Mindfulness & hjernen

meditasjon-hjernenHjernen utvikler seg, og kanskje kan man sammenligne den med en muskel. Hjernen forandrer seg i takt med våre erfaringer og måten vi bruker den på. Vi har alltid visst at vi kan være med å forme og utvikle vår kropp ved hjelp av trening og fysisk aktivitet. Litt mindre kjent er det at vi kan utvikle hjernen på samme måte. Vi kan trene opp hjernen og vinne en form for mental styrke som sørger for at vi i større grad evner å beholde balansen i vanskelige og pressede situasjoner. I videoforedraget snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød litt mer om hjernen, meditasjon og våre mentale utviklingsmuligheter.

 

 

 

Relatert artikkel

 

Mindfulness og hjernen

De oppsiktsvekkende resultatene fra forskningen gir meditasjon en velfortjent plass i ”det gode selskap”. Ved hjelp av mindfulness kan vi bygge om hjernen på en måte som gir mer ro og mer tilstedeværelse.

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Dette bør du vite om selvutvikling

Working metal gears inside businessman head in concrete wall backgroundMan må våge å miste fotfestet, for ikke å miste seg selv, skriver Søren Kierkegaard. Sitatet sier noe viktig om endringsprosesser. Som psykolog og psykoterapeut møter jeg daglig mennesker som ønsker å skape forandring, og det har lært meg at endringsprosesser er vanskelige. Kanskje tenker man at terapi og psykologisk selvutvikling handler om å få det stadig bedre, men det er bare delvis sant. I selvutvikling forsøker man å opparbeide seg en form for ”mental styrke”. Mental styrke handler ikke om å være hard og tøff, men om å våge og føle mer. Selvutvikling handler om å skape mer rom i seg selv, slik at man kan håndtere sitt indre liv, mellommenneskelige situasjoner og tilværelsens utfordringer på en mer fleksibel måte. Jeg pleier å si at vellykket selvutvikling innebærer mer sorg og mer glede. Det gjør oss i stand til å føle mer, og det gjør oss i stand til å håndtere følelser på en mer konstruktiv måte.

 

Menneskets følelser kan vi kanskje sammenligne med et slags «psykologisk kompass». Noen følelser og tanker forsøker vi å unnslippe da de fremkaller psykisk smerte. En slik unngåelse medfører ofte navigasjonsproblemer i livet, og selvutviking handler om å bli bedre kjent med sitt indre kompass og legge mer merke til de psykologiske, og til dels automatiske, mekanismene som styrer måten vi tenker, føler og handler på. Det innebærer å stå ansikt til ansikt med sitt eget ”indre liv”, og dette møtet er ofte forbundet med ganske store utfordringer.

 

I denne artikkelen presenterer vi åtte endringsfilosofiske antakelser. Hvert punkt er kun representert ved noen korte stikkord, mens de tilhørende videoforedragene går dypere inn i temaet. I WebPsykologen tror vi at det kan være svært avgjørende å ha kjennskap til disse punktene dersom man er interessert i personlig vekst og utvikling. Punktene bygger på teoriene til Jeffrey E. Young og Janet S. Klosko som er kjent for sin teori om såkalte negative leveregler.

    

Antakelse 1

Alle har en del av seg selv som ønsker å være lykkelig og realisert.

Denne delen kan ha blitt begravd i løpet av år med vanskjøtting, underdanighet, mishandling, kritikk, mobbing eller andre destruktive krefter.


 

Antakelse 2

Vi har noen grunnleggende behov som ville gjort oss lykkeligere dersom de ble oppfylt

  • Behovet for gode relasjoner til andre mennesker
  • Behovet for uavhengighet og autonomi
  • Behov for å føle seg attråverdig, kompetent, vellykket, attraktiv og verdifull.
  • Behovet for å uttrykke det vi ønsker og føler
  • Behovet for å stå på vårt (sunn selvhevdelse)
  • Behovet for nytelse, moro og kreativitet
  • Behovet for å følge interesser og mål
  • Behovet for å hjelpe andre
  • Utvise omtenksomhet og kjærlighet

 

Antakelse 3

Vi kan endre oss, men det er vanskelig

Vårt medfødte temperament sammen med våre tidligste opplevelser fra familie og jevnaldrende skaper svært sterke krefter som motvirker endring.

 

Antakelse 4

Vi motarbeider endring

 

Vi går på autopilot og gjentar vaner for tenkning, følelser og relasjoner og gjør det vi tidligere har gjort i livene våre. Endring krever at vi tar et målrettet og bevisst valg om å skape grunnleggende forandringer. Vi er dømt til å gjenta fortidens tabber og arven fra foreldre og besteforeldre hvis ikke vi gjør en overlagt og varig innsats for å endre på det.

 

 

Antakelse 5

Vi tilstreber å unngå smerte

Vi unngår å konfrontere situasjoner og følelser som gjør oss vondt, selv om en slik konfrontasjon kan føre til vekst. Endring krever at vi forholder oss til minner som fremkaller tristhet, sinne, angst, skyldfølelse, skam eller forlegenhet. Vi må forplikte oss til å konfrontere smerte for å være i stand til å endre oss.

 

Antakelse 6

Man kan få hjelp til forandring, men selve forandringen må man gjøre selv.

Virkelig forandring skjer ”innenfra og ut” ikke ”utenfra og inn”

 

Antakelse 7

Det finnes ikke én teknikk som skaper forandring. Vi er forskjellige, men de fleste har best utbytte av å benytte seg av flere metoder og tilnærminger for å endre seg.

 

Antakelse 8

Man må utarbeide en personlig visjon

Man må tilnærme seg endring på en strategisk måte, ikke på måfå. Det betyr at man må oppdage sine ”naturlige tilbøyeligheter”. Man må lytte ”innover” til sine behov og følelser. Vi er dømt til å skape mening i eget liv, og dersom vi forholder oss passivt til vår egen utvikling, skjer det som regel lite eller ingenting.

 

Kilder

 

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Stadig flere med diffuse plager

Diffuse plager og psykiske problemerI mai 2013 publiserer NAV en artikkel med overskriften «flere sykemeldt for diffuse plager». Det viser seg blant annet diagnoser knyttet til tretthet og slapphet har økt med 69 prosent siden 2000. Artikkelen forteller at fire av ti blir sykemeldt med subjektive plager som ikke kan forklares medisinsk. Hva er årsaken til en slik økning? Det finnes sannsynligvis ingen enkle forklaringer på svært komplekse problemer, men fra et psykologisk ståsted vil jeg foreslå at økningen i forhold til tretthet, diffuse plager og psykiske lidelser blant annet handler om våre holdninger til smerte og motbør. I denne artikkelen vil vi presentere et videoforedrag som reflekterer over ulike forståelser og innfallsvinkler til fenomenet ”diffuse plager”. Videoen gir ingen fasitsvar, men presenterer en måte å navigere på i forhold til livets motbør. Videoen sier noe om mulige forklaringer, men har også et vesentlig fokus på hva man kan gjøre for å komme seg ut av det diffuse ubehaget.

