Likegyldighet i parforholdet

Likegyldighet i parforholdetSterke følelser binder oss til livet og kan fungere som en viktig drivkraft. Sterke følelser kan også farge tilværelsen i mange nyanser, men samtidig er det psykologisk krevende å håndtere sterke følelser. God psykisk helse handler ofte om vår evne til å håndtere følelser, uttrykke våre behov og bruke følelsene som en slags livskompass. Vårt indre emosjonelle kompass er en viktig del av navigeringen i møte med livet. Mental selvutvikling handler ikke bare om å få det bedre og føle flere positive følelser. Det handler om å tåle flere følelser og finne et godt uttrykk for det som foregår på ”innsiden”. Selvutvikling innebærer i så henseende at vi ”orker å føle mer” og tar oss tid til å kjenne etter på de følelsene som oppstår i møte med utfordringer. Dernest handler det om å gi uttrykk for det man føler ovenfor andre mennesker som på en eller annen måte er innvevd i opplevelsen. I et parforhold er mangel på følelsesmessig kommunikasjon selve oppskriften på katastrofe. I denne artikkelen skal vi se på ”likegyldighetens psykologi”. Noen vil mene at likegyldighet er den alvorligste av sjelens sykdommer, og ofte er det denne sinnstilstanden som tar livet av et parforhold. Hvordan kan likegyldighet snike seg inn mellom husets fire vegger, og i verste fall slukke både varme og kalde følelser?

 

Kort sagt er likegyldighet noe som kan oppstå når sterke følelser undertrykkes. Det klassiske eksempelet er når en person biter tennene sammen eller knytter nevene i bukselomma i en situasjon der han eller hun føler seg urettferdig behandlet, oversett eller forurettet på annen måte. Istedenfor å marke egne grenser og uttrykke sin misnøye, tier man for ”husfreden” eller fordi man helst vil unngå en konflikt eller en krangel.

 

Slike situasjoner kan oppstå ved mange anledninger av større eller mindre betydning. Dat kan for eksempel hende at partneren har vært utro, men at den forurettede ikke mener det kommer noe godt ut av å reagere. Situasjonen blir kanskje snakket om, kanskje utroskapet tilgis, og livet fortsetter, men krenkelsen var kanskje større og dypere enn man orket å ta innover seg, og de sterke følelsene fikk ikke et adekvat uttrykk.

 

Å bli sjikanert, nedvurdert, tatt for gitt eller overkjørt over lengre perioder, er også noe som kan vekke et kraftig sinne som ikke er så lett å kanalisere på en god måte.

 

Dersom en partner blir slått eler mishandlet, genererer det også vrede som ikke altid er så lett å reagere på. Noen opplever et så voldsomt sinne over en slik krenkelse at de er redde (bevisst eller ubevisst) for å gi følelsen fritt utløp.

 

Når man opplever så sterke (negative) følelser, at man ikke klarer å forvalte dem eller reagere adekvat, skyver man følelsen fra seg med det resultat at de varme følelsene ovenfor den andre forvandles til likegyldighet. Likegyldigheten dekker over det indre trykket. Samtidig er det ikke uvanlig at denne typen undertrykte følelser kommer til uttrykk som andre symptomer, spesielt i form av kroppslig smerte og diffus angst.

 

Den dynamisk orienterte psykiateren Johan Cullberg legger til at langvarig seksuell utilfredsstillelse hører til denne kategorien av problemer. Det kan forekomme en slags oppladning av frustrasjon når en partner vekker sterke seksuelle behov, som av en eller annen grunn ikke tilfredsstilles. Cullberg eksemplifiserer denne teorien ved en kvinne, hvis mann for alt for tidlig utløsning, og avslutter samleiet istedenfor å tilfredsstille henne på annen måte. Et annet eksempel kan være en dame som opplever sterke kjedekramper ved samleie, og derfor må begrense seksuell aktivitet. Mannen kan være ”lojal” og støttende, legge bånd på sin skuffelse og seksualdrift, inntil angsten kommer (les mer om seksuelle problemer i denne atikkelen).

 

Til syvende og sist er poenget at sterke følelser må tematiseres, snakkes om og håndteres. Hvis ikke blir de omdannet til symptomer som gjerne legger beslag på samlivet ved å pakke det inn i likegyldighet.

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Rausheten & åpenhetens psykologi

Raushetens psykologi

Livet er fult av tankefeller og tilsynelatende sannheter som forfører oss dersom vi ikke har lært å tenke oss om et par ganger før vi konkluderer. De beste menneskene jeg kjenner, er de som har få svar, men mange perspektiver. Det som blant annet gjør oss til mennesker er at vi kan koble inn refleksjon og ettertanke mellom impuls og handling.  La oss si at du står i en kø utenfor en kino. Plutselig merker du at noen dunker deg i ryggen. Først tenker du at det var et uhell, men så skjer det igjen. Flere ganger merker du noen som prikker deg i ryggen, og gradvis antar du at de er ute etter å plage deg. Denne antakelsen skaper gjerne en følelse av sinne, og man snur seg rundt for å sette plageånden på plass med noen velvalgte ord som ikke står i ordboka. I det du snur deg, ser du en mann med hvit stokk. Når man skjønner at han er blind, vil følelsen av sinne ofte erstattes av medfølelse.

