Psykiske symptomer hos barn

barn som symptombarerEt av barnets viktigste psykologiske behov er følelsen av trygghet. Barnet trenger en trygg base som utgangspunkt for en sunn modningsprosess hvor de vender seg mot livet med nysgjerrighet og interesse. Barnets trygghet må ivaretas av nærmeste omsorgspersoner, men av og til vokser barn opp i mer utrygge omgivelser. Ustabilitet, mye høylytt krangling, uvennskap mellom foreldre, psykisk sykdom, avvisning, kritikk eller stadig kjeft og reprimander er blant mange elementer som kan forstyrre barnets følelse av trygghet. I følge teoretikerne Young og Klosko trenger barn omsorg, empati og fornuftige grenser. Er det alvorlige mangler gjennom barnets oppvekst, er barnet hensatt til å bruke all sin mentale energi på å sørge for å ha det så trygt som mulig. Istedenfor å vende seg mot livet på en nysgjerrig måte, vil barnets fokus være bundet opp i familiesituasjonen. Mental energi aktiveres først o fremst i barnets alarmsystemer dersom nødvendig trygghet og stabilitet ikke er til stede. Barnet er avhengig av sin familie eller nærmeste omsorgspersoner som den trygge basen. Dersom foreldrene stadig er fanget av egne konflikter og problemer, hender det at barnet utvikler symptomer for å «påkalle seg oppmerksomheten». Dette er ikke en bevisst operasjon, men barnet opplever utryggheten som en slags psykologisk smerte, og dermed kommer det til uttrykk som et symptom. I noen tilfeller begynner barnet å skade seg selv, utagere, slutte å spise, miste søvn, få fysiske plager eller andre symptomer som det er maktpåliggende at foreldrene tar seg av. I slike sammenhenger kan det oppstå en slags sekundærgevinst i forhold til barnets følelse av kontroll og trygghet. Dersom foreldrenes oppmerksomhet er kanalisert mot barnets symptomer, hender det at foreldrenes uoverensstemmelser eller vanskeligheter kommer i bakgrunn, og sånn sett gjenvinner barnet en form for stabilitet og kontroll på egen familiesituasjon. Man kan selvfølgelig ikke tolke alle barns symptomer som et resultat av utrygghet i familien, men enkelte ganger ser man eksempler på at barn blir symptombærere av ulike årsaker. Det er tema i videosnutten med psykologspesialist Sondre Risholm Liverød.

 

 

 

 
En familie kan fanges i mange forskjellige dynamikker og mønster, og ikke alle er like heldige. For å unngå at familien fanges i destruktive konstellasjoner, kan det hjelpe oss å vite litt mer om ”familiepsykologi”. På linken under har vi laget en slags ”selvhjelpstest” hvor du både kan lære mer samtidig som du kan forsøke å implementere din egen familie inn i ”analysene” for å skape mer bevissthet rundt familiens fungering på godt og vondt.

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

 

Foreldre som unnviker sitt ansvar

Det handler ikke om å være en perfekt forelder, men om å være god nok. I denne videoen snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om foreldre som ikke fungerer i rollen. Det kan dreie seg om unnvikelse av ansvar, prioritering av jobb fremfor familie som et ”akseptert” argument for å delta lite i forhold til barna, utdaterte kjønnsrollemønster hvor det avkreves lite av spesielt mannens engasjement i de ”myke verdier” og barna. Noen foreldre gjemmer seg bak rigide oppdragelsesmetoder som følges til punkt og prikke, noe som sørger for orden og pertentlighet på bekostning av følelser og nærhet. Et familiesystem har sin egen psykologi, og i denne videoen dreier det som om foreldre som ikke fungerer adekvat som omsorgspersoner.

 

 

 

Som nevnt kan en familie fanges i mange forskjellige dynamikker og mønster, og ikke alle er like heldige. For å unngå at familien fanges i destruktive konstellasjoner, kan det hjelpe oss å vite litt mer om ”familiepsykologi”. På linken under har vi laget en slags ”selvhjelpstest” hvor du både kan lære mer samtidig som du kan forsøke å implementere din egen familie inn i ”analysene” for å skape mer bevissthet rundt familiens fungering på godt og vondt.