 

Video: Hvordan kan vi forstå diffuse plager?

 

 

 

De fleste av oss tilstreber å unngå sjelelige lidelser og uro. Det er neppe noen som ønsker å være slappe, tiltaksløse og hjemmeværende på grunn av diffuse plager og psykisk ubehag. Vi ønsker å leve et liv i overskudd og balanse, men kanskje har velferdssamfunnets ideal om å leve «lykkelig og smertefritt» ansporet oss til noen «misforståtte» livsprosjekter. Et lykkelig liv er kanskje en prisverdig målsetning, men hvis vi i denne sammenheng forstår lykke som fravær av smerte og motstand, kan det hende at vi begynner å leve på falske premisser. Kanskje lever mange av oss på jakt etter lykke og på flukt fra oss selv? Det kan skape en anstrengt livsførsel og psykiske spenninger som genererer symptomer av den typen som øker i vårt samfunn.

 

Så snart du stoler på deg selv, vil du vite hvordan du skal leve”. Forskjellen mellom virkeligheten og vår egen oppfattelse av vårt perfekte Selv, er nettopp den forskjellen som i noen tilfeller kan gjøre regnskap for tap av selvtillit. Det å være i stand til å se forskjellen og gi slipp på det perfekte selvbilde, er å gjenvinne seg selv, og alt det verdifulle som følger med. Når vi holder fast ved et bilde av oss selv som ikke nødvendigvis stemmer overens med hva vi egentlig er, setter vi oss selv i en posisjon som er vanskelig å opprettholde, mentalt krevende og stadig truet i forhold til tap av selvtillit. Selvutvikling handler mye om å tåle, forstå og akseptere seg selv, sine følelser og sine behov. Det handler på sett og vis om å være autentisk og ærlig ovenfor seg selv. Ofte har vi adoptert sosiale forventninger eller kulturelle føringer som legger opp til et «livsideal» som ikke alltid svinger i takt med vårt eget indre liv. Som mennesker har vi tanker, impulser og motstridende følelser som ikke alltid forholder seg til en ”politisk korrekt etikette”. Carl Gustav Jung var en av Freuds mest kjente elever. Han er blant annet berømt for en teori om spenningsforholdet mellom Skyggen og Persona. Ideen er at mennesker fortrenger følelser og impulser som virker skremmende, uakseptable eller har en styrke som ligger over terskelverdien for det vi kan tåle å ta innover oss. Aspekter ved oss selv, som vi ikke makter å erkjenne, henvises til ”skyggen”. Persona er den delen av oss selv som vi presenterer utad, og som vi helst vil identifisere oss med. Problemet er at skyggen alltid følger i etter Persona, og hvis Persona avviser alt av psykisk materiale med en eller annen form for ”mørk undertone”, må det bruke mye energi på å beskytte seg selv. Alle den mentale energien som brukes i et slikt ”psykologisk drama” anstifter spenninger i vårt indre liv som gradvis vil melde seg som symptomer. Å være på flukt fra seg selv er slitsomt, og kanskje kan dette gjøre regnskap for noe av det som her kalles ”Diffuse plager”.

 

Per Fugelli snakker mye om strømninger i vår tid. Han legger blant annet merke til en tendens han kaller nullvisjonen. Nullvisjonen er noe som preger et folk hvor målsetning er å gjøre mennesket og livet rent og perfekt. Kanskje forsterker det våre tilbøyeligheter til å navigere unna alle ubehageligheter og styre i retning av det som gir en følelse av velbehag og tilfredsstillelse. Dersom vi forholder oss på samme måte til vårt psykiske liv, betyr det at vi kommer til å strekke oss langt for å unngå vanskelige følelser. Siden følelsene kan forstås som et slags kompass som forteller oss noe viktig om måten vi lever på, risikerer vi navigasjonsproblemer. Dersom vi ikke lytter til våre følelsesmessige signaler, eller bare lytter til de behagelige følelsene, kommer vi til å leve i blinde. I Jungs terminologi betyr det at vi nærmest frenetisk beskytter Persona for alt psykisk materiale som ikke lever op til nullvisjonen. Skyggen blir bærer av ”psykologisk tunggods” og vil etter hvert komme til å gjøre opprør. Opprøret vil vi kanskje oppleve som en indre uro, noe vi eventuelt går til fastlegen for å dempe med medisiner. Kanskje kan vi leve litt til på denne måten, men vi klarer ikke å unnslippe vår egen ”Skygge”. Litt etter litt kan det tenkes at opprøret i ”Skyggen” vil markere seg som det vi her kaller ”diffuse plager”.

 

Dessverre er det slik at mange som opplever diffuse plager, slapphet, depresjon, angst eller andre ubehageligheter, ikke kommer ut på andre siden som et rikere menneske. Noen blir medisinert, andre tar seg sammen, og noen tar tiden til hjelp og stabler seg på bena når ting har blitt litt bedre. Problemet er kanskje at vi kvier oss for å gå inn i smerten og forstå den. Vi må møte ”Skyggen” fordi den bærer på informasjon som er viktig for oss selv og måten vi lever på, selv om et slikt møte kan være skremmende. Så lenge vi lever på flukt fra ”Skyggen”, tar vi ikke konsekvensene av det signalet smerten bringer, men ser en annen vei. Med andre ord løper vi fra vår mulighet til vekst, fordi det gjør vondt, og NAV registrerer stadig flere sykemeldinger på grunn av ”diffuse plager”.

 

Relaterte artikler

 

skyggedialogerHvordan oppdage sine skyggesider?

Enten det dreier seg utbrenthet, angst eller generell mistrivsel i livet, må man av og til innse at symptomene er et tegn på at man har fortrengt og fraskrevet seg ansvaret for vesentlige sider ved seg selv.

 

 

flukt fra seg selvPå flukt fra seg selv

Følelser og tanker utgjør vårt psykologiske navigasjonssystem i møte med livet. Hvis vi vegrer oss for å kjenne på følelsesmessig smerte, er det også sannsynlig at vi går glipp av viktig informasjon.

