Motbevis dine negative tanker

Motbevis dine negative tankerNoen mennesker sliter med ubevisste mønster som styrer livet inn på blindveier og hindrer en tilfredsstillende livsførsel. I denne artikkelen skal vi se på hvordan man kan motbevise eventuelle negative ideer og følelser vi har installert i vårt psykiske operativsystem. Er de destruktive tingene du antar om deg selv en sannhet, eller ble du ”hjernevasket” til å tro det av familie eller jevnaldrende gjennom oppveksten? Dette er det tredje punktet i vår artikkelserie om endring av negative livsmønster. Før vi går mer spesifikt inn på hvordan man kan motbevise egne livsperspektiver, tar vi en kort oppsummering av hva fenomenet ”negative livsmønster” egentlig er for en størrelse.  

 

De negative livsmønstrenes psykologi

 

Dette er altså den tredje artikkelen om mulighetene for å endre negative grunnleggende livsmønster. 95 % av alt vi foretar oss er diktert av ubevisste drivkrefter, noe som betyr at vi veldig ofte både tenker føler og handler som følge av en slags ”ubevisst automatikk”. Denne ubevisste ”psykiske sfæren” kan være infiltrert av negative tendenser som påvirker livet vårt på uheldige måter. I vår såkalte ”personlighetstest” kaller vi dette for negative livsmønster eller negative leveregler. Det handler om ubevisste mønster som påvirker måten vi tenker, føler og handler på. Negative mønster er noe som ofte starter i barndommen som følge av en ”skade”. Kanskje ble vi forlatt, stadig kritisert, mobbet, mishandlet, oversett eller overbeskyttet. Hendelser fra oppveksten kan komme til å påvirke oss mer enn vi kanskje tror, og et negativt livsmønster er noe som har sitt utspring i barndommen, men som får gjenklang gjennom hele livet. Det kan hindre oss i selvrealisering og muligheten for å leve lykkelig eller utvikle oss, og på linken under kan du undersøke om du på noen måte er plaget av et slikt livsmønster.

  

 

Sliter man med uro, relasjoner, stress eller andre plager i hverdagslivet, kan det tenkes at vi er under innflytelse av et ”negativt ekko” fra fortiden. Ønsker vi endring og vekst, må vi først og fremst undersøke om vi er rammet av noen negative livsmønster. Noen tiltrekkes mennesker som ikke bryr seg. Noen gir mer enn de får. Noen er alltid bekymret og noen blir aldri fornøyd. Noen tåler ikke avvisning og føler seg avhengig av andre. Hvordan blir vi slik, og kan det endres? Dette er spørsmål vi tar opp i artikkelen Livsmønstrene som forstyrrer livet. Noe av det samme er tema i følgende videosnutt om ”levereglene som styrer våre tanker følelser og handlinger”.

 

 

Video – Levereglenes psykologi

 
 
 

 

Før sak mot ditt livsmønster

 

I denne artikkelserien ser vi på ulike innfallsvinkler til vekst og utvikling. Vi har med andre ord fokus på hvordan man kan endre sine negative livsmønster. I følgende skal vi forsøke å illustrere hvordan man kan «føre sak» mot sitt eget negative livsmønster. Vi bruker leveregelen ”avvisning” som eksempel.

 

Problemet med et negativt livsmønster er at vi tror på det. Mønsteret har blitt en del av oss og vi tilskriver det en sannhet det sjelden fortjener. I videoen under gir jeg et eksempel på en leveregel som handler om avvisning og avhengighet. Det handler om Hege som mister sin far da hun er fire år, og i kjølevannet av dødsfallet blir moren deprimert og fraværende. Hege mister sin trygghet og bruker all sin energi på å gjenvinne morens omsorg og oppmerksomhet. Hun opplever på et veldig tidlig tidspunkt at de hun elsker blir borte eller aviser henne, og dette blir en forventning hun tar med seg inn i voksenlivet. Resultatet er at hun klamrer seg til andre mennesker i frykt for å miste dem, og paradoksalt nok er det på grunn av hennes klamrende væremåte at folk gradvis trekker seg unna. Slik blir avvisning og frykt for avvising et gjentagende mønster i Heges liv.

 

Video – Avvisningens sørgelige kretsløp

 

 

Hege er overbevist om at alle hun er glad i vil forlate henne. På et følelsesmessig plan aksepterer hun dette som en sannhet, og på et intellektuelt plan sliter hun også med en kronisk tanke om at hun blir forlatt til sist. Når man fører sak mot sitt negative livsmønster, jobber man først og fremst intellektuelt med problemet. Man må undersøke gyldigheten i sine mer eller mindre grunnleggende antakelser. Poenget er å så tvil om livsmønstrets gyldighet. Så lenge man tror at de negative levereglene er gyldige, kan de ikke endres.

 

angst og magisk tankegangDen terapeutiske retningen som kalles kognitiv terapi baserer seg mye på metodikk som ligner en slik ”psykologisk bevisførsel”. Målet er å appellere til de rasjonelle nivåene i menneskets psykologi, og deretter la disse nivåene avsløre negative livsmønster som ligger dypere begravd i menneskets psykiske liv. På denne måten vil vår mentale økonomi opparbeide seg et stadig sterkere overskudd av rasjonelle livsorienteringer, noe som videre demper uro, unødvendige bekymringer og det hindrer negative livsmønster fra å styre livet i like sterk grad. Vi skriver mer om denne formen for selvhjelpsteknikker i artikkelen som heter Angst og magisk tankegang.

 

Bevis for og i mot

 

Her skal man sette opp en liste med bevis for at levergelen er sann, og en liste som taler for at leveregelen ikke har en absolutt gyldighet. En slik liste kan i seg selv tydeliggjøre at leveregelen ikke representerer en sannhet, men snarere er et resultat av vonde erfaringer som har festet seg til din selvfølelse og selvforståelse som en «ondartet psykisk svulst».

 

I noen tilfeller er det imidlertid slik at leveregelen faktisk har blitt en sannhet. Noen mennesker har blitt kritisert gjennom store deler av sin oppvekst og dermed inkorporert en idé om at de er dårligere enn andre. Denne destruktive ideen fører til at de unngår å ta utfordringer som kunne skapt vekst, utvikling og mestring. Istedenfor å prøve, unnviker de alle nye utfordringer, og dermed mister de verdifull trening og deres udugelighet blir bekreftet allerede før de får prøvd. Noen har blitt så avvist og forlatt at de ikke ar utviklet sosiale evner, og dermed kan virke sosialt frastøtende på enkelte områder. Her kan man kanskje klare å bevise at leveregelen faktisk har blitt en sannhet, men det betyr ikke at man er født slik, eller at man ikke har mulighet til å trene opp det man mangler.

