Slik er de lykkeligste menneskene

lykke og modne forsvarsmekanismerStudier viser at de som hovedsakelig mestrer livet og følelsesmessige utfordringer ved hjelp av de modne forsvarsmekanismene, har mer suksess på jobb og et lykkeligere familieliv enn de som henfaller til mer nevrotiske eller primitive forsvarsstrategier. I forhold til selvutvikling og psykoterapi, handler det gjerne om å identifisere følelser og tanker som håndteres på umodne måter, og erstatte de primitive mestringsstrategiene med mer modne strategier. Spørsmålet er dernest hva som kjennetegner et modent forsvar. Det er det som er tema i denne artikkelen samt den tilhørende videoen. (I kategorien forsvarsmekanismer finner du alle våre artikler om dette tema).

Vårt modne psykiske forsvar

 

Mennesket har et psykisk forsvar som beskytter oss mot følelsesmessige stressfaktorer. Dette forsvaret opererer på forskjellige nivåer. Vi har et såkalt høyt adaptivt nivå som inkluderer det modne forsvaret. Det vil si at vi klarer å håndtere følelsesmessige vanskeligheter og andre konflikter på en ganske kompetent og fleksibel måte. De modne forsvarsmekanismene øker som regel vår evne til å leve tilfredsstillende og ha en realistisk og bevisst opplevelse av egne følelser, tanker og deres konsekvenser. Det betyr for eksempel at vi klarer å ta innover oss dårlige nyheter på en gradvis måte som ikke krever forvrenging eller fortrengning av realiteten. Det kan hende at man midlertidig ignorerer eller «fornekter» en følelsesmessig beklemt situasjon eller en overveldende nyhet, men kun fordi man trenger rom for å restituere seg fra sorg eller følelsesmessig ubalanse. Noen ganger kan det være maktpåliggende at man ikke tar innover seg alt på en gang, men møter konflikter eller emosjonelle vanskeligheter på en gradvis måte, slik at hendelsene kan bearbeides og erkjennes uten at man blir overveldet. Det modne forsvaret representerer nettopp slike strategier som ikke fortrenger, undergraver eller fraskriver vesentlige deler av virkeligheten, men møter motbør med åpne øyne i et tempo som gir nødvendig rom for bearbeidelse slik at man unngår en overlast. De som makter å møte livet på denne måten, ser ut til å være de samme som lever «lykkeligst». Det betyr at de såkalt «lykkeligste», ikke nødvendigvis er de med minst smerte, motgang og færrest livskriser, men de som makter å møte livets motbør med erkjennelse og aksept.

 

Konstruktivt bruk av destruktive følelser

 

Det modne eller adaptive forsvaret opprettholder grensen mellom det bevisste og det ubevisste. Personer som hovedsakelig håndterer livets utfordringer på en moden måte, vil også ha evnen til å kanalisere energien som er bundet opp i ubevisste forestillinger på en konstruktiv måte. Det vil si at impulser som kanskje er sosialt uakseptable, eller erkjennelser som er følelsesmessig smertefulle, finner et uttrykk som ikke ødelegger for personens mentale balanse, mellommenneskelige eller private liv. Sterkt sinne blir ikke fortrengt for deretter å dukke opp i en voldsom eksplosjon på grunn av et mindre irritasjonsmoment i en kø utenfor et utested eller i kassa på Rema. Denne typen sinne blir derimot håndtert på en måte som virker styrkende og positivt på personens liv. I denne sammenheng snakker man for eksempel om sublimering som en forsvarsmekanisme hvor indre eller ytre stressfaktorer og overveldende følelser kanaliseres ut i ett eller annet givende prosjekt. Sinne er en følelse som kan brukes for å skape forandring. I politikk eller i andre kampsaker kan sinne være en viktig drivkraft, og i en slik kontekst kommer aggresjonen til uttrykk i form av engasjement.

 

Et annet eksempel er kunstneren som maler et kraftfullt bilde og høster ros for sin intensitet og emosjonelle kraft. Kanskje er det slik at kunstneren har mobilisert energien i sin aggresjon gjennom kunst, og på den måten har de kraftige følelsene funnet et uttrykk som ikke skader hans relasjoner til andre, fører til mental ubalanse, angst, depresjon, kronisk irritasjon eller andre symptomer forbundet med uavklart aggresjon. Aggresjonen har rett og slett funnet sitt sosialt akseptable utløp i en aktivitet som er skapende og til dels egobyggende. Evnen til å håndtere sterke følelser uten å ryke uklare med andre eller forvrenge eller fortrenge virkeligheten er altså et vesentlig kjennetegn på et modent psykisk forsvar, og et modent psykisk forsvar kjennetegner de som har mest suksess på jobb og lever mest tilfredsstillende privatliv.

 

Forskning på «Lykke»

 

Det var den amerikanske psykiateren og professorene, George Eman Vaillant, som i 1986 påviste at det modne forsvaret var forbudet med mer suksess og et rikere personlig liv i et follow-up studie over 40 år. I den andre enden av spekteret har Perry og Cooper (1989) påvist at de primitive forsvarsmekanismene er forbundet med psykiske symptomer, personlig lidelse og dårlig sosial fungering. Mange psykiatere og psykologer snakker om at mennesket må oppøve evnen til å se lidelsen i hvitøyet, akseptere smerte, møte sorgen, erkjenne konflikter og dilemmaer på en ærlig måte. En grunnleggende antakelse i psykologien er altså at man kommer best ut av det hvis man orker å møte emosjonell smerte på en så direkte måte som mulig. Unnvikelser, fortrenging, skyldfordeling eller projektive angrep på andre gir kanskje en umiddelbar lettelse der og da, men til syvende og sist vil aksept og erkjennelse av tanker, følelser og opplevelser gi den største og mest varige sjelefred. Per Fugelli snakker om å møte døden med åpenhet, og på sett og vis er det en variant av den samme beskjeden (Se artikkelen Dødsangst).

 

Det gode livDet gode liv

 

I forhold til et begrep som «Det gode liv», ser vi at Aristoteles, Platon, Sokrates og Epikur snakker om lykke som noe åndelig eller psykologisk. De avviser at ekte lykke handler om velstand og status, og en lignende konklusjon kan vi kanskje ha på denne artikkelen. Noen vil kanskje mene at lykke er noe man kan kjøpe hvis man har nok penger, og noen forsøker å konstruere fasader som er så flott at man er nødt til å anta at det er både tilfredshet og lykke bak fasaden, men selvfølgelig er det ikke slik. Lykke er sannsynligvis ikke noe man kan finne utenfor seg selv, men noe man kan oppnå ved å «se innover» og foredle sine mer «sjelelige» eller psykologiske egenskaper.

 

 

De usedvanlig gode menneskene

 

MedmenneskelighetMennesker som først og fremst håndterer motgang, krise, følelsesmessige «betennelser» og emosjonell smerte ved hjelp av et modent forsvar, er de menneskene som er mest bevisste og oppmerksomme på sitt indre liv og sitt eget ansvar i møte med sine livsprosjekter og sine medmennesker. Den lykken vi snakker om i denne artikkelen er ikke påtatt eller prangende, men kommer til uttrykk som en balanse og sinnsro. Det betyr at andre mennesker også vil trives og næres i deres selskap, og de «modne menneskene» har derfor lett for å inngå i gjensidige og betydningsfulle relasjoner til andre. I artikkelen om de «usedvanlig gode menneskene» tar vi opp det samme tema fra en litt annen vinkel. I den artikkelen drøfter vi hvordan noen mennesker tapper oss for energi og egger til konflikt slik at samværet blir belastende, mens andre skaper en åpen, trygg og vitaliserende atmosfære. Spørsmålet er rett og slett hva som kjennetegner de beste medmenneskene? Bruk av modne forsvarsmekanismer kan være én vesentlig faktor, men sannsynligvis er det flere.

 

Et modent forsvar – Et rikere liv?

 

I videoen under snakker jeg mer om hva som karakteriserer de modne forsvarsmekanismene.

Test av psykisk forsvar

 

Kanskje kjenner du noen som alltid skylder på andre, noen som lyver, noen som skryter eller noen som jobber døgnet rundt. Kanskje kjenner du noen som har en forklaring på alt, noen som tenker ualminnelig store tanker om seg selv, noe som er kronisk negative, indirekte aggressive eller nesten naivt positive.  Av og til er vi mennesker påfallende, og mange av våre merkverdige reaksjoner kan forklares og forstås ved hjelp av innsikt i menneskets psykiske forsvarsmekanismer. I denne forbindelse har WebPsykologen laget en test hvor du kan finne ut mer om deg selv, din partner, en venn eller et familiemedlem. Du finner testen på linken Test av psykisk forsvar.

 

Kurs i selvutvikling

 

Kurs i psykologi og selvutviklingFlere ganger i semesteret holder psykologspesialist Sondre Risholm Liverød dagskurs i selvutvikling. Menneskets psykiske forsvar er et sentralt tema i disse kursene. Målet er blant annet å gi kursdeltakerne et godt innblikk i menneskets psykologiske mekanismer, hvordan fortiden påvirker nåtiden og hvordan vi i enkelte tilfeller kan hindres i å nå våre mål på grunn av forsvarsmekanismer som fordreier eller fortrenger viktige aspekter ved livet. Innsikt i menneskets psykiske forsvar er ofte et godt springbrett for mer (selv)innsikt, noe som videre er utgangspunktet for en friere og mer autentisk livsførsel. Sjekk denne linken, og meld deg på kurs i selvutvikling!

 

Kilder

 

Vaillant GE., Bond M., & Vaillant CO. An empirically validated hierarchy of defense mechanisms. Arch. Gen. Psychiatry 43(8):786-794, 1986.

Perry JC. & Cooper SH. An empirical study of defense mechanisms: I. Clinical Interview and life vignette ratings Arch. Gen. Psychiatry 46:444-452, 1989.

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Livsmønstrene som forstyrrer livet

Negative leveregler & avvisningYoung og Klosko har utarbeidet en teori om negative grunnleggende leveregler. Ved hjelp av eksempler fra hverdagen og pasientfortellinger, viser de oss hvordan våre erfaringer og relasjoner fra oppveksten avleires i vårt «psykologiske operativsystem» og styrer måten vi tenker, føler og handler på senere i livet. Det siviliserte mennesket er et sosialt produkt, og vi kan ikke unngå å påvirkes av det vi opplever. Problemet oppstår i det vanskelige eller vonde erfaringer fra tidligere begynner å styre livet vårt uten at vi selv ser de negative kreftene som er på spill. De fleste er ikke bevisst all den påvirkningen som er med på å styre og forme vår oppførsel, våre opplevelser, tenkemåter og reaksjoner. Noen ganger er det slik at vi mer eller mindre ubevisst styres i retninger som er uheldig for oss. Noen ganger er det slik at negative grunnleggende leveregler påvirker oss på en måte som hindrer oss i å leve tilfreds eller nå våre mål. I denne artikkelen presenterer vi en video hvor psykolog Sondre Risholm Liverød snakker om Hege og hvordan vonde erfaringer fra barndommen kom til å prege hele hennes voksne liv.

 

Eksempler på negative leveregler

 

Negative leveregler er noe man sjelden er bevisst, men man kan kjenne dem igjen som gjentagende mønster i livet. Noen har en lei tendens til å trekkes inn i forhold til mennesker som ikke bryr seg. Noen opplever at de hele tiden møter mennesker som ikke forstår seg på dem. Noen lever med en følelse av at de er mislykkede, og andre har en stilltiende følelse av å være mindre verdt enn andre. Noen føler at de mangler nære og fortrolige bånd til andre mennesker. Noen setter andres behov høyere enn sine egne, og får sjelden tilfredsstilt sine egne behov. Noen er også så opptatt av å gjøre andre til lags at de helt har glemt egne behov og følelser. Hvis man spør etter deres ønsker og meninger, blir de usikre og svar skyldig. På denne måten kan man miste seg selv og bli fremmed i forhold til eget liv og egne livsprosjekter. Det finnes også en rekke mennesker som bekymrer seg alt for mye. De frykter at noe grusomt kommer til å skje, og en lett forkjølelse kan utvikle seg til mistanker om alvorlig sykdom (hypokondri eller helseangst).  Det finnes også en stor gruppe mennesker som aldri blir tilfreds med seg selv, uansett hvor mye aksept og berømmelse de høster fra sine omgivelser. De streber uhorvelig mye, presterer i toppsjiktet, men er fremdeles dypt ulykkelige.

 

 

Psykoterapi eller psykofarmakaDersom du kjenner deg igjen i noe av dette, kan de hende at du på en eller annen måte hemmes av en negativ leveregel. For å komme seg ut av levereglenes «klamme klør», må man i første rekke identifisere sine negative livsmønster. Her på WebPsykologen har vi laget et verktøy hvor du kan ta «en test» som hjelper deg å kartlegge eventuelle negative leveregler. Testen Har vi kalt «Personlighetstest & selvhjelp».

 

 

Hvordan gjenkjenner man negative leveregler? Hvor kommer de fra? Og hvordan kan vi endre dem?

 

Avvisningens psykologi

 

I videoen under bruker jeg Hege som eksempel for å illustrere hvordan negative leveregler kan legge beslag på vårt liv.

 

 

 

 

Avvisning & avhengighet

 

Avvisning og ensomhetI videoen ser vi hvordan Hege sliter med en leveregel som kalles avvisning. Hun sliter med en sterk følelse av at de hun elsker kommer til å forlate henne. Hun er redd for å ende opp som isolert og ensom. På grunn av denne oppfatningen har Hege en tendens til å klamre seg alt for hardt til sine nærmeste.avvisning panikk Det hun frykter mest av alt er å bli forlatt, og dessverre er det slik at hennes klamrende oppførsel sørger for at nettopp det skjer. I tillegg sliter Hege med en følelse av avhengighet. På grunn av oppveksten har hun ikke klart å etablere en grunnleggende trygghet i forhold til seg selv og sine evner. Hun har en følelse av å være «et barn i en voksenverden». Hun søker mot sterke personer og opplever at hun ikke klarer seg på egenhånd. På denne måten risikerer Hege å gjøre seg avhengig av andre mennesker, noe som forsterker hennes følelse av å være inkompetent og dårligere enn andre.

 

Kurstilbud

 

SelvutviklingskursWebPsykologen holder flere selvutviklingskurs hvert semester. Negative leveregler er ett av mange temaer på disse kursene. Er du interessert i menneskets psykologi og muligheter for vekst og utvikling, håper vi du tar en titt på vårt kurstilbud og melder deg på!

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Det alternative og New Age

Alternativbevegelsen og New Age har gode betingelser i vår kultur. Vi lærer at alle perspektiver er like v(r)iktige, og det metafysiske new age tivoliet selger stadig flere billetter. Er det bra?

Engler, yoga og ut av deg selv opplevelser ligger på koldtbordet til den såkalte new age bevegelsen eller alternativbevegelsen. I et kulturelt klima hvor alt er like mye verdt, og ingenting er bedre enn noe annet, er vi programforpliktet til å respektere hverandre uansett hva slags engler vi måtte tro på. Det gir rom for utrolig mange halvreligiøse selvutviklingsvarianter vi har begynt å kalle for new age eller alternativt.

 

New Age er en kulturell strømning med referanser til hippie kulturen på 60-tallet. Det er en samlebetegnelse på religiøse og halvreligiøse grupperinger uten noen definert felles forankring, bortsett fra at de bedriver og forfekter ulike typer religiøs tro og praksis. New Age bevegelsen bebor et uhyre vidt spekter av framgangsmåter for å oppnå kontakt med høyere intelligenser, leve riktig og forbedre sin fysiske og psykiske helse. Hvis man skal trekke frem en hovedsak i havet av alternative orienteringer, må det være et fokus på egen utvikling. Tidsskriftene på området har artikler om healing, alternativ medisin, engler, yoga, meditasjon, fortolkning av Tarot-kort, astrologi, studier av UFO-fenomener, kornsirkler og mye mer som grenser mot det overnaturlige.

 

Siden vårt likestillingsideal forplikter oss til å ha en nærmest ubegrenset respekt for andre livssyn og livspraksiser, har slike grupper særdeles gode betingelser i vår kultur. Det kan vitne om en prisverdig åpenhet, raushet og tolerant holdning i vårt samfunn, og mange nye ideer og filosofier får sin plass.

 

Fra modernisme til postmodernisme 

 

Hvordan blir man avhengig

Vi har beveget oss ut av modernismen og inn i postmodernismen. Det betyr blant annet at vi har kjempet imot universelle sannheter, enten de forfektes av religion eller vitenskap, og blitt såkalte perspektivpluralister. På den ene siden har denne perspektivpluralistiske mentaliteten inkludert en rekke stemmer fra minoritetsgrupper, opparbeidet en rikholdig idébank og lyttet til historier og kulturelle narrativer som tidligere ble ignorert. Her har man strebet etter rettferdig balanse i det sosiale landskapet og kjempet mot ekskluderende og fordomsfull praksis, blant annet i forhold til religiøs dogmatisme og naturvitenskapelig reduksjonisme. Postmoderne holdninger har drevet sine sosialkritiske prosjekter ved å utvise varme og forståelse ovenfor enkeltindividet og subgrupper og utvist en sensitivitet for jordkloden og alle dens beboere, og det er en del av de positive sidene ved den tidsånden som blåser New Age bevegelsen i ryggen. Men medaljen har også sin bakside.

 

Wilber om et metafysisk tivoli

 

I denne artikkelen skal jeg presentere noen av de sentrale tankene til filosofen og psykologen Ken Wilber i forhold til det som kalles New Age bevegelsen. Først og fremst er Wilber opptatt av hvordan New Age kulturen på overflaten kan virke varm, inkluderende og fordomsfri, mens under overflaten kan den skjule en rekke narsissistiske trekk og egosentriske beveggrunner. «Jeg tror på dette og hint, og det må du respektere fordi det er min sannhet – Jeg har min sannhet og du har din sannhet!» Det kan virke raust, men faren er blant annet relativisme, hvor alt er like betydningsfullt eller like betydningsløst (nihilisme).

 

Wilber forstår at New Age appellerer til mange. Det er på sett og vis som om å hoppe inn i et levende eventyr eller plutselig befinne seg i et metafysisk tivoli med krystallhelbredelser, flotte middelalderskinspirerte kostymer og de mange ansiktene på Tarotkortene. Tidsfordriv i «new age ånd» kan virke som en harmløs og uskyldig reise i egoets tjeneste. Denne bevegelsen er full av fantastiske og tiltalende metoder for både underholdning, og i noen tilfeller personlig helbredelse. I flere bøker og artikler har Wilber forsøkt å beskrive noen av de farene som gjemmer seg bak den flotte innpakningen. Blant annet har han identifisert det som gjerne kalles magisk tankegang og antagelsen om at våre tanker kan skape virkelighet.

 

Omnipotens

 

Freud med sigar 2I psykoanalytisk teori er magisk tankegang troen på at man er senteret i universet. Det lille barnet har en opplevelse av at verden svinger rundt deres navle, og behovene dekkes i takt med deres omnipotente innflytelse. Dette er naturlig for det lille barnet, og en del av utviklingen handler om å forstå at man ikke er omnipotent, men avhengig av andre som har sine egne behov. Utviklingen handler om evnen til å innta stadig flere og mer nyanserte perspektiver på seg selv og sine relasjoner til andre. Grandiositet og narsissisme hos barn er altså en naturlig fase som barnet jobber seg gjennom på en mer eller mindre heldig måte. Forhåpentligvis utvikler barnet en adekvat realitetsorientering og en sunn narsissisme (selvkjærlighet) gjennom barndommen og opp mot voksen alder. I et uheldig utviklingsforløp kan det hende at barnet ikke gjennomlever de ulike fasene på en tilfredsstillende måte, og da risikerer barnet å ta med seg en uklar identitetsforståelse, bruddstykker av magisk tankegang, mangler i forhold til bekreftelse og annerkjennelse og andre tendenser som kommer til å hemme personens fungering i voksen alder. I psykoanalytisk teori regner man med at det blant annet er en blanding av uheldig narsissistisk utvikling og tendenser til former for magisk tankegang som ligger bak det vi kaller egoisme, men også psykiske forstyrrelser i retning av psykose eller personlighetsforstyrrelser samt, angst og andre symptomlidelser.

 

Vi har skrevet mer om dette i artikkelen «Storhet som forsvar mot mindreverd«:

 

omnipotensUtdrag fra artikkelen Storhet som forsvar mot mindreverd: «De har overnaturlige og spesielle evner som løfter dem opp over det menneskelige, og det alternative gir en buffer mot livets realiteter. Omnipotens er vår skanse mot truende følelser av mindreverd og maktesløshet.»

 

 

Magisk tankegang

 

Poenget til Wilber er at de samme tendensene ligger innbakt i mye av den alternative industrien og New Age bevegelsene. Ideen om at universet starter med meg og ender med meg kan være komfortabel, men tapet av perspektiv kan gjøre oss blinde for den komplekse matrisen vi er en del av. Den kjente norske psykiateren Ingvard Wilhelmsen baserer mye av sitt terapeutiske virke på å bekjempe magisk tankegang hos sine pasienter. Han ser at mange voksne sliter med etterslep fra barndommen i form av mer eller mindre magiske resonnementer som lager en buffer mot en mer realistisk oppfattelse av virkeligheten. Magi gir en slags «falsk kontroll» og en følelse av å beherske en verden som kan virke farlig, kaotisk og uforutsigbar. Magi gir mennesket en buffer mot smertefulle og eksistensielle erkjennelser av vår dødelighet, våre begrensninger og tilkortkommenheter i møte med det «store livet». Barn trenger en slik magisk buffer, men voksne er bedre tjent med en mer realistisk virkelighetsoppfattelse. For mange rudimenter av barndommens magiske tanker fører som nevnt til former for psykopatologi hos den voksne personligheten. Wilhelmsen forteller blant annet om en engstelig dame som bruker all sin tid på foruroligende tanker vedrørende sin sønn, spesielt når han er ute og flyr. Denne moren (med en sønn på 40 år!) er helt nedkjørt av angst og uro hver gang hennes sønn er på reisefot. Bekymringene hennes avtar som regel når flyet har landet, og da antar hun at sønnen overlevde som følge av hennes iherdige bekymring. Hun tror simpelthen at hun på magisk vis kan holde et fly i luften med sin egen bekymring. Det er omtrent som å anta at man er Gud.

 

angst og magisk tankegangVi har skrevet mer om Wilhelmsen sine teorier og behandlingsmetoder i artikkelen Angst og magisk tankegang. Utdrag fra artikkelen: «Mange mennesker lever anstrengt ved å bekymre seg for ting de uansett ikke kan påvirke. Vi uroer oss for kreft og ulykker, men angsten er ofte den farligste for folk flest. Hva kan vi gjøre for å endre vår tankegang?»

 

 

Narsissisme og New Age

 

Det er denne «guddommelige magien», ispedd noen omnipotente undertoner og narsissistiske tilsnitt, som Wilber sporer i alternativindustrien. Du kan helbredes med krystaller, snakke med de døde eller omgås engler og andre åndevesener i en slags eventyraktig tilværelse. Naturens lover annulleres og man kan bli delaktig i en bevegelse som har funnet nøkkelen til et liv hvor premissene dikteres av de innvidde. I denne delen av den alternative industrien (gjelder selvfølgelig ikke alle) gir magiens muligheter kanskje en form for sjelefred når det harde livet flekker tenner, mens i eksempelet over ligger lignende tendenser til magisk tenkning som et utgangspunkt for uro og frykt. Moren i ovenstående eksempelet lider av nervøsitet og angst hvor bekymringen fungerer som en slags kompenserende strategi for å gjenvinne en opplevelse av kontroll. Psykiatere, Ingvar Wilhelmsen, som baserer seg på en retning som kalles kognitiv terapi, vil forsøke å «kurere» damen ved å stimulere hennes evner til mer rasjonell tenkning. Målet er å appellere til de rasjonelle nivåene i menneskets psykologi, og deretter la disse nivåene avsløre ”galskapen” på de lavere (magiske) nivåene. På denne måten vil vår mentale økonomi opparbeide seg et stadig sterkere overskudd av rasjonelle livsorienteringer, noe som videre demper vår uro og unødvendige bekymringer.

 

På samme måte kan man innvende at mye av den alternative industrien trenger en tilsvarende appell eller kontakt til rasjonalitet og en mer kritisk vurdering av de «åndelige tildragelsenes» fungering og beskaffenhet. Problemet med new age og det alternative markedet er ofte mangel på etterrettelighet i forhold til hvordan metodene fungerer og deres innvirkning på menneskers liv. De delene av denne bevegelsen, som er influert av magiske undertoner, vil ofte forårsake tap av ydmykhet og perspektiv. Siden sannheter har blitt en særedels relativ størrelse i vår kultur, kan de alternative miljøene forlange respekt og toleranse for sine mer subjektive sannheter, men av kommersielle hensyn blir de subjektive sannhetene solgt videre som mer universelle sannheter i flotte innpakninger med lovnader om helse og spirituell vidløftighet.

 

Passiv aggresjon i MEG-Generasjonen

 

Wilber snakker om en rekke farer i New Age bevegelsen blant annet knyttet til den omtalte relativiteten, bevegelsens mangel på vitenskapelig strenghet og til tider et fraværende moralsk kompass. Wilber tror at den hyper-individualistiske kulturen i Amerika, som nådde toppen i det såkalte “jeg-tiåret” (MEG-Generasjonen), fostret tilbakegangen til magiske og narsissistiske nivåer. Han mener at sammenbruddet av mer sosialt sammenhengende strukturer gjorde at individet vendte seg mer mot sine egne ressurser, og dette har også vært med på å reaktivere narsissistiske tendenser. I tråd med kliniske psykologer tror han dessuten at det under narsissismens overflate lurer sinne, spesielt (men ikke utelukkende) uttrykt på en litt tilsløret måte (passiv aggresjon):

 

Jeg har ikke lyst til å skade deg, jeg elsker deg; men hvis du ikke er enig med meg så vil du få en sykdom som vil drepe deg. Vær enig med meg, enig om at du kan skape din egen virkelighet, og du vil helbredes og du vil leve.

 

Noen har sikkert erfaring med den alternative industriens vennlige ansikt, men samtidig hatt en diffus opplevelse av å føle seg angrepet eller nedvurdert. Den opplyste healere, den radikale kostholdseksperten, den nyfrelste fitnessguruen eller yogien som prediker balanse og sinnsro forteller deg at du lever på misforståtte prinsipper i skyggen av deres opplyste bevegelse.

 

New age dropper den dialektiske prosessen

 

Med flere argumenter i bagasjen har Wilber rettet en bevisstgjørende kritikk mot alternativbevegelsen og New Age miljøet. Han er ingen absolutt motstander av dette, men poengterer at man skal møte det alternative med en del forhåndsregler. Hovedelementet i Wilbers kritikk, er at New Age ofte søker og forlanger toleranse ved å avsette dialektikken. Vi produserer gjerne ny viten med argumenter som kvesser seg på motargumenter. En tese utløser en antitese, og kampen mellom disse, fører til en syntese. I en kultur hvor alt er “ok”, fordi alt er relativt, hopper man gjerne bukk over den dialektiske prosessen, hvorpå ny kunnskap ikke utsettes for den kvalitetssikringen som ligger i den dialektiske «kappestriden». Dialektikk er slitsomt, argumentet kan være konfronterende og resultatet er gjerne at man må modifisere og revurdere sine synspunkter og sannheter i en kritisk undersøkende prosess, noe som selvfølgelig kan være både utfordrende og sårt. I deler av det alternative new age miljøet unngår man denne risikoen ved hjelp av kulturelle strømninger som forfekter at alle perspektiver er like sanne, og de som mener noe annet er diskriminerende og arrogante. Naturvitenskapen dømmes gjerne som arrogant av alternativmiljøet, nettopp fordi den fremsetter strenge krav til kvalitetssikring av ny kunnskap og praksis. Men er det ikke vel så arrogant å selge kunnskap eller nye livssyn med grobunn i rent subjektive tildragelse som hevder sin suverenitet uten å gå veien om den utfordrende kvalitetssikringen?

 

Märthas engleskole

 

skolemedisin healingI Norge har vi prinsesse Märtha Louise som er kjent for sin omgang med engler. Prinsessen er i utgangspunktet utdannet fysioterapeut, og hun har studert litteratur ved Universitetet i Oxford i England. I tillegg har hun tatt undervisning i rosenterapi, men for tiden er hun kanskje mest kjent som lærer og grunnlegger av en såkalt engleskole. I media forteller hun om englenes vesen og hvordan mennesker kan lære å kommunisere med engler. Blant annet forteller hun om seanser hvor englene har vært så nærværende at de har mistet angel-feather-carol-lynchen del fjær. Märtha kan fortelle om åndelige opplevelser av engler hvor hun plutselig befinner seg i et rom dekket av fjær fra englene. I ettertid har flere forskere bedt om å få analysere en slik fjær, og det hadde selvfølgelig vært interessant. Kanskje hadde man funnet linken mellom virkeligheten og åndeverdenen, og kanskje hadde det alternative stempelet høstet mer kredibilitet dersom Märtha lot vitenskapen undersøke sine funn av englefjær. I videoen under snakker psykologspesialt Sondre Risholm Liverød om Märtha engler og forholden mellom det alternative, forskjellige språkspill og typer av vitenskap.

 

 

 

 

Kilder

 

Franken, A. (1992, Bantam Doubleday Dell) I’m Good Enough, I’m Smart Enough, and Doggone It, People like Me! Daily Affirmations by Stuart Smalley.

Gunderson, J. G., Links, P. S. (2008, American Psychiatric Publishing) Borderline Personality Disorder:  A Clinical Guide, Second Edition.

Rajiva, Lila (Blog post, 12/13/08) Ken Wilber on the Dangers of Magical Thinking (The Mind-Body Politic:  Individuals Not Ideologies)

Wilber, K. (2002, Shambhala) Boomeritis:  A Novel That Will Set You Free.

Wilber, K. (1996, Shambhala) The Eye of the Spirit:  An Integral Vision for a World Gone Slightly Mad.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

 

 

Psykisk forsvar i hverdagen

psykisk forsvar i hverdagenNår det er snakk om menneskets personlighet eller karakter, dreier det seg om et sammenhengende system av holdninger og typiske reaksjonsmønstre i møte med tilværelsen. Vår karakter er noe som utformes i samspill med omgivelsene. Det lille barnet leser om seg selv i foreldrenes ansikt. Mennesker speiler seg i andre, og gjennom erfaringer fra det sosiale landskapet utvikles holdninger, selvforståelse og måter å forholde seg på. I amerikansk psykologisk litteratur snakker man gjerne om «coping mechanisms», mens på norsk kaller man det gjerne for tiklpasningsmekanismer. Det handler om en personlig stil på godt og ondt. Det er et slags håndteringsmønster som gjennomsyrer mye av personens vesen. Noen er sjenerte, noen er frempå, noen er sjarmerende, forsiktige, impulsive, unnvikende eller skeptiske. Når slike egenskaper er en del av vår karakter eller personlighet, er det noe som utspiller seg mer eller mindre ureflektert. Det er en del av den vi er i møte med verden. Selv om de fremtredende delene av vår personlighet er noe som aktiveres automatisk, er det likevel noe vi ofte er bevisste om. Kanskje beskriver vi oss som sjenerte eller tilbakeholdne, og har dermed en visshet om denne tendensen i vår egen person. Dermed er ikke det vi kaller karaktertrekk noe som krever ekstra mye av vår mentale kapasitet. Personlighetstrekk er ikke en del av kroppens krisehåndteringssystem som påkaller ekstra ressurser i situasjoner hvor vi på en eller annen måte er utilpasse.

 

I svært pressende situasjoner, kan mennesker imidlertid ha behov for ekstra assistanse. Når vi på en eller annen måte føler oss truet, usikre eller redde i møte med livet, hender det at det psykiske forsvaret kobler inn for å avhjelpe situasjonen. Det psykiske forsvaret er noe som kobles inn i tillegg til våre mer karakteristiske egenskaper, og det krever ekstra «psykisk» energi. Det er med andre ord snakk om en mer generell psykisk mobilisering i en situasjon som på en eller annen måte ligger over terskelverdien for det vi makter å håndtere med våre sedvanlige «tilpasningsteknikker».

 

personlighetstestDet psykiske forsvaret sammenlignes av og til med kroppens immunsystem. Det opererer ofte i det ubevisste og er helt avgjørende for vår psykiske overlevelse. Forsvaret sin oppgave er på sett og vis å sørge for at vi ikke overveldes av følelser. Det fysiske immunforsvaret beskytter oss mot bakterier, virus og lignende, mens det psykiske forsvaret beskytter oss mot sterke følelser som oppstår i forbindelse med indre konflikter eller konflikter mellom individet og omgivelsene. Det psykiske forsvaret sørger for å regulere den angsten som oppstår i møte med livet. Det betyr at følelser som ligger over terskelverdien for det vi makter å erkjenne blir dempet, fortrengt eller avskrevet ved hjelp av de ulike forsvarsmekanismene. Det kan sørge for å skape en viss sjelefred, men det kan også forårsake en del sekundære problemer. Målet er at vi skal beholde en mental likevekt, men det kan gå på bekostning av en mer realistisk oppfatning av ulike situasjoner, noe som deretter kan avstedkomme ytterligere konflikter eller forvirringstilstander.

 

Vårt fysiske immunforsvar kan i visse tilfeller utvikle noen «systemfeil» eller sykelige reaksjoner som ved allergi, og på samme måte kan det skje feilutviklinger i det psykiske forsvaret som gir mennesket visse tilpasningsproblemer. Det er gjerne tilpasningsproblemer av denne typen man forsøker å bearbeide i psykologisk behandling.

 

Det psykiske forsvaret hjelper oss i visse situasjoner, men overgangen mellom de situasjonene hvor forsvaret har en nødvendig funksjon, og de situasjonene hvor forsvaret hemmer tilpasning, er flytende og individuelle.

 

I videoen under snakker jeg kort om «psykisk forsvar i hverdagen». Det er et eksempel hentet fra en begravelse hvor det er mange sterke følelser på spill. Da er det også sannsynlig at det psykiske forsvaret er i beredskap og server oss slik at vi fungerer greit i livets utfordrende øyeblikk. Samtidig kan det hende at forsvaret holder følelsene så mye på avstand at man risikerer ulike problemer i etterkant. Videosnutten tar dermed for seg forholdet mellom følelser, psykisk forsvar, angst og kroppslige symptomer på fortrengte følelser.

 

Anbefaling

 

Forsvarsmekanismer er noe webpsykologen har skrevet mye om. I tillegg har vi forsøkt å lage en slags «Test av psykisk forsvar». Kanskje kjenner du noen som alltid skylder på andre, noen som lyver, noen som skryter eller noen som jobber døgnet rundt. Kanskje kjenner du noen som har en forklaring på alt, noen som tenker ualminnelig store tanker om seg selv, noe som er kronisk negative, indirekte aggressive eller nesten naivt positive.  Av og til er vi mennesker påfallende, og mange av våre merkverdige reaksjoner kan forklares og forstås ved hjelp av innsikt i menneskets psykiske forsvarsmekanismer. Ta testen og finn ut mer om deg selv, din partner, en venn eller et familiemedlem.

Ellers er alle våre artikler om psykisk forsvar samlet i kategorien «forsvarsmekanismer».

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no