Mobbing

Business problemsMennesket både forstår seg selv og utvikler seg i kontakt med andre mennesker. På sett og vis leser vi om oss selv i andres øyne. Når vi fornemmer vennlighet, interesse, beundring, anerkjennelse, medfølelse og begeistring i møte med andre, kan dette være med på å styrke vår følelse av egenverdi. Det kan styrke vår selvfølelse på en positiv måte, og mennesker med en solid selvfølelse har ofte mye å gi til sine medmennesker. Det betyr at indre trygghet og god selvfølelse er noe som kan smitte over på andre i det mellommenneskelige samspillet. Motsatt kan kritikk, sarkasme og regelrett mobbing være med på å bryte ned selvfølelse og egenverdi. Mennesker som utsettes for mobbing, ekskludering, stigmatisering og andre skadelige angrep fra sine omgivelser, risikerer tap av selvfølelse og kan miste troen på seg selv og sine egenskaper. Denne artikkelen vil presentere et videoforedrag om mobbing. Mobbing er dessverre et utbredt fenomen og det kan forpeste miljøet i alt fra barnehager, skoler, arbeidsplasser eller i hjemmet. Mobbing er som en psykisk gift som utveksles mellom mennesker og sprer seg som en sykdom som rammer personen i sitt indre liv. Kanskje kan det beskrives som en ondartet svulst på følelsen av egenverdi. I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om «mobbingens psykologi». Han tar for seg både mobberen og mobbeofferet i denne korte videovignetten.

 

Mobberen & mobbeofferet

 

 

 

Utbredelse

 

I følge arbeidstilsynet er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, ekskludering, sårende erting eller lignende. Ofte er det slik at offeret ikke klarer å forsvare seg, noe som skaper den skjeve balansen mellom mobberen og mobbeofferet. Dersom to mennesker angriper hverandre på trakasserende måter i et mer gjensidig forhold, hvor antagonismen går begge veier, kaller man det ikke for mobbing.

 

En undersøkelse fra Europa viste at 9% av arbeidstakere hadde vært utsatt for mobbing i løpet av de siste 12 måneder. Det betyr at 12 millioner mennesker i Europa opplevde mobbing på jobb i følge denne undersøkelsen. Noen mener at cirka 5%  av norske arbeidstakere føler seg mobbet, noe som tilsvarer omtrent 100 000 mennesker.

 

Et kanskje større og endra mer omfattende problem dreier seg om mobbing på skole og helt ned i barnehager. Da Kjell Magne Bondevik var statsminister i 2002, erklærte han at mobbing er noe som ikke bekjempes på én dag eller med en velmenende antimobbe-kampanje, men noe vi alle må bekjempe hver dag.

 

Noen anslår at fem prosent av grunnskoleelevene blir mobbet hver uke eller oftere. Det er ikke sjelden at mobbeofrene er både redde, engstelige, sårbare og ensomme.

 

Hege blir mobbet på skolen

 

I videoen over snakker Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om Hege som blir mobbet på skolen. Kort fortalt mistet Hege pappaen sin da hun var 4 år. Moren ble deprimert og klarte ikke å ivareta Hege på en god nok måte. All den energien Hege skulle bruke på å bli kjent med seg selv, utforske verden og sine egenskaper ble bundet opp i frykt og usikkerhet. Hege var nødt til å passe på at mamma ikke begynte å gråte. Hvis mamma var lei seg, var det ingen til å passe på Hege. Det forstod den lille jenta som gjorde sitt ytterste for at moren skulle ha det bra. På sett og vis gikk hun på kompromiss med egne følelser for å «tilkjempe» seg den omsorgen hun hadde behov for som barn. Et barn trenger selvfølgelig en trygg base for å utvikle seg selv, og de som opplever for mye usikkerhet gjennom oppveksten, binder for mye mentale energi opp i trygghetssøkende tiltak. De mister da muligheten til å dyrke en nysgjerrig og utadrettet interesse for omgivelsene og livets små og store fasetter. Utrygge barn lever på en slags konstant alarmberedskap som vaktsomt registrerer tegn på farer i sine omgivelser. For Hege var faren at mamma lå på rommet og gråt. Hun forsøkte å være blid og snill for at mamma ikke skulle forsvinne under dyna.

 

På denne måten mistet Hege mye av sin egen utvikling. Hun bel usikker på seg selv og hadde lite erfaring med å takle sine omgivelser. Hun hadde også undergravd egen behov og følelser på en måte som gjorde at hun gradvis ble mer og mer usikker på hvem hun var. «Hva vil du? Hva har du lyst til og hva liker du?», var vanskelige spørsmål for Hege. Hun var først og fremst på vakt og opptatt av morens humør og tilstedeværelse, og hun hadde ikke hatt mulighet til å bli kjent med seg selv på en trygg og utforskende måte. Så lenge hun ikke hadde en grunnleggende følelse av trygghet, ble på sett og vis en sunn selvutvikling blokkert til fordel for trygghetssøkende strategier.

 

Heges erfaringer gjorde henne usikker i møte med livet. Hun utviklet et mønster hvor hun forsøkte å gjøre andre til lags for å bli likt, inkludert eller akseptert. Hege var svært sensitiv ovenfor andres behov, men hadde store problemer med å hevde seg selv og sine egne preferanser. Det førte til at hun ofte «la seg litt under» i relasjon til andre, og på skolen ble hun et lett offer for mobbing. Hege hadde ikke lært å stå opp for seg selv, men hun var flink til å dempe egne behov for å gi andre plass. Da Hege mistet sin far i døden og sin mor i depresjonen, mistet hun også viktige deler av sin egen utvikling. Skolen ble et mareritt med ukentlig trakassering og mobbing. Hun begynte å henge etter i flere fag, men det var ikke fordi hun hadde et dårlig hode. Hun var smart, men nok en gang hadde hun all sin mentale energi bundet opp i vaktsomhet og alarmberedskap. Hvert friminutt var en krigssone for Hege, og da var det vanskelig å konsentrere seg om algebra mellom slagene.