 

Her er noen relevante spørsmål i forhold til ulike leveregler

 

  • Ble du født udugelig, eller ble udugeligheten drillet inn i deg av kritiske foreldre til du trodde det var sant? (Se leveregelen ”mislykket” eller ”avhengig”)
  • Var du virkelig enestående som barn, eller ble du så bortskjemt og dullet med at du gradvis begynte å tro at du fortjener mer enn andre? (Se leveregelen ”Egoisme – Jeg gjør som jeg vil)
  • Er de fleste nye situasjoner grunn til bekymring i forkant, eller har du overtatt en overdrevent engstelig livsanskuelse fra omsorgspersoner? (Se leveregelen Sårbarhet og livsangst)
  • Er det grunn til å møte alle nye mennesker med mistillit, eller er det erfaring med trakassering og mobbing som farger deg i møte med mennesker? (Se leveregelen Misbruk, mistillit & mobbing)

 

Working metal gears inside businessman head in concrete wall backgroundDersom du etter nærmere undersøkelse av eget livsmønster fortsatt er overbevist om at dette er en grunnleggende del av deg som person, og ikke noe som ble installert i deg som følge av vonde erfaringer eller relasjonelle traumer, må du stille følgende spørsmål: ”Hvordan kan jeg endre denne siden av meg selv?” Hjernen er som en mental muskel vi kan trene og forme med egen innsats, og det betyr at det som regel alltid finnes muligheter for positiv forandring og vekst, men det krever en aktiv innsats. Les mer om dette i artikkelen som heter Dette bør du vite om selvutvikling.

 

Heges bevis for at hun alltid blir forlatt

 

I videoen over fortelles historien om Hege. I terapi resonerte hun slik i forhold til egen leveregel.

 

Antakelse: Hvis ikke jeg klamrer meg til Jørgen, vil han forlate meg.

Er dette sant? Dette er IKKE grunnleggende sant. Hvis jeg klamrer meg til Jørgen, føler han seg kvelt og ufri, og det fører til at han forlater meg. Jeg tenker slik, og klamrer meg til Jørgen, fordi jeg mistet pappa og moren min var stadig deprimert og avviste meg gjennom oppveksten.

Hvordan kan jeg endre meg? ”Det jeg elsker må jeg slippe fri”. Jeg må slutte å klamre meg til Jørgen og gi ham litt mer armslag. Jeg må trene på å slappe av når jeg er for meg selv, og ikke tenke så mye på muligheten for å bli forlatt. Jørgen orker ike å være sammen med meg, hvis han føler seg fanget. 

 

Teorien om negative grunnlegende leveregler er hentet fra Jeffrey Young og Janet Klosko. De har skrevet en utmerket selvhjelpsbok som handler om hvordan man kan bryte ut av negative mønster og ha det bra med seg selv igjen. Et av punktene i deres endringsfilosofi handler om å motbevise egen leveregel, og det foregår ved at man angriper sine levergeler med fornuften. Med rasjonalitet og klarsyn plukker man livsmønstrene fra hverandre, og på den måten kan de miste sin kraft.

 

Etter at man har laget en liste over bevis for at egen leveregel ikke er en sannhet, men snarere en sosialt konstruert antakelse som korrumperer både selvfølelse og livsmestring, anbefaler de å oppsummere denne ”psykologiske rettegang” med et såkalt kartotek–kort. Det betyr rett og slett at man lager en kort oppsummering av den innsikten man har fått. Med noen få setninger beskriver man sammenhengen mellom sitt problem, de sterke følelsene som oppstår og fortidens vanskeligheter. Hege må beskrive sin frykt for å bli forlatt, sette den i sammenheng med den avvisningen og usikkerheten hun vokste opp med og minne seg selv på at situasjonen er annerledes nå. Hun må skrive ned at hun ofte klamrer seg til folk i frykt for å miste dem, men at denne strategien ofte blir overveldende for andre og i verste fall fører til at hun blir unngått og avvist.

 

Video - Motbevis dine negative tanker og følelser 

 

I videoen under er tema hvordan man kan motbevise sine negative tanker og følelser, eller ”føre sak” mot sine negative leveregler. Det er tredje trinn i prosessen for å bryte ut av negative mønster og ha det bra med seg selv igjen.

 

 

 

Kilder

 

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

 

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Det beste du kan gi ditt barn

Det beste du kan gi ditt barnÅ være foreldre byr på mange utfordringer. Av og til sier og gjør vi ting som kanskje ikke er helt optimale, og mange foreldre oppdager at de i noen situasjoner ligner litt på sine egne foreldre. Plutselig sier vi noe til egne barn som høres ut som et ekko fra vår egen oppvekst. Av og til ser det ut til at mennesker gjenskaper sine foreldre, også deres dårligste egenskaper, og blir veldig forbløffet når de plutselig oppdager at de ”snakker med foreldrenes” stemme. I denne artikkelen skal vi presentere en video som handler om ”mindsight”. Det er et begrep som ligger tett opp til empati og sosial eller emosjonell intelligens. Det er en egenskap vi har utviklet i større eller mindre grad gjennom oppveksten, og det er en egenskap vi trenger i møte med egne barn og medmennesker. Foreldre kan videreføre denne egenskapen til egen barn dersom de selv har den, men selv om man ikke har fått anledning til å utvikle den ”mentale muskelen” som kreves for ”mindsight”, er det faktisk noe vi kan trene opp i voksen alder. Vi følger hypotesen om at ”mindsight” er noe av det viktigste du kan gi ditt barn. 

 

Sosial arv og fortidens tabber på nytt

 

Vi vet at mye psykiske vanskeligheter og relasjonelle ”uvaner” går i en slags sosial arv mellom generasjoner. Spørsmålet er om vi er nødt til å gjenta fortidens tabber. Barnepsykiateren, Daniel Siegel, mener at vi kan trene opp vår oppmerksomhet og innsikt i egen livshistorie på en måte som bryter de destruktive mønstrene. Siegel baserer seg på nye funn i nevrobiologi som viser hvordan våre mellommenneskelige relasjoner gjennom oppveksten direkte påvirker utviklingen av hjernen. Han introduserer begrepet ”mindsight” som kan forstås som en slags ”mental muskel”, eller egenskap, som vi kan trene opp. Denne ”mentale muskelen” er helt sentral for psykisk helse, og det handler om vår evne til å legge merke til vårt eget indre liv. Direkte oversatt blir ”mindsight» til ”sinnsyn” – altså et fenomen hvor vi betrakter vårt eget sinn.

 

Se ”innover”

 

Mindsight er rett og slett vår evne til å ”se innover” slik at vi kan forstå våre indre liv med mer klarhet, integrerer hjernen og styrke våre relasjoner til andre. Mindsight er en form for fokusert oppmerksomhet som tillater oss å se det interne arbeidet i vårt eget sinn. Det hjelper oss å komme ut av autopilot, inngrodd atferd og vanemessige responser. Mindsight gir oss evnen til å sette navn på følelser, avsløre repeterende negative tanker og dermed oppnå mer kontroll og balanse i møte med livets utfordringer. Istedenfor å være et offer for destruktive mønster i vårt psykiske liv, inntar vi rollen som observatør. Det betyr i neste omgang at vi har mulighet til å gi følelsene som oppstår et navn og ”temme” deres innflytelse istedenfor å bli overveldet.

 

 

Mindsight kan læres

 

MedmenneskelighetMindsight er en ferdighet man kan lære seg. Det er den grunnleggende ferdigheten som ligger bak det man kaller emosjonell og sosial intelligens. Når man utvikler ferdigheter i mindsight, utvikles også den fysiske strukturen i hjernen. Denne åpenbaringen er basert på en av de mest spennende vitenskapelige oppdagelser av de siste tjue årene: Hvordan vi fokusere vår oppmerksomhet former strukturen i hjernen.

