Selvutvikling eller egotripp?

new age narsissismeBøker om mindfulness og meditasjon har lovnader om mindre stress, mer livslyst, bedre helse, et sterkere immunforsvar og det er gjerne et poeng at oppmerksomhetstrening gjør oss i stand til å utrette mer og nå våre mål. En av farene ved selvutvikling er at man blir oppslukt av seg selv og sin egen vekst. Man risikerer at selvutvikling blir et egoistisk prosjekt som går på bekostning av å dyrke relasjoner til andre. I verste fall blir man så opptatt av sin egen utvikling at jobb og andre forpliktelser nedprioriteres. En kritikk mot den Østlige filosofien retter seg mot mennesker som isolerer seg og fordyper seg i meditasjon i årevis. De oppnår helt sikkert indre ro og mental balanse, men så lenge de lever i isolat, er det sosialt og samfunnsmessig helt utnyttig. Å være et menneske er både en individuell og en sosial affære. Vi er ikke bare et ”jeg”, men også et ”vi”. Hvis selvutvikling sentreres rundt vår egen navle, bør det sannsynligvis betraktes som et forfeilet prosjekt.

 

I WebPsykologen er vi veldig opptatt av selvutvikling, men ikke som en egotripp. Blant annet forstår vi selvutvikling som et prosjekt hvor vi forsøker å skape mer rom i oss selv, utvide selvforståelse og bli mer emosjonelt og sosialt fleksible. Dersom vi gjennom ulike selvutviklingsstrategier klarer å ”utvide vår identitet”, vil resultatet ofte være at vi i mindre grad har behovet for å forsvare grensene for hvem. Det betyr igjen at vi kan møte andre med større åpenhet og bifalle tilværelsen med en uhindret glød. Meditasjon og selvinnsikt kan gi mange personlige gevinster, men sekundært kan det berike andre mennesker og våre sosiale forbindelser. Rent faktisk kan et rolig og balansert menneske smitte andre med en tilsvarende ro. Med andre ord kan det øke graden av vennlighet og medfølelse. Jeg betrakter dette som et verdig argument for selvutvikling.

 

I dagens samfunn er yoga, meditasjon og selvutvikling ikke alltid forbundet med medmenneskelige og sosiale målsetninger. Dessverre er det slik at man ser at mage aktører og grupperinger på området kan assosieres med det man kanskje kan kalle ”New-Age-narsissisme” eller den såkalte ”Meg-Generasjonen”.

 

New Age er en kulturell strømning med referanser til hippi kulturen på 60-tallet. Det er en samlebetegnelse på religiøse og halvreligiøse grupperinger uten noen definert felles forankring, bortsett fra at de bedriver og forfekter ulike typer religiøs tro og praksis. New Age bevegelsen bebor et uhyre vidt spekter av framgangmåter for å oppnå kontakt med høyere intelligenser, leve riktig og forbedre sin fysiske og psykiske helse. Hvis man skal trekke frem en hovedsak i havet av alternative orienteringer, må det være et fokus på egen utvikling. Tidsskriftene på området har artikler om healing, alternativ medisin, engler, yoga, meditasjon, fortolkning av Tarot-kort, astrologi, studier av UFO-fenomener, kornsirkler og mye mer som grenser mot det overnaturlige. Aktørene er mange, og det er derfor vanskelig å si noe generelt, men man har etterhvert sett at en del av New Age fenomenet bebor en del egosentrisme. Dermed har begrepet New-Age narsissisme oppstått for å beskrive en kultur som er optatt å egen vekst og velbefinnende. Ofte opererer de under en fane av åpenhet, nestekjærlighet og ydmyk filosofi, men egentlig er prosjektene ofte av en ganske egosentrisk natur. 

