Når angsten blir et fengsel

AngstI artiklene «Slik kan man bli kvitt angst» og «Bli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi» beskriver vi hvordan angst er en del av kroppens naturlige reaksjonsmønster i møte med fare. I en farlig situasjon kobler kroppen inn automatiske systemer for overlevelse som sørger for at vi trekker oss unna, blir stående helt stille eller går til angrep i en presset situasjon. Dette systemet sørger for vår overlevelse, og representerer dermed en viktig del av vår «psykiske makeup». Samtidig er det slik at dette systemet kan bli overaktivert eller «feilaktivert» i situasjoner som egentlig ikke er farlige. Når vi reagerer med alarmberedskap i situasjoner som er ufarlige, kaller vi det for angst. I en viss forstand kan vi si at angst er en form for malplassert frykt. Når vi møter en bjørn på stien, vil vi i etterkant forstå vår kraftige kroppslige reksjon som helt naturlig, men hvis vi reagerer på samme måte i en hyggelig sosial sammenheng, på bussen, i heisen eller i en kinosal, vil kroppens alarmberedskap ikke stå til situasjonen, og da blir det vanskeligere å forstå vår egen respons. Noen vil mene at angst er frykt «uten ansikt». Av og til går vi rundt i verden med en konstant aktivering i frykt og panikksystemene, noe vi ofte beskriver som indre uro eller generalisert angst.

 

I denne artikkelen skal vi ikke se på alle symptomene og plagene som kan oppstå i relasjon til angst, men snarere se litt på hvordan angsten gradvis kan innskrenke vårt liv betraktelig. Vi følger hypotesen fra de to ovennevnte artiklene som antar at angst henger sammen med vår evne til å tåle, forstå og uttrykke følelser.

 

I møte med farer reagerer vi impulsivt for å overleve. Kroppen sanser fare og setter hele systemet på alarmberedskap. Når det ikke er noen ytre farer, men vi likevel er hensatt til frykt og alarmberedskap (angst), kan det hende at systemet sanser en «indre fare». Vi får en kraftig kroppslig reaksjon som vi senere kan se at ikke sto i samsvar med situasjonen. Det var ikke noe å være redd for, men hvorfor reagerte vi så kraftig likevel? Trolig reagerer kroppen igjen på fare, men ofte er faren en følelse vi ikke har lært å takle, forstå eller uttrykke. Kanskje forstår vi ikke engang hvilken følelse som er på spill eller hvorfor den oppstår i akkurat denne situasjonen. Da frarøves vi på sett og vis oversikt, kontroll og forståelse av eget liv, og vi opplever et typisk symptom på psykisk lidelse i form av angst eller panikkangst.

 

I videoen under forsøker jeg å sette denne forståelsen av angst ut et ganske hverdagslig eksempel. Det dreier seg om en begravelse hvor jeg i forkant forbereder meg på en følelsesmessig vanskelig seremoni. For å fungere i kirken blir følelsene midlertidig satt ut av spill, og på den måten kan jeg forholde meg til alle mine plikter og ivareta relasjoner til familie og venner uten å være overbelastet av sorg eller andre følelser. I etterkant er det viktig at følelsene får sin plass, og blir løftet frem i lyset, slik at opplevelsene kan bearbeides. Sorg, savn eller frykt for døden og menneskets endelighet er temaer som ofte dukker opp i forbindelse med begravelse. En familie som klarer å snakke sammen om følelser og vanskelige anliggende, stiller som regel sterkt i en slik situasjon. Motsatt vil en familie med en kultur hvor følelser holdes på avstand, risikere at de undergravde følelsene forblir uavklarte og «glemt», noe som kan være kilden til en form for angstproblematikk senere. I eksempelet beskriver jeg et fiktivt scenario hvor jeg gjennomgår begravelsen uten å forholde meg til de vanskelige følelsene. Jeg ser for meg at følelsene ved dødsfallet og begravelsesseremonien ikke håndteres på en god måte, og deretter hvordan en slik «følelsesmessig forsømmelse» kan gi grobunn for angst.

