Det barn må ha for psykisk sunnhet

Barn og mindsightSom foreldre er man en uhyre viktig del av barns utvikling. Barn trenger klær, mat og tak over hodet som en slags materiell ivaretakelse, men barn har også en rekke psykologiske behov. For å utvikle en god forbindelse til andre, trenger barnet kjærlighet, respekt, oppmerksomhet, empati, affeksjon, forståelse og føringer. Dette har barn behov for både fra familie og venner. Det er gjennom andre mennesker vi lærer om oss selv. Barnet er avhengig av sine omsorgspersoner for å forstå seg selv og sin plass i tilværelsen. Dersom denne kontakten ikke er tilfredsstillende, risikerer barnet å utvikle seg i negative retninger. I denne artikkelen skal vi se på et helt bestemt fenomen som er avgjørende for barns psykiske utvikling. Det kalles ”mindsight”, og det er noe man kan utvikle hos seg selv og dernest videreføre til sine barn. ”Mindsight” er sannsynligvis en av de største gavene et barn kan få fra sine foreldre i forhold til psykososial utvikling.

 

Mindsight er evnen til å iaktta og forme sin indre verden. Det er Daniel J. Siegel som har utviklet begrepet mindsight, og et av hans viktigste poeng er at vi som mennesker ser tilværelsen gjennom to forskjellige linser. Gjennom den ene linsen ser vi verden der ute, mens den andre linsen viser oss vårt indre liv av følelser, tanker, minner og sansenes ulike persepsjoner. Mindsight er vårt indre øye. Det er med dette øye vi kan følge med på alt som dukker opp i bevisstheten. Ved å utvikle mindsight kan vi hvile som observatør til vårt indre liv, og på den måten unngår vi å bli overveldet av følelser og impulser som legger beslag på hele vår oppmerksomhet og ansporer til stress, ukloke avgjørelser eller urovekkende følelsesvigninger og lignende. Mennesker har en tendens til å fanges av negative tankerekker og destruktive følelser som farger tilværelsen i dystre toner. Vi lever i pakt med tanker og følelser som om de forteller gyldige sannheter om oss selv og livet. Når tanker og følelser får en slik autoritet, hender det også at vi bruker mye tid på å unngå ubehagelig tankegods. Vi snur ryggen til vanskelige følelser og dermed har vi begynt en flukt fra oss selv. Det gjør oss slitne og anspente, og til sist oppsøker vi en lege som har medisiner som demper vanskelige følelser. Slik blir vi avhengig av medisiner eller andre avhengighetsskapende unnvikelsesmanøvre for å rømme fra vårt indre liv. Vårt indre liv har blitt vår fiende, men ingen kan flykte fra sin egen skygge.

 

Mental styrke handler om å tåle, forstå og bruke sine følelser på en konstruktiv måte. Psykisk sunnhet handler ikke om å ha bare gode følelser. Det handler om å oppleve mer sorg og mer glede og ha gode verktøyer til å håndtere følelseslivet på en oppbyggende måte. Mindsight er nettopp et slikt redskap. Mindsight er altså det vi kan asosiere til vårt indre øye. Gjennom denne linsen kan vi observer våre tanker og følelser uten å overrumples. Mindsight lar oss oppleve tanker og følelser som en del av oss selv, uten at det får lov til å definere hele vår person eller vår identitet. Mindsight tillater oss å føle med en bakenforliggende visshet om at vi ikke er våre tanker og følelser. Tanker og følelser er noe som kommer og går i vår bevissthet. Man kan beskrive seg selv som udugelig og verdiløs den ene dagen, mens uken etter føler man seg verdifull og dyktig. Dette er de «mentale vindene» som blåser i vårt indre landskap. Hver gang vi tror at de forteller en sannhet om oss selv, får de en altoverskyggende makt over vår sinnsstemninger og selvfølelse. Det binder oss fast til noen snevre livsperspektiver som i verste fall utvikler seg til depresjon og vedvarende angsttilstander. Det er mend andre ord mangel på mindsight.

 

I artikkelen “Mindsight Parenting: Helping Our Children Develop the Resilience of Social and Emotional Intelligence” (13. Januar 2010) gir dr. Siegel følegnde definisjon av mindsight.

 

“Mindsight is the way we can know our own and others’ inner worlds in a way that helps us have insight and inner resilience plus empathy and interpersonal skills.  Mindsight is the mechanism beneath emotional and social intelligence.” 

 

Studier viser at kvaliteten på foreldres tilknytning til sine barn, henger nøye sammen med foreldrenes evne til å forstå og håndtere sitt eget indre liv. En trygg tilknytning mellom barn og foreldre har videre vist seg å være en avgjørende predikator for barnets sosiale, emosjonelle, kognitive og moralske utvikling. De barna som utvikler trygge bånd til sine foreldre, har fått det mest grunnleggende de trenger for å trives i livet. Daniel Siegel viser oss hvordan en trygg tilknytning er betinget av foreldrenes evne til mindsight. I hvilken grad forstår foreldrene sitt eget indre liv? Har de evnen til mindsight, altså evnen til å være bevisst psykiske mekanismers innflytelse på livet, eller er de fanget av snevre virkelighetstunneler hvor de lever i pakt med sine ideer om tilværelsen uten evnen til et kritisk og selvransakende overblikk? Her er vi ved selve kjernen til psykisk helse.

 

La oss gå en runde til med mindsight før vi beveger oss over broen og inn i barnets mentale verden. En forsker er en som studerer noe nøye for å finne ulike sammenhenger og øke sin forståelse for et bestemt fenomen. Som mennesker, og kanskje spesielt som foreldre, bør vi oppføre oss litt som forskere i forhold til vårt eget indre liv. Istedenfor å la automatiske tanker og følelser styre livets gang uten videre ettertanke, bør vi styre oppmerksomheten til vårt indre øye. Mindsight handler om å skifte fokus fra å være et ”offer” for sine tanker og følelser, til å være en observatør. Det er i rollen som observatør eller forsker vi ser hvordan tanker og følelser oppfører seg og styrer vår livsførsel. Noen har tanker som er farget av alt for strenge krav, selvkritikk eller mindreverdighetsfølelser, og andre har tanker som er preget av mistillit og skepsis på grunn av vonde erfaringer med svik og urettferdighet tidligere i livet. Slike tanker og følelser kan føre oss inn i måter og leve på som hindre vekst og utvikling, men når vi bruker litt tid på å observere tankene, uten å forholde oss så mye til innholdet i tankene, er vi i en posisjon hvor det er mulig å etablere mer fleksible livsperspektiver. I en slik posisjon unngår vi å overrumles av psykens automatikk som er driftet av emosjonelle impulser og erfaringer fra tidligere tider kodet inn i mer eller mindre bevisste tankemønstre. Stress oppstår når vi er fanget av vårt indre liv, mens mindsight gir oss mer plass i oss selv slik at vi kan oppnå mer med mindre stress. Vi kan også respondere mer adekvat i pressende situasjoner, og ikke minst utvikler vi den kompetansen og emosjonelle selvinnsikten som er helt avgjørende i møte med våre barn.