 

Narsissisme er i utgangspunktet en selvsentrert posisjon, og i følge flere teoretikere finner man altså en overvekt av selvsentrerte mennesker som eksponenter for New Age bevegelsen. Narsissisten er en person med en svak identitetsfølelse, en broket og uklar tilknytning til tradisjon og kollektivt ansvar, noe som ofte medfører problemer med å opprettholde gode relasjoner til sine medmennesker. Narsissisten er en person som lever i en desperat søken etter sitt ”sanne selv”, eller i alle fall en slags stabil selvfølelse, noe som fører ham ut på egosentriske korstog på leting etter meningen med livet. Dette er et ganske populært og til dels sosialt akseptert prosjekt, men å ”finne seg selv” indikerer at man dypest sett oppfatter sin egen livshistorie som ubetydelig, og det er intet mindre enn tragisk. Denne endeløse jakten på egenutvikling, blandet med yoga og andre spirituelle øvelser, er noe man spesielt ser i populærkultur og som et overklassefenomen i Hollywood. Hele prosjektet pakkes inn i en spirituell ramme som gir inntrykk av harmoni og nestekjærlighet, mens mange av aktørene egentlig surfer på en egosentrisk bølge. Hovedmålet er ”å finne seg selv”, og dessverre synes hensynet til det kollektive ansvaret å forsvinne i selvopptatte ritualer. I artikkelen The hostile new age takeover of yoga publisert av Slate oppsummerer Ron Rosenbaum poenget på en treffende måte.

 

The final step in the great journey of self-understanding the Yoga Journal editors have force-marched her on is realizing it’s all about her «relationship with herself.» Whitney Houston yoga: I found the greatest love of all—Me! It’s the return of New Age Me-generation narcissism. And there’s nothing worse than narcissism posing as humility” (Rosenbaum, 2007).

 

Dette er ett av de mest sentrale ankepunktene i forhold til religiøst inspirerte selvutviklingsteknikker hvor fokus rett og slett absorberes i personens egen navle. Det er individets egen opplevelsesverden som rangeres øverst på prioriteringslisten hvorpå de mellommenneskelige hensyn lett blir neglisjert. Mye av denne såkalte spiritualiteten er adoptert fra Østens filosofi, noe som ofte gir den en aura av godhet, men som Rosenbaum påpeker, hender det at denne østlige arven misbrukes av personer som skjuler sin egosentrisme i spirituelle tradisjoner som i hovedsak er kjent for vennligstemte verdensanskuelser. Rosenbaum har åpenbart et poeng når han påpeker at ingenting er verre enn narsissisme forkledd som ydmykhet.

 

Relaterte artikler

 

Kilde

 

Rosenbaum, Ron (2007): The Hostile New Age Takeover of Yoga I: online magasinet Slate: http://www.slate.com/id/2162283/pagenum/all/#p2

 

 

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

 

Mindfulness

Mindfulness foredragMindfulness er tema i dette videoforedraget (se video nederst på siden). Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød forsøker å reflektere rundt følgende spørsmål:

 

  • Hva er mindfulness
  • Hva kan være effekten av mindfulness
  • Hvordan fungerer mindfulness

 

Mindfulness kan beskrives som en ikke dømmende oppmerksomhet med fokus på nået der enhver tanke, enhver følelse og ethvert sanseinntrykk blir akseptert nøyaktig slik det er. Resultatet er at vi frigjør oss fra våre tidligere erfaringer og gamle vaner.

 

 

Lev her og nå 

 

Mindfulness kultiverer tilstedeværelse i øyeblikket. Tankene våre har en lei tendens til å flytte oss frem og tilbake i tid. Mange tenderer til å bekymre seg for ting i fremtiden, eller martres av vonde minner fra fortiden. Tankene tar oss med andre ord bort fra øyeblikket. Vi går på mange måter glipp av livet her og nå.

 

I foredraget er det snakk om hvorfor man bør meditere og hva som kan være den helsemessige konsekvensen av et meditasjonsprosjekt. På en måte kan slike refleksjoner bli misvisende. Dersom vi går inn i meditasjon med et mål om å få mer ro eller bli lykkelig i ”fremtiden”, har man allerede der beveget seg bort fra øyeblikket. På den ene siden må man snakke om mulige helsegevinster ved mindfulness meditasjon, mens man på den andre siden er ”utro” mot selve meditasjonsprosjektet ved å snakke om lovnader om et bedre liv i ”fremtiden”. Dette er et paradoks som får litt plass i innledningen i videoen under.