 

På skolen var det flere som mobbet, og Hege var ikke det eneste mobbeofferet. Ofte er det slik at de som blir mobbet opplever seg selv som litt underlegne. De trenger ikke å ha den samme ballasten som Hege, men kanskje sliter de med en form for sosial usikkerhet eller sjenanse som gjør at de ikke hevder seg like kraftig som sin jevnaldrende. Det er selvfølgelig ikke alltid slik, men en form for indre utrygghet eller sosial usikkerhet kan ofte ligge forankret i mobbeofferet. Det er også slik at selve mobbingen utvikler slike tendenser, eller forsterker den usikkerheten som eventuelt var der fra før.

 

 

«Mobberens psykologi»

 

Paradoksalt nok finner man ofte en tilsvarende usikkerhet i de som mobber. I noen tilfeller er det nærliggende å forstå mobberens psykologi som en destruktiv strategi for å gjenvinne en form for kontroll og trygghet på egen situasjon. Noen mobbere kommer fra hjem eller situasjoner de opplever som utrygge. Mens mobbeofferet forsøker å skape trygget for seg selv ved å gjøre andre til lags, eller sette seg selv «i andre rekke» for å bli likt og behandlet hensynsfullt, gjør mobberen omtrent det motsatte. Grunnleggende sett kan man tenke seg at mobberen også forsøker å kompensere for en indre usikkerhet, men mobberen gjør det ved å «ta makten». Kanskje mangler mobberen også nødvendig sikkerhet og ivaretakelse fra en vanskelig hjemmesituasjon. På skolen skaper de kontroll og trygghet ved å «være på toppen». Hvis de sørger for å skape frykt og erobre en slags mellommenneskelig makt gjennom mobbing og trakassering, gir det kanskje en følelse av å være «usårlige», og det kan videre gi den tiltrengte følelsen av kontroll og sikkerhet som de mangler i egen bagasje.

 

Dette betyr at mobberen kan ha indre sår på samme måte som mobbeofferet, men strategien for å vinne trygghet er annerledes og mindre sosialt akseptert.

 

Mobbing og trakassering ødelegger menneskers selvfølelse og anstifter frykt og sosial alarmberedskap hos de involverte. Det er en ond sirkel som på sett og vis fungerer selvforsterkende. Hver gang man klarer å bekjempe mobbing med raushet eller vennlighet, utkjemper man den «gode strid». Indre sår er ikke nødvendigvis så synlige, men de kan ødelegge et liv. Mennesker er som en stor vev av årsaker og sammenhenger, og vi påvirker hverandre hele tiden. Hver og en av oss kan gjøre en positiv forskjell!

 

Relaterte artikler

 

Misbruk mistillit mobbingMisbruk, mistillit & mobbing

En utrygg oppvekst kan gi seg utslag i voksenlivet. Humørsvigninger, mistenksomhet, angst og problemer i parforhold er vanlige symptomer hos mennesker som har opplevd psykisk, fysisk eller seksuelt misbruk.

 

 

 

mobbing ekskludertJeg føler meg annerledes og utenfor

Noen føler seg alltid annerledes. En usynlig vegg som stenger en ute fra fellesskapet. Slik «ensomhet» forbindes med mageproblemer, søvnproblemer, hodepine, sosial angst, depresjon og mobbing.

 

 

 

Underdanighet selvhevdelseUnderdanighet – Jeg gjør det du vil

Noen tenker for mye på andre enn på seg selv. Andre får styringen, og man føler seg inneklemt og kontrollert. Egne behov undergraves og utbrenthet, undertrykt sinne, angst og tomhetsfølelse er blant symptomene.

 

 

 

MislykketJeg føler meg mislykket

Noen føler seg mislykkede på jobb, sosialt eller i nære relasjoner. Ingen er født mislykkede, men mobbing, kritikk, kjeft eller avvisning kan gi oss denne opplevelsen. Depresjon kan bli ett av symptomene.

 

 

 

Angst-og-depresjon2Bli kvitt skam og lav selvfølelse

Negative leveregler er «psykologiske» mønstre som starter i barndommen og får gjenklang utover i livet. Kritikk og fordømmelse kan skade selvfølelsen. Mange sliter med skam, men det er mulig å gjøre noe med det.

 

 

 

Lav Selvtillit selvfolelseHvordan utvikles dårlig selvtillit

Dårlig selvtillit utvikler seg ofte fra tidlig alder. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe. Vi speiler oss i alle svikene og tror vi er verdiløse. Hvordan kan vi forbedre lav selvfølelse?

 

 

 

Av psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sosiale medier kan være farlig

sosiale medier gjor oss dummeVi har tidligere skrevet flere artikler som snakker om internettavhengighet. På dette feltet er det stor uenighet. Noen mener at internett er et fenomen som gir mennesket en nesten grenseløs fluktmulighet fra seg selv, sine følelser, hverdagslivets utfordringer, sosial samhandling og den ytre virkelighetens krav. Her mener man at Internett er et sluk som spiser opp menneskers tid og anstifter besettelser som hindrer annen livsførsel. Andre mener at internett er en unik arena for kreativ utfoldelse, selvrealisering, tilegnelse av ny kunnskap og etablering av relasjoner på tvers av alle grenser. I denne artikkelen skal vi nok en gang sette internett, som en utømmelig informasjonskilde, under lupen. Nærmere bestemt skal vi se på hjernens jakt på informasjon og mening. Hva er det ved internett som lokker det meningssøkende mennesket til skjermen i mange timer om dagen? Hva skjer i hjernen når mennesket bombarderes med stykkevis og delt informasjon og mer eller mindre uvesentlige ting i flere timer om dagen? Noen vil mene at dette kan være direkte skadelig for det menneskelige sinnelag på flere måter.