 

Når vi har gode evner til mindsight, altså satt av tid til å trene opp vårt indre øye og etablert en observatørposisjon til vårt indre liv, har vi utviklet rom i oss selv hvor følelser og tanker kan håndteres uten at vi knebles av enhver psykisk bevegelse. Som forskere på eget indre liv har vi utviklet en viss ekspertise på psykiske bevegelser, og det er denne kompetansen vi trenger når våre barn ser oss inn i øynene og leter etter seg selv. Mindsight gir oss både mental balanse og verdifull kompetanse. Barnet kjenner ikke sitt indre liv på annen måte enn uforedlet følelse, og det er foreldres jobb å anspore barnet til å utvikle den linsen som synliggjør den indre verden. Når barnet kaster asjetten i gulvet i raseri, kan vi reagere med kjeft og reprimander. ”Det du nå gjør i den ytre verden er ikke greit”. Vi har fokus på den linsen som viser oss verden der ute. I en slik situasjon er det flere ting som kan fungere langt bedre enn bare kjeft. For det første vil evnen til mindsight sørge for at vi ikke reagerer sporenstreks med sinne, men isteden klarer å hente inn flere perspektiver på situasjonen før vi reagerer. For det andre har vi såpass stor kompetanse på følelseslivet at vi kan kjenne igjen barnets følelse, og kanskje forstå følelsen i forhold til situasjonen. På den måten kan vi skape en kobling mellom den ytre verden og barnets indre liv. Vi kan med andre ord anspore barnet til å se innover ved å påpeke at vi forstår og ser barnets frustrasjon. ”Jeg ser at du er frustrert fordi du ikke får bestemme hva du vil spise”. En slik kommentar peker mot følelsene og kanskje vil det gradvis stimulere barnets indre øye. I det barnet kaster asjetten i gulvet, er det lite sannsynlig at en slik kommentar har noen umiddelbar effekt, men når følelsene har lagt seg kan man av og til snakke om situasjonen på nytt. Her er det viktig at barnet ikke opplever samtalen som klandrende, men at man sammen med barnet kan ”kikke innover” på en åpen og undersøkende måte for å se på de følelsene som blåste opp like før asjetten gikk i gulvet.

 

Når vi som foreldre har evnen til å koble den ytre verden til den indre opplevelsesverden hos barnet, er vi med på å stimulere både linsen mot den ytre og den indre verden. Det er blant de viktigste forutsetningene for utviklingen av sosial og emosjonell intelligens. Det krever imidlertid at vi som foreldre har utviklet denne egenskapen selv, og mindsight er en egenskap vi kan trene opp. Det handler først og fremst om å skifte fokus fra å være på autopilot til å bli bevisst vår egen autopilot. Meditasjon og mindfulness er blant flere teknikker som viser seg å bidra til utviklingen av mindsight. (Se siden som heter Lær deg mindfulness for mer informasjon om dette tema).

 

Når vi som foreldre klarer å møte våre barn med en mental styrke som sørger for en viss oversikt over vårt eget indre landskap i forhold til barnets indre landskap, er vi i stand til å bygge en bro av empati mellom oss selv og barnet, og det borger for en trygg tilknytning. En trygg tilknytning viser seg å ha en rekke helsemessige konsekvenser. Blant annet er det assosiert med utviklingen av prefrontale deler av hjernen som handler om hvordan vi balanserer våre følelser, fokuserer vår oppmerksomhet og håndterer stress. Dette er de integrerende delene av hjernen som sørger for at flere deler av nervesystemet og våre opplevelser svinger i en god takt.

 

Mindsight er et begrep på de perseptuelle ferdigheter som gjør oss i stand til å se når integreringen ikke er til stede (vårt indre observerende øye). Når vi mister den integrerende evnen, rammes vi av kaoset som genereres av stormende følelsesutbrudd, blandet med smertefulle minner fra fortiden, som igjen akkompagneres av automatiske og repeterende tanker, som igjen påvirker våre handlinger på måter som hindrer oss i å leve det livet vi ønsker. Det er ikke sikkert at vår egen oppvekst har sørget for at vi selv har utviklet vårt ”indre øye”, men som nevnt er dette noe man kan forandre på gjennom mental trening, og spesielt ved hjelp av psykoterapi og meditasjon. Vi kan trene opp våre mentale muskler og styrke vår evne til mindsight. Som foreldre er dette kanskje den viktigste investeringen vi kan gjøre for våre barn. Mindsight fostrer en trygg tilknytning som videre vil gi barnet de beste forutsetninger for utviklingen av emosjonell og sosial intelligens.

 

I videoen under snakker jeg om mindsight og følelser i møte med barn.

 

 

Et annet viktig poeng som Siegel er flink til å formidle, handler om at hjernen hele tiden kan forandre seg. Det betyr at vi kan, og ikke minst bør, tilstrebe og utvikle vår evne til mindsight. En slik prosess vil innebære både personlige og mellommenneskelige gevinster. I videoen under snakker Daniel Siegel selv om hvordan nesten alle kan lære seg mindsight, enten man er et barn eller befinner seg helt på slutten av livet.


 

Kilde

 

Siegel, Daniel J. (2010). I: The Savvy Source, by parents for parents: Mindsight Parenting: Helping Our Children Develop the Resilience of Social and Emotional Intelligence. Hentet 260313 fra http://www.savvysource.com/parenting/11920-mindsight-parenting-helping-our-children-develop-the-resilience-of-social-and-emotional-intelligence

 

Av psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Inn i psykens operativsystem

Hjernens operativsystemPå siden som heter ”personlighetstest og selvhjelp” har vi adoptert en del av teoriene til Young og Klosko som snakker om negative leveregler. Kort sagt handler det om et slags negativt fokus i perspektivene vi har på oss selv og tilværelsen. I denne sammenheng kan vi kanskje bruke en datametafor for å tydeliggjøre et viktig ”psyko-logisk” poeng. Hvis hjernen sammenlignes med en datamaskin, betyr det at den opererer med programvare for å håndtere innkommende informasjon. Hjernen filtrerer også informasjon gjennom et slags operativsystem, og dersom vi legger godviljen til, kan vi dernest forstå menneskets operativsystem som vårt ”livsperspektiv”. Vi ser oss selv og verden på en bestemt måte som dypest sett er diktert og farget av våre tidligere erfaringer. Vi lærer å kjenne oss selv via våre relasjoner, og våre tidligste relasjoner blir ofte toneangivende for selvforståelse, selvtillit, selvfølelse og livsperspektiv senere i livet. Dersom vi vokser opp med mye kritikk, uvennskap, svikt eller mobbing, vil dette påvirke vårt psykiske operativsystem på en negativ måte. Vi kommer til å kode våre nye erfaringer i lyset av våre gamle, og vi risikerer å møte verden med alt for mange snevre, fryktsomme og negative fortolkninger. Selvutvikling handler ofte om å forandre sine perspektiver, eller utvide sine perspektiver, slik at vi møter livet med et mer nyansert og fleksibelt ”operativsystem”.