 

 

Trene hjernen som en muskel

 

I videoforedraget er det snakk om hvordan hjernen på sett og vis fungerer som en muskel. Den delen av hjernen som aktiveres mye, blir også stor og sterk. Det betyr at dersom vi lever et liv hvor mye tid brukes på frykt og bekymring, blir de delene av hjernen som arbeider med fryktsomhet aktivert mye og kan etter hvert oppta stadig større plass i vår mentale økonomi. Selvutvikling handler om å trene de delene av hjernen som tar seg av selvinnsikt, følelsesregulering, medfølelse, glede, ro, balanse og andre egenskaper vi ønsker oss mer av. Akkurat som styrketrening gjør oss fysisk sterkere, kan mindfulness eller oppmerksomhetstrening gi oss en sterkere mental muske. Hvis vi er fysisk sterke møter vi livet med mer muskelkraft. Hvis vi er mentalt sterke møter vi livet med en bedre evne til å beholde indre likevekt og balanse i pressende situasjoner. Mindfulness er ingen ”quick fix”, akkurat som styrketrening ikke nødvendigvis gir noen umiddelbar effekt. Effekten av mindfulness kommer etter at man har trent jevnt og trutt over lengre tid. Da vil man langsomt oppdage at man er i stand til å beholde ro i situasjoner som før kunne vippe oss av pinnen. Mindfulness oppøver vår evne til å være oppmerksomt til stede i eget liv og dermed oppnå mer med mindre stress.

 

 

Mindfulness og økt empati

 

I videoen er det også snakk om forskning som viser at mindfulness demper frykt og narsissistiske trekk. Mer eksplisitt ser man at de som har meditert lenge har et større mentalt overskudd og dermed en bedre evne til å leve seg inn i andre menneskers behov og følelser. Mindfulness kan styrke emosjonell intelligens og oppøve vår evne til å tåle og regulere eget følelsesliv på en bedre måte, samtidig som vi blir bedre til å lese andres følelser. Evnen til å leve seg inn i andre, se deres perspektiv og forstå deres følelser og reksjoner, kan kanskje kalles empati,  og det virker som om mennesker som har meditert lenge skårer høyt på slike evner. I foredraget brukes noe slides som oppsummerer dette aspektet ved mindfulness.

 

  •  Mennesker med lang meditasjonserfaring skårer høyt på tester som måler evnen til emosjonell innlevelse i andre mennesker.

 

Hvorfor mindfulness?

  • Det er mange argumenter, men utviklingen av følelsesmessig intelligens er blant de viktigste.
  • Man kan bli en bedre menneskekjenner
  • Sosialt kompetent og intelligent.
  • Bedre likt
  • Bedre i salg, markedsføring og andre områder som har med mennesker å gjøre.

 

Det viktigste argumentet

  • Indre balanse fører til mellommenneskelig balanse, og personlig vekst blir sånn sett noe som strekker seg langt utover vårt individuelle Selv.
  • Mindfulness kultiverer følelsesmessig balanse, sensitivitet, indre ro, åpenhet og medfølelse.
  • Så hvorfor skal vi engasjere oss i selvutvikling? Fordi det sannsynligvis er det mest moralske man kan gjøre som menneske og medmenneske.

 

Mindfulness i offentlig helsevesen

 

Argumentene for mindfulness er mange, og effekten av meditasjon er etter hvert veldokumentert. Høyt respekterte fagpersoner som Kabat-Zinn og Marsha Linehan har på sett og vis renvasket meditasjon for religiøse undertoner og plassert mindfulness i det ”gode selskap”. Det er ikke lenger noe alternativt som dyrkes av hippier og okkulte grupperinger, men noe vi med godt belegg kan bruke som intervensjon i offentlig helsevesen.

 

I videoforedraget snakker psykologen til en gruppe mennesker som skal starte opp i en mindfulness gruppe som supplement til psykoterapeutisk gruppeterapi. Vi håper at foredraget kan være nyttig for de som er nysgjerrige på mindfulness.

 

 

Mindfulness er ikke teori, men praksis

 

Samtidig må det understrekes at mindfulness er mye mer en praksis enn en teori. Derfor begår man på sett og vis en urett ved å sette så mye språk på mindfulness som egentlig er noe man må erfare, og ikke noe man skal forstå. Likevel mener undertegnede at man er nødt til å ha en forståelse i bunn, selv om forklaringene og forståelsene kan redusere mindfulness som fenomen. Men vårt håp er at forklaringer, metaforer, refleksjoner, tanker og ideer om mindfulness kan være med på å skape den motivasjonen som trengs for å få utbytte av meditasjon. Det krever at man forplikter seg til en meditasjonspraksis, helst daglig, over lengre tid. Etter hvert vil mange oppleve at meditasjon er både en form for oppmerksomhetstrening, men det kan også etablere seg som en holdning til livet.

