Bøker som medisin for sjelen

Lese er medisin for sjelenPsykologiens og psykoterapiens viktigste verktøy er språket. I behandling av psykiske plager handler mye om å sette ord på følelser. Mange av våre følelser kommuniserer bare med kroppen. I noen tilfeller kjenner vi på et kroppslig ubehag som skyldes psykiske spenninger vi ikke klarer å avkode med språk og forståelse. Angst kan i noen tilfeller være frykt ”uten ansikt”. Følelser er i bunn og grunn kroppslige, og frykten er en følelse som eksempelvis kan sørge for at det knyter seg i brystet, gjør vondt i magen, blodet strømmer ut til store muskelgrupper og vi føler oss alarmerte og anspente. I noen situasjoner er det godt at kroppen reagerer ubevisst og ureflektert ved å ruste opp til alarmberedskap i farlige situasjoner. Det sørger for at vi kan handle så raskt som mulig for å overleve farlige situasjoner. Men ved angst og andre psykiske plager, er det ofte slik at vi reagerer med sterke følelser uten å vite hvorfor. Følelsene dukker opp som indre ubehag, det binder opp vår mentale energi og kobler ut mye av våre reflekterende evner. Dermed blir det vanskelig for oss å løfte våre reaksjoner fra et rent konkret og kroppslig nivå, og opp på et mer abstrakt og språklig plan. Av og til er det slik at de følelsene vi tåler, erkjenner og setter navn på, slutter å martre oss på et kroppslig nivå. I psykoterapi og selvutvikling handler mye om å styre sine evner til innsikt og refleksjon slik at vårt indre liv kan håndteres med psykologisk ettertenksomhet, og ikke med indre spenninger, kroppslige plager og uro.

 

I en slik forståelse av selvutvikling er det åpenbart at skjønnlitteraturen kan gjøre mye for menneskets mentale ressurser. Når vi snakker om selvutvikling, er det kanskje naturlig å tenke på meditasjon, trening, stille kontemplasjon, ettertanke, selvransakelse og ulike former for (psyko)terapi, men sannsynligvis bør det å lese bøker også ha en sentral plass på listen over selvutviklende strategier.

 

KNAUSG~1I videoen under snakker jeg blant annet om hvordan Knausgård har et språk som kan åpne for en større innsikt i små detaljer i hverdagen, og noen sier at djevelen er i detaljene. Poenget er at skjønnlitterærere forfattere ofte bruker et rikt språk på det som foregår inni oss og mellom oss. Når leseren lever seg inn i fortellingen, følger karakterene, finner gjenkjennelse og forståelse, kan det hende at lesingen fungerer som en utvidelse av våre perspektiver. Og evnen til å innta flere perspektiver på utfordrende situasjoner, er et viktig kjennetegn på psykisk sunnhet. Desto mer innsikt, forståelse og evne til ettertanke og refleksjon man har til rådighet mellom en impuls og handling, desto større er sjansene for at vi handler på konstruktive og veloverveide måter. Personlig har bøkene til PessoaKnausgård, Yalom, Kafka, Musil, Pessoa, Hamsund, Hesse og mange andre forfattere, av det man kanskje kan kalle for ”dannelsesromaner”, vært veldig viktige for min egen utvikling. Deres rike språk og skarpe blikk for menneskets indre liv har på sett og vis styrket min ”språklige” verktøykasse. God litteratur lodder dybden i mennesket, og når de store grublende forfatterne materialiserer sin innsikt i fortellinger, blir de tilgjengelige for oss andre som ikke har rukket å søke så dypt. I en slik kontekst kan man si at mye litteratur har en viktig ”selvhjelpsfunksjon”. Blant annet mener Fernando Pessoa at Kunstneren ikke uttrykker sine egne følelser, men at hans oppgave er en annen. Han uttrykker de følelser alle mennesker har felles. Slik kan literturen åpne nye dører i vårt indre liv, og kanskje sørge for at vi klarer å løfte våre psykiske spenninger opp på et nivå som ikke sliter ut hjertet.

 

Video – Selvutvikling foran bokhylla

 

 

 

 

Relaterte artikler

 

SelvhjelpslitteraturBiblioterapi

Bøker kan åpne vårt indre liv på nye måter og føre til personlig vekst. Aristoteles oppfattet bøker som medisin for «sjelen». Hvordan kan bøker bli et viktig verktøy i selvutvikling, og hva bør man lese?

 

 

 

SelvutviklingOppskrift på selvutvikling

Forskning viser at konstruktiv selvutvikling ofte handler om å engasjere seg i flere forskjellige utviklingspraksiser på en gang. Her ser vi på fire av de viktigste strategiene for personlig vekst og selvutvikling.

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

NAV, angst & økonomisk utrygghet

Nav en velferdsrobot

Før i tiden var menneskets trygget knyttet til storfamilien. Tilhørighet i et større fellesskap var enkeltindividets trygghet i møte med vanskelige tider. I dagens Norge er storfamiliestrukturen byttet ut med kjernefamilien, og individualisme står i høysetet. I dag er vår grunnleggende trygghet forbudet med økonomi. Vi er ikke lenger avhengige av storfamilien som et sikkerhetsnett hvis vi faller, men vi er avhengig av økonomiske midler til å klare oss. Storfamilien er byttet ut med lønnsslippen, men ikke alle har helse til å jobbe. Da har vi et velferdssystem som ivaretar oss i perioder hvor vi selv ikke makter å tjene til livets opphold. I slike tilfeller er det NAV som kommer på bane, og dessverre er det slik at mange ikke får nødvendig oppfølging av det byråkratiske systemet som de nå har blitt avhengige av. Stadig skifte av saksbehandler, nye regler, skjemaer, meldekort og åpne kontorlandskaper hvor smerten vokser under tyngden av andres blikk, er hverdagen for alt for mange mennesker med helseproblemer. I videoen under ser vi på hvordan NAV, som en slags velferdsrobot, i noen tilfeller er med på å skape en form for dødsangst når de pirker ved menneskets eksistensielle grunnvilkår.

 

 

 

Når man i utgangspunktet er rammet av sykdom, og vår grunnleggende økonomiske sikkerhet forvaltes av et system som er så komplekst at de som jobber i systemet selv ikke finner ut av alle finurlige prosedyrer og regelverk, oppstår det en situasjon som ikke bare er litt ubeleilig for den som trenger hjelp, men rett og slett en situasjon som borger for dødsangst. Før i tiden var eksil eller bannlysning blant de strengeste straffene man kunne få. Å bli utvist fra fellesskapet var omtrent det samme som å dø. I dag er vår grunnleggende livsvilkår avhengig av penger for overlevelse, og velferdsstaten skal re inn som ”storfamilien” med bistand til de som trenger hjelp i perioder med sykdom. Omorganisering og reformer har gjort NAV svært uoversiktlig, og likhet for loven prinsippet, som ligger i den byråkratiske organisasjonsformen, sørger for at enkeltmennesket blir stående med lua i hånda foran et system uten ansikt. Dette systemet er de avhengige av, men at den neste utbetalingen kommer, er ikke alltid en selvfølgelighet.