 

 

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

De som ikke takler nære relasjoner

Problemer med intime relasjonerGjennom oppveksten har barn en rekke psykologiske behov som er avgjørende i forhold til mental og emosjonell utvikling mot voksenlivet. I denne artikkelen presenterer vi en kort video som tar for seg en såkalt ”negativ leveregel” som handler om mennesker med en slags ”følelsesmessig mangel”. Psykisk sunnhet handler blant annet om evnen til å inngå i betydningsfulle og fortrolige relasjoner til andre mennesker. Det handler om å våge å relatere seg på en åpen og følelsesmessig måte til sine nærmeste, men dette er en egenskap som noe dessverre har store problemer med. Noen mennesker mangler erfaring med intime og nære relasjoner på grunn av traumer eller vanskelige forhold gjennom oppveksten. Dette kan skape dype sår som gir seg utslag også i voksenlivet. Vi utvikles som mennesker i relasjon til andre mennesker. Barnet leser om seg selv i ansiktet til sin omsorgsperson, og det lærer å kjenne seg selv i relasjon til andre. Skadelige eller mangelfulle relasjoner i barndommen kan på sett og vis bli toneangivende for barnets selvforståelse, selvfølelse og mellommenneskelig kompetanse senere i livet. Dermed er det flere teoretikere som påstår at ett av barnets mest grunnleggende behov er en trygg og god forbindelse til andre mennesker. Mangler man dette, risikerer man å utvikle et slags underliggende livsmønster som styrer måten man tenker, føler og handler på, og i verste fall sørger det for at vi ikke evner å skape de mellommenneskelige forholdene vi trenger for å leve et godt liv.

 

For å utvikle en god forbindelse til andre, trenger vi kjærlighet, respekt, oppmerksomhet, empati, affeksjon, forståelse og føringer. Dette har vi behov for både fra familie og venner. På sett og vis er det to typer av relasjoner. Vi har de intime relasjonene som gjerne dreier seg om nærmeste familie eller en helt spesiell og fortrolig venn. Dette kalles også for den innerste sirkelen, og her har man ikke behov for så mange, men gjerne noe få mennesker som står en virkelig nær. Deretter har mennesket behov for sosiale forbindelser, også kalt den ytterste sirkelen, og her er det ikke samme behov for intimitet. Den sosiale sirkelen dekker snarere menneskets behov for tilhørighet. I mitt daglige virke som psykolog og psykoterapeut, ser jeg ofte at mange av mine klienter har mangler i én eller begge av disse relasjonelle sirklene. Noen har svært nære forbindelser til sine nærmeste, men er sosialt isolert. Andre kan ha et rikt sosialt liv, men ingen fortrolig, og disse har gjerne en tendens til å føle seg ”ensom blant mennesker”.

 

Problemer med forbindelser til andre mennesker kan være subtile. Man kan tilsynelatende fungere greit sosialt, mens man innerst inne føler seg dypt isolert og distansert.

 

Personer som har problemer med relasjoner, har av og til vokst opp i et slags ”emosjonelt vakuum” hvor ingen kommuniserer følelser, og det foreligger lite fysisk nærhet. Personen vokser opp uten kompetanse på følelser og eget følelsesliv. Det skaper problematiske forbindelser med andre, noe som ofte kompenseres for ved kun å inngå i overfladiske forhold, være einstøing eller holde folk på avstand gjennom en avvisende fremtoning.

 

Ensomhet er en fremtredende følelse i dette landskapet. En opplever at ingen kjenner en dypt eller bryr seg om en (emosjonell deprivasjon) eller man føler seg isolert fra verden. Som om man ikke passer inn (Sosial isolering/Fremmedgjøring). Det er en følelse av tomhet, en hunger etter å oppnå forbindelse uten å vite hvordan.

 

I følgende video reflekterer jeg litt videre over problemer i forbindelse med andre. Vi har også skrevet mer inngående om disse problemstilingene i artiklene som det linkes til nederst på siden.

 


 

 

 

Relaterte artikler

Emosjonell-deprivasjonFølelsesmessig distansert og alene

Noen vokser opp med emosjonelt distanserte foreldre. Det kan gi problemer i relasjon til andre og skape en kronisk følelse av mangel på kjærlighet. Man føler seg oversett og skuffet over andre mennesker.

 

 

 

Emosjonell deprivasjonHan som aldri fikk nok kjærlighet

Hos psykologen forteller Simon at kvinner svikter ham. Han trenger kvinner for å føle seg hel; Han skifter partner ofte; Alltid på jakt etter bekreftelser. Hans liv er en «følelsesmessig ørken». Hvorfor?

 

 

 

distansert morDen distanserte moren

Christian vokste opp med en mor som var følelsesmessig utilgjengelig. I voksen alder opplever han problemer i forhold til kjærester og innleder stadig relasjoner til kvinner som svikter ham. Tilfeldig?