 

Videoforedrag: Mindfulness

 

 

Kurs i selvutvikling

 

Er du interessert i et et kurs i mindfulness og selvutvikling? Da anbefaler vi at du tar en titt her: selvutviklingskurs i Kristiansand. Er du interessert i et skreddersydd kurs for en bedrift, vennegjeng, forening eller lignende,  må du også gjerne ta kontakt. Vi holder kurs på bestilling i hele landet. 

 

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Selvutvikling & gruppepsykoterapi

Sondre videoforedrag oktoberEn tidlig onsdag morgen i oktober møtes åtte mennesker som skal jobbe sammen i gruppeterapi. De har ikke møtt hverandre før, og ingen har noen tidligere erfaring med gruppepsykoterapi. Det er psykologspesialist Sondre Risholm Liverød som er terapeut i gruppen sammen med to kollegaer.

 

De åtte deltakerne har fått plass i et terapeutisk selvutviklingsprosjekt som blant annet dreier seg om samtaleterapi i gruppe, målsetningsgrupper, mindfulness, styrketrening og studiegrupper. I fellesskap skal vi undersøke ulike innfallsvinkler til psykisk helse med fokus på muligheten for personlig utvikling og vekst. Målet er å se seg selv i et større perspektiv, bli bedre kjent med egne reaksjonsmønstre, tenkemåter og følelser.

 

Før gruppen går i gang med arbeidet, sier terapeuten noe om hva selvutvikling og psykoterapi innebærer. Hvordan utvikler vi oss, hvordan arbeider man i terapi, hvordan skal vi klare å dykke ned i menneskets psykiske liv på en måte som skaper positiv forandring. Det er dette Liverød forsøker å si noe om denne onsdags morgen. Første time ble filmet, og her kan du ta del i en slags ”innføring i selvutvikling” og få en smakebit på hvordan gruppepsykoterapi kan fungere. Temaene spenner vidt fra psykoterapi og selvutvikling til psykiske forsvarsmekanismer og selverkjennelse.

 

Videoforedrag: Selvutvikling & gruppepsykoterapi

 

Relaterte videoforedrag

 

 

 

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Lite selvdisiplin & bortskjemt

bortskjemtI senere tid har det dukket opp noen nye begreper innenfor barneoppdragelse. Noen snakker om curlingforeldre, serviceforeldre og servicebarn. Med det mener man foreldre som gir barna for mye. Det handler om en slags overomsorg eller overbeskyttelse hvor foreldrene nærmest ser det som sin oppgave å føre barnet gjennom livet uten motstand. I curling koster man foran «kulen» for å fjerne friksjon, og det er nettopp denne øvelsen som har blitt bilde på en del moderne foreldre. Spørsmålet er så hva som skjer med barn som slipper å møte livets utfordringer. Blir de disponert for «minste motstands vei», problemer med å utsette behovstilfredsstillelse, vanskeligheter med å innta andres perspektiver og lignende?

 

I forhold til teorien om negative leveregler av Young og Klosko, snakkes det om barns behov for realistiske grenser. Ideen er at grenser og krav er med på å skape trygghet, selvdisiplin og en realistisk forståelse av forholdet mellom egne og andres behov. I en tidligere artikkel har vi skrevet om behovet for å uttrykke seg. Artikkelen het snakk deg ut av psykiske plager, og mye av grunntema omhandlet friheten til å uttrykke ønsker, følelser, behov og naturlige drifter. Hvis en familie forhindrer at barna uttrykker seg, eksempelvis gjennom straff eller skyldfølelse når barnet sier noe om egne behov, følelser eller preferanser, risikerer man at barnet utvikler et slags livsmønster hvor egne behov undergraves og følelser holdes på avstand. Her risikerer man at barnet vokser opp å bli ekstremt ettergivende ovenfor andre, forknytt, kontrollert, følelsesmessig «flat», lite spontan, utvikler lav selvfølelse, selvusikkerhet eller kommer til å slite med undertrykt samt ukontrollert sinne. Dette er altså farer når man hindres i å uttrykke egne behov og følelser.

 

Å være bortskjemt handler om det motsatte. Hvis man ikke tillates å uttrykke seg, blir man kontrollert, fortrenger egne behov og oppfyller andres, men hvis man er bortskjemt mangler man ofte adekvate grenser. Man er vant til å få det som man vil, og når egne behov dukker opp blir man så fokusert på disse at man «glemmer» å ta hensyn til andre mennesker.

 

Å bli voksen handler om en gradvis prosess hvor barnet forstår at verden ikke svirrer rundt deres egen navle. Langsomt går det opp for barnet at mamma og pappa har egne behov. Man innser at andre mennesker har andre perspektiver man er nødt til å ta hensyn til. Dette beskrives ofte som en smertefull affære. Fra å være totalt selvopptatt og narsissistisk orientert, ser barnet at en slik livsorientering ikke er mulig. Det er nødt til å ta hensyn til andre, og den erkjennelsen kan komme som et sjokk. Barnet vil gjerne forsøke å forbli i en slags «paradisaktig» tilstand hvor alle behov tilfredsstilles og ingen andre forstyrrer, og dermed kjemper de gjerne litt for å beholde sin posisjon. Hvis foreldre gir etter for dette presset, og ikke setter opp realistiske grenser for barnet, risikerer man at barnet vokser opp og blir selvsentrert, krevende, manipulerende, impulsivt og narsissistisk. Man lærer ikke å vente eller utsette behovstilfredsstillelse. Man handler derfor gjerne på impuls uten hensyn til andre. En slik person klarer ikke å sette opp langsiktige mål, tåler ikke kjedsomhet, unnviker alle oppgaver som virker krevende og går for minste motstands vei i mange sammenhenger. Man har fått en forståelse av at man er unik, og kan gjøre alt på sin måte. Resultatet er at man blir dårlig likt av andre, at man mislykkes på skole og i arbeidsliv og at livet dreneres for mening og glede. Det er ofte i de situasjoner hvor vi må presse oss eller holde ut for å oppnå et mål, at mennesket finner det som noen kaller lykke. Hvis man ikke evner å gjøre kjedelige ting eller holde ut vanskelige situasjoner, får man aldri følelsen av mestring som er helt sentralt for et godt liv.

 

I følge Young og Kloske betyr realistiske grenser

«å akseptere realistiske interne og eksterne grenser for din oppførsel. Dette inkluderer evnen til å forstå og ta andres behov med i beregningen for våre handlinger – å balansere våre egne behov med andres på en rettferdig måte. Det er også evnen til å utøve nok selvkontroll og selvdisiplin til å nå våre mål og unngå straff fra samfunnet.»

 

Det er i første rekke foreldrenes ansvar å sette opp realistiske grenser for barna. Det betyr at barnet belønnes når det klarer å utøve selvkontroll og selvdisiplin. Barnet får ikke total frihet, må forholde seg til visse regler, og lærer å vente på sin tur og så videre. Ansvarlighet er et annet element som er viktig å lære. Det innebærer å gjøre huslige plikter, gjøre lekser og opptre ansvarlig ovenfor venner og familie. Det siste handler om evnen til å innta andres perspektiver. Det er viktig at foreldrene ansporer barnet til å sette seg inn i andres behov og perspektiver, noe som legger grunn for medfølelse og empati.

 

Å være bortskjemt betyr egentlig at man ikke har fått disse realistiske grensene gjennom oppveksten. Man har fått lov til mye, fått det man ville ha, trass og manipulasjon ble belønnet og ukontrollert sinne ble akseptert. Kanskje er det slik at noen foreldre ikke «orker» kampen og dermed gir etter i alt for mange situasjoner. Foredlerne velger «minste motstands vei» og gjør barnet en forferdelig bjørnetjeneste. Barnet lærer at det å skrike høyt nok lønner seg. Matvaner, hygiene, mestring av dagligdagse oppgaver og så videre blir forsømt fordi foreldrene ikke «orker» å motivere eller henlede barnet til å klare oppgaver på egenhånd. Barnet ender opp med å spise hva det vil, gjerne usunt, og det trenger ikke å ta seg av oppgaver det ikke vil eller har lyst til. Dersom dette blir en vedvarende strategi, ender man kanskje opp som en krevende og lite hensynsfull person med liten kompetanse på å leve et liv.

 

Det er foreldres oppgave å lære barnet om hensyn til andre og ivaretagelse av andres følelser og behov. Et bortskjemt barn kan bli en voksenperson som forventer at andre stiller opp, men ikke innser at det selv må bidra for å skape balanse i relasjon til andre.

 

I følge Young og Klosko kan mangel på grenser føre til et slags negativt livsmønster som kalles selv-berettigelse. Det er imidlertid ikke bare bortskjemte barn eller såkalte servicebarn som risikerer å havne i denne kategorien. Mangel på varme og emosjonell kontakt fra foreldre kan føre i samme retning. Foreldre som «kjøper» seg ut av sitt eget ansvar ved å gi barnet alt det trenger, bortsett fra oppmerksomhet og kjærlighet, kan også gi barnet en dårlig ballast. Barn som stadig blir kritisert og rakket ned på eller oversett og ignorert, lider både et følelsesmessig underskudd samtidig som de ikke blir satt grenser for på en adekvat måte. Med en slik bakgrunn kan man utvikle en holdning hvor man opplever at man kan ta seg til rette fordi man selv har blitt behandlet dårlig. Å ta seg til rette er selvfølgelig skadelig for en selv og andre. Venner og bekjente blir lei og vil etter hvert holde avstand. Man blir ensom og forlatt. Hvis man i tillegg har problemer med selvkontroll og selvdisiplin, risikerer man å miste jobben, drikke for mye, fyllekjøre, røyke, bruke narkotika, stjele, bruke for mye penger og andre forhold som oppstår når man ikke evner å utsette eller nedregulere umiddelbar behovstilfredsstillelse.

 

De som mangler realistiske grenser og ikke har lært empati, har også en tendens til å skylde på andre. Det betyr at de er i stadig konflikt og livet blir en slags bitter kamp. Empati er noe et barn utvikler når det har omsorgspersoner som evner å leve seg inn i barnets følelser og behov. Først må barnet oppleve å bli forstått, ivaretatt og elsket, og deretter utvikler barnet samme egenskaper ovenfor andre – kjærlighet avler kjærlighet. I tillegg til en varm og innlevende omsorgsperson, må barnet ha en omsorgsperson som også setter adekvate grenser. Noen foreldre sliter med å hevde seg, tenderer til å unngå konflikt, og dermed mislykkes de med grensesetting. Et optimalt miljø for et barn synes å ha tre viktige ingredienser: empati, omsorg og grenser. For mye grenser og regler, som hemmer barnets muligheter for å uttrykke seg, skaper overdreven kontroll og eventuelt underdanighet og selvforsakelse, men det viser seg at mangel på grenser gir andre og vel så alvorlige problemer.

 

Mer om endring av negative livsmønster

 

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød

WebPsykologen.no

Videoforedrag – Personlighetstyper

Foredrag i LyngdalI videoforedraget om vårt indre liv (del 1 av dette foredraget), fokuseres det på hvordan tidlige erfaringer skriver seg inn i vår «mentale biologi» og dermed utgjør en slags grunnmur i personligheten. Det er litt som om menneskets hjerne ligner på en datamaskin, og det som skjer gjennom oppveksten er installering av operativsystemet. Det er operativsystemet som bestemmer hvordan vi forvalter data, hvordan vi responderer på input og hvordan vi tolker oss selv og tilværelsene. Hvordan forstår og forholder vi oss til livets utfordringer er avhengig av det psykiske operativsystemet. Våre omsorgspersoner og våre tidligste erfaringer er i høy grad med på å bestemme strukturene i vårt mest grunnleggende psykologiske operativsystem. Hvis vi vokser opp med mye kritikk og kjeft, kan det hende at vi utvikler en grunnleggende ide om at vi er dårligere eller mindre verdt enn andre. Senere i livet kommer vi til å møte nye erfaringer på et bakteppe av lav selvfølelse, noe som kan hindre oss i å utvikle oss og nå vårt egentlige potensial. Det er mange måter å vokse opp på som borger for en uheldig selvutvikling, og i tråd med datametaforen kan man si at vi opererer med dårlig programvare. Dårlig programvare gir dårlig forvaltning av data, og resultatet blir deretter. Et menneske skiller seg fra en datamaskin på mange punkter, og blant annet har vi muligheten til å installere vår grunnleggende programvare på nytt. For å reorientere og utvikle oss, er vi nødt til å kartlegge hvordan vi kom til å tolke ting feil i utgangspunktet. Man må identifisere sin egen måte å tenke, føle og handle på, og deretter avsløre uheldige mønstre. I følgende videoforedrag, som er andre del av foredraget som ble kalt, Vårt indre liv, ser psykologspesialist Liverød videre på hvordan våre tidlige erfaringer danner utgangspunktet for fire ulike personlighetstyper. Man kan også snakke om fire ulike selvoppfattelser, og målet med foredraget er å skape mer bevissthet rundt forholdet mellom tidlige erfaringer og personlighet. Samtidig er det et mål å sette ord på noen «typiske» selvoppfattelser eller mønstre i væremåter og personlighet. Kanskje kan det brukes som et utgangspunkt for økt selvforståelse og mulig selvutvikling?

