Avhengig av gambling på nett

ludomaniLangt de fleste mennesker sliter med en eller annen uvane eller avhengighet. Tradisjonelt sett snakker vi om avhengighet i forhold til alkohol- og narkotikamisbruk, men det finnes en rekke andre destruktive vaner som kan etablere seg som avhengigheter i menneskelivet. Blant disse er tobakk, gambling, trening, shopping, sex, mat, videospill, internett og jobbavhengighet. (Se artikkelen 10 vanligste former for avhengighet). Statistikker om avhengighet er sjeldne og til dels upresise, blant annet fordi mange av menneskers destruktive uvaner kanskje enda ikke regnes som avhengighet av offentligheten. Årsaker til dette er sannsynligvis at et samfunn i utvikling og endring vil innebære stadig nye symptombilder, og i visse henseende kan det virke som om avhengigheter er på fremmarsj.  Blant annet gjelder dette spille- og internettavhengighet. Disse er foreløpig ikke rangert på linje med alkohol- og rusmisbruk, men de representerer likevel et omfattende problem for mange mennesker verden over. I denne artikkelen skal vi se på gamling og online spilling i lyset av avhengighetsproblematikk.

 

Det finnes mange former for spilleavhengighet, men et fellestrekk er at personen ikke klarer å begrense sitt spill. Den som er spileavhengig er ofte klar over at det han eller hun driver med er irrasjonelt og destruktivt, men klarer likevel ikke å holde opp. Ludomani (spilleavhengighet) er en avhengighetstilstand som dominerer personens liv på bekostning av sosiale, arbeidsmessige og familiemessige verdier, hensyn og forpliktelser. Det kan være en flukt fra et underliggende psykisk ubehag, og en jakt på rikdom eller lykke bak neste runde.

 

Ekspert på internettavhengighet, Kimberley Young, påstår at impulsivitet relatert til internett (online gambling, auksjoner, aksjehandel og spill) har økt dramatisk den siste tiden.

 

Hun har en teori om at profileringen av forskjellige typer websider, og de karakteristiske egenskapene som spesifiserer de ulike avhengighetene, har skylden for den økende mengden avhengigheter. Mennesker som har problemer med å utsette behovstilfredsstillelse eller kompenserer for emosjonelle problemer i aktivitet på en interaktiv webside, risikerer raskt å bli avhengig av det enorme tilbudet man finner på nett, enten det dreier seg om pornografiske sider, gamling eller shopping.

 

TKS-modellen (ACE model) er en teori som støtter avhengigheter som involverer gambling: direkte gambling, aksjehandel og budrunder på auksjonssider. TKS er en forkortelse for tilgjengelighet, kontroll og spenning (ACE star for accessibility, control and excitement.)

 

 

Tilgjengelighet

 

Før betydde gambling at man dro til kasinoer eller ukentlige bingokvelder og kjøpte skrapelodd på butikken. I dag er virtuelle spillsider lett tilgjengelig på internett. De er anonyme og krever vanligvis ikke neon innskudd for å sette i gang. Det er ingen begrensninger, man kan spille fra sitt eget hjem når som helst på døgnet, variasjonene er enorme, og man benytter seg av alle mulige triks og knep for å stimulere fortsatt spill.

 

Nye og opplysende informasjonskanaler har gjort ”mysteriene” ved aksjemarkedet mer forståelige, og det finnes mengder av websider som oppfordrer til å droppe mellommannen og ta kontroll over sin egen aksjehandling.

 

Shopping betyr ikke lenger at man må ut å kjøre, gå gjennom kjøpesenteret eller stå i kø når det er salg. Man kan kjøpe alt man vil kun ved hjelp av et tastetrykk.

 

Øyeblikkelig tilgjengelighet og anonymitet betyr at vi kan tilfredsstille våre lyster og impulser øyeblikkelig. Det stiller på sett og vis helt nye krav til selvdisiplin.

 

 

Kontroll

 

Internett gir oss kontroll over gambling, byttehandel og markedsbransjer. Vi kan sammenligne priser og produktinformasjon i ro og mak, og vi kan samle inn informasjon og anbud fra flere selgere. Over nettet blir vi ikke presset av selgerens nærvær på samme måte som i handel over disk. Dermed kan vi i større grad ta våre egne avgjørelser og eventuelt ty til mer ”aggressive” og pågående forhandlingsteknikker når det gjelder kjøp og salg mediert av internett.

 

Vi fritas på sett og vis fra det presset som utøves av andre i en kjøpssituasjon. På nett utsettes man ikke for bløffmakere på kasino, pågående aksjemeglere med gode overtalelsesevner eller selgernes subtile profittagendaer i det mellommenneskeige møte.

 

 

Spenning

 

Det å vinne en liten sum på en gamblingsside, oppdage en liten stigning i egne aksjeverdier eller oppdagelsen av å spare penger ved å handle på internett, kan avstedkomme en følelse av eufori og lykke. Det er rett og slett både spennende og veldig tilfredsstillende å føle at man vinner. På sett og vis får man en følelse av å skåre et ekstra poeng i livets bokholderi.