 

Byråkratiet mangler ofte storfamiliens fintfølelse og ser ikke alltid dødsangsten som antennes i en person som må gå flere måneder i påvente av en forsinket saksgang.  Et menneske i krise som blir møtt med et byråkratisk system hvor det er vanskelig å få en saksbehandler i tale, og ikke minst hyppig skifte av saksbehandlere, kan bli like liten og redd som Josef K i Kafkas fortelling om Prosessen. Først rammes man av panikk og desperasjon. Mange vil kjempe febrilsk for sin neste utbetaling, mens andre er så syke og nedbrutt at de ikke makter kampen. For dem blir det organisatoriske kaoset i NAV et problem som ikke bare er kjedelig og ubeleilig, men rett og slett et problem hvor man følelsesmessig sett ser døden i hvitøyet. 

 

Alt for ofte har jeg en følelse av å behandle klinter med symptomer som er forårsaket eller forsterket av sosioøkonomisk utrygghet i regi av NAV. At kaos i velferdssystemet gir angst, og jeg behandler angst, er kanskje en slags ”god” forretningsidé, men i et medmenneskelig perspektiv er det forferdelig.

 

Relaterte artikler

 

Velferdsreformer skaper kriseKrisen i NAV er dødsalvorlig

Når man er syk og sosiale velferdsordninger svikter, blir mennesket truet på sin eksistens og frykten for egen overlevelse kan bli utmattende. Krisen i NAV er dødsalvorlig.

 

 

organisasjonspsykologi_og_NAV2Enkeltindividet i NAV- byråkratiet

NAV befinner seg i en innbyrdes konflikt mellom ulike målsetninger. De skal bevare helse, øke sysselsetting og etterleve regler som ivaretar likebehandling. I dette spenningsfeltet oppstår det problemer.

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød

WebPsykologen.no

Trening styrker mentale evner

Trening styrker mentale evnerForholdet mellom fysisk aktivitet og psykisk helse blir stadig mer avklart. Kanskje forestiller vi oss at mentale evner er noe vi trener opp ved å lese, tenke, filosofere, løse avanserte gåter eller fordype oss i introspektive undersøkelser og meditasjon. Men hvis vi virkelig vil utvikle våre åndsevner, er det mye forskning som viser at vi vil få et langt bedre resultat dersom vi supplerer intellektuelle og psykologiske øvelser med fysisk aktivitet. I videoen under vil jeg forsøke å argumentere for følgende påstander:

 

 

  • Trening styrker vår intelligens
  • Trening styrker vår hukommelse
  • Trening styrker vår evne til konsentrasjon
  • Trening gjør at hjernen vokser
  • Trening fungerer antidepressivt
  • Trening gir mindre angst
  • Trening gir generelt sett mer livskraft
  • Trening gir bedre selvtillit
  • Trening forbedrer søvn, styrker immunforsvaret, styrker skjelettet og forbedrer lungekapasitet

 

I følgende video går undertegnende systematisk gjennom disse punktene. Min erfaring fra en hverdag i psykisk helsevern, er at de pasientene som trener i tillegg til psykoterapi, får en raskere og bedre effekt av den øvrige behandlingen. Men det finnes en liten gruppe som sliter med at de trener for mye, er overopptatt av sunnhet, kosthold og kropp, og disse har sannsynligvis ikke så godt av å engasjere seg i ennå mer trening, men bør snarere jobbe med å begrense seg. Men på et generelt plan opplever jeg at de menneskene som deltar i vårt treningstilbud ved klinikken, i tillegg til psykoterapeutisk behandling, har en langt bedre effekt enn de som er lite aktive og kun mottar samtalebehandling for sine plager og utfordringer.

 

Video – Fysisk aktivitet styrker dine mentale evner

 

 

Trening og selvtillit – selvfølelse

 

Kropp og psyke er uløselig knyttet til hverandre. Når vi trener kroppen, opparbeider vi oss en større grad av kroppslig kontroll og selvtillit. Denne ”fysiske formen for selvtillit” har ofte en tilsvarende psykisk gevinst. Trening kan gi en gjennomgripende følelse av mestring, noe som i seg selv er en motgift mot lav selvfølelse, depresjon og angst.

 

Kjemisk stimulert til bedre humør

 

Fysisk_aktivitet_og_mental_helsePå sett og vis blir man også kjemisk stimulert til et bedre humør gjennom trening. Det er fordi trening frigjør endorfiner, som er kroppens eget smertestillende preparat. Endorfiner sørger for velbehag som påvirker holdning og humøret i positive retninger.

 

Serotonin er en annen «kjemisk nøkkel» som åpner for et hevet stemningsleie. Trening øker serotonin-nivået i kroppen, og dermed øker graden av velvære, overskudd og energi. Serotonin er også virkestoffet i mange antidepressive medisiner, og det viser seg at trening dermed har flere av de samme kjemiske fordelene som ”lykkepiller”.

 

Fire gode grunner for å trene

 

  1. bevissthetstilstanderFysisk aktivitet styrker immunforsvaret, skjellettet og øker lungekapasiteten.
  2. Det motvirker høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og diabetes, og mer generelt kan man si at det minsker risiko for ”livsstilssykdommer”.
  3. Fysisk aktivitet har også en direkte effekt på psykisk helse fordi det reduserer kortisolnivået i hjernen, nos som videre reduserer stress som igjen motvirker angst og indre uro.
  4. Fysisk aktivitet forbindes også med bedre søvn. Vi er avhengige av søvn for å gjenvinne overskudd og balanse, og søvn gir oss den hvile vi trenger for å fungere i hverdagen. Trening har også vist seg å føre til mindre bruk av beroligende medisiner og sovetabletter.

 

Trening som meditasjon

 

Meditasjon og Tai Chi for psykisk og fysisk helseTrening kan også ha en slags meditativ effekt. For mange er trening en måte å være til stede og nærværende her og nå. Mye av det som skaper psykiske og fysiske spenninger i mennesket er tanker som trekker vår oppmerksomhet vekk fra øyeblikket. Vi fanges av tanker om fremtiden, som ofte er beheftet med bekymring, eller vi tenker på fortiden med anger eller bitterhet. Tanker som fjernes oss fra øyeblikket, fjerner oss også fra livet. Vi lever i fremtid eller i fortid og går simpelthen glipp av livet her og nå. Dette er roten til mye uro og ubehag, mens trening ofte har den ekstra effekten at det trekker vår oppmerksomhet tilbake til kroppen og situasjonen her og nå, noe som også er kjernen i mindfulness meditasjon.