 

 

 

mobbing ekskludertJeg føler meg annerledes og utenfor

Noen føler seg alltid annerledes. En usynlig vegg som stenger en ute fra fellesskapet. Slik «ensomhet» forbindes med mageproblemer, søvnproblemer, hodepine, sosial angst, depresjon og mobbing.

 

 

 

Kilde

 

Young, Jeffery E. & Klosko, Janet S. Gjenvinn Livet ditt – Hvordan du kan bryte ut av negative mønstre og ha det bra med deg selv igjen. Pasientorganisasjonen Ananke Norge og Stiftelsen Helse og Rehabilitering (ansvarlig for oversettelsen til norsk fra 2002)

(Originalt fra 1993 ved Plume, Penguin Books, Inc, USA. På norsk er boken utgitt ved psykiatrisk opplysning)

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Når barn blir foreldrenes fortrolige

Barn trenger trygge og stabile foreldre. Foreldrene skal gi barna omsorg, empati og føringer i livet. Noen foreldre skilter med at de har et veldig åpent forhold til sine barn hvor det er mulig å snakke om alt. Det kan være en god ting, men det kan også være et varselsignal. Når barn våger å være fortrolig og åpne med sine foreldre, fundert i en ramme hvor foreldrene fungerer godt som omsorgspersoner og livsveiledere, kan åpenheten være en del av en god relasjon. Men det finnes også eksempler hvor foreldre har misforstått denne åpenheten med sine barn. Åpenheten skal ikke gå begge veier. I noen tilfeller, hvor foreldre sliter med ekteskapet eller har få andre voksenpersoner å snakke med, hender det at barn inntar rollen som ”partnersubstitutt”. Under en ”fane av åpenhet” ventilerer foreldrene sine egne anliggende i relasjonen til barna, noe som gjør at barna plutselig, og gjerne på en ganske subtil måte, får et ansvar de egentlig ikke skulle hatt. Det kan anstifte en underliggende utrygghet i barna som hemmer deres utvikling. Hva skjer når barn blir partnersubstitutt er tema i denne videoen.

 

 

På webpsykologen har vi en egen side som er lagt opp som en slags ”selvhjelpstest” i forhold til en del av de vanligste problemene som kan oppstå i familier. Testen forsøker å gi et bredere innblikk i familiens psykologi, samt noen tips til hvordan man kan skape endringer i relasjon til sine nærmeste.

 

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Familier som unngår følelser

Det kan tenkes at følelser som ikke kommer til uttrykk i språk, relasjon og kommunikasjon, kommer til uttrykk på andre måter. Barn som opplever emosjonelle vanskeligheter har ikke alltid et stort repertoar av ord og innsikt i følelsenes funksjon og psykologi, og dermed blir smerten ofte til vondt i magen eller hodet. Det betyr ikke at de fabulerer magesmerter som et uttrykk for noe annet, men at smerten rent faktisk kommer til uttrykk i magen. Familier som i liten grad snakker om følelser, risikerer at familiemedlemmene brenner inne med emosjonelle spenninger som gradvis blir anstrengende å leve med. Etter hvert vil de undertrykte følelsene finne sin utvei i ett eller annet symptom. I videoen snakker jeg mer om hvordan perfeksjonisme, overdreven renslighet, utagering, alkoholisme og andre symptomer kan være et uttrykk for dårlig følelsesmessig kommunikasjon i familiesystemet.

 

 

På webpsykologen har vi en egen side som er lagt opp som en slags ”selvhjelpstest” i forhold til en del av de vanligste problemene som kan oppstå i familier. Testen forsøker å gi et bredere innblikk i familiens psykologi, samt noen tips til hvordan man kan skape endringer i relasjon til sine nærmeste.  

 

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Kan vi (psyko)analysere oss selv?

EgenterapiI vårt hverdagsliv styres vi av både bevisste og ubevisste krefter som påvirker måten vi tenker, føler og handler på. Våre kontinuerlige erfaringer legger hele tiden noe til i det bakteppet som farger vårt psykiske liv og preger våre holdninger, perspektiver, selvfølelse og personlige egenskaper. På sett og vis utvikles et slags psykisk operativsystem i takt med våre medmennesker og levd liv. Dette operativsystemet utgjør en sentral del av vår personlighet, og det påvirker vår livsførsel på en inngående måte.  Av og til utsettes vi for mye kritikk, avvisning, mobbing eller andre traumer som affiserer dette mentale operativsystemet i negative retninger. I verste fall utvikler vi lav selvfølelse, stor grad av mistillit, skepsis og fryktsomhet i møte med livet. Det mentale operativsystemet er infiltrert av bekymret tankegods og negative følelser, og livet blir preget av usikkerhet og psykisk alarmberedskap.