 

Websider prøver sitt beste for å stimulere denne følelsen av å få noe ”ekstra” eller ”gratis”, en slags bonus, og dermed få deg til å fortsette. Internett gjør at gambling er mer tilgjengelig og dermed tiltaler det mennesker, som ellers aldri ville satt sine ben i et kasino eller puttet penger på en spilleautomat, å engasjere seg i ulike typer av pengespill.

 

 

På internett kan du også ta ulike tester for å undersøke om du er i faresonene med hensyn til gamling. Selvtester for nettavhengigheter inkluderer spørsmål som:

 

  • Bruker du for mye penger?
  • Er du i stand til å stoppe?
  • Tar du unødvendige risikoer?
  • Kjøper du ting du ikke trenger?
  • Er du våken på unormale tidspunkt av døgnet for å være online i forbindelse med en auksjon eller en handel?
  • Føler du en ”rus” når du har det høyeste budet?
  • Har du satt andre nødvendige og ”normale” aspekter ved livet ditt i andre rekke, inkludert jobb, forhold, hygiene og økonomiske og utdanningsmessige spørsmål?

 

Noen forstår avhengighet som en flukt fra psykisk smerte. Hvis smerte er noe vi hele tiden forsøker å unngå, kan det hende at vi henfaller til favorittstrategier for å komme utenom ubehaget, og således fanges i avhengighetsmønster. En slik forståelse betyr at avhengigheten egentlig kanaliserer et underliggende problem. Vi henfaller simpelthen til vaner eller bestemte strategier for å unngå en slags sjelelig smerte. Vi kan for eksempel stange følelsen av ensomhet ved å ha mange tilfeldige seksualpartnere, eller vi kan dempe en følelse av tomhet, mangel på nettverk og sosiale forbindelser gjennom gambling eller internett. Avhengigheten blir en strategi for å kompensere for en mangeltilstand eller smerte. Det blir noe vi tyr til på flukt fra oss selv. Internett gir i denne forbindelse et hav av muligheter, men vi risikerer å oppslukes av nett på en destruktiv måte og dermed gå glipp av selve livet.

 

  •  Du finner flere artikler om relaterte temaer under kategorien Avhengighet.

 

 

Kilde

 

42) Young, Kimberly (2009, October 5). Net Compulsions. The Center for Internet Addiction Recovery [online]. Hentet fra http://www.netaddiction.com/index.php?option=com_content&view=article&id=87%3Acompulsions&catid=42%3Arecovery-resources&Itemid=85

 

 

Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Avhengig av informasjon

avhengig av informasjonMennesker er tidsbindere i den forstand at vi ved hjelp av språk og kommunikasjon lagrer, viderefører og bearbeider informasjon. På den måten kan vi høste av andres erfaringer, og vi trenger ikke oppdage alt på nytt. Vi lever i et informasjonssamfunn hvor mengden av informasjon øker med en ekstrem hastighet for hver dag som går. Livet til mange moderne mennekser handler ikke lenger om fysisk arbeid, men om forvaltning av informasjon. Internett har gjort informasjonen globalt tilgjengelig, og noen mener at det har gitt grobunn for en ny type avhengighet, nemlig informasjonsavhengighet.

 

 

Informasjonssamfunnet

 

I artikkelen Jumping Jesus – fenomenet nevnte vi den populærvitenskapelige ”fremtidsskribenten” Alvin Tofflers (1984, 1994) teori på menneskets utvikling. Toffler beskriver menneskets historie i forhold til tre bølger som har skyldt innover vårt eksistensielle landskap. Poenget var at vi gikk fra et stammesamfunn til et føydalsamfunn og videre inn i industrialisering, modernisme og en urban markedsøkonomi. Med den tredje bølgen snakker Toffler om informasjonssamfunnet.

 

Tofflers fremtidsvisjoner predikerer en helt ny og uforutsett sosioøkonomisk struktur med The third wave (1984). Den skal ikke være kapitalistisk eller sosialistisk eller en lett blanding av disse to, men noe gjennomgripende nytt. På samme måte som føydalsamfunnet skapte en økonomisk situasjon som var totalt ukjent for stammesamfunnet, og den industrielle revolusjonen skapte et ”velstandsklima”, basert på en drakamp mellom kapitalisme og sosialisme, noe som var helt utenkelig for føydalsamfunnet, skal den tredje bølgen angivelig bære frem tilsvarende omkalfatringer. Og disse bebudede omveltningene har altså informasjonsteknologi som en sentral bærebjelke i gryningen av et nytt menneskelig utviklingstrinn.

 

I artikkelen om Jumping Jesus var det informasjon som var tema. Poenget var at den samlede informasjonen i verden fordobler seg i stadig større hastighet. Fortsetter denne utviklingen, vil vi i år 2043 ha 120.000.000 ganger mer kunnskap og informasjon i verden enn det vi hadde ved Jesus fødsel eller år 0. Sannsynligvis har den moderne informasjonsteknologien sørget for at dette tallet blir enda høyere.

 

 

Blir for mye informasjon skadelig kaos?