 

Trening som utløp for kraftige følelser

 

Sinne og hjerteinfarktPsykisk sunnhet handler ofte om evnen til å finne et adekvat uttrykk for kraftige følelser. Sinne og frustrasjon er eksempler på følelser vi gjerne vil unngå, og disse følelsene betraktes ofte som sosialt uakseptable. Dersom vi fortrinnsvis undertrykker eller unngår våre kraftige følelser, vil vi etter hvert oppleve symptomer og indre spenninger. Dersom man unngår sitt eget sinne i ulike situasjoner, risikerer man å gå rundt og være småirritert hele tiden. Sublimering er et begrep fra den psykodynamiske litteraturen og refererer til en såkalt psykisk forsvarsmekanisme hvor individet finner et uttrykk for sine kraftige følelser uten at det ødelegger for dem selv eller deres forhold til andre. Kunstnere og forfattere bruker sine følelser i det de skaper, og sånn sett finner kraftige følelser et uttrykk som materialiseres i kunst. Det er en svært effektiv og konstruktiv måte å forvalte eller bruke følelser på. Trening kan forstås litt på samme måte. Mange opplever å få utløp for frustrasjon, irritasjon, uro og rastløshet gjennom trening.

 

Aktive barn fungerer bedre og presterer bedre på skolen

 

Ingegerd Ericsson ved Malmö Högskola fulgte 251 elever gjennom de første 3 skoleår for å undersøke hvordan fysisk aktivitet påvirket skoleferdigheter. Resultatene var oppsiktsvekkende. 99 elever hadde 2 gymtimer i uka, mens de resterende 152 elevene hadde én times gym hver eneste dag. Forskerne kunne konstatere at de mest aktive elevene hadde bedre motorikk, bedre konsentrasjon og bedre skoleprestasjoner. Allerede i andre klasse var elevene som trente fem ganger i uka markant bedre i å lese og skrive svensk samt matematikk. I tillegg satt barna med ekstra gymtimer roligere i klasserommet.

 

Utholdenhet og løping øker din intelligens

 

En annen svensk undersøkelse av 1,2 millioner unge menn på sesjon, viser en klar sammenheng mellom kondisjon og intelligens. På sesjon måls kondisjon og intelligensnivå i forhold til logiske og språklige evner samt romlige oppgaver. Resultatene var entydige og viste at inteligens økte i takt med kondisjon.

 

Barn tenker grundigere etter mosjon

 

Barn og fysisk aktivitetCharles Hillman ved universitetet i Illinois lurte på hvorfor barn ble flinkere til å løse oppgaver etter mosjon. Han lot 10 barn gå på tredemølle 20 minutter (med puls tilsvarende 60 % av makspuls) i forkant av en logikktest, mens 10 barn var stillesittende i forkant av prøven. I tillegg plasserte Hillman elektroder på hodet til barna og målte aktivitet i hjernebølgene under logikktesten. På de lette oppgavene var det ikke så stor forskjell, men i den vanskeligste delen av testen skåret barna som hadde ”varmet opp” 10 % bedre. Forskeren fant er en økt forekomst av såkalte P3-hjernebølger i etterkant av mosjon, og det kan virke som om denne aktiviteten styrket barnas evne til å tenke grundigere gjennom de vanskelige oppgavene og dermed oppnå en bedre skår.

 

 

Hjernen vokser under trening

 

Når vi bruker musklene våre aktivt, starter produksjonen av det hormonlignende stoffet BDNF i hjernen. Stoffet hjelper hjernens nerveceller til å vokse og overføre nervesignaler til andre nerveceller gjennom synapsene. Dette har stor betydning for vår evne til å huske samt lære noe nytt. Det betyr egentlig at trening og mosjon kan styrke vår hjerne rent fysisk, og det vitner om nok en sammenheng mellom fysisk aktivitet og mentale evner.

 

mental treningI denne sammenheng er det også gjort en del studier på eldre mennesker. Her viser det seg at eldre med god kondisjon har en ganske mye større hippocampus enn de som er i dårligere form. Hippocampus er et område i hjernen som blant annet er viktig i forhold til hukommelse, og normalt sett skrumper dette området inn med alderen. Hvis eldre mennesker begynner å trene, viser det seg imidlertid at man kan øke aktiviteten i hippocampus, noe som kan antyde at man faktisk kan mosjonere seg til bedre hukommelse. Noen mener sågar at trening kan forebygge Alzheimer.

 

Dette var bare noen få punkter som viser sammenhengen mellom vårt psykiske liv og graden av fysisk fostring. I dag er det hevet over enhver tvil at fysisk aktivitet både påvirker vår psykiske helse og våre mentale evner på en svært positiv måte.

 

 

 

Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

Å reagere impulsivt uten omtanke

reagere impulsivt uten omtankeNoen ganger fanges vi av våre følelser og mister evnen til å reflektere over situasjonen. Psykisk sunnhet handler i vesentlig grad om vår evne til å forstå, tåle og sette ord på vårt indre liv. De følelsene som vi ikke evner å håndtere med språk og selvinnsikt, blir ofte til symptomer eller kroppslig smerte. Barn som opplever utrygghet eller annet psykisk ubehag, klarer ikke alltid å forklare sin indre smerte, hvorpå symptomene ofte blir skolevegring, vondt i magen eller hodepine. Det er ikke slik at de fabrikkerer disse symptomene, men den indre smerten får et fysisk uttrykk når den ikke kan håndteres psykologisk. Slik er det også med voksne mennesker i enkelte sammenhenger. Vårt psykiske forsvar sørger for å beskytte oss mot følelser, impulser og tanker som ligger over terskelverdien for det vi makter å ta innover oss. Følelser som ”utvises” fra vår bevisste oppmerksomhet, blir ofte til symptomer.

 

I denne videoen er det snakk om en psykisk forsvarsmekanisme som kalles for handlingsforsvar. Det betyr at man fanges av følelser og reagerer uten tilsynelatende omtanke for konsekvensene av det man gjør. Istedenfor å stoppe opp og kjenne etter på sitt indre liv, lytte til vårt følelsesmessige kompass, reagerer man sporenstreks. Istedenfor å håndtere en presset situasjon og vanskelige følelser med ettertanke og (selv)refleksjon, blir følelsene omsatt til handling, og man kaller det gjerne for ”acting out”. Noen mennesker spiser mat for å dempe eller unnvike følelsesmessig ubehag, noe spiser piller, drikker alkohol eller jobber døgnet rundt. Andre skader seg selv for å få bukt med en slags indre smerte. Her kommer altså følelsene til uttrykk i handling, og det er ofte en strategi med svært uheldige konsekvenser.

 

Denne typen reaksjon opptrer sedvanligvis som reaksjon på begivenheter i forholdet mellom personer og deres nærstående, som for eksempel kjæreste, foreldre, autoritetsfigurer eller venner. Blant annet er det ikke så uvanlig at spesielt unge mennesker avreagerer og mister dømmekraft ved kjærlighetsbrudd eller opplevelse av svik og skuffelse. Noen reagerer så selvdestruktivt at det er fare for livet, selv om personen i utgangspunktet ikke har hatt noen dyptgripende selvmordsplaner eller suicidale tendenser.