 

Et slikt «mentalt operativsystem» kan drenere livet for mening, glede og vitalitet. Det kan skape avstand til andre og avstedkomme en dyp og inderlig følelse av håpløshet og ensomhet. I slike tilfeller kan det hende vi har behov for å justere noe i det mentale operativsystemets automatiske fortolkninger av oss selv og tilværelsen, og her kommer psykoterapi inn i bildet. Psykoterapi handler grovt sett om å gjøre sitt eget mentale operativsystem – tanker, følelser og reaksjoner – om til gjenstad for analyse. Istedenfor å leve i et slags ureflektert og direkte forhold til operativsystemet, begynner vi å undersøke hvordan det fungerer. Vi ser oss selv ”utenfra”, og det er på sett og vis et av kjerneprinsippene i psykoterapeutisk selvutvikling. I det vi begynner å beskrive våre egne tanker og følelser, har vi inntatt en observatørrolle til oss selv, og i denne posisjonen kan vi oppdage eventuelle feiljusteringer og muligens frigjøre oss litt fra den «mentale automatikken» som eventuelt hindrer vår livsførsel. Tradisjonelt sett har man en terapeut som medhjelper i en slik prosess, men kanskje kan man utøve en form for psykoterapi på seg selv. Det er tema i denne videoen.

 

 

 

Relaterte artikler

 

menneskets-psykeInn i psykens operativsystem

Når psykens operativsystem er skadet av vonde erfaringer, må vi begynne å analysere vår egen programvare. Istedenfor å forholde oss til innholdet i våre tanker, må vi se på hvordan vi tenker.

Destruktiv programvare i hjernen

Lars sin «psykiske programvare» forteller ham at han er mindreverdig og uinteressant. Han lever i pakt med sine destruktive følelser og tanker om selvmord uten å se at nye opplevelser farges av fortidens traumer.

Psykoterapi med seg selv

Det vi gjerne kaller skyggearbeid eller psykoterapi, krever ofte hjelp fra en psykoterapeut, men man kan også gjøre en innsats på egenhånd. Hvordan (psyko)analyserer vi oss selv?

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Kan man unngå å bli trangsynt?

WebPsykologen har alltid hatt en særegen interesse for vitenskapsteori. Det kan høres litt filosofisk kjedelig ut, men vårt mål har vært å gjøre vitenskapsteori både interessant og praktisk relevant for alle som har en kropp og en hjerne. I videoen under snakker jeg om å forstå et problem fra flere vinkler. Ulike faggrupper og ulike mennesker ser verden fra sitt ståsted. Vår bakgrunn, våre erfaringer og vår utdannelse sørger for at vi skjærer tilværelsen i et bestemt snitt. Vi bedømmer en sak eller et problem med bakgrunn i en forforståelse som farger vårt blikk på verden. De mest fleksible menneskene blant oss evner å innta flere perspektiver på én og samme sak, men i møte med krise og utfordringer hender det at våre perspektiver snevres inn. I forhold til selvutvikling og menneskets helse, både mentalt og fysisk, mener vi at et visst kjennskap til vitenskapsteori vil være et innspil som virkelig kan gjøre en forandring i livet. I videoen under begrunner jeg denne påstanden i håp om at det kan åpne noen nye dører hos dem som er interessert i psykologi, helse og menneskets muligheter for vekst og positiv utvikling.

 

 

 

Relatert artikler

 

Et livsveiledende kartEt kart som viser vei i livet

Hva skal vi gjøre når livet er utfordrende, stressnivået øker og vi mangler oversikt? Vi mener at det finnes et ”kart” som viser vei til et rikere liv, og dette kartet bør alle ha i bakhodet.

Stadig flere med diffuse plager

Fire av ti sykemeldes på grunn av diffuse plager som ikke kan forklares medisinsk. Hva er egentlig ”diffuse plager” og hvordan kan det behandles? Hva kan man selv gjøre for å unngå at man tappes for energi?

Hvordan forstå psyken?

Forholdet mellom hjernen og psyken er gåtefullt. Kan vi forstå psyken som våre kreative evner til å skape vårt eget liv, eller er vi styrt av hjernebiologiske faktorer?

