Det psykologiske bryllupet

Alternativt bryllupI vårt sekulariserte samfunn har religion mistet mye av sin betydning. Kirken er ikke lenger den eksistensielle bærebjelken i folks liv. Tidligere var kirken sete for åndelig utøvelse, tro og meningsfulle ritualer forankret i et kristent trossystem med 2000 års ansiennitet. I dag er det snarere slik at kirken først og fremst besøkes ved begravelse, bryllup, dåp, konfirmasjon og eventuelt i høytider. Ettersom mennesker i stadig større grad mister troen på de guddommelige doktriner, er det også flere som velger å legge høytidelige anledninger som bryllup utenfor det kirkelige samfunn. Muligens er det slik at mennesker som ikke har noen sterk forankring i religion opplever de kristelige vigselsseremoniene som fremmedgjørende?

 

Alternativet er som regel en langt mer formell vielse besørget av en jurist. Når man velger å inngå ekteskap mediert av en dommerfullmektig på tinghuset, er det igjen mange som opplever at den store begivenheten mister sin høytidelighet. De sterke følelsene som er på spill når to mennesker velger å leve i ekteskap, kan raskt miste litt av sin glød ved et slags kontraktsmøte i regi av offentlig forvaltning.

 

Dermed oppstår det kanskje et tomrom mellom borgerlig og kirkelig vigsel. Den borgelige varianten mangler emosjonalitet og verdige ritualer, mens kirkens ritualer oppleves som tomme ord og handlinger for mennesker som ikke har noen tilknytning til det kristelige budskap. Det var først da jeg ble spurt om å holde en bryllupsseremoni i kraft av mitt yrke som psykolog, at jeg virkelig ble oppmerksom på dette tomrommet. Ideene til brudeparet var at en psykolog både kunne si noe personlig, men også noe betydningsfullt om forholdet mellom mennesker og familieliv.

 

Dette oppdraget fikk meg til å tenke mer på forholdet mellom religion og psykologi. Det fikk meg til å se mer på menneskets behov for ritualer og meningsfulle fortellinger om livet, og ikke minst utfordringer knyttet til dette hos mennesker som ikke finner troverdighet i religiøse doktriner. I følgende vil jeg drøfte disse problemstillingene i tilknytning til ”det psykologiske bryllupet”.

 

 

Behovet for ritualer

 

Ritualer kan ha mange funksjoner. Det befester rutiner, skaper forutsigbarhet, markerer samhørighet og gjør gruppens samhandling mer effektiv. Innenfor religion gir ritualer en følelse av kontroll, disiplin, anstendighet og det befester gjerne en høytidelig stemning. På den måten gir ritualer også en følelse av betydning. Både klær, stil, musikk og opplesning av bestemte fraser i det religiøse samværet er som regel ganske forutsigbart. Det skaper en annen form for ro og kollektiv selvkontroll som igjen anstifter en slags opphøyd stemning som skiller seg fra hverdagslivets mer impulsive normalitet. Det i en slik setting at det mer spirituelle griper mennesket og besørger en åndelig dimensjon ved livet.

 

Mange kirkesamfunn og religioner har alle disse elementene, men i moderne tid kan det hende at selve innholdet eller budskapet som ligger innbakt i rammene rundt fellesskapet har mistet noe av sin betydning for mange mennesker. For de som ikke lenger har noe forhold til de religiøse fortellingene, mister de religiøse seremoniene sin kontekst, og da risikerer man at de rituelle handlingene virker meningsløse eller fremmedgjørende.

 

I et stadig mer sekularisert samfunn, er det mange som ikke har et religiøst fellesskap som omdreiningspunktet i livet. Det betyr ikke at behovet for en mer åndelig dimensjon ved livet har avtatt hos det moderne mennesket, men det er sannsynlig at de søker åndelighet på andre måter og gjennom andre fortellinger om livet. I denne artikkelen ser vi hvordan psykologi kan bidra i en slik sammenheng. Kanskje har psykologien fortellinger som kan skape en meningsfull ramme rundt livet, og kan det brukes ved høytidelige anledninger som for eksempel bryllup?