 

Begravelsen er overstått og livet går videre, men jeg opplever kraftige fysiske symptomer som svimmelhet, hjertebank og åndenød helt uventet på en sykkeltur. Jeg er ikke oppmerksom på at jeg sykler forbi kirken, men systemet mitt har registrert dette utenfor min bevissthet. På et ubevisst nivå fremkaller kirken følelser av sorg og frykt som tidligere er ignorert fordi denne typen følelser oppleves som truende og skaker min balanse. En lav toleranse for følelsesmessig ubehag har ført til et liv hvor sterke følelser unngås, men nå kommer de tilbake som kraftige symptomer i kroppen. I slike situasjoner går man gjerne til fastlege fordi symptomene gjør det nærliggende å tro at man har blitt fysisk syk. Fastlegens prøver står uten funn, og man begynner å se at det er i nærheten av kirken at ubehaget melder seg. Dermed begynner man å unngå kirker, og slik blir livet litt vanskeligere å leve. Det blir litt mindre plass og man må gå omveier for å unngå ting, steder og situasjoner som gir en følelsesmessig gjenklang som vi ikke tåler. Gradvis blir livet trangere og tangere og angsten kan spise seg inn på nye arenaer, og i verste fall ender man opp uten bevegelsesmuligheter. Slik blir angsten et fengsel.

 

 

 

 

Et godt tips

 

Å vie litt mer oppmerksomhet til vårt indre liv, er et godt tips i forhold til psykisk sunnhet og selvutvikling. Så lenge vi forsøker å unngå følelsesmessig ubehag eller psykisk smerte ved å justere på noe i den ytre verden, blir vi stadig mer sårbare og vi risikerer å miste kontakten til følelseslivet. Det kan kanskje være behagelig å ikke føle så mye for alt, men følelser er et slags livskompass som gir oss verdifull informasjon om måten vi forholder oss på. Ignorerer vi signalene fra vårt indre psykologiske landskap, blir det litt som å leve i blinde. Følelser som unngås og fortrenges kan også bli en fiende vi stadig må unngå, og da begynner vi å flykte fra oss selv. En slik strategi gir en anstrengt livsførsel med stadig flere symptomer.

 

Man må ikke ta innover seg alle følelser og smertefulle bevegelse fra «innsiden», men man bør sørge for at man er i kontakt og våger å kjenne litt etter i hverdagslivets små og store utfordringer. Hva føler vi i ulike situasjoner? Hvordan kjenner vi denne følelsen? Hvor omfattende er denne følelsen? Har vi følt det på samme måte i andre situasjoner? Dette er relevante spørsmål vi av og til må stille for å navigere vårt liv i pakt med egne følelser og behov. Her er en liste over våre vanligste følelser, noe som kanskje kan være til hjelp eller fungere som et springbrett for å bli litt mer affektbevisste i eget liv.

 

  • Interesse og iver
  • Velbehag og glede
  • Nærhet og hengivenhet
  • Stolthet og triumf
  • Redsel og angst
  • Tristhet og fortvilelse
  • Irritasjon og sinne
  • Sjenanse og flauhet
  • dårlig samvittighet og skyldfølelse
  • misunnelse og sjalusi
  • forakt
  • avsky

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Slik kan man bli kvitt angst

postmodernismeI denne artikkelen skal vi se litt på angstens mekanismer, og ikke minst hvordan man kan jobbe med seg selv for å dempe egen angst. Det er mange måter å forstå angst på, og det finnes en rekke ulike teorier og antakelser om den «beste kuren». Her tar vi utgangspunkt i en form for følelsespsykologi og forfølger en hypotese som sier at mye angst er et resultat av følelser vi ikke våger å «stirre i hvitøyet».

Alarmberedskap

 

Når vi møter en reel fare, reagerer kroppen med alarmberedskap. I møte med et rovdyr er det sannsynlig at vårt hjerte begynner å slå raskere, blod blir pumpet ut til de store muskelgruppene, vi puster raskere for å hente mer oksygen og kroppen gjør seg klar til angrep eller flukt. I en fluktsituasjon er det hensiktsmessig å ha god blodtilførsel til de store muskelgruppene i bena, mens i en angrepssituasjon kan det hende at vi trenger mye energi i armene. I møte med farer oppjusterer vi til alarmberedskap uten å tenke oss om. Det er noe som skjer automatisk for å sørge for vår overlevelse.