 

Vi ser verden gjennom en bestemt linse, og våre perspektiver skjærer verden i et bestemt snitt. Vi tolker oss selv og våre omgivelser på bakgrunn av våre tidligere erfaringer, og våre tidligste relasjoner blir ofte en slags mal på hvordan vi omgås våre medmennesker. Vonde erfaringer, kritikk, mobbing eller omsorgssvikt kan etablere et ”psykisk fortolkningsapparat” preget av frykt, usikkerhet, skepsis, vaktsomhet, negativitet og tilbaketrekning. Et slikt psykisk operativsystem avstedkommer symptomer og frarøver oss muligheten til selvrealisering og positiv vekst.

 

Endring handler om å installere et nytt operativsystem som er mer fleksibelt og åpent i sine fortolkninger av tilværelsen. Når den eksisterende programvaren på en datamaskin ikke fungerer, kan vi avinstallere de gamle programmene og installere nye. Noe lignende kan vi gjøre i forhold til vår egen hjerne. Våre foreldre, nærmeste omsorgspersoner, familie, venner, lærere og andre betydningsfulle relasjoner har influert på våre livsperspektiver på avgjørende måter. Gode relasjoner har som regel gitt oss indre trygghet, solid selvfølelse og fleksible perspektiver, mens destruktive relasjoner kan korrumpere våre tenkemåter og vår selvfølelse på skadelig vis. I voksen alder lever vi i pakt med våre perspektiver og de styrer måten vi tenker, føler og handler på.

 

Når den psykiske programvaren er skadet av vonde erfaringer og uheldige relasjoner, må vi først og fremst begynne å analysere vår egen programvare. Vi må slutte å gi våre livsperspektiver så mye autoritet over eget liv, og isteden begynne å se ”innover”. Vi må innse at våre perspektiver ikke forteller sannheten om oss selv og verden i en 1:1 relasjon. Vår psykiske programvare forandrer og styrer vår virkelighetsoppfattelse i bestemte retninger, og det er dette vi må avsløre. Istedenfor å forholde oss til innholdet i våre tanker, må vi se på hvordan vi tenker. Vi må gjøre våre tankemønstre, relasjonsmønstre og følelser om til objekt for vår egen analyse.

 

Det er ikke lett å installere ny programvare i sin egen hjerne, men det er heller ikke umulig. Å endre sine kjerneskript, grunnleggende leveregler, livsperspektiver, selvoppfattelse eller holdninger (avhengig av hva man vil kalle det), kan være en strevsom og utfordrende prosess. Poenget er at vi blir nødt til å forlate våre vante mønstre, og da befinner vi oss plutselig i en litt ukjent situasjon. Mange mennesker, som for eksempel har opplevd mye kritikk og mobbing, har kanskje utviklet en identitet hvor de betrakter seg selv som mindreverdige. Det kan også bety at de ikke stoler på seg selv, noe som skaper usikkerhet og problemer med å ta ansvar og valg i møte med livets små og store utfordringer. Dersom de oppdager at deres selvfølelse er farget av tidligere erfaringer, innser at automatiske tankemønstre styrer både følelser og handlinger i destruktive retninger, har de etablert et utgangspunkt for forandring. Negative livsmønstre er ofte noe som styrer livene våre uten at vi legger merke til det. I det vi oppdager våre negative mønstre eller negative ”programvare”, har vi muligheten for å gjøre en målrettet og bevisst endring. Det krever som regel at vi begynner å leve litt annerledes, tenke litt annerledes og reagere litt annerledes. Lever man på en antakelse om at man er dårligere enn andre, betyr det ofte at man trekker seg unna mange situasjoner som kanskje kunne skapt vekst og utvikling. Man trekker seg unna på grunn av en idé om at man kommer til å mislykket eller at man er uønsket og lignende, og slik bekrefter og opprettholder vi den ”mindreverdige” posisjonen. Selvutvikling handler blant annet om å innse dette, og deretter gjøre noe annet. Istedenfor å trekke seg unna utfordringer, ansvar eller sosiale situasjoner, gjør man det motsatte. Man innser at ”mindreverdighetskomplekset” er en ”idé” man virkeliggjør gjennom sin væremåte, og deretter begynner man å handle annerledes. Det er vanskelig og begynne å tenke på seg selv som kompetent og verdifull dersom man har levd lenge på helt andre tanker. Det er lett å falle tilbake i vante mønster fordi det er tryggest, og det er nettopp her selvutvikling er en tøff affære, hvor man virkelig må investere og holde ut for å skape positiv og varig endring.

 

I videoen under snakker jeg om menneskets ”psykologiske programvare” og de utfordringene reell selvutvikling byr på.

 

 

 

Relaterte artikler

  

Kurs i selvutvikling

 

Vi holder selvutviklingskurs i Kristiansand omtrent annen hver måned. Vi påtar også dessuten andre oppdrag på forespørsel her. Kursene kan skreddersys og fellesnevneren er psykologi presentert på en praktisk og anvendelig måte. Det handler mye om å forstå mekanismene i vårt ”indre liv”, og ikke minst hvordan Østens og Vestens psykologi kan gi oss verdifulle redskaper som skaper vekst og utvikling.

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Våre psykiske behov

psykisk operativsystemMennesket er et komplisert sosialt vesen med en del psykologiske behov. Når disse behovene ikke er tilfredsstilt, lever vi ikke optimalt. Psykologiske mangler kan gi seg utslag i en rekke symptomer og frarøve oss livskraft. I denne artikkelen skal vi gå gjennom noen av de viktigste psykiske behovene vi har. Dersom vi sliter med uro, stress, angst, depresjon, følelsessvingninger, utmattelse eller andre ubehageligheter, kan det være at vi har forsømt våre behov eller lever på måter som hindrer oss i selvrealisering og tilfredshet. Uansett kan det være nyttig å kjenne til våre grunnleggende psykiske behov slik at vi vet hva vil skal se etter når livet møter oss med motvind og ubehag.

 

Behovet for gode relasjoner

 

mobbing ekskludertBehovet for gode relasjoner til andre mennesker står øverst på listen over grunnleggende behov. Dette henger dessuten sammen med et menneskelig behov for å uttrykke det vi ønsker og føler. Det er på mange måter i relasjon til andre vi lærer å kjenne oss selv. Det kan også virke som om mye av ”meningen med livet” er noe som oppstår i fellesskapet. Depresjon, angst og andre psykiske lidelser har gjerne en tendens til å isolere oss, og på den måten forsterkes symptomer og negative ideer fordi de ikke avstemmes eller justeres i dialog med andre. Hvis ikke vi klarer å uttrykke oss følelsesmessig og åpent i gode relasjoner til andre mennesker, er det sannsynlig at emosjonell smerte blir til psykiske spenninger som videre utvikler seg til symptomer som kroppslig smerte, tvangstanker, indre uro, angst, depresjon, irritasjon, følelsesmessig ustabilitet og lignende (Se eksempelvis artikkelen som heter Å feie følelser under teppet). Man kan si mye om dette tema, men noe av det mest vesentlige er at evnen til å opprettholde gode relasjoner til andre mennesker er en avgjørende markør i forhold til psykisk og fysisk sunnhet. Vi går dypere inn i dette tema i artikkelen som heter Snakk deg ut av psykiske plager. Muligheten for å uttrykke følelser og behov er også hovedtema i artikkelen Bli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi.

 

 

Behovet for selvstendighet

 

Avhengighet selvstendighetBehovet for uavhengighet og autonomi er også blant våre grunnleggende behov. Autonomi er å leve på egenhånd, frigjøre seg fra foreldre og partnere, ha et eget liv, en identitet, et eget mål og en retning som ikke baserer seg på støtte fra andre. Dette er viktig i forhold til selvfølelse, selvtillit og indre ro. Mennesker som føler seg kompetente og selvsikre har som regel færre bekymringer fordi de tror og stoler på egen evne til å takle motgang. En positiv utvikling av autonomi henger sammen med at noen hjem og oppvekstmiljøer oppfordrer til autonomi og lærer barnet å klare seg på egenhånd, ta ansvar og utøve god dømmekraft. Noen familier fostrer dessverre det motsatte, altså overdreven tilknytning og avhengighet. Man lærte ikke ferdigheter til å klare seg selv, men ble isteden alltid ”hjulpet”, noe som underminerte egne forsøk på å mestre ting alene. Dette er hovedtema i artikkelen Selvstendighet kontra avhengighet.

 

Noen mennesker trives i eget selskap og bruker mye tid alene med interesser og hobbyer. Andre mennesker trives best sammen med andre. Her er vi forskjellige. Men uansett hva vi foretrekker, er behovet for autonomi helt grunnleggende. Det optimale er å fungere selvstendig i verden med en følelse av mestring og selvtillit. Det gir oss muligheten til å oppsøke sunne forhold, og forlate de forholdene som er destruktive. Man står fritt til å være i et forhold fordi man vil, ikke fordi man trenger det eller ar avhengig av den andre. De som mangler en grunnleggende følelse av selvstendighet og indre styrke kan lett bli fanget i forhold hvor de blir dårlig behandlet. Det kan være vanskelig å trekke seg ut av forholdet fordi det virker skremmende å stå på egne ben.

 

Behovet for å føle seg attraktiv

 

Mislykket og aldri god nokBehov for å føle seg attråverdig, kompetent, vellykket, attraktiv og verdifull. Her er det på mange måter snakk om selvfølelse. God selvfølelse er fornemmelsen av å være verdt noe i vårt personlige, sosiale og profesjonelle liv. Det stammer fra en følelse av at vi har blitt elsket og respektert som barn av familie, venner og på skole. En oppvekst preget av respekt, aksept og suksess fostrer en god selvfølelse. Motsatt vil en oppvekst preget av kritikk og avvisning fostre en følelse av at det man foretar seg ikke er akseptabelt og videre at det ikke går an å beundre, like og anerkjenne en som person. Dette er tema i artiklene Bli kvitt skam og lav selvfølelse og Hvordan utvikles dårlig selvtillit.

 

Akkurat som med autonomi, gir et godt selvbilde frihet. En følelse av underlegenhet og skam vil holde oss tilbake i livet, og i mange sammenhenger fører det til at vi unngår eller filhåndterer muligheter. Young og Klosko skriver følgende om et dårlig selvbilde:

 

Skammen din er som en tung, svart sky som omgir deg og gjør deg ute av stand til å bevege deg – til å skape en forbindelse, til å uttrykke deg, til å oppfylle dine behov, til å utmerke deg.

 

Målet i denne forbindelse er å velge et liv som forbedrer vårt selvbilde. Hvordan kan vi ha det bra med oss selv, akseptere oss selv uten å være overdrevent selvstraffende eller usikre? Det er utfordringen!

 

Behovet for selvhevdelse

 

Behovet for å stå på vårt (sunn selvhevdelse) sorterer også blant noen av menneskets mest grunnleggende behov. Nietzsche snakket om ”viljen til makt” som en av de viktigste drivkreftene i menneskelivet. Han snakket også om herremoral og slavemoral, og på mange måter er ”sunn selvhevdelse” et tema som går igjen i mye av det Nietzsche har skrevet. Noen mennesker mangler tro på egne evner og forholder seg til livet som et slags ”offer”. Som følge av negative erfaringer i forhold til undertrykkelse og lignende, har man mistet en grunnleggende tro på at man kan skape sitt eget liv eller påvirke tilværelsen med egen vilje. Man er ikke lenger agent i eget liv, men et offer for livets omstendigheter. Dette er en vond og vanskeig posisjon som medfører både angst, depresjon, isolasjon og stadige skuffelser. Dette er et tema vi blant annet har belyst mer inngående i artiklene Underdanighet – Jeg gjør det du vil og Offerrollen, Alkoholisme og Familietragedie.

 

Selvhevdelse handler altså mye om hensyn til egne behov og muligheten for å uttrykke sine følelser og meninger. Selvhevdelse gjør oss i stand til å følge våre naturlige tilbøyeligheter og få glede ut av livet. Er du for steng med deg selv, kan det hende at du oppgir dine behov og lyster for å få aksept og anerkjennelse. Man risikerer at perfeksjonisme, plikt og prestasjon blir hovedmålene i livet på bekostning av lykke og tilfredsstillelse. Dette er tema i artikkelen som heter Perfeksjonistisk og selvkritisk.

 

Behovet for nytelse, moro og kreativitet

 

Behovet for nytelse, moro og kreativitet er selvfølgelig også en sentral del av et ”godt liv”. Mens Nietzsche snakket om viljen til makt, snakket Freud om viljen til sex. Hvis vi oversetter Freuds poeng, handler det mye om å følge sine lyster og behov. Enkelte kulturer eller familiekonstellasjoner setter strenge grenser for individets utfoldelse, og noen miljøer har overdrevne krav til perfeksjonisme og pliktoppfyllelse. Dette kan gå på kraftig bekostning av vitalitet og strupe menneskers livslyst. Det er også slik at kreativitet, nysgjerrighet, åpenhet for nye opplevelser, interesse, iver og engasjement er egenskaper som finner sin grobunn i trygge og stabile omgivelser. Så lenge mennesker føler seg utrygge, brukes all energi på å unngå fare og oppsøke mest mulig trygghet. Da stenger hjernen ned avdelingen som handler om kreativ selvutfoldelse til fordel for avdelingen som koder for alarmberedskap og bekymring.

 

Vi blir født inn i denne verden totalt avhengig av våre foreldre. Når foreldrene oppfyller våre fysiske behov, når de mater oss, kler oss, holder oss varme, bidrar med oppmerksomhet og omsorg etableres det en trygg plattform som vi kan bruke som et utgangspunkt for å gå ut i verden. Dette er en klar utviklingsprosess med to trinn:

 

  1. Etablere en trygg plattform.
  2. Fjerne seg fra denne plattformen for å oppnå selvstendighet. Her gjør man ”plattformen”, eller oppvekstens trygghet, til en del av sin indre trygghet og sikkerhet.

 

Dersom vi gjennom oppveksten mangler enten trinn 1 eller trinn 2, vil det som regel manifestere seg i ulike problemer i forhold til livsførsel. Det er når våre foreldre gir oss nok trygghet og samtidig våger å vise oss veien til et selvstendig liv, at interesse og engasjement finner sin grobunn i det menneskelige sinnelag. Motsatt vil utrygghet, i form av omsorgssvikt eller overbeskyttelse, ikke stimulere kreativitet og livskraft, men snarere forankre mental energi i de delene av hjernen som handler om frykt, panikk og overlevelse. Siden hjernen er som en slags muskel, vil mye utrygghet i barnets oppvekst sørge for å gi barnet en sterk muskel for uro og frykt. Senere i livet risikerer man at denne muskelen spennes i alt for mange situasjoner. Med andre ord blir man gående gjennom livet med uro og utrygghet i kroppen, selv i situasjoner som ikke er farlige. Behovet for nytelse, moro og kreativitet betinger altså et miljø som gir anledning til å utvikle sin nysgjerrige livskraft.

 

Fysisk_aktivitet_og_mental_helsePasjon, kreativitet, lekenhet og moro kan hjelpe oss å gjøre livet verdt å leve. I denne forbindelse er det viktig at vi klarer å slappe av innimellom. Mange av oss lever på minner fra fortiden (grubling) eller bekymringer for fremtiden (angst), og på den måten går vi glipp av livet her-og-nå. Vi finner ikke ro, men slites mentalt i en anstrengt bevegelse mellom fortid og fremtid. Evnen til å være mer ”livsbevisst”, eller nærværende i livet, er et sentralt tema i Østens filosofi. Har du problemer med å slappe av, senke kravene eller er du en som vanskjøtter egne behov til stadighet, kan det hende at Østens filosofi har ne å gi deg. Vi har samlet våre artikler og videoer om dette tema på siden som heter Lær deg mindfulness.

 

 

Behovet for å følge interesser og mål

 

Folge drommerNietzsche snakket om viljen til makt som en av de viktigste drivkreftene i mennesket, og Freud poengterte viljen til sex. Psykiater og Holocaust-overlevende, Viktor Frankl, har et annet mektig budskap i denne sammenhengen. Han snakker om menneskets vilje til mening. Han påstår blant annet at alle psykoterapeutiske bestrebelser må adressere menneskers vilje til mening. Vi må ikke se våre medmennesker slik de er, men overvurdere dem. På den måten vil vi understøtte den delen av mennesket som bebor en trang til å nå høyere mål og skape nye meninger. Ved å overvurdere mennesker forfremmer vi dem til å bli det de faktisk har potensial til å bli. Dersom vi motsatt fall betrakter mennesker akkurat slik de er, gjør vi de middelmodige, frustrerte og sannsynligvis dårligere, i følge Viktor Frankl. I konsentrasjonsleiren oppdaget Frankl at det var de som beholdt troen på menneskeheten som overlevde. De var de som trodde på forandring, forbedring og håp for et mildere og mer sivilisert samfunn som overlevde på tross av umenneskelige påkjenninger. Det var også de som trodde på noe større enn seg selv, gjerne en form for åndelig referanseramme som bar på meninger som gikk ut over individets umiddelbare behov, som klarte seg gjennom grusomhetene. Det var med andre ord ikke de grådigste eller de fysisk sterkeste som klarte seg, men de som beholdt håpet og troen på det medmenneskelige. Med andre ord er vi nødt til å være idealister poengterer Frankl i videoen under.

 

Å følge sine drømmer

 

I forhold til menneskets behov for å følge interesser og sette seg mål, har drømmen også en viktig funksjon. Drømmer er kilden til troen på at det finnes noe bedre. Drømmer bringer oss til et høyere nivå langt unna elendighet og fortvilelse. Drømmer er idébasen som kan redde oss når vi føler at vi har nådd bunnen. Verdien av drømmer ligger i muligheten til å vise oss nye veier, antenne håp og engasjement og tydeliggjøre muligheter. Drømmer motiverer oss til å finne en vei ut av helvete. Dette er for øvrig et tema vi utforsker i mer detalj i artikkelen som heter Om å følge sine drømmer.

 

Behovet for å hjelpe andre og utvise omtenksomhet

 

I videoen over er Frankl inne på hvorfor vi er nødt til å tro på andre. Han forteller oss rett og slett at vår tro på andre mennesker gjør dem bedre. Det bringer oss over til det nest siste menneskelige behovet, nemlig behovet for å hjelpe andre og utvise omtenksomhet og kjærlighet. Altruisme er en slags etisk filosofi som hevder at vi skal handle slik at det kommer andre til gode. Det er det motsatte av egoisme. Innenfor dynamisk psykologi har blant andre Christopher Perry listet altruisme som en moden forsvarsmekanisme. I denne sammenheng legger han vekt på at personer kan håndtere stress og emosjonelle konflikter ved å oppfylle andres behov på en hengivende måte. Altruisme eller omsorg og kjærlighet ovenfor andre tilfredsstiller våre sosiale og tilknytningsmessige behov, samtidig som man gjerne føler seg litt bedre når man er til hjelp for andre.

 

MedmenneskelighetNoen mennesker lever i et slags psykisk underskudd hvor de hele tiden trenger noe fra andre. De har behov for kontinuerlige bekreftelser for å føle seg verdifulle. Det representerer som regel et slitsom livsprosjekt, og deres fokus vil ha et egosentrisk tilsnitt. Vekst og selvutvikling handler mye om å skape overskudd og balanse i seg selv, slik at man har mer å gi til andre. Empati, omsorg og innlevelse i andre mennesker er kanskje en av de viktigste markørene for menneskelig velvære og ”lykke”. Når vi mangler et slikt empatisk overskudd, viser det seg at meditasjon er en praksis med god effekt. Meditasjon bidrar til en form for sjelefred som dernest fremmer medfølelse og empati. Forholdet mellom emosjonell intelligens, empati og medfølelse er tema i videoforedraget om Mindfulness og medfølelse.

 

En av de mest tilfredsstillende sidene ved livet er å lære seg å gi noe til andre og være empatisk ovenfor dem. På sett og vis er det også et grunnleggende menneskelig behov, men hos mange mennesker er dette behovet begravd i vonde erfaringer, stress, kapitalisme, fattigdom, rigide kulturer, samlivsmønstre, krav, foreventninger og andre livsomstendigheter som begrenser vårt overskudd til andre mennesker. Dette tema er noe vi går grundigere gjennom i artiklene De usedvanlig gode menneskene og Medmenneskelighetens psykologi.

 

 

Kurs i selvutvikling

 

Vi holder selvutviklingskurs i Kristiansand omtrent annen hver måned. Vi påtar også dessuten andre oppdrag på forespørsel her. Kursene kan skreddersys og fellesnevneren er psykologi presentert på en praktisk og anvendelig måte. Det handler mye om å forstå mekanismene i vårt ”indre liv”, og ikke minst hvordan Østens og Vestens psykologi kan gi oss verdifulle redskaper som skaper vekst og utvikling. Muligheten for selvrealisering og ivaretakelse av våre grunnleggende behov er en sentral del av dette kurset.

 

Kilder

  

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating Scale. Fifth edition. Oversatt av Kjølbye, Morten og Sørensen, Per: De psykiske forsvarsmekanismer. Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. (Boken kan anskaffes ved henvendelse til Morten Kjølbye ved psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk hospital i Århus, Skovagervej 2, 8240 Risskov.)

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Destruktiv programvare i hjernen

menneskets-psykeNoen ganger lever vi etter ideer og tanker som er feilaktige eller destruktive. Gjennom oppveksten påvirkes vi i relasjon til våre medmennesker, og det vi blir fortalt om oss selv som barn, inkorporeres ofte som en del av vår identitet og selvfølelse gjennom resten av livet. Hjernen er selve datamaskinen, men det psykiske operativsystemet vi bruker for å orientere oss i tilværelsen, er noe som installeres i takt med våre erfaringer og våre nærmeste relasjoner. Omsorg, empati, ros og bekreftelser gir barnet som regel en solid programvare som fungerer godt i møte med verden, mens mye kjeft, kritikk, ignoranse, ydmykelse, mobbing og lignende, kan installere svært negative tankemønstre, akkompagnert av destruktive følelser, i barnets ”mentale datamaskin”. I denne artikkelen skal vi se på hvordan menneskets psykologiske programvare kan tolke opplevelser på en så nedslående måte at det ender med selvmord.

 

Hvordan installeres psykisk programvare, hvordan fungerer slike programmer og hvordan kan vi eventuelt avinstallere programmer som fungerer dårlig? Vi bruker her en datametafor på menneskets psykiske liv, noe som kan virke litt mekanistisk, men samtidig kan det fungere som et godt bilde på vår indre verden og samtidig formidle viktige aspekter knyttet til vekst og selvutvikling.

 

Lars og selvmordsforsøket

 

Lars går nedover hovedgaten i Kristiansand sentrum. Han har vært nedstemt og nedtrykt i flere måneder. På sett og vis har han følt seg deprimert hele livet. Han opplever at familien har gitt ham opp, og gjennom de siste årene har han mistet kontakten til mange av sine venner. Han føler at han er helt alene i hele verden. Han har gitt opp sine medmennesker da de alltid kommer til å svikte ham. Lars føler seg oversett, misforstått, tråkket på og underlegen. Han har alltid vært en person som sier ”ja” for å hjelpe andre, men han får lite tilbake. Han blir ofte skuffet, men aldri sint.

 

Lars sitter fast i en offerposisjon, og det er mange problemer med å se på seg selv som et offer. Det er vanlig at offeret ser på seg selv som den lidende part i alle situasjoner. Den voldelige ektemannen skylder på kona for at hun er en flørt, den mishandlende forelderen skylder på barnet på grunn av provokasjoner, eller den sinte sjefen skylder på de ansatte for alle problemer i avdelingen. Lars sine foreldre klarte ikke å se innvirkningen av deres konstante undertrykkelse av hans preferanser, ønsker, behov og meninger gjennom oppveksten. Lars var nødt til å undergrave egne behov i et evig forsøk på å tilfredsstille foreldrenes krav. Han følte aldri at han ble god nok, og dette utviklet seg som en slags svulst på hans selvfølelse. Han begynte å se på seg selv som mindreverdig. Han forsøkte å tilfredsstille andre for å bli likt, men sa aldri noe om egne behov. Det førte til at han ble en slags ”usynlig” person som folk tok for gitt. Han ble lett glemt fordi han aldri markerte seg. I diskusjoner og sosialt samspill ga han lite motstand, og han sa sjelden noe om sine egne meninger. Det førte til at andre oppfattet ham som kjedelig. Han var forsiktig og sensitiv i en konstant frykt for å støte andre eller bli avist, men paradoksalt nok var det nettopp denne oppførselen som førte til at han gjentatte ganger ble oversett og ignorert.