 

Det neste spørsmålet er om enorme mengder informasjon er en berikelse, eller om det fører til kaos. Kan det hende at mennesket ikke er i stand til å forvalte så mye informasjon, hvorpå informasjonstettheten i verden blir et problem. Kanskje egner vi oss dårlig som kaospiloter? Kanskje kommer vi til å fare vill i all informasjonen. I verste fall blir denne villfarelsen så skremmende for oss at vi i ren og skjær usikkerhet ryker uklare med hverandre.

 

I en skjønnlitterær roman om filosofi og tanketradisjoner innvarsler Robert M. Pirsig den postmoderne æra og informasjonssamfunnet i kjølevannet av den vitenskapelige metoden. 

 

Jo mer vi observerer, dess mer får vi øye på. I stedet for å velge ut én sannhet blant en hel drøss med sannheter, øker vi i stedet antallet. Logisk sett betyr dette at når vi forsøker å bevege oss framover mot den varige sannhet, beveger vi oss ikke i retning av den i det hele tatt! Vi beveger oss bort fra den! Det er selve anvendelsen av den vitenskapelige metode som fører til at den forandrer seg!” (Pirsig, 1974, denne utg. 1997, p. 117).

 

Pirsig er skeptisk og tidvis litt forvirret i det han opplever som ”vitenskapelig produsert antivitenskap – kaos” (Ibid. p. 117). I boken Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel (1974) ser han at mennesket kan bli ganske forvirret i møte med mange sannheter på en gang, særlig når det moderne mennesket fremdeles leter etter én sannhet eller i alle fall et fast holdepunkt.

 

I denne artikkelen skal vi se på et problem som kan oppstå når livet sentreres rundt informasjonsinnsamling. Kanskje risikerer noen en slags besettende jakt på ny informasjon, noe som gjør at de blir fanget foran skjermen i en slik grad at livet leves i en søkemotor. Men andre ord kan jakten på informasjon bli en form for avhengighet, noe vi må ha for å føle kontroll, oversikt, makt eller hva enn det er man oppnår med stadig mer informasjon.

 

 

Avhengig av å søke etter informasjon på nett 

 

Internett er en uttømmelig kilde for all type informasjon.  En studie utført av Reuters i 1997 med 1000 mennesker i Storbritannia, USA, Irland, Tyskland, Singapore og Hong Kong avslørte at over halvparten rapporterte at de ”lyster” etter informasjon, og nesten halvparten rapporterte at dersom informasjon ble sett på som et narkotisk stoff, ville de regne seg selv som avhengige.

 

75% av deltageren mente at datamaskiner, internett og informasjon på sikt kan etablere seg som en type avhengighet, og 54% rapporterte at de opplevde en ”rus” når de fant det de var på utkikk etter.

 

55% av foreldre var bekymret for at sine barn var i ferd med å bli avhengige av informasjon, og 72% mente at internett kunne føre til nærmest besettende jakt på informasjon og informasjonsinnsamling.

 

Nesten halvparten av foreldrene som ble intervjuet sa at det ofte virket som om deres barn foretrakk datamaskiner over venner.

 

Den anerkjente forskeren på internettavhengighet, Kimberly Young, sier at

The Internet only feeds America’s ‘fast-food’ mentality towards information.  People are craving immediate access to the most up-to-date, current information and then find themselves trapped in enormous information gluts.

 

Reuters rapporterte i 1996 at et økende antall mennesker led av negative helseeffekter forbundet med stress i relasjon til informasjonsoverbelastning. Andrew Nibely, administrerende direktør ved Reuters, sier at

people all over the world are having a difficult time dealing with information,  often when simply trying to do their jobs…our children will have to face the same problems..[companies need to] take steps to help their staff manage and prioritize information.

 

Poenget med mange ”smarte” søkemotorer er nettopp å prioritere og sortere ut relevant informasjon, men i dag finnes det fremdeles søkemotorer som er designet for å organisere andre søkemotorer (!)

 

Et nyere studie utført av Yahoo antyder at 4 av 5 internettbrukere i Storbritannia føler de lider av informasjonsoverbelastning, og 9 av 10 tilstreber så godt de kan å filtrere ut informasjon i et forsøk på å øke verdien og effektiviteten i den tiden de bruker på å søke (Internet Stats Staff, 2008).

 

92% av brukerne som ble intervjuet sa at tid verdsettes mer nå enn før: 69% sa at livet er travlere, og 55% rapporterte at de jobber flere timer enn før. Likevel anslår 70 % at de bruker verdifull tid på å gå gjennom uønsket eller irrelevant informasjon på internett, og 62% tror at stress relatert til informasjonsoverbelastning har en skadelig effekt på livet deres.

 

 

For mye informasjon forandrer hjernen

 

Forskere ved Universitetet i San Diego, California, mener at den kolossale informasjonen på internett og annet media forårsaker forandringer i menneskets hjerne. Prosesseringen av overskuddsinformasjon kan redusere evnen til å tenke og føle, og i verste fall forårsake en kortere spennvidde i vår oppmerksomhet og eventuelt føre til en slags sosial frakopling på grunn av informasjonsoverbelastning.