 

Bedre rustet i møte med livets utfordringer

 

Poenget med mindsight er at vi trener opp den linsen vi bruker for å ”se innover”. Det handler om å innta rollen som en nøytral observatør av vårt eget indre liv. En forsker vil studere et fenomen over lang tid for å komme til bunns i ulike sammenhenger. På samme måte bør vi forholde oss til vårt eget indre liv. Vi studerer sinnet og oppdager hvordan vi av og til overreagerer, er unødvendig bekymret eller lar oss fange av følelser. Hver gang vi betrakter oss selv på denne måten, styrkes vår evne til mindsight. Det betyr at vi gradvis vil ha muligheten til å koble inn en slags reflekterende bevissthet i situasjoner hvor vi føler oss presset. Det betyr i neste omgang at mulighetene for å handle og reagere på en mer hensiktmessig måte, blir sterkere. De fleste foreldre har opplevd å bli sinte på barna i situasjoner hvor det strengt talt var unødvendig. Av og til er lunten kort og vi skyter fra hoften, noe som kan gå ut over våre nærmeste. Ofte handler dette om stress og små irritasjoner som har bygd seg opp over tid på ”livets tredemølle”, og plutselig kommer det til overflaten på en unyansert og lite konstruktiv måte. Mindsight er en mental styrke som demper forekomsten av hverdagslige utageringer og stress. Vi blir flinkere til å forstå og legge merke til vårt eget indre liv, og på den måten blir vi bedre kjent med oss selv og vår evne til å tale motgang og stress.

 

En «mental bro» inn til barnet

 

Mindsight er også utgangspunktet for empati og selve byggeklossene i vår bro inn til barnet. Når vi selv er i balanse og har en god kompetanse på eget indre liv, er det et avgjøende utgangspunkt for empatisk innlevelse i barnet. Foreldre med gode evner til mindsight vil klare å speil barnet på en måte som gir barnet en god forståelse og oppmerksomhet på eget indre liv. Det vil videre styrke barnets evne til å regulere egne følelser, reflektere over vanskelige situasjoner og beholde ro og balanse i møte med motstand. Med andre ord er utviklingen av mindsight forebyggende for omtrent alle mulige lidelser og problemer man kan støte på gjennom et liv. Derfor påstår vi at mindsight er noe av det viktigste man kan gi sitt barn.

 

Relatert artikkel

 

Barn og mindsightDet barn må ha for psykisk sunnhet

Hvordan gir vi våre barn den beste bagasjen på livets vei? Studier viser at kvaliteten på tilknytningen til barna henger nøye sammen med foreldrenes evne til å forstå og håndtere sitt eget indre liv.

 

Håndtering av følelser i møte med barn

 

 

I denne videoen snakker undertegnende mer om følelsenes funksjon og håndtering av følelser i møte med barn. Det tar utgangspunkt i Siegel sin teori om mindsight og går mer inn på hvordan mindsight fungerer som et avgjørende utgangspunkt for en god tilknytning mellom foreldre og barn.

 

 

 

Hvordan utvikle ”mindsight”?

 

Det neste spørsmålet er hvordan ”mindsight” egentlig utvikles. Kort sagt trener vi opp vår «mindsight-muskel» hver gang vi ”ser innover”. Forskning viser imidlertid at psykoterapi og meditasjon er to disipliner hvor man mer eller mindre systematisk utvikler disse evnene. Spesielt vil mindfulness meditasjon være en mental treningsform som direkte påvirker både empati, emosjonell intelligens og vår evne til å takle stress, noe som altså kjennetegner mindsight evner. Selv om man lever et liv hvor man er stresset, sliter med psykiske plager, er urolig, mister besinnelsen, krangler mye, kommer i konflikt eller på andre måter sliter med livets gjøren og laden, er det mulig å trene opp evner som indirekte vil forbedre oss på de fleste områdene i livet. Klarer man å forplikte seg til meditasjon, eller eventuelt en form for innsiktsorientert selvutvikling over tid, kan vi trene opp hjernen som om den var en muskel. Er du mer interessert i dette, foreslår vi at du tar en titt på vår samleside om mindfulness meditasjon. Her kan du lære deg å meditere, og få nyttige tips til videre selvutvikling.

 

 

«Terapi» med seg selv

 

Når det gjelder mer innsiktorientert selvutvikling, handler det ofte om en form for psykoterapi. Ved tradisjonelle former for psykoterapi, trenger man en terapeut, men vi har også skrevet noen artikler om hvordan man kan drive innsiktsorientert selvutvikling på egenhånd.

 

PsykoterapiPsykoterapi med seg selv

Det vi gjerne kaller skyggearbeid eller psykoterapi, krever ofte hjelp fra en psykoterapeut, men man kan også gjøre en innsats på egenhånd. Hvordan (psyko)analyserer vi oss selv?

 

 

 

skyggedialogerHvordan oppdage sine skyggesider?

Enten det dreier seg utbrenthet, angst eller generell mistrivsel i livet, må man av og til innse at symptomene er et tegn på at man har fortrengt og fraskrevet seg ansvaret for vesentlige sider ved seg selv.

 

 

 

 sosial intelligens

Styrk din sosiale intelligens

Både sosial & emosjonell intelligens har sitt opphav i våre relasjoner. Mange har negative livsmønster eller emosjonelle blokkeringer, men vi kan utvikle vår følelsesmessige & sosiale intelligens. Hvordan?

 

 

utvide bevissthetenØvelse for å utvide bevisstheten

Selvutvikling handler om å se stadig nye sider ved seg selv, og i det man erkjenner nye aspekter ved seg selv, frarøver man disse aspektene evnen til å styre vårt liv. Her er en øvelse som kan utvide (selv)bevisstheten.

 

 

 

vekst og selvutviklingHistorier som gir (selv)innsikt

”Hvem er jeg?” Et vanskelig og gåtefullt spørsmål. Noen historier gir en fornemmelse av dybden i oss selv, og noen historier rommer en innsikt som kan forandre vårt fokus, vår holdning og vårt liv. Les de selv!

 

 

 

Av psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Snakk til ditt indre barn

 

SchizofreniDette er den andre artikkelen i en serie på åtte artikler om «endringsfilosofi». Hver artikkel tar for seg ulike punkter i forhold til å kvitte seg med negative trekk i måten man tenker, føler og handler på. Det baserer seg på teorien til Young og Klosko om såkalte negative leveregler. En leveregel er et mønster som starter i barndommen, men som får gjenklang langt utover i livsløpet. Det handler om hvordan svikt, kritikk, mobbing eller andre situasjoner fra oppveksten kan komme til å påvirke oss senere i livet.

 

Noen tiltrekkes mennesker som ikke bryr seg. Noen gir mer enn de får. Noen er alltid bekymret og noen blir aldri fornøyd. Noen tåler ikke avvisning og føler seg avhengig av andre. Dette er bare noen få eksempler på typiske kjennetegn hos mennesker som sliter med noen ubevisste negative livsmønster. Kanskje er vi vant til kritikk og har begynt å tenke på oss selv som udugelige, eller kanskje vi har opplevd så mange svik at vi alltid møter nye mennesker med skepsis og mistillit, noe som selvfølgelig er til hinder for å skape nære og gode relasjoner til andre mennesker. Du kan lese mer om denne typen psykologi i artikkelen: Livsmønstrene som forstyrrer livet, og du kan ta vår «selvhjelpstest» (Som vi kaller «Personlighetstest») for å undersøke om du har noen spesielle tendenser og ubevisste trekk som hindrer deg i å leve lykkelig.