 

Det vi her kaller for handlingsforsvar eller ”acting out” er ikke synonymt med ”dårlig oppførsel”, selv om denne emosjonelle reaksjonen ofte kan være både sosialt nedbrytende og selvdestruktiv. Når vi snakker om ”acting out” en psykisk forsvarsmekanisme, la oss si det dreier seg om et slagsmål eller tvangspreget misbruk, skal handlingene ha en relasjon til følelser og impulser som personen ikke makter å tolererer, hvorpå følelsene omdannes til handling og får sitt uttrykk i atferd.

 

I noen sammenhenger kan man tenke på spiseforstyrrelser som en egen variant av følelser som omsettes på en destruktiv måte i handling. For noen blir vanskelige følelser unngått, men kommer til uttrykks som en følelse av sult. Noen (over)spiser for å dempe følelsen, hvorpå de i etterkant kaster opp, og på den måten blir de vanskelige ”følelsene skyldt ned i do” på en helt ”konkret”, men egentlig symbolsk måte.

 

 

 

Relaterte artikler

 

suicideNår smerte får utløp i handling

Utagering er et psykisk forsvar hvor man reagerer på skuffelser og mellommenneskelige konflikter ved å handle impulsivt og uten omtanke, istedenfor å reflektere over den emosjonelt smertefulle situasjonen

 

 

OverspisingOverspising

Impulsiv spising er ikke klassifisert som en psykisk lidelse, men regnes ofte som et symptom på depresjon, angst og andre spiseforstyrrelser. Psykologisk sett handler det mye om følelser.

 

 

 

spise opp folelserSpise opp følelser

Fysisk sult er ikke alltid det som driver oss til å spise. Mange bruker mat for å unngå følelser eller som substitutt for mellommenneskelig kontakt. Forskjellen på psykisk og fysisk sult blir uklar.

 

 

 

Eating HealthyPsykologien i slanking & røykeslutt

Ideelt sett håndterer vi stress og emosjonelle konflikter gjennom refleksjon og ettertanke, men noen demper psykisk ubehag ved å ta seg en røyk eller spise mat. Hvordan lykkes man med livsstilsendringer?

 

 

NattspisesyndromNattspising

Nattspisere våkner gjerne opp flere ganger om natten for å spise, og suget etter mat er som regel knyttet til matvarer med mye fett, salt eller sukker. Problemet kan kobles til depresjon og selvtillit.

 

 

 

Kilde

Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating scale. Fifth edition. Oversatt av Kjølbye, Morten & Sørensen, Per: Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. Psykoterapeutisk Forlag. (Boken kan anskaffes ved henvendelse til Morten Kjølbye, overlege ved Psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk Hospital i Århus, Skovagervej 2, 8240 Risskov.

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Bruk en ”psykologisk huskelapp”

Psykologiske huskelapperMye av vårt liv dikteres av ubevisste krefter. Vi har en tendens til å gjenta vaner for tenkning, følelser og handling uten at vi legger merke til det. Av og til hender det at den psykiske automatikken hindrer oss i vekst og utvikling, men isteden sørger for at livet ledes inn på destruktive blindspor som antenner angst, depresjon, stress eller andre symptomer. Får å bryte ut av negative mønster, som forstyrrer vår ”psykiske autopilot”, må vi jobbe med å skape bevissthet rundt egne mønster slik at de kommer frem i lyset og blir ”avslørt”. Deretter kan vi lage en ”psykologisk huskelapp” som ofte kan fungere som et viktig verktøy i selvutvikling. En slik huskelapp kan sørge for at vi ikke faller tilbake i gamle vaner, og ”psykologiske uvaner” er, som andre uvaner, vonde å vende. I denne artikkelen skal vi se på hvordan psykologiske huskelapper kan fungere som et viktig hjelpemiddel i selvutviklingsprosesser.

 

Når ekko fra fortiden ødelegger nåtiden

 

Mange mennesker sliter altså med negative livsmønster som styrer mye av vår livsførsel uten at vi egentlig er oppmerksomme på deres negative innflytelse. Young og Klosko kaller dette for negative grunnleggende leveregler, og det er snakk om mønster som starter i barndommen og får gjenklang utover hele livsløpet. Det begynte med at noen i familien eller andre barn gjorde noe med oss. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk en skade. Etter hvert blir leveregelen en del av oss. Lenge etter at vi har forlatt hjemmet vi vokste opp i, fortsetter vi å skape situasjoner hvor vi blir dårlig behandlet, ignorert, sett ned på eller overstyrt – situasjoner hvor vi ikke er i stand til å nå våre innerste mål. Negative grunnleggende leveregler styrer måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. De setter i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst.

 

Test deg selv for negative livsmønster

 

I denne artikkelen skal vi se på én av flere strategier man kan dra nytte av for å skape positive endringer i eget liv ved å bryte ut av negative mønster. Første skritt på veien er alltid å identifisere de negative mønstrene man sliter med. Det kan man få hjelp til ved å gå gjennom spørsmålene i denne ”personlighetstesten”:

 

 

Når man eventuelt har funnet ut at man er hemmet av en såkalt negativ leveregel, må man gjøre en ganske iherdig innsats for å bryte med sine mønster. I denne artikkelen skal vi se på hvordan man kan lage en kort oppsummering av leveregelen og bruke et såkalt kartotekkort i prosessen for å få det bedre med seg selv.

 

Lag en kort tekst som beskriver sammenhengene i ditt liv

 

Grunnlegende negative livsmønster kan ligge dypt forankret i oss. Derfor må man altså gjøre en varig og målrettet innsats dersom man vil bryte ut av mønstrene. Et viktig verktøy kan være det Young og Klosko kaller kartotek-kort. Det vil si at man lager en liten oppsummering av hvordan man forstår levereglenes innflytelse. Dette kortet bør man ha med seg omtrent over alt, og gjerne lese det gang på gang, spesielt i situasjoner hvor det er fare for at livsmønstrene gjør seg gjeldende.

 

Hege forstå mønstrene i sin frykt for avvisning

 

I denne artikkelen skal vi bruke Hege som eksempel. Hun sliter med et negativt livsmønster som handler om avhengighet og avvisning. Hege mistet sin far da hun var fire år, og i kjølevannet av dødsfallet blir moren deprimert og fraværende. Hege mister sin trygghet og bruker all sin energi på å gjenvinne morens omsorg og oppmerksomhet. Hun opplever på et veldig tidlig tidspunkt at de hun elsker blir borte eller aviser henne, og dette blir en forventning hun tar med seg inn i voksenlivet. Resultatet er at hun klamrer seg til andre mennesker i frykt for å miste dem, og paradoksalt nok er det på grunn av hennes klamrende væremåte at folk gradvis trekker seg unna. Slik blir avvisning og frykt for avvising et gjentagende mønster i Heges liv. I terapi jobber Hege først med å identifisere sitt livsmønster. Hun får hjelp til å se sammenhengen mellom barndommens svikt og hennes problemer og reaksjonsmønstre i nåtid. Når hun klarer å etablere en helhetlig og sammenhengende forståelse av sitt liv, blir det lettere å forholde seg til den gjentagende frykten hun har for å bli forlatt. Gradvis ser hun at hun overreagerer i situasjoner som egentlig bare er midlertidige og ganske ubetydelige separasjoner i hverdagen.