 

La os si at man kjører på en vei og oppdager at et vogntog på 30 tonn i 90 km i timen har sklidd over i vår kjørebane. Vi er på kollisjonskurs med noe stort og tungt i full fart. Da er det igjen sannsynlig at kroppen reagerer sporenstreks med en rask manøver i overlevelsens tjeneste. Dersom systemet skulle sendt informasjon om den pågjeldende situasjonen til vår bevissthet for en grundigere analyse, hadde vi ikke overlevd. Med andre ord kobler vår ettertenksomhet og refleksjonsevner ut i situasjoner hvor faresignaler fra omverden krever alarmberedskapsrespons.

 

 

Frykt uten at det er fare på ferde

 

I disse eksemplene reagerer kroppen kraftig for å sørge for vår overlevelse. Det er vanlige og hensiktsmessige reaksjoner på en opplevd fare. Kanskje vil vi i etterkant fortelle at vi var livredde, men vi kaller ikke dette for angst. Angst er noe annet, og klassifiserer gjerne som en psykisk lidelse. Likevel er det slik at angst fungerer litt på samme måte som i de ovenstående eksemplene. Forskjellen er at angst ofte betegner en situasjon hvor vi befinner oss på alarmberedskap i en situasjon som egentlig ikke er farlig.

 

 

Generalisert angst

 

Det er mange typer angst, og Freud snakket blant annet om angstnevrose, angsthysteri, kastrasjonsangst og samvittighetsangst. I denne artikkelen skal vi ikke dykke nærmere inn i disse begrepene, men snarere fokusere på angst i en mer generalisert form. Vi skal også følge en hypotese om at angst er en lidelse som oppstår på grunn av et uavklart forhold til våre følelser.

 

Generalisert angstlidelse defineres eksempelvis som uttalt bekymring, angst, nervøsitet og anspenthet de fleste dager i minst 6 måneder. Angsten er der hele tiden, og den er ikke forbundet med spesielle situasjoner. Mange med generell angstlidelse er opptatt av om de eller pårørende skal rammes av sykdom eller ulykke. Det er med andre ord en indre uro og frykt som på sett og vis ikke har noe ansikt. Når vi er i ferd med å kollidere eller må løpe fra et rovdyr, er det åpenbart hvorfor vi reagerer med frykt. Når vi i store deler av livet lever på en undertone av frykt og anspenthet, uten at vi vet hvorfor, kaller vi det for angst. Ofte begynner man å skape seg forklaringer og bekymringer for å etablere en slags bro mellom det indre ubehaget og den ytre verden. Vi konstruerer ulike skrekkscenarioer vi kan gå rundt å bekymre oss for slik at frykten på sett og vis får et forståelig ansikt.

 

 

Angst og kroppslige plager

 

Har du en slik tilstand, klarer du ikke å stoppe å bekymre deg selv om du forsøker. Du kan bekymre deg om ingenting, eller om mange forskjellige ting, som penger, arbeid eller skole, familien din eller helsen din. Angsttilstanden gjør at du føler deg konstant sliten. Du kan også få fysiske symptomer som hodepine, brystsmerter, tørr munn eller hjertebank. Mange av dem som har angstlidelse, tror de har en kroppslig sykdom eller at de er født bekymret, og i mange tilfeller utvikler man kroppslige plager som følge av langvarig overbelastning knytet til bekymring og uro. Generalisert angst forekommer når man lever på en viss grad av alarmberedskap nesten hele tiden. Kroppen er i høyspenn og forberedt på det verste. Det er slitsomt å ha det på denne måten, og det kan gå ut over hele systemet. Blant annet kan det hende at systemet produserer for mye adrenalin som igjen påvirker mage og tarmsystemet vårt. I verste fall utvikles et surt klima i magen som fører til magesmerter eller magesår.

 

 

Hvordan kurere angst?

 

Overordnet sett kan man kanskje si at angst er en tilstand med uforholdsmessig mye aktivering i våre fryktsystemer i situasjoner hvor dette er unødvendig. På alarmberedskap kommuniserer våre automatiske responser direkte med kroppen og går utenom «fornuften» og ettertenksomheten.  Psykoterapi og selvutvikling handler ofte om å sette språk på følelsene. Gjennom språket vinner vi kontroll, oversikt og herredømme over egne reaksjoner gjennom en verbal eller selvransakende og innsiktsorientert forståelse av oss selv i samspill med tilværelsen. Når vi mangler språk på vårt eksistensielle anliggende og vanskelige følelser, blir disse til ulike symptomer. Et godt eksempel på denne mekanismen ser vi hos mindre barn. I tidlig alder har barn lite språk på psykologiske problemer, noe som gjør at de som regel presenterer magesmerter når de utsettes for vanskelige følelser eller psykologisk ubehag. I mangel på et språk som kan formidle deres vanskeligheter, omformes det som er følelsesmessig vondt til smerter i magen.

 

En mulig vei ut av angst handler derfor om å se innover etter de følelsene som eventuelt oppleves som truende. Skal man behandle sin egen angst kan det lønne seg å se «innover» og stille seg selv spørsmålet: Hvorfor reager jeg så kraftig i denne situasjonen? Ved angst, panikk og indre uro er det sannsynlig at kroppen igjen reagerer på fare, men ofte er faren en følelse vi ikke har lært å takle, forstå eller uttrykke. Kanskje forstår vi ikke engang hvilken følelse som er på spill eller hvorfor den oppstår i akkurat denne situasjonen. Da frarøves vi på sett og vis oversikt, kontroll og forståelse av eget liv, og vi opplever et typisk symptom på psykisk lidelse i form av angst eller panikkangst.

 

 

Fra angst til selvinnsikt

 

Generalisert angst, angstanfall eller panikkangst er noe vi merker i kroppen. Mye av den kliniske psykologien arbeider på sett og vis med å løfte problemene opp fra de konkrete og kroppslige smertene. Det handler om å håndtere vårt indre liv med innsikt, aksept og selvforståelse. På den måten kobles «fornuften» inn og får større gjennomslagskraft. Vår evne til selvrefleksjon kan gjøre våre automatiske reaksjoner og plutselige alarmberedskap om til gjenstand for analyse og undersøkelse. Alt det vi kan se og oppfatte ved oss selv, stripper vi også for muligheten til å styre vårt liv i negative retninger. Større bevissthet rundt egne reaksjoner, følelser, automatiske tanker og ytre faktorer styrker vår evne til å møte psykiske vanskeligheter på en bedre måte med mindre angst, stress og uro.

 

 

Gi følelsene et navn og bli kvitt angsten

 

En forutsetning for å bli bedre kjent med egne følelser, er at vi vet om de vanligste følelsene og deres funksjon. Følgende er en liste over de vanligste grunnfølelsene.

1- Irritasjon og sinne

Funksjon: Irritasjon og sinne forbindes blant annet med statusorientering. Hvilken plass har jeg i flokken eller det sosiale landskapet? Følelsen melder seg ved behov for å sette grenser eller hevde seg selv.

2-Tristhet og fortvilelse

Funksjon: Disse følelsene ansporer til gråt. Følelsesuttrykket forteller andre at en ikke har det bra, og det signaliserer behov for støtte. Gjennom et adekvat uttrykk kan disse følelsene lette smerte og hjelpe oss å akseptere tap.

3- Nærhet og hengivenhet

Funksjon: Følelsene oppmuntrer til å omfavne, berøre og gi omsorg til andre. Samtidig handler det om å være mottakelig, åpen og sårbar, noe som også er en måte å vise andre tillit på. Følelsene styrker med andre ord de mellommenneskelige båndene.

4 – Positive følelser mot selvet

Funksjon: Disse følelsene har til hensikt å skape samt opprettholde en god selvtillit. Det handler om å ta vare på seg selv og beskytte seg selv. Det styrker kontrollen på eget liv, gir en fornemmelse av trygghet, og tro på egen evne til å påvirke eget liv i tråd med egne behov og ønsker.

5 – Interesse og iver

Funksjon: Disse følelsene hjelper oss å fokusere oppmerksomheten. De pirrer vår nysgjerrighet og motiverer oss for nærmere utforskning. Mange filosofer snakker om at vi er dømt til å skape mening i eget liv, og den forbindelse er disse følelsene helt sentrale. Følelsene gjør oss involvert, engasjert og mottakelig for ny informasjon.

6 – Velbehag og glede

Funksjon: Følelsene bidrar til ro i kropp og sjel. Samtidig motiverer de oss til å gjenta behagelige handlinger. Følelsene assosieres med evnen til å ”gi slip” og kan derfor virke både muskelavslappende og frigjørende. Disse følelsene fostrer dessuten en aksepterende holdning ovenfor seg selv og andre, noe som videre fremmer tillit, mot og positive holdninger.

7 – Aktiverende redsel og frykt

Funksjon: Frykt er en selvbeskyttende mekanisme i farlige situasjoner. Følelsene iverksetter overlevelsestiltak slik at man eksempelvis trekker seg unna. Følelsene setter gjerne kroppen i en alarmberedskap og mobiliserer energi. Følelsene gir indikasjoner på hvordan man bør forholde seg i en vanskelig situasjon. I situasjoner hvor frykten er ubegrunnet eller malplassert, risikerer man at den hemmer livskvalitet.

8 – Misunnelse og sjalusi

Funksjon: Følelsene kan dukke opp i situasjoner hvor man vil unngå å bli oversett.  Hvis man føler seg urettferdig behandlet eller ikke tatt hensyn til, er disse følelsene nærliggende. Av og til handler det om å få gjenopprettet respekt og verdighet. Det er også et element av fiendtlighet i disse følelsene når man ønsker andre mindre vel for at man selv skal føle seg bedre.

9 – Seksuell lyst

Funksjon: Følelsene setter i gang seksuell atferd.

De neste følelsene har en hemmende karakter, i den forstand at de får oss til å stoppe opp eller trekke oss tilbake.

10 – Hemmende redsel

Funksjon: Disse følelsene skal gjerne stoppe oss fra å gjøre ting som kan være farlig. Hvis følelsene er ute av proporsjoner eller feilplassert, kan følelsene hindre oss vekst og utvikling både på et personlig og sosialt plan.

11- Sjenanse, flauhet og skam

Funksjon: Disse følelsene kan motivere oss for økt sensitivitet i forhold til andres meninger, behov og følelser. Dermed kan de fremme sosial ansvarlighet og forhindre at vi blir overdrevent selvopptatte. Følelsene stopper oss dessuten fra å gjøre ting som strider mot vår selvoppfattelse.

12 – Dårlig samvittighet og skyldfølelse

Funksjon: Følelsene hindrer oss i å gjøre ting som strider mot samfunnets lover, regler og sosiale normer. Ved konflikter motiverer følelsene for forsoning. Hvis man har gjort skade på noe eller noen, vil disse følelsene anspore oss til å gjøre opp.

13- Forakt

Funksjon: Følelsene skaper først og fremst avstand til andre. De sørger for at man unngår nærhet.

14 – Vemmelse og avsky

Funksjon: Dette er aversive følelser. De drifter ønske om å fjerne eller forandre det som oppleves avskyelig slik at det ikke lenger blir det.

15 – Emosjonell smerte

Funksjon: Her er det ikke snakk om en enkel følelse, men om en kombinasjon av følelser som skyld, skam, sinne og frykt. En slik følelsesmessig tilstand skal stoppe atferd ved å forårsake ubehag eller lidelse.

16 – Overraskelse

Funksjon: Følelsen kan dukke opp i mange ulike sammenhenger, og dens funksjon er først og fremst å kjøpe tid. Følelsen skaper et avbrekk som gir tid til å tenke før man reagerer på noe ukjent eller uventet.

 

Mange psykologiske teorier antar at manglende kompetanse på å uttrykke følelser kan være årsaken til en rekke symptomer og plager. Det betyr rett og slett at kompetanse på følelser er uhyre sentralt for psykisk sunnhet. Sannsynligvis kan en slik kompetanse også være gunstig og kurativt dersom man sliter med angst. I en slik prosess er det viktig å kartlegge små signaler i omgivelsene og hvordan disse eventuelt påvirker vårt indre liv. Hva er det ved en situasjon, en samtale, en film eller et sted som gjør deg urolig. Mange har en «rasjonell» forklaring på sin angst, men hvis forklaringen ikke avhjelper angsten, kan det hende man må lete videre etter andre bakenforliggende følelser. I noen eventyr eksploderer trollet hvis det kommer ut i solen, eller man klarer å gjette trollets navn. Litt på samme måte er det med menneskets følelsesliv. Dersom vi klarer å identifisere, tåle, forstå og bruke følelsene – ta dem frem i lyset og gi dem navn – er det sannsynlig at symptomene vil avta gradvis. Følelsene vil ikke eksplodere, selv om det er det vi ofte er redd for på et ubevisst plan, men følelsene vil miste sin dunkle påvirkningskraft og dermed kan vi senke alarmberedskapen noen hakk.

 

Relaterte artikler

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Det er smertefullt å få det bedre

Meditasjon ved lav selvtillitI møte med mennesker som befinner seg i krise eller tynges av psykiske vanskeligheter, er det stadig mer tydelig at positiv forandring er noe man kan få støtte til, men dypest sett noe man må initiere selv for en varig effekt.

 

På mange måter ser det ut som om mye lidelse og sykdom kan avhjelpes med indre styrke og psykologiske bestrebelser i kombinasjon med en følelse av ansvar og påvirkningskraft i eget liv. Motsatt kan en avventende, unnvikende eller ansvarsvegrende holdning til egen sykdom forverre og kronifisere sykdom eller plassere oss i en offerposisjon i møte med livets motbør.

 

Evnen til å håndtere sykdom handler også om vår holdning til smerte. Når det kommer til psykisk smerte er dette elementet om mulig enda viktigere. Noen snakker om at vi lever i et samfunn hvor idealet er minst mulig smerte og motgang. Kanskje er dette et slags ”syndrom” eller uheldig bivirkning ved velferdssamfunnet? I verdens rikeste land ser vi for oss et liv med stor velstand, mye lykke og lite smerte. Dersom vi forholder oss til vårt indre liv på denne måte, risikerer vi å navigere i blinde når det kommer til vår psykiske fungering.

 

Følelsesmessig smerte kommer som et signal vi må lytte til, ikke som et fremmedelement vi bør ignorere eller medisinere bort. Noen mener at alt for mange i dagens samfunn unngår å konfrontere situasjoner og følelser som gjør oss vondt, selv om en slik konfrontasjon kan føre til vekst. Endring krever av og til at vi forholder oss til minner som fremkaller tristhet, sinne, angst, skyldfølelse, skam eller forlegenhet. (I artikkelen Bli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi har vi en oversikt over alle følelsene og deres funksjon. Hva forteller følelsene oss egentlig?). Poenget er på sett og vis at vi vokser når vi våger å se, akseptere, forstå og bære vanskelige og smertefulle følelser. Hver gang vi forsøker å sno oss unna vårt indre ubehag, blir vi på sett og vis fanget av unnvikelsen, noe som av og til kronifiserer lidelsen og avstedkommer et liv på ”flukt fra oss selv”.

 

I møte med lidelse er vi nødt til å fortolke lidelsen på en så riktig måte som mulig. Vi må møte lidelsen, undersøke den, leve den og deretter leve forbi den. Dersom vi ikke forstår lidelsen på en tilfredsstillende måte, men isteden forsøker å sno oss unna, blir vi fanget og fastlåst midt i smerten. Så lenge vi har en grunnleggende tendens til å unngå smerte, betyr det samtidig at det er vanskelig å få til en virkelig utvikling og vekst. Emosjonell smerte er vondt, og mange går til fastlegen for å få medisiner som demper de vonde følelsene. Vi tenker at livet handler om å unngå smerte og oppnå velbehag, mens egentlig selvutvikling handler om å tåle, forstå og bruke sine følelser på en konstruktiv måte. Det handler om å tåle både negative og positive følelser, og ikke flykte fra sitt indre liv. Ingen kan egentlig flykte fra sin egen skygge, og de som prøver, lever ofte et liv på flukt, noe som skaper både spenninger, utmattelse og andre symptomer.  Vi skriver mer om denne problematikken i artikkelen som heter Lidelse som mulighet. Konklusjonen er at vi må forplikte oss til å konfrontere smerte for å være i stand til å endre oss.

 

For å konfrontere smerte og vanskelige følelser, må vi ha en viss grad av ”psykisk styrke”, og selvutvikling handler på mange måter om å trene opp vår mentale evner. Det betyr ikke nødvendigvis at vi skal trene på å tenke ”positivt” og smile for harde livet, men det betyr at vi skal trene oss på å møte vanskelige følelser og tanker uten å se en annen vei, gå til grunne i sorg eller fanges av negative livsmønstre. Mange føler at dette er et umulig prosjekt, ofte fordi deres antakelser om egne evner og egen verdi er korrumpert av vonde erfaringer, kritikk eller mobbing fra tidligere.

 

Depresjon og medisiner
Depresjon og medisiner

Dersom man lever på en idé om at man selv er mindreverdig eller dårligere enn andre, kan det også hende at man ikke tror man kan skape forandringer på egenhånd. Sannsynligvis ønsker man forandring og vekst, men dersom man møter et slikt prosjekt med en forventning om at løsingen skal komme ”utenfra”, er det sannsynlig at man blir skuffet. Det finnes få terapeuter som kan fortelle deg noe som skaper en inngående forandring i livet. En terapeut kan spore mennesker i nye retninger, men de viktigste oppdagelsene er de man gjør selv. Medisiner kan lette en depressiv tåke og hjelpe oss ut av apati og håpløshet, men medisiner endrer ikke vårt grunnleggende tankegods. I psykologi har man sett at det er mulig å endre sitt eget liv ved å endre fokus. Holdning og innstilling til livet påvirker våre livsprosjekter på avgjørende måter. Å endre følelser og tanker er noe man må gjøre på eget initiativ, og utenforliggende faktorer kan kanskje hjelpe oss litt på vei, men det finnes sjelden noen mirakelkur. Virkelig forandring skjer ”innenfra og ut” ikke ”utenfra og inn”, noe som er hovedtema i artikkelen En aktiv holdning til egen helse.

 

Hvis man virkelig ønsker en forandring, må man forplikte seg til å konfrontere smerten. For å konfrontere smerten må man vite at de tunge følelsene man våger å ta innover seg ikke ligger over terskelverdien for det man kan tåle. Her kan man få hjelp hos en terapeut til å møte vanskelighetene i passe ”doser”. Samtidig kan man bruke meditasjon og andre introspektive selvutviklingsstrategier til å opparbeide seg en erfaring på at det ”indre livet” ofte er diktert av ubevisste mønstre som styrer både måten vi tenker, føler og handler på. (Se artiklene Psykoterapi med seg selv samt vår samleside om midfulness meditasjon).

 

Når vi ser på oss selv som mindreverdige, er det ikke nødvendigvis en ”sannhet”, men en forståelse vi har om oss selv som blir virkelig fordi vi ”lever” den. Kanskje har vi begynt å betrakte oss selv som mindreverdige på grunn av noen bestemte hendelser i livet, eller som følge av noe destruktive relasjoner til andre mennesker som på sett og vis angrep vår selvfølelse med kritikk eller harde ord. Kritikken har kanskje blitt en del av vår egen selvforståelse, noe som lammer oss i depresjon og angst og likeledes hemmer vår vekst og utvikling. Dersom vi kan identifisere slike negative livsmønstre, se innover i oss selv og avsløre tankerekker og bekymringer som hemmer oss, har vi skiftet holding og posisjon. Istedenfor å være et offer for våre psykiske mønster, har vi blitt en observatør av disse mønstrene. Bevisstheten om egen mønstre er utgangspunktet for forandring. Når vi identifiserer tanker, følelser og negative mentale mønstre, stripper vi dem for muligheten til å styre vårt liv. Dette er både en smertefull og vanskelig prosess, men ikke umulig.

 

Det man bør vite om selvutvikling og forandring, er at det sjelden er en lineær prosess som peker oppover. Det handler ikke om å få det bedre og bedre, men om å våge å se seg selv og sitt indre liv på en mer oppriktig måte. Ofte vil det medføre mye mer smerte i en periode før man får det bedre.

 

Det er altså mulig å utvikle seg og skape positiv forandring i eget liv, men (selv)utvikling kan være utfordrende. I videosnutten under reflekterer jeg litt mer over våre muligheter og utfordringer i forhold til vekst og utvikling.

 

 

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no