 

I denne artikkelen skal vi se på hvordan traumer og vonde erfaringer fra barndommen kan dukke opp og frarøve oss kontroll, skape kraftige reaksjoner eller følelsesmessige svingninger og ubehag også i voksenlivet. “Nothing of me is original. I am the combined effort of everyone I’ve ever known,” sier Chuck Palahniuk. Vi dannes som mennesker i relasjon til andre. Barnet lærer seg selv og verden å kjenne i foreldrenes blikk, og da er det ganske naturlig at våre omgivelser gjennom oppveksten øver en stor innflytelse på vårt «mentale operativsystem». Tidlige erfaringer kommer til å styre måten vi tenker, føler og handler på, og tidvis kommer vonde følelser fra fortiden til overflaten igjen og igjen, og det kan være særdeles smertefullt. I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød litt mer om hvordan barndommen påvirker oss som mennesker i voksenlivet.

 

Video - Erfaringer fra barndommen og psykisk helse

 

 

Det er som om fortidens smerte lever i oss som et såret barn, og i denne forbindelsen foreslår Young og Klosko at man skal snakke med sitt indre barn. Det gir kanskje assosiasjoner til en litt suspekt psykologiklisje, men teorien bak dette konseptet er godt forankret i dynamisk psykologi. Det dreier seg om at de skadene vi får tidlig i livet, er de skadene som kan komme til å veie følelsesmessig tyngst senere. Når vi utsettes for traumer, mobbing, svikt eller andre ubehageligheter i voksenlivet, har vi språk, innsikt, fornuft og narrative evner som kan hjelpe oss å «filtrere» og «sortere» hendelser på en mer adekvat måte. Som barn har man mindre språk og mindre psykologiske ressurser til å bearbeide det som skjer, noe som betyr at skader kan sette seg dypere og mer gjennomgripende i vårt «psykiske operativsystem». Skadene ligger der som stilltiende språkløse erfaringer i vårt indre liv, men følelsene kan være sterke og skremmende, og tidvis kan de komme til overflaten som «frykt uten ansikt» - En skremmende opplevelse, sterke følelser og uro vi ikke kan forklare eller forstå i relasjon til de umiddelbare omgivelsene.

 

Når man har funnet frem til en aktuell leveregel ved hjelp av «personlighettesten» over, handler det altså om å «føle» leveregelen. Young og Klosko har erfart at det er vanskelig å endre dypt forankret smerte uten å gjenoppleve smerten. Vi har alle en rekke psykiske forsvarsmekanismer som sørger for å blokkere smerten. De sørger for å skape en avstand til sterke følelser, men problemene oppstår når de sterke følelsene kommer til overflaten fra tid til annen, uten at vi gjenkjenner dem som fortidens smerte. Da risikerer vi å rammes av kraftige følelser som ikke nødvendigvis står til den aktuelle situasjonen, og det kan medføre både frykt og en følelse av kontrolltap. I noen tilfeller handler psykisk helse om å se sammenhengen mellom fortid og nåtid, og skape en holdbar fortelling om vårt eget liv som gir mening til de følelsene og impulsene som oppstår i kraft av ekko fra fortiden. Psykisk lidelse kan med andre ord handle om sterke følelser «ute av kontekst». Man opplever eksempelvis sterke svingninger, indre uro og kraftige reaksjoner som ikke speiler den situasjonen vi befinner oss i. Her er følelsen av kontrolltap nærliggende, og nettopp kontrolltap ligger i bunn av både angst, uro og lav selvfølelse. I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om en form for terapeutisk arbeid som nettopp handler om å skape en helhetlig og sammenhengende fortelling om eget liv.

 

Video: En Livshistorie uten hull…

 

 

Når fortiden ødelegger nåtiden

 

Vi har mange lag i vår egen bevissthet. Av og til er det barnets reaksjoner som kommer til overflaten, og det er ikke unormalt. De fleste opplever et kraftig fall i mental alder når de krangler eller er veldig følelsesmessig opprørt. Young og Klosko skriver for de som har opplevd å bli forlatt, kritisert, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe som barn. Deres selvhjelpsbok er for de som fikk en skade i oppveksten, og som dessverre fortsetter å skape situasjoner hvor de blir dårlig behandlet, sett ned på, ignorert eller tråkket på, og på den måten blir fortiden også en nåtidens byrde. Det er mulig å endre slike ubevisste repetisjoner fra fortiden, selv om de som regel ligger dypt forankret i menneskesinnet.

 

Tilbake til barndommen

 

I denne artikkelen fokuseres det altså på å føle leveregelen, noe som betyr at man gjerne må tilbake til barndommen. Young og Klosko foreslår at man lukker øynene, lar bilder komme til overflaten, undersøke bildene og går så dypt inn i hver erindring som mulig. Hvis man gjør dette noen ganger, vil man gradvis komme til å huske hvordan man følte det som barn.

 

Slike minnebilder kan være særdeles smertefulle, og dersom man føler seg fullstendig overkjørt og psykisk utmattet av denne øvelsen, er det anbefalt å få hjelp av en kyndig terapeut. En slik reaksjon er også et ganske sikkert tegn på at du har behov for terapi.

 

BarnepsykologiNår man har oppnådd et slags kontakt med det lille barnet, bør man gå i dialog med sitt indre barn. På sett og vis er dette barnet frosset fast i en svunnen tid, og en del av endringsprosessen handler om å bringe barnet tilbake i livet slik at bevegelse og forandring er mulig. Man kan snakke eller skrive til sitt indre barn. Dersom man velger å skrive et brev, anbefaler Young og Klosko at man skriver med sin dominante hånd, og lar barnet svare med den andre hånden. I noen tilfeller er det som den voksne og selvstendige delen kommuniserer via den dominante delen, mens det usikre barnet uttrykker seg gjennom den kjevhendte hånden.

 

Mange synes kanskje det virker merkelig å snakke med sitt «indre barn» som er frosset fast til vonde følelser og usikkerhet fra barndomsårene, og det er slett ikke sikkert at dette er for alle. Poenget er uansett at som voksne mennesker har vi gjerne en side som er mer trygg på seg selv, ansvarlig og sikker, og det er denne siden av oss selv vi skal styrke og dra veksel på ved å trøste det «indre barnet». I terapi sier Young og Klosko følgende til sine pasienter «Å trøste sitt indre barn, gi råd og retningslinjer, og å være medfølende med hvordan barnet har det, er noe av det vi skal be deg gjøre.» I videoen under snakker vi mer om «det indre barnet» og den terapeutiske prosessen.

 

Video – Snakk til ditt indre barn

 

 

 

Vårt indre barn fungerer her som et symbol på uavklarte følelser og erfaringer som hemmer vårt liv og gjenskaper traumene fra fortiden. Det handler om å identifisere og på sett og vis avgrense den delen av oss selv som sliter med usikkerhet og negative mønster fra fortiden. Med en gang vi gjør denne delen av oss selv til gjenstand for en vennlig og omsorgsfull oppmerksomhet, styrker vi både den modne og integrerte siden av oss selv, samtidig som vi gjennom støtte, aksept og toleranse leger det «skadede barnet». På grunn av metaforen om det «indre barnet» kan denne øvelsen virke litt merkelig, men dypest sett er dette er variant av det samme som skjer i de fleste former for psykoterapi. Poenget er å rette oppmerksomheten mot symptomer eller trekke ved oss selv som er problematiske. Selvutvikling handler om å identifiserer disse sidene, deretter setter de inn i en forståelig sammenheng og dernest behandler de med en slags innfølende aksept. På den måten bruker vi våre ressurser til å integrere de sidene ved oss selv som på en eller annen måte er frosset fast til vonde erfaringer. I videoen under snakker undertegnende mer og prinsippene i (selv)innsikt som terapeutisk metode, og ikke minst om hvordan oppmerksomhet er nøkkelen til et rikere liv.