 

«Psykologiske kartotekkort» som et viktig verktøy i selvutvikling

 

Senere i behandlingen utarbeider hun et kartotekkort som oppsummerer den innsikten hun har fått i egen mønster. Hege sitt kartotekkort, eller «psykologiske huskelapp» kan for eksempel se slik ut: 

 

Jeg føler innerst inne at alle jeg er glad i kommer til å forlate meg, men det er ikke sant. Jeg føler det sånn fordi pappa døde da jeg var liten, og mamma forsvant i depresjon da jeg trengte henne aller mest. På en måte ble jeg avvist av begge mine foreldre, og det gjorde meg livredd. Denne frykten har jeg fortsatt med meg, og derfor klamrer jeg meg til kjæresten min og mennesker som har betydning for meg. Dette er vanskelig for mine omgivelser, og jeg må våge å gi mer slipp. Jeg har blitt avist av mange mennesker gjennom livet, men dette er mye fordi jeg tiltrekkes av mennesker som har problemer med å forplikte seg og fordi jeg ofte overreagerer og ser avvisning der den egentlig ikke fines. Hver gang jeg føler meg avvist og forlatt, bør jeg undersøke om følelsene er et forsterket ekko fra fortiden. Ofte er det noe som minner meg om det som skjedde da jeg var liten. Jeg er også skeptisk til nye mennesker fordi jeg har opplevd mobbing. Ikke alle mennesker er slemme. Jeg kan ikke ta alle under en kam, men må forsøke å møte andre med mer åpenhet.”

 

Et slikt kort kan man ha med seg hver dag, og noen synes det er nyttig å ha flere kopier liggende. Noen har for eksempel kartotekkortet ved sengen og leser det hver morgen. Selv om man vet hva som står på kortet, bør man lese det hver dag i en lengre periode. Poenget er at vi hele tiden skal skjerpe og styrke vår bevissthet om egne mønster. Hvis vi slurver med dette, er det sannsynlig at mønstrene får nytt grep om oss, nesten uten at vi merker det. I følgende video sier undertegnende mer om de ”psykologiske huskelappene”.

 

 

 

Kilder

 

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

Problemer ved hemmet følelsesliv

Undertrykt raseriNevrotisk er et begrep som brukes på folkemunne, og det assosieres gjerne med mennesker som virker følelsesmessig forknytt. Ofte har de en tendens til å holde en overdreven orden rundt seg, og rent psykologisk sett forstår man pertentligheten som et vikarierende prosjekt for å holde følelsesmessig kaos på avstand. Nevrotikeren kan ha lite toleranse for sterke følelser, og har dermed et psykisk forsvar som holder følelser, tanker og impulser utenfor personens oppmerksomhet. Når det oppstår psykisk ubehag som ligger over terskelverdien for det nevrotikeren orker å erkjenne, henvises impulsene til «ubevisste avkroker». Nevrotikeren må deretter bruke mye psykisk energi på å holde fortrengt materiale på avstand, noe som skaper indre spenninger som kan kulminere i symptomer.

 

Symptomene oppleves ofte som fremmede for personen. De vanligste symptomene er ulike former for angst i form av utrygghet, redsel, bekymring, tvangstanker, eller kroppslige symptomer som hjertebank, klam og svett kropp, svimmelhet, tranghet for brystet og lignende. På sett og vis kan man forestille seg at personen opplever en form for diffus frykt, uten at det egentlig er noe åpenbart skremmende i situasjonen. Her kan man tenke seg at personens nevrotiske forsvarsmekanismer har undertrykt kraftige følelser som personen vil oppleve skremmende. Følelsene er ute av syne, men likevel ikke ute av sinn. Personen har en fornemmelse for de avviste følelsene, og frykten som oppstår, eller angsten, er diffus fordi den egentlig henger sammen med ubevisst materiale. På et subtilt nivå er personen redd for egen følelse som ligger utenfor bevisst oppmerksomhet, og det materialiserer seg i indre uro og angst, som på sett og vis er frykt uten ansikt.

 

 

Andre nærliggende plager for nevrotikeren er depressive symptomer, som tristhet, pessimistiske tanker, selvmordsimpulser, og søvnproblemer, smerte- og spenningstilstander som hodepine og mage/tarmproblemer. Personlighetstrekk ved nevroser består av hemninger og innskrenkninger i en harmonisk livsutfoldelse på det ytre plan eller på det indre plan når det gjelder tanker, fantasier og følelser. Ofte er de depressive tendensene også et resultat av undertrykte følelser. Sinne er blant annet en kraftig følelse som for mange oppleves sosialt uakseptabel eller er forbundet med stort ubehag. Dersom man ikke tillater eget raseri, eller gir det et adekvat uttrykk, kan innestengt sinne sørge for at vi mister den viktige kraften som ligger i raseriets natur. Sinne er en følelse som kan motivere oss til å skape forandring, forsere hinder og engasjere oss i livet. Når nevrotikeren undertrykker de kraftige følelsene, risikerer man også å miste verdifull livskraft. Det er ikke dermed sagt at det er sunt å være rasende, men det er sundt å tåle, forstå og bruke sine følelser på en konstruktiv måte. Nevrotikeren har en tendens til å undertrykke mange sider ved sitt indre liv, og resultatet er ofte psykiske spenninger, angst og depresjon. I videoen under snakker undertegnende mer om nevrotikerens hverdagsproblemer.

 

Lær mer om psykiske forsvarsmekanismer på vår selvhjelpstest

 

 

 

Av
Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

 

 

(Selv)innsikt er den beste kuren

inside_mindSelvutvikling handler ofte om å oppøve evnen til å se seg selv i et stadig større perspektiv. Til daglig er vi fanget i våre virkelighetstuneller, og noen ganger sitter vi fast i ensporede perspektiver som hindrer oss i vekst og utvikling. Noen mennesker har installert et sett med tanker og følelser som sørger for at de møter nye situasjoner med skepsis, usikkerhet eller forventning om fiasko. Alle nye inntrykk filtreres gjennom dette livsperspektivet, og naturlig nok kan et slikt ”mentalt filter” blokkere for vekst og utvikling. 95 prosent av alt som driver oss gjennom en dag, er diktert av ubeviste krefter. Måten vi tenker, føler og handler på går mye på automatikk, og mangel på bevissthet er ofte roten til både små og store problemer.