 

Lars går nedover gata i en dyster sinnsstemning. Han er sikker på at alle har gitt ham opp, ingen bryr seg, og hva er vitsen med å leve et slikt liv? Da ser han Peder komme ut av bakeriet. Peder har vært hans beste venn siden ungdomsskolen. Lars vinker og sier ”hei”, men Peder går rett forbi ham. Da forstår Lars at han har mistet sin aller siste venn. Han går hjem, drikker store mengder sprit og tar et ukjent antall piller i suicidal hensikt. Et døgn senere våkner han opp på intensivavdeling, og deretter overflyttes han til psykiatrisk døgnpost.

 

Lars forklarer psykologen at han er helt ensom. Han beskriver et liv uten sosiale forbindelser, og han forteller om Peder som var hans siste venn.

 

Hvordan kan du vite at Peder har gitt deg opp?
Han sa ikke «hei», gikk bare rett forbi…
Hvordan vet du at han så deg?
Han gikk jo rett forbi meg…
Kan du ringe ham og undersøke om han har bestemt seg for å avslutte vennskapt?
Er ikke det dumt…
Jeg tror det er en mulighet for at du tar feil. I så fall er det dumt å ikke rette opp i denne misforståelsen.

 

Lars ringer til Peder som forteller at hans samboer er innlagt på sykehus. Tilstanden er ganske alvorlig, og den dagen Lars møtte ham Kristiansand sentrum, var han på vei til sykehuset. På det tidspunktet var han helt fortvilet og hastet av sted til sykehuset for å treffe kjæresten. Han hadde ikke sett Lars på veien, men lurte på om Lars kunne stikke innom da han trengte noen å snakke med.

 

 

Lars avinstallerer den suicidale programvaren

 

Lars forsøkte å begå selvmord som føle av mange ting som hadde utviklet seg over tid. Men selve avgjørelsen ble tatt på feil grunnlag. Denne episoden fikk Lars til å se litt mer kritisk på sin egen måte å fortolke omgivelsene på. Han begynte å se på sine tankemønstre, følelser og handlinger, og gradvis oppdaget han forskjellige ”tankefeller” som styrte livet hans i negative (selvoppfyllende) retninger. Han begynte å forstå hvordan hans mangel på selvtillit og selvfølelse førte til at han isolerte seg og avviste andre mennesker, mens han hele tiden hadde tenkt at det var de andre som avviste ham. Det gikk opp for ham at andre mennesker ikke kunne forstå hva han trengte hvis han ikke gav uttrykk for sine behov og meninger. Han visste at han unnlot å gi uttrykk for egne behov i frykt for å ta plass og bli avvist, men innså samtidig at denne strategien nettopp førte til at han ble glemt og avvist. Hans stretegier i samspil med andre mennesker sørget for at fortidens avvisning gjentok seg i alle nye relasjoner. Han satt fast i den undertrykte posisjonen, og uten at han selv var klar over dette, gjenskapte han denne posisjonen i alle nye relasjoner.

 

Gjennom observasjon av sin egen indre verden oppdaget han dessuten at de negative tankene var et ekko fra fortiden. Han var ikke født mindreverdig, men foreldrenes konstante press og gnagende kritikker hadde fått ham til å tro at han var dårligere enn andre. Han oppdaget også at hans perspektiver ikke fortalte sannheten om ”virkeligheten”, men at han selv var med på å skape sine egne fortolkninger av denne ”virkeligheten”. Han var forfatter av eget liv, og fortellingen han skrev var en dyster gjentakelse av foreldrenes nedlatende holdninger. Selvmordsforsøket ble et vendepunkt i Lars sitt liv. Istedenfor død, ble krisen en kilde til vekst. Lars oppnådde noe i retning av det vi i en tidligere artikkel kalte Livreddende (selv)innsikt.

 

Lars klarte å endre sitt liv ved å endre fokus. Han begynte å forholde seg mindre til ”innholdet” i tankene sine. Han forstod at tankene ikke fortalte sannheten om ham selv og tilværelsen, men at disse tankene var korrupte og kvelte både glede, kreativitet, selvtillit og livslyst. Fra å være et offer for sine tanker og følelser, ble han en observatør. Han begynte simpelthen å se på hvordan hans automatiske tankemønstre styrte både følelser, holdninger og handlinger. Det var med andre ord en økt oppmerksomhet på den psykologiske programvaren som sørget for at Lars kom tilbake til livet etter selvmordsforsøket. Prosessen var enkel og vanskelig på samme tid: Først skifter han fokus fra offer til obeservatør, og deretter inntar han rollen som agent i eget liv. Han innser at han kan forme livet og tilværeslen på nye måter. En bevisstgjøringsprosess sørger for at fortidens traumer ikke lneger får lov til å påvirke nåtiden og fremtiden i like stor grad. Slik installerer Lars «ny programvare» i sin egen hjerne.

 

Det er ikke alltid vi klarer å avinstallere destruktiv programvare fra fortiden, men introspektiv undersøkelse kan avsløre og definere tenkemåter og følelser som ødelegger livet. (Introspeksjon er en psykologisk forskningsmetode som består i bevisst selviakttagelse og rapportering av egne opplevelser). Forandring krever at vi undersøker vårt indre liv med en radikal aksept. Vi må studere vårt eget psykologiske operativsystem uten å tro at den dataen som genereres i dette systemet definerer oss som mennesker. Vi er ikke de tankene og følelsene som oppstår i vår indre verden. Disse tankene og følelsene er bare midlertidige fortolkninger av oss selv og livet, og de er alltid påvirket og farget av våre tidligere erfaringer og den pågjeldende konteksten og mye mer. Så snart vi erkjenner at vi ikke er våre tanker og følelser, har vi en mulighet til å endre fokus. Vi kan begynne å studere vår egen måte å tenke, føle og handle på, og dermed høste verdifull innsikt som kan endre oss på ganske grunnleggende måter. Når vi ser hvordan våre tanker og følelser fungerer som et misvisende kompass, kan vi med bevisst innstats endre kursen i vårt eget liv.

 

Kanskje kan man si at Lars har kjørt seg fast i en snever virkelighetstunell hvor alle tanker og følelser preges av negativitet og en blanding av selvmedlidenhet og selvforakt. I hans virkelighetsoppfattelse er han mindre verdifull enn andre mennesker, og andre mennesker er noen drittsekker fordi de svikter ham hele tiden. Lars sin virkelighetstunell preges av et operativsystem som filtrerer data gjennom et program som sier at ”Jeg er ikke en verdifull person, og andre mennesker er bare opptatt av seg selv.” I videoen under forsker jeg å si noe om hvordan våre virkelighetstuneller eller virkelighetsmodeller kan begrense og forvrenge våre liv på svært uheldige måter. Og selvbevissthet er ofte nøkkelen til en litt romsligere og friere virkelighetstunnel.