 

Internett som avhengighet eller lidenskap

 

I et diskusjonsforum om internettavhengighet bidro en deltaker med følgende kommentar: “Kanskje internett åpner for et hyggelig samspill i en verden hvor mennesker blir mer og mer isolerte.” (Ferris, Jennifer R., 2003).

 

En annen deltaker sier: “En person kan tilbringe mye tid på Internett, som meg selv, fordi jeg endelige har funnet en ‘bunnløs’ kilde til informasjon. Det finnes intet siste avsnitt i denne referanseboken, og hvis jeg er avhengig av noe så er det kunnskaper. Er ikke alle avhengige av noe? Er det ikke avhengigheter eller lidenskaper som gjør at vi er interesserte i å leve?” (Ferris, Jennifer R., 2003).

 

På dette området er flere forskere enig med ovenstående debattinnlegg. Det som kan skille overdreven internettbruk fra avhengighet er, som Storm King sier, “en lidenskap bidrar med verdi til en persons liv, og en avhengighet fjerner verdi” (King, Storm A., 1996).

 

Denne avhengigheten av kunnskap kan vise seg å være et naturlig og menneskelig karaktertrekk, og på den måten representerer internett et utrolig verktøy for menneskets kunnskapstørs eller menneskets iboende søken etter mening og forståelse. Kanskje er vi laget slik at vi vil fortsette å lete etter informasjon på nettet, selv om våre informasjonssøkende tilbøyeligheter i ”cyberspace” går ut over mange andre behov, forpliktelser og livsprosjekter.

 

Vårt «søkende» behov

 

På 1950-tallet trodde forskere at de oppdaget et fornøyelsessenter i rottenes hjerner. Rottene ville presse mot en stang for å få en form for positiv stimulering. Når de presset på stanget og fikk sin belønning ble et området av hypotalamus stimulert, og rottene holdt på til de kollapset (Yoffe, Emily. 2009).

 

Nevroforskeren Jaak Panksepp tror ikke nødvendigvis at rottene ble ansporet til fornøyelse eller velbehag. Han poengterer at rottene var ivrige og opphissede, men at de oppførte seg som om de jaktet (Yoffe, Emily. 2009).

 

Panksepp kaller den følelsesmessige tilstanden for “søkende”, og noen ganger omtaler han den søkende tendensen som “bestefaren til alle følelsesmessige systemer.”  Det er denne søken, sier forskeren, som motiverer dyr over hele verden til å komme seg videre i livet.

 

I de fleste gode dyreparker er man klar over dette fenomenet. For at dyrene skal trives i fangenskap, kan man ikke bare servere dem maten på en skål. Mange dyr får det best hvis de er med i prosessen frem til maten er anskaffet, enten det dreier seg om leting, sanking eller jakt.

 

Temple Grandin sin forskning understøtter dette og konkluderer med at de fleste dyr heller vil lete etter eller jakte etter sin egen mat, fremfor å bli matet (Yoffe, Emily. 2009).

 

Internett – Det moderne menneskets jaktmarker

 

Panksepp sier at ønsket om å jakte ikke bare eksisterer for å tilfredsstille fysiske behov, men at vi også begeistres av abstrakte og uhåndgripelige belønninger på samme måte. Når vi blir begeistret over ideer, over det å bygge relasjoner og finne meninger med livet, så er vi med på å stimulere det samme systemet (Yoffe, Emily. 2009). Internett er i så henseende det moderne menneskets nye jaktmarker. Her jakter vi på mening, forståelse, samhandling og andre aktiviteter som kan gi livet en slags fylde.

 

Informasjonsjungelen ødelegger evnen til oppmerksomhet

 

Dopamin, nervesenderen som sies å være involvert i mange former for avhengighet, er ifølge Panksepp involvert i “tilstander av iver og rettledet hensikt.” Dopamin er også involvert i vår følelse av tidens gang. Det er derfor vi kan bli så oppslukt av en aktivitet at vi glemmer tiden. Oppmerksomhetsspennvidden til mennesker med hyperaktivitet er gjerne noe kortere en normalt, og mange forskere tro at internettsøk i en jungel av informasjonstetthet korter ned oppmerksomhetsspennvidden vår slik at vi på rastløst vis jager fra den ene siden til den neste på World Wide Web. Vi er på jakt etter ny data i en overflod av informasjon hvor søkesystemet løper løpsk og muligens er med på å underbygge den tilstanden vi kaller for hyperaktivitet.

 

Psykologen Kent Berridge er enig i at rottenes oppførsel i det originale forsøket ikke handlet om stimulering av velbehag og belønning. Han er overbevist om at mange primater opererer på to systemer: Det ene er søkesystemet som handler om å ville ha, og det andre er lystsystemet som gir opplevelsen av velbehag. Berridge mener at systemet for å ville ha fungerer på samme måte som Panksepps system for søking, mens velbehagsystemet bruker opioidsystemet for å skape følelser av velbehag.

 

Den uendelige jakten på informasjon og nye oppdateringer

 

«Hjernen ser ut til å være mer gjerrig i forhold til mekanismer for velbehag enn for lyst,” sier Berridge. Det betyr at de fleste opplever det som mer tilfredsstillende å søke enn det å vinne/finne objektet vi søker etter. Til syvende og sist er det nok riktig at reisen teller mer enn selve bestemmelsesstedet.

 

I studier av investorer har en nevroforsker avslørt at de testede finansfolkene opplever mer velbehag ved muligheten for en belønning enn å faktisk få belønningen. Berridge poengterer at disse funnene er forståelige fra et evolusjonsperspektiv. Velbehag bør kun sette søkingen på pause, ikke slå den av. Vi trenger konstant motivasjon etter å søke og utforske, uten det ville vi ikke trives, mener Berridge.

 

I ekstrem forstand kan man tenke seg at rotter som har fått dopaminsøkesystemet avslått vil sulte i hjel foran matskålen, rett og slett fordi de ikke lenger har viljen til hente maten.

 

Berridge tror at når det gjelder avhengighet så har søkesystemet blitt veldig følsomt, selv etter belønningen blir redusert. Søkesystemet driver seg selv, og har ikke metningspunkter innebygd. Jo mer vi søker, jo mer lyst får vi til å søke mer.

Sosiale medier gjør oss overfladiske

 

Det nye og det uventede stimulerer søking, sier Panksepp. Akkurat som hunder blir kjempeopphisset hvis man gir dem små mengder mat, så forblir vi i en opphisset søketilstand ved hjelp av småmengder av informasjon, emailmeldinger og andre små stikkord vi får fra internett. Twitter, facebook, Snapchat og andre sosiale publiseringskanaler pumper ut kortfattet og stykkevis informasjon hele døgnet, og stadig flere av oss logrer med halen foran disse sosiale mediene. Faren er at de som vokser opp med snapchat og kortfattede overskriftsbudskap via Twitter eller andre tabloidkanaler får et nærmest bulimisk forhold til informasjon. Det er noe man konsumerer i store mengder uten å bruke tid til refleksjon, ettertanke eller kritisk analyse. I en slik forståelse kan man tenke seg at vår tids informasjonsstrøm er fordummende fordi den er overskriftsorientert og dermed overfladisk. Informasjonsbulimikerne smaker ikke på informasjonen, men sluker den for så å kaste den opp uten ettertanke eller noen form for dybde, og det som ikke kan formidles i en kort Twitter melding, blir ikke hørt.

 

Temple Grandin sier man vil aldri se slik nyttesløs oppførsel hos ville dyr. En villkatt vil ikke jage på måfå på grunn av overstimulering som fører til kortslutninger i det intelligente søkesystemet.

 

I et verst tenkelig scenario vil informasjonssamfunnet gjøre mennesket stadig dummere , mer avhengig av internett, sosiale medier og stykkevis kunnskap uten dybde og innsikt. Vi blir en gjeng med logrende hunder som står på alle fire foran skjermen og venter på en ny oppdatering av totalt uvesentlig informasjon. Se og Hør blir bladet for de intellektuelle som orker å lese mer enn tre setninger på rad om samme tema.

 

Huff…

 

Relaterte artikler

 

Internett er utvilsomt en hjørnestein i vår tid. Informasjonssamfunnet er over oss med full kraft, og det påvirker også vår psykologi eller vårt åndsliv. WebPsykologen har vært opptatt av dette tema i en rekke artikler, og her finner du alle våre tekster om «det psykologiske mennesket» på internett.

 

InternettforbannelsenInternettforbannelsen

Internett gir nye muligheter og nye sykdommer. Noen mener at økende bruk av nett og sosiale medier gjør oss overfladiske, avhengige, ukonsentrerte, følelsesmessig avstumpede og hyperaktive.

 

 

 

sosiale medierAvhengig av sosiale medier

Er vi på vei til et samfunn hvor sosialisering medieres av teknologi? Vil kontakten mellom mennesker i den virkelige verden reduseres på grunn av sosiale medier? Er det i så fall en heldig utvikling?

 

 

 

avhengig av informasjonAvhengig av informasjon

Internett er en utømmelig informasjonskilde. Dersom informasjon ble sett på som et narkotisk stoff, ville mange regne seg selv som avhengige. Gir nettet oss mer oversikt eller fører det til overbelastning og kaos?

 

 

 

avhengig av nettpornoAvhengig av porno på nett

Internett åpner for en verden av erotikk i alle fasonger. Pornografi har fått en helt ny arena, og lett tilgang gjør kanskje noe med det menneskelige sinnelag? Er pornoavhengighet en mulig bivirkning?

 

 

 

avhengig av netthandelShopoholiker på nett

Overdreven shopping kan kanalisere et underliggende ubehag. I verste fall blir det en slags psykisk unnvikelsesmanøver som gradvis etablerer seg som en avhengighet. Vi ser på overdreven netthandel.

 

 

 

ludomaniAhengig av gambling på nett

Noen forstår avhengighet som en flukt fra psykisk smerte. Kanskje kan vi dempe en følelse av tomhet, mangel på nettverk og sosiale forbindelser gjennom gambling eller internett?

 

 

 

Dataspill avhengighetAvhengig av dataspill på nett

Den teknologiske utviklingen har skap virtuelle fantasiverdener hvor likesinnede møtes. På nett blir man bekreftet og verdsatt på en måte som demper underliggende følelser av psykisk ubehag.

 

 

 

Avhengig av internett

Internettavhengighet

Internettavhengighet vurderes som en ny diagnose. Mindre sosial aktivitet og søvnmangel er noen av symptomene. For enkelte er nettet en flukt fra seg selv, sine følelser og livets utfordringer.

 

 

 

 

makt og innflytelse i sosiale medier

Makt og innflytelse i sosiale medier

Gjennom sosiale medier har enkeltindividet fått stor påvirkningskraft. Informasjon påvirker vår livsførsel, og sosiale nettverk sprer informasjon til mange i ekstrem fart. Har dette en sosialpsykologisk betydning?

 

 

 

Psykologi og sosiale medier

Online identitet i sosiale nettverk

Personlighet og psykologi i sosiale nettverk: Vår profil i sosiale medier avslører ofte et glimt av vår personlighet, men også den personen vi ønsker at andre skal se.

 

 

 

Psyken på nett

Bruk av internett i et psykologisk perspektiv

Hvordan påvirker relasjoner på internett menneskets personlighet, livsførsel og sosiale liv? Er internett en berikelse for menneskets psykologi?

 

 

 

Psykoterapi på nett

Psykoterapi på internett

I psykoterapi er målet blant annet at klienten skal trekker frem, forsterke, utforske og rent psykologisk sett utvikle sin egen person. Spørsmålet er om man kan bedrive psykoterapi på internett?

 

 

 

personlighetstyper-paa-internettPersonlighetstyper på internett

Internett er på mange måter et ”psykologisk” område som reflekterer brukernes preferanser. Hvilken betydning har egentlig livet online i lyset av personlighetspsykologi

 

 

 

 

Kilder

Ferris, Jennifer R. (2003). Internet Addiction Disorder: Causes, Symptoms and Consequences. Virginia Tech

King, Storm A. (1996, December). Is the Internet Addictive, or Are Addicts Using the Internet?

Yoffe, Emily (2009, August 12). Seeking. Slate.com [online]. Hentet fra http://www.slate.com/articles/health_and_science/science/2009/08/seeking.html

 

Av psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Hva er det gode liv?

Det gode livDe fleste vil oppleve lykke som noe flyktig. Noen ganger er vi ikke engang oppmerksomme på at vi er lykkelige, men oppdager det først i etterkant, gjerne når lykken har forlatt oss til fordel for et problem eller en ubeleilig avsporing. I denne artikkelen skal vi kort se på hva Sokrates, Platon, Aristoteles og Epikur mente om menneskets muligheter for lykke. Deretter skal vi undersæke noen ideer fra den Østlige filosofien knyttet til våre muligheter for å leve et rikere liv. Disse ideene fungerer som en opptakt til et kort videoforedrag hvor det argumenteres for at vår evne til oppmerksomhet, livsbevissthet eller tilstedeværelse er tett forbundet med våre muligheter for å leve «lykkelig».

Ulike tradisjoner har ulike innfallsvinkler til lykke, og i følgende skal vi ta for oss et lite utvalg. Det finnes selvfølgelig ingen entydige svar på spørsmålet om det gode liv, og hvis du har et godt forslag, vil vi gjerne høre fra deg i kommentarfeltet under artikkelen. Hva kjennetegner det gode liv?

 

 

Eudaimonia

 

Eudaimonia er gresk og refererer til en tilstand av glede, velvære og velstand. Enkelte filosofer har dessuten knyttet «dyd» til begrepet, og på den måten blir eudaimonia ikke bare en subjektiv lykkefølelse, men også noe som forbindes med å leve moralsk, dydig eller ønskverdige liv. Kanskje er lykke, trivsel og velvære synonymer, men det kan også hende at begrepene rommer ulike nyanser av det å ha det bra. Lykke er uansett et litt finurlig begrep som defineres på forskjellig vis av forskjellige tenkere.

 

Hedonismen

 

Noen mener at lykke handler om en slags hedonistisk tilfredsstillelse. I motsetning til Epikurs forståelse av hva lyst innebærer, tenker hedonistene i sin alminnelighet utelukkende på den lyst som er innrettet mot de materielle og kjødelige nytelser, og dermed på en livsinnstilling som er grunnleggende egoistisk orientert mot fysisk nytelse. Når jeg får det jeg trenger for å ha det bra, er jeg lykkelig. De fleste vil imidlertid mene at denne definisjonen av lykke er utilfredsstillende. Men hva er egentlig lykke? Er det en sinnstilstand, en måte å leve på, gods og gull, mental balanse eller noe helt annet?

 

Lykken og «det godes idé»

 

 

Sokrates
Sokrates

Sokrates har følgende å si om denne saken: «Skammer du deg ikke over at du strever for å skaffe deg mest mulig gods og gull, og ry og ære, men ikke bryr deg om innsikt og sannhet, eller om å foredle din sjel så den blir best mulig?» Sokrates mener at lykke ikke

Platon
Platon

kan kjøpes eller anskaffes, men er noe man må opparbeide seg i sitt indre. Platon (som hadde Sokrates til lærer) har også diskutert menneskenes mest grunnleggende og edle mål i livet. For Platon handlet det om å nå de høyeste form for kunnskap, eller det han kalte «det godes idè». Tanken var at alt annet vi opplever og utleder nødvendigvis må filtreres gjennom vårt indre liv, og derfor er «det godes idé» selve opphavet til all annen verdi. For Platon handlet eudaimonia med andre ord om sjelelig harmoni.

 

Lykke handler om å utfolde vår evne til tenkning

 

 

Aristoteles
Aristoteles

Aristoteles mente at det gode liv ikke hadde noe med sanselig nytelse å gjøre. Han var også overbevist om at man ikke fant lykken i verken berømmelse eller rikdom. Derimot mente han at lykke handlet om å virkeliggjøre alle våre iboende naturlige muligheter. I forlengelse av dette diskuterer han hva som skiller mennesket fra andre livsformer. Han konkluderer med at menneskets evne til å tenke ligger i selve kjernen av vår egenart, og lykke blir således forbundet med utfoldelse av tankevirksomheten. Det er altså de filosofiske eller kontemplerende bedrifter som er nøkkelen til det gode liv.

 

Lykke er fravær av bekymring

 

For Epikur gikk ikke veien til lykke gjennom Platons sjelelige harmoni eller Aristoteles sin tankevirksomhet, men gjennom noe han kalte ataraxia. Ataraxia refererer til ro eller sinnsro. For tilhengere av Epikur var ataraxia synonymt med den eneste sanne lykke, og man oppnådde ataraxia ved avskaffelse av bekymring og engstelse. Det handlet om å fri seg fra uro, noe Epikur mente var mulig ved å gjøre livet enklere. Han advarte mennesket mot å

Epikur
Epikur

komplisere livet gjennom trivielle bestrebelser på rikdom og berømmelse. Anerkjennelse er noe man får fra andre, og berømmelsen betinger gjerne at man lever livet slik andre ønsker. For å beholde sin berømmelse må man gjerne leve i takt med andres preferanser, og det er ingen frihet i følge Epikur. Likeledes advarer han skarpt mot rikdom som en glupsk livsfelle. Jo mer vi skaffer oss, desto mer ønsker vi oss, og desto tristere blir vi når våre lengsler ikke blir oppfylt. Å koble lykke til ytre begivenheter, status eller eiendeler er altså en farlig felle. Epikur mente altså at mennesket vil oppnå størst mulig glede gjennom minst mulig smerte, og smerte var noe som blant annet oppstod i vår higen etter ting, status, makt og seksuelt begjær. I tillegg innser Epikur at mye av menneskets bekymring i bunn og grunn dreier seg om dødsangst. Det er frykten og vissheten om vår endelighet som er roten til mye av den eksistensielle smerten vi opplever i ulike avskygninger. Epikur brukte derfor mye tid på å finne frem til filosofiske metoder som kunne dempe dødsangsten. (Se for øvrig artikkelen For mye frykt og bekymring).

 

Egoet er roten til ulykkelighet

 

Med unntak av hedonistene, vil ingen av de nevnte tenkerne anbefale mennesker å søke lykke gjennom materiell velstand, status eller berømmelse. De har litt forskjellige innfallsvinkler til de gode liv, men det virker som om de mener at lykke er noe som kommer «innenfra», og dermed er det kanskje et godt tips å starte med sitt eget indre.

 

I mye av den Østlige filosofien finner vi tilsvarende tanker. Blant annet har de en forståelse av det menneskelige ego som en litt problematisk størrelse. De spirituelle tradisjonene fra Østen mener at det er vårt eget Ego som stadig skaper nye historier og labyrintiske plott som på finurlig vis forhindrer lykke. Ego lurer oss med på stilltiende forestillinger om at lykke først kan oppnås når vi får ”dette” eller oppnår ”dette”. I tillegg forsøker Ego å overbevise oss om at vi ikke kan slå oss til ro på grunn av episoder som har skjedd tidligere, men samtidig kan man ikke gjøre om på fortiden, og dermed er vi fanget i Egos konspiratoriske spillfekterier. I denne mentale prosessen er vi ofte fastlåste på en måte som frarøver oss lykke.

 

Den østlige filosofien forteller oss at lykke og indre fred henger nøye sammen med vår evne til å akseptere og bifalle virkeligheten – eller Nåtiden – Nuet. Buddha kalte dette for ”livets realitet” eller ”livets sanne ansikt” eller rett og slett ”Væren”, og motsetningen til denne realiteten eller umiddelbare Væren er paradoksalt nok funksjonene i vårt eget Ego. En mengde psykiske lidelser tar bolig i mennesket når Egoet lykkes i å frata sinnet sin rette plass – nåtiden. Det er dette mentale lurendreieriet som holder Ego i gang, og som igjen skaper mer lidelse og negativitet. Dette er en dødelig nedadgående spiral og så godt som alle mennesker er fanget i den.

 

For å få slutt på denne onde sirkelen, ensporede forestillinger om rett og galt, og en forfalsket oppfattelse av lykke, mener disse spirituelle filosofiene at du først og fremst må ta fullt ansvar for det som skjer NÅ. Glem alt det andre og spør deg selv: ”Hva føler jeg akkurat NÅ?” Deretter må du bli oppmerksom på din innvendige ulykkelighet og negativitet. Det anbefales videre at man «lytter innover» for å legge merke til stemmene som begrunner denne ulykkeligheten. I psykologien er dette parallelt til det som kalles negative automatiske tanker. Å ikke være klar over eller oppmerksom på funksjonene i ditt indre ”Jeg”, er som å sovne ved rattet når du kjører i høy hastighet. Å bli oppmerksom på disse indre Ego-konstruksjonene gir deg derimot makt tilbake, og det gir deg muligheten til å ta ansvar og velge lykke og indre fred på tross av egoets onde kontroll. (Vi skriver mer om dette tema i artikkelen som heter Ekte lykke i følge Eckhart Tolle).

 

Oppmerksomhetstrening for et rikere liv

 

Meditasjon og oppmerksomhetstrening er en praksis med røtter i de Østlige visdomstradisjonene. Her er mye av poenget å gjenvinne en slags tilstedeværelse eller livsbevissthet. Det handler om å oppøve oppmerksomt nærvær, og mange vil hevde at resultatene av en meditasjonspraksis er et rikere liv. Mer mental balanse, mer (selv)bevissthet og mindre jag etter falske former for lykke i egoets utrettelige tjeneste. I videoen under snakker jeg kort om noen få aspekter ved oppmerksomhetstrening i forhold til et «lykkeligere liv».

Mer om mindfulness

 

Er du mer interessert i meditasjon og mindfulness som selvutvikling, anbefaler vi deg å ta en titt på vår samleside med videoforedrag. Siden heter «Lær deg mindfulness». Vi holder dessuten kurs i psykologi og mindfulness som selvutvikling omtrent annen hver måned. Ta en titt på våre siste kursutlysninger her.

 

Oppfordring

 

Vi har her sett litt på hva Sokrates, Platon, Aristoteles, Epikur og den Østlige filosofien har å si om det gode liv. Det finnes mange andre innfallsvinkler til dette emnet, og hvis du har noen synspunkter på «det gode liv», håper vi at du kan dele det med oss i kommentarfeltet under!

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Noen ganger er vi primitive

primitiv adferdMenneskets psykiske forsvarsmekanismer sørger for å beskytte oss mot følelsesmessig overlast. Det er identifisert over 30 ulike mekanismer, og innsikt i disse mekanismene kan gi oss en bredere forståelse for menneskets reaksjoner og oppførsel i ulike sammenhenger. I WebPsykologen har vi samlet alle våre artikler om dette tema under kategorien «Forsvarsmekanismer».

 

 

Også i denne artikkelen skal vi presentere en ny video om forsvarsmekanismer. Denne ganger er det de primitive mekanismene som er i fokus. I artikkelen om «de lykkeligste menneskene» så vi på de modne forsvarsmekanismene, og i artikkelen om «det vi ikke vil erkjenne», var det nevrotiske forsvarsverket under lupen. Vårt forsvar er på sett og vis hierarkisk organisert med de modne og høyt adaptive mekanismene på toppen. Deretter kommer det nevrotiske forsvaret som sentreres rundt fortrengning av følelser, mens det primitive forsvaret handler om splitting og en slags ansvarsfraskrivelse i forhold til vanskelige følelser og forestillinger.

 

Splitting er altså en sentral mekanisme i det primitive forsvaret.  Det betyr grovt sett at en angstprovoserende tanke eller følelse forblir bevisst, men fremmedgjøres. Nevrotikeren fortrenger de uakseptable følelsene og impulsene slik at de skyves ut av bevisstheten og «glemmes». Ved primitivt forsvar «glemmes» ikke følelsen, men personen fraskriver seg ansvaret for den pågjeldende følelsen. Følelsen avspaltes og omgjøres til noe «ikke-meg». Likevel er følelsen til stede, men så lenge personen har spaltet den av og avskrevet den som sin egen, må den komme fra noen andre. Her kommer projeksjon inn i bildet. Den avspaltede følelsen projiseres gjerne over på noe eller noen andre. Det kan for eksempel hende at en person føler seg forbigått og derfor sint og skuffet, men at disse følelsene er for angstprovoserende eller sårbare. Ved primitivt forsvar vil opplevelsen av sinne og skuffelse tilskrives noen andre. I et parforhold blir krangelen som følger: «Det er ikke jeg som er sint, men du!». Det kan dreie seg om en dårlig stemning som personen selv er opphavet til, men vedkommende vil oppleve det annerledes og gjerne anklage andre for å skape mistrivsel.

 

I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om små situasjoner i hverdagslivet hvor det primitive forsvaret er på spill. Et eksempel her hentet fra en søndag morgen hvor mannen våkner med vondt i hodet, mens kona er blid og fornøyd. Mannen vil ikke identifisere seg med mismotet og irritabilitet, men sier til kona at hun virker litt sur i dag. Kona avviser dette og forteller at hun har en strålende dag. Mannen fortsetter å mistenke konen for å spre sure vibrasjoner og sier at hun virker litt amper i bevegelsene, som om det er noe galt. Kona avviser dette på nytt, men da mannen spør for tredje gang, reagerer hun med sinne. Deretter forsvarer mannen sin egen opplevelse av dårlig stemning som et resultat av konas utbrudd. Dette er ikke en bevisst operasjon fra mannens side for å frita seg selv som bidragsyter til mistrivsel i huset, men en situasjon hvor han ikke tar ansvar for egne følelser og derfor kommer til skade for å projisere det over på konen. Så lenge man ikke oppdager, tematiserer og snakker om slike mekanismer som oppstår mellom mennesker omtrent hver eneste dag, vil de ha potensial til å ødelegge både parforhold og vennskap.

 

Det primitive og nevrotiske forsvaret opererer på sett og vis utenfor vår bevisste oppmerksomhet, og på den måten kan det skape konflikt og problemer som vi selv ikke er i stand til å oppdage. Selvutvikling handler blant annet om å identifisere slike tendenser hos seg selv. Evnen til å se seg selv utenfra, og andre innenfra, er på sett og vis et kjennetegn på psykisk sunnhet. For at vi skal klare å leve oss inn i andre mennesker og forstå deres reaksjoner, og for at vi skal klare å se hvordan vi selv håndterer vanskeligheter, kan det hende at kunnskap om de ulike forsvarsmekanismene kan gi oss et viktig utgangspunkt.

 

Freud snakket om terapi som en prosess hvor det ubevisste ble bevisst. Dersom mannen i eksempelet over klarer å innse at han er i ferd med å spre sitt eget ubehag over på omgivelsene, fordi han ikke orker å innse at han selv er opphavsmann til mistrivselen, har han også en mulighet til å ta ansvar for egne følelser, snakke om de og dermed håndtere en litt vanskelig morgen på en måte som ikke setter ekteskapet på alvorlige prøver. Selvutvikling handler mye om å forstå seg selv, sine reaksjoner og ta ansvar for egne følelser. Selverkjennelse og selvinnsikt vil også gi oss et godt utgangspunkt for å forstå andre på en mest mulig realistisk måte. Det betyr ikke at vi skal analysere andre og konfrontere dem med eventuelle psykiske unnvikelsesmanøvrer (det har vi skrevet om i artikkelen psykologi som hersketeknikk). Poenget med innsikt i de menneskelige mekanismene som utspiller seg inni oss og mellom oss, er at innsikten kan brukes som en innfølende forståelse for andre i situasjoner hvor vi kanskje hadde reagert med irritasjon, fordømmelse eller avvisning.

 

Videoen under er et forsøk på å kaste litt lys over de såkalt primitive forsvarsmekanismene.

 

 

 

Relaterte artikler

 

Er du mer interessert i de ulike mekanismene som sorterer under det primitive forsvaret, har vi skrevet mer spesifikt om de enkelte forsvarsmekanismene i disse artiklene:

 

Handsome young man using glass to eavesdropParanoid, sjalu eller helt normal?

Projeksjon betyr at indre følelsesmessige konflikter plasseres utenfor. Hos den paranoide innebærer det at virkelighetsoppfattelsen forvrenges i samsvar med det indre psykiske ubehaget. Sjalusi kan være et eksempel.

 

 

 

passiv aggressivPassiv aggresjon

Bak en fasade av tilsynelatende vennlighet, kan den passivt aggressive personen skjule fiendtlige følelser som kun uttrykkes indirekte og tilsløret. De inntar ofte offerposisjonen og føler seg skuffet over andre.

 

 

 

hjelpe avvisende klageVil ha hjelp, men avviser hjelpen

Noen beklager seg mye over sine problemer, ber om hjelp, men avfeier hjelpen de får som «ikke god nok». Det kan forstås som forsvar mot det sinne personen opplever ved å være følelsesmessig avhengig av andre.

 

 

 

SplittingSplitting: Kaotisk liv i sort/hvitt

Vi er både «gode» og «onde». Ved forsvarsmekanismen splitting atskilles disse aspektene og personen opplever seg selv og andre i sort/hvitt. Det skaper uforutsigbare humørsvingninger og ustabile relasjoner.

 

 

 

projektiv identifikasjonFølelsesmessig ansvarsfraskrivelse

På et primitivt nivå kan det psykiske forsvaret skape problemer. Når vi feilaktig tilskriver andre våre egne uakseptable følelser, og ubevisst fraskriver oss ansvaret, forvirrer og skader det våre relasjoner.

 

 

 

ProjeksjonDet er du som er sint, ikke jeg!

Noen håndterer vanskelige følelser ved feilaktig å tilskrive andre sine egne uerkjente følelser eller tanker. På den måten unngår man egen sårbarhet og lar andre være ansikt på våre egne indre konflikter.

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Det vi ikke vil erkjenne

Beautiful woman stops her ears and screamingDe fleste av oss har både nevrotiske og primitive tendenser i opphetende eller vanskelige situasjoner. Det psykiske forsvaret kobler inn for å beskytte oss mot følelsesmessig overlast, men omkostningene kan være ganske store. I denne artikkelen presenterer vi en video som tar for seg det nevrotiske forsvaret. (Se for øvrig alle våre artikler om psykiske forsvarsmekanismer).

 

 

Det nevrotiske forsvaret er sentrert rundt fortrenging. Det betyr at det skapes en avgrensning mellom det bevisste og det ubevisste. I det ubevisste opprettes et slags rom eller en «eksiltilværelse» for konflikter og følelser som ligger over terskelverdien for det personen makter å ta innover seg. Det nevrotiske forsvaret gir dermed personen muligheten for en slags psykologisk unnvikelsesmanøver hvor man ikke får direkte adgang til de konfliktfulle følelsene. Det er kun gjennom en demaskering eller dybdeanalyse av tanker og atferd at man kan utvikle en hypotese om hvilke følelser, forestillinger eller konflikter som er så angstprovoserende at personens psykiske forsvar har skjøvet de ut av den bevisste oppmerksomheten. En variant av dynamisk psykoterapi arbeider mye med slike demaskeringsprosesser for å få tak i de følelsene og forestillingene som klienten unnviker eller flykter i fra.

 

Persona og skyggenForsvaret er en viktig del av vårt psykologiske beskyttelsessystem, og fortrenging er en mekanisme som kan «redde» en person fra psykisk sammenbrudd. Vårt psykiske forsvar representerer rett og slett den beste reaksjonen vi kan stille opp med i en gitt situasjon og på et gitt tidspunkt. Det kan gi en form for psykisk sjelefred, men det kan også avstedkomme sekundære problemer og plager. Av og til vil et rigid eller overveiende nevrotisk forsvar lede mennesker inn i symptomer og psykiske problemer. Når følelser og forestillinger fortrenges, går det ut over vår evne til å vurdere virkeligheten på en realistisk måte. Når realitetsorienteringen svekkes, kan det føre til mellommenneskelig konflikter eller annen type forvirring. Det er også slik at følelenene aldri blir helt borte, men de skjules i dypet av vårt psykiske apparatur. Her kan de ligge og «murre» eller true med å komme til overflaten. Konflikter og følelser som henvises til det «ubevisste», blir heller ikke avklart eller utladet, og det betyr at nevrotikeren bruker mye energi på å holde det vanskelige psykiske materiale ubevisst. Gradvis blir det som å leve litt på vakt, og det avstedkommer ofte en indre uro eller en diffus alarmberedskap som sørger for at vi lever litt mer anstrengt enn vi trenger.

 

Fortrenging av følelser kan altså forstyrre livet på mange måter. Som sagt kan vårt psykiske forsvar gi sjelefred, men dersom store deler av vårt indre liv må holdes i skyggen, fordi det korresponderer dårlig med vårt selvbilde, våre idealer eller vårt bilde av vellykkethet, kan bivirkningene bli omfattende. Depresjon, meningsløshet og apati vil melde seg fordi unngåelse av sterke følelser også blir en undertrykkelse av de emosjonelle kreftene vi trenger for å skape bevegelse og mening i livet. Angst er et annet nærliggende symptom som kommer fordi følelsene vi ikke våger å erkjenne kommer til å leve i denne «eksiltilværelsen» i ubevisstheten. Med jevne mellomrom vil de true med å komme til overflaten, og da reagerer vi gjerne med frykt uten å forstå vår egen reaksjon, og slik blir vi fremmede for oss selv i takt med en følelse av kontrolltap. Psykiske unnvikelsesmanøvrer av denne typen tapper oss for krefter, gjør oss anspente og alarmerte og de åpenbare symptomene kan være alt fra diffuse plager, kroppslige smerter, slapphet eller halvmaniske fluktforsøk i form av overdreven treningshysteri, rigid kosthold, arbeidsnarkomani eller andre overdrivelser.

 

I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød mer om de nevrotiske forsvarsmekanismene.

 

 

Hvordan fungerer ditt psykiske forsvar?

 

familiens syndebukkKanskje kjenner du noen som alltid skylder på andre, noen som lyver, noen som skryter eller noen som jobber døgnet rundt. Kanskje kjenner du noen som har en forklaring på alt, noen som tenker ualminnelig store tanker om seg selv, noe som er kronisk negative, indirekte aggressive eller nesten naivt positive.  Av og til er vi mennesker påfallende, og mange av våre merkverdige reaksjoner kan forklares og forstås ved hjelp av innsikt i menneskets psykiske forsvarsmekanismer. I denne forbindelse har WebPsykologen laget en test hvor du kan finne ut mer om deg selv, din partner, en venn eller et familiemedlem. Du finner testen på linken Test av psykisk forsvar.

 

Kilder

 

Vaillant GE., Bond M., & Vaillant CO. An empirically validated hierarchy of defense mechanisms. Arch. Gen. Psychiatry 43(8):786-794, 1986.

Perry JC. & Cooper SH. An empirical study of defense mechanisms: I. Clinical Interview and life vignette ratings. Arch. Gen. Psychiatry 46:444-452, 1989.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no