 

 

Selvutvikling handler i så henseende om å gjøre sitt indre landskap mer bevisst. Det handler om å ha et stadig mer reflektert forhold til egne tanker, følelser, motivasjoner, verdier og handlinger. Det betyr at vi ikke bare (over)lever livet der ute i jungelen av krav og forventninger, men at vi i møte med utfordringer klarer å se vår indre mentale tilstand i forhold til den ytre virkeligheten. Ved å oppøve evnen til å ”se innover”, eller se ”seg selv utenfra”, styrker vi muligheten til å ”se oss selv slik andre ser oss”, noe som videre ruster oss til bedre forståelse av det mellommenneskelige. I tillegg vil vi bli bedre til å tilpasse oss virkelighetens krav basert på et realistisk syn på egne følelser, ønsker, impulser og handlinger. Gjennom selvobservasjon kan vi vokse på en måte som gjør oss i stand til å tilpasse oss og håndtere psykiske belastninger på en stadig bedre måte.

 

 

 

 

Flere artikler om selvutvikling i forhold til selvinnsikt

 

vekst og selvutviklingHistorier som gir (selv)innsikt

”Hvem er jeg?” Et vanskelig og gåtefullt spørsmål. Noen historier gir en fornemmelse av dybden i oss selv, og noen historier rommer en innsikt som kan forandre vårt fokus, vår holdning og vårt liv. Les de selv!

 

 

 

selvrefleksjonLivreddende (selv)innsikt

Et dystert sinn på randen til selvmord får plutselig en livreddende innsikt: Du er ikke dine tanker, følelser og erfaringer. Du er ikke innholdet i livet ditt. Du er stedet hvor alt skjer. Du er bevissthet. Hva betyr egentlig det?

 

 

 

skyggedialogerHvordan oppdage sine skyggesider?

Enten det dreier seg utbrenthet, angst eller generell mistrivsel i livet, må man av og til innse at symptomene er et tegn på at man har fortrengt og fraskrevet seg ansvaret for vesentlige sider ved seg selv.

 

 

 

PsykoterapiPsykoterapi med seg selv

Det vi gjerne kaller skyggearbeid eller psykoterapi, krever ofte hjelp fra en psykoterapeut, men man kan også gjøre en innsats på egenhånd. Hvordan (psyko)analyserer vi oss selv?

 

 

 

utvide bevissthetenØvelse for å utvide bevisstheten

Selvutvikling handler om å se stadig nye sider ved seg selv, og i det man erkjenner nye aspekter ved seg selv, frarøver man disse aspektene evnen til å styre vårt liv. Her er en øvelse som kan utvide (selv)bevisstheten.

 

 

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

Plastisk kirurgi og psykologi

Selvtillit og speilingKosmetisk kirurgi eller plastisk kirurgi er medisinske inngrep for å reparere synlige fysiske skader og misdannelser eller forme kroppen og forandre utseendet etter kulturelle skjønnhetsidealer. Denne typen inngrep har en lang historie, helt tilbake til antikken i Hellas, men bruken har likevel vært begrenset på grunn av mangel på effektiv bedøvelse. I dag er plastisk kirurgi en multimilliard-business, og flere og flere kvinner og menn legger seg under kniven. Tall fra USA viser at det ble gjort nesten 11,7 millioner kosmetiske inngrep av både kirurgisk og ikke-kirurgisk art i 2007. Det er en økning på 457% dersom man sammenligner med tilsvarende statistikk fra 1997. Leser man på hjemmesidene til aktører som tilbyr kosmetisk kirurgi, er det åpenbart at dette fenomenet har blitt allemannseie, også her i Norge. Mange angir at de blir mer tilfreds med seg selv, får et bedre selvbilde og en styrket selvfølelse ved å forandre på utseende. Som klinisk psykolog og psykoterapeut jobber jeg også med menneskers selvfølelse og selvbilde, men jeg opererer uten kniv. I denne artikkelen vil jeg forsøke å reflektere over plastisk kirurgi med psykologiske briller.

 

Hvordan påvirkes selvbilde av utseende?

 

Flere-virkeligheterSannsynligvis er det slik at selvbilde og utseende henger sammen på finurlig vis. Dette tema kan føre tankene i retning av den kjente filosofen Bertrand Russell som argumenterer for at mennesket har to hoder(!) Vi har et hode i den ytre virkeligheten, også har vi vår egen mentale modell av dette hodet. Poenget er at vi alltid tolker oss selv gjennom et ”mentalt operativsystem”. Vi ser oss selv og verden på en bestemt måte som dypest sett er diktert og farget av våre tidligere erfaringer. Vi lærer å kjenne oss selv via våre relasjoner, og våre tidligste relasjoner blir ofte toneangivende for selvforståelse, selvtillit, selvfølelse og livsperspektiv senere i livet. Dersom vi vokser opp med mye kritikk, uvennskap, svikt eller mobbing, vil dette påvirke vårt psykiske operativsystem på en negativ måte. Vi kommer til å kode våre nye erfaringer i lyset av våre gamle, og vi risikerer å møte tilværelsen (og oss selv) med alt for mange snevre, fryktsomme og negative fortolkninger. Av og til tror jeg dette kan føre til at vi føler oss mindre attraktive rent fysisk sett, men utseende fungerer da mer som en håndgripelig konkretisering av et underliggende følelsesmessig problem.

 

Når man i slike tilfeller oppsøker en klinikk for plastisk kirurgi på jakt etter en slags følelsesmessig tilfredshet, er det kanskje nærliggende å anta at en estetisk operasjon representerer en litt for enkel løsing på et problem som stikker dypere. Det kan hende at justeringer av utseende har en minimal og høyst midlertidig effekt i et slikt scenario. Hvis problemet dreier seg om et mentalt operativsystem som er svertet av vonde erfaringer, og hele tiden forkludrer individets selvoppfattelse med negative innsmett, kan det hende at justeringer på utseende blir en vikarierende (eventuelt falsk) løsning på et problem som egentlig knytter seg til personens grunnlegende selvfølelse. Da kan det også hende at man justerer og justerer på utseiden, men egentlig aldri finner den tilfredsheten man søker, simpelthen fordi man leter på feil sted. Samtidig må man påpeke at en slik forståelse av problemet absolutt ikke gjelder alle. Hvis man tenker at alle som legger seg under kniven kompenserer for lav selvfølelse ved å pynte på fasaden, gjør man seg sannsynligvis skyldig i en grov generalisering og en ennå mer graverende psykologisering av fenomenet.

 

Kan plastisk kirurgi hjelpe en person å få det bedre med seg selv?