 

 

Moderne religiøsitet

 

Den moderne æra har belyst, avklart, avslørt, demystifisert, desillusjonert, konstatert og demytologisert den menneskelige situasjon. I vitenskapens navn er mennesket og verden plukket fra hverandre. I dag har mange liten tiltro til ”de store fortellingene”. Tradisjonelt sett har søkende mennesker som leter etter mening med livet, betydningsfulle symboler eller et bilde på håp og positiv kraft, funnet religion som et eksistensielt holdepunkt og en åndelig forklaringsmodell på livets mysterier. Når disse fortellingene gradvis vannes ut, er det sannsynlig at kirken mister noe av sin posisjon. Den frekventeres ved høytidelige anledninger, men jeg tror at mening bak de kirkelige seremoniene har gått tapt for mange mennesker, og dermed oppstår en skygge av ritualisme over blant annet bryllupsseremonier. Ritualisme refererer rett og slett til et sett handlinger som utføres uten at man vet hvorfor. Det er et handlingsmønster man følger blindt fordi det er diktert av en annen eller forankret i rudimentene av en kulturell forventing. Det oppleves rett og slett meiningsløst og fordummende når den opprinnelige konteksten har mistet sin status som fellesmenneskelig forankringspunkt.

 

Brudeparet som henvendte seg var to ”(post)moderne” mennesker. De hadde ingen Gud, men snarere en type åndelighet de erfarte innenfra – en følelse. For dem var valget om ekteskap basert på en slags erkjennelse av at dagens krav til individualitet og selvstendighet ga grobunn for en ubehagelig ensomhet. De ønsket seg et betydningsfullt og ”hellig” fellesskap. Individualismens forherligelse av selvstendigheten viste seg å ha en del bivirkninger i form av lengsler, savn, ensomhet og frykt. De hadde møtt og konfrontert sin egen avhengighet, og funnet viktig styrke i sitt kjærlighetsforhold. Dette forholdet ville de markere og feire på en verdig måte.

 

Kanskje er noe av det viktigste for mennesket å ha en sammenhengende og betydningsfull opplevelse av seg selv og sitt liv. Religion kan besørge dette behovet, men for dette brudeparet hadde de religiøse fortellingene mistet sin betydning for lenge siden. De etterspurte i så henseende en alternativ fortelling som kunne harmonere med deres kjærlighetsforhold samt gi en form for gjenklang hos den inviterte forsamlingen. Denne fortellingen måtte i tillegg knyttes sammen med et sett ritualer som virket meningsfulle i lyset av den fortellingen som skulle besørge sammenhengen i bryllupsseremonien. Trolig har psykologien mange ”historier” som kunne gi brudeparet et solid narrativ å bygge sitt ekteskap på. Det ville også være avgjørende at fortellingen inkluderte brudeparet på en litt mer personlig måte, og at man fant en symbolikk som kunne illustrere hele feiringen av ekteskapet på en meningsfull måte for å unngå fremmedgjørende ritualisme. ”Vårt fellesskap handler om følelser, og er det ikke nettopp det psykologen jobber med,” spurte brudeparet da de henvendte seg. Spørsmålet er om tanker og allegorier fra den psykologiske litteraturen kan tilby det brudeparet er ute etter.

 

 

Bryllupshybriden

 

Brudeparets ønske kan kanskje virke absurd. De så for seg en høytidsstemt seremoni uten religiøse assosiasjoner, mens det var en dommerfullmektig som administrerte selve vielsen i forkant. Bryllupsseremonien skulle holdes på en klippe i Hellas. De fortalte at den greske mytologien lå som et historisk slør over den plassen de hadde forelskets seg i. Det innledet en samtale om de greske gudene Apollon og Dionysos, men brudeparet ønsket altså å forankre seremonien i et psykologisk narrativ.

 

I en psykologisk oversettelse assosieres det dionysiske med fest, spontanitet og fri flyt av begjær og følelser. Dionysos var på mange måter Guden for det følelsesmessige. Apollon var derimot guden for det fornuftige. Det Apollinske dreier seg primært om selvkontroll, beherskelse og en slags tilbøyelighet til grubling og logiske analyser. I følge Nietzsche er det nettopp kampen mellom Dionysos og Apollon som befester det han kaller tragediens fødsel. Denne tragedien uspiller seg på mange plan. Den gjør seg gjeldende i samfunnslivet og i enkeltmennesket og i forholdet mellom mann og kvinne. Dypest sett er kampen mellom Dionysos og Apollon et bilde på en evig konflikt eller et paradoks i menneskets tilværelse: Nemlig følelser versus fornuft og tilknytning versus selvstendighet. I så henseende er dette kanskje et ”psykologisk” tema som virker meningsfullt ved inngåelse av ekteskap.

