Narkotika fungerer forferdelig bra

JointEt av de største problemene med narkotiske stoffer, er kanskje at de fungerer veldig bra. Som mennesker ønsker vi oss gjerne en livssituasjon preget av interesse, ro, vitalitet, frihet, velvære, gode opplevelser og andre livsbejaende egenskaper, men dessverre er veldig mange av oss bundet opp i livsmønster som snarere borger for bekymring, stress, krav, usikkerhet og uro. Vonde erfaringer og vanskelige livssituasjoner kan gjøre livet om til en kamp, og forskjellige narkotiske stoffer tilbyr gjerne en pause eller et glimt av den ”lykken” som mangler. Som regel er det alltid et marked for det som fungerer bra, men det ”velbehaget” man kjøper av dealeren på hjørnet kommer ofte med noen omfattende ekstrakostnader.

 

I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om rusmisbruk og hvordan det kan påvirke hjernen. I første del av videoen er det fokus på fysisk aktivitet og psykisk helse. Evnen til å føle glede og interesse handler både om biologi og psykologi. Når vi trener, stimuleres deler av hjernen som koder for velbehag og glede. En positiv tilstand hos mennesket er alltid ”driftet” av en underliggende form for nevrokjemi i hjernen. Når vi trener, aktiveres og stimuleres en del av ”velbehagsmekanismene”, noe som ofte gir oss en god følelse i etterkant av en treningsøkt. Sannsynligvis er det en del av de samme kjemiske systemene som manipuleres ved bruk av rusmidler. Dermed er det ikke tilfeldig at mange av de som har klart å komme seg ut av rusmisbruk, erstatter narkotika med trening.

 

Videoforedrag Fysisk aktivitet, rusmisbruk & psykisk helse 

 

 

Frykt og bekymring tapper oss for livskraft

 

Hjernen kan sammenlignes med en muskel som må trenes for å bli sterk. Har vi et godt og balansert liv med mye glede og interesse, vil de delene av hjernen som koder for «glede og velvære» bli sterke og veltrente. Dersom vi i motsatt fall går rundt med bekymring og uro, vil den «nevrologiske bekymringsmuskelen» bli stor og mektig. Når vi går rundt med for mye frykt, bekymring, usikkerhet eller smerter, er vår mentale energi bundet opp i en form for alarmberedskap. Hjerne har satt i gang frykt systemer som sørger for påpasselighet, skepsis eller flukt, og panikksystemer som sørger for at vi søker mot trygghet og vekk fra fare. I en slik tilstand er de systemene som koder for interesse, iver, nysgjerrighet og glede koblet ut til fordel for alarmberedskap. Videre er det sannsynlig at for mange mennesker går rundt med for mye bekymring og uro, og dermed er det de mentale musklene i hjernens ”bekymringsavdeling” som blir stadig større og gradvis kommer til å oppta mer og mer plass i vår ”mentale biologi”. Hjernen er plastisk, noe som betyr at den forandrer og tilpasser seg i tråd med våre erfaringer, tanker, følelser og handlinger. Hvis man sliter med lav selvtillit, traumer eller andre smertefulle erfaringer og problemer, risikerer man en negativ spiral hvor livet leves på en slags ”undertone” av uro og usikkerhet. I verste fall blir det ikke noe ”mental energi” til overs for de delene av hjernen som er utadrettede, nysgjerrige, åpne, interesserte og meningsskapende. De risikerer å bli overkjørt av systemer i alarmberedskapens tjeneste, noe som gjør dem gradvis svakere og understimulerte.

 

Dømt til å skape mening i eget liv

 