 

 

Plansje 1: Grunnleggende emosjonelle styrinssystemer 

 Grunnleggende emosjonelt styringssystem

 

Plansje 2: Personlighetstyper

 

Personlighetstyper

 

 

Videoforedra: Personlighetstyper 

 

 

 

 

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Videoforedrag – Vårt indre liv

BeFunky_ViewFinder 1I anledning verdensdagen for psykisk helse er psykologspesialist Sondre Risholm Liverød fra www.webpsykologen.no i Lyngdal for å snakke om forebygging og psykisk helse. Det blir et foredrag som dykker ned i menneskets psykiske liv og tar for seg et bredt spekter av temaer. Det er snakk om barn og barneoppdragelse, trassalder og barn i barnehage. Det er snakk om angst og depresjon, personlighet og dannelse av identitet og selvfølelse. Hvordan blir vi mennesker, hvordan forstår vi oss selv og hvordan kan vi forandre oss? Et hovedtema er språk og evnen til å sette ord på det som rører seg i vårt indre og i det mellommenneskelige. Freud, pupper, psykoterapi, fysisk aktivitet, UFOer, røyking, rusmisbruk og fjellklatring er også temaer som dukker opp i dette foredraget (!) Alt sammen presenteres i forhold til en slags biopsykologisk modell.

 

Her får du første del av foredraget hvor målet er å skape en forståelse av sammenhengen mellom våre tidligste erfaringer og hvordan vi utvikler oss som mennesker. Hvilke faktorer spiler inn i tilblivelsen av en voksen personlighet? I videoen leger Liverød vekt på hvordan spesielle erfaringer skriver seg inn i menneskets ”mentale biologi” I del 2 av dette foredraget går Liverød videre og snakker mer eksplisitt om personlighet og personlighetsutvikling. Del 2 av foredraget er postet under tittelen Personlighetstyper.

 

I videoforedraget under refererer Liverød til denne plansjen over menneskets grunnlegende emosjonelle styringssystemer. Det kan være greit å ha den å se på underveis i foredraget. 

Grunnleggende emosjonelt styringssystem  

 I dypet av menneskets psykologiske liv 

 


 

  

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Øvelse for å utvide bevisstheten

utvide bevisstheten

Mange mennesker bruker mye tid på å unngå psykisk ubehag. Vanskelige følelser og vonde erkjennelser lurer i skyggen av vår bevissthet, og alt for ofte er strategien å ”løpe fra seg selv”. Noen drikker alkohol, noe jobber døgnet rundt, noen isolerer seg, noen sitter på internett hele dagen, mens andre bruker medisiner for å føle mindre. Livets ubehag er noe vi alle møter, men når vi forsøker å løpe fra det, kan det hende vi skaper større problemer på sikt. Følelsene er som et livskompass, og hvis vi ikke våger å lytte til egne følelser, mister vi lett kursen i eget liv. Følelsesmessig smerte er noe vi må ta innover oss, et signal som sier at vil lever feil. Hvis vi drukner følelser i psykofarmaka, går vi også glipp av det budskapet som lå i den indre smerten.

 

Problemet er at vi ikke har nok rom i oss selv til å tåle, forstå og akseptere egne følelser og tanker. Følelser skaper indre bevegelse, og mange unngår dette i et håp om å ”få litt fred”. Resultatet er at man løper fra seg selv for å unngå psykisk ubehag så langt det lar seg gjøre. Selvutvikling handler om å få mer rom i seg selv til å tåle følelser. Det handler ikke nødvendigvis om å få mer positive følelser og mindre negative, men om mer av begge deler. Mer gråt og mer glede og mer kapasitet til å håndtere følelseslivet på en god måte. Noen vi si at det handler om å utvide sin egen bevissthet, og det er det vi skal se på i denne artikkelen.  

Det følgende resonnementet er på sett og vis en vei mot en erkjennelse som kanskje kan være med på å «utvide bevisstehten».

 

Større (selv)bevissthet

 

 

  • Jeg observerer at jeg har et sinn. Det sinnet jeg observerer kaller jeg for sinn-1.
  • Samtidig observerer jeg at jeg har et sinn som kan observere sinn-1, og dette selvobserverende sinnet kaller jeg for sinn-2.
  • Sinn-2, som observerer sinn-1, kan i neste omgang gjøres til gjenstand for observasjon. Det sinnet som nå observerer sinn-2, kvalifiserer for et eget navn, og vi kaller det følgelig for sinn-3. Slik kan man holde på til det uendelige.

 

Det handler om å observere seg selv på et stadig høyere nivå. Grensene for hvem vi er og hva vi identifiserer oss med blir på denne måten stadig utvidet. Fra å være et lite begrenset Selv som ser verden fra et sneversynt ståsted, inntar vi en rolle som observatør til dette lille Selvet. Vårt nye Selv, som nå kan se vårt gamle Selv i en større kontekst, vil være litt romsligere anlagt. Slik utvides bevisstheten til det uendelige, eller til det endelige SELV med store bokstaver; Det vitenskapen kaller bevissthet eller det buddhismen kaller ditt sanne ansikt eller Buddhas natur. Spørsmålet: ”Hvem er du?” kan ikke lenger besvares med personalia og en oppsummering av hva man «liker og ikke liker». I de store visdomstradisjonene kaller man det et ”opplyst sinn”.

 

Selvutvikling handler om ikke å låse seg fast i bombastiske selvforståelser og hardnakkede tanker om hvem vi er, rett og galt etc. Et trangt Selv trenger bekreftelser og har stadig behov for å forsvare seg.

 

Jeg er sånn og sånn, men jeg er ikke sånn. Du må for all del ikke tro at jeg er på den måten!

 

Her kan man snakke om et ”Ego i underskudd”. Det er et Ego som hele tiden trenger noe fra sine omgivelser: Se meg, forstå meg, anerkjenn meg og så videre. Hvis vi klarer å løsrive oss litt fra vår egen identifisering med ego, er det sannsynlig at vi vinner en langt større ro i livet.

 

Én av mine favorittdefinisjoner på selvutvikling oppsummeres i følgende setning.

 

  • Subjektet på ett nivå, blir objekt for et nytt subjekt på et høyere nivå.

 

Det er kanskje litt kryptisk formulert, men det handler dypest sett om å se seg selv i et stadig større perspektiv.

 

Hver gang vi beskriver oss selv, ser vi oss selv utenfra. Når jeg sier at jeg før i tiden var veldig selvopptatt og fordomsfull, har jeg allerede oppdaget noen uheldige sider ved meg selv. Det er først når jeg blir bevisst slike negative sider ved meg selv, at jeg har mulighet til å forandre meg. Selvutvikling handler dermed om å se stadig nye sider ved seg selv, og i det man erkjenner nye aspekter ved seg selv, frarøver man disse aspektene evnen til å styre vårt liv. Igjen: Det handler på mange måter om mer (selv) bevissthet.

 

Både meditasjon og psykoterapi er strategier som nettopp sikter på å utvide menneskets bevissthet. Det finnes også en rekke andre selvutviklingsstrategier som gir lignende effekter. Nedenfor har jeg satt opp en øvelse som gjennom ettertanke og kontemplasjon kanskje kan lede noen inn mot de erkjennelsene som åpner livet på nye måter.

 

Øvelse

 

Hvem er du?” Svar så godt du kan på dette spørsmålet. For å svare må du nødvendigvis observere deg selv fra utsiden. ”Hvem er denne observatøren?” Svar så godt du kan på dette spørsmålet. For å svare må du nødvendigvis observere observatøren. ”Hvem er det som observerer observatøren?” Svar så godt du kan på dette spørsmålet og så videre, helt til du føler deg totalt forvirret eller underlig opplyst.

 

Relaterte artikler

 

 

Kurs i selvutvikling

 

Vi holder kurs i  selvutviklingskurs i Kristiansand annen hver måned. Vi påtar også dessuten andre oppdrag på forespørsel her. Kursene kan skreddersys og fellesnevneren er psykologi presentert på en praktisk og anvedelig måte. 

 

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no