 

Miste SelvtillitSom psykolog og terapeut tror jeg det er sant at våre erfaringer gjennom livet skriver seg inn i vårt «mentale bibliotek» og styrer måten vi tenker, føler og handler på. Jeg tror vi blir kjent med oss selv gjennom andres tilbakemeldinger. I denne sammenhengen tror jeg også at en synlig eller kroppslig ”skavank” kan anstifte en dyp følelse av annerledeshet som fungerer sosialt hemmende. Hvis det da er mulig å gjøre noe med denne annerledesheten, eksempelvis ved hjelp av kirurgi, tror jeg det kan ha en heldig effekt for personens selvbilde og selvfølelse. Jeg tror imidlertid det er uhyre vanskelig å skille mellom de tilfellene som vil ha en god og varig hjelp av kirurgi, og de tilfellene som leter etter en indre balanse utenfor seg selv, og dermed jakter etter ”lykke” på feil sted.

 

Kanskje er det slik at en solid selvfølelse, evnen til å hvile i seg selv og akseptere seg selv, ikke er noe man kan kjøpe for penger. Innenfor psykologien tenker man ofte at virkelig forandring er noe som kommer ”innenfra og ut”, ikke ”utenfra og inn”. Det man kan kjøpe eller få utenfra, enten det er piller, rus, støttende ord, trøst, mer ting, nye klær eller kosmetisk kirurgi, kan ha en dempende effekt på et misfornøyd sinnelag, men ofte er det slik at varig forandring er noe som må starte på innsiden og ta utgangspunkt i det mentale operativsystemet som individet filtrer alle sine opplevelser gjennom. En av de som har uttalt seg tydeligst om dette i media, er den kjente glamourmodellen Lena Alexandre Øien: ” Nei, jeg fikk ikke bedre selvtillit av silikonpuppene. Det er en kortvarig rus, akkurat som å kjøpe seg en Porsche: Det er veldig kult i begynnelsen, men så kommer hverdagen”.

 

Stemmer det at skjønnheten kommer innenfra?

 

At skjønnheten kommer innenfra er et forslitt uttrykk med status som klisjé, men fra terapirommet har jeg erfaring med at dette ikke bare er en metafor eller en klisjé, men en ganske konkret ”sannhet”. I vellykket psykoterapi eller selvutvikling har mennesker fått det bedre med seg selv, og ved flere anledninger har jeg sett at de også har endret utseende. Jeg tror at selvutvikling blant annet handler mye om å akseptere seg selv, tåle sine følelser, forstå sine behov og dernest våge å møte livet med mer fleksibilitet og åpenhet enn før. Noen mennesker møter verden med en mur av mistillit på grunn av gjentatte svik og vonde erfaringer. Noen lever selvfølgelig i krig og fattigdom og har ingen andre mulighet. Men i vårt land er det mange som egentlig lever relativt trygt, men mangel på ros og støtte har gitt dem liten tro på seg selv, samtidig som mange skuffelser anstifter en holdning som hele tiden er forberedt (forventer) det verste. Skepsis og mistillit spiller på lag med frykt, og frykt synes i ansiktet. Ved å se innover i seg selv kan man få øye på den veven av tanker og følelser som gjør at man lever livet på et bakteppe av frykt. Når vi oppdager dette, kan vi også avsløre de koblingene som genererer mer frykt enn nødvendig, og gradvis kan man senke skuldrene, akseptere seg selv, oppøve mer tillit og medfølelse, og musklene i ansiktet kan begynne å slappe av. Det fører til at vi rent faktisk blir vakrere.

 

Er det mange som mener de har et dårlig selvbilde på grunn av utseende?

 

SpiseforstyrreslerHer har vi ingen tall vi kan flagge, men vi har erfaring fra psykiatrisk poliklinikk. I psykisk helsevern har vi mange klienter som opplever at utseende spiller en avgjørende rolle i forhold til deres selvtillit eller selvfølelse. Dette gjelder på tvers at de fleste diagnosegrupper, men de tydeligste eksemplene finner vi i spekteret av spiseforstyrrelser. Jeg har blant annet hatt noen klienter med såkalt dysmorfofobi som karakteriseres av en overdreven opptatthet av en innbilt, eventuelt reell, men minimal defekt i utseende. Pasienter med dysmorfofobi lider av en intens, smertefull opplevelse av å ha en eller flere utseendemessige defekter. Dette på tross av et normalt ytre. Sykdommen ledsages blant annet av nedsatt sosial og yrkesmessig fungering, sameksisterende psykiatriske lidelser og selvmordsproblematikk. I møte med disse klientene er det slående hvor stort sprik det er mellom deres egen oppfattelse av sitt utseende og min oppfattelse av det samme utseende. Jeg husker spesielt godt en person som var direkte vakker, mens hun selv hadde en inderlig opplevelse av å se ut som et monster. En slik himmelropende diskrepans gjør i alle fall at jeg aksepterer argumentet til Russell om at mennesket har minst to hoder. Hennes opplevelse av sitt eget utseende korresponderte over hodet ikke med omgivelsenes betraktinger. Da kan man si at det er hennes sannhet og hennes valg, men det var en sannhet som isolerte henne fra omverden og medførte kraftige depresjoner.

 

Anoreksi er et annet fenomen hvor nettopp utseende spiller en vesentlig rolle i symptombildet. Et av problemene til anorektikeren er kanskje en manglende erkjennelse av at de har ”to hoder”, akkurat som alle andre mennesker. De betyr at de antar at den ”tykke figuren” i speilet er en direkte refleksjon av virkeligheten, mens det i realiteten er hjernens fortolkning av speilbildet, og at denne fortolkningen kanskje er korrumpert av mentale fortolkningsmodeller styrt av et urettmessig lavt selvbilde, frykt for å bli voksen, livsangst eller hva det enn er som gjemmer seg bak det rent synlige symptomet som handler om å nekte eller kontrollere matinntak.

 

Fra spiseforstyrrelse til selvmord2I møte med spiseforstyrrelser kan det hende at pasientens mentale perspektiver på seg selv, sin egen verdi og kompetanse er forkludret av vonde opplevelser og livserfaringer. De mentale modellene er med andre ord så forringet at de skader pasientens livsførsel og livsglede på katastrofale måter. Psykoterapiens anliggende er derfor å modifisere dette gjennom åpen og empatisk dialog fundert på trygghet i en atmosfære farget av håp og en gjennomgripende idé om at forandring er mulig. Ofte handler det om evnen til å tåle, forstå og uttrykke sine følelser. Det handler om å føle seg kompetent til å leve et liv, og verdifull nok til å ta plass, istedenfor å forsøke å forsvinne ved å nekte seg mat eller kontrollere følelser ved hjelp av rigide spise- og treningsregimer.

 

I denne og flere andre kategorier av ulike psykiske plager, dukker det av og til opp ideer om at lykke er noe man kan oppnå ved å tilstrebe noe konkret. Noen tror at lykke finnes når de veier under 30 kilo, andre tror de blir lykkelige av å vinne Birkebeinerløpet, og noen mener kanskje at lykken kommer med større pupper. Jeg vil ikke si at de tar feil, men ofte tror jeg slike livsprosjekter kan representere en blindvei eller en unngåelse av de egentlige utfordringene.

 

Hva bør aldersgrensen være for å få utført plastisk kirurgi?

 

Kosmetisk kirurgiI Pasientrettighetsloven (§ 4-3 første ledd b)) står det at den helserettslige myndighetsalder er 16 år. Det betyr at ungdom som har fylt 16 år i utgangspunktet har rett til å ta beslutninger i forhold til egen helse. Imidlertid er det i forarbeidene til pasientrettighetsloven gitt eksempler på avgjørelser som ikke kan tas før fylte 18 år. Som ett eksempel er det nevnt behandling som ”ikke kan omgjøres”, for eksempel plastisk kirurgi. Psykolog Marianne Iversen i Bergen har tidligere uttalt i media at hun skulle ønske aldersgrensene for å få utført plastisk kirurgi kunne bli høynet? Hun mener unge jenter spesielt kunne blitt spart for kniven om de fikk mer tid til å la tankene modnes og får muligheten til å ta en avgjørelse på et bredere og dypere grunnlag. Er det bedre at en kvinne på 50 tar en ansiktsløftning enn at en kvinne på 18 tar en brystforstørrelsen?

 

Dette er selvfølgelig også vanskelige og kompliserte spørsmål. I forhold til det Marianne Iversen mener, er jeg til dels enig. Barn og ungdom er i stadig forandring både på innsiden og på utsiden. De beveger seg fra det ene utviklingstrinnet til det neste, og dermed befinner de seg i en slags kontinuerlig forandringsprosess. Ved overgangen til et nytt utviklingstrinn økes tilbøyeligheten til angst og usikkerhet fordi evne til å beherske tilværelsen blir midlertidig svekket. Stadige forandringer skaper også følelsesmessige svingninger og i en slik prosess er det vanskelig å finne ut hvem man er. Ungdomstiden er derfor en periode full av identitetskriser hvor det store spørsmålet hele tiden melder seg: ”Hvem er jeg?” Fordi man strever med å finne seg selv i en kropp og et psykisk liv som stadig forandrer seg, blir man også veldig opptatt av andres tilbakemeldinger. Man finner ikke noe stabilt å lene seg til på innsiden, og dermed begynner man å lete på utsiden. Man higer etter bekreftelse og anerkjennelse fra andre, og veldig ofte blir man litt for avhengig av andres meninger, synspunkter og kommentarer. Et samfunn med høythengende krav til kropp og utseende, og muligheter for en ”quick fix”, tror jeg kan bli både uheldig og dyrt for noen ungdommer. Man sier at hjernen og vår personlige utvikling rent biologisk sett ikke er ferdig før vi er 23 år, og kanskje bør man avvente de helt store inngrepene før man ser hvor man ”lander”?’

 

Trenger man en psykolog eller en kirurg?

Psykoterapi eller psykofarmakaSpesielt den Østlige psykologien vil påpeke at vi ikke finner «lykken» ved å justere på «utsiden». I denne tradisjonen snakker man om at det er vårt eget Ego som stadig skaper nye historier og labyrintiske plott som på finurlig vis forhindrer lykke. Ego lurer oss med på stilltiende forestillinger om at lykke først kan oppnås når vi får ”dette” eller oppnår ”dette”. Et ego i underskudd vil lete etter noe for å føle seg «hel», og her antar man at mange mennesker hviler for mye av sin egenverdi i noe som ligger utenfor dem selv, enten det er status, penger, kunnskap, utseende eller noe annet forgjengelig. Det er ofte et sårbart prosjekt, og målet i mye psykologi og selvutvikling handler om evnen til å hvile i seg selv. I mange tilfeller tror jeg vi forsøker å pynte på fasaden i et slags vikarierende prosjekt for å skape balanse på innsiden, og da kan det hende at kirurgi bare er en forførende blindvei. På en annen side kan ikke alt «psykologiseres», og som nevnt tror jeg det finnes mange eksempler hvor estetisk kirurgi kan ha en veldig god effekt. Dernest tror jeg det er uhyre vanskelig å skille de ulike tilfellene fra hverandre. Jeg vil være skeptisk til en kirurg som uten spørsmål eller etiske overveielser utfører det kunden ber om, men jeg ville være like skeptisk til en psykolog som gjør alle problemer om til noe psykisk.

 

Det Østlige psykologien poengterer også at Ego er en mental konstruksjon som på sett og vis binder oss til livet på en litt slitsom måte. Tanker og bekymringer har en tendens til å forankre oss i minner fra fortiden eller føre oss mot bekymringer for fremtiden. Dersom fokus hele tiden ligger på noe man skal få eller oppnå der fremme, eksempelvis den perfekte kroppen, risikerer vi å gå glipp av livet her og nå. Dersom man bestemmer seg for en kosmetisk operasjon, eller trenger for å nå et bestemt mål, men opplever at målet eller resultatet ikke fremkaller den tilfredsheten man hadde ønsket seg, kan det hende man er på jakt etter ”lyke” på feil sted. Spesielt hvis dette gjentar seg gang på gang, og man stadig setter seg høyere mål eller foretar nye operasjoner, tror jeg i alle fall det er viktig å stopp litt opp og vurdere om man er på rett spor.

 

I en psykologisk ramme kan man også si at forskjellen mellom virkeligheten og vår egen oppfattelse av vårt perfekte Selv, er nettopp den forskjellen som i noen tilfeller kan gjøre regnskap for tap av selvtillit. Det å være i stand til å se forskjellen og gi slipp på det perfekte selvbilde – akseptere seg selv – er å gjenvinne seg selv, og alt det verdifulle som følger med. Når vi holder fast ved et bilde av oss selv som ikke nødvendigvis stemmer overens med hva vi egentlig er, eller gjør spesielle inngrep for å tilfredsstille et ideal, setter vi oss selv i en posisjon som er vanskelig å opprettholde, mentalt krevende og stadig truet i forhold til tap av selvtillit. I slike tilfeller tror jeg man finner bedre og mer varige løsninger i psykologien enn i kirurgien.

 

Når den psykiske programvaren er skadet av vonde erfaringer og uheldige relasjoner, må vi først og fremst begynne å analysere vår egen programvare. Vi må slutte å gi våre livsperspektiver så mye autoritet over eget liv, og isteden begynne å se ”innover”. Vi må innse at våre perspektiver ikke forteller sannheten om oss selv og verden i en 1:1 relasjon. Vår psykiske programvare forandrer og styrer vår virkelighetsoppfattelse i bestemte retninger, og det er dette vi må avsløre. Istedenfor å forholde oss til innholdet i våre tanker, må vi se på hvordan vi tenker. Det er på mange måter psykoterapiens forse. Hvis man forholder seg til tanker og følelser som sier at man vil bli mer tilfreds med seg selv med en ny nese, kan det selvfølgelig hende at det stemmer, men det kan også hende at nesen har blitt det synlig symbol på en problem som kanskje er mer eksistensielt.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no