 

Kvinner forbindes gjerne med følelser og menn med fornuft. Det feminine står ofte som symbol for emosjonell tilknytning, og det maskuline representerer ikke så sjelden fornuften eller den logiske analysen. Brudeparet hadde lest boken som heter ”Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus” av den amerikanske psykoterapeuten John Gray. Her portretteres noen ganske grove stereotypier med henblikk på menn og kvinners stresshåndtering. Grays idé er at kvinner vil snakke om problemene, selv om de vet at snakkingen ikke vil løse problemet i seg selv. Menn vil kun snakke om et problem dersom det kan føre til en løsning. Når mannen innser at samtaler om problemet ikke løser noe, trekker han seg heller tilbake for å tenke, mens kvinnen løper etter for å snakke. Gray setter opp noen ganske grove generaliseringer mellom menn og kvinner, men hvis man kan se bort i fra dette, er det i bunn og grunn en ganske viktig fortelling om to ulike måter å håndtere stress på: Snakke om det, eller trekke seg tilbake i egne tanker. Ekteskapet er en ”institusjon” som skal romme et nært forhold mellom de maskuline og de feminine kreftene, og i følge Nietzsche kan det ende i tragedie.

 

I tradisjonell psykoanalytisk forstand vil man forklare denne forskjellen mellom menn og kvinner som en følge av forskjellige modningsprosesser hos gutter og jenter. Gutters modningsprosess er betinget av separasjon fra moren for å utvikle maskulinitet og selvstendighet, mens jenters utvikling ikke er avhengig av en tilsvarende separasjon for å utvikle sin kvinnelige individualitet. Dette betyr grovt sett at maskulinitet defineres i kraft av separasjon og selvstendighet, mens det feminine defineres i kraft av tilknytning, noe som videre kan anstifte en underliggende frykt for intimitet hos gutter, og en underliggende frykt for separasjon hos jenter. Av den grunn kan man anta at gutter finner sine største utfordringer når det kommer til intime forhold, mens jenter har sine største utfordringer i forhold til egenrådighet og selvstendighet. I vår kultur innser vi stort sett at de feminine og de maskuline verdiene er like viktige, og ekteskapet er en arena hvor utfordringen er å utnytte hverandres styrker og avhjelpe svakheter.

 

Brudgommen beskriver bruden som varm og omsorgsfull med gode evner til å få andre til og føle seg vel og ivaretatt. Brudeparet ønsket å symbolisere dette gjennom en rød drink. Brudgommens mest fremtredende egenskaper var blant annet lojalitet. Han beskrives som rettferdig og har evnen til å holde hodet kaldt i de fleste situasjoner. Bruden beskriver ham som stabil og staut, noe som gjør ham til en person man føler seg trygg på. I forlengelsen av dette omtales han som fornuftig og handlekraftig. I denne konteksten ble blå naturlig nok symbolet for det maskuline prinsipp, fornuft og klokskap. Brudeparet ønsket å bygge denne fargesymbolikken inn i noen enkle ritualer hvor de drakk av hvert sitt glass og senere blandet drinkene i et større krus. Fargen på ekteskapet ble i så henseende lilla, og symbolsk sett blir det en forening av det feminine og det maskuline, fornuft og følelser, Apollon og Dionysos på en måte som gjennom forskjellighet skaper helhet. På et mer jordnært nivå møtes to mennesker som kan utfylle hverandre.

 

Et annet relevant og høyst ”psykologisk” tema i forbindelse med ekteskap, handler om ”kjærlighetens filosofi”. Kjærlighet er også et tema som kan utforskes på en meningsfull måte ved hjelp av psykologisk litteratur. Freud forstod langt på vei kjærlighet som infantile behov for omsorg og ivaretakelse. Kjærligheten var på sett og vis blind fordi den ikke våget å erkjenne ”virkeligheten”. I Freuds teorier fantes det knapt en ekte form for kjærlighet, nettopp fordi kjærligheten ikke hadde respekt for virkeligheten. Dersom det likevel fantes en ”ekte” kjærlighet, måtte den forstås i en helt annen filosofisk ramme i følge Freud. Jung mente derimot at det også fantes en ekte kjærlighet som ikke var bundet av barnslig avhengighet, men snarere noe som tilhørte de spirituelle nivåene i menneskets utvikling.