 

Forskerne estimerer at mennesker utsettes for 34 gigabytes av informasjon hver dag, noe som er nok data til å krasje en bærbar pc i løpet av en uke. Dette estimatet som ligger på 23 ord per sekund inkluderer ikke samtale mellom mennesker eller radio og tv, som fremdeles står for cirka 60 % av det totale antall timer av menneskets informasjonskonsum. Det antas at den totale eksponeringen av medieinformasjon var på omlag 3.6 zettabytes (3.6 millioner gigabytes) bare for USA alene i 2008 (Wardrop, 2009). Disse tallene er himmelropende og det er i alle fall ingen tvil om at vi lever i informasjonssamfunnet.

 

Forsker, Roger Bohn, uttrykker følgende i denne sammenheng:

 

I think one thing is clear: our attention is being chopped into shorter intervals and that is probably not good for thinking deeper thoughts.” (Ibid.)

 

ADD-spesialisten (Attention Deficit Disorder) Edward Hallowell sier at

 

«We have a generation of people who I call computer suckers because they are spending so much time in front of a computer screen or on their mobile phone or BlackBerry. They are so busy processing information from all directions they are losing the tendency to think and to feel. Much of what they are exposed to is superficial. People are sacrificing depth and feeling and becoming cut off and disconnected from other people.”  (Fra Wardrop, 2009)

 

Forsker innen Nevrovitenskap, Colin Blakemore, framhever at

 

One of the things we have learnt over the past 20 years is that the brain does have a capacity to grow and increase in size depending on how it is used. Perhaps the personal experience of having to deal with all of this information will cause new nerve cells to be born and create new nerve connections in the brain” (Fra Wardrop, 2009)

 

Forskere blir rett og slett ikke enige om vårt intense forhold til internett er fordelaktig eller skadelig. Sannsynligvis fordi det er både fordeler og ulemper med et medium hvor informasjon deles og utfolder seg i et galopperende tempo.

 

Arbeidsgivere begynner også å mistenke at informasjonsoverbelastning koster dem tid og penger. Ted Tiaden skriver i et online tidsskrift at studier mener å dokumentere at informasjonsoverbelastning fordummer de ansatte: De som lider under dette er mindre produktive, tar dårlige avgjørelser og risikerer å lide av stressrelaterte sykdommer og lidelser (Neuron Global Staff, 2009).

 

 

Tegn på informasjonsoverbelastning

 

Det sies at mennesker som lider av informasjonsoverbelastning:

 

  • Blir veldig selektive når det gjelder informasjon, rett og slett for å være i stand til å håndtere den voldsomme informasjonsflyten
  • Overser store mengder av informasjon
  • Tar kun de første søkeresultatene
  • Trenger lengre tid på å ta avgjørelser
  • Vil mest sannsynlig gjøre flere feil
  • Ha vanskeligheter med å identifisere forholdet mellom delene og helheten eller mellom detaljer og større perspektiver.
  • Kaster bort tid

(Neuron Global Staff, 2009)

 

Dr. Ed Hallowell, ekspert på ADD og ADHD, bruker uttrykket  “attention deficit trait” eller ADT for å forklare effektene av informasjonsoverbelasting. “ADT is now epidemic in organizations. The core symptoms are distractibility, inner frenzy, and impatience,” sier Hallowell. Mennesker som lider av informasjonsoverbelastning har angivelig mer problemer med å organisere seg selv, sin hverdag og arbeidsdag, de har problemer med å prioritere og utnytte tiden. Hovedsymptomene på denne lidelsen, som oppstår i kjølevannet av en stadig ekspanderende informasjonsstrøm, er i tillegg dårligere konsentrasjon, et slags indre raseri og en påtrengende utålmodighet (Neuron Global Staff, 2009).

 

Informasjonsoverbelastning påvirker også online shopping, og bidrar til forvirring og mindre tilfredshet med tilværelsen (Lucian et. al., 2008). I et samfunnsøkonomisk perspektiv kan dette fenomenet også ha en negativ effekt. En studie fra 2005 kalkulerte selskapers tap i forhold til avbrytelser og refokusering etter avbrudd forbundet med e-poster, telefonsamtaler og chatting til $650 milliarder i året i USA alene (Greenfield, 2009).

 

 

For mye informasjon påvirker IQ

 

En artikkel i New Scientist påstår at informasjonsoverbelastning påvirker IQ mer enn marihuanabruk gjør. Det kan rett og slett skape en slags ”fragmentering” i møte med informasjon som ansporer til indre kaos og stadig avbrutte resonnement. Noen mener at dette påvirker kognitiv kapasitet på en uheldig måte. Det antydes også at mennesker som ”overkjøres” av informasjon kan utvikle symptomer som ligner dem man ser ved søvnmangel (Greenfield, 2009).

 

 

Internett styrker menneskets mentale kapasitet

 

Noen studier antyder også at internettbruk gjør mennesker smartere. En studie foretatt av Semel Institute i 2008 avslørte at internettbruk styrket hjernens arbeidsevne og reduserte den forventede nedgangen i kognitiv kapasitet hos eldre voksne (Sherweb Staff 2009).