 

 

Relaterte artikler

 

Selvmord er alvorlig tema vi behandler i flere artikler under kategorien som heter ”selvmord” her på webpsykologen.

 

Kurs i selvutvikling

 

Vi holder selvutviklingskurs i Kristiansand omtrent annen hver måned. Vi påtar også dessuten andre oppdrag på forespørsel her. Kursene kan skreddersys og fellesnevneren er psykologi presentert på en praktisk og anvendelig måte. Det handler mye om å forstå mekanismene i vårt ”indre liv”, og ikke minst hvordan Østens og Vestens psykologi kan gi oss verdifulle redskaper som skaper vekst og utvikling.

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Historier som gir (selv)innsikt

vekst og selvutviklingNoen historier rommer en dyp innsikt i tilværelsens mysterier. Noen historier kan åpne dører som vi ikke visste eksisterte. Det er ikke alltid historiene åpenbarer noen mening ved første øyekast, men av og til kan de fungere som spirer til viktige livserkjennelser. Disse parablene eller anekdotene må gjerne få lov til å vokse i oss over tid. Hvis de først slår rot, og deretter får lov til å blomstre av full kraft, er det sannsynlig at de virkelig kan forandre våre livsanskuelser. De kan forandre vårt fokus, og ved å forandre fokus kan vi forandre livet.  I denne artikkelen vil jeg gjengi noen av de småfortellingene som har vært viktig for min egen filosofering. Det er fortellinger som gradvis har blitt viktigere og viktigere for meg.  

 

Kunstneren som malte seg selv

 

Det var en gang en kunstner som rømte fra asylet hvor han var tvangsinnlagt. Da han endelig var fri, bestemte han seg for å male hele område hvor han befant seg. Etter noen timer var han ferdig med maleriet, men innså at det var noe som manglet. Hele området var fanget inn i bildet, men han hadde ikke malt seg selv og staffeliet. Siden han stod midt ute i området, og dermed var en del av hele bildet, bestemte han seg for å male et nytt bilde hvor han inkluderte seg selv og lerret han malte på. Da dette bildet var ferdig, innså han nok en gang at noe manglet. Gjennom en slags filosofisk analyse av sitt eget bilde forstod han hva som ikke stemte. Han manglet seg selv og sitt lerret som malte seg selv og sitt lerret midt i det området hvor han befant seg.  Så han malte et tredje bilde… og et fjerde bilde… ad infinitum.

 

Ideen om en idé

 

Jeg har en idé og jeg befinner meg i en mental tilstand. Jeg undersøker min egen idé og utvikler en idé om min egen idé. Jeg undersøker deretter min analyse av min idé, og får en ny idé om den ideen jeg hadde om min opprinnelige idé. Slik fortsetter jeg til et punkt hvor jeg fornemmer min ”indre uendelighet”.

 

En hel verden i hodet

 

Et livsveiledende kartNår jeg ligger på marka og kikker opp i himmelen, tenker jeg på hele universet. Jeg føler med liten i forhold til det som er så himmelropende stort. Så tenker jeg på R. Buckminster Fuller som poengterer at mennesket følere seg liten i forhold til størrelsen på universet, men at det kun er kroppen vår som er liten. Vårt sinn er så stort at det kan inneholde hele universet ved å forstå det.

 

 

Bonden og eslene

 

En bonde skulle til markedet med 10 esler. Han satte seg opp på et esel, mens han styrte de andre foran seg. Etter en stund begynte han å lure på om alle eslene fortsatt var med i følge. For sikkerhets skyld teller han over flokken, men kommer bare til 9. Litt forvirret og fortvilet går han av eselet og teller hele flokken på nytt. Denne gangen kommer han til 10. Han setter seg på eselet og rir videre til han plutselig blir bekymret igjen. Nok en gang teller han eslene, og nok en gang kommer han til 9. En ny forvirring oppstår og bonden stiger ned fra eselet for å telle på nytt. Denne gangen kommer han til 10. Dette gjentar han flere ganger helt til han løser ”mysteriet”. På eselryggen ser han flokken, men ikke eselet han selv rir. På litt avstand ser han imidlertid alle eslene og antallet stemmer.   

 

Uendelig selvrefleksjon

 

På ett nivå handler alle disse historiene om noe av det samme. De formidler på hver sin måte at øye ikke kan se seg selv. I forhold til psykologi og selvutvikling er dette et vesentlig poeng. Mange mennesker jobber med å ”finne seg selv”, og det er kanskje i en slik dannelsesprosess at historiene blir verdifulle.    

 

eyeHvem er du?” Svar så godt du kan på dette spørsmålet. For å svare må du nødvendigvis observere deg selv fra utsiden. ”Hvem er denne observatøren?” Svar så godt du kan på dette spørsmålet. For å svare må du nødvendigvis observere observatøren. ”Hvem er det som observerer observatøren?” Svar så godt du kan på dette spørsmålet og så videre, helt til du føler deg totalt forvirret eller underlig opplyst.

 

I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om muligheten for å utvide sine ”indre” grenser og innta nye perspektiver og holdninger som er større og romsligere enn tidligere livsinnstillinger. Fra hvilket nivå ser vi oss selv og vår relasjon til omgivelsene. Selvutvikling handler om å strebe etter stadig større overblikk. Videoen forklarer dette nærmere.

 

 

I videoen henviser Liverød til følgende plansje.

 

Selv

 

Poenget er at vi alltid befinner oss i en begrenset ”virkelighetstunell” og ser oss selv og verden med noen bestemte briller. Det er vårt subjektive ståsted som styrer måten vi tenker, føler og handler på. Selvutvikling handler om å observere sitt subjektive ståsted. Da gjør man dette ståstedet om til refleksjon for et nytt subjekt på et høyere nivå. Vårt subjektive ståsted blir omgjort til objekt for et nytt subjekt på et høyere nivå.  Ved meditasjon eller psykoterapi jobber man på mange måter med å etablere seg selv på et litt romsligere ståsted. Det handler om å hvile i et større ”Selv ” (illustrert som en stadig større «S» på tegningen).

 

Relaterte artikler

 

 

Kurs i selvutvikling

 

Vi holder selvutviklingskurs i Kristiansand omtrent annen hver måned. Vi påtar også dessuten andre oppdrag på forespørsel her. Kursene kan skreddersys og fellesnevneren er psykologi presentert på en praktisk og anvendelig måte. Det handler mye om å forstå mekanismene i vårt «indre liv», og ikke minst hvordan Østens og Vestens psykologi kan gi oss verdifulle redskaper som skaper vekst og utvikling.  

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no