: I øvre sosial lag er forbruket frukt og grønnsaker høyere enn i lavere sosial lag. (Helseundersøkelser i Tromsø og Hedmark).
  • Fysisk aktivitet: Blant dem som har utdanning fra universitet eller høyskole, er det mer enn èn av fire (28 prosent) som trener minst to ganger per uke. Andelen er halvparten så stor blant dem som ikke har videregående utdanning.
  • Fysisk inaktivitet: I gruppene med lavest utdanning er det om lag hver fjerde (26 prosent) som aldri mosjonerer, mens tilsvarende tall for gruppen med høy utdanning er sju prosent. (Helse- og levekårsundersøkelsene).

 

I denne artikkelen skal vi se på en annen faktor som kan spille en rolle i forhold til sosiale forskjeller. Det dreier seg om evnen til å uttrykke følelser og behov. Dette er et tema vi har drøftet i mange artikler, og ideen er kort sagt at mangel på følelsesspråk kan resultere i ulike symptomer og psykosomatiske plager.

 

Alexeitymi

 

uttrykke seg psykiskAlexeitymi betyr mangel på ord for følelser. Den amerikanske psykoterapeuten Peter Stifnoes har konstatert at pasienter som reagerer mest uttalt med psykosomatiske symptomer ved psykiske belastninger, har en tendens til å mangle språk for dype følelser. Følelser som ikke finner sitt uttrykk i språket, ender ofte op som psykiske spenninger som etter hvert må kanaliseres ut på andre måter, og i noen tilfeller skjer det via kroppen.

 

”Følelsesspråkets” funksjon

 

Ved å snakke om følelser, problemer og psykisk ubehag, kan man på sett og vis løfte smerten ”ut av kroppen” ved hjelp av språket. Når vi setter ord på indre ubehag, har vi gjort smerten synelig og tilgjengelig for håndtering ved hjelp av innsikt og ettertanke. Når vanskelige følelser ikke blir definert eller beskrevet, blir de liggende i skyggen av vår oppmerksomhet uten å få et adekvat uttrykk. Det er i slike tilfeller at de psykiske spenningene manifesterer seg som kroppslig smerte, eller det man gjerne kaller psykosomatiske symptomer.

 

I videoen under er tema familier som mangler et følelsesspråk.

 

 

 

Psykoterapi for psykosomatiske pasienter

 

Jeg opplever at mange klinikere synes det er vanskelig å jobbe psykoterapeutisk med pasienter som lider av psykosomatiske symptomer som følge av alexeitymi. Psykoterapi handler først og fremst om å gjøre vårt indre liv om til gjenstand for analyse ved hjelp av introspektiv selvransakelse og en påfølgende beskrivelse av det man oppdager. Psykoterapeutisk behandling finnes i mange ulike varianter, men som regel dreier det seg til en viss grad om å vekke assosiasjoner mellom ord og følelser og hjelpe pasienten til å oppleve og ta stilling til sine følelser.

 

Når pasienten i høy grad mangler et adekvat følelsesspråk, og rent faktisk opplever at smerten er konkret og kroppslig, kan veien om innsiktsorientert psykoterapi og samtaler om følelser bli en ganske utfordrende prosess, men det er ikke umulig. Selv jobber jeg i gruppeterapi, og min opplevelse er at mye av den terapeutiske effekten folk henter i denne typen behandling, handler om det språkspillet som utvikler seg i gruppen. Når ti mennesker møtes ukentlig til samtaler om vårt indre psykiske liv, opparbeider gruppen seg et stadig større repertoar av innsikt og språk på følelser. Prosessen utvikler den enkeltes ordforråd, og på den måten beriker terapien deltakernes ”psykologiske verktøykasse”, som først og fremst består av språk. I psykoterapi er språket vårt verktøy, og med godt verktøy kan man reparere store skader.

 

Sammenhengen mellom sosiale grupper og psykosomatiske plager

 

En av de mest sentrale forskjellene mellom sosiale grupper, handler om arbeidssituasjon. De med høyere utdanning har ofte mer kontroll og påvirkning over egen arbeidssituasjon. De har ofte mulighet til å tilpasse egne behov i forhold til en arbeidsdag, noe som reduserer opplevelsen av stress betraktelig. Liten mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon medfører økt produksjon av stresshormoner og dermed økt risiko for psykosomatiske skader, som for eksempel hjerteinfarkt. De hyppigste dødsårsakene i aldersgruppen 45-59 år er hjerte- og karsykdommer og kreft. Både for kvinner og menn er dødeligheten av hjerte-karsykdommer og kreft høyest i grupper med lav inntekt og/eller lav utdanning.

 

Det er også en sammenheng mellom høyt blodtrykk og arbeidsløshet, og forhøyet risiko for hjerteproblemer ved arbeidsmessige belastninger som mye overtid eller trusler om oppsigelse og permittering.

 

Å tilhøre såkalt ”lavere sosiale lag” ledsages ofte av mindre frihet i arbeidssituasjonen, mer monotont arbeid og mindre lysbetonte oppgaver, noe som gjør det rimelig å anta at det er en sammenheng mellom sosiale grupper og tilbøyelighet til å reagere psykosomatisk.

 

Den kjente psykiateren Johan Cullberg mener videre at evnen til å uttrykke sine følelser språklig er dårligere utviklet i lavere sosiale lag. Kanskje handler det om at undertrykte grupper har mindre overskudd eller toleranse for barns følelsesuttrykk, noe som kan underminere barns evne til å uttrykke sine følelser. Kanskje er det slik at noen familier på sett og vis er ”språklig fattige” når det kommer til følelser, hvorpå smerten må kanaliseres på andre måter.

 

Barn eller andre familiemedlemmer kan ha mye vondt i magen, hode, søvnproblemer, muskelsmerter og så videre. I noen tilfeller kan denne typen smerte altså være et tegn på underliggende emosjonelle konflikter eller mangler. Det er ikke dermed sagt at de fysiske smertene ikke er reelle, de føles og oppleves som fysisk smerte, men i noen tilfeller er dette en vikarierende smerte for et psykisk ubehag som ikke finner noen annen utvei. Dette er ett av temaene i videoen under.

 

 

Relaterte artikler

 

familieproblemerDysfunksjonelle familier del II

Familien er et system med egne psykiske mekanismer. Her ser vi på hvordan barn kan fungere som stabilisator mellom foreldrenes konflikter og familier som mangler en følelsesmessig åpen kommunikasjon.

 

 

 

lite folelserÅ feie følelser under teppet

Når vi forsøker å stenge følelser ute, skaper vi også en avstand til oss selv og omverdenen. Familier med lite følelsesmessig åpenhet, risikerer store psykiske spenninger og ubehag.

Ytre tegn på familieproblemer del II

Dobbelkommunikasjon kan kjennetegne dysfunksjonelle familier. Barn forvirres når kroppsspråk utrykker noe annet enn det som blir sagt. Familier har ulikt språk, og noen språkspill er uheldige.

familieterapiHvordan løse familieproblemer?

Familieproblemer handler ofte om ubevisste samspillsmønstre som skaper symptomer eller ødelegger relasjonen mellom familiemedlemmene på en snikende måte. Hvordan løse familieproblemer?

Psykoterapi mot hjerteinfarkt?

Forskning viser at fiendtlighet eller bitterhet er en større indikator for hjerte- og karsykdommer enn røyking. Mennesker i urbane strøk er mer psykologisk utsatt for aggressive følelser. Hvorfor?

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no