Bryt ut av negative livsmønster

SelvutviklingOppskrift på endring av leveregler

 Negative grunnleggende leveregler er langsiktige mønstre. De sitter som regel dypt inni oss, og i likhet med gamle vaner, er de ofte vonde å vende. Endring krever vilje og mot til å oppleve smerte. Du må konfrontere leveregelen og forstå den. Endring krever også disiplin. Du må systematisk observere og endre atferd hver dag. Endring kan ikke bare være noen nølende forsøk. Det krever konstant trening. Følgende punkter er en trinnvis guide til endring av negative mønster. Etter at du har identifisert ett eller flere negative mønster i ”selvhjelpstesten”, anbefaler vi at du setter deg inn i artiklene og videoene i følgende punkter.
 

 

Endring av leveregler trinn for trinn

 

1 – Dette bør du vite om selvutvikling

 

Working metal gears inside businessman head in concrete wall backgroundÅ skape positiv endring i eget liv kan være svært vanskelig, men ikke umulig. I den første artikkelen vi anbefaler, presenterer vi åtte ”need to know” punkter i forhold til personlig vekst og selvutvikling. Følg linken til artikkelen: .

 

 

 

2 – Endring av negative livsmønster

 

Free The MindPunkt nummer to dreier seg om en mer generell innføring i hvordan negative leveregler kan endres. Her anbefaler vi artikkelen Hvordan endre negativt tankegods? – ”Mye av det vi tenker, føler og foretar oss er diktert av ubevisste krefter. Ubevisste negative mønster kan snike seg inn i vårt mentale liv og ødelegge for oss, men slike livsmønster kan endres. Hvordan?

 

 

3 – Forstå deg selv i lyset av din historie

 

Dette punktet dreier seg om å forsøke å forstå årsaken til at du har utviklet negative livs mønster ved å se på miljøet du har vokst opp i. Som regel er det i barndomsårene vil lærer oss selv å kjenne gjennom vår kontakt med omsorgspersoner. Dersom disse personene eksempelvis ikke har kapasitet til å elske barnet, er det stor sannsynlighet for at heller ikke barnet lærer å like seg selv. Her dannes grobunn for en negativ leveregel som for eksempel kan gi barnet en grunnleggende oppfattelse av at det ikke er verdt å elske. Følgende video kan kanskje gi noen innspill på hvordan ”erfaringer fra barndommen kan påvirke vår psykiske helse”.
 

 

4 – Snakk til ditt indre barn

 

SchizofreniNegative livsmønster tærer på selvfølelsen og hemmer vår utvikling. Slike mønster kan være vanskelig å endre uten å gjenoppleve smerten som ligger til grunn for de negative livsperspektivene. I dette punktet skal man ta et oppgjør med ”fortidens smerte”, og det kan være særdeles utfordrende. Her er det store fallgruver, men også muligheter for en slags konsolidering. Gå grundig gjennom artikkelen Snakk til ditt indre barn før du begynner på dette punktet.

 

 

5 – Motbevis dine negative tanker og følelser

 

Motbevis dine negative tankerForsøk å tenke over hvordan mønsteret virker inn på livet ditt og prøv å argumenter mot mønsteret. Kanskje du kan avvise logikken på et fornuftsmessig nivå? Tenk gjerne gjennom både fordeler og ulemper ved mønsteret. I følgende artikkel får du en grundigere innføring i dette punktet.

Motbevis dine negative tanker – ”Er de destruktive tingene du antar om deg selv en sannhet, eller ble du ”hjernevasket” til å tro det av familie eller jevnaldrende gjennom oppveksten? Før sak mot negativt tankegods og destruktive følelser!

 

 

6 – Lag en ”psykologisk huskelapp”

 

Psykologiske huskelapperNår du har identifisert eventuelle negative mønster, forstått dybden i mønsteret og hvordan det påvirker ditt liv og deretter forsøkt å motbevise den ”falske” logikken i de negative tankene, anbefaler vi at du lager en liten oppsummering. I dett punktet blir du kjent med et viktig verktøy for den videre prosessen, og artikkelen heter Bruk en ”psykologisk huskelapp” – ”Psykologiske huskelapper minner oss på hvordan ubevisste krefter sørger for at vi stadig gjentar fortidens tabber. Mer bevissthet rundt vårt indre liv, er ofte veien til et rikere liv. Hvordan brukes huskelappene?

 

 

7 – Skriv et brev til den eller de som har skadet deg

 

Skriv til den som skadet degDet kan være lurt å skrive til foreldre, søsken, lærere, ”venner” eller andre som var med på å forme det uheldige mønsteret. I brevet kan du forsøke å skrive noe om hvordan deres atferd har virket inn på deg og hvilke følelser du har knyttet til dette. Det er ikke nødvendig å sende brevet. Det viktige er å skrive det! Et sviktet barn kan leve i oss som en smertefullt ekko fra fortiden. Ved å gi barnet en stemme gjennom et brev, kan smerten få et uttrykk som siden kan virke forløsende. Dette er tema i artikkelen som vi har kalt Skriv brev til de(n) som har skadet deg – ” Vonde erfaringer fra oppveksten kan gi følelsesmessige skader. I et brev kan man gi det ”skadede barnet” en stemme for å uttrykke sinne og tristhet over det som skjedde. En prosess for å bli ”hel”.

 

8 – Forsøk å utforske mer nøyaktig hvordan mønsteret påvirker livet ditt.

 

Innsikt omsatt i praksisMan kan forstå seg selv, sine følelser, tanker og handlinger ned til minste detalj, men så lenge man ikke klarer å implementere innsikten i selve livet, har man lite igjen for sin grubling. Derfor er det viktig at man lager en kobling mellom forståelse for egne negative mønster og hvordan de utspiller seg i hverdagen. Det er tema i artikkelen som heter Selv-innsikt må omsettes i praksis.

 

 

9 – Endring i praksis

 

Selvinnsikt i praksisI forlengelse av punkt 8, har vi skrevet ennå en artikkel som tar for seg implementering av selvinnsikt” i praksis. Når man skal forandre seg, må man ha en helt konket plan, noe som er tema i artikkelen som heter Slik brukes selvinnsikt i praksis: ”Ubevisste negative livsmønster sørger for at vi gjentar fortidens tabber. Selvutvikling handler om innsikt i egne livsmønster, og deretter om å legge en konkret plan for endring. Hvordan?

 

Dersom du føler sterkt sinne eller hat mot foreldre, søsken eller andre er det nok lurt å tillate seg å kjenne på dette. Kanskje baner det vei for en følelsesmessig forsoning senere. Dog er det ikke alltid at dette er nødvendig.

 

Husk!

 

Opplevelsesmønster kan sitte godt fast i personligheten, og det kan være vanskelig å endre. Endring krever mot til å møte smertefulle og ubehagelige følelser. Du må forsøke å møte mønstrene ansikt til ansikt og forstå dem. Du må arbeide med å endre mønsteret, øv deg på dette. Tre ut av fengselet.

 

(Bearbeidet fra Young og Klosko)

 

Kilder

 

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

Menn & kvinners forhold til mamma

Forholdet til mammaDet er først når sønnen har nådd konfirmasjonsalder at forholdet mellom mor og sønn begynner å bli interessant, mener forfatterne av boken Kjære mor – en hyllest til mamma.«Mor jeg vil tilbake til ditt mørke leie» synger Jan Eggum. Det er skrevet mange sanger om forholdet mellom mor og sønn, men det finnes angivelig lite litteratur om temaet. Det var dette Ivar Kvistum og Askild Hagen ville gjøre noe med. Sammen har de skrevet boken som skal være en hyllest til mamma.

Boken tar for seg noen temaer som kanskje kan være verdt å belyse fra et psykologisk perspektiv.

 

Er mor-sønn forholdet enklere enn mor-datter forholdet?

 

Kanskje har forfatteren rett i at forholdet mellom mor og sønn er enklere enn forholdet mellom mor og datter. I så fall tror jeg det blant annet dreier seg om en mer grunnleggende forskjell på menn og kvinner. Stereotypien er at menn forholder seg mer nøkternt til livet og sine relasjoner enn kvinner. Menn orienterer seg etter regler og logikk og unngår på den måten en del følelsesmessige klammerier. Kvinner er mer sensitive for følelser og den ”usynlige underteksten” i forholdet mellom mennesker, noe som gjør relasjoner langt mer kompliserte. Mye følelser kan altså skape mer kompleksitet og mer dybde, og kanskje er det med på å gjøre forholdet mellom mor og datter litt mer innviklet.

 

Konflikten mellom svigermor og svigerdøtre

 

En slags drakamp mellom svigermor og svigerdatter er et ganske kjent fenomen. Hvis det stemmer at kvinner er mer relasjonelt sensitive og emosjonelt aktive, kan det altså betyr at døtre kan utvikle dypere og mer følelsesmessig forpliktende forhold til sine mødre, men at faren for relasjonelle komplikasjoner mellom mor og datter er tilsvarende større. Når svigerdatter og svigermor møtes med all sin fintfølende relasjonelle kompleksitet, er det kanskje enda større fare for subtile uoverensstemmelser på så mange forskjellige plan at mannen i trekantdramaet ikke forstår noen av det som foregår. Kvinnene føler det sterkt, men har ikke alltid språklige redskaper nok til å få orden på kaoset, og da oppstår de velkjente drakampene mellom svigermor og svigerdatter – Det blir rett og slett mer komplisert og uoversiktlig når det er mye følelses på spill. På den andre siden er det også muligheter for en dypere og mer betydningsfull relasjon.

 

Snakke om det, eller gruble på egenhånd

 

Det er ikke usannsynlig at forholdet mellom mor og sønn er annerledes enn forholdet mellom mor og datter på mange måter. Her er det kanskje farlig å generalisere, men den amerikanske psykoterapeuten John Gray setter opp noen ganske treffende stereotypier i boken som heter ”Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus”. Han snakker blant annet om hvordan menn og kvinner håndterer stress på forskjellige måter. Grays idé er at kvinner vil snakke om problemer, selv om de vet at snakkingen ikke vil løse problemet i seg selv. Menn vil kun snakke om et problem dersom det kan føre til en løsning. Når mannen innser at samtaler om problemet ikke løser noe, trekker han seg heller tilbake for å tenke, mens kvinnen løper etter for å snakke. I bunn og grunn er boken til Gray en viktig fortelling om to ulike måter å håndtere livets utfordringer på: Snakke om det, eller trekke seg tilbake i egne tanker.

 

Hva er forskjellen på menn og kvinners forhold til mor?

 

Slike tendenser; snakke om det eller gruble på egenhånd, kan sannsynligvis også gjøre seg gjeldende i barns forhold til sine mødre. Jeg opplever at kvinner ofte ønsker seg en datter, fordi de innbiller seg at forholdet til en datter varer ”livet ut”, mens en sønn ”forsvinner” når han blir 18 år. Igjen tror jeg det handler om at kvinner kan skape dypere relasjoner hvor de deler mer med sine fortrolige, men samtidig kan forholdet bli i overkant komplisert og ende med vanskelige konflikter. Kanskje er forholdet mellom mor og sønn enklere på dette området. Dette vil sannsynligvis påvirke hva man snakker om, hva man gjør sammen og hvor ofte man har kontakt. Jeg tror at døtre ofte har mer kontakt med sine mødre og at de deler mer av sitt liv med hverandre enn mor og sønn gjør. Det betyr ikke at det ene forholdet er noe bedre enn det andre, men litt forskjellig.

 

Et annet element forfatterne, Kvistum og Hagen, er inne på, dreier seg om mulighetene for et konkurrerende forhold mellom mor og datter. Mødre og døtre konkurrerer på samme arena. Når en mor ser sin egen datter bli småbarnsmor er det lettere for henne å måle prestasjonen opp mot seg selv. Enten føler hun at hun var bedre eller så kommer hun til kort i forhold til datteren, noe som kan gi grobunn for en slags sjalusi.

 

Kvistum kommer også med eksempler på at mor prøver å konkurrere med sin egen datter i å være ung og attraktiv. Dette er selvfølgelig en konkurranse mor vil tape – iallfall på sikt. Igjen kan det utvikle seg et slags sjalusiforhold mellom mor og datter. Dette er scenarioer en sønn vil styre klar av. For han er fremdeles godgutten til mor selv om han er blitt voksen, mener Kvistum og Hagen.

 

Selvstendighet eller tilknytning

 

I den mer tradisjonelle psykoanalysen forklares forskjellen mellom menn og kvinner som en følge av forskjellige modningsprosesser. Gutters modningsprosess handler om separasjon fra familien for å utvikle maskulinitet og selvstendighet, mens jenters utvikling ikke er avhengig av en tilsvarende separasjon for å utvikle sin kvinnelige individualitet. Stereotypien sier således at menn defineres i kraft av selvstendighet og kvinner defineres i kraft av tilknytning, noe som videre kan anstifte en underliggende frykt for intimitet hos gutter, og en underliggende frykt for separasjon hos jenter. Av den grunn kan man anta at gutter finner sine største utfordringer når det kommer til intime forhold, mens jenter har sine største utfordringer i forhold til egenrådig livsførsel.

 

Mamma er viktigst

 

Kanskje er det slik at gutter og menn kan tynges av subtile krav om selvstendighet, men når det «blåse for hardt», vil de alltid søke tilbake til morens trygge favn for en tiltrengt pause i morens ubetingede omsorg. Kanskje er det en slik relasjonsdynamikk forfatterne sikter til i sin hyllest til mamma. Det er ikke uvanlig at menn har et svært sterkt bånd til sin mor, og alltid vil holde moren opp som den viktigste kvinnen i sitt liv.

 

I forhold til oppvekst og oppdragelse sier man gjerne at det er en forskjell på menn og kvinner, og jeg tror mange vil kjenne seg igjen i den vanligste generaliseringen: Mamma sier at hun elsker barnet uansett, mens pappa sier han elsker barnet, men hvis det ikke følger visse regler, får det konsekvenser. Farens kjærlighet og anerkjennelse kan altså forstås som litt mer «betinget» av krav og forventninger, mens morens omsorg er mer «ubetinget». Når livet møter oss med motstand, krav og utfordringer, kan det kanskje oppleves som uhyre godt å «legge til havn» hos en mor som ikke setter så mange krav, men bare forstår og bryr seg. Jeg tror det er i en slik kontekst vi kan forstå den voksne mannens sterke binding til sin mor.

 

 

Forskjellige mammatyper

 

I boken «Kjære mor – en hyllest til mamma», setter forfatterne opp en humoristisk og ganske treffende kategorisering av ulike mødre:

  • Den tradisjonelle
    Forkle med rent mel på, et varmt smil, fornuftige sko og armer preget av et langt liv med hjemmebakst.
  • Den ungdommelige
    Hun går i klær hun har overtatt fra døtrene sine når de ikke lenger får dem på seg.
  • Den beskyttende
    Hun har bestandig mobiltelefonen i hånden for raskt å kunne svare dersom de ringer fra politiet eller sykehuset eller i det minste for å kunne sende enda en tekstmelding for å etterlyse et livstegn.
  • Den inkluderende
    Hun har alltid huset fullt og det er alltid noens bursdag.
  • Den festlige
    Alltid i godt humør, alltid med et bredt glis om munnen og hun klasker seg på låret med håndflaten minst en gang i timen mens hun gir seg ende over.
  • Den alternative
    Fornuftige ortopediske sandaler, vide klær i batikk, ingen bh, ingen sminke og drømmefangere hengende fra taket i alle rom.
  • Den pertentlige
    Alltid nypussede sko og en synlig motvilje mot offentlige toaletter og setene på bussen.

 

Relatert artikkel

 

Kritisk morEn kritisk og selvopptatt mor

Rakel blir stadig eldre, føler seg ensom og betrakter seg selv som et offer. Derfor krever hun omsorg fra andre uten tanke for deres behov og følelser – En slags holdningssykdom som ødelegger familien.

 

 

 

Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

Slik brukes selvinnsikt i praksis

Selvinnsikt i praksisI flere tidligere artikler har vi skrevet om Hege (se Avvist og redd for ensomhet). Hun hadde et veldig godt og nært forhold til sin far, men han døde da hun var 4 år. Etter dødsfallet ble moren til Hege deprimert. Hun gråt mye og tilbrakte store deler av dagene i sengen. På denne måten ble Hege avist i død på den ene siden, og avvist av depresjon på den andre siden. På et alt for tidlig tidspunkt måtte Hege bekymre seg for sin egen mor. Hege forsøkte å oppføre seg så fint som mulig for at mamma ikke skulle gjemme seg under dyna. På skolen forsøkte hun på samme måte å være så snill som mulig for å bli likt og akseptert, noe som gjorde at hun ble oppfatet som ”underdanig” og utsatt for mye mobbing. Senere i livet flytter Hege sammen med sin kjæreste, men dette blir et vanskelig forhold fordi Hege har utviklet et livsmønster som sier at ”alle som betyr noe for meg, kommer til å forlate meg”. På grunn av en slik underliggende oppfattelse, får Hege problemer med separasjoner, både små og store. Når kjæresten hennes, Jørgen, går på jobb, opplever Hege noe som ligner et angstanfall. Hun vet at Jørgen kommer tilbake klokken 16.00, men sterke ubevisste krefter forteller henne at hun er i ferd med å bli forlatt. Hver gang hun skal skilles med noen, enten det er venner eller Jørgen, får hun en ubehagelig følelse i hele kroppen. Hun er livredd for å miste Jørgen, og for å unngå dette, klamrer hun seg til ham. Jørgen føler seg kvelt, kontrollert og fanget sammen med Hege, og til slutt makter han ikke å være hennes kjæreste mer. Dermed går Heges største frykt i oppfyllelse – Hun blir forlatt.

 

I videoen under forteller og analyserer vi historien om Hege mer inngående.

 

Video: Usikker, red og avhengig av andre

 

 

 

Hege sin prosess
 

Hege kommer i terapi for å få hjelp med sin usikkerhet. I første omgang må hun se sammenhengen mellom avvisning i barndommen og hennes relasjonsmønster i voksen alder. Her bruker vi en slags selvhjelpstest eller personlighetstest basert på Young og Klosko sine teorier om negative grunnleggende leveregler. I denne ”testen” kan du skåre deg selv for å se om du hemmes av ubevisste mønster som hindrer deg i å nå dine innerste mål.

 
 

 

 

Hege oppdager at hun sliter med negative mønster som kalles for avvisning og avhengighet. I starten av terapien jobber vi med innsikt i problemene og en dypere forståelse av Heges reaksjoner i samvær med andre. Neste skritt handler om å omsette innsikten i praksis. Hege må undersøke hvordan hennes negative livsmønster utspiller seg i hverdagen, skrive det ned, og utarbeide en helt konkret plan for å endre seg. Selvinnsikt er ikke alltid nok for å skape forandringer i eget liv. Man må også forplikte seg til å skape konkrete endringer i hverdagen for å få til en varig forandring. Det er tema i denne videosnutten.

 

Video: Selvinnsikt er ikke alltid nok for egenutvikling

 

 

 

Hege ender opp med en konkret plan for endring. Hun har identifisert tre områder i livet hvor leveregelen hemmer henne. Hun har beskrevet hver situasjon, og deretter skrevet ned en plan for endring. Her er Heges endringsplan:

 

Slik forsterker jeg min leveregel i hverdagen

 

1 – Jeg klamrer meg til Jørgen og forsøker å styre ham.

Jeg gjør dette fordi jeg forventer at alle jeg er glad i vil forlate meg, men det er ikke sant. Det er en erfaring jeg har med meg fra oppveksten.

Slik kan jeg endre meg

Jeg kan gi Jørgen mer armslag. Jeg kan gi ham mer fritid uten å stille ham hundre spørsmål om hvor han skal og hva han skal gjøre. Han opplever at jeg forhører ham. Jeg kan la Jørgen få lov til å fortelle om sine opplevelser når han er lei, ulykkelig eller opplever problemer i forholdet vårt, istedenfor å synke sammen eller krangle med ham. Jeg kan slutte å spørre ham så ofte om han elsker meg og vil være hos meg. Når jeg spør ofte, skaper det et anstrengt forhold og det planter en tvil. Jeg må stole på ham. Jeg kan slutte å bli så sint når han ønsker mer armslag. Jeg kan slutte å føle meg truet når noe bra skjer i hans liv. Selv om Jørgen lykkes, betyr det ikke at han kommer til å forlate meg.

 

2 – Jeg blir forbannet når vennene mine ikke ringer meg tilbake med én gang

Slik kan jeg endre meg

Jeg kan gi vennene mine litt mer rom uten å føle meg så truet når de har nok å gjøre i sine egne liv.

 

3 – Jeg blir besatt av Jørgen sitt liv, og glemmer mitt eget

Slik kan jeg endre meg

Fokuset mitt er hele tiden på Jørgen, og jeg ser hele tiden etter tegn på at han mister interessen. På den måten føler han seg fanget og vil etter hvert bli lei av meg. Jeg må lede oppmerksomheten fra hans liv til mitt eget, og gjøre de tingene som er viktig for meg. Jeg kan treffe venner, male, lese eller skrive. Jeg kan gå ut og gjøre noe gøy, eller jeg kan spandere noe på meg selv.

 

I terapi, eller gjennom selvhjelpsbøker, kan man få mye innsikt i egne problemstillinger, men så lenge man ikke klarer å implementere innsikten i hverdagen, har det lite for seg.   

 

Relaterte artikler

 

Avvisning og ensomhetAvvist og redd for ensomhet

Noen sliter med frykt for å bli forlatt og klamrer seg til andre på uheldige måter. Nære relasjoner preges av redsel for avvisning, sjalusi og behov for kontroll. Livet blir en kamp mot ensomhet, og hvordan forstår vi dette?

 

 

 

Innsikt omsatt i praksisSelv-innsikt må omsettes i praksis

Man kan forstå seg selv, sine følelser, tanker og handlinger ned til minste detalj, men så lenge man ikke klarer å implementere innsikten i selve livet, har man lite igjen for sin grubling.

 

 

Kilder

 

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

Selv-innsikt må omsettes i praksis

Innsikt omsatt i praksisMange har reflektert over seg selv i årevis, men lever fortsatt utilfredsstillende liv. Man kan forstå seg selv, sine følelser, tanker og handlinger ned til minste detalj, men så lenge man ikke klarer å implementere denne innsikten i selve livet, har man lite igjen for sin grubling. I denne artikkelen skal vi se på noen hjelpemidler for å undersøke hvordan vi styres av ubevisste tanker, følelser og livsmønster, og vi skal se hvordan (selv)innsikt er viktig, men ikke alltid nok for selvrealisering.

 

 

Freuds metode: gjøre det ubevisste bevisst

 

Psykoanalysens far, Sigmund Freud, hadde en idé om at økt selvinnsikt kurerte psykiske plager. For ham handlet psykoterapi om å gjøre det ubeviste bevisst, og dette representerer fortsatt et slags grunnprinsipp i samtaleterapien som behandlingsform. Store deler av vårt psykiske liv er ubevisst, og mye av det vi foretar oss er styrt av ubevisste krefter. Noen av våre menneskelige følelser er vanskelige, skremmende eller smertefulle og unndrar seg vår bevisste oppmerksomhet. De følelsene som vi ikke kan håndtere med aksept, forståelse og ettertanke, blir ofte til symptomer. Undertrykte følelser kan skape psykiske spenninger og resultere i kroppslige plager, angst og depresjon. Mennesket har et psykisk immunforsvar som beskytter oss mot kraftige følelser. Forsvaret er viktig fordi det sørger for at vi unngår følelsesmessig overlast, men samtidig risikerer vi en del ubehagelige omkostninger når vi er nødt til å holde sterke følelser på avstand. Psykisk helse handler ofte om å tåle, forstå og bruke sine følelser på en konstruktiv måte. Det innebærer at vi ”ser innover i oss selv” for å avdekke tanker og følelser som foreløpig er holdt utenfor vår oppmerksomhet. Selvutvikling handler dermed ikke bare om å få det bedre, men om å tåle flere følelser slik at vi slipper å bruke så mye energi på ”psykisk forsvar”.

 

Å være bevisst sitt indre liv, er dermed en viktig nøkkel til vekst, utvikling og mental styrke. I psykoterapien bruker vi språk for å sete navn på det som rører seg i skyggen av vår bevissthet. Når de undertrykte følelsene får et navn, blir de synlige og vi stripper de for muligheten til å plage oss med bakholdsangrep fra de ubevisste avkroker.

 

Språket er psykoterapiens verktøykasse

 

Psykoterapien har sånn sett språket som sitt viktigste verktøy. Dette poenget blir også tydeligere når vi ser hvordan barn fungerer. Barn har ikke alltid utviklet et språk som dekker deres følelsesmessige problemer og utfordringer. Derfor ser vi ofte at barn som sliter med et følelsesmessig dilemma eller indre ubehag, ofte rapporterer vondt i magen eller hodet. De kan føle seg oversett og mobbet på skolen, men klarer ikke alltid å sette ord på det som foregår. Dermed vil den indre uroen skape et anstrengt klima i kroppen og kulminere i en smertetilstand som noe helt konkret barnet kan merke og fortelle sine omgivelser. Psykisk smerte finner sitt utløp i en eller annen fasong, men desto mer vi klarer å håndtere med refleksjon og innsikt, desto mindre sannsynlig er det at vanskelige følelser omgjøres til symptomer.

 

Et lignende poeng finner vi når vi tar for oss menneskets ubevisste livsmønster. De fleste mennesker har noen ubevisste mønster som styrer måten de tenker, føler og handler på, uten at de er klar over dette. Noen mennesker har blitt kritisert og oversett av sine omgivelser i så lang tid, at de har begynt å tro at de er mindre verdifulle enn andre. For noen blir dette en sannhet de aksepterer både intellektuelt og emosjonelt. De både føler og tror at de er litt dårligere enn andre, og de stiller seg alltid bakerst i køen og gir andre forrang. De unngår å ta nye utfordringer som kunne åpne nye muligheter, rett og slett fordi de ”forventer” å mislykkes med det de gjør, og dermed blir ideen om å være mislykket og dårligere enn andre en selvoppfyllende profeti. I videoen under gir jeg en kort introduksjon til det vi her kaller et negativt livsmønster. Hvordan oppstår slike mønster? Og hvordan styrer de livene våre?

 
 

 

 

For at et slikt negativt livsmønster ikke skal få lov til å styre livet inn på blindveier, må man først og fremst oppdaget sitt eget mønster. Så lenge mønsteret ikke blir identifisert, vil det fortsette å påvirke vår livsførsel. Igjen ser vi hvordan selvutvikling handler om å ”stå utenfor seg selv” og observere hvordan tanker og følelser opererer i vår bevissthet. Det handler om å ”avsløre” psykisk automatikk som ansporer til handlinger vi ikke nødvendigvis er tjent med. Som en hjelp til å komme inn i kjernen av et negativt livsmønster, har vi brukt Young og Klosko sin teori og satt opp en slags ”personlighetstest”. Denne testen er ment som et selvhjelpsverktøy hvor man kan skåre seg selv og kanskje avduke noen mønstre som hindre selvrealisering.

 

 

(Selv) innsikt må omsettes i hverdagslivet

 

Poenget i denne artikkelen er å fronte en slags innsigelse mot Freuds praksis. I senere tid er man til dels enige i at selvinnsikt kan ha en kurerende effekt, men mange mener at (selv)innsikt i seg selv ikke alltid skaper noen endring. Mange mennesker er fulle av innsikt, men klarer likevel ikke å leve mer tilfredsstillende. Hva er problemet?

 

De ubeviste kreftene er sterke

 

Problemet dreier seg om at større metastudier antyder at 95 % av alt vi foretar oss er generert av ubevisste krefter. Gjennom selvransakelse styrker vi vår oppmerksomhet og evne til selvinnsikt, men prosentdelen av ubevisste kreftene er som regel i et overlegent overtall, noe som gjør at vi raskt faller tilbake i gamle (ubevisste) vaner. Det betyr at innsikt som regel er en slags forutsetning for å skape forandring, men det er ikke alltid nok. I tillegg må vi gå bevisst inn for å undersøke mer nøyaktig hvordan våre mønster utspiller seg i livet, og på bakgrunn av en slik oversikt, må vi gå hardt inn for å bryte mønstrene. Dette er noe vi må forplikte oss til over lengre tid for å oppnå en varig endring.

 

Forandring er heller ingen behagelig prosess. Selv om vi kan forandre oss til det positive, vil det ofte være smertefullt å forandre seg. Livsmønstrene er dypt innprentede oppfatninger om oss selv og omverdene som vi har lært tidlig i livet. Å ta avstand fra oppfatningene i et slikt ”psykisk skjema” vil være som å fjerne sikkerheten omkring å vite hvem vi er og hvordan verden fungerer. Derfor tviholder vi på slike mønster, selv når de skader oss. Slike livsmønster gir oss en følelse av forutsigbarhet, de er komfortable, kjente og kjære. De får oss til å føle oss hjemme, og forandring i slike mønster vil skape utrygghet og kanskje mer angst i en overgangsperiode. Kanskje er det derfor filosofen Søren Kierkegaard sier at vi må våge å miste fotfestet, for ikke å miste oss selv. I følgende vil eg gi noen korte eksempler på hvordan innsikt i egne leveregler bør bane vei for mer konkrete endringer.

 

Fra innsikt til forandring

 

Misbruk mistillit mobbingÉn leveregel handler om at man har blitt utsatt for misbruk, enten det er verbalt, fysisk eller seksuelt. Det kan føre til en slags kronisk forventningen om at folk kommer til å skade deg eller misbruke deg på en eller annen måte – at de vil jukse, lyve, manipulere, ydmyke, fysisk skade eller på annen måte utnytte deg. Hvis man har denne leveregelen, gjemmer man seg bak en mur av mistillit for å beskytte seg selv. Man lar aldri folk komme innpå seg. Man er mistroisk overfor folks intensjoner, og har en tendens til å frykte det verste. Du forventer at folk du er glad i vil forråde deg. Enten unngår du forhold i det hele tatt, oppretter overfladiske forhold uten åpenhet, eller du oppretter forhold med personer som behandler deg dårlig, og du blir sint og hevngjerrig overfor dem. I et slikt tilfelle må du først undersøke hvordan mønsteret utspiller seg og forsterker seg i dagliglivet. Deretter må man bevisst gå inn for å stole mer på andre. Man må trosse sin egen skepsis og forsøke å komme tettere innpå de som fortjener det. Ofte må man bryte kontakt med de som har misbrukt en og forårsaket skaden. Man vil oppleve at nye relasjoner blir vanskeligere desto nærmere man kommer et annet menneske. Gå forsiktig frem, men ikke gi opp fordi det virker overveldende eller skremmende. Noen har en edderkoppfobi, og de må langsomt eksponere seg for edderkopper for å bli kvitt sin frykt. Litt på samme måte må man gjøre det med nye relasjoner når man har utviklet et filter av misstillit som skaper avstand til andre mennesker.

 

MislykketNoen sliter med en kronisk følelse av å være mislykket. Mislykkethet som negativt mønster er troen på at du ikke holder mål innenfor felter som skole, arbeid og idrett. Du tror at du har mislykkes når du sammenligner deg med likemenn. Som barn ble du hensatt til å føle deg utilstrekkelig når det gjaldt å prestere noe. Du kan ha hatt lærevansker, eller det kan ha vært vanskelig for deg å disiplinere deg til å mestre viktige ferdigheter som for eksempel å lese. Andre barn var alltid bedre enn deg. Du ble kalt ”dum”, ”udugelig” eller ”lat”. Som voksen opprettholder du leveregelen ved å overdrive din egen mislykkethet, og å handle på måter som forsikrer at du forblir mislykket. Første skritt på vei til endring er som alltid innsikt i eget mønster. Ved mislykkethet må du innse at du har utviklet et psykisk operativsystem som tolker dine egne ferdigheter og nye utfordringer på en lite hensiktsmessig måte. Hver gang du møter nye utfordringer, må du gjøre et forsøk. Ikke unngå alle nye situasjoner, men bruk utfordringer som en slags treningsarena. De som har følt seg mislykket over lengre tid, kan ha unngått mye og dermed mistet verdifull trening og erfaring. Det betyr at man rent faktisk kan være litt dårligere enn andre på visse områder, men det betyr ikke at man ikke kan utvikle seg og bli bedre. Lag en liste over områder hvor du føler deg dårligere enn andre. Involver en venn eller en annen fortrolig og lag situasjoner hvor du kan trene deg opp. Vær hele tiden oppmerksom på at du ofte vil legge deg litt under eller trekke deg unna i nye situasjoner, og hver gang du oppdager dette, forsøk å gjøre ting litt annerledes. Djevelen ligger i detaljene. I enhver utfordrende situasjon må du forsøke å handle litt annerledes.

 

Poenget er altså at endring krever forandring i hverdagslivets små og store situasjoner. Det er viktig at man velger seg uten noen spesifikke områder hvor man vil forsøke å skape endring. Ta ikke de vanskeligste situasjonene først, men finn de områdene hvor det er størst mulighet for at du lykkes. Det kan være viktig med mestringsopplevelser i denne prosessen, men når du ikke lykkes, er det viktig å innse at det ikke betyr at du som person er mislykket, men snarere at du har levd med et «korrupt psykisk filter» som har fungert som en svulst på dine tanker, følelser og handlinger. Det er ikke du som er mislykket eller mindreverdig, men ditt mentale operativsystem som forteller deg dette. Et psykisk operativsystem er ikke noe annet enn en mental konstruksjon som du kan endre på, noe du kanskje er i ferd med å gjøre akkurat nå.

 

Det er uhyre viktig at man ikke gir opp eller blir motløs med en gang. Negative mønster kan endres, men det krever lang tid og hardt arbeid. Du må sannsynligvis konfrontere deg selv gang på gang før du merker en varig endring. Ofte er endring en litt ”usynlig” prosess hvor du langsomt tåler litt mer, reagerer litt mindre voldsomt, tar litt mer plass, våger å si din mening og lignende. Ofte ser du ikke din egen forandring før langt tid etterpå. Ofte ser andre forandringen før du selv ser den.

 

Kilder

 

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

Skriv brev til de(n) som skadet deg

Skriv til den som skadet degI denne artikkelserien ser vi på muligheten for å endre på inngrodde mønster som styrer måten vi tenker, føler og handler på uten at vi egentlig legger merke til vårt eget mønster, bortsett fra at vi mangler den livskvaliteten vi ønsker. Negative tanker, destruktive følelser, indre uro og lav selvtillit er bare noen symptomer som mange bærer med seg i lang tid. Spørsmålet er hvor disse symptomene kommer fra, hvordan oppstod de, og er det mulig å forandre seg til det positive? Svaret på det siste spørsmålet er ”JA”, men det kan være både smertefullt, tidkrevende og vanskelig. Hvordan vi havner i ulike former for psykisk ubalanse, er en lengre historie, men her nøyer vi oss med en kort variant som sammenligner menneskets hjerne med en datamaskin, hvor alle våre erfaringer blir til «psykisk programvare». Deretter er spørsmålet hvem som egentlig har installert vårt psykiske operativsystem, og kan vi avinstallere det dersom det ikke tjener oss på en god måte? I denne artikkelen skal vi se at en del av endringsprosessen kan være å skrive et brev til den eller de som har vært med på å skade oss gjennom oppveksten.

 

Skader fra oppveksten former oss

 

Grov sagt kan det tenkes at de menneskene vi har vokst opp sammen med, som ikke har behandlet oss godt nok, har vært med på å gi oss en skade. Med en del forbehold kan man si at hjernen er som en datamaskin. En datamaskin trenger et operativsystem for å fungere, og mennesket får installert sitt psykiske operativsystem i kontakt med sine omgivelser. Barnet lærer å kjenne seg selv og verden gjennom sine foreldre. Foreldre som gir barnet bekreftelser, omsorg, empati og beskyttelse skaper trygghet og er med på å installere et velfungerende operativsystem i barnet. Når barnet blir elsket, bekreftet og tatt vare på, lærer det å like seg selv, tro på egne evner og møte livets utfordringer med en indre balanse og solid selvfølelse. I et motsatt tilfelle finner man barn som blir oversett, kritisert, mobbet, latterliggjort eller utsatt for andre skadelige opplevelser, noe som ofte vil påvirke utviklingen av et langt mer destruktivt operativsystem. Senere i livet er det gjennom dette operativsystemet vi filtrerer alle nye opplevelser. Hvis vi fra barnsben har lært å kjenne oss selv som mindreverdige, kan det tenkes at vi lever ut denne ideen ved å stille oss bakerst i køen resten av livet. Mange mennesker som sliter med lav selvfølelse gir sjelden uttrykk for sine meninger, behov og følelser, noe som i verste fall gjenskaper et mønster hvor de blir oversett, tatt for gitt, utnyttet eller dårlig behandlet. For å endre på et slikt mønster, må man først og fremst identifisere hvordan mønsteret utspiller seg i vårt psykiske liv. I denne sammenheng har vi laget en slags ”personlighetstest” basert på Young og Klosko sin teori om grunnleggende negative leveregler. I denne testen kan du skåre deg selv, og finne ut om du sliter med et livsmønster som hemmer vekst og utvikling.

 

 

 

Når man har identifisert ett eller flere negative mønster, handler det om å jobbe for å skape endring. Én av flere strategier dreier seg om å skive et brev til foreldre, søsken, jevnaldrende eller de som bidro til å skape et negativt mønster.

 

Gi det «skadede barnet» en stemme

 

BarnepsykologiYoung og Klosko skriver i sin selvhjelpsbok at det er viktig å få uttrykt sinne og tristhet over det som har skjedd. De ser for seg at skader fra barndommen er med på å ”fryse fast” smertefulle føleleser. Disse følelsene blir på sett og vis innesteng i mennesket, og så lenge de ikke får et språk og et uttrykk, lever de i oss som psykiske spenninger som med tiden vil komme til overflaten som symptomer. For å frigjøre seg fra fortidens smerte, er det viktig å gi det ”indre barnet” en stemme. Ved å skrive et brev til de som har behandlet en dårlig, kan man gjøre det mulig for ”det fastfrosne barnet” å uttrykke sin smerte.

 

Ofte er det foreldre som på en eller annen måte har sviktet. Noen foreldre har gjort så godt de kunne, men likevel ikke gitt barnet nødvendig omsorg og beskyttelse. Har man vokst opp med foreldre som ikke strakk til, kan det være vanskelig å skrive et brev av denne typen. Mange vil føle at de klandrer sine foreldre, og mange vil oppleve mye skyldfølelse ved å skrive et slikt brev. Det er ikke lett å ”angripe” sine foreldre. Mange innser at foreldrene ikke nødvendigvis var ondskapsfulle, men at det rett og slett handlet etter beste evne, uten at det var godt nok. Da er det vanskelig å ”legge skylden” på sine foreldre, men i denne øvelsen skal man forsøke å legge slike hensyn til side. I brevet skal man forsøke å uttrykke ”sannheten”. Man skal fortelle dem hva de gjorde som var skadelig, hvordan det fikk en til å føle og hvilke konsekvenser dette har hatt for ens liv. I brevet skal det komme frem hvorfor det var feil å oppføre seg som de gjorde. Man kan også legge til hvordan man hadde ønsket at de oppførte seg, og noe om hva som manglet i oppveksten.

 

Et brev til de(n) som skadet deg vil ikke endre dem, men deg…

 

Det er viktig å være klar over at man sjelden kan endre andre mennesker, selv om man skriver et brev som peker å feil og mangler. De fleste som skriver et slikt brev til noen i sin fortid, postlegger det aldri. Det viktigste ved å skrive et brev, er ikke at den andre skal endre sin oppfattelse, angre eller be om unnskyldning (for det er mange som aldri vil klare det), men snarere at det skadede barnet får en stemme og får lov til å uttrykke seg. Hvis barnet, som henger igjen i fortidens traumer, får lov til å gi uttrykk for sine følelser, er det et ledd i en prosess hvor målet til syvende å sist er å føle seg som en hel person.

 

Misbruk mistillit mobbingMange som har negative livsmønster og vonde erfaringer fra oppveksten, kan fungere godt i lenge perioder, men havner tidvis i en helt annen ”modus”. Noen kan fanges av kraftige følelser, bli rasende som ”et lite barn”, og senere bevege seg over i en modus av skyld, sorg og skam, for deretter å returnere til den mer ”modne voksenpersonen” man kanskje er til daglig. Det er ikke snakk om å være en ”spaltet” person, men det er snakk om å bli fanget i forskjellige moduser hvor den ”modne voksenpersonen” settes ut av spill og man overrumples av følelser, frykt og usikkerhet. Det finnes også negative livsmønster som er til stede nesten hele tiden. De som har opplevd mye mobbing og kritikk, kan ha en kronisk mindreverdighetsfølelse og møte andre med skepsis og alarmberedskap. Poenget med å skrive et brev til de som var med på å anstifte et negativt livsmønster, er altså å integrere det ”lille barnet” i den voksne personligheten – Med andre ord bli mer hel.

 

Danielle skriver til sin mor 

 

I sin selvhjelpsbok gjengir Young og Klosko et brev som er skrevet av Danielle.

Kjære mamma

Du har vært alkoholiker i hele mitt liv, og jeg har behov for å fortele deg hvordan dette har påvirket meg.

Jeg føler at jeg ikke har hatt noen barndom. Jeg visste aldri hva jeg kunne forvente når jeg kom hjem fra skolen. Jeg måtte alltid bekymre meg for ting andre barn aldri har tenkt på. Jeg visste aldri om vi hadde mat. Jeg måtte lage middag mens de andre barna var ute å lekte, og hvis ikke jeg hadde vasket huset, hadde vi bodd i en svinesti.

Jeg vet ikke om du forstår hvor mye ydmykelse jeg har måttet tåle på grunn av deg. Jeg kunne aldri ha barn med hjem fra skolen. Jeg måtte lære meg å bruke vaskemaskin og strykejern da jeg var seks år, fordi jeg ikke ville gå med skitne klær på skolen.

Jeg føler at du aldri har brydd deg slik som andre mammaer gjør. Det var vanskelig å snakke med deg, og helt umulig å si noe til deg når du var full. Det gjorde at jeg ble alene og veldig ensom. Jeg hadde ingen som kunne høre på mine problemer. Jeg ville så gjerne at du skulle reise deg fra sofaen og være mammaen min, men du reiste deg aldri.

Jeg er så trist for alt jeg har gått glipp av. Jeg husker en gang du hørt på meg da jeg var oppgitt over kjæresten min. Det var godt og fint, og jeg skulle ønske det hadde vært flere slike stunder. Men de var det ikke. Jeg har vokst opp med et stort hull der du skulle vært. Jeg er alltid usikker, føler meg alltid annerledes og utenfor. Jeg mangler noe inni meg, og det var det du som skulle gitt meg.

 

Video – Å skrive som egenterapi

 

I videoen under snakker undertegnede litt mer om å uttrykke seg i skriftlig form som en slags selvhjelpsteknikk.  

 
 

 

 

Kilder

 

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no