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Slik utvikles negative livsmønster

Grunnleggende negative levereglerJeffery Young og Janet Klosko har skrevet boken «Gjenvinn Livet ditt – Hvordan du kan bryte ut av negative mønstre og ha det bra med deg selv igjen». Denne boken viser oss hvordan våre erfaringer og våre relasjoner gjennom oppveksten skriver seg inn i vår «mentale biologi» og danner grunnlaget for måten vi tenker, føler og handler på senere i livet. En trygg oppvekst borger for et mentalt operativsystem preget av selvtillit og overskudd, mens kritikk, mobbing, uro og andre traumer kan gi dype psykologiske sår som kommer til å prege oss gjennom hele livet. På slutten av denne artikkelen presenterer vi en video som redegjør for det Young og Klosko kaller negative leveregler. Før det tar vi en kort gjennomgang av seks kategorier av «psykologiske behov» som barn har for å utvikle seg på en psykisk sunn måte.  

Winnicott er en kjent teoretiker som påpeker at barndommen ikke bør være perfekt for et velbalansert og godt liv, men uttrykker at barndommen må være ”god nok”. Med dette mener han at en del grunnleggende behov til en viss grad bør være ivaretatt. Spørsmålet er dernest hva en oppvekst eller barndom bør inneholde for å være «god nok». Her finnes det ingen fasitsvar, men Young og Klosko presenterer en liste på seks punkter.

 

Grunnleggende trygghet

 

Vold i familienDet første punktet dreier seg om trygghet. Det kan nesten virke som om graden av trygghet i oppveksten bestemmer styrken på selve grunnmuren i vår personlighet. Barn som opplever en fin blanding av omsorg, empati og føringer i trygge rammer, har sannsynligvis de beste forutsetninger for god psykisk helse. Motsatt kan det tenkes at barn som vokser opp i mer ustabile og utrygge omgivelser, kommer til å leve videre på en slags undertone av usikkerhet, noe som senere i livet kan skape problemer og psykisk ubehag. For at barn skal bli stimulert til nysgjerrig utforsking av seg selv og tilværelsen, må de føle at de har en trygg base som utgangspunkt. Hvis tilstrekkelig grad av trygghet er ivaretatt, vil den delen av barnets hjerne, som koder for en leken og kreativ modningsprosess, stimuleres og utvikle seg til en form for mental styrke eller soliditet. Dette tar barnet med seg inn i voksenlivet, og det er altå en særdeles god bagasje å ha med seg. Motsatt vil utrygghet aktivere frykt og panikk i barnet. Ustabile omgivelser ansporer barnet til alarmberedskap hvor hovedfokus handler om å etablere den tryggheten som mangler. Barnets hjerne vil prioritere ”overlevelse” (les: trygghet), og i en slik prosess levnes lite overskudd til den mer nysgjerrige og vitale selvrealiseringsprosessen. I verste fall må barnet bygge sitt liv og sin identitet på en grunnmur av utrygghet, og det kan komme til å bli en underliggende skade som gjør seg gjeldene på ulike måter senere i livet. I verste fall kommer barnet til å gjenskape utryggheten i nye relasjoner, eller ubevisst søke mot destruktive forhold, da de først og fremst kjenner seg igjen i det utrygge. Det er på denne måten at teorien om de grunnleggende negative levereglene forteller oss noe om hvordan vi senere i livet gjenskaper de skadeligste relasjonene vi hadde gjennom oppveksten. Det er en slags destruktiv sosial arv hvor ordtaket som sier at «historien gjentar seg» blir til sannhet i enkeltindividets personlige tragedie.

Du kan se videoforedrag om dette tema i følgende innlegg:

 Manglende trygghet

Mangel på trygghet kan gi dype sår

Noen lever med en kronisk forventning om å bli forlatt og klamrer seg til andre, mens noen tolker verden gjennom et filter av misstillit. Mange av dem mangler trygghet i seg selv som følge av vonde erfaringer.

 

 

Autonomi

 

Avhengighet selvstendighetAutonomi regnes også som et grunnleggende behov i teoriene til Young og Klosko. Autonomi handler om å leve på egenhånd, frigjøre seg fra foreldre og partnere, ha et eget liv, en identitet, et eget mål og en retning som ikke baserer seg på støtte fra andre.

Noen hjem oppfordrer til autonomi og lærer barnet å klare seg på egenhånd, ta ansvar og utøve god dømmekraft. Noen familier fostrer imidlertid overdreven tilknytning og avhengighet. Man lærte ikke ferdigheter til å klare seg selv, men ble isteden alltid ”hjulpet”, noe som underminerte egne forsøk på å mestre ting alene.

De finnes også en rekke eksempler på de som lærer at verden er et farlig sted, hvorpå man hele tiden blir advart mot mulig fare og sykdom. Dette kan hemme ens egen utfoldelse av naturlige impulser og innskytelser. Ofte er det foreldre som selv er engstelige som påfører barn en slik frykt for verden. Det kan skape en form for grunnlegende sårbarhet og en ”psykisk klima” preget av for mye frykt og bekymring.