Eksistensfilosofer snakker om at mennesket er dømt til å skape mening i eget liv. Det er vår oppgave å farge våre små og store livsprosjekter med mening og fylde. Frykt, bekymring, usikkerhet og lignende følelser forstyrrer menneskets muligheter for vitalitet og livskraft, og rent biologisk sett er det de såkalte SØKE og LYST-systemene som undergraves, noe som altså drenerer livet for mening og glede. SØKE-systemet omtales tidvis som «belønningssystemet», men det er også forbundet med «nyskjerrighet», «interesse» og «forventninger». Når dette systemet opererer resulterer det i den energien som befester vår interesse for omverdenen. I forhold til persepsjon fremkaller det en følelse av at noe godt kommer til å skje hvis vi utforsker omgivelsene eller setter oss i samspill med objektene i verden. Systemet assosieres med utforskende atferd og knytter seg til luktesansen, berøring og orale undersøkelsen. Når dette systemet ikke kommer til sin rett, blir det altså gradvis kraftløst, og det kan bli vanskeligere og vanskeligere å installere mening og glede på livets tredemølle. Det er i denne sammenheng at rusmisbruk fungerer så godt. Kokain er blant annet et stoff som går direkte inn og stimulerer SØKE-systemet, mens heroin påvirker LYST-systemet. Stoffene kan hensette oss i en behagelig tilstand av ro, vitalitet, eller opplevd balanse, men som sagt kan bivirkningene være omfattende.

 

Hvordan hjernen venner seg til rusmisbruket og blir ”slapp”

 

mental treningGjentatt rusmisbruk kan fortelle hjernen at den nevrokjemien som trengs for å drifte de meningsskapende systemene i den mentale biologi, blir servert fra utsiden. Hjernen kommer til å forvente at de nødvendige stoffene kommer utenfra, og at den slipper å produsere så mye på egenhånd. Kanskje var denne delen av hjernen i utgangspunktet understimulert på grunn av for mye frykt og bekymring, og narkotika fungerte som en slags ”pause” eller som en injeksjon av ro og velvære. Med andre ord blir det midlertidig mye bedre under påvirkning av rusmidler, men så snart rusen går ut av systemet, blir det enda vanskeligere å gi livet den balansen man ønsker seg.

 

Narkotika erstattes med trening eller religion

 

Inteligent-designDe som har ruset seg over lengre tid, og til slutt bestemmer seg for å slutte, er fremdeles dømt til å skape mening i eget liv, men på grunn av rusmisbrukets manipulering av ulike senter i hjernen, blir denne prosessen enda vanskeligere for dem. I videoen snakker jeg om hvordan bekjente av meg har taklet avrusning og veien til et rusfritt liv ved hjelp av trening eller religion. Trening fungerer på den måten av nettopp SØKE og LYST systemet aktiveres, og ved trening har man ikke kjøpt denne livsviktige aktiveringen, men stått for den selv. Det man selv initierer av positiv vekst og utvikling, er noe man eier, mens det man kjøper på gata som regel forsvinner like fort som det kom. Religion ser også ut til å ha en kraft på mennesker som potensielt sett kan bidra med mening og fylde i livet. Kanskje har enkelte former for religiøse overbevisninger også en del bivirkninger, men forhåpentligvis er bivirkningene ved religion mindre skadelige enn bivirkningene ved heroinmisbruk.  

 

Relaterte artikler

 

Vi har skrevet ganske mange artikler om rusmisbruk her på WebPsykologen. Disse finner du under kategorien Avhengighet.

 

Forholdet mellom trening og psykisk helse har vi dessuten tatt opp i denne artikkelen:

 

Fysisk_aktivitet_og_mental_helseFysisk aktivitet og psykisk helse

Trening er bra for vår psykiske og fysiske helse. Det er det ingen tvil om, men hvis du har glemt hvorfor det er så bra med trening, har vi listet opp de 10 viktigste grunnene for fysisk aktivitet her.

 

 

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Hva er egentlig ”magefølelse”?

MagefolelseEn undersøkelse fra Sverige viser at cirka 4 av 10 tar hensyn til magefølelsen i forhold til viktige beslutninger på jobben. Undersøkelsen viser også at magefølelsen kan være et viktig aspekt i livets små og store beslutningsprosesser. Nesten 6 av 10 personer i undersøkelsen anga at de hadde angret i de situasjoner hvor de ikke lyttet til magefølelsen. Denne artikkelen handler om magefølelse og intuisjon. Hva er magefølelse? Bør vi ta hensyn til magefølelsen? Er det noen som har en mer etterrettelig magefølelse enn andre? I så fall er det kanskje noen som bør lytte til magefølelsen, mens andre bør ignorere den?

 

Magefølelse eller intuisjon er begreper som av og til har en litt okkult eller åndelig undertone. Det handler ofte om å oppfatte elementer i en situasjon som egentlig ikke er åpenbare. Det kan derfor virke litt mystisk når mennesker baserer seg på en form for ”skjult” informasjon de henter fra magefølelsen, men det er slett ikke sikkert at dette fenomenet er så mystisk.

 

I 1999 hadde Bargh og Chartrand en gjennomgang av mye vitenskapelig forskning på menneskets ubevisste liv. De konkluderer med at 95 prosent av mennesket styres fra et ubevisst nivå. Det betyr at store deler av det vi foretar oss i løpet av en dag ikke er oppe til bevisst vurdering. Det vi kaller magefølelse eller intuisjon skriver seg sannsynligvis fra de ubevisste beslutningsprosessene som hele tiden arbeider i dypet av vårt psykologiske liv.  Mye av det vi oppfatter i løpet av en dag behandles altså på et ubevisst nivå i hjernen slik at vår bevisste oppmerksomhet skal slippe å ta stilling til alt mulig. Når vi har et synspunkt basert på magefølelsen, er det sannsynlig at vi har fått noen signaler fra de ubevisste prosessene, og reagerer på dette uten at vi kan gi noen spesifikk begrunnelse for akkurat dette synspunktet.

 

I mellommenneskelige situasjoner er magefølelsen noe som ofte relaterer seg til følelsene som oppstår i relasjon til andre mennesker. Psykologiprofessor, Paul Ekman, er en av verdens ledende forskere på følelser. Han er spesielt opptatt av hvordan våre følelsesmessige reksjoner synes i ansiktet. Når folk bevisst prøver å skjule sine følelser (eller ubevisst undertrykker sine følelser), vil det oppstå et ansiktsuttrykk som ”avslører” følelsen i et veldig kort øyeblikk (1/15 til 1/25 av et sekund). Dette er usynlig for de fleste, men tilgjengelig for den oppmerksomme. Noen mennesker et spesielt gode til å oppfatte disse mikrouttrykkene som ”avslører” det emosjonelle klima i en situasjon. De kan ikke begrunne sine fornemmelser på en rasjonell måte, men har likevel lagt merke til en følelse og en stemning på et subtilt nivå, og kaller det gjerne for magefølelse.

 

Når det dreier seg om mellommenneskelige situasjoner, er det de med høy emosjonell intelligens som kan stole på sin magefølelse. Ekman har testet tusenvis av mennesker, og han vet at de som er gode til å gjenkjenne subtile følelser i ansiktene, er mer åpne for nye opplevelser, mer interessert i omverdenen, tryggere på seg selv og mer nysgjerrige. For disse kan magefølelsen være et nyttig navigasjonsverktøy.

 

Ekmans studier har vist at mennesker som har lang erfaring med meditasjon er mye bedre enn andre til å lese de følelsesmessige aspektene ved en situasjon. De som mediterer har gjerne kultivert sitt eget følelsesliv gjennom meditasjonsøvelser og har opparbeidet seg en god indre balanse. Med god kjennskap til egne følelser har de også gode forutsetninger for empatisk innlevelse i andre. Ekman sine studier viser at de med lang meditasjonserfaring skårer mye høyere enn politifolk, advokater, psykiatere, tollere, dommere og Secrete Service agenter når det gjelder å gjenkjenne følelser. Med andre ord er meditasjon en praksis som styrker evnen til å oppfatte subtile tegn på hva andre mennesker føler. En slik kompetanse er mellommenneskelig verdifull, og kanskje gir det oss en mer tilregnelig magefølelse.

 

Mennesket er en sammensatt størrelse. Vi er som en vev av årsaker og virkninger hvor alle våre erfaringer fester seg til vår mentale biologi og påvirker måten vi tenker, føler og handler på. De tilbakemeldingene og reaksjonene vi får fra andre påvirker oss og har dermed innflytelse på hvordan vi forstår oss selv, noe som videre påvirker våre handlinger. En person som har vokst opp med mye kritikk, kan langsomt komme til å miste troen på egne evner. Det kan skape et slags ubevisst livsmønster som sørger for at personen aldri våger å ta nye utfordringer på grunn av en underliggende forventning om å mislykkes. Slik blir en lav selvfølelse og mangel på mestring stadig forsterket i møte med livets krav. Young og Klosko er to teoretikere som kaller dette for grunnleggende negative leveregler. Dersom man har mer eller mindre ubevisste og destruktive livsmønstre, er det ikke usannsynlig at magefølelsen spiller på parti med de negative tendensene. I så fall kan det hende at man ikke bør lytte til magefølelsen, men snarere arbeide aktivt med å trosse de innskytelsene man får i ulike situasjoner.

