Trakassering & vold i parforhold

Vold i parforholdI artikkelen Når man knytter seg til overgriper så vi på ulike psykologiske mekanismer som gjør at det kan oppstå sterke bindinger mellom offer og overgriper. Det finnes alt for mange mennesker som lever i parforhold eller andre relasjoner hvor de blir underkuet, trakassert, mobbet eller utsatt for vold. Spørsmålet er hvorfor offeret ikke bare forlater overgriperen, men dessverre er det ikke alltid så enkelt.

 

En person som gjentatte ganger blir utsatt for vold og trakassering risikerer sår på selvfølelse og selvtillit. Når man blir tråkket på og underkuet havner man tilbake i en slags overlevelsesmodus hvor kroppen reagerer med alarmberedskap. Som regel vil offeret føle en sterk blanding av en rekke forskjellige følelser, men frykt og hjelpeløshet er ofte blant de mest fremtredende. I en totalt hjelpeløs posisjon søker mennesket automatisk en beskytter i en febrilsk søken etter sikkerhet. I etterkant av voldsepisoder eller trakassering i et parforhold, er det ofte slik at overgriper går tilbake i rollen som omsorgsperson og støttespiller for offeret. Kanskje er det overgriperen som plastrer sårene, sier unnskyld, beklager seg, søker forsoning, gråter over det som har skjedd, viser omsorg, støtte og pleier offeret, og det er i denne fasen at det destruktive båndet mellom offer og overgriper forsterkes. En blanding av frykt, underkastelse og vold etterfulgt av omsorg og hjelp, er den spiralen som binder offeret til overgriper. Psykologisk sett kan man her tenke seg at offeret plasseres i total hjelpeløshet hvor de mest grunnleggende overlevelsesinstinkter kobles inn, mens den reflekterte og ettertenksomme delen av hjernen kobles ut. I en farefull situasjon er det søken mot trygghet og sikkerhet som får forrang. Når det er overgriperen som paradoksalt nok står der som den støttende personen i etterkant av trakasseringen, innprenter offeret på sett og vis overgriperen som redningen og beskytteren. I alle fall vil offeret være sårbart for overgriperens unnskyldninger og lovnader om at dette ikke skal skje igjen. Offeret vil også være mer mottakelige for overgriperens perspektiver, enten det handler om unnskyldninger eller rettferdiggjørelser av det som har skjedd. Hvis overgriper innprenter at det er offerets skyld eller at offeret fortjente det, kan dette langsomt legge seg som en stilltiende idé i offerets sinnelag. Det er også i denne fasen at offertes selvfølelse, selvforståelse og selvtillit kan ta virkelig skade av de overgrepene som har skjedd.

 

Hvis offeret i tillegg isolerer seg, eller aldri sier noe om det de blir utsatt for til andre mennesker, er det ennå større sjanse for at overgrepene fortsetter fordi offeret ikke får avstemt og justert perspektivene som tilhører den destruktive relasjonen i forhold til utenforstående.

 

Vold kommer i mange fasonger, og det er ikke bare fysisk vold og seksuelle overgrep som rammer relasjonen mellom mennesker på en uhyre skadelig måte. Det finnes selvfølgelig også verbal vold, og en mer subtil form for trakassering hvor psykologiske hersketeknikker, manipulering, løgn, passiv aggresjon og urimelige beskyldninger binder mennesker sammen på en sterk og ødeleggende måte.

 

personlighetstestNoen mener at skyldfølelse binder og kuer mennesker på en mer ettertrykkelig måte enn andre former for reaksjoner. Det å legge merke til andres ugjerninger, men ikke reagere med sinne, men isteden la vedkommende få vite og føle at de er sett, er i følge Foucault den verste formen for straff.  Det betyr at individet “internaliserer herskeforholdet, og gjør seg til kilde for sin egen underkuelse” (p. 182). Man blir sin egen indre tyrann og straffer seg selv under tyngden av en smertefull skyldfølelse. Det familiemedlem som har makten eller evnen til å pålegge skyld, er alltid den egentlige leder, selv om det kan virke som om det formelle lederskapet ligger hos en annen. Når man lever i slike parforhold som hindrer frihet, individualitet og vekst, risikerer man at den destruktive dynamikken gradvis rammer selvfølelse og selvrespekt. I verste fall utvikler man et slags mønster hvor man begynner å identifisere seg med en følelse av mindreverd. Man kan utvikle et slags psykologisk skript eller en selvbeskrivelse farget av offerposisjonens skam og tiltagende usikkerhet. Et slikt mønster kan bli så innarbeidet i personens identitet at det kommer til å styrer måten vedkommende tenker, føler og handler på. Noen kaller dette for negative leveregler, og det er noe som utvikles over tid dersom vi lever i forhold hvor vi ikke blir respektert eller får den plassen vi fortjener.

 

I min kliniske hverdag ved en psykiatrisk poliklinikk møter jeg stadig mennesker som er fanget av svært destruktive leveregler. Jeg husker blant annet en mann som hadde levd i et voldelig parforhold. Han var stille, sjenert, tilbakeholden og han fant seg i det meste uten å ta til motmæle. Han var usikker på seg selv, og trodde ikke han klarte å takle livet på egenhånd. Han levde sammen med en voldelig kvinne i mange år, og på grunn av sin usikkerhet våget han ikke å bryte ut av forholdet. Derfor fant han seg i mishandlingen fordi alternativet virket skumlere. Til slutt klarte han omsider å forlate sin aggressive samboer, og han fant seg en ny kjæreste. Den nye kjæresten var en vennlig og varm person. Hun verken slo eller rakket ned på ham. I startet var dette en velkommen forandring i livet, men etter hvert utviklet mannen sterke symptomer i retning av angst og uro. Det er på dette tidspunktet han oppsøker terapi.

 

Det som nå skjer er at mannen har brutt et tidligere mønster. Han vokste opp med en dominerende mor som var tilhenger av hard disiplin og opptatt av barns lydighet og underkastelse. Han hadde senere funnet en kjæreste som opprettholdt hans posisjon som underdanig offer for aggressiv egenrådighet. Nå hadde han imidlertid funnet en hjertelig og omtenksom kvinne, men det var også da problemene virkelig tårnet seg opp. ”Hvem er jeg hvis du ikke slår meg”, var et spørsmål som mannen ikke hadde formulert klart for seg selv, men som likevel oppsummerer den situasjonen han befant seg i. Han begynte å oppføre seg avvisende og lumpent mot sin nye kjæreste, følte ikke at de passet sammen, hadde mange ideer om å avslutte forholdet, men i terapi ble det tydelig for ham at han var i ferd med å gi etter for sine negative levergeler. Den nye kvinnen behandlet ham annerledes, og det føltes utrygt, selv om hun behandlet ham svært godt. Hvis ikke mannen hadde klart å skape en grad av bevissthet rundt sine negative leveregler, og på den måten identifisert sine uheldige samspillsmønstre, er det sannsynlig at han hadde forlatt den varme kvinnen og havnet i nok et destruktivt parforhold. Slik går vi mennesker på autopilot og gjentar fortidens tabber på nytt og på nytt. Vi har en lei tendens til å gjenskape våre vanskeligste relasjoner fra barndommen gjennom hele voksenlivet. I slike situasjoner må vi legge om kursen, men det krever en stor innsats.

 

mobbing ekskludertDet er altså veldig mange åpenbare og mer subtile grunner til at mennesker fanges og blir værende i destruktive parforhold. For utenforstående kan det virke som om ofrene mangler normal dømmekraft, selvrespekt eller fornuft, men det er sjelden årsaken til at mennesker lever i destruktive relasjoner. Dersom vi indirekte eller direkte anklager disse menneskene for lav dømmekraft, er det sannsynlig at vi gir dem en slags tilleggsbyrde hvor de også blir offer for andres uvitenhet, fordømmelser og baksnakking. Den dynamikken som utspiller seg mellom offer og overgriper på et basalt mellommenneskelig nivå, er ofte av et slikt kaliber og av en slik styrke at de fleste av oss kunne blitt fanget. Det er altså ikke betinget av kvaliteten på offerets dømmekraft eller intelligens, men blandingen av trakassering og ivaretakelse konstituerer psykologiske mekanismer som potensielt sett kan fange nesten hvem som helst.

 

Mot slutten av videoen under snakker jeg litt mer om hvordan negative leveregler kan fange mennesker i svært ødeleggende relasjoner. Selvfølelsen brytes ned i takt med trakasseringen, noe som videre fører til at offeret føler seg tiltagende inkompetent og ute av stand til å forlate forholdet. I verste fall får de en selvforståelse preget av så mye skam og selvbebreidelse at trakasseringen oppleves som fortjent.

 

Personlighetstest og selvhjelpsprogram

 

selvhjelpsprogramI denne teksten refererer jeg stadig til det som teoretikerne, Young og Klosko, kaller negative leveregler. Det finnes en rekke ulike typer av slike negative livsmønstre, og mange av oss opplever tilværelsen på en måte som er farget av slike negative mønster, men de fleste er ikke klar over dette. I en slik forståelsesramme vil selvutvikling dreie seg om å identifisere sine egne mønstre. Dersom vi oppdager egne negative mønstre, kan vi også gjøre noe med dem. I denne forbindelse har Webpsykologen utviklet en egen side hvor du kan skåre deg selv. Siden har vi kalt ”Personlighetstest og selvhjelpsprogram”, og her kan du få hjelp til å identifisere og forstå dynamikken i det vi kaller negative leveregler. En negativ leveregel er forankret i dypet av vårt psykologiske liv og styrer måten vi tenker, føler og handler på. Vi formes som mennesker i kontakt med andre. Som barn er vi avhengig av tilbakemeldinger og samspill med omsorgspersoner for å lære å kjenne oss selv. Dersom noen av våre nærmeste medmennesker er svært kritiske, selvopptatte, truende, likegyldige, redde, sinte, urolige eller på en annen måte svikter våre grunnleggende behov, risikerer vi utviklingen av et negativt mønster som kanskje får gjenklang gjennom hele livet. Dette kan man forhindre gjennom bevisstgjøring, noe vi håper at det nevnte selvhjelpsprogrammet kan bidra til.

 

Relaterte artikler

 

 

familiekonflikterVold i familien: Denne artikkelen forteller historien om Siri som vokste opp med en voldelig far. Artikkelen tar for seg hva som skjer med barn som opplever omsorgssvikt og vold. Får de varige psykiske problemer? Hvordan kan man hjelpes?

 

Webpsykologen har også en rekke artikler som går på destruktive relasjoner i parforhold og familie. Ofte må man gjenkjenne og identifisere familiemønstre som hemmer familien før man kan gjøre noe med det. Det er ikke bare vold og trakassering som kan ødelegge en familie eller et familiemedlem. Det finnes en rekke ulike samspillsmønstre som kan ende opp i forskjellige familieproblemer. I denne forbindelse har Webpsykologen utviklet et slags kartleggingsverktøy som tar deg gjennom de 15 vanligste ”familiefellene”. I de tilfeller hvor det ikke er snakk om vold og overgrep, er målet med denne ”selvhjelpstesten” å identifisere relasjonelle problemer slik at man kan endre kurs og få familien på et spor som gir frihet og vekst. Denne ”selvhjelpstesten” finner du på denne linken.

 

 

Kilde

 

Foucault, Michel (1971): Overvågning og straf det moderne fængselsvæsens historie. Rhodos Radius, København.

 

 

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Når man knytter seg til overgriper

overgrep i parforholdMange mennesker lever i parforhold hvor de blir trakassert, utsatt for vold eller andre overgrep. Spørsmålet er hvorfor offeret for overgrep ikke forlater overgriperen. Mange eksempler viser hvordan mennesker finner seg i trakassering gjennom mange år, og i visse tilfeller vil de til og med forsvare overgriperen ovenfor en tredjepart. Det er mange psykologiske mekanismer på spill i slike destruktive relasjoner, og i denne artikkelen skal vi se på noen av disse.

 

Stockholm Syndrom

 

Stockholm syndrom har blitt et kjent begrep i kjølevannet av et gisseldrama på Norrmalmstorg i Stockholm på 1970-tallet. Etter en tid begynte gislene, som levde under stort press, å ta gisseltakernes parti mot politiet. De ønsket å hjelpe og slåss for de som utøvde vold mot dem, på tross av overgrepet de ble utsatt for.

 

Stockholm syndrom blir også kalt ”identifikasjon med aggressor”. Den som utsettes for overgrep kommer gradvis til å identifisere seg med overgriperen. Dette er noe man også er vitne til i hjelpeapparatet. Det finnes mange eksempler på mennesker, som lever med psykopater eller andre som bedriver en form for overgrep, som beskytter sin overgriper i møte med mennesker som forsøker å bryte inn og avhjelpe en destruktiv livssituasjon (se artikkelen Forført av psykopaten). De psykologiske mekanismene her er kompliserte, men mye av kjernen i denne problematikken handler om kombinasjonen av omsorg og overgrep. Den som utøver overgrepet er gjerne den samme som trøster og sørger for offeret i etterkant. I en gisselsituasjon bruker gisseltakerne ofrenes liv som byttemiddel i forhold til en tredjepart. Dette betinger en kontakt mellom gisselet og gisseltakeren, og på sett og vis ligger ofrenes liv i gisseltakernes hender. Det er gisseltakerne som beskytter dem mot samfunnet, politiet eller familien som nekter å imøtekomme gisseltakernes krav. Slik blir det tredjeparten som setter gisselenes liv på spill, og ikke forbryterne. Her oppstår den besynderlige situasjonen hvor gislene gradvis tar forbryternes parti, eller den situasjonen hvor voldsofferet i et parforhold stadig beskytter og forsvarer sin overgriper.

 

Vold etterfulgt av omsorg skaper sterke bindinger mellom offer og overgriper

 

Misbruk mistillit mobbingI tillegg til dette forbindes vold og overgrep en annen avgjørende psykologisk mekanisme som binder offeret til sin overgriper. Her handler det om å sette mennesker i en situasjon av overveldende frykt, angst og panikk. Når man blir slått, voldtatt eller kraftig kuet, plasseres man i en svært hjelpesløs posisjon. Mer grunnleggende overlevelsesinstinkter kobles inn, og disse instinktene er på sett og vis en variasjon av de overlevelsesinstinktene spedbarnet møter verden med. Et lite barn er totalt hjelpeløst og søker derfor tilknytning og trygghet hos det mennesket de har innprentet som sin omsorgsperson. Når man setter et voksent menneske i en hjelpeløs situasjon, vil noen av de samme mekanismene spille inn. Hvis man i tillegg sørger for at offeret har lite forbindelse til andre viktige tilknytningspersoner, som venner eller annen familie, oppstår det en sterk binding mellom overgriper og offer. Når man skremmer og kuer mennesker aktiveres overlevelsesinstinkter og alarmberedskap i offeret. Den reflekterte og tenksomme delen av hjernen kobles ut til fordel for akutt beredskap, og en del av denne akutte og automatiserte beredskapen handler om tilknytning til en beskytter eller omsorgsgiver. Når overgriperen slutter å slå, og inntar rollen som ”omsorgsperson”, enten det er den som plastrer sårene eller den som kommer med en flaske vann, fyller overgriperen plutselig rollen som omsorgsperson for offeret. Siden offeret nå befinner seg i en helt hjelpesløs posisjon, og samtidig opplever å få tiltrengt hjelp og omsorg, knyttes det et sterkt bånd til overgriperen. I noen tilfeller innprentes overgriperen som offerets viktigste beskytter, noe som utenfra virker ulogisk og galt. Selvfølgelig er det også helt galt, men den delen av offeret som innser galskapen er på sett og vis ”slått i svime”.

 

En syklus av vold og forsoning

 

I en familie hvor vold er et problem, ser man ofte et helt bestemt mønster. Det går fra en rolig fase, så bygges det opp til vold og spenningene øker, volden utøves, og deretter kommer forsoning, beklagelser og lovnader om forandring. Så begynner spiralen på nytt med en rolig fase som bygger opp til vold og så videre. I forhold til hvordan mennesker i en sårbar og hjelpeløs posisjon havner på et slags primitivt nivå hvor fokus er overlevelse, og som en følge av dette, knytter ganske basale og svært sterke bånd til den som kan fungere som beskytter i en krisesituasjon, er det åpenbart at et typisk voldsmønster i et parforhold fungerer som en forsterker på relasjonen mellom offer og overgriper.

 

Som utenforstående lurer man ofte på hvorfor folk blir værende i destruktive relasjoner. Hvorfor går hun eller han ikke fra overgriperen? Som vi har sett er det en rekke subtile og ganske grunnleggende psykologiske mekanismer som knytter offeret til overgriperen. Det handler ikke om dumskap eller naivitet hos de som gang på gang blir utsatt for vold i nære relasjoner. Det handler snarere om ganske universale mekanismer i forhold til frykt, hjelpeløshet, omsorg og tilknytning.

 

Når man indirekte eller direkte anklager disse menneskene for lav dømmekraft eller idioti, fordi de blir værende i et forhold hvor de trakasseres og behandles dårlig av sin partner, gir man dem en slags tilleggsbyrde hvor de også blir offer for andres uvitenhet og fordømmelser.

 

Voldssyklusen

 

”Hjernevasking”

 

Et annet element som er med på å skape og opprettholde destruktive relasjoner, er isolasjon. Det amerikanske marinekorpset har gjort eksperimenter som viser at noen få timer i total isolasjon er alt som skal til for å fremkalle en form for hallusinasjon eller forvirringstilstand. Denne forvirringstilstanden skaper en type sårbarhet som gjør individet tilgjengelig for nye innprentninger. Hjernevasking drar veksel på en kombinasjon av skremselspropaganda, isolasjon og omsorg som utgangspunkt for indoktrinering av nye perspektiver.

 

familiepsykologi lukkede familierEn lignende prosess kan foregå i destruktive og voldelige parforhold. Offeret har ofte en tendens til å skjule seg eller trekke seg unna sosiale settinger i etterkant av trakassering og voldsepisoder. Skam, usikkerhet, synlige tegn på mishandling er bare noen av de forholdene som gjør at offeret ikke orker å møte andre mennesker og livet på en stund. Det betyr ofte at offeret fortrinnsvis har kontakt med overgriperen, og i en fase av forsoning, unnskyldninger, bortforklaringer og lignende har overgriperen en stor mulighet til å ”rettferdiggjøre” volden eller i verste fall legge skylden på offeret. Det å indusere skyldfølelse hos andre mennesker er kanskje den mest effektive måte man kan kneble en annen person på (Se artikkelen om dysfunksjonelle familier). Isolasjon og tilbaketrekning gjør at offeret ikke får avstemt sine ideer og tanker i forhold til utenforstående. Slik kan overgriperen innprente sine egne fortolkninger som en slags ”sannhet” i offeret, og på den måten opprettholde relasjonen. Noen overgripere bruker tiden etter vold til skyldfordeling og ødeleggelse av offerets selvtillit og selvfølelse med kritikk, nedsettende kommentarer og verbal vold. Offeret mister evnen til å stole på seg selv, hevde seg selv og tro på egne evner og i verste fall utvikler de en følelse som sier at de fortjener straff og trakassering.

          

Relaterte artikler

 

  • familie krangelVold i familien: Denne artikkelen forteller historien om Siri som vokste opp med en voldelig far. Artikkelen tar for seg hva som skjer med barn som opplever omsorgssvikt og vold. Får de varige psykiske problemer? Hvordan kan man hjelpes?
  • Trakassering og vold i parforhold: Trakassering, mobbing eller vold går utover selvfølelsen og rammer personens selvrespekt. I verste fall utvikles et mønster hvor man identifiserer seg med en følelse av mindreverd, og forholdet kan bli et fengsel
  • Webpsykologen har også en rekke artikler som går på destruktive relasjoner i parforhold og familie. Ofte må man gjenkjenne og identifisere familiemønstre som hemmer familien før man kan gjøre noe med det. Det er ikke bare vold og trakassering som kan ødelegge en familie eller et familiemedlem. Det finnes en rekke ulike samspillsmønstre som kan ende opp i forskjellige familieproblemer. I denne forbindelse har Webpsykologen utviklet et slags kartleggingsverktøy som tar deg gjennom de 15 vanligste ”familiefellene”. I de tilfeller hvor det ikke er snakk om vold og overgrep, er målet med denne ”selvhjelpstesten” å identifisere relasjonelle problemer slik at man kan endre kurs og få familien på et spor som gir frihet og vekst. Denne ”selvhjelpstesten” finner du på denne linken.

 

Artikler om psykopati og antisosiale mennesker

 

Det er mange grunner til at noen mennesker utøver vold. En av årsakene kan relateres til psykopati eller det man gjerne kaller en dyssosial personlighetsforstyrrelse. Dette er et tema Webpsykologen har skrevet forholdsvis mye om. Blant annet i følgende artikler:

 

  • angerHvordan forstå antisosial atferd?: Antisosiale mennesker handler uten omtanke for andre, og spørsmålet er hvordan de ble slik. Er det en hjerneorganisk feil, reaksjon på lav sosial status eller handler det om familieforhold og oppvekstvilkår?
  • Hva er psykopati?: I møte med antisosial atferd har vi mange begreper: Psykopati, sosiopati, antisosial og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Hva ligger i disse definisjonene på menneskers hensynsløshet?
  • Dyssosial personlighetsforstyrrelse: Dyssosial eller antisosial personlighetsforstyrrelse kan ofte forstås som et slags aggressivt motangrep mot underliggende følelser av frykt, verdiløshet og mangel på kjærlighet. Det er farlig og kan stamme fra omsorgssvikt.
  • Terapi med antisosiale pasienter: Den arrogante eller aggressive pasienten er vanskelig å ha i terapi. Empati er en forutsetning for behandling, og hvordan etablerer man dette i møte med mennesker som skjuler sin sårbarhet bak en fiendtlig fasade?
  • Psykopater i terapi fungerer dårlig: Løgn, manipulering, mangel på samvittighet og forførende tendenser er trekk ved psykopatens personlighet som gjør terapi vanskelig. I tillegg vil terapeuten ofte slite med empatisk innlevelse.
  • Forført av psykopaten: Psykopaten blir ofte kalt ”sjarmør og tyrann”. Noen lar seg fascinere og forføre av psykopatens manipulerende egenskaper, og noen drapsmenn har fans og mottar frierbrev. Hvordan forstår vi dette?
  • Behandling av psykopater: Bør man tilby psykiatrisk behandling hvis psykopaten oppfører seg antisosialt som følge av følelsesmessig underernæring? Men behandling har liten eller ingen effekt på antisosiale symptomer. Hva gjør vi da?
  • Kan vi forebygge psykopati?: Psykopater responderer dårlig på medisiner og psykoterapi. Når behandling ikke vinner frem, er kanskje forebygging beste alternativ? Kan vi oppdage potensielle drapsmenn og psykopater i ung alder?

Du finner ennå flere artikler om dette emnet under kategorien Rettspsykologi, kriminalitet og antisosial atferd.

 

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
Spesialist i klinisk voksenpsykologi

Gammel vane er vond å vende

Gammel vaneSom klinisk psykologi ved en gruppeterapeutisk poliklinikk jobber jeg daglig med endringsprosesser. De som søker hjelp i vår klinikk ønsker hjelp til å komme seg ut av depresjon, angst, negative samspillsmønstre, dårlig selvtillit, mangel på livsgnist eller andre eksistensielle problemstillinger som hindrer dem i å nå sine innerste mål. Med andre ord ønsker de en endring. Et ordtak sier at forandring fryder, men det er ikke alltid sant. Min erfaring er at mennesker er ganske konservativt anlagt og kvier seg for endringer, selv om endringene er av positiv karakter. Forandring krever at vi forholder oss på nye måter, og det kan være både anstrengende og smertefullt. I forhold til endringsprosesser kan det virke som om følgende ordtak er mer passende: ”Gammel vane er vond å vende”. Denne artikkelen inngår i en serie atikler om endringsprosesser. Målet er å reflektere rundt muligheter for positiv vekst og selvutvikling, og hva det er som hindrer eller vanskeliggjør en slik utviklingsprosess? I denne artikkelen skal vi se at det som regel alltid er mulig å endre seg, men det kan være vanskelig.

 

 

Vi kan endre oss, men det er vanskelig

 

Biologien og miljøet drar oss gjennom utviklingsfaser frem til vi er midt i 20-årene. Deretter må man gå veien videre på egenhånd, og mange krefter holder oss tilbake og hindrer videre vekst. Det er hovedtema i en annen artikkel som heter (Selv)utvikling kan være vanskelig. Poenget her er at barnet gjennomgår utviklingsfaser i takt med sin egen modningsprosess. Hjernen utvikler seg i faser, og ved ankomst av nye utviklingstrinn må barnet ”finjustere” seg på nytt. I overgangen til et nytt utviklingstrinn, øker barnets tilbøyelighet til angst og usikkerhet. Det er rett og slett fordi et nytt utviklingsnivå har meldt seg som en mulighet i barnet, men barnet er ennå usikker på hvordan man skal orientere seg i livet fra det nye nivået. Dette kaller man gjerne for utviklingskriser.

 

Lignende utfordringer står voksne mennesker ovenfor dersom de ønsker å utvikle seg. I gamle mønstre føler vi oss på sett og vis trygge, selv om mønstrene hindrer både selvrealisering, frihet, fleksibilitet og muligheten for positiv vekst (Se artikkelen Det du trenger for selvrealisering). Mange av oss går mer eller mindre på autopilot, og på den måten holder vi oss innenfor egen komfortsone hvor fortidens tabber, problemer og konflikter har en tendens til å gjenta seg på nytt og på nytt. Dette er hovedtema i artikkelen som heter Slik gjentar vi fortidens tabber.

 

Selvutvikling kan handle om å forandre holdning, tenke på nye måter, tåle flere følelser og handle i tråd med nye og større perspektiver. Igjen krever det at man forlater gamle livsperspektiver og selvforståelser til fordel for nye, noe som altså kan øke vår tilbøyelighet til angst og uro. Dersom angsten blir for stor, er det sannsynlig at vi rygger tilbake i gamle mønstre. Virkelig selvutvikling krever ofte at vi vår det litt vanskeligere før vi får det bedre. Det er usikkerheten i overgangsfasene som sørger for den tiltakende uroen. Dersom man klarer å leve gjennom dette, har man muligheten til å etablere seg på et nytt nivå som kanskje gir noen flere muligheter. Men overgangskrisene er ikke det eneste som gjør selvutvikling vanskelig. Som regel er mennesket sammensatt av en rekke krefter som holder oss tilbake eller hindre vekst og utvikling.

 

Hjernens operativsystemVårt medfødte temperament sammen med våre tidligste opplevelser fra familie og jevnaldrende skaper svært sterke krefter som motvirker endring. Vi blir kjent med oss selv gjennom andre mennesker. Oppvekstmiljø og nærmeste omsorgspersoner spiller en avgjørende rolle i forhold til barnets psykiske utvikling. Dersom barnet opplever kritikk, ydmykesler, mobbing og andre svik, vil slike erfaringer sannsynligvis avleires i det som gradvis blir barnets identitet eller selvfølelse. Barnet risikerer å utvikle en følelse eller selvforståelse som baserer seg på at de er mindre verdifulle enn andre mennesker. I verste fall blir dette en grunnleggende antakelse de bygger livet på. De stiller seg bakerst i køen, føler seg underlegne, prioriterer andres behov fremfor sine egne, isolerer seg eller møter livet med en vegg av mistillit og frykt. Det er slike mønster man forsøker å endre på i selvutvikling, men det er ikke lett. Det er som om vi blir nødt til å installere helt ny programvare i vårt eget psykiske liv. Måten vi tenker, føler og handler på kan være farget av vonde erfaringer fra fortiden, men vi lever og gjentar disse erfaringene i vårt møte med livet. De har blitt en del av den vi er, og endring av slike grunnleggende negative leveregler krever ofte en stor omveltning og selvinnsikt. Vi har skrevet mer om slike selvutviklingsprosesser i artikkelen Destruktiv programvare i hjernen og i artikkelen Inn i psykens operativsystem.

 

I videoen under snakker jeg mer om utfordringene og mulighetene vi har for vekst og utvikling. Hvis man virkelig vil skape en positiv forandring i sitt liv, er det viktig å vite om det som kan stikke kjepper i hjulene for en slik prosess. Ofte er hindringene svært subtile, men de kan ha styrke nok til å trekke oss tilbake til utgangspunktet selv om vi investerer så mye vi klarer i utvikling og vekst.

 

 

 

 

Kurs i selvutvikling

 

Positiv psykologiEndringsfilosofi og endringsprosesser er også sentrale temaer på WebPsykologen sine selvutviklingskurs. Sjekk linken og meld deg på for en dag med psykologi presentert på en praktisk og jordnær måte. Kurset har fått veldig gode tilbakemeldinger. Målet med kurset er å presentere psykologi på en måte som gir ny innsikt og verdifulle redskaper i hverdagen. Kurset passer for ALLE som er interessert i psykologi, mindfulness og menneskets muligheter for vekst, utvikling og selvrealisering.