 

Video – Oppmerksomhet er nøkkelen til et rikere liv

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Den pertentlige fasaden og de underliggende følelsene

Brain washing.

I denne artikkelen skal vi presentere en video om familier med lite eller dårlig følelsesmessig kommunikasjon. Det handler om familier som unnviker sterke følelser og bygger en pertentlig fasade for å holde emosjonelt kaos på avstand. Før vi går inn på familiepsykologien i de (over)renslige og pertentlige husholdningene, skal vi kort repetere mekanismene i det som kalles psykiske forsvarsmekanismer av typen «nevrotisk». Teoriene om det nevrotiske forsvaret kan etablere et godt utgangspunkt for å forstå det som foregår i familier med dårlig følelsesmessig kommunikasjon.

 

Følelser som ikke finner sitt uttrykk i språk, blir ofte til symptomer og ubehag. Her på WebPsykologen har vi gjentatte ganger skrevet om hvor viktig det er å kjenne etter, forstå, tåle og uttrykke sine følelser. De nevrotiske forsvarsmekanismene beskytter oss mot følelsesmessig overlast ved å undertrykke tanker, følelser og impulser som ligger over terskelverdien for det vi makter å ta innover oss.

 

Selvutvikling handler ofte om å oppøve evnen til å tåle flere og sterkere følelser, og samtidig styrke vår evne til å håndtere flere nyanser i vårt indre liv. Et individ som henfaller til undertrykkelse av følelser, blir ofte rammet av kroppslig ubehag, indre uro, depresjon eller angst. Når de sterke følelsene ikke får lov til å gjøre seg gjeldene, men snarere utvises fra bevisst oppmerksomhet, mister man samtidig en emosjonell styrke som er med på å gi livet farge og betydning.

 

Aggresjon og sinne er gjerne følelser som karakteriseres som sosialt uakseptable og uheldige for et «sivilisert sinnelag». Aggresjon er derfor blant de følelsene vi ofte unnviker på ulike måter. I en slik prosess unnviker vi også en viktig drivkraft. Sinne er en følelse som kan motivere oss til å skape forandring og bevegelse, men når den undertrykkes, forsvinner også den livskraften som ligger i de kraftige følelsene. Det fører gjerne til at vårt engasjement i livet mister litt av sin styrke, og det er her depresjon og apati kan melde seg som et symptom.

 

Samtidig blir de kraftige følelsene på sett og vis «lyst i bann», og henvist til en slags eksiltilværelse i ubevisste avkroker i vårt indre liv. Ofte fortrenger vi følelser fordi de virker overveldende og skremmende, men selv om de fortrenges og forsvinner fra vår oppmerksomhet, blir de ikke helt borte. Følelsene ligger et sted i oss selv og «murrer», og vi bruker mye mental energi på å holde de angstprovoserende følelsene fra livet. Denne prosessen skaper psykiske spenninger som på sikt gir seg utslag i kroppslig smerte, slitenhet og indre uro. I tillegg er det lett å utvikle en slags diffus angst. Vi er på sett og vis redde, men usikre på akkurat hva vi frykter. Angst er frykt uten ansikt, og ved et nevrotisk forsvar hender det at frykten er en reaksjon på følelser som ligger og kvesser tenner i skyggen av vår egen bevissthet. Det er noe i oss selv vi er redde for, og gradvis oppstår et behov for å «flyte fra seg selv». Nevrotikeren kan ha mange strategier for å distrahere seg selv og trekke fokus vekk fra det indre og forankre seg i en aktivitet som binder oppmerksomheten på noe utenforliggende. Typisk sett føler nevrotikeren en indre uro, og forsker å rydde på overflaten for å kompensere eller skape ro på «innsiden».

 

Dette bringer oss over til familiepsykologi hvor de samme mekanismene er på spill. I denne videoen er det snakk om familier som har en tendens til å «feie følelser under teppet». Det kan foreligge en stilltiende klausul på at familien forsøker å unngå sterke følelser, og det gir lite rom for at den enkelte kan uttrykke seg emosjonelt. Det enkelte familiemedlem blir sånn sett bærer av psykiske spenninger som ikke blir avklart i en mer åpen dialog, og gradvis utvikler hele familien en form for nevrotisk lidelse. Her kan man eksempelvis se at ett av familiemedlemmene utagerer enten med alkohol, annet rusmisbruk, rebelsk oppførsel eller andre provokasjoner. Her handler det sjelden om en helt bevisst opposisjon mot et trangt følelsesmessig klima, men representerer snarere et eksempel på at de sterke følelsene finner sitt uttrykk på en destruktiv måte så lenge de holds i «fangenskap». I videoen under beskriver jeg mer inngående denne dynamikken i forhold til en (over)renslig og pertentlig familie hvor den yngste sønnen i huset hadde begynt å tisse på gulvet. Sønnen var 13 år, og atferden var ganske ekstrem. Hva var det som førte til at han reagerte på denne måte? Det er ett av temaene i denne videoen som handler om familier med dårlig følelsesmessig kommunikasjon.

 

 

Familien er et system med en rekke psykologiske mekanismer. Det kan være lurt å være litt bevisst hvilke dynamikker som kan utspille seg i familien. Bevissthet er ofte det beste forebyggende tiltaket vi kan gjøre for å unngå å havne i de «usynlige» fellene. Under har vi samlet alle våre artikler om dette tema i en slags «selvhjelpstest» hvor man kan få hjelp til å gå litt dypere inn i de ulike samspillsmønstrene som kan utvikle seg i en familie.

 

 

Av psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Overinvolvering, dobbel kommunikasjon & sykdomssnakk

MentaliseringI denne videoen snakker undertegnede om familiepsykologi og tre former for mellommenneskelige ”problemer” som kan skade en familie. Det er snakk om overinvolvering, dobbeltkommunikasjon og ”sykdomssnakk”. I en familie kan det oppstå destruktive dynamikker og ødeleggende samspill uten at det er så lett å sette fingeren på hva som skjer. Ofte er problemene litt ”usynlige”, men likevel skadelige. Kommunikasjonen mellom familiemedlemmer foregår både på et verbalt og et ikke-verbalt nivå. Det som ikke er verbalt er kanskje vanskeligst å få øye på, men det er også det som foregår ”mellom linjene” som gjerne har den største gjennomslagskraften.

 

Overinvolvering

 

Foreldre kan ha de beste hensikter, men likevel begå en ganske grov feil i møte med barnets behov. Overinvolvering har flere dimensjoner, og blant annet dreier det som om foreldre som hopper inn og gjør oppgaver før barnet får lov til å prøve på egenhånd. Hensikten er sannsynligvis å gjøre livet lettere for barnet, men dette kan utarte seg som en såkalt ”bjørnetjeneste”. Så lenge barnet ikke får lov til å prøve på egenhånd, mister barnet sjansen til å lære seg å fungere kompetent. Gjennom en påtrengende og overinvolvert stil i møte med barn, sier man indirekte at barnet ikke klarer seg på egenhånd. Det kan utvikles en slags tillært hjelpeløshet som barnet tar med seg inn i voksen alder. Som voksne husker de gjerne tilbake på en trygg og god oppvekst, men som selvstendige voksne sliter de med usikkerhet og avhengighet. Mange avhengige mennesker hadde det fint da de var barn, inntil de måtte forlate den trygge (les: overbeskyttende) familiesituasjonen og hanskes med motgang, avvisning og ensomhet i den virkelige verden.

 

Avhengighet og selvusikkerhet er et tema vi har behandlet i flere artikler her på Webpsykologen. For mer innblikk i ”avhengighetens psykologi” anbefaler vi artikkelen:

Avhengighet selvstendighetSelvstendighet kontra avhengighet: ”Avhengige personer har problemer med å sette grenser, ta valg, utvikle seg og være alene. Man føler seg inkompetent, avhengig av andre og kan oppleve seg selv som et barn i en vokseverden. Hva gjør man?

 

 

Dobbelkommunikasjon

 

I følge den psykodynamisk orienterte psykiateren Johan Cullberg, er doble budskaper et viktig kjennetegn på dysfunksjonelle familier. Det handler om at noen i familien verbalt uttrykker én ting, men samtidig gjennom sin ikke-verbale holdning uttrykker det stikk motsatte. For eksempel kan aggresjon pakkes inn i vennlighet: ”Kjære, hvorfor er du aldri ferdig i tide”. Problemet er først og fremst den forvirringen som oppstår i mottakeren av et slikt budskap. Spesielt er dobbelkommunikasjon ovenfor barn noe man skal være oppmerksom på. Barn lærer seg selv å kjenne gjennom sine foreldre. De speiler seg selv i foreldrenes ansikt, holdning og atferd. Når foreldrene stadig kommer med doble budskaper, skaper det en stor forvirring som i verste fall etablerer en indre forstyrrelse i barnets ”Selv”-utvikling.

 

Problemer med dobbelkommunikasjon kan også være knytet til det fenomenet som kalles passiv aggressivitet. Det er tema i en relatert artikkel vi har kalt:

passiv aggresiv skyldfordelingPassiv aggressiv skyldfordeling: Når følelser av misnøye tilsløres, og deretter serverer andre som et passivt aggressivt og diffust ”bakholdsangrep”, vil familiesystemet gradvis bli preget av en slags ”kald krig stemning”.

 

 

Sykdomssnakk

 

I psykologien er språket det terapeutiske verktøyet man har til rådighet. Mye psykisk helse handler om å tåle, forstå og uttrykke sine følelser. Det handler om å håndtere sitt indre liv ved hjelp av refleksjon, ettertanke og fortrolige samtaler med sine nærmeste. Har man mye språk på det som foregår på innsiden og mellom mennesker, kan man håndtere problemer og konflikter på en god måte. Mangler man språk for følelsesmessig smerte og mellommenneskelige konflikter, hender det at smerten finner sitt utløp på andre måter. Barn har ofte vondt i magen eller hodet når de egentlig opplever konflikter eller utrygghet i barnehage eller på skole. I mangel på et språk som dekker det de opplever, kommer smerten til uttrykk på en kroppslig måte. Det betyr ikke at de simulerer fysisk smerte som en ”unnskyldning” for å unngå skole eller barnehage, men smerten har rent faktisk fått en somatisk fasong. Usikkerhet og frykt fører til mer adrenalin som igjen kan medvirke til magesmerter og lignende.

 

Noen familier mangler språk på følelser og mer subtile elementer i det mellommenneskelige landskapet, hvorpå familiens smertespråk blir mer fysisk. På sett og vis kan det utvikles en kultur hvor det er somatiske problemer som er «ganbar valuta», og det er dette fenomenet vi kaller ”sykdomssnakk” i videoen under.

 


 

 

Familien er et system med en rekke psykologiske mekanismer. Det kan være lurt å være litt bevisst hvilke dynamikker som kan utspille seg i familien. Bevissthet er ofte det beste forebyggende tiltaket vi kan gjøre for å unngå å havne i de «usynlige» fellene. Under har vi samlet alle våre artikler om dette tema i en slags «selvhjelpstest» hvor man kan få hjelp til å gå litt dypere inn i de ulike samspillsmønstrene som kan utvikle seg i en familie. 

 

 

Kilde

 

Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. (Anbefales!)

 

Av psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Hvordan endre negativt tankegods?

Free The MindHer på WebPsykologen har vi en slags «personlighetstest» eller et selvhjelpsprogram som sikter på å identifisere såkalte negative leveregler. Leveregler er et begrep fra teorien til Young og Klosko, og det refererer til langsiktige mønster som ligger dypt i oss og styrer måten vi tenker, føler og handler på. Vonde erfaringer gjennom livet skriver seg inn i vårt «psykologiske repertoar» og blir en del av oss. Kritikk, mobbing, avvisning, separasjon, vold eller trakassering er bare noen faktorer som kan gi dype sår. Det kan legge seg som en slags «ondartet svulst» på selvfølelsen og bli en negativ del av vårt livsperspektiv gjennom hele livet. Negative leveregler er ikke noe vi alltid er bevisst, men det kan likevel styre vårt liv inn på destruktive blindveier uten at vi er klar over det.

 

Vil du vite mer om hvordan negative livsmønster utvikler seg, har vi skrevet en egen artikkel om dette. Artikkelen heter, Slik utvikles negative livsmønster, og den tar for seg hvordan mangler og svik gjennom oppveksten kan gi dype «psykiske sår» som gir gjenklang utover hele livsløpet.

 

 

 

Hvordan kjenner vi igjen et negativt mønster?

 

AutopilotVi kjenner igjen negative grunnleggende leveregler som uheldige mønster som gjentar seg gang på gang i livet. Hvis du kjenner deg igjen i følgende punkter, kan det hende at ditt liv hemmes av et slikt negativt mønster, og da kan du eventuelt følge linken under til den omtalte «personlighetstesten» for å finne ut hvordan du kan forstå, håndtere og forandre de negative mønstrene du er fanget av.

 

  • Har du gjentatte ganger blitt trukket inn i forhold med mennesker som egentlig ikke bryr seg? Har du av og til en opplevelse av at selv de som står deg nærmest ikke bryr seg eller forstår seg på deg?
  • Har du en fornemmelse av at det er noe galt med deg? Tror du at du bærer på en slags diffus «feil» eller at du «mangler» noe som gjør deg mindre verdifull enn andre mennesker?
  • Tror du innerst inne at de som er glad i deg ville forlatt deg hvis de så dine «feil»
  • Setter du andres behov høyere enn dine egne? Er du alltid opptatt av å gjøre andre til lags på bekostning av egne behov? Kanskje vet du ikke engang hva dine behov er?
  • Frykter du at noe grusomt kommer til å skje med deg? Kan en mild forkjølelse føre til at du begynner å bekymre deg for langt verre symptomer?
  • Opplever du at uansett hvor mye anerkjennelse, sosial aksept og skryt du får, så føler du deg fortsatt ulykkelig, uforløst eller at det er ufortjent?

 

Dette er bare noe få eksempler på såkalte negative leveregler. I testen under («Personlighetstest») kan du bli bedre kjent med negative leveregler som er aktuelle for akkurat deg. Du kan lære deg å gjenkjenne levereglene, forstå hvor de kom fra og hvordan de oppstod, mens i denne artikkelen skal vi fokusere på hvordan du kan endre dem.

 

Hvordan endre negative leveregler? 

 

Meditasjon for lav selvtillitDette er den første av åtte artikler som handler om å endre negative leveregler. Til sammen skal de åtte artiklene utgjøre grunnmuren i en slags endringsfilosofi. Når vi skal endre et negativt mønster, krever det vilje til å oppleve smerte. Vi må konfrontere negative livsmønster og følelser, forstå dem, leve dem og deretter leve «forbi» dem. Det er i flukten fra vårt indre liv at smerten kronifiseres og livsmønstrene får lov til å eksistere på en måte som gjentar fortidens traumer. Så lenge våre negative leveregler ikke blir gjenstand for oppmerksomhet og analyse, får de som regel lov til å ligge i skyggen av vår bevissthet og stikke kjepper i hjulene for vår livsførsel. Vi går rett og slett mye på autopilot og gjentar vaner for tenkning, følelser og relasjoner, og vi gjør det vi tidligere har gjort i livene våre, uten at vi egentlig legger merke til det. Vi er langt på vei «ubevisste vanedyr», noe som gir oss trygghet og forutsigbarhet, men det kan også hindre vekst og utvikling. Se artikkelen som heter Slik gjentar vi fortidens tabber for en mer inngående innføring i våre «psykisk repeterende tendenser».

 

Sett navn på de negative livsmønstrene

 

Første punkt i denne endringsfilosofien handler altså om å sette navn på sine negative livsmønster.

 

Dersom du mistenker at du hemmes av et negativt mønster, og ønsker å endre på dette, handler første punkt i endringsprosessen om å identifisere nøyaktig hvilke(t) mønster som ødelegger for deg. Det kan du som nevnt gjøre ved å ta denne «selvhjelpstesten» eller «personlighetstesten» basert på Young og Klosko sine teorier.

 

 

 

 

Mye av vårt mentale virke foregår på autopilot. Mye av det vi tenker, føler og foretar oss er diktert av ubevisste krefter. Når disse ubevisste kreftene er korrumpert av såkalte negative leveregler, handler selvutvikling om å gjøre det som foregår på ubevisst automatikk om til gjenstand for analyse. I det øyeblikket vi kan se våre negative mønster, har vi på sett og vis strippet de for muligheten til å styre vårt liv i det skjulte. Derfor handler første punkt om å identifisere eventuelle negative mønster. På den måten kan vi angripe de ubevisste drivkreftene med språk, innsikt og oppmerksomhet på en måte som hindrer at levereglene gjentar seg på nytt og på nytt. Vil du vite mer om denne prosessen, anbefaler vi videosnutten under som tar for seg mental selvutvikling basert på mer (selv)innsikt.

 

Video: Hva er mental selvutvikling?

 

 

Kilde

 

Young, Jeffery E. & Klosko, Janet S. Gjenvinn Livet ditt – Hvordan du kan bryte ut av negative mønstre og ha det bra med deg selv igjen. Pasientorganisasjonen Ananke Norge og Stiftelsen Helse og Rehabilitering (ansvarlig for oversettelsen til norsk fra 2002)

(Originalt fra 1993 ved Plume, Penguin Books, Inc, USA. På norsk er boken utgitt ved psykiatrisk opplysning)

 

Av psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Foreldre som lever gjennom barna

Office BabeEn viktig del av vår utvikling som mennesker dreier seg om selvstendighet. Å bli selvstendig handler om å rive seg løs fra foreldre og fungere på egenhånd. Det betyr at vi forlater barndomshjemmet, etablerer et eget liv, en egen identitet, følger våre egne mål, har egne livsprosjekter og finner en egen retning i livet som ikke baserer seg på støtte fra foreldre eller foreldrenes føringer.

 

Noen familier oppfordrer barn til selvstendighet og lærer dem å stå på egne ben. Barnet lærer å klare seg på egenhånd, deres egne initiativ blir verdsatt, de oppfordres til å påta seg ansvar og lærer å utvikle god dømmekraft. Motsatt finnes det en del hjem som ikke stimulerer utviklingen av autonomi. Det kan hende at foreldre er overbeskyttende og lærer barnet at verden er et farlig sted. Noen foreldre fostrer overdreven tilknytning som fører til avhengighet. Barnets evner og ressurser undermineres og barnet lærer ikke å stå på egne ben.

 

I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om en helt spesiell form for omsorgssvikt. Også her dreier det seg om en forstyrrelse av barnets behov for selvstendighet. Det handler rett og slett om barn som løper foreldrenes ærend. Helt konkret betyr det at barn vokser opp og engasjeres i livsprosjekter med en slags skjult agenda. På et mer eller mindre ubevisst nivå har foreldrene noen helt bestemte mål for sitt barn, og det kan ofte handle om å fullbyrde noe de selv ikke har klart, men alltid drømt om. På subtile måter henledes barnet i de retningene foreldrene ønsker, og i verste fall går dette på bekostning av barnets egne preferanser, evner og interesser.

 

Selvrealisering handler blant annet om å skape en personlig visjon. Mange går gjennom livet med kun en vag fornemmelse av hvor de er på vei, noe som ofte ender med skuffelse og desillusjoner når man nærmer seg pensjonsalder. Som mennesker har vi behov for frihet og rom til å oppdage våre naturlige tilbøyeligheter, som inkluderer interesser, forhold og aktiviteter som til slutt fører oss til fullbyrdelse. Ved destruktive familiedynamikker, hvor barn blir hensatt til å virkeliggjøre foreldrenes drømmer, risikerer man et barn som vokser opp med en følelse av å «miste seg selv».

 

De fleste er enige om at lykke ikke finnes i rikdom, evig ungdom eller godt vær, men snarere evnen til å engasjere seg dypt i livsprosjekter og installere en større mening i sine daglige bedrifter. Barn som på subtilt vis styres i helt bestemte retninger av sine foreldre, kan i verste fall ende opp på en av livets blindveier med en underlig følelse av å mangle noe.

 

Foreldre vil alltid påvirke sine barn. På sett og vis blir vi dannet som mennesker i relasjon til våre omsorgspersoner. Barnet speiler seg i foreldrenes ansikt og på den måten lærer de seg selv å kjenne. De ser hvordan foreldrene møter verden, og slik adopteres livsanskuelser og mestringsstrategier. Barnet vil med andre ord alltid bli et produkt av sine omsorgspersoner og sine omgivelser, og derfor er det kanskje ekstra viktig at foreldre er bevisst sin oppgave i forhold til barnets behov for autonomi.

 

Vi har alle sett de små ballettdanserne, de fire år gamle «skjønnhetsdronningene» og de purunge fotballspillerne som trener både før og etter skolen. Foreldrene bedyrer at det er barnets egen vilje, og spør man barnet selv, bekreftes dette. Mest av alt ønsker barn foreldrenes oppmerksomhet, anerkjennelse og omsorg, og da er det selvfølgelig nærliggende for dem å bøye seg for de mer eller mindre subtile kravene som kommer fra «øverste hold». Barnet kommer gradvis til å adoptere foreldrenes ønsker og mål og opplever at det er deres egne behov som besørges. I noen tilfeller lever foreldrene gjennom sine barn. Der barnet skulle utvikle et selvstendig Selv og en egen identitet i sitt «psykologiske førersete», sitter en av foreldrene ved rattet. Det er tema i denne videosnutten.

 

 

Som nevnt kan en familie fanges i mange forskjellige dynamikker og mønster, og ikke alle er like heldige. For å unngå at familien fanges i destruktive konstellasjoner, kan det hjelpe oss å vite litt mer om ”familiepsykologi”. På linken under har vi laget en slags ”selvhjelpstest” hvor du både kan lære mer samtidig som du kan forsøke å implementere din egen familie inn i ”analysene” for å skape mer bevissthet rundt familiens fungering på godt og vondt.

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Passiv aggressiv skyldfordeling

passiv aggresiv skyldfordelingSkyldfordeling og subtile anklager av andre familiemedlemmer er en veltjent måte å vinne kontroll på. I en familie er det ikke alltid den som virker mest dominant og verbalt førende som har makten, men ofte er det personen som gir andre skyldfølelse som har mest «makt». En måte å gjøre dette på er å aldri bli sint, men derimot lei seg. Det installerer ofte en skyldfølelse i andre, noe som binder og straffer på en mer innbitt måte. Den som fordeler skyld, pålegger andre en dårlig samvittighet. I den dårlige samvittighetens posisjon, svinger man pisken selv, og som regel slår man hardere enn det man egentlig fortjener.

 

Familiemedlemmer som aldri blir sinte, men skuffet over sine medmennesker, uttrykker ofte sinne på en passiv og tilsløret måte. ”Ja, selvfølgelig skal vi gjøre som du vil, men sommeren er ødelagt”. ”Ikke tenkt på det, det er ikke så farlig med meg”. Av og til kan slike setninger være helt nøytrale, det kommer selvfølgelig an på konteksten, men ofte har de en bitende undertone hvor det egentlige budskapet er det motsatt av det som blir sagt med ord. ”Det er ikke så farlig med meg” betyr egentlig at det ”ER farlig med meg”. På et ubevisst og undertrykt nivå er personen krenket, sint og føler seg oversette eller forbigått, men gir kun indirekte uttrykk for dette. Effekten av slik passiv aggressivitet er hardtslående og som regel uhyre effektiv. Personen plasserer seg som et slags martyraktig offer for de andre som ikke tar hensyn, og formidler dette ved å si at ”det er ikke så farlig med meg”. Skyldfølelsen sprer seg hos de andre som deretter vil føle seg dårlige og forsøke å finne ut hvordan den tilsynelatende ”ydmyke” personen kan få en oppreisning. Slik vinner personen kontroll over de andre familiemedlemmene på en finurlig måte. Ydmykheten er her en forkledning som skjuler aggresjon. Den passivt aggressive skyldfordeleren legger et jernteppe av vond samvittighet over de andre familiemedlemmene som gjerne fanges og blir direkte ufri i et familiesystem forgiftet av passivt aggressive krefter.

 

Psykisk sunnhet handler mye om evnen til å tåle, forstå og uttrykke sine følelser på en adekvat måte. En åpen dialog rundt følelser og behov skaper som regel et trygt klima i en familie. Det å forholde seg ærlig og åpent til egne preferanser og følelser i relasjon til andre, er på mange måter nøkkelen til god kommunikasjon og et velfungerende samliv. Når man i motsatt fall tilslører sine følelser av sinne og misnøye, og deretter serverer andre disse følelsene som et diffust og uetterrettelig bakholdsangrep, vil familiesystemet gradvis bli preget av en slags ”kald krig stemning”. Dobbelkommunikasjon gjør seg gjeldene i den forstand at man smiler for å tildekke en undertrykt misnøye, og en fiendtlig undertone manifesterer seg som en litt uhåndgripelig skyldfølelse i det enkelte familiemedlemmet.

 

 

 

Relatert artikkel

passiv aggressivPassiv aggresjon

«Bak en fasade av tilsynelatende vennlighet, kan den passivt aggressive personen skjule fiendtlige følelser som kun uttrykkes indirekte og tilsløret. De inntar ofte offerposisjonen og føler seg skuffet over andre.»

 
 

 

 

Som nevnt kan en familie fanges i mange forskjellige dynamikker og mønster, og ikke alle er like heldige. For å unngå at familien fanges i destruktive konstellasjoner, kan det hjelpe oss å vite litt mer om ”familiepsykologi”. På linken under har vi laget en slags ”selvhjelpstest” hvor du både kan lære mer samtidig som du kan forsøke å implementere din egen familie inn i ”analysene” for å skape mer bevissthet rundt familiens fungering på godt og vondt.

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Familiens syndebukk

syndebukk og familiepsykologiFamilien er et system med sin egen psykologi. Individet formes av sine oppvekstsvilkår og sin familie. Vi adopterer vaner, tenkemåter, holdninger og reaksjoner fra våre nærmeste, og det er gjennom relasjon til våre medmennesker vi blir kjent med oss selv. Familien har med andre ord en stor betydning, og enten vi vil eller ikke, blir vi på en eller annen måte et produkt av vårt eget oppvekstmiljø.

 

Nothing of me is original. I am the combined effort of everyone I’ve ever known,” sier Chuck Palahniuk. Vi dannes som mennesker i relasjon til andre. Barnet lærer seg selv og verden å kjenne i foreldrenes blikk, og da er det ganske naturlig at våre omgivelser gjennom oppveksten øver en stor innflytelse på vårt «mentale operativsystem». Noen er heldige og fødes inn i en velfungerende familie med omsorg, empati, veiledning og fornuftige føringer. Andre familier sliter med noen mer eller mindre «ubevisste uvaner» som skaper grobunn for et mer anstrengt klima. I denne videoen snakker undertegnede om syndebukker. I noen familier hender det at et av medlemmene blir bærer av alle familiens problemer. Det er som om familien har funnet en knagg for alle ubehageligheter, og hvis denne knaggen er ett av medlemmene, blir vedkommende ofte holdt ansvarlig eller ført frem som årsaken til de problemene som oppstår. Kanskje sliter vedkommende med et alkoholmisbruk, noe som dermed blir brukt som et utslagsgivende problem i alt for mange sammenhenger. Vedkommende som sliter med alkohol, tar gjerne på seg ansvar og skyld ut over det som egentlig er rettferdig. Sånn sett fungerer familiens alkoholiker som en søppelkasse for alle de problemene som egentlig oppstår i familien som helhet. Det er ikke utenkelig at det forsterker personens behov for alkohol, og siden dette er ting som foregår på et ganske ubevisst plan, har syndebukken en tendens til å påta seg den skylden som urettmessig tilskrives ham.  Istedenfor at den enkelte tar sitt ansvar, projiseres alle vanskeligheter og «roten til alt ondt» over på familiens syndebukk.

 

Syndebukken er et fenomen som opptrer på mange områder i samfunnet. Når et fotballag spiller dårlig, er det sjelden at spillerne får skylden, men treneren må ofte gå av. Et annet eksempel er Nazityskland som utpekte jødene som de ansvarlige for det økonomiske uføret og den politiske kollapsen i Tyskland. Syndebukkdynamikker er altså noe som opptrer både innad i en kjernefamilie, men også på mange andre områder i samfunnet. Det handler om at et menneske eller en gruppe mennesker blir tildelt skyld og ansvar for feil, fiaskoer eller andre konfliktfremkallende forhold de egentlig ikke er ansvarlig for alene. Slik slipper de andre gruppemedlemmene for byrden.

 

Som nevnt kan en familie fanges i mange forskjellige dynamikker og mønster, og ikke alle er like heldige. For å unngå at familien fanges i destruktive konstellasjoner, kan det hjelpe oss å vite litt mer om ”familiepsykologi”. På linken under har vi laget en slags ”selvhjelpstest” hvor du både kan lære mer samtidig som du kan forsøke å implementere din egen familie inn i ”analysene” for å skape mer bevissthet rundt familiens fungering på godt og vondt.

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no