 

I følge Young og Klosko er en negativ grunnleggende leveregel altså et ”psykologisk” mønster som kan starte allerede i barndommen og få gjenklang utover hele livsløpet. Det kan begynne med at noen i familien eller andre barn gjorde noe med oss. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk en skade. Etter hvert blir leveregelen en del av oss. Lenge etter at vi har forlatt hjemmet vi vokste opp i, fortsetter vi å skape situasjoner hvor vi blir dårlig behandlet, ignorert, sett ned på eller overstyrt – situasjoner hvor vi ikke er i stand til å nå våre innerste mål. Negative grunnleggende leveregler styrer måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. De setter i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst, og det har som regel en svært negative og ganske korrupt innflytelse på vår følelse av egenverdi. I neste omgang kan man forestille seg at denne typen livsmønster også kan influere vår magefølelse på en uheldig måte. Dersom man eksempelvis har mye angst, kan det hende at magefølelsen vår stadig forteller oss at vi bør trekke oss unna eller unngå spesielle situasjoner. Da kan det hende at magefølelsen spiller på parti med angsten, og forsterker vår engstelse ved å gi oss diffuse signaler som begrunner vår frykt. Kanskje kan man si det sånn at ved noen tilfeller av psykiske problemer bær man være litt ekstra kritisk til magefølelsen. Kanskje er det slik at magefølelsen hos mennesker med angst, depresjon eller andre vanskeligheter er med på å sementere problemene og hindre forandring og konstruktiv vekst. Som psykolog og psykoterapeut har jeg ofte snakket med mennesker som har valgt å gjøre det motsatte av magefølelsen, nettopp fordi de har oppdaget at magefølelsen fanger dem i en ond sirkel hvor problemene bare forsterkes eller opprettholdes.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Fortrenging

FortrengningFortrenging er et tema WebPsykologen har behandlet i flere artikler. De fleste nevrotiske forsvarsmekanismene er eksempelvis sentrert rundt en form for fortrengning. I følge en av de ledende fagfolkene i forhold til menneskets psykiske forsvar, forekommer fortrenging når en person håndterer følelsesmessige konflikter eller andre emosjonelle påkjenninger ved at forstyrrende følelser, tanker, ønsker, fantasier eller opplevelser flyttes ut av den bevisste oppmerksomheten. Det ubehagelige «mentale godset» unndrar seg personens oppmerksomhet, som om det over hodet ikke eksisterer.

 

Alle mennesker har både et fysisk og et psykisk forsvar. Mens det fysiske forsvaret beskytter oss mot virus, bakterier og sykdomsutbrudd, vil det psykiske forsvare beskytte oss mot følelser og «psykiske bevegelser» som ligger over terskelverdien for det vi makter å ta innover oss. Det psykiske forsvarer er der for å unngå at vi lider psykisk sammenbrudd. I den prosessen må noen følelser dempes, unngås eller «tilpasses» på en måte som gjør at vi ikke føler oss overmannet. Når det psykiske forsvaret modifiserer vår «opplevelsesverden» på denne måten, kan det gi en slags sjelefred, men det kan også «forvrenge» våre opplevelser slik at en form for forvirring kan oppstå og føre til «sekundære» tilpasningsproblemer. Når vår oppfattelse av virkeligheten forvrenges, fordi en direkte anerkjennelse av «tingenes tilstand» er for vanskelig å ta innover seg, kan det lett komme til å forstyrre livet, og kanskje spesielt det mellommenneskelige samspillet. Det betyr at det psykiske forsvaret sørger for en viss sjelefred, men at det ofte går på bekostning av en mer «realistisk» oppfattelse av tilværelsen med de utfordringer det fører med seg.

 

Fortrenging er et forsvar som gjerne beskytter mennesker mot det de opplever eller har opplevd tidligere, altså minnene fra situasjoner de har opplevd tidligere. Ved en lignende forsvarsmekanisme som kalles benekting, holdes både følelser og tanker utenfor personens bevisste oppmerksomhet, men ved fortrenging er det kun det «tankemessige innholdet», eller de kognitive elementene, som er skjøvet ut av oppmerksomheten. Det betyr at personen kan oppleve en bestemt følelse eller impuls, mens den tilhørende tanken er utenfor rekkevidde. Noen opplever plutselig at de overmannes av en sterk følelse, men klarer ikke å assosiere følelsen til et tankemessig innhold, et eksplisitt minne eller en bestemt situasjon. Noen kan ha det slik når de kommer til et bestemt sted eller befinner seg i en bestemt situasjon. De har en sterk følelse, men følelsen assosieres ikke til noe bestemt.

 

En person som anvender fortrengning som psykisk forsvar, har som regel følelser og impulser som ikke erkjennes, samtidig som vedkommende ikke erkjenner den situasjonen eller den personen som fremkaller de sterke følelsene. Av og til vil personen uttrykke sine følelser direkte, selv om opphavet til de aktuelle følelsene er ukjent.

 

Irritert på småting

 

Det kan også være slik at fortrengning akkompagneres av flere forsvarsmekanismer. Blant Annet kan det hende at en fortrengt aggressiv tilskyndelse som å slå en annen, blir ytterligere modifisert gjennom en mekanisme som kalles forskyvning. Det betyr at følelsen av sinne fremdeles er til stede, men personen erkjenner ikke at han er sint på en bestemt person, hvorpå sinne forskyves og han eller hun blir mektig irritert over en mindre ergrelse.

 

Det er ikke så uvanlig at mennesker blir lett irriterte på småting. I min hverdag som psykolog og psykoterapeut, møter jeg stadig mennesker som forteller at de har utvikler en forstyrrende irritabilitet. De farer opp over uvesentligheter, eller går rundt med en gnagende misnøye i forhold til ubetydeligheter, noe som selvfølgelig er både slitsomt og ubehagelig. Dersom man tenker at dette dreier seg om en blanding av fortrengning og forskyvning, er det ikke usannsynlig at de egentlig er sinte på en person som kanskje står dem nær, men at de blir utrygt eller upassende å erkjenne et sinne rettet mot denne personen. Det kan eksempelvis dreie seg om en ektefelle. Sinne rettet mot livspartner kan gi en opplevelse av at hele ekteskapet er tuet, og for mange er samboerskap og ekteskap en avgjørende bærebjelke i livet som for all del må vernes. Resultatet kan være at sinne fortrenges eller undertrykkes, noe som ofte kan bygge seg opp og gi grobunn for andre symptomer.

 

Angst, depresjon og fortrengt aggresjon

 

angst og aggresjonFortrengt aggresjon kan eksempelvis føre til depresjon fordi sinne representerer en viktig drivkraft i mennesket. Sinne kan være en viktig kilde til bevegelse og forandring, men dersom de kraftige følelsene undertrykkes, legger man også beslag på en viktig livskraft. Dette skriver vi mer om i artikkelen som heter «Bli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi». Fortrengte følelser kan også assosieres med angstplager. Angst er en del av menneskers alarmberedskap og aktiveres i møte med fare. Det er en sunn reaksjon som sørger for vår overlevelse når vi faktisk utsettes for fare, men hvis vi reagerer med angst i forhold til følelser vi ikke makter å erkjenne, blir angsten en reaksjon på vårt eget indre liv, noe som selvfølgelig blir vanskelig å unnslippe. Dette skriver vi mer inngående om i artikkelen «Angst og fortrengt aggresjon».

 

Ved fortrengning risikerer vi ulike symptomer, og poenget er at sterke følelser på sett og vi har kommet på avvei, rett og slett fordi det innholdet som følelsene tilhører er fortrengt. Det kan skape interne forvirringstilstander i personen selv, og ikke minst forvirring i møte med omverdenen.

 

Freudian slip eller forsnakkelser

 

Ved fortrengning skjer det ofte at personen forsnakker seg. Personen kan uttrykke det motsatte av hva han hevder å mene. Av og til korrigerer personen seg selv og unnskylder sine tvetydige utspill. Eksempelvis kan en ektemann være sint på sin kone, men hans irritasjon knyttet til konen, er ikke erkjent. Han forteller til en venn om hvor irriterende det er å omgås kontrollerende mennesker: «Ta nå min kone, øhh.. Jeg mener min mor, hun legger seg alltid opp i hvordan jeg rydder i mine egne saker». Hvis du her spør ham om hans kone også er kontrollerende og irriterende, kan det hende han vil benekte dette. Her er et eksempel på hvordan «forbudte» tanker og følelser tidvis kommer til overflaten uten at personen er oppmerksom på dette. På folkemunne kaller vi det Freudian slips.

 

Karakteristisk for fortrengning

 

I boken til Christopher Perry om forsvarsmekanismer, listes det opp en del kjennetegn på bruk av fortrengning som psykisk forsvar. Eksemplene kan være med på å gjøre den psykologiske teorien litt mer praktisk og jordnær.

  • I en samtale med en person hvor fortrengning er et fremtredende forsvar, hender det stadig at personen glemmer hva han eller hun snakker om midt i samtalen. Det kan også vise seg ved at vedkommende blir plutselig «tanketom».
  • Av og til ser man at personen ikke er i stand til å beskrive en åpenlys følelsesmessig reaksjon knyttet til en bestemt hendelse. Det er tydelig at personen reagerer med sterke følelser, men kan altså ikke redegjør for de emosjonelle elementene.
  • På spørsmål om hva personen følte rundt en hendelse, kan svaret ofte være «Jeg vet ikke».
  • Personen kan være rammet av en slags «fritt flytende» angst. Vedkommende sjeneres av en indre uro, men klarer ikke å sette fingeren på det som oppleves ubehagelig.
  • Personen glemmer viktige detaljer fra traumatiske eller belastende hendelser.
  • Når fortrengning er på spill som psykisk forsvar, er det vanlig at ubehagelige ting holdes vage. Man kan spørre bestemt etter følelser og vanskeligheter, men kun få diffuse eller unnvikende svar. Dette kan dreie seg om enkelte temaer, spesifikke hendelser eller hel tidsperioder som barndom, tiden på ungdomsskolen og lignende.
  • Det er også en tendens til at personen gir usedvanlig korte svar på spørsmål hvor en mer utdypende respons hadde vært naturlig.
  • Av og til er fortrengingen så omfattende at personen er helt ute av stand til å beskrive en bestemt type følelse eller impuls. Det kan dreie seg om sinne, seksuelle lyster, frykt med mer. Det kan også være at personen generelt sett virker fremmed for følelser og ute av stand til å formulere en følelsesmessig reaksjon knyttet til en bestemt begivenhet.
  • Personen kan reagere følelsesmessig sterkt uten å vite hvorfor. Kanskje begynner personen å gråte «uten grunn» eller blir opprørt uten å vite hvorfor.

 

Fortrengning kan også minne om det som kalles dissosiasjon, men her er det viktige forskjeller. Ved dissosiasjon beskyttes personen både mot erkjennelse av tanke og følelse ved å endre den bevisste opplevelsen. Ved Fortrengning holdes den bevisste opplevelsen mer intakt ved at det kun er den bestemte forestilling eller tanke som holdes utenfor bevisst oppmerksomhet.

 

projektiv identifikasjonPå WebPsykologen har vi laget en egen side som vi har kalt «Test av psykisk forsvar». Det psykiske forsvaret er noe som utspiller seg hos mennesker og mellom mennesker hele tiden, og kjennskap til de ulike forsvarsmekanismene kan gi en større innsikt i menneskers psykiske fungering. Kanskje kjenner du noen som alltid skylder på andre, noen som lyver, noen som skryter eller noen som jobber døgnet rundt. Kanskje kjenner du noen som har en forklaring på alt, noen som tenker ualminnelig store tanker om seg selv, noe som er kronisk negative, indirekte aggressive eller nesten naivt positive.  Av og til er vi mennesker påfallende, og mange av våre merkverdige reaksjoner kan forklares og forstås ved hjelp av innsikt i menneskets psykiske forsvarsmekanismer. Ta testen og finn ut mer om deg selv, din partner, en venn eller et familiemedlem.

 

Kilder

 

Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. (Anbefales!)

Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating Scale. Fifth edition. Oversatt av Kjølbye, Morten og Sørensen, Per: De psykiske forsvarsmekanismer. Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. (Boken kan anskaffes ved henvendelse til Morten Kjølbye ved psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk hospital i Århus, Skovagervej 2, 8240 Risskov).

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no