 

 

hjelp-til-psykisk-lidelseVaksine mot stress & psykiske plager

Mange identifiserer seg i for stor grad med egne tanker og følelser, som om de inneholder sannheten om hvem vi er og definerer vår verdi som menneske. Dette kan være utmattende og kanskje roten til psykiske plager?

 

 

Muligheten ved sjelelig smerteLidelse som mulighet

Ken Wilber påstår at mennesker som begynner å merke på ubehaget ved livet, samtidig er i ferd med å våkne opp til en dypere erkjennelse. Fordi vi unnviker lidelse eller tolker den feil, blir vi sittende fast i smerten

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Derfor fungerer samtaleterapi

in treatmentDet hjelper å snakke om det.” Det er en setning man kanskje har hørt så mage ganger at den har mistet noe av sin betydning. Det har blitt et forslitt og oppbrukt uttrykk, noe vi gjerne kaller en klisjé. I denne artikkelen skal vi forske og gi denne klisjeen litt mer «dybde». Ulike former for psykoterapi bruker primært samtalen som verktøy, og det bygger på en grunnleggende idé om at det hjelper å kle sine indre opplevelser i et språk. Med andre ord hjelper det å snakke om det, men hvorfor? Hva er de helbredende mekanismene som er på spill i samtaleterapi?

 

Selvet

 

La oss si at du nå forsøker å få en fornemmelse av deg selv. Legg merke til hva det er du kaller ”meg”. Dette er en øvelse hvor du blir nødt til å se ”innover” i deg selv. Etter hvert er det sannsynlig at du oppdager minst to aspekter av ditt ”Selv”. For det første er det et slags observerende Selv. Det er den delen av selvet du bruker for å utføre denne øvelsen. Det er den delen av Selvet som fungerer som observatør. Dernest har du den delen av Selvet som blir observert.  Oppgaven er å observere seg selv, og da er det i sakens natur ”noe” som observerer, og noe som blir observert. Det som blir observert er alle de tingene du vet om deg selv – Jeg er pappa, mamma, lege, journalist, jeg veier så og så mye, har blondt hår, er ganske sosial, blir irritert hvis noe forsøker å kontrollere meg og så videre. Slike ting er noe man kan se ved seg selv, og de blir på sett og vis objekter for vårt observerende selv. Med andre ord består Selvet av et ”Jeg” som observerer et ”Meg”. Til hverdags har vi sjelden er klar fornemmelse for disse to aspektene i vårt indre liv, men i selvutvikling og psykoterapi blir denne distinksjonen viktig.

 

Til hverdags lever vi som regel i et slags ubevisst forhold til vårt eget ”Selv”. Vi har en personlighet, subpersonligheter, reaksjonsmønstre, livsperspektiver, holdninger, mer eller mindre god selvfølelse, tynget av mer eller mindre stress og bekymring og så videre. Kanskje kan man si at vårt møte med livet filtreres gjennom vårt ”Selv”, men øye (les: Selv) kan ikke se seg selv. På den måten er vi fanget i pakt med vårt ”Selv”, og i de tilfeller hvor selvet er infiltrert med negative tanker, uavklarte følelser eller varianter av lav selvtillit, kan det hende at vi utvikler symptomer og det vi kan kalle ”psykiske plager”. Hvis vi skal utvikle oss på en positiv måte, kan samtaleterapi være med på å ”løsrive” oss fra mentale konstruksjoner i Selvet som hindrer oss i selvrealisering. I det man i en terapeutisk samtale om seg selv, blir bedt om å beskrive seg selv, må man ta et skritt tilbake og se seg selv utenfra. Man gjør med andre ord sitt ”Selv” til gjenstand for analyse.

 

I en annen artikkel har vi fortalt historien om en åndelig veileder som stod på randen av selvmord. Han fikk en slags åpenbaring som reddet hans liv, og denne åpenbaringen var en slags inngående erkjennelse av forholdet mellom ”Jeg” og ”meg”. Følg denne linken hvis du vil lese hele historien.

 

selvrefleksjonLivreddende (selv)innsikt
Et dystert sinn på randen til selvmord får plutselig en livreddende innsikt: Du er ikke dine tanker, følelser og erfaringer. Du er ikke innholdet i livet ditt. Du er stedet hvor alt skjer. Du er bevissthet. Hva betyr egentlig det? 

 

Mange av dagens samtaleterapeutiske metoder og andre selvutviklingsstrategier handler i bunn og grunn om en form for selvobservasjon. Videoen under er hentet fra et foredrag hvor jeg forsøker å begrunne denne ideen om samtaleterapiens funksjon i forhold til ulike terapeutiske retninger og teknikker.

 

 

 

Samtaleterapien

 

Samtaleterapien mot ”psykiske” lidelser handler altså om å gjøre vårt ”Selv”, eller vårt ”menneskelige operativsystem”, om til gjenstand for analyse. Hva er det med innholdet eller programvaren i den biologiske datamaskinen som styrer måten vi tenker, føler og handler på, uten at vi egentlig legger merke til det, bortsett fra at vi opplever symptomer som dårlig humør, manglende livskraft eller konstant uro. Her er det mange terapeutiske retninger som har litt ulikt fokus, og i resten av denne artikkelen skal vi kort se litt på de ulike terapeutiske retningene.

 

Kognitiv terapi

 

Kognitiv terapi har til hensikt å gjøre menneskers tankemønstre om til gjenstand for undersøkelse. Grunntanken i terapien er at følelser og atferd i høy grad blir bestemt av hvordan mennesker strukturerer sin verden ved hjelp av tenkning. Istedenfor å leve ”blindt” eller ubevisst i takt med automatiske tanker, bestreber terapien seg på å identifisere tankerekker som hindrer personen i sin livsførsel. Hvis personen kan se sine tanker, istedenfor å leve i pakt med sine tanker, har han eller hun vunnet den distansen som skal til for å ”avsløre” destruktiv eller nedsettende ”psykologisk programvare”. Noen tanker iverksetter alarmberedskap og destruktive følelser i alt for mange situasjoner. Vi forfatter hele tiden vårt eget liv, og i denne prosessen er tankene et viktig redskap. Mobbing, utrygghet, traumer og andre vonde opplevelser kan påvirke både tanker og følelser på en måte som legger en skygge over våre livsperspektiver. Tankene kan løpe i fryktens tjeneste eller være en budbringer fra en underliggende lav selvfølelse, og i slike tilfeller er tankene ofte en vesentlig del av problemet. Kognitiv terapi vil se tankene, ikke være et offer for tankene.