 

Studien avslørte at hjerneaktiviteten ikke bare økte når det gjelder språk, lesing, minne og orientering i visuelle områder, men også når det gjelder å ta avgjørelser og engasjere seg i komplekse resonnementer og argumentasjon. Forskerne mener at resultatene antyder at den menneskelige hjernen utvikler nye nervetilkoblinger og ”mentale stier” og strategier som følge av internettbruk (Sherweb Staff 2009).

 

Andre studier har avslørt at internettilgjengelighet er et nyttig utdanningsverktøy som forbedrer akademisk ytelse blant barn, øker leseferdighetene og gjennomsnittskarakterer når internett ble brukt i 30 minutter per dag (dette påvirket imidlertid ikke resultater i mattematikk) (Sherweb Staff 2009).

 

 

Kan internett gjøre oss dummere?

 

På en annen side føler mange mennesker at internett gjør oss dummere. Utviklingspsykologen Maryanne Wolf mener at internett forandrer hvordan vi leser.  Effektiviteten og umiddelbarheten av informasjon kan redusere vår evne til å konsentrere oss om lesing. Wolf sier at vi blir mer ”dekodere for informasjon,” og at vi aldri utfordrer våre evner til å tolke tekster, se sammenhenger og engasjere oss i mentalt krevende dybdeanalyser (Sherweb Staff 2009).

 

 

Blir vi overfladiske?

 

Det sies at det som ikke kan formidles i en meldning på Twitter ikke blir hørt. Disse meldingene er som regel kun på en setning, og dermed kan man tenke seg at de dype og grundigere argumentene i ulike debatter på nettet overdøves av korte og raske overskrifter. Det kan bety at ettertenksomhet og grundige analyser taper terreng til mer umiddelbare (og potensielt sett mer impulsive og uoverveide) påstander som dermed får definisjonsmakt og forrang. Når raske overskrifter får større innflytelse på samfunnet, risikerer vi også mer overfladiske forståelser og muligens er veien kortere til dogmatisme og diskriminering.

 

På en annen side åpner internett for en enorm informasjonsflyt som også kan gi folk flere innfallsvinkler og mange nye perspektiver. Flere perspektiver betyr ofte mindre dogmatiske forklaringsmodeller, hvorpå man kan se for seg at informasjonseksplosjonen på internett fører til vidsyn og flerfasettsforståelser som igjen minsker risikoen for dogmatisme.

 

Igjen ser vi både fordeler og ulemper når informasjonsteknologien gjør så store innhugg i menneskets hverdag. Mange leger og forskere mener at stress relatert til informasjonsoverbelastning forstyrrer søvnen vår, konsentrasjonen vår og funksjonen av immunsystemet vårt (Sherweb Staff 2009). På sett og vis kan man forestille seg at informasjonssamfunnet setter store krav til vår mentale kapasitet. Vi må rett og slett tilpasse vårt intellekt slik at det kan orientere seg i store mengder informasjon og ikke overbelastes av en mengde så stor at den blir kaotisk. Muligens er stress og somatiske plager forbudet med informasjonsoverbelastning symptomer på en omstillingsprosess til en verden hvor informasjonen utgjør en stadig større del av vårt eksistensgrunnlag?

 

Relatert artikkel

 Du finner også flere artikler om relaterte temaer under kategorien Avhengighet.

 

Kilder

 

Greenfield, Joe (2009). Managing Information Overload. Knol.google.com [online]. Hentet fra http://knol.google.com/k/joe-greenfield/managing-information-overload/2j6nlcky7q5vo/7#

Internet Stats Staff (2008, October). Information Overload in Internet. Internet Stats Today [online]. Hentet fra http://internetstatstoday.com/?p=448

Lucian, Rafael, Tigre Moura, Francisco, Durão, André Falção  and de Farias, Salomão Alencar (2008). Information Overload on E-commerce. Springer Boston [online]. Retrieved from http://www.springerlink.com/content/y63407w7kt7q1k16/

Neuron Global Staff (2009). The Negative Effects of Information Overload on the Workforce. Neuronglobal.com [online]. Hentet fra http://www.neuronglobal.com/negative-effects-information-overload-workforce

Pirsig, Robert M. (1997). Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel. Pax Forlag A/S, Oslo.

Reuters Staff (1997, December 9). Reuters Study Reveals Growing Danger of Information Addiction Worldwide and A New Generation of Dataholics. Reuters [online]. Hentet fra http://www.netaddiction.com/index.php?option=com_content&view=article&id=89%3Astudy&catid=42%3Arecovery-resources&Itemid=85

Sherweb Staff (2009, June 19). How the Internet Affects Your Brain. Sherweb [online]. Hentet fra http://blog.sherweb.com/how-the-internet-affects-your-brain/

Toffler, Alvin (1984). The third wave. Bantam Books, USA.

Toffler, Alvin & Toffler Heidi (1994). Creating a new civilization – the politics of the new wave. Turner Publishing, Inc., Atlanta.

Wardrop, Murray (2009, December 13). Modern life causes brain overload, study finds. The Telegraph [online]. Hentet fra http://www.telegraph.co.uk/science/science-news/6801633/Modern-life-causes-brain-overload-study-finds.html

 

 

Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Avhengig av dataspill på nett

Dataspill avhengighetAvhengighet er ikke lenger et begrep som bare er knyttet til rusmidler. I dagens samfunn dukker det opp stadig nye former for avhengighet, og i den forbindelse kan man under seg over årsakene.