 

Psykologien er åpenbart full av fargerike og tenksomme fortellinger som kan skape en meningsfull ramme rundt inngåelse av ekteskap. Eksistensiell psykologi kan også danne et utmerket bakteppe for tematikken rundt kjærlighet, samhørighet og ekteskap.

 

 

Vår åndelige søken

 

Dersom Yalom (denne utg. 2007) har rett når han hevder at ”sammenbinding er en god fellesnevner for alle former av samtidens åndelige søken” (p. 47), er det ikke utenkelig at psykologien kan spille en viktig rolle. Det kan hende at ”det psykologiske bryllupet” kan fungere som et eksempel på et område hvor psykologiens fortellinger om menneskets eksistensielle grunnvilkår kan gi en form for ”åndelig føde”. De som ikke har sin åndelighet forankret i en ekstern Guddom, men snarere erfarer spiritualitet som en indre følelse, mangler kanskje et språk og en praksis for ”sammenbinding”.

 

Historisk sett har nok religion vært ”the only game in town” i forhold til menneskets eksistensielle behov. Jeg tror imidlertid at psykologien kan by på vel så meningsfulle samtaler om livet og døden, som et alternativ for dem som ikke vil forplikte seg til religiøs metafysikk.

 

 

Kilder

 

Gray, John (2007). Menn er fra Mars, og kvinner er fra Venus. Damm.

Yalom, Irvin (2007). Religion og psykiatri. Forord av Skårderud, Finn. Arneberg. (Anbefales!)

 

 

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Hemmeligheten i bevissthetens dyp

meditasjon og bevissthetI mange av de Østlige visdomstradisjonene snakker man tre nivåer av menneskelig bevissthet. Det er det grove, det subtile og det meget subtile. Man sammenligner bevisstheten med et hav, hvor hvert bevissthetsnivå korrelerer med ulike dybder. Stress, destruktive følelser og hverdagslige konflikter er noe som skriver seg fra det grove og det subtile bevissthetsnivået, men hverdagslivets impulsive normalitet berører ikke det dypeste nivået i bevisstheten. Man sammenligner dette med havets overflate hvor bølger og strømninger hele tiden skaper bevegelse og uro. Dypt nede i havet er det imidlertid alltid stille og fredelig, og i følge buddhismen er dette dypet bevissthetens egentlige natur.

 

Når livet virker overbelastende, er det gjerne fordi vi identifiserer oss med den urolige overflaten på bevissthetens hav. Meditasjon kan lære oss å hvile i de dypere lagene av vår egen bevissthet.

 

Når du ser på fuglene som flyr over himmelen, er det åpenbart at du ikke er disse fuglene, men den som ser fuglene fly. Hvis du gjør samme øvelse, men isteden observerer dine egne tanker og følelser, som om de var fugler som flyr forbi i bevisstheten, kan du nærme deg en erkjennelse av din egentlige natur. Denne erkjennelsen kan gi livet en helt ny dimensjon, og i buddhismen kalles det et opplyst sinn.

 

I dag trenger man ikke være religiøs eller forplikte seg til et åndelig prosjekt for å meditere. Nyere forskning viser i stadig større grad hvilke enorme helsebringende effekter som ligger i meditativ praksis. I tillegg ser nevrologien på hvordan hjernen endrer seg hos mennesker som mediterer, og slike funn gjør at man ikke trenger å assosieres med noe spirituelt for å meditere.

 

Ken Wilber er kanskje den filosofen og teoretikeren som har betydd mest og vært til størst inspirasjon for WebPsykologen. I videoen under snakker han et spirituelt språk, men han åpenbarer samtidig den erkjennelsen vi sikter på når vi snakker om meditasjon som observasjon av seg selv. Og han gir en glimrende innføring i de Østlige visdomstradisjonenes konsept om menneskets sanne natur, vår egentlige ”JEG”, og hvordan dette relaterer seg til meditasjon. I dypet av bevisstheten finnes det en dimensjon som både forskning og gamle visdomstradisjoner anerkjenner som kilden til mye helse og mental balanse. I overskriften kaller vi det ”hemmeligheten i bevissthetens dyp”.