 

Affektbevissthetsterapi

 

Affektbevissthet er en annen terapimodell som handler om å identifisere følelser slik at man unngår å fanges i følelsenes vold eller lever et liv på flukt fra sitt indre emosjonelle liv. Noen skader seg selv, noen jobber døgnet rundt, noen ruser seg og andre flykter inn på Internett for å unngå å legge merke til egne følelser og behov. I lengden er det sannsynlig at slike strategier vil kulminere i angst, depresjon eller andre psykiske lidelser. I kognitiv terapi er det et hovedfokus på tankene, mens i affektbevissthetsterapi er hovedfokus lagt på følelser.

 

Angst og depresjonAffektbevissthet er også noe man kan engasjere seg i på egenhånd. Vi har et sted mellom 10 og 20 grunnfølelser, avhengig av hvem man spør, og evnen til å bli bedre kjent med disse, har vist seg å ha en ganske gjennomgripende terapeutisk effekt. Les mer om våre følelser, deres funksjon og hvordan man kan utvikle sin affektbevissthet i denne artikkelen: Bli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi - Angst og depresjon er svært utbredt. Symptomene kan variere, men i tillegg til terapi er det en del ting man kan gjøre selv for å bli kvitt psykiske problemer.

 

Dynamisk psykoterapi

 

Den dynamiske psykoterapien ligner de ovenstående, men fokus er mer rettet mot pasientens livshistorie og mellommenneskelige liv. Det handler blant annet om å se på pasientens tidligere erfaringer og forstå nåværende tanker, følelser og reaksjonsmønstre i lyset av dette. Dynamisk psykoterapi handler blant annet om å gjenfortelle historien om sitt liv og sine relasjoner på en måte som kanskje gir en ny forståelse for de vanskelighetene man opplever i dag.  Andre tilnærmingsmetoder med røtter i psykodynamisk psykoterapi fokuserer på koblingen mellom sinnet og kroppen og forsøker å få tilgang til den dypere delen av psyken ved å manipulere den fysiske kroppen.

 

Det finnes med andre ord en rekke forskjellige terapiformer som kan skilte med gode resultater i forhold til mange av de vanligste formene for psykiske plager. De kan være litt forskjellige både i form og innhold, men som regel handler (psyko)terapi om å gjøre noe av sitt indre liv om til objekt for egen analyse. Det vi kan se ved oss selv, striper vi for muligheten til å styre vårt liv. Det er på en måte grunntanken i store deler av denne behandlingsformen, og det ligner Freuds konsept om psykoanalytisk behandling som dreide seg om å gjøre det ubevisste bevisst.

 

Meditasjon mot depresjon

 

Mindfulness i hverdagenMeditasjon er også en praksis som handler om å skifte posisjon fra å være ”offer” til ”observatør”. Istedenfor å leve et liv i pakt med sine tanker og følelser på hverdagslivets berg- og dalbane, trener man seg på å hvile i en mer observerende rolle til sitt eget indre liv. Langsomt vil man oppdage at stress, usikkerhet og bekymring genereres av uheldige tanker og følelser som lurer oss til å tro at de forteller sannheten om oss selv og livet. Meditasjon trener opp vår oppmerksomhet på en måte som kan skape ”mer rom i oss selv”. Denne typen praksis kan være med på å avsløre at vårt ego, eller vårt psykiske operativsystem, ikke er noe annet enn en mental konstruksjon som binder oss til livet på en destruktiv måte. Meditasjon kan skape en dyp innsikt i tankene og følelsenes natur som sørger for at vi kan håndtere vårt indre liv på en bedre måte, og vi kan gjenerobre mental balanse og indre ro uten å fanges av destruktiv psykologisk programvare.

Her på webpsykologen har vi en egen side hvor vi har samlet alle våre artikler og videoforedrag om mindfulness meditasjon

 

Gruppeterapi

 

 

Gruppeterapi
Gruppeterapi

I gruppeterapi er det relasjonen mellom mennesker som undersøkes. Her ser man etter måter å omgås på som eventuelt hindrer mennesker i sitt sosiale og mellommenneskelige liv. Noen mennesker undergraver egne behov ved å ha fokus på andre hele tiden. Det kommer til syne i en gruppe hvor denne deltakeren hele tiden gir sin støtte om oppmerksomhet til andre, men har vanskeligheter med å snakke om seg selv eller sine behov. Terapien vil tematisere dette, slik at mønsteret blir synlig for pasienten. Da kan pasienten kanskje oppdage hvordan han eller hun stadig tiltrekkes mennesker som krever noe av dem, som har store problemer eller trenger hjelp. De kan se hvordan etablerer nye relasjoner hvor de ofrer egne behov for å ivareta andre, og med et dynamisk innslag kan man kanskje forstå dette mønstret i tråd med en barndom hvor foreldrene kranglet mye og pasienten holdt egen behov tilbake i frykt for å eskalere konflikten i huset. Kanskje var det en utrygg oppvekst som sørget for at pasienten allerede som barn begynte å fokusere mer på andres behov enn på sine egne. Det kan ha bidratt til en indre usikkerhet i pasienten som i voksen alder kalles for lav selvfølelse og problemer med sunn selvhevdelse. Se linken under for vårt videoforedrag om gruppeterapi.

 Selvutvikling & gruppepsykoterapi -Åtte mennesker møtes for første gang til selvutvikling og gruppeterapi. I et videoforedrag sier psykologen noe om hva selvutvikling og gruppeterapi innebærer. Hvordan utvikler vi oss og hva er terapi?

 

 

Det er mange andre terapeutiske metoder

 

Psykoterapi er en virksomhet hvis hensikt er å bedre mental helse, følelsesmessige eller adferdsmessige problemer hos individer. Vi har her nevnt noen av de vanligste teknikkene, men det finnes mange flere. Poenget i denne artikkelen er ikke bare så se på forskjellene mellom terapeutiske skoler, eller forholdet mellom meditasjon og psykoterapi, men snarere se på likhetene. I bunn og grunn handler mye terapi og selvutvikling om bevisstgjøring. Setningen som oppsumerer poenget i denne artikkelen lyder som følger: ”Subjektet på ett nivå, blir objekt for et nytt subjekt på et høyere nivå.” Hver gang vi beskriver oss selv, ser vi oss selv utenfra. Når jeg sier at jeg før i tiden var veldig selvopptatt og fordomsfull, har jeg allerede oppdaget noen uheldige sider ved meg selv. Det er først når jeg blir bevisst slike negative sider ved meg selv, at jeg har mulighet til å forandre meg. Selvutvikling handler dermed om å se stadig nye sider ved seg selv, og i det man erkjenner nye aspekter ved seg selv, frarøver man disse aspektene evnen til å styre vårt liv. Igjen: Det handler på mange måter om mer (selv) bevissthet.