 

Kanskje kan vi forstå et økende antall avhengighetsskapende uvaner i sammenheng med holdningen vi har til smerte. Hvis smerte er noe vi hele tiden forsøker å unngå, kan det hende at vi henfaller til favorittstrategier for å komme utenom ubehaget, og således fanges i avhengighetsmønster. En slik forståelse betyr at avhengigheten egentlig kanaliserer et underliggende problem. Vi henfaller simpelthen til vaner eller bestemte strategier for å unngå en slags sjelelig smerte. Vi kan for eksempel stange følelsen av ensomhet ved å ha mange tilfeldige seksualpartnere, eller vi kan dempe en følelse av tomhet, mangel på nettverk og sosiale forbindelser gjennom gambling eller internett. Avhengigheten blir en strategi for å kompensere for en mangeltilstand eller smerte. Det blir noe vi tyr til på flukt fra oss selv.

 

Philip J. Flores mener at alle avhengigheter kan forstås som tilknytningsforstyrrelser. Det vil si at utgangspunktet for en avhengighet kan tilskrives et underliggende behov for menneskelig tilknytning og nærhet. Den avhengige personens manglende evne til å etablere personlige forhold gjør at individet isteden søker tilfredsstillelse og fornøyelse fra stoff og/eller avhengig og impulsiv oppførsel (Chan, 2006).

 

Vi blir mennesker i relasjon til andre mennesker. Det er i kontakten med andre vi lærer oss selv å kjenne. Det er våre foreldre som forteller oss hvem vi er og hvordan vi bør forholde oss til egne følelser og tilværelsens utfordringer. Gjennom en trygg og god oppvekst lærer mennesket å regulere egne følelser og stole på seg selv, noe som bygger på stabile og trygge forhold til viktige omsorgspersoner eller andre sentrale medmennesker.

 

Når mennesket står ovenfor vanskeligheter eller utfordringer i livet, er det lærdom om egne evner og den etablerte selvtilliten som bestemmer hvorvidt vi mestrer eller ikke mestrer en vanskelig situasjon. Når vi føler oss ensomme, er triste eller sinte er det igjen vår evne til å tåle, forstå og uttrykke disse følelsene som avgjør hvorvidt vi håndterer livet på en sunn måte.

 

Dersom vi er usikre på oss selv, mangler trygge relasjoner og bærer med oss en oppvekst preget av lite kontakt eller omsorgssvikt, hender det at mennesker må ty til andre måter å regulere egne følelser på. Her kan vikarierende former for atferd sørge for at vi ikke blir overrumlet av negative følelser eller blir lammet av frykt for ensomhet og lignende.

 

Rusmisbruk er en måte å håndtere vanskelige følelser på, men mennesker kan også kompensere eller mestre psykologisk ubehag gjennom andre typer avhengighet, og det er her internett seiler opp som et avhengighetsskapende element. Internett kan på mange måter besørge menneskers mellommenneskelige mangler og eventuelt erstatte virkelig nærhet. Avhengighet av online spilling kan rett og slett utløses av behovet for menneskelig kontakt.

 

Den teknologiske utviklingen har skap virtuelle fantasiverdener hvor tusenvis av likesinnede kan møtes. På nett blir de bekreftet og kanskje verdsatt på en måte som demper og kompenserer for en underliggende følelse av ensomhet eller annet psykologisk ubehag.

 

Multi-user domain games (MUDs) og Massively Multi-player online rollespill (MMORPGs) er virtuelle verdener hvor spillerne skaper og spiller roller og omgås med hverandre. MUDs krever mye mer oppbygging av en spillers rolle, mens MMORPGs ofte inneholder forhåndsbestemte utfordringer. MUDs var til å begynne med chatte-baserte sider, og de involverer derfor mye mer kommunikativt samspill med andre (Chan, 2006)

 

De som er avhengige av MUDs har en tendens til å passe inn under den såkalte Use and Gratification Theory of addiction eller Bruk- og gratifikasjonsteorien i forhold til avhengighet. De bruker internett for å skape en personlig identitet, øke selvtilliten, etablere sosialt samspill og dermed øke tilfredsheten og dempe ulike former for livslede. Aspekter ved livet hvor man ikke lykkes, føler seg utenfor, mindreverdig, lite attraktiv, mislykket og så videre, erstattes med online aktiviteter.

 

De som er avhengig av MMORPG har en tendens til å passe inn under den såkalte Flow Theory of addiction. Disse menneskene er ikke i like stor grad på utkikk etter relasjoner og kontakt, men blir snarere grepet av spillets plot og deretter besatte av å oppnå høye poengsummer og forbedre spillegenskapene sine. De higer etter anerkjennelse blant andre spillere og dessverre hender det at de mister all oppfatning av tid og andre prioriteringer. I et verst tenkelig scenario blir de så oppslukt av avansement i spillets verden at de ignorerer alle andre aspekter ved livet (Chan, 2006)

 

Forskeren Nick Yee sier at det finnes to forskjellige avhengighetsskapende aspekter ved MORPGs: Det første er motivasjon og det andre kaller han for tiltrekningsfaktorer. Den første, sier han er ”the underlying internal frustrations that push you and the second being objects and activities that pull you in.

 

Motiverende faktorer er kompensering for lav selvtillit, behovet for sosial integrering og andre eksterne stressfaktorer. Tiltrekningsfaktorer handler om å innfri mål man har satt seg i sammenheng med spillet, enten det dreier seg om belønninger, avansement eller sosial tilknytning. Yee sier at det mest avhengighetsskapende tiltrekningsaspektet dreier seg om muligheten til å skape, personifisere og forbedre en karakter.

 

Jennifer Chan er enig. Hun mener at misfornøyde mennesker og individer som har sosiale tilpasningsproblemer kan skape seg et nytt ”Selv” eller en ny identitet online. Disse spillene er til dels evigvarende, noe som gjør at man hele tiden kan komme seg igjen etter tilbakeslag. På sett og vis får man også flere sjanser og muligheter i miljøet online. Denne kunstige virkeligheten er på mange måter mer tilgivende enn forhold i den virkelige verden.

 

Chan tror at både den såkalte ”Flow-teorien” og teorien som handler om tilfredsstillelse gjelder for spillavhengigheter. Flow-teorien gjør i første rekke regnskap for tiltrekningsaspekter, og bruk og gratifikasjonsteorien belyser hvordan attraktive motivasjonsfaktorer gjør utviklingen av avhengighet mulig.

 

 

Tegn på online spillavhengighet

 

  • Manglende evne til å redusere eller stoppe spillingen, og behovet for å bruke mer og mer tid på å spille
  • Forsømmelse av forhold i den virkelige verden
  • Løgn og bedrag
  • Problemer på skolen eller med karriere
  • Fysiske symptomer som for eksempel tørre øyne, karpaltunnelsyndrom og søvnforstyrrelser
  • Mangel på personlig hygiene
  • Angst, depresjon og irritabilitet når man ikke spiller

 

Relatert artikkel

 

Kilder

 

Chan, Jennifer (2006). Online Gaming Addiction. University of California—Berkeley [online]. Hentet fra http://www.ocf.berkeley.edu/~jenchan/index.html

 

 

Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Tvangsnevrotisk personlighet

TvangsnevrotiskUnder kategorien Forsvarsmekanismer ser vi på ulike aspekter ved menneskets psykiske forsvar. Man har identifisert omkring 30 forskjellige forsvarsmekanismer som har til oppgave å beskytte mennesket mot følelsesmessig overlast. Forsvaret er strategier som dukker opp i pressende situasjoner, men avtar når stresset er over. Alle mennesker har et slikt psykisk immunforsvar, men hos noen er det strukturert på en såpass rigid måte at man kan snakke om en slags karakterforstyrrelse. I denne artikkelen skal vi se på den tvangsnevrotiske personligheten.

 

Tvangsnevrose er et gammelt begrep som kan referere til tre forskjellige elementer. For det første kan de forbindes med en tvangsnevrotisk karakterforstyrrelse. Det kan også brukes i forbindelse med tvangsnevrotiske symptomer som tvangstanker og tvangshandlinger, og det kan referere til symptomer og handlingsmønstre som er så intense at de opptar personens liv fullstendig.

 

En tvangsnevrotisk personlighet har visse karakteristiske trekk. Dypest sett handler nevrose om menneskets behov for å undertrykke eller fortrenge psykisk ubehag. Man fornemmer en uakseptabel eller skremmende følelse som straks skyves ut i skyggen av vår bevissthet. Det nevrotiske forsvaret fungerer rundt ulike former for fortregningsmekanismer, men det fortrengte materialet og de ubehagelige følelsene blir likevel liggende i dypet av bevisstheten som en stilltiende trussel. Det er i spenningsfeltet mellom det bevisste og det ubevisste at symptomene og den tvangsnevrotiske karakteren oppstår.

 

 

Frykt for følelser og det uforutsigbare

 

Generelt sett kan man si at tvangsnevrotikeren har lite toleranse for følelser. Utviklingen av en tvangsnevrose handler sannsynligvis både om miljømessige og medfødte faktorer, men man kan se en tendens til at det ofte foreligger en tidlig intellektuell utvikling, samtidig med at den emosjonelle utviklingen har sakket litt akterut. Ved tvangsnevroser finner man derfor et fremherskende intellekt som febrilsk forsøker å tenke eller intellektualisere seg ut av de følelsesmessige og ukontrollerbare aspektene ved tilværelsen. Det kan bli en anspent kamp og en slags psykologisk flukt fra seg selv og intime forbindelser til andre mennesker.

 

Tvangsnevrotikeren kan ha en opplevelse av at det følelsesmessige er noe ubehagelig, klamt og overdrevent feminint. På bakgrunn av dette er det noen som er skeptiske til psykologien som fagfelt, nettopp fordi den har følelseslivet som et avgjørende omdreiningspunkt.