 

 

 

Flere artikler om meditasjon & mindfulness fra WebPsykologen

 

 

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Hjelpemidler for å trene hjernen

meditasjon hjernenHjernen er et elektrokjemisk organ som driftes av en elektromagnetisk energi for å fungere. Den elektriske aktiviteten i hjernen varierer, noe som gir seg utslag i forskjellige typer av hjernebølger. Våre bevissthetstilstander, fra dyp søvn til drøm og våken bevissthet, springer ut av forskjellige svingningsfrekvenser i hjernebølgene. Dette er et komplisert felt som spenner fra noe som minner om science fiction til meditasjon og nevrologi. Gjenstandsfeltet er simpelthen forskjellige bevissthetstilstander, noe vi også skriver inngående om i artikklen Hjernebølger og meditasjon.

 

Der er ikke alltid så lett å forplikte seg til meditasjon på en måte som gir effekt. Første skritt på veien er kanskje en slags forståelse for meditasjonens virkemåte. Meditasjon er et slags kultiverende treningsprogram for menneskets bevissthet, men hvordan trener man bevissthet? I visse hensennede handler det om en innsikt i hvem vi egentlig er, og det spørsmålet har gjerne noen spirituelle undertoner. Disse spørsmålene tar vi opp i første del av artikkelen, mens i den siste delen ser vi på ”hjernemaskiner” og eventuelle hjelpemidler som supplement til et meditasjonsprogram.   

 

 

Meditasjon og dypere bevissthetsnivåer

 

I en våken bevisst tilstand er vi engasjert i tanker og mental aktivitet. I løpet av dagen er mange av oss på ”mentalt høygir”. Tankene våre anstifter emosjonelle reaksjoner som gir seg utslag i hele kroppen. Ofte har tankene den egenskapen at de trekker vår oppmerksomhet mot fremtiden. Det kan være i form av planlegging eller bekymring. Andre ganger trekker tankene oss tilbake til fortiden. Det kan være i kraft av gode eller dårlige minner. Noen ganger er vi fastlåst i tanker fra fortiden og fremtiden akkompagnert av bitre eller depressive følelser. ”Jeg tenker, derfor er jeg”, sier Descartes, og han peker på at menneskets evne til å tenke og formidle sine tanker er helt sentralt i vår eksistens. Samtidig kan galopperende tanker ha en ganske negativ innflytelse på livet dersom vi ikke klarer å finne mental ro fra tid til annen. Tankene har en tendens til å distrahere oss og trekke oss vekk fra øyeblikket. Mange lever mest i fremtid og fortid på en ”flåte av tanker”, noe som gjør at man simpelthen går glipp av livet her og nå. Meditasjon er en teknikk som skal hjelpe oss å vinne tilbake øyeblikket, dempe indre spenninger og uro og trene opp et oppmerksomhet nærvær. Meditasjon er simpelthen en øvelse som styrker vår mentale muskel og trener opp vår evne til å være til stede i nuet.

 

Gjennom meditasjon guides man inn i en tilstand hvor ”mentalt støy” i mindre grad ”sliter oss ut”. Istedenfor å reagere på alt som foregår i bevisstheten, skal man forsøke å sette seg i en observatørrolle. Man skal ikke agere på alle tanker, men snarere observere seg selv tenke uten å ta stilling. På den måten anspores man i mindre grad til bekymring, umiddelbare reaksjoner eller følelsesmessige spenninger. Meditasjon er på mange måter en praksis som kultiverer mennesket i retning av en ganske bestemt erkjennelse: Du er ikke dine tanker. Du er noe mer enn dine tanker. Når man observerer seg selv tenke, er man ikke tankene, men den som ser på tankene. På sett og vis handler det om å hvile i et slags vitne til seg selv. Hva er så dette vitne, eller dette øye som ser? Noen kaller det Gud, andre kaller det vårt sanne ansikt, Buddhas natur eller bevissthet. Poenget er at vi er noe mer enn alt det som foregår av mental aktivitet i vårt indre landskap. Når man oppdager dette gjennom meditasjon eller dyp kontemplasjon, oppdager man samtidig en indre stillhet eller ro. Man får adgang til en indre fred som har helsebringende effekter på veldig mange områder. Meditasjon viser seg å gi mennesket et styrket immunforsvar, stabilt blodtrykk, mental balanse, mindre uro og mye mer. Kanskje er det mest oppsiktsvekkende at hjernen vokser hos de som mediterer regelmessig. De får rett og slett en sterkere mental muskel. Spesielt utvikles de områdene i hjernen som regulerer følelser og den delen som stipulerer vår evne til oppmerksomhet.