Autonomi handler om å føle seg trygg nok til å møte verden og dens utfordringer. Dette betyr videre at man må besitte en følelse av å være kompetent til å takle hverdagsoppgaver. Man må føle seg rustet og ha en atskilt opplevelse av selv. Dette hører til den negative leveregelen som kalles ”avhengighet”, hvor den grunnleggende følelsen er at man ikke takler livet. Man føler seg som et ”barn i en voksenverden”, og man opplever at man må støtte seg til andre for å klare seg.

Gjennom avhengighet utvikler man ikke følelsen av å besitte kompetanse til å fungere i samfunnet. Kanskje hadde man overbeskyttende foreldre som tok alle avgjørelser, eller de kan ha underminert en på subtile måter ved å uttrykke kritikk hver gang en iverksatte et selvstendig initiativ.

Avhengige personer har ofte sammenblandet eller dårlig utviklet følelse av selv. Identiteten deres kan ofte smelte sammen med foreldrenes eller eventuelt en partner eller annen livsledsager.

Det er altså mange forhold som kan undergrave barns utvikling av autonomi og selvstendighet. Like fullt er det regnet som et grunnleggende behov hos mennesker, og noen må jobbe ekstra mye på dette området dersom de mangler noe fra oppveksten. På den positive siden er det sannsynlig at man alltid kan utvikle seg og gjøre noe med de eventuelle ”psykiske skadene” man har pådratt seg gjennom livet. På linken nederst på siden kan du blant annet ta en ”test” som peker deg i retning av negative leveregler som kan være aktuelle for deg. Her kan du bli bedre kjent med psykologien bak de ulike ”livsfellene” som hindrer oss i å nå våre innerste mål. Innsikt i denne type psykologi kan ofte være første skritt på veien mot en bedre opplevelse av seg selv, sin situasjon og muligheten for å mestre livets utfordringer på en mer tilfredsstillende måte.

 

Forbindelse med andre

 

Emosjonell deprivasjonGode forbindelser til andre mennesker er også regnet som et grunnleggende psykologisk behov. Evnen til å inngå i betydningsfulle, fortrolige og likestilte relasjoner til andre mennesker er viktig for psykisk sunnhet. Her viser det seg også at våre tidligste relasjoner ofte blir en slags mal på hvordan vi kommer til å skape mellommenneskelige forbindelser senere i livet. Mangler i denne forbindelse er ofte knyttet til en negativ leveregel som kalles ”emosjonell deprivasjon”. Det betyr rett og slett en følelsesmessig mangel. Young og Klosko beskriver tre ulike varianter av slike mangler:

 


1 – Omsorgsdeprivasjon: Fravær av oppmerksomhet, nærhet, varme og fellesskap.
2 – Manglende beskyttelse: Fravær av styrke, styring og veiledning fra andre.
3 – Mangel på empati: Fravær av forståelse, av å bli lyttet til, av åpenhet og gjensidig følelsesmessig utveksling.

 

En annen leveregel som finner sin grobunn i dette landskapet, kalles for ”sosial isolering og fremmedgjøring”. Det viser til en følelse av å være isolert fra resten av verden. Man føler seg annerledes og utenfor. Det er som om man ikke passer inn i noen grupper, men alltid føler seg litt utenfor.

 

Selvfølelse

 

Mislykket og aldri god nokGod selvfølelse er fornemmelsen av å være verdt noe i vårt personlige, sosiale og profesjonelle liv. Det stammer fra en følelse av at vi har blitt elsket og respektert som barn av familie, venner og på skole.

En oppvekst preget av respekt, aksept og suksess fostrer en god selvfølelse. Motsatt vil en oppvekst preget av kritikk og avvisning fostre en følelse av at det man foretar seg ikke er akseptabelt, og videre at det ikke går an å beundre, like og anerkjenne en som person.

Som voksen kan det hende man føler seg usikker på en eller flere av områdene; intime forhold, sosiale situasjoner eller arbeid.

Leveregelen ”mislykkethet” involverer en følelse av utilstrekkelighet overfor resultater og arbeid. Det er en følelse av at man er mindre suksessrik, begavet eller intelligent enn de man omgås.

Leveregelen, ”Defekt/Skam”, handler om en følelse av noe grunnleggende galt. Ofte opplever man at jo nærmere folk kommer innpå, desto større sjanse er det for at de ikke vil komme til å like en. Man er derfor redd for å komme for nær på andre mennesker, rett og slett fordi man har noen underliggende negative tanker som sier noe i retning av: «Ingen vil like meg dersom de så mine feil«, «Ingen vil stå meg nær dersom de visste hvordan jeg egentlig var«, «Jeg føler at ingen egentlig kan elske meg» og andre nedsettende fornemmelser man har som en slags svulst på egen selvfølelse.  

Skader på selvfølelsen får oss ofte til å oppleve skam. Skam er den dominerende følelsen i dette landskapet. De negative levereglene som kan dukke opp her, gir en dyp følelse av å skjemmes over den man er, men uten at man kan sette fingeren på akkurat det som er «feil».

 

Mulighet for å uttrykke oss

 

uttrykke seg psykiskNoen familier har en stilltiende avtale om at man holder følelser på bønn hørlig avstand. Følelser man ikke får satt ord på, blir ofte til symptomer. Muligheten for å uttrykke egne behov, ønsker og følelser er helt sentralt for psykisk sunnhet. Når man opplever at egne følelser og behov er en belastning for andre, eller opplever å bli kritisert, latterliggjort eller kjeftet på dersom man uttrykker sine preferanser, risikerer man å utvikle et svært problematisk forhold til eget følelsesliv. Følelser som ikke kommer til uttrykk på en fortrolig måte, kommer ofte til uttrykk på andre og mer destruktive måter. Noen jobber døgnet rundt, noen er overdrevent kritiske til seg selv med strenge standarder, noen begynner med rusmidler, noen skader seg selv og noen opplever at de emosjonelle spenningene kommer til uttrykk gjennom diffuse kroppslige plager.

Dersom man sliter med å uttrykke egne behov, følelser og preferanser i møte med andre, kan det også hende man har en underliggende tanke om at man er mindre verdt eller mindre interessant enn andre. Noen har en tendens til å sette alle andre før seg selv, og det kan resultere i et negativt mønster som gjerne assosieres med selvutslettelse.

 

Realistiske grenser

 

Impulsiv og egoistiskDet siste behovet et barn her i sin oppvekst, er knyttet til evnen til å akseptere realistiske grenser i livet. Folk som mangler noe på dette området, føler seg ofte spesielle. De insisterer på å kunne gjøre, si eller få det de vil med en eneste gang. De bryr seg ikke om hva andre mener er rimelig, hva som faktisk er å regne med, tiden det vil ta eller tålmodigheten som kreves og byrden for andre. De har problemer med selvdisiplin.

Mange av de som har denne leveregelen ble bortskjemte som barn. De trengte ikke vise selv-kontroll eller akseptere restriksjonene som andre barn ble pålagt. Som voksne blir de fortsatt sinte når de ikke får det som de vil. Det kan oppfattes som egoisme, og det preges ofte av mangel på selvdisiplin.

 

Når noe mangler i oppveksten…

 

En god nok oppvekst handler om at man til en viss grad har blitt ivaretatt i henhold til punktene over. De fleste har noen traumer og mangler her og der, noe som ikke nødvendigvis gir noen store «psykiske sår» eller negative utslag senere i livet, men gjentatte svikt gjennom barnets utvikling mot voksenlivet, kan etablere det som Young og Klosko kaller negative grunnleggende leveregler. De uttrykker det på følgende måte:

 

«En negativ grunnleggende leveregel er et mønster som starter i barndommen og får gjenklang utover hele livsløpet. Det begynte med at noen i familien eller andre barn gjorde noe med oss. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk en skade. Etter hvert blir leveregelen en del av oss. Lenge etter at vi har forlatt hjemmet vi vokste opp i, fortsetter vi å skape situasjoner hvor vi blir dårlig behandlet, ignorert, sett ned på eller overstyrt – situasjoner hvor vi ikke er i stand til å nå våre innerste mål. Negative grunnleggende leveregler styrer måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. De setter i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst.

 

Negative grunnleggende leveregler kjenner du igjen på at det er mønster som dukker opp gang på gang i livet. Konsekvensen av negative grunnleggende leveregler er at vi gjenskaper de mest skadelige forholdene fra barndommen også i voksenlivet – uten å være oss det bevisst!»

 

Videoen under gir noen flere refleksjoner rundt det fenomenet som her kalles negative grunnleggende leveregler.

 

  

Test deg selv

 

På WebPsykologen har vi laget et slags selvhjelpsprogram i forhold til såkalte negative leveregler. Ideen er at man først og fremst må identifisere negative leveregler hos seg selv, før man kan endre dem. Mange av oss har én eller flere negative livsmønster som på en eller anen måte hindrer oss i forhold til selvrealisering, mellommenneskelige forhold, lykke eller måloppnåelse. Young og Klosko har beskrevet et sted mellom 10 og 20 forskjellige levergeler, og ved hjelp av linken under kan du finne ut om du på noen måte blokkeres av uheldige livsmønstre.