 

 

Intellektet fremfor følelser

 

Den tvangsnevrotiske karakteren opplever ikke så ofte en eksplisitt angst eller depressivitet, og de sterke følelsene blir som regel uttrykt på en tildekt måte i sosiale situsjoner. Aggressivitet er et eksempel på en følelse som nevrotikeren ikke tillater noe naturig utløp. Han eller hun slår ikke i bordet eller farer opp på noen måte. Et slikt følelsesmessig uttrykk representerer en impulsivitet som nevrotikeren frykter. Derfor kommer ofte aggresjon til uttrykk på en indirekte måte i form av en slags overlegen holdning, bedrevitenhet, paragrafrytteri, påståelighet eller verbal og ironisk kløktighet. Man er rett og slett sint på en intellektuell måte, noe som kan virke kjølig eller spydig. Det er for så vidt også en effektiv måte å ”knekke” sin motstander på i mange konflikter. Det kan ende med at nevrotikeren virker mest ”fornuftig” og at motstanderen blir felt på et premiss om at følelser ikke er relevante nok i «sakens anliggende». Det emsojonelle aspektet undergraves og gjøres «ugyldig».

 

 

Orden og system

 

Et annet aspekt ved nevrotikeren er ordentlighet, pedanteri og perfeksjonisme. Tvangsnevrotikeren er redd for det som er skitten, i uorden, kaotisk og derfor følelsesmessig sårbart og utfordrende. Nevrotikeren holder en streng orden rundt seg, noe som fungerer som en vikarierende måte å holde følelsesmessig kaos på avstand. Vedkommende rydder på overflaten som en beskyttelse mot indre uro (fortrengte og konfliktfulle følelser). Nevrotikeren deler derfor tilværelsen inn i bestemte mønster og rubrikker hvor alt har sin plass og sin bestemte ordning. Regelmessighet i forhold til klær, vaner og sosialt samvær må ikke forstyrres. Omveltninger eller forandring i planene fører til stort ubehag.

 

 

Seksuelle problemer

 

For tvangsnevrotikeren vil også det seksuelle samlivet kunne by på problemer. Seksualitet fordrer en slags frigjøring og toleranse for det som ikke er helt rent, pent og forutsigbart. Man må gi seg hen og dermed gi slipp på alle de tankene og systemene man har opprettet for å beholde kontroll. Sex er altså blant de områdene i livet man ikke kan ”tenke seg til” eller kontrollere på en rigid måte. For tvangsnevrotikeren er samleie derfor noe som ofte finner sted i bestemte intervaller, situasjoner eller på spesifikke måter. Ubevisst er målet å dempe de uforutsigbare elementene så langt det lar seg gjøre. Begjær, impuls og spontanitet, som ofte er kjennetegnet på god sex, hører til blant det nevrotikeren frykter. Dermed kan utøvelse av sex bli en vanskelig affære, mens i fantasien kjemper nevrotikeren ofte med sterke seksuelle forestillinger.

 

 

Søvnproblemer

 

Søvn er en annen ting man ikke kan ”tenke seg til” eller kontrollere. Nevrotikeren kan ofte oppleve søvnproblemer som et symptom. Det er ikke sikkert de føler angst eller depresjon, men kommer eventuelt i terapi på grunn av søvn eller fysiske smerter som oppstår som følge av de indre spenningene. Å sovne handler i visse hensennede om tryggheten til å gi slipp på kontroll og beskyttende tankevirksomhet, noe som altså er blant tvangsnevrotikerens største utfordringer.

 

 

Vanskelig å velge

 

Et siste element ved tvangsnevrotikeren handler om problemer med å ta beslutninger. Ettersom de har problemer med å velge på bakgrunn av lyst, behov, følelse eller ”intuisjon”, har de en tendens til å analysere enhver avgjørelse. De veier ulemper opp mot fordeler på en slik måte at de ofte ender opp i sterk tvil, noe som kan være svært sjenerende i et liv som krever at vi tar valg og forholder oss litt spontant og fleksibelt til nye utfordringer.

 

 

Konklusjon

 

Problemet hos nevrotikeren er dypest sett at de ikke er rom for motsetninger. Følelser, uorden, skitt og overskridelse av grenser krever ofte en viss toleranse for motsetninger og konflikter, noe som altså aktiverer nevrotikerens angstsignaler umiddelbart. For å unngå dette bruker nevrotikeren mye tid på organisering og ordentlighet. Det følelsesmessige og uforutsigbare, som ofte gir livet sin farge og mening, nedtones til fordel for system og orden.

 

Psykodynamisk sett mener noen at tvangsnevrotikeren lider av en grunnleggende frykt for å miste kontrollen på tilværelsen, og deretter oversvømmes av de ustrukturerte og kaotiske elementene ved livet.  Cullberg (1984) påpeker at den klassiske forståelsen av tvangsnevroser handler om at sterke behov for utfoldelse og trass ble effektivt bremset opp i tidlig alder ved hjelp av en kombinasjon av ros og trusler.

 

Relaterte atikler

 

      

Kilder

 

Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. (Anbefales!)

Cullberg, Johan (1984) Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Hans Reitzel forlag A/S, København.  

 

Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no