 

Meditasjon har altså en rekke helsebringende effekter, og det er ingen tvil om at meditasjon også påvirker hjernen vår rent fysisk sett. I tillegg til at hjernen på sett og vis stimuleres på en positiv måte som avstedkommer vekst, litt på samme måte som musklene styrkes i en helsestudio, gir meditasjon oss etter alt å dømme mer mental kontroll. Det kan se ut som om meditasjon påvirker hjernebølger og frekvensen de svinger på. På sett og vis kan meditasjon plugge oss inn til dypereliggende nivåer i bevisstheten, og det forbindes blant annet med en følelse av flyt, oppmerksomt nærvær og indre ro. Meditasjon kan skape et større mentalt rom i oss selv, og det påvirker hjernen i den forstand at den svinger på andre frekvenser. Meditasjon tar oss fra en oppjaget mental hyperaktivitet og ned i dypere bevissthetstilstander.

 

En kjent metafor handler om at mennesket kan betraktes som et hav. Mange av oss lever på overflaten hvor vi kjemper med å holde hodet over vannet. Bølgene slenger oss i ulike retninger og vi anstrenger oss for å holde oss flytende. Når vi oppfatter dette som livet, vet vi ikke at det er helt stille rett under overflaten. Nede i vannet er det alltid rolig og ingen bølger som skyller over oss med voldsom kraft og bevegelse. Meditasjon handler ikke om at vi skal avvise alt det som foregår på overflaten, altså hverdagslivet, men vite at vi er noe mer. Vi skal vite at det finnes en indre stillhet som alltid er tilgjengelig. Kommer vi i kontakt med denne stillheten, eksempelvis gjennom meditasjon, vil vi oppleve en helt ny dimensjon ved oss selv. Meditasjon handler i så henseende ikke om å flykte fra livet og hverdagen, men om å oppnå mer med mindre stress. På overflaten er man ofte fanget av bølgenes bevegelser, og man ser ikke så mye mer enn den neste bølgen som reiser seg. Hvis man hadde dykket litt ned i havet og kikket opp, hadde man fått et mye større overblikk. Et slikt dypdykk er på mange måter meditasjonens vesen.

 

Stadig flere studier viser oss at meditasjon er helsebringene på en rekke ulike måter, både psykisk og fysisk. Men det er ikke så lett å forstå essensen i meditasjon, og det er heller ikke så lett å lære seg å meditere. For å oppnå en helsegevinst, holder det ikke at vi sitter oss ned en gang i blant med bena i kors. Meditasjon krever øvelse over lang tid, men gevinsten kan også være formidabel. I dag tenker jeg at jeg ikke har tid til å ikke meditere, men tidligere hadde jeg problemer med å finne tid. Da var jeg på utkikk etter snarveier. Finnes det noen hjelpemidler som kan hjelpe meg å meditere?

 

 

Snarveier for å lykkes med meditasjon

 

Min første befatning med bevissthetstilstander og hjernebølger hang sammen med en interesse for meditasjon. Jeg satte meg inn i deler av Østens meditasjonspraksis og forstod at veien til en ”opplyst bevissthet” var lang. Dette er sannsynligvis den samme erkjennelsen som rammet bohemene på sekstitallet. Mens de fant en snarvei til alternative bevissthetstilstander via psykedeliske stoffer, var min vurdering at inntak av LSD, Meskalin eller Psilocybin var et vågalt og høyst usikkert prosjekt.