 

Behandling og terapi involverer ofte en terapeut, men bevisstgjøring og opparbeidelse av (selv)innsikt er noe man også kan gjøre på egenhånd. Her er meditasjon en utmerket teknikk, men det finnes også andre strategier. Dette er tema i følgende artikler

vekst og selvutviklingHistorier som gir (selv)innsikt
”Hvem er jeg?” Et vanskelig og gåtefullt spørsmål. Noen historier gir en fornemmelse av dybden i oss selv, og noen historier rommer en innsikt som kan forandre vårt fokus, vår holdning og vårt liv. Les de selv!

skyggedialoger

Hvordan oppdage sine skyggesider?
«Enten det dreier seg utbrenthet, angst eller generell mistrivsel i livet, må man av og til innse at symptomene er et tegn på at man har fortrengt og fraskrevet seg ansvaret for vesentlige sider ved seg selv.«

 

 

 

utvide bevissthetenPsykoterapi med seg selv
Det vi gjerne kaller skyggearbeid eller psykoterapi, krever ofte hjelp fra en psykoterapeut, men man kan også gjøre en innsats på egenhånd. Hvordan (psyko)analyserer vi oss selv? 

Øvelse for å utvide bevisstheten
Selvutvikling handler om å se stadig nye sider ved seg selv, og i det man erkjenner nye aspekter ved seg selv, frarøver man disse aspektene evnen til å styre vårt liv. Her er en øvelse som kan utvide (selv)bevisstheten.

 

Relaterte artikler

 

Når det gjelder psykoterapi som metode, har vi skrevet mer om dette i følgende artikler

 

Psykoterapi med seg selvHva er psykoterapi?
Målet med psykoterapi er å bli mer oppmerksom på det som foregår i våre indre og ubevisste prosesser, og dermed avsløre uheldige mønster som hittil har hindret vår videreutvikling.

Hvordan behandles psykisk lidelse?
Hva er egentlig psykisk lidelse? Dette spørsmålet har flere svar. Hvordan skal man behandle psykiske lidelser? Også her finnes det flere varianter med litt ulike innfallsvinkler til menneskets sjelsliv.

 

 

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Slik kommer du ut av depresjon

ut av depresjonDepresjon er vanlig over hele verden, og det er blant de største folkehelseproblemene som finnes i dag. Depresjon er noe som rammer litt forskjellig på verdensbasis, fra 3 % i Japan til 17 % i USA. I de fleste land ligger andelen av befolkningen som vil få en depresjon i løpet av livet, mellom 8 og 12 %. Kvinner er noe mer utsatt enn menn, og vi har størst sannsynlighet for å utvikle en depresjon eller en depressiv episode mellom 30 og 40 år, og en ny risikoperiode opptrer mellom 50 og 60 år. Det er mye å si både om årsakene til depresjon og behandling av depresjon. I denne artikkelen skal vi presentere en video som reflekterer litt over ulike innfallsvinkler til forståelse og behandling av depresjon. Samtidig skal vi forsøke å si noe håndfast om hva man kan gjøre på egenhånd for å komme seg ut av depresjon og tungsinn.

 

For å hjelpe seg selv ut av depresjon, er det viktig at man klarer å holde flere tanker i hodet på en gang. Psykisk helse er et ganske komplisert fenomen hvor årsakene til eksempelvis depresjon kan være flerfoldige. La oss kort se om det er mulig å få en oversikt over utgangspunktet for de vanligste forklaringsmodellene.

 

 

 

I videoen over refererer Liverød til en oppdeling av mennesket i fire forskjellige fasetter. Denne oppdelingen er ikke gjort i reduksjonistisk ånd eller øyemed, men representerer snarere en måte å skape en større bevissthet rundt en mer holistisk innfallsvinkel til mennesket.

 

Den deprimerte hjernen og medisiner

 

I den første fasetten handler det om at mennesket har en fysisk kropp og en fysisk hjerne som veier omtrent 1350 gram. Her finner vi en rent biologisk forståelse av mennesket hvor den tilhørende behandlingen først og fremst av fysikalsk natur, og ofte handler det om medisinering. Hvis du er deprimert, betyr det at nevrokjemien i din hjerne på en eller annen måte er i «ubalanse», og denne «ubalansen» kan man justere med medikamenter. Dette kan man kalle et naturvitenskapelig, positivistisk eller objektivt perspektiv på depresjon. Dette er et viktig og nyttig perspektiv, og det finnes en rekke intervensjoner ovenfor depresjon i dette paradigme. Desverre er det også slik at mange kun får medisiner mot depresjon, og da kan det hende at behandlingen blir for snever.

 

Opplevelsen av depresjon

 

I tillegg til et objektivt perspektiv på depresjon, bør man ha et subjektivt blikk for den nedstemte tilstanden. Medisiner kan ofte justere «nevrokjemien» slik at depresjonen får litt mindre kraft, men det kan hende at man har blitt deprimert fordi man har en vedvarende tendens til å tenke negativt om seg selv og sin situasjon. Noen mennesker har tankerekker som hele tiden forventer katastrofe eller antyder at man er mindre verdt enn andre. En lav selvfølelse og dystre tanker om egne evner, kan lett forføre et menneske inn i en depressiv sinnsstemning hvor negative følelser svinger i takt med dårlig selvtillit og lav selvfølelse. I et slikt tilfelle må man kanskje gå psykoterapeutsk til verks å se på hvilke tanker og ”ubevisste livsmønstre” som leder mennesker inn på «psykologiske bindveier».

 

Samtidig vil en psykoterapeutisk innfallsvinkel til depresjon se på hvordan den depressive personen håndterer sitt følelsesliv. Ofte er det slik at depresjon er et resultat av fortrengte følelser. Det kan handle om følelser som virker sosialt uakseptable, skremmende eller truende i forhold til egen selvfølelse og identitet, følelser man har lært å unngå eller følelser som familien eller kulturen har ”fordømt” eller stemplet som ”uønsket” på en mer eller mindre subtil måte.

 

Følelsenes funksjon

 

Følelser farger livet og gir kraft til våre livsprosjekter. Når deler av vårt følelsesliv må holdes på avstand av ulike årsaker, risikerer vi å miste en del av den livskraften som skal til for å fylle livet med vitalitet. En del psykoterapi, som for eksempel affektbevissthet, jobber først og fremst med å ”gjenerobre” en innfølende innsikt i måten vi håndterer følelser på. Du kan lese mer om denne metoden i artikkelen som heter Bli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi. Med andre ord vil den subjektive innfallsvinkelen til forståelsen av depresjon ikke konsentrere seg om hvor mye hjernen veier eller om det foreligger en «ubalanse i nevrokjemiske impulser», men snarere ha fokus på opplevelsen av å ha akkurat denne hjernen.

 

Mange depresjoner handler altså om at man ikke håndterer sitt følelsesliv på en fleksibel og romslig måte. I tillegg er det slik at mange mennesker har noen ganske strenge idealer de ønsker og leve opp til, og ofte er det slik at den depressive personen ikke føler seg i stand til å tilfredsstille disse kravene og idealene. Disse såkalte Jeg-idealene, som de fleste mennesker har i en eller annen form, kan grovt sett oppsummeres slik:

 

  • Man skal være verdifull, elsket og verdsatt. Ikke underlegen og verdiløs
  • Man skal være sterk og trygg. Ikke svak og usikker
  • Man skal være god og kjærlig. Ikke aggressiv, full av hat og destruktivitet

 

Disse ”psykologiske ambisjonene” kjenner de fleste igjen, men de blir et problem hvis man helt og holdet skal leve opp til dem uten å tillate at også en del negative aspekter må få lov til å eksistere. I så henseende kan man si at psykisk sunnhet handler om at Jeg-idealene ikke må være så ensidige og intolerante at det kun er de positive sidene ved oss selv vi aksepterer. Da risikerer vi å slå bein under store deler av vårt eget følelsesliv, og vi kommer til å leve litt på flukt fra de følelsene vi ikke aksepterer.

 

Hvis man sliter med depresjon, bør man undersøke hvilke krav man selv har til denne typen Jeg-idealer. Gir de rom for en mer autentisk tilstedeværelse i eget følelsesliv, eller bortviser de kategorisk alle følelser med negativt fortegn?

 

Terapi og meditasjon mot depresjon

 

Misbruk mistillit mobbingDen subjektive innfallsvinkel til forståelse og behandling av depresjon, handler ofte om en form for fremskaffelse av en ny (selv)innsikt. Hvis vi tenker oss at den biologiske hjernen er selve datamaskinen, er det hjernens operativsystem som hjelper oss å tolke data. Operativsystemet er noe som installeres gjennom oppveksten, og det kommer til å styre måten vi tenker, føler og handler på senere i livet (Se artikkelen: Destruktiv programvare i hjernen) Her kommer også den såkalte intersubjektive forståelsen av mennesket til sin rett. Vi formes og utvikles som mennesker i kontakt med andre, og det er gjennom andres blikk og tilbakemeldinger vi lærer oss selv å kjenne. Kritikk, mobbing, traumer, ekskludering og andre vonde erfaringer, skriver seg inn i vårt biologiske maskineri og danner utgangspunktet for vår selvfølelse og vårt livsperspektiv. Er vi vant til å bli tråkket på, lurt eller manipulert, kan de bli en del av vår iboende forventning til livet. Vi møter nye situasjoner bak en usynlig mur av mistillit og skepsis, noe som kanskje hindrer oss i muligheten for å skape nære og betydningsfulle relasjoner. Kritikk og mobbing infiltrerer vårt syn på oss selv, og gir grobunn for en lav selvfølelse, frykt og usikkerhet. Denne typen ”feiljusteringer” i vårt «psykologiske operativsystem», kan ofte representere en sårbarhetsfaktor i forhold til utvikling av depresjon. For mennesker som sliter med en vaklende selvfølelse, kan motstand og små krenkelser være nok til å antenne en depressiv sinnsstemning. Av og til kan krenkelsene være så symbolske og ”private” at man foreldes til å tro at det ikke finnes noen utløsende årsak. Den krenkende opplevelsen kan for andre virke ubetydelig, men fortolket gjennom et destruktivt operativsystem kan det bli omfattende og altoppslukende.

 

Terapi handler om å frigjøre seg fra enkelte elementer i sitt eget operativsystem. Noen terapiformer tar for seg følelser, andre ser på tankemønstre, familieterapi ser på familiekonstellasjoner og omgangsformer innad i familiesystemet, og en del interpersonlig psykoterapi forsøker å tematisere menneskers måte å relatere seg til andre på. Det finnes en rekke forskjellige former for psykoterapi, men de fleste baserer seg på en variant av bevisstgjøring. Istedenfor å tolke verden og seg selv på automatikk gjennom et inngrodd operativsystem, forsøker man å fokusere på selve fortolkningsprosessen. Terapi handler grovt sett om å se ”innover” og identifisere tanker, følelser, og ulike livsmønstre som styrer livet vårt på automatikk. Vi gjør deler av oss selv (subjektet) om til objekt for vår egen analyse. Tanken er at det man ser ved seg selv, stripper man for muligheten til å styre livet på en destruktiv måte.

 

Noe av den samme funksjonen finner man i meditasjon. Meditasjon og oppmerksomhetstrening handler også om å hvile som et slags vitne til seg selv. Det handler om å akseptere og observere det som foregår på den indre arena. Hvis man klarer å skifte posisjon fra ubevisst offer for eget indre liv, til en bevisst observatør av sitt indre liv, ka man vinne en distanse til seg selv som muliggjør positiv forandring og vekst.

 

Den sosiale situasjonen

 

foreldre og barnVed depresjon kan det skje noe med selve hjernen i forhold til nevrokjemi og lignende. Det påvirker vår opplevelse av oss selv og vår evne til å installere mening og engasjement i våre livsprosjekter. Det er altså en objektiv og en subjektiv side ved det å være deprimert, noe man også bør ta hensyn til i bestrebelser på å komme ut av depresjonen. I tillegg er det et viktig intersubjektivt element, eller et mellommenneskelig element, som må bemerkes i forhold til depresjon. Vi har allerede beskrevet hvordan mennesket dannes og formes i kontakt med andre, noe som utvilsomt spiller en rolle både i forhold til selvfølelse og sinnsstemninger. I tillegg er det slik at både sosiale systemer, institusjoner, sosioøkonomiske anliggende og andre sosiale omstendigheter spiller en avgjørende rolle i forhold til depresjon.  I denne forbindelse kan man nevne at enslige småbarnsforeldre, arbeidsløse, førtidspensjonerte og isolerte eldre mennesker er spesielt utsatte for utvikling av depresjon. De fleste mennesker har ting i livet som gir glede, og mange har sin selvfølelse og egenverdi knyttet opp i noe som ligger utenfor dem selv. Tap, livskriser og vesentlige forandringer i livet kan derfor være utslagsgivende i forhold til depresjon. Mister man jobben, mister man kanskje litt av seg selv, og følelsen av mismot og melankoli kan komme som en grå sky over livet. Det er også sannsynlig at utilfredsstillende sosiale strukturer (det kan være alt fra NAV, arbeidsgiver, vennekrets og familie) kan komme til å forsterke individets negative selvbilde og sekundært forverre en depresjon. Det blir en kontinuerlig bekreftelse på at man ikke klarer å leve opp til forventningene om hvordan livet skulle være. Isolasjon og tilbaketrekning er ofte et symptom på depresjon, og det viser seg at depresjon ofte er noe som vokser i nettopp isolasjon.

 

Det er med andre ord viktig å ta hensyn til sosiale faktorer i vurdering av depresjon. Langt i fra alle deprimerte mennesker har underliggende følelsesmessige problemer. Da trenger man ikke nødvendigvis innsiktsorientert terapi, men snarere støtte og bekreftelse på en vanskelig livssituasjon. Det kan også være at noen trenger helt konkret hjelp i forhold til økonomi, bosituasjon, avlastning i forhold til barn eller andre livsadministrative omstendigheter.

 

En verktøykasse med redskaper mot depresjon

 

Vi innledet med å si at veien ut av depresjon krever at man holder flere tanker i hodet samtidig. På sett og vis er det sannsynlig at veien til mer livsglede ikke handler om én enkelt ting, men at man høster det beste resultatet ved å angripe flere områder av livet samtidig. Hjernen, selvfølelsen, sosialt nettverk og rent fysiske livsomstendigheter utøver en gjensidig påvirkning på hverandre. Hvis man jobber på flere områder samtidig, er det sannsynlig at man får den raskeste og beste effekten. Det betyr at psykoterapi alene kan være for snevert, akkurat som medisiner alene kan være utilstrekkelig. Hjelp på Nav eller avlastning på andre måter kan i noen tilfeller ha en lindrende effekt, men det er ikke sikkert at det er nok i kampen mot en depresjon. I mitt virke som psykolog og psykoterapeut, mener jeg at denne innsikten i livets ulike fasetter (subjektiv, objektiv, intersubjektiv og interobjektiv), og hvordan de påvirker hverandre, er et helt avgjørende utgangspunkt for å finne veien ut av depresjonen. På hvert område av livet er det mange tiltak man kan iverksette på egenhånd for å gjenvinne livsgleden. De tre vanligste formene for depresjonsbehandling er antidepressiv medisin, psykoterapi og elektrokonvulsiv terapi, men det finnes mange andre tiltak som kan ha både lindrende eller helbredende effekt.  Helt til slutt i denne artikkelen vil jeg kort nevne ulike behandlingstiltak i forhold til depresjon sett i lyset av de ulike innfallsvinklene fra ”subjektive” til mer ”objektive” tiltak. Her et noen tips til hva man kan gjøre dersom livet har mistet sin farge og mening. Hvert tiltak er utstyrt med en link hvor du kan få mer informasjon. Noen tiltak kan man iverksette på egenhånd, men enkelte medisinske tiltak krever henvisning (fra fastlege) og konsltasjoner hos en spesialist i psykisk helsevern.

 

Noen av de ”objektive” tiltakene mot depresjon

 

Elektrokonvulsiv terapi kalles også for elektrosjokk og brukes ovenfor noen typer av alvorlig depresjon.

 

Depresjon og medisinerMedisinering kan også vært et viktig tiltak ved depresjon. Vi har skrvet mer om antidepressiv medisin i denne artikelen: Depresjon og medisiner - Depresjon rammer mange av oss, og i noen tilfeller trenger man medisiner. Antidepressive virker på «balansen» i hjernens ”nevrokjemi”, men hvordan fungerer de? Og hva kjennetegner en depresjon?

Psykiatriske medisinerI tillegg har vi skrevet noe mer generelt om psykiatriske medisiner, og forholdet mellom psykofarmaka og psykoterapi, i følegnde to artikler: Psykiatriske medisiner - I dagens psykiatri må fordelene og ulempene ved medikamentell behandling veies mot hverandre i hvert enkelt tilfelle. Det er vanskelige problemstillinger som krever god kunnskap om psykofarmaka. Psykoterapi eller psykofarmaka? - Handler psykiske lidelser om feiljusteringer i hjernens nevrokjemi eller handler det om negativt tankegods? Skal det kureres med medisiner eller samtaleterapi? De to siste artiklene drøfter foholdet mellom medisiner og terapi mer inngående.

 

Elektrosjokk og medisinering er to tiltak som først og fremst er forankret i den fysiologiske innfallsvinkelen til forståelse av mennesket. Former for fysisk aktivitet hører også til her, men de har som regel også andre velgjørende effekter. Trening kan ofte medføre mer sosialisering, og i det man styrker sin kropp, hender det at man samtidig styrker sin selvfølelse, noe som betyr at fysisk aktivitet er virkningsfullt fordi det ofte influerer på mange aspekter ved mennesket samtidig.

 

Fysisk_aktivitet_og_mental_helseFysisk aktivitet tilhører også den ”objektive” eller fysiske og kroppslige innfallsvinkelen til psykisk helse.  Fysisk trening anbefales av britiske helsemyndigheter, og en systematisk gjennomgang av 23 studier viste en «stor klinisk effekt». Det fungerer best ovenfor moderat og mild depresjon, og et slikt tiltak har flere fordeler som virker antidepressivt. Les mer om dette i artikkelen vi har kalt Fysisk aktivitet og psykisk helse.

 

Naturen og menneskets mentale helseAt naturen påvirker vår mentale helse, er ikke bare en myte. En rekke studier finner åpenbare sammenhenger mellom vår kontakt med naturen og psykisk velvære. Noen kaller det for økoterapi, mens andre velger å kalle det en tur i skogen, noen mener det er en form for meditasjon, mens andre sier at naturen «revitaliserer det teknologiske mennesket». Les mer om hvordan ”en tur i skogen” kan avhjelpe depresjon i artikkelen som heter Naturen & mentale helse.

 

 

Opplevelsen av meg selv og andre – De ”subjektive” tiltakene mot depresjon

 

Her har vi først og fremst nevnt psykoterapi og meditasjon. Psykoterapi krever ofte tilgang på en terapeut, men ikke nødvendigvis. Les mer om denne typen tiltak mot depresjon i følgende artikler:

 

Meditasjon ved lav selvtillitMeditasjon for lav selvtillit Lav selvfølelse handler om negativt tankegods. Dårlig selvtillit medfører vonde følelser og mentalt støy, noe meditasjon kan være med å avhjelpe, men hvordan kan egentlig meditasjon forbedre selvfølelsen? 

Meditasjon mot depresjon: Depresjon kan kureres ved hjelp av medisiner og psykoterapi, men meditasjon kan også ha en svært helbredende effekt.

 

 

 

Psykoterapi med seg selvPsykoterapi med seg selv: Det vi gjerne kaller skyggearbeid eller psykoterapi, krever ofte hjelp fra en psykoterapeut, men man kan også gjøre en innsats på egenhånd. Hvordan (psyko)analyserer vi oss selv?

 

 

 

 

Lav Selvtillit selvfolelseHvordan utvikles dårlig selvtillit: Dårlig selvtillit utvikler seg ofte fra tidlig alder. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe. Vi speiler oss i alle svikene og tror vi er verdiløse. Hvordan kan vi forbedre lav selvfølelse? 

Bli kvitt skam og lav selvfølelse: Negative leveregler er «psykologiske» mønstre som starter i barndommen og får gjenklang utover i livet. Kritikk og fordømmelse kan skade selvfølelsen. Mange sliter med skam, men det er mulig å gjøre noe med det

 

 

I tillegg til arbeid som går på selvfølelse og vårt ”psykiske operativsystem”, kan mange ha god hjelp av en mer intellektuell innfallsvinkel til problemene. Det betyr kort sagt at man setter seg litt mer inn i ulike teorier om psykisk helse. Det kan handle om å lese bøker for å utvide sine perspektiver. Depresjon fører oss ofte inn i en mørk tunell hvor vår evne til å innta nye perspektiver overskygges av depresjonen. Selvhjelpsbøker eller skjønnlitteratur kan i noen tilfeller hjelpe oss å løfte blikket litt, noe som kan føre til at vi oppdager noen nye muligheter. Vi har skrevet mer om dette i artiklene:

 

SelvhjelpslitteraturBiblioterapi: Bøker kan åpne vårt indre liv på nye måter og føre til personlig vekst. Aristoteles oppfattet bøker som medisin for «sjelen». Hvordan kan bøker bli et viktig verktøy i selvutvikling, og hva bør man lese?

 

 

 

Depresjon og det mellommenneskelige

 

Det såkalt ”subjektive” – opplevelsen av meg -, og det ”intersubjektive” – opplevelsen av ”vi” eller ”oss” -, overlapper hverandre på mange måter. Som nevnt har depresjon en tendens til å isolere folk. De trekker seg tilbake og mister dermed muligheten til å avstemme seg i forhold til andre. Dersom man er rammet av depresjon bør man være litt bevisst på dette. Kanskje bør man anstrenge seg så mye man klarer for å motvirke tilbaketrekning. Mening og glede i livet er ofte en mellommenneskelig affære. Ed Stafford var en eventyrer og tidligere militær som hadde et TV program hvor han skulle overleve på en øde øy i 8 uker helt alene. Han forteller at det vanskeligste ved hele oppgaven var av psykisk karakter, og mer spesifikt handlet det om ensomhet. Blant annet så han mange fantastiske solnedganger i sin tid på øya, men så lenge han ikke kunne dele opplevelsen med noen andre, virket det meningsløst og ”flatt”. Det illustrerer at mening og fylde i livet er noe vi kan bidra med i relasjon til hverandre, og i den forbindelse kan en eller annen form for sosialisering fungere antidepressivt. Feneomenet «ensomhet» har vi skrevet mer om i disse to artiklene:

 

Ensomhet aleneKunsten å takle Ensomhet: Ensomhet er en sinnstilstand som rammer alle mennesker, og kunsten er å takle det uten å havne i depresjon, angst og fortvilelse.
Ulike typer ensomhet & isolasjon: Ensomhet kan handle om fravær av sosiale forbindelser, men det kan også innebære en uoverskridelig kløft, ikke bare mellom en selv og andre, men mellom en selv og verden.

 

 

I tillegg finnes det ulike terapiformer som intervenerer direkte i relasjonen mellom mennesker. Her er gruppeterapi kanskje den mest åpenbare behandlingsformen.

 

Gruppeterapi

I gruppeterapi er det relasjonen mellom mennesker som undersøkes. Her ser man etter måter å omgås på som eventuelt hindrer mennesker i sitt sosiale og mellommenneskelige liv. Noen mennesker undergraver egne behov ved å ha fokus på andre hele tiden. Det kommer til syne i en gruppe hvor denne deltakeren hele tiden gir sin støtte om oppmerksomhet til andre, men har vanskeligheter med å snakke om seg selv eller sine behov. Terapien vil tematisere dette, slik at mønsteret blir synlig for pasienten, og deretter mulig å forandre på. Her spiller prinsippet om at det man kan se ved seg selv, kan man også forandre eller frarøve muligheten til å styre måten man tenker og føler på. I forhold til gruppeterapi har vi postet et videoforedrag som tar for seg det vi forstår som «essensen» av terapi i gruppe: Selvutvikling & gruppepsykoterapi - Åtte mennesker møtes for første gang til selvutvikling og gruppeterapi. I et videoforedrag sier psykologen noe om hva selvutvikling og gruppeterapi innebærer. Hvordan utvikler vi oss og hva er terapi?

 

 

Til sist påvirkes mennesket av den såkalte ”interobjektive” kvadranten som rett og slett betyr at våre omgivelser, kulturen og rent faktiske livshendelser påvirker oss i stor grad. Fattigdom, nød, krig, dårlig økonomi, politiske vedtak, arbeidsledighet og lignende kan føre oss inn i dystre og negative baner, rett og slett fordi de påvirker livet vårt på en ødeleggende måte. Da er det ikke sikkert at det hjelper å ”psykologisere” problemene, men at tiltakene må være helt konkrete.

 

Et livsveiledende kartDenne artikkelen er skrevet som en forlengelse av en tidligere artikkel som reflekterer det samme tema. For å få en mer grunnleggende innføring i hva som menes med å ”holde flere tanker i hodet samtidig”, anbefaler vi artikkelen og videoforedraget som heter: Et kart som viser vei i livet - Hva skal vi gjøre når livet er utfordrende, stressnivået øker og vi mangler oversikt? Vi mener at det finnes et ”kart” som viser vei til et rikere liv, og dette kartet bør alle ha i bakhodet.

 

 

 

Av psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no