 

Livet er ofte sånn at vi reagerer på noe uten evne til å innta et større perspektiv. Når vi opplever verden begrenset av snevre perspektiver, er det lett å fanges av sterke følelser. Trange virkelighetsoppfattelser vil ofte angripe eller forsvare seg, i motsetning til mer nyanserte perspektiver som kan møte verden med langt mer åpenhet og fleksibilitet.

 

Jeg tror at de beste av oss klarer å se en sak fra mange sider på én gang, og det er mentalt krevende.  Aviser og media er fulle av enkle og bombastiske forklaringer på kompliserte problemer. Tabloidavisene fremstiller gjerne en sak på en så ensporet måte som mulig for å få leseren til å reagere. Even til å innta større og mer nyanserte perspektiver, krever en viss mental balanse og psykisk modenhet. Sterke følelser kompromitterer vår evne til å se dybden i tilværelsen, og store deler av nyhetsbildet ”fanger” mennesker på denne måten. Vi lever i en tid med så mye informasjon at media på sett og vis må ty til sensasjonalisme for å bli lagt merke til. Vi utsettes for så store mengder informasjon, så mange prangende overskrifter, at de fleste ikke leser mer enn hovedoverskriften og eventuelt en ingress før de fortsetter til neste sak.

 

Spørsmålet er dernest om en verden full av informasjon gjør oss velinformerte og styrker vår evne til å tenke dypere og mer nyansert, eller om mengden informasjon skaper overbelastning og sørger for at vi kun leser overskrifter og korte Twittermeldinger, noe som til syvende og sist gjør oss overfladiske og dumme? Dette spørsmålet tar vi for oss i artikkelen som heter:

 

sosiale medier gjor oss dummeSosiale medier kan være farlig: Sosiale medier stimuleres hjernen på en måte som ansporer til avhengighet. I verste fall får vi informasjonbulimi og sluker kunnskap uten dybde og spyr det opp igjen i en prosess som gjør oss dummere

 

 

Vær åpen, men kritisk

 

De beste av oss har satt seg inn i andres perspektiver, andre tenkemåter og innfalsvinkler til livet, og på bakgrunn av det lært å tenke selvstendig. Slike mennesker er ofte velinformerte samtidig som de er tolerante, rause og empatiske, men også kritiske til det som blir solgt med glitter og glam. De kloke ser forbi forførende overskrifter i avisa, og lar seg ikke lure av propaganda. Psykisk helse handler mye om evnen til å være nyansert og åpen ovenfor seg selv og tilværelsen. Min erfaring er at mentalt sterke mennesker er åpne for andre perspektiver, men hele tiden har med seg evnen til å tenke kritisk og selvstendig.

 

En av de vanligste slutningsfeilene vi mennesker begår, er å anta at antall tilhengere av en bestemt oppfatning i en sak er et kjennetegn på sannhet. Det er ikke alltid slik at det de fleste tror er det som er sant, men av og til er det slik, og det gjør livet så uendelig komplisert, men også så uendelig spennende.

 

Svart/hvitt-tenkning og parforhold

 

Noen mennesker har en tendens til å oppfatte seg selv og verden i en slags sort/hvitt modus. De har problemer med å se nyansene i tilværelsen og integrerer flere aspekter i sin oppfattelse av seg selv og andre. Enten er det ubetinget ”godt”, eller så er det ubetinget ”ondt”, og dette kan veksle raskt slik at personen kan virke ustabil i andres øyne. Psykologisk sett handler dette om en slags indre atskillelse mellom det som er positivt og det som er negativt. Å ta innover seg at andre personer kan være både gode og onde er komplisert og forholde seg til. Mennesker som fungerer med splitting som psykologisk forsvar tenderer derfor til å idealisere den andre eller svartmale vedkommende, og det finnes ingen mellomting. En person, hvis psykiske forsvarsmekanismer sentreres rundt det vi her kaller splitting, kan eksempelvis tviholde på humanistiske verdier, men samtidig være hensynsløs ovenfor sine barn eller underordnede uten å oppleve dette som konfliktfullt. De sadistiske og de idealistiske behovene holdes på sett og vis atskilt gjennom en indre ”psykisk spaltning”. Personer som håndterer tilværelsen gjennom bruk av splitting, kan ikke fungere i ekte intime forhold, fordi de i alt for liten grad evner å integrere gode og onde sider, noe som skaper kaos, uforutsigbarhet og voldsomme humørsvigninger i deres forhold til andre mennesker, og ofte er det mest utpreget i parforhold og kjærlighetsforhold hvor partene kommer svært nær hverandre. Vi skriver mer om hvordan livet kan bli kaotisk når våre perspektiver og holdninger opererer på svart eller hvitt i følgende artikkel.

 

SplittingSplitting: Kaotisk liv i sort/hvitt: Vi er både «gode» og «onde». Ved forsvarsmekanismen splitting atskilles disse aspektene og personen opplever seg selv og andre i sort/hvitt. Det skaper uforutsigbare humørsvigninger og ustabile relasjoner.

 

 

 

De beste menneskene

 

Å modnes som menneske handler altså mye om å se nyanser. Det handler om å sjonglere mange perspektiver i møte med livets utfordringer, noe som forutsetter at vi er tolerante og aksepterende, både i forhold til oss selv og andre. De som virkelig ”hviler i seg selv”, har ikke så mye å forsvare rent ego-istisk sett. Det territoriale behovet for å fremme en helt bestemt livsorientering er ikke lenger en styrende drivkraft. Livet har mange lag og en sak har mange sider, og de aksepterer det flertydige og tåler det uforutsigbare.  De er trygge på seg selv, og de har overskudd til å være åpne, nysgjerrige og møte nye situasjoner med interesse uten å filtrere det nye gjennom et mentalt filter av fordommer. Paul Ekman er en av verdens ledende eksperter på følelser. Han har også væt opptatt av hva som egentlig karakteriseres de beste av oss. Hva er det med de folkene som utstråler en godhet og gjør andre trygge med sitt blotte nærvær. I følge Ekman kan disse menneskelige kvalitetene oppsummeres i fire kategorier:

 

  1. Den første kategorien handler om en utstråling av godhet. Her beskriver han en positiv kraft som gjennomsyrer hele personen, både i sitt privatliv og i sitt offentlige liv. I denne sammenheng nevnes sjarlataner og karismatikere som ofte lever et makeløst offentlig liv, men bærer denne fortreffligheten som en maske for å skjule et sørgelig personlig liv (Begrepet sjarlatan refererer til en bedrager, svindler, humbugmaker eller en som foregir å ha ferdigheter og kunnskaper som han eller hun ikke har). Det står altså i motsetning til den usedvanlige personligheten hvor skillet mellom det private og offentlige liv er mer gjennomsiktig.
  2. Den andre kategorien handler om uselviskhet. Disse menneskene oppleves inspirerende og tillitsvekkende i kraft av deres manglende interesse for status, berømmelse eller ego-oppbyggende påskjønnelser. De arrangerer ikke sine livsprosjekter med en underliggende agenda som handler om ære og berømmelse, og et slikt fravær av egoisme er ganske bemerkelsesverdig og sjeldent rent psykologisk sett.
  3. Den tredje kategorien omhandler personens nærvær. Vi har alle opplevd å omgås mennesker som på en eller annen subtil måte tapper oss for energi, egger til konflikt eller anstifter en undertone av konkurranse som gjør samværet belastende. De usedvanlige menneskene har ingen av disse karaktertrekkene som tømmer relasjonen for energi eller ansporer den i antagonistiske retninger, snarere tvert imot. Disse personene har en kvalitet som gjør at andre mennesker nyter deres nærvær uten at de klarer å sette fingeren på hva det er ved dette samværet som føles vitaliserende.
  4. Den siste kategorien handler om en ekstraordinær evne i forhold til oppmerksomhet og konsentrasjon. Disse menneskene lar ikke tankene vandre i alle mulige retninger når de engasjerer seg i en samtale eller et møte, men de makter å beholde en vedvarende oppmerksomhet på sakens anliggende, noe som gjør dem i stand til å konsumere mye informasjon, de oppleves som gode lyttere, og det er selvfølgelig tillitsvekkende med personer som vier så mye oppmerksomhet til den pågjeldende sak. (Goleman 2003, pp. 48-49).

 

Dalai Lama I Norge

 

Hareide og dalai lamaI skrivende stund (mai 2014) er Dalai Lama på besøk i Norge. De som har møtt Dalai Lama beskriver ofte en helt spesiell kvalitet ved denne aldrende munken. Denne ganger var det først og fremst KrF-leder Knut Arild Hareide som var forbløffet over den vennligheten han møtte hos Lama:

 

Jeg har aldri opplevd noen politiske møter med en så hyggelig tilnærming. Jeg holdt ham sikkert i hånden halve møtet. – Det skjedde ved at han bare tok fast i hånda mi, og ble holdene i den. Og så fikk jeg en klem. Jeg ble forfjamset først, men det var helt naturlig for ham. Jeg var litt skeptisk til hans første tilnærming, men etter hvert opplevde jeg det bare som varme fra hans side. Jeg har aldri opplevd noe lignende”, sier Hareide.

 

Å berøre folk mens man snakker til dem, smile og sjarmere kan være tegn på en manipulerende eller hersketeknisk strategi, men få har beskrevet et slikt inntrykk i møte med Dalai Lama.

 

De usedvanlig rause menneskene

 

MedmenneskelighetPaul Ekman har selv vært i dialog med Lama ved flere anledninger, og han har virkelig lagt merke til den usedvanlige kvaliteten ved munkens nærvær. I sine studier har han utviklet en hypotese om at de som mediterer mye, utvikler en slags oversikt over sitt indre liv som fører til mental balanse og indre ro. Denne roen og innsikten i eget mentale liv, styrker deres emosjonelle intelligens, og fungerer som en forsterkning av empatiske evner som andre mennesker vil nyte godt av i møte med denne typen sinnsro. Paul Ekman har arrangert en rekke eksperimenter for å teste erfarne munkers emosjonelle intelligens opp mot diverse kontrollgrupper, og hans hypotese medførte riktighet: De som mediterer mye, har en høyere og mer velutviklet emosjonell intelligens.

De såkalte ”usedvanlig gode menneskene” har opparbeidet seg (blant annet gjennom meditasjon) en indre harmoni og balanse som gir dem overskudd til andre. De har ikke et fremtredende behov for andres berømmelse og ros for å tilkjempe seg en følelse av mening og verdi. De har nådd en form for indre balanse hvor behovene for å bli sett og hørt avtar i styrke og levner rom for en genuin interesse og innlevelse i andre. Det er sannsynligvis mye av kjernen i de usedvanlige menneskenes strålende natur.

I videoen under er det snakk om emosjonell intelligens og hvordan våre følelser, tanker og livsperspektiver er med på å definere oss og påvirke vår egen livskvalitet samtidig som det er styrende for hvordan vi oppleves av andre.

Meditasjon er kanskje den selvutviklingsteknikken som har vist de beste resultatene i forhold til mental balanse og harmoni. I meditasjon trener man opp en mental muskel som står for evnen til ”mindsight”, eller ”sinnsyn” (direkte oversatt), og det handler om evnen til å skaffe seg oversikt og mer bevissthet rundt 0måten vi tenker, føler og handler på. Mindfulness meditasjon hjelper oss å hvile som en observatør til sinnets bevegelaser slik at vi ikke lures inn i snevre og bombastiske oppfattelser som videre genererer negative følelser og automatiske reaksjoner. Du kan lære mer om mindfulness i vårt gratis kurs her på webpsykologen:

Kilde

 

Goleman, Daniel (2003). Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama. Overatt til dansk av Leleur, Annette & Pedersen Frank Robert. Borgens Forlag, Danmark.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Ungdom & psykiske voksesmerter

Hvem er jeg2Frode Thuen skriver om ”kunsten å være voksen”. Vi kan ha en alder som kvalifiserer for tittelen som ”voksen”, men mange av oss må hele tiden jobbe med ”kunsten å være voksen”. De fleste utvikler seg litt hele livet, men fra barn til ungdom og videre mot voksen alder skjer de aller største og raskeste bevegelsene. Ungdom er i en kontinuerlig forandringsprosess, noe som kan være spennene, men også slitsomt, uforutsigbart, ustabilt og skremmende. I denne artikkelen skal vi se på noen av de vanligste utfordringene mennesker opplever i løpet av en ”modningsprosess”. Ungdomstiden kan være preget av sterke følelser, store svingninger og en prosess for å ”finne seg selv”. De fleste ungdommer vil oppleve store utfordringer – eller psykiske voksesmerter – og det er sannsynligvis helt normalt. Hvorfor?

image credit: h.koppdelaney

 

Konfirmasjonen – En overgang til voksenlivet?

 

Mai er tiden for konfirmasjon, og selv har jeg holdt en tale til konfirmantene i Kilden Kulturhus i Kristiansand. Det var en humanetisk konfirmasjon, og jeg ble nødt til å sette meg inn i hva ”konfirmasjon” egentlig betyr. Da fant jeg ut at folk legger litt forskjellig betydning i dette begrepet. Noen ser på det som en overgang til voksenlivet, mens man samtidig assosierer orden konfirmasjon med ”støtte” eller ”styrke”, og betrakter det som en anledning til å styrke ungdommen i møte med livets utfordringer. Ungdommene som står til konfirmasjon er rundt 15 år, og jeg begynte å tenke på om dette egentlig representerer overgangen til voksenlivet.

 

Når det gjelder overgangen fra barn til voksen, er min personlige erfaring at jeg ikke ble voksen før jeg var nærmere 25 år. Som psykolog har jeg også lært en del om hjerne, og jeg vet at den ikke er ferdig utviklet før man er godt over tyve år. Det betyr at konfirmantene biologisk sett vil kastes fra det ene utviklingstrinnet til det andre i flere år til, og det kan være en ganske slitsom prosess.

 

Voksne mennesker er ferdig med dette. Biologien har gjort sitt, og man har begynt å tenke likt som naboen. Vår egen kultur og vår egen biologi drar oss opp til et visst utviklingsnivå, men hvis du vil vokse videre, må gjøre det på egenhånd (Vi skriver mer om utfordringer ved selvutvikling i artikkelen: Dette bør du vite om selvutvikling).

 

Som barn og ungdom har man ikke dette valget. Enten man vil eller ikke, skjer det forandringer både på utsiden og på innsiden. Når man forandrer seg hele tiden, vil man som regel oppleve en del «utviklingskriser». Plutselig utvikles en helt ny egenskap i vår egen hjerne, en slags ”ny måte å tenke på”, og med nye ting er det slik at vi må finne ut hvordan det skal brukes. Når hjernen får nye egenskaper, må den finjusteres, og i den prosessen kan det oppstå litt forviklinger som midlertidig forstyrrer våre livsperspektiver. Av og til vil man tenke at man er annerledes enn alle andre, men det er helt normalt. Noen tenker også at alle andre har misforstått, og at man selv har ”skjønt det”, men som regel er det også en forbigående fase.

 

Når man skal finne en ny kanal på en ”gammeldags radio”, må man gjerne justere litt før man finner den riktige frekvesen. Litt på samme måte er det med hjernen når den plutselig kan operere på ”flere frekvenser”. Da jeg jobbet i ABUP – Avdeling for barn og unges psykiske helse – møtte jeg stadig vekk bekymrede foreldre som mente at barna deres hadde en merkelig atferd eller var ”forstyrret i tankegangen”. Jeg husker spesielt én mor som hadde med seg sin datter. Datteren fortalte at hun var blitt usikker på om verden egentlig eksisterte, eller om den såkalte virkeligheten egentlig ikke var noe annet enn et produkt av hennes egen fantasi. På sett og vis hadde jenta ideer om at hun konstruerte hele tilværelsen på samme måte som man ”konstruerer” en drøm. Moren hadde googlet dette, og funnet ut at slike tanker var forenlig med alvorlige sinnslidelser og psykose. Hadde hun googlet ennå litt mer, hadde hun også oppdaget at dette er tanker man finner hos store filosofer som René Descartes – Jeg tviler, derfor er jeg. Jenta på 13 år hadde de samme ideene som våre største tenkere, og det var for så vidt litt imponerende. Etter hvert som jeg ble kjent med jenta, var det klart at hun ikke hadde noen psykisk lidelse, men var i ferd med å finjustere metakognitive egenskaper (tenke på egen tankegang) som spilte henne noen ”filosofiske puss”. Symptomene gikk over av seg selv.

 

I en stadig forandringsprosess vil man støte på en rekke ”utviklingskriser”, og da er det viktig at man ikke misforstår normale utfordringer som tegn på psykisk lidelse.  I videoen under snakker jeg mer om såkalte ”utviklingskriser” som en naturlig del av forandring og utvikling. 
 

  

Å finne seg selv – Hvem er jeg?

 

Det er sannsynligvis slik at ungdommen som står til konfirmasjon vil oppleve mange store forandringer i seg selv og livet før de etter hvert går inn for landing som ”voksen”, eller lærer seg ”kunsten å være voksen”.  Modningsprosessen kan være veldig spennende, men også veldig slitsom, og av og til litt skummel. For noen vil overgangen til et nytt utviklingstrinn være forbundet med mer angst og usikkerhet fordi evne til å beherske tilværelsen blir midlertidig svekket. Stadige forandringer skaper også følelsesmessige svingninger og i en slik prosess er det vanskelig å finne ut hvem man er. Ungdomstiden er derfor en periode full av identitetskriser hvor det store spørsmålet hele tiden melder seg: ”Hvem er jeg?”

 

Fordi man strever med å finne seg selv i en kropp og et psykisk liv som stadig forandrer seg, blir man også veldig opptatt av andres tilbakemeldinger. Når man ikke har noe stabilt å lene seg til på innsiden, blir man lett fokusert på det ytre; Klær, popularitet, penger, status og andres beundring kan bli veldig viktig, og av og til litt for viktig. For noen kan det bli en besettelse og et prosjekt som opptar all vår oppmerksomhet. Dessverre er det gjerne slik at man ikke finner seg selv ”på utsiden”. Man er nødt til å se innover, kjenne etter på egne følelser og behov, for å finne seg selv.

 

Dersom man er i ferd med å ”miste seg selv”, finnes det faktisk en slags ”livreddende (selv)innsikt” som kan hjelpe for noen. Det kan du lese mer om i disse artiklene:

 

selvrefleksjonLivreddende (selv)innsikt
Et dystert sinn på randen til selvmord får plutselig en livreddende innsikt: Du er ikke dine tanker, følelser og erfaringer. Du er ikke innholdet i livet ditt. Du er stedet hvor alt skjer. Du er bevissthet. Hva betyr egentlig det?

 

 

 

vekst og selvutviklingHistorier som gir (selv)innsikt
”Hvem er jeg?” Et vanskelig og gåtefullt spørsmål. Noen historier gir en fornemmelse av dybden i oss selv, og noen historier rommer en innsikt som kan forandre vårt fokus, vår holdning og vårt liv. Les de selv!

 

 

I videoen under snakker jeg mer om ”selv-innsikt” og hvordan dette kan hjelpe os dersom vi har vår identitet forankret på ”feil sted”.

 

 

 

Mobbing og kritikk

 

”Identitetskriser” er gjerne en del av en utviklingsprosess, og når vi forsøker å bli kjent med oss selv, blir ofte andres tilbakemeldinger svært viktige.

 

Som psykolog jobber jeg mye med mennesker som sliter med lav selvtillit. Jeg vet også hvordan de utviklet lav selvtillit. Som mennesker både forstår vi oss selv og utvikler oss i kontakt med andre mennesker. På sett og vis leser vi om oss selv i andres øyne. Når vi fornemmer vennlighet, interesse, beundring, anerkjennelse, medfølelse og begeistring i møte med andre, kan dette være med på å styrke vår følelse av egenverdi. Det kan styrke vår selvfølelse på en positiv måte, og mennesker med en solid selvfølelse har ofte mye å gi til sine medmennesker. Det betyr at indre trygghet og god selvfølelse er noe som kan smitte over på andre i det mellommenneskelige samspillet. Motsatt kan kritikk, sarkasme og regelrett mobbing være med på å bryte ned selvfølelse og egenverdi. Mennesker som utsettes for mobbing, ekskludering, stigmatisering og andre skadelige angrep fra sine omgivelser, risikerer tap av selvfølelse og kan miste troen på seg selv og sine egenskaper.

 

Så lenge man er under utvikling, blir andres kommentarer ekstra viktige for oss, og det må vi huske på. Det du sier til din venn vil være med på å forme han eller henne. Mobbing er mer skadeig enn man tror. Vonde ord kan sette seg som en svulst på menneskets selvfølelse og ødelegge et helt liv. Vennlighet, gode ord og raushet ovenfor andre, kan gjøre det motsatte.

 

Vi skriver mer om hvordan mennesker formes og utvikles i kontakt med andre, og hvordan mobbing kan lage dype sår, i artikkelen som nettopp heter ”Mobbing”:

 

Business problemsMobbing: Mobbing er en psykisk gift som utveksles mellom mennesker og angriper vårt indre liv som en ondartet svulst på vår følelse av egenverdi. Det er et utbredt problem i alt fra barnehager til arbeidsplasser.

 

 

Se også videoen som tar for seg Psykologien bak ”mobberen og mobbeofferet”
 

 

 

Ros og berømmelse

 

Mens mobbing kan ødelegge vår selvfølelse, kan ros og berømmelse bygge oss opp. Ofte får vi ros for det vi klarer, og det kan være en fin ting, men også her er det noen fallgruver. Hvis man får mye ros og bekreftelse på alt det man presterer innen skole, idrett, foreningsliv også videre, kan det virke motiverende og gi våre livsprosjekter mening og tyngde. Faren er at man begynner å knytte sin egen verdi som menneske opp mot sine prestasjoner. Hvis man begynner å tenke at man er verdifull fordi man presterer godt, kan det bli et veldig slitsomt prosjekt. Jeg sitter med mange ungdommer og unge voksne som kjemper for å være perfekte på bekostning av lykke, livsnytelse og avslapning.

 

Hver gang vi hviler vår egen verdi og betydning som menneske i noe som ligger utenfor oss selv, enten det er prestasjoner, penger, status, ”likes” på facebook eller en flott bil, lever vi et sårbart prosjekt. Å hvile i seg selv er kanskje en del av ”kunsten å være voksen”, og det betyr på mange måter at man virkelig vet at man er verdifull som menneske uansett.

 

De som er avhengige av å prestere perfekt for å føle seg verdifulle, løper gjennom livet som om det var en tredemølle som aldri stopper. Det er vanskelig å ta en pause, slappe av og nyte øyeblikket når ens egen verdi er avhengig av prestasjoner (Se mer om dette i artikkelen Perfeksjonistisk og selvkritisk).

 

Snakke om følelser

 

De fleste mennesker vil i perioder oppleve at de har det litt vanskelig på ”innsiden”. Under utvikling vil mange oppleve store svingninger i følelsene, noe som gjør det ennå vanskeligere å finne ut hvem man ”egentlig er”. Sterke og uavklarte følelser er som regel en naturig del av det å bli voksen, og det beste man kan gjøre er å snakke med noen man stoler på.

 

Følelser vi klarer å sette ord på, vil ofte slutte å plage oss. Følelser vi holder tilbake eller gjemmer på «innsiden», blir ofte smertefulle på sikt. Jeg har møtt ungdommer med mange vonde følelser de ikke vet hvordan de skal uttrykke. De kjenner et vondt trykk inni seg, men vet ikke hva følelsene heter. For å ”lette på trykket” er det noen som kutter seg i armen eller skader seg selv på andre måter. Slik får den indre smerten et uttrykk. Istedenfor å skade seg, er det bedre å snakke om det.

 

I gamle folkeeventyr er det ofte slik at en hel by lever i frykt for trollet som bor i skogen. De går ikke ut etter det er mørkt, de går ikke utenfor byens grenser og kanskje går de alltid sammen med noen når de beveger seg utendørs. I eventyrene er det ofte slik at ingen egentlig har sett trollet, men de lever likevel i frykt. Hovedpersonen i eventyret, som gjerne heter Espen, beskrives som en litt blåøyd og naiv person som bestemmer seg for å oppsøke trollet. Han går ut i skogen helt alene for å møte dette trollet som skaper så mye frykt blant folk. I eventyrene er det gjerne slik at dersom trollet kommer ut i lyset, eksploderer det. Av og til er det også slik at trollet eksploderer dersom man finner navnet på trollet.

 

Innenfor psykologien tolkes gjerne slike eventyr som bilde på den menneskelige psyken: Når vi klarer å sette ord på vanskelige følelser sammen med noen vi stoler på, vil de slutte å plage oss (eksplodere). Et godt råd til alle mennesker, og kanskje spesielt til ungdom, er altså å snakke med en fortrolig når man har det vanskelig på innsiden.  Man kan unngå vanskelige følelser ved å spille masse data, oppdatere status på facebook, drikke alkohold eller andre ting, men da lever man litt på flukt fra deg selv, og på sikt risikerer man at livet begrenser seg, slik som det gjorde for folkene i eventyrene med troll.

 

Fra et psykologisk ståsted er evnen til å tåle, forstå og uttrykke sine følelser en svært viktig del av en utviklingsprosess. Mange og sterke følelser og lite erfaring med ”følelsenes språk” er kanskje blant menneskenes, og spesielt ungdommens, største utfordringer.

 

Du kan lese mer om ”følelsenes psykologi” i disse artiklene:

 

flukt fra seg selvPå flukt fra seg selv
Følelser og tanker utgjør vårt psykologiske navigasjonssystem i møte med livet. Hvis vi vegrer oss for å kjenne på følelsesmessig smerte, er det også sannsynlig at vi går glipp av viktig informasjon.

 

 

 

 

Angst og depresjonBli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi
Angst og depresjon er svært utbredt. Symptomene kan variere, men i tillegg til terapi er det en del ting man kan gjøre selv for å bli kvitt psykiske problemer.

 

 

 

Frihet til å velge selv

 

Moderne mennesker har mange muligheter og mange valg. Før i tiden var det gjerne slik at man ble født inn i et mer eller mindre fastlagt livsprosjekt. I dag er vi ikke bundet av familien eller sosial arv på samme måte som før. Ungdom må velge sin vei i livet, og det passer med vårt ideal om frihet, men frihet kan også bety mer angst, eller sterkere ”voksesmerter”.

 

Dagens ungdom er i mindre grad bundet av en kultur hvor familiær tilhørighet bestemmer hvilken vei du skal gå i livet. Den overveldende friheten til å velge sitt liv, og dermed ansvaret for alle livspolitiske beslutninger, kan bli overveldende for noen. Det kan anstifte en slags eksistensiell uro og en følelse av å bygge et liv på sand. Usikkerheten kan bli stor, og den tilhørende forvirringen enda større. Hvem er jeg? Hva skal jeg bli? Hvordan skal eg skape min identitet og mitt liv? Dette er de store spørsmålene enkeltindividet strever med i en moderne tid. Som sagt kan det være en spennende prosess, men ingen vekst uten voksesmerter.

 

Psykologen, Barry Schwartz, tar for seg dilemmaet med frihet og valgmuligheter i videoen som avslutter dette innlegget. Schwartz argumenterer for at flere valg ikke har gjort oss friere, men mer paralyserte. Han sier at flere valg ikke gjør oss lykkeligere, men snarere ulykkelige. Kanskje er det slik at for mye av noe bra, blir dårlig, akkurat som for lite av noe kan bli et problem. Å finne balansen er sannsynligvis en del av ”kunsten å være voksen” eller ”kunsten å leve et lykkelig liv”.
 

 

Av psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Vi skaper vår egen virkelighet

forfatter av egen virkelighetI artikkelen om Virkelighetstunneler skrev vi om hvordan alle mennesker konstruerer sine egne oppfattelser av virkeligheten basert på deres unike psykologiske disposisjoner. Våre opplevelser av oss selv og verden filtreres gjennom et slags psykisk operativsystem som er installert og modifisert i takt med våre tidligere erfaringer. Har man opplevd mye kritikk, mobbing og svik, møter man ofte nye mennesker med mistenksomhet og mistillit. En slik innstilling kan holde andre mennesker på avstand og hindre fortrolige relasjoner. Den sviktede personen får sånn sett bekreftet sitt perspektiv som forteller at andre mennesker ikke bryr seg og vil komme til å trekke seg unna. Dermed blir personens mistenksomme tolkningsmønster en slags selvoppfyllende profeti som former hans sosiale virkelighet og gjør ham ensom.

 

Vi har alle et psykisk operativsystem som dikterer vår selvoppfattelse og livsperspektiver uten at vi egentlig er klar ovr dette. Noen lever godt med sine livskonstruksjoner, mens andre har vonde erfaringer fra fortiden som ødelegger muligheten for en mer åpen og trygg holdning. Mange sliter med lav selvfølelse og dårlig selvtillit, noe som ofte hindrer dem i å påta seg nye utfordringer. De stiller seg bakerst i køen, lar hensyn til andre komme foran egne behov og på den måten visker de seg gradvis ut av det sosiale landskapet. Når de ikke hevder sine behov eller tar sin plass, blir de ofte tatt for gitt av sine omgivelser, noe som igjen forsterker den dårlige selvfølelsen.

 

Poenget er at vi skjærer verden i et bestemt snitt. Vi ser oss selv på en bestemt måte som ikke nødvendigvis medfører riktighet. For å slippe ut av destruktive ”virkelighetstunneler” må vi slutte å leve i pakt med vår ubevisste autopilot, og ta et skritt tilbake. Vi må stoppe opp og observere oss selv. Vi må undersøke våre tanker, følelser og impulser slik de oppstår i bevisstheten fra det ene til det andre øyeblikket. Vi må avsløre den automatikken som hele tiden styrer våre følelser, tanker og måten vi håndterer livet på. Se deg selv utenfra og forsøk og observer prosessene som ustanselig foregår i ditt mentale operativsystem. Dette er essensen av mye psykoterapi., og det er en svært sentral del av selvutvikling.

 

Det vi snakker om her, er i bunn og grunn innsikt i seg selv og sinnets bevegeler – Selvinnsikt. I videoen under snakker jeg mer om hvordan selvinnsikt er en sentral del av vår modning og vekst som menneske. Spørsmålet er også hvordan man kan jobbe med seg selv, avsløre negative mønster og leve et rikere liv.

 

 

Det er mange ting som påvirker vårt verdenssyn. Vi lager alle sammen kart og modeller av virkeligheten som verktøy for å tilpasse oss i det sosiale landskapet. Vi tolker ny informasjon gjennom vårt mentale operativsystem, og de med lignende operativsystemer flokker seg sammen i grupper. En kinesisk buddhist, en indisk hinduist, en iransk muslim, en kristen predikant fra Lista, en hedonist fra Grünerløkka, en feminist fra 60-tallet, en anarkist fra Pilestredet i Oslo, en ateist fra Kristiansand og en biskop fra Søgne lever alle i hver sin virkelighetstunell. Tunnelene er like tilfeldige og like komplekse, og sett fra utsiden er de sannsynligvis like absurde.

 

Kanskje er det slik at en del av våre moderne problemer handler om at de ulike virkelighetstunellene ikke lenger lever isolert, men støter på hverandre hele tiden. Gjennom hele menneskets historie og opp til 1900-tallet kunne en mann eller kvinne leve et helt liv i sin lokale virkelighetstunell uten å støte på forstyrrelser. I dag kolliderer vi hele tiden med mennesker som lever i følge helt andre perspektiver enn oss selv, og for noen fører det til fiendtlighet, for andre skaper det etiske dilemmaer, noen blir metafysisk forvirret og de fleste av oss risikerer å bli gradvis desorienterte. Noen kaller det for en verdikrise, noen kaller det for forfall, andre tolker det som tegn på endetid og noen kaller det multikulturalisme og betrakter det som starten på en mer åpen og flerfoldig verden, mens andre igjen ser på det som en trussel mot egen virkelighetstunnel.

 

Vårt syn på liv og vår selvfølelse er altså et resultat av kultur, samliv, oppvekst og personlige erfaringer. Alt for ofte lever vi som om våre virkelighetsmodeller forteller sannheten om oss selv og livet, og like ofte blir vi lurt inn i negative mønster når vi forholder oss ureflektert og ubevisst til vår egen ustanselige fortolkningsprosess. ”Vær mer bevisst”, er kanskje det beste rådet man kan gi til de som har mistet gløden, lever med overdrevne bekymringer eller bare føler et ubehag ved seg selv og livet.

 

I videoen under snakker jeg om menneskets psykiske operativsystem. Hvordan installeres vårt mentale tolkningsapparat? hvordan fungerer det? Kan det avinstalleres eller forbedres når det fungerer dårlig? Det er mange spørsmål, og alle sammen ligger tett på kjernen av det man kaller psykoterapi og mental selvutvikling.

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no