 

Dog var en tilstrekkelig hengivelse til meditativ praksis forferdelig tidkrevende, hvorpå jeg befant meg i den samme posisjonen som bohemene, nemlig på leting etter en snarvei. I mitt tilfelle dukket det opp en interesse for ulike bevissthetsendrende verktøy som skulle hjelpe meg til hurtigere resultater innenfor meditasjon og yoga. Det viste seg at markedet var fullt av ”hjernemaskiner”, som også hadde sin storhetstid på syttitallet, og forskjellige typer CD plater med meditasjonsfremmede lydspor. Noen plater inneholder rett og slett beroligende musikk eller lyder, mens andre fabrikanter markedsfører seg som mer sofistikert enn som så. Det finnes en rekke leverandører som angivelig baserer seg på forskning innenfor nevrologi kombinert med audiovisuell teknologi. Her finner vi CD plater med lydbølger som gradvis faller i verdi etter hvert som man lytter seg gjennom meditasjonsprogrammet. Dette konseptet er tuftet på en teori om at meditasjon handler om en slags mental bevegelse nedover mot lavere hjernebølger som korrelerer med stadig mer subtile bevissthetstilstander. Ved å lytte til lydspor som har en underliggende bevegelse fra høyere mot lavere frekvenser, kombinert med briller som gir visuelt stimuli med samme hensikt, reklamerer disse firmaene med at lekmenn skal evne og meditere som en munk på langt kortere tid enn det man ville brukt dersom man skrev seg inn i et tibetansk tempel.

 

Jeg har mine egne erfaringer med disse CD platene, men jeg vil verken anbefale eller advare mot dem. Hvorvidt de fungerer eller ikke, har jeg ikke grunnlag for å si noe om. Dessuten er mye av informasjonen på området øyensynlig preget av finansielle interesser, hvorpå det er vanskelig å skjelne mellom seriøse forskningsresultater og reklamegimmick. Personlig har jeg likevel en opplevelse av at meditasjons CDer med lyder som virker beroligende på meg (spesielt regnvær), kombinert med nesten uhørlige lydbølger som svinger på stadig lavere frekvenser, har hatt en positiv innvirkning på mitt eget meditasjonsprosjekt. Ulempen er selvfølgelig at man kan bli ”avhengig” av en teknisk anordning for å meditere, derfor bør man sannsynligvis supplere ”lydbølge meditasjon” med en mer ”økologisk meditasjonsvariant”.

 

Flere artikler om meditasjon & mindfulness fra WebPsykologen

 

 

 

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Hjernebølger & meditasjonstrening

hjernebolger meditasjonMeditasjon er en teknikk som skal hjelpe oss til å skape mer rom i oss selv. Det handler om å trene opp et oppmerksomt nærvær. Ofte er poenget i meditasjon å sette seg i en slags observatørrolle til seg selv. I hverdagslivet er flere av oss fanget i gjøremål, planlegging og bekymringer som skaper stress og uro. Meditasjon skal guide oss vekk fra et slags ”emosjonelt fangenskap” ved å vise oss at vi ikke trenger å agere på alt som dukker opp i vår tankeverden. Når vi observerer oss selv tenke, er vi ikke våre tanker, men et slags vitne til tankevirksomheten. Vi har en iboende tendens til å identifisere oss med våre tanker: ”Jeg tenker, derfor er jeg”, sier Descartes, og mange av oss har mye av vår identitet og selvfølelse bundet opp i tanker om oss selv. Meditasjon skaper en form for avstand til den alt for sterke tilknytningen mange har til sin tankeverden, og på den måten kan man oppleve å finne en indre ro som observatør til seg selv. De som lærer seg å meditere, finner på sett og vis en ny dimensjon i livet, og denne dimensjonen kan være en stor kilde til ro og balanse i livet.

 

Meditasjon er simpelthen en teknikk som trener opp hjernen på helt bestemte måter. Forskning viser at meditasjon gir store helsegevinster på veldig mange områder, både fysisk og psykisk. Man kan si mye om meditasjon og effekten av meditasjon, men i denne artikkelen er vi først og fremst ute etter forholdet mellom meditasjon og ulike bevissthetstilstander. I våken tilstad er vi ofte identifisert med det som foregår i våre tanker og følelser, når vi legger oss om kvelden forsvinner den fysiske virkeligheten og vi ankommer drømmens verden. I drøm har vi ofte en opplevelse av å være ”litt utenfor oss selv” eller være en observatør til drømmens drama. Det er ganske utrolig hvordan hjernen kan skape en slags metafysisk drømmeverden som vi ofte opplever som helt ”virkelig”. I drømmen kan vi være hva som helst, og vi er ikke lenger bundet til selvdefinisjoner betinget av jobb, status, prestasjoner etc. I drømmens verden er betingelsene mye friere og langt mer foranderlige enn i våken tilstand. Denne bevissthetstilstanden gir i så måte et helt annet spillerom, noe som sannsynligvis spiller en viktig psykologisk rolle.