 

 

 

Kilde

Young, Jeffery E. & Klosko, Janet S. Gjenvinn Livet ditt – Hvordan du kan bryte ut av negative mønstre og ha det bra med deg selv igjen. Pasientorganisasjonen Ananke Norge og Stiftelsen Helse og Rehabilitering (ansvarlig for oversettelsen til norsk fra 2002)

(Originalt fra 1993 ved Plume, Penguin Books, Inc, USA. På norsk er boken utgitt ved psykiatrisk opplysning)

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Hvordan være en god støttespiller?

I denne videoen snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød fra WebPsykologen om menneskets evne til å tåle, forstå og uttrykke følelser. I møte med mennesker som er i krise eller har det vanskelig, ønsker vi ofte å ”hjelpe dem” til følelser av mer ”lystbetont karakter”. Som venne eller partner tenderer vi til å si ting som ”Ikke tenk sånn,” ”Nei, det trenger du ikke å føle på” og lignende som ansporer mennesker til å endre sin sinnsstemning. Av og til er det helt riktig, men av og til kan det hende at den virkelig gode hjelperen er den som våger, tåler og lar den andres følelser få lov til å bli synlig, uten at man umiddelbart avfeier det vonde med oppmuntrende kommentarer. Av og til er det faktisk sånn at mennesker får det best dersom vi våger å ”stå i følelsene” sammen med dem (eller ved siden av). Hvis vi er alt for raske til å avfeie den andres smerte, risikerer vi å undergrave deres opplevelse, samtidig som vi indirekte bekrefter at dette er så vondt og vanskelig at det er best vi ser en annen vei. Noen ganger forstår vi psykisk sunnhet som evnen til å tåle, forstå og uttrykke sine følelser på en ganske åpen måte, men det krever mye ”følelsesmessig mot” fra personen selv og den som befinner seg i rollen som støttespiller. I videoen snakker jeg om gode egenskaper i hjelperollen.

 

 

 

Relatert artikkel

 

hjelperollenGode egenskaper i hjelperollen

Noen mennesker utstråler en godhet og positiv kraft som gjør dem til fantastiske medmennesker. Hvilke egenskaper har disse personene? Kan man lære det? Siegel mener det handler om ”mindsight”.

 

 

 

Av psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

En viktig metafor på mental helse

De store visdomstradisjonene har mange dypsindige metaforer på vår menneskelige eksistens. I denne videoen drøftes menneskets psykiske liv i sammenligning med et hav. På havets overflate er det som regel strømninger, bølger og bevegelse, mens under overflaten er det stille. De Østlige tradisjonene påpeker at mennesket ofte tror at livet utelukkende foregår på overflaten. Vi svømmer så godt vi kan og forsøker å holde hodet over vann, og dette skal på sett og vis beskrive hverdagslivets ”stress og mas”. Det vi ikke vet, er at vi i vår eget indre liv kan dykke litt lenger ned i bevissthetens hav og oppnå en indre ro og stillhet. Rett under overflaten finner vi en annen balanse, og vi kan dermed håndtere utfordringene på overflaten med større grad av ro. Mindfulness meditasjon er nettopp en øvelse hvor man kultiverer de litt dypere nivåene i sin egen bevissthet. Ved hjelp av oppmerksomhetstrening kan man gradvis klare å møte livet med mer ro, altså forholde seg til livet på ”overflaten” uten å føle at man ”drukner”. Dette er å sett og vis et bilde som forteller noe om hvordan mindfulness trener opp menneskets bevisste tilstedeværelse og ruster oss til å håndtere stress på en bedre måte.

 

 

 

Relaterte artikler

 

meditasjon og bevissthetHemmeligheten i bevissthetens dyp

I dypet av bevisstheten finnes det en dimensjon som både forskning og gamle visdomstradisjoner anerkjenner som kilden til mye helse og mental balanse. Se videoen om ”ditt sanne ansikt”.

Tankekjør, giftige følelser & uro

Mange av tankene våre er automatiske og ofte repeterer de seg selv uten vår bevisste innflytelse. Det skaper mentalt støy og anstifter angst og depresjon i følge Eckhart Tolle.

Ekte Lykke ifølge Eckhart Tolle

Selv om vi i et heldig øyeblikk føler oss lykkelige, så er det som regel en midlertidig følelse, og plutselig befinner vi oss atter en gang i den hverdagslige sumpen av stress, frykt, tvil og angst.

 

Av psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no