 

 

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød

WebPsykologen.no

Slik gjentar vi fortidens tabber

AutopilotI selvhjelpsboken “How to break free from negative life patterns and feel good again” beskriver Young og Klosko noe som kalles negative grunnleggende leveregler. En negativ leveregel kan i denne sammenhengen forstås som en skade på vårt eget ”selvbilde” eller forstyrrelser i måten vi relaterer oss til andre på. I en type folkepsykologisk sjargong beskriver de negative levereglene nettopp hvordan tidlige erfaringer skriver seg inn i vår personlighet som mer eller mindre rigide og ureflekterte handlingsmønster. Gjennom andres øyne lærer vi oss selv å kjenne, og viktige omsorgspersoners tilbakemeldinger gjennom oppveksten kan bli toneangivende for vår egen selvoppfattelse senere i livet. Det er som om våre tidligste relasjoner legger seg som en slags mal på hvordan vi relaterer oss til andre senere i livet, og våre holdninger, selvfølelse og livsperspektiver er selvfølgelig også sterkt influert av andre mennesker, og spesielt betydningsfulle omsorgspersoner. Dersom vi gjennom oppveksten blir mye kritisert, oversett, overbeskyttet, mishandlet, mobbet eller lignende, er det sannsynlig at slike erfaringer kan påvirke måten vi tenker, føler og handler på senere i livet. Det kan kanskje forstås som et slags ”virus på psyken”, og det er gjerne slike negative grunnleggende leveregler (virus) som hindrer eller ødelegger positiv vekst og utvikling. Selvutvikling handler ofte om å skape endringer i disse mønstrene vi har med oss fra tidligere erfaringer, og det er denne typen forandring som kan være både spennende, vanskelig og ikke minst smertefull.

 

Negative leveregler er noe som kan etablere seg som et bakteppe for vår livsførsel. Det kan styre oss inn i situasjoner, tankerekker og følelser som hindrer vekst og utvikling. Det viser seg at mye av det vi foretar oss er initiert av ubevisste prosesser. Bargh og Chartrand (1999) har en gjennomgang av mye vitenskapelig forskning på området og konkluderer med at 95 prosent av handlinger besluttes ubevisst. De negative levereglene holder delvis til i det ubevisste, og derfra kan de ha en mektig innflytelse på vårt liv.

 

Negative leveregler kalles også for skjema. Det er et begrep som er hentet fra kognitiv psykologi, og det beskriver dypt innprentede oppfatninger vi har om oss selv og omverdenen. Disse oppfatningene har vi samlet opp fra barndommen, og langsomt blir de en del av oss. De farger våre livsperspektiver uten at vi er klar over det. Når disse skjemaene er forkludret av negativitet på grunn av kritikk, kjeft eller andre smertefulle hendelser fra fortiden, risikerer vi å leve med skjemaer som styrer oss i uheldige retninger. Å ta avstand fra de selvoppfattelsene som er innbakt i skjemaene vil være det samme som å fjerne sikkerheten omkring hvem vi er og hvordan verden ser ut. Derfor tviholder vi på våre skjemaer, selv om de skader oss. Disse mer eller mindre ureflekterte eller ubevisste oppfattelsene, som orienterer oss rundt i livet, gir oss en følelse av forutsigbarhet. De er komfortable, kjente, kjære og de fungerer på automatikk. Selv om de rakker ned på oss eller ansporer oss til frykt og farger våre verdensbilder med mistenksomhet of skepsis, føler vi oss hjemme i våre skjemaer. Derfor mener mange at slike skjemaer er veldig vanskelig å endre.

 

 

Vi går på autopilot

 

Vi går altså på autopilot og gjentar vaner for tenkning, følelser og relasjoner og gjør det vi tidligere har gjort i livene våre. På den måten vet vi hvem vi er og vi vet hva vi kan forvente og det føles på sett og vis trygt. Forandring krever at vi går bort i fra de gjenkjennelige mønstrene og skaper nye. Selv om forandring er til det positive, vil det som regel skape usikkerhet. Derfor krever endring at vi tar et målrettet og bevisst valg om å skape grunnleggende forandringer. Vi er dømt til å gjenta fortidens tabber og arven fra foreldre og besteforeldre hvis ikke vi gjør en overlagt og varig innsats for å endre på det. Vi må være mer bevisst til stede i eget liv, undersøke våre reaksjonsmønstre, tenkemåter og følelser, og dernest tilstrebe og møte vanskelige situasjoner på nye måter. Denne prosessen vil ofte øke vår tilbøyelighet til angst og ubehag, og derfor er det mange som trekker seg når det virkelig gjelder. Virkelig forandring kan gjøre vondt, og mange vil oppleve at de blir ”sykere” av endringsprosessen, men det er i de periodene man må holde ut og ikke slippe sitt langsikte mål av syne. Nesten alle overganger i livet er forbundet med økt angst, og av den grunn er det mange som motarbeider endring. Grunnleggende sett ønsker de realisering, forandring og vekst, men de smertefulle omkostningene vil man helst unngå. Dette er hovedtema i artikkelen som heter På flukt fra seg selv.

 

I videoen under snakker jeg nettopp om de utfordringene vi møter i psykologiske endringsprosesser. Det er snakk om hvordan våre tidligere erfaringer påvirker oss og styrer oss uten at vi nødvendigvis er klar over dette i hverdagen.

 

Videoforedrag om endringsfilosofi
– Forandring kan være vanskelig

 

 

 

 

Kilde

 

Bargh, J. A. & Cartrand, T. L. (1999). The unbearable automaticity of being. American Psychologist, 54, pp. 462-479. 

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

 

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Det du trenger for selvrealisering

SelvrealiseringDenne artikkelen inngår i en serie artikler om endringsprosesser. Mange av ideene i disse artiklene er hentet fra to nederlandske toeretikere som heter Jeffrey E. Young og Janet S. Klosko. De har utarbeidet en omfattende teori om noe de kaller negative grunnleggende leveregler. De er opptatt av hvordan mennesker kan endre seg og skape positiv vekst i eget liv, og de er opptatt av alle de synlige og usynlige hindrene man støter på i en slik utviklingsprosess.

 

Noen mennesker føler seg alltid skuffet over andre, deres relasjoner og sosiale liv er utilfredsstillende, noen har en ubegrunnet lav selvtillit og noen sliter med en grunnlegende følelse av skam og sjenanse. Noen føler de må prestere perfekt for å være verdifulle, og andre hviler sin selvfølelse i status eller eiendeler. Når prestasjonene ikke er gode nok fordi man nærmer seg utmattelse, eller man mister jobb og anseelse, havner man gjerne i en svært vanskelig krisesituasjon fordi man har investert så mye av seg selv eller forankret sin selvfølelse i utenforliggende eller ”overfladiske” anliggende.

 

De fleste av oss har noen måter å leve på og noen livsmønstre som på ett eller annet vis hindrer livsbevissthet og vekst. Disse mønstrene er ofte ubevisste, og nettopp fordi vi er uoppmerksomme på deres innflytelse, hender det at negative grunnleggende leveregler styrer måten vi tenker, føler og handler på uten at vi er klar over det. Problemer av denne typen er vanlig, men det er først når vi utvikler mer ”synlige” symptomer på angst, depresjon, utmattelse, kroppslige smerter, søvnvansker, mageproblemer, uro, sosiale fobier eller andre ubehageligheter, at vi blir klar over at måten vi lever på, våre holdninger eller vår selvoppfattelse kan ha noen skavanker som hemmer oss. I en slik situasjon ønsker man gjerne en forandring, men forandring kan være en svært utfordrende prosess. Nettopp dette er tema for denne artikkelserien som tar for seg ulike perspektiver på endring og selvutvikling.

     

Alle har en del av seg selv som ønsker å være lykkelig og realisert

 

Young og Klosko sin første antakelse i forhold til endringsfilosofi, er at alle mennesker ønsker å realisere seg selv og leve mest mulig fritt og lykkelig. Vi har med andre ord en del av oss som streber etter vekst og utvikling. Denne delen kan imidlertid ha blitt begravd i løpet av år med vanskjøtting, underdanighet, mishandling, kritikk, mobbing eller andre destruktive krefter. På grunn av vonde erfaringer og destruktive relasjoner kan mennesker utvikle en slags grunnleggende idé om at de er mindre verdifulle enn andre. De setter egne behov i siste rekke og ofrer seg for andre. Selvhat eller mindreverdighetskomplekser kan også resultere i atferd som hele tiden forsterker en nedslående selvfølelse. Noen tenker at de ikke fortjener å være lykkelige, og andre oppfører seg kaldt og fiendtlig som følge av en iboende frykt for nærhet eller som følge av en grunnleggende mistillit til andre mennesker. Det finnes også de som har fått mye ros for gode prestasjoner, og dermed lever på en antakelse om at de må prestere perfekt for å være verdifulle. Slik kan livet bli en evig kamp om å føle seg god nok.

 

PersonlighetsforstyrresleVonde erfaringer kan på denne måten undergrave den delen av mennesket som borger for positiv vekst og selvrealisering. Dersom man lider under et slikt negativt mønster, som dypest sett frarøver oss muligheten for et ”lykkeligere” liv, må man først og fremst identifisere dette mønsteret. Vi må se hvordan våre samspillsmønstre opererer, og hvordan de påvirker både tanker og følelser i negative retninger. I denne sammenheng har vi lagt ut en ”personlighetstest” som vi håper kan fungere som et selvutviklende verktøy i forhold til innsikt i de mønstrene som eventuelt hindre vekst og utvikling. Vi har kalt det Personlighetstest og selvutviklingsprogram.

 

Vi har noen grunnleggende behov som ville gjort oss lykkeligere dersom de ble oppfylt

 

psykisk operativsystemPå en måte er vi forskjellige og har forskjellige behov, men mange av de grunnleggende psykologiske behovene har vi sannsynligvis felles. Det handler om kjærlighet, muligheten for å uttrykke seg, nytelse, frihet, ”spiritualitet” og muligheten for å utvise omsorg og gi til andre. Dette er noe de fleste av oss ønsker, men av og til kolliderer disse målene med ulike hindringer og utfordringer. Eksempelvis kan lidenskap komme i konflikt med stabilitet, selvstendighet kan komme i konflikt med intimitet og nærhet, å uttrykke seg kan komme i konflikt med hensyn til andre og så videre. Psykisk sunnhet handler om en god balanse. Det handler også om å få dekket sine behov på en tilfredsstillende måte uten at omkostningene blir for store i forhold til andres behov og likevekt i våre relasjoner til andre mennesker. Følgende er en oppsummering av våre grunnleggende psykologiske behov, slik det beskrives av Young og Klosko i boken: ”Gjenvinn livet ditt”. 

 

  • Behovet for gode relasjoner til andre mennesker
  • Behovet for uavhengighet og autonomi
  • Behov for å føle seg attråverdig, kompetent, vellykket, attraktiv og verdifull.
  • Behovet for å uttrykke det vi ønsker og føler
  • Behovet for å stå på vårt (sunn selvhevdelse)
  • Behovet for nytelse, moro og kreativitet
  • Behovet for å følge interesser og mål
  • Behovet for å hjelpe andre
  • Utvise omtenksomhet og kjærlighet

 

I artikkelen Våre psykiske behov har vi skrevet mer inngående om hvert enkelt punkt i denne listen over grunnleggende behov.

 

I videoen under går jeg også gjennom hvert punkt for å reflektere litt mer rundt våre psykiske behov. Hvilken rolle spiller de i forhold til selvrealisering, og hva er konsekvensene av store mangler i våre grunnleggende behov? Det er viktig å merke seg at vi kan ha underskudd på flere av punktene over, men at vi likevel har mulighet til å skape forandring og vekst gjennom egen innsats. En slik innsats krever forpliktelse og en dyp vilje til endring. Det kan være mange hindringer i en slik prosess, og ofte lager vi oss forklaringer og ”unnskyldninger” som legitimerer at vi gir opp. Eksempelvis kan vi tenke at våre omgivelser er helt umulige, eller at våre venner er for dårlige, eller at andre utenforliggende faktorer gjør det umulig å leve mer tilfredsstillende. Da er det viktig å akseptere at vi ikke alltid kan forandre omgivelsene eller andre mennesker. Vi er nødt til å forandre oss selv og måten vi møter omgivelsene på. Hvor mye skal de påvirke oss? Hvor mye av vår egen selvverdi skal bestemmes av ytre forhold? Kan vi finne en mer dyptgripende glede eller mening på tross av vanskelige omstendigheter? Ekte forandring skjer når vi klarer å skape balanse i oss selv av egen kraft. Når vår mentale likevekt er avhengig av ytre omstendigheter eller svinger i takt med vanskelige relasjoner til andre mennesker, har vi et sårbart livsprosjekt.

 


 

 

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Videoforedrag om selvmord

selvmord suicidHvordan kan vi forstå selvmord og selvmordstanker?

 

Det er ikke noe enkelt svar på hvorfor noen martres av selvmordstanker. Årsaksforholdet bak et selvmord er som regel svært sammensatt. Likevel går det an å si noe om tendenser i forhold til psykologi og det selvmordstruede sinnelag. I videoene under har vi samlet noen av våre forelesninger om selvmord. Forelesningene er holdt foran et publikum, og dermed må vi ta forbehold om mindre gode eller uheldige formuleringer. Vi tror likevel at kunnskap om dette tema i seg selv kan ha en positiv effekt dersom man befinner seg i en situasjon hvor man er langt nede eller kjenner noen som trenger hjelp og støtte. Midt i en krisesituasjon bør man først og fremst forholde seg til retningslinjene i artikkelen Hvordan hjelpe en person med selvmordstanker, men det kan også hende vi stiller sterkere i en vanskelig situasjon dersom vi har mer kunnskap i bakhånd.

 

Det impulsive selvmordet

 

Rent overordnet sett opererer litteraturen med noen kategorier i forhold til selvmord. Det er snakk om det planlagte selvmordet, det impulsive selvmordet og de selvmordene som befinner seg et sted mellom impuls og mer reflekterte overveielser. Vi går dypere inn i dette tema i artikkelen som heter Karaktertrekk og selvmordsfare og artikkelen vi har kalt Opptakten til selvmord.

 

Flere studier knytter impulsivitet til selvmordsfare. I videoen under snakker psykologspesialist Liverød om forholdet mellom impulsivitet og selvmord. Evnen til affektregulering, og evnen til å koble inn refleksjon mellom impuls og handling, er en viktig markør i forhold til psykisk sunnhet. Å handle på en impuls i håpløshetens navn kan være dødelig.

 

”Utadvent” eller ”innadvent” aggresjon og selvmord

 

Mange studier viser en sammenheng mellom aggresjon og selvmordsfare. De som er ”varmblodige” og lett affekterte har en høyere risiko i forhold til selvmord. Dette henger sammen med det impulsive selvmordet beskrevet i videoen over. Samtidig finner vi en annen ”psykologisk makup” hvor såkalt innadvent aggresjon representerer en risiko for selvmord. Even til å uttrykke sine følelser på en måte som ikke er til skade for oss selv eller andre, er på sett og vis et av livets viktigste kunststykker. Noen reagerer raskt med sinne ved minste motstand, mens noe sier aldri fra i møte med situasjoner som plager dem. Noen er rett og slett usikre og redde i møte med kraftige følelser, unngår konflikt, trekker seg unna, og holder aggressive følelser på god avstand. Dette kan i verste fall føre til kraftige psykiske spenninger som kulminerer i et slags raseriutbrudd vendt innover. Og noe av det mest aggressive man kan gjøre mot seg selv, er kanskje suicid. Innadvent aggresjon er noe vi skriver mer utfullende om i artikkelen Angst og fortrengt aggresjon.

 

 

Det planlagte selvmordet

 

forklaring pa selvmordNoen selvmord er impulsive og iverksettes fordi vi overrumples av destruktive følelser som ”lammer” vår evne til å innta andre og mer konstruktive perspektiver i en presset situasjon. Andre selvmord kommer som følge av vedvarende nedstemthet eller andre situasjoner som har bygd seg opp over lengre tid. Funksjonssvikt, langvarig depresjon, kronisk smerte, ensomhet og vedvarende følelse av håpløshet er blant de situasjoner og sinnsstemninger som kan utvikle seg i retning av selvmordstanker, selvmordsplaner og selvmordsforsøk. Det planlagte selvmordet utvikler seg ofte i bestemte faser. Den første fasen er preget av agitasjon og rastløshet. Her forsøker personen å avklare sine indre konflikter i forhold til selvmord. Det kan hende at personens tanker om døden er oppe til vurdering samt hensyn til familie og etterlatte.

 

Den neste fasen handler om planlegging av selvmordet. Hvordan skal det gjennomføres? Hvilke metoder skal man bruke? Når man møter mennesker med sterke selvmordstanker, har man som terapeut og kliniker et ansvar for å spørre om personen har tenkt på hvordan selvmordet kan gjennomføres. Det er simpelthen for å finne ut av hvor langt personen har kommet i den prosessen som i verste fall får døden til følge. Den siste fasen er ofte preget av en form for lettelse. Personen er avklart i forhold til familie, etterlatte, sin egen ambivalens og man vet hvordan selvmordet skal gjennomføres. Her kan personen virke både lettet og glad, noe vi ofte tolker som forbedring. Det kan selvfølgelig være snakk om en reell forbedring og nytt livsmot, men det kan også hende at personen har nådd siste fase før selvmordsplanene implementeres. I videoen under reflekteres det litt mer over det som vi her kaller ”det planlagte selvmordet”.

 

Selvmord og diagnoser

 

I vår kultur assosierer vi selvmord med en form for psykisk lidelse. I denne forbindelse er det noen diagnoser hvor risikoen for suicid er høyere. Det gjelder blant annet ved schizofreni, rusmisbruk og depresjon. Det er imidlertid en faktor som på sett og vis ligger dypere enn både diagnoser og konkrete livsomstendigheter, nemlig følelsen av ensomhet. Her handler det ikke bare om fravær av andre mennesker, men snarere en mer eksistensiell form for ensomhet. Følelsen av å bli sett, akseptert, forstått og dermed evnen til å inngå i en nær og fortrolig relasjon med et annet menneske, er kanskje det mest selvmordsforebyggende som finnes. Psykiske problemer innebærer ofte at vi ikke får nok ut av våre relasjoner til andre mennesker, og resultatet er ofte en dyptstikkende følelse av ensomhet. I denne forbindelse er det også at vårt nærvær i forhold til selvmordstruede menneske kan ha en enorm betydning.

 

Når livet blir en evig kamp, og selvmordet fremstår som eneste utvei

 

Fra spiseforstyrrelse til selvmordNoen mennesker hviler sin egen verdi i sine prestasjoner. Ofte har de opplevd at bekreftelser, kjærlighet og aksept kommer som en slags belønning i forhold til prestasjoner. I oppveksten trenger mennesker noe som ofte kalles for ”ubetinget” kjærlighet. Det betyr rett og slett at foreldre klarer å møte barnet på en måte som formidler at de er elsket uansett. Ofte er en slik fornemmelse den mest solide grunnmuren et menneske kan ha, men langt i fra alle har dette med seg i bagasjen. Samtidig lever vi i en kultur hvor status, prestasjoner, karriere, utseende, individualisme, uavhengighet og andre ytre faktorer fungerer som symboler på lykke og velstand. En psykologisk programvare som ansporer oss til å prestere for å føle oss verdifulle, lurer oss ofte inn i svært slitsomme livsprosjekter. Noen blir besatt av prestasjoner og halser hele tiden videre i livet. Ideen er at lykken gjemmer seg bak neste sving, men hver gang man kommer dit, uteblir den gode følelsen man lengter etter. Dermed setter man seg nye mål og håper at tilfredsheten kommer neste gang man når et mål eller presterer litt bedre. Sik kan livet bli et evig jag hvor perfeksjonisme, kontroll, prestasjoner og en kronisk følelse av press er toneangivende på stadig flere områder. I verste fall finner man aldri hvile, hvorpå selvmordstankene melder seg som en mulig ”pause” fra ”livets tredemølle”. Vi skriver mer om dette i artikkelen Når livet blir en evig kamp.

 

 

Håp og evnen til å finne mening er selvmordsforebyggende

 

Evnen til å skape mening i livet, viljen til mening, er helt sentralt i forhold til livskvalitet. Noen eksistensfilosofer sier rett og slett at vi er dømt til å skape mening i eget liv. Frykt, vonde erfaringer, kritikk, mobbing, krig og smerte kan legge beslag på hele vårt mentale apparatur og stenge for glede, mening, lyst, kreativitet og vitalitet. I slike tilfeller risikerer man at meningsløshet farger livet i dystre toner.

 

For å stange innflytelsen av destruktive følelser har mennesket mange strategier, og noen er mer skadelige enn andre. Eksempelvis kan rusmisbruk tilfører oss en midlertidig opplevelse av glede, velvære og mening, men bivirkningene er store. Det er helt bestemte deler av vår hjerne som koder for de positive og livskraftige egenskapene vi har, og når rusmidler kommer inn og stimulerer disse hjernesentrene på en kunstig måte, slutter hjernen å generere ”lykkelig nevrokjemi” på egenhånd. Dermed risikerer man å falle veldig dypt når man slutter å ruse seg. Å bli nykter handler blant annet om å skape mening og engasjement i eget liv uten kunstige hjelpemidler, og det kan være en vanskelig prosess, men ikke en umulig prosess. Samtidig er dette noe vi alle må arbeide med gjennom hele livet. Evnen til å installere mening i livet, og inngå i betydningsfulle relasjoner til andre mennesker, er uten tvil svært selvmordsforebyggende. Når vi møter mennesker på ”kanten av livet”, er håp kanskje noe av det mest verdifulle vi kan formidle. Her må man imidlertid passe på at man ikke presser seg på med håp og positivitet på en måte som undergraver eller ignorerer opplevelsen av fortvilelse hos den andre. I verste fall blir det en ”tenk positivt” strategi som får den andre til å føle seg ennå mer mislykket. Håp er en viktig ingrediens, men som supplement til punktene over som handler om å se, lytte og forstå den andre på dens premisser.

 

Økonomisk utrygghet og selvmord

 

organisasjonspsykologi_og_NAV2Det finnes en verdensomspennende studie som mener å finne en sammenheng mellom økonomiske nedgangstider og selvmord. Som psykolog og kliniker på et distriktspsykiatrisk senter møter man stadig mennesker i svært vanskelige livssituasjoner. Av og til handler det om økonomi, problemer i forhold til utbetalinger, støtteordninger, saksgang i offentlig forvaltning og opplevelser av et NAV system som ikke ser enkeltindividets behov og fortvilelse. Usikkerhet i forhold til økonomi og problemer i forhold til administrative forhold i livet, er en stressfaktor med stor tyngde. Vi sier ikke at dette nødvendigvis skal settes opp som en selvstendig risikofaktor i forhold til selvmord, men vår kliniske erfaringer forteller oss at mennesker i en sårbar og vanskelig livssituasjon, kan føle seg tiltakende hjelpeløse og utrygge i møte med store byråkratier. I Norge har vi en situasjon hvor NAV øyensynlig har blitt et såpass stort og omfattende system at hensyn til enkeltindividet ikke alltid blir ivaretatt. Dette begrunner vi ytterligere i artiklene Krisen i NAV er dødsalvorlig og Enkeltindividet i NAV- byråkratiet.

 

Selvmord kan smitte

 

Selvmordets filosofi
Selvmordets filosofi

I en samfunnspsykologisk innfallsvinkel til selvmord har man sett at selvmord kan utvikle seg som en slags epidemi. Under visse omstendigheter kan selvmord inspirere andre mennesker til det samme. I noen kulturer har man fordømt selvmord og iscenesatt en slags offentlig ydmykelse for å unngå at andre gjør det samme. Hvordan media dekker selvmord og hvordan samfunnet oppfatter en slik handling, spiller ofte en avgjørende rolle. I senere tid har media fått en del retningslinjer å forholde seg til når de skriver om selvmord, blant annet for å unngå at et selvmord får en inspirerende effekt. Vi skriver mer om dette i artikkelen Selvmordet som et virus på tanken

 

Logiske selvmord

 

Hvorvidt det finnes logiske selvmord er i bunn og grunn et filosofisk spørsmål. Noen mennesker kommer i livssituasjoner hvor de mister mange av sine viktigste bærebjelker. Tap av funksjon, behov for pleie, kronisk smerte og uførhet kan under visse omstendigheter eskalere en følelse av håpløshet med døden til følge. Noen mener i så henseende at det finnes såkalte logiske selvmord. Med det mener man at noen begår selvmord av helt forståelig og rasjonelle årsaker. Hitler er et annet eksempel som muligens kan plasseres i en slik kategori. Hitler tok sitt eget liv fordi slaget var tapt. Sannsynligvis orket han ikke å møte fienden og konsekvensene for sine grufulle handlinger, hvorpå han velger døden som utvei. Det var også flere i kretsen rundt Hitler som valgte selvmordet mot slutten av 2. verdenskrig.

 

selvrefleksjonMin personlige holdning er at det ikke finnes noen logiske selvmord. Denne holdningen er mer av en slags pragmatisk karakter enn filosofisk og gjennomtenkt. I min hverdag som psykolog og kliniker i psykisk helsevern, møter jeg stadig vekk mennesker på kanten av livet. Da tenker jeg alltid at det er min oppgave å se dem, lytte til dem og forsøke å skape en mellommenneskelig bro som i beste fall kan gi en ny ramme rundt fortvilelsen. Først og fremst dreier det seg om en slags aksept og innlevelse i den andres opplevelsesverden.  Av og til utløser det muligheten for å etablere noen andre perspektiver i det selvmordstruede sinnelag. Min holdning er at selvmord er en handling som ofte iverksettes på grunn av manglende fortolkningsmulighet. Når døden fremstår som eneste eller beste utvei, er det sannsynlig at personen orienterer seg i livet med skylapper. Depresjon, angst og stadig emosjonelle svingninger kan føre til en svært anstrengt livsførsel, men vår opplevelse av oss selv og tilværelsen er alltid farget av vårt psykiske fortolkningsapparat (Se artikkelen Destruktiv programvare i hjernen). Våre opplevelser filtreres gjennom et slags psykisk operativsystem som er influert og påvirket av tidligere erfaringer, traumer og våre mellommenneskelige tilknytningsmønstre. Omsorgssvikt, mobbing, kjeft, kritikk, traumatiske hendelser, smerte og håpløshet er elementer som kan komme til å styre måten vi tenker, føler og handler på. Min holding er at man i langt de fleste livssituasjoner kan skape forandringer i sitt eget operativsystem slik at man kan leve forbi og finne ny mening i kjølevannet av selv den dypeste smerten. Vi skriver mer om dette i artikkelen som heter ”Finnes det logiske selvmord”.

 

Til sist vil jeg også nevne den bemerkelsesverdige livsveilederen, Eckhart Tolle, som stod på randen av selvmord, men kom til å oppdage noe viktig i dypet av sitt martrede sinn. Han fant en innsikt i den altoppslukende smerten som reddet hans liv. Av og til gir krise grobunn for vekst og forandring. Min erfaring er at dette alltid ligger som en potensiell mulighet, og denne muligheten kommer ofte til overflaten ved kriser. Det er ikke lett å oppdage nye og utviklende livsbetingelser under tyngden av selvmordstanker, men det er mulig. Jeg anbefaler alle å sette seg inn i Eckhart Tolle sin prosess fra selvmord til livet og mental balanse, noe vi skriver om i artikkelen ” Livreddende (selv)innsikt”.


 

Relaterte artikler

  • Selvmord på verdensbasis – Hva forårsaker selvmord?
    Forekomsten av selvmord øker neste over alt i verden. Religion, medias innflytelse, globalisering, sosiale og kulturelle tilknytningsbånd er avgjørende faktorer.
  • Hvordan takle et selvmord?
    De etterlatte etter selvmord kan få det svært vanskelig. Suicid er en krise som rammer hardt og følelsen av tap er uunngåelig, men hvordan kan man takle det?
  • Forklaringer på selvmord
    Kanskje finnes de som velger døden som følge av en gjennomtenkt og moden avgjørelse, men grenseoppgangene mellom en veloverveid beslutning og en impuls i håpløshetens navn er ofte uklar.
  • Selvmordets filosofi
    Finnes det situasjoner hvor selvmordet representerer et godt valg? Har vi lov til å ta vårt eget liv? Selvmord handler ikke bare om personlige kriser og psykologi, men også om livssyn og sosiologi.
  • Perspektiver på selvmord
    Mennesket er et komplekst vesen, og i tilfeller av selvmord finnes det sjelden en enkeltstående faktor som kan forklare tragedien.

 

Av psykolog Sondre Risholm Liverød
Spesialist i klinisk voksenpsykologi
WebPsykologen.no