 

Neste skritt i vår bevissthetssyklus er drømmeløs søvn. Da er både den virkelige verden, tanker, følelser og fantasier forsvunnet, og bevisstheten er nå uten et objekt. Det er ingenting som utspiller seg på bevissthetens indre scene, verken tanker eller drømmer, og dermed er dette en tilstand hvor vi ikke har noe å identifisere oss med. Det betyr videre at de fleste av oss ikke husker noe fra periodene i drømmeløs søvn. Alle de tanker som ansporer oss til ulike følelser og indre spenninger er borte, og vi får en tiltrengt hvilepause. Av den grunn er mennesket avhengig av å drømme for å være i balanse. Dersom man mister søvnen over lengre tid, risikerer man dårligere fysisk og psykisk helse. Kroppen og psyken får rett og slett ikke den hvilen man er avhengig av for å fungere.

 

Meditasjon spiller på de samme prinsippene. Meditasjon er en øvelse hvor man forsøker å ”hvile i bevisstheten”. Istedenfor å være bundet opp av galopperende tanker, som setter våre følelser i stadige bevegelser og brenner energi, forsøker man å hvile i en observatørrolle. Det betyr ikke at man skal slutte å tenke og føle, men meditasjon gir en indre ro og balanse fordi man oppnår kontakt med dypere lag i sin egen bevissthet. Man trener sin oppmerksomhet på en måte hvor man faktisk kan oppnå langt mer med mindre stress.

 

John Teasdale oppsummerer essensen av mindfulness meditasjon på følgende måte:

 

Essensen av mindfulness er å være fullt bevisst opplevelsene våre i hvert eneste øyeblikk, åpne for hva enn livet måtte tilby, og fri for dominans av vanemessige, automatiske, kognitive rutiner som ofte er målorienterte og, i en eller annen form, knyttet til ønske om at ting er annerledes enn de er.

 

I buddhistisk psykologi snakker man om tre forskjellige bevissthetsnivåer. Det er det grove, det subtile og det meget subtile. Havet brukes også som en metafor på menneskets sinn, og på havets overflate er det ofte bølger og dønninger. Lenger nede i dypet er det imidlertid alltid stille. Meditasjon handler om å komme i kontakt med dypere nivåer i bevisstheten, og på den måten finne ro i seg selv. Mange av oss er ikke klar over at vi har en bevissthet med flere lag, og vi opplever stort sett at vi er fanget på overflaten. Stress, bekymring, krav og forpliktelser er slik livet ofte ser ut i det området hvor den indre verden møter den ytre verden. Når vi tror at dette er selve livet, og ikke vet at det finnes ro og hvile i bevissthetens dyp, kan livet oppleves som en karusell som aldri slutter å snurre. Meditasjon er en øvelse som skal vise oss at vi er noe mer enn tanker og følelser, og at livet er mer enn krav og gjøremål. På et subjektivt og personlig plan betyr dette mer sinnsro og en slags forståelse for at vi er noe mer enn det som tankene forteller oss. Fra en hjerneorganisk synsvinkel handler denne bevegelsen om en endring i menneskets bevissthetstilstand, noe som gir seg utslag i hjernebølger som svinger på ulike frekvenser. I overflaten svinger hjernebølgene hurtigere, mens i de dypere lagene i bevisstheten er det roligere frekvenser. Her møter buddhistisk filosofi moderne nevrovitenskap.

 

 

Hjernen – Et elektrokjemisk organ

 

Hjernen er et elektrokjemisk organ som driftes av en elektromagnetisk energi for å fungere. Den elektriske aktiviteten, som kommer fra hjernen, vises i form av hjernebølger. Det er fire kategorier av disse hjernebølger, alt fra stor aktivitet i våken tilstand til lavere aktivitet i dyp søvn.

 

 

Beta-Bølger

 

Når hjernen er på høygir og aktivt engasjert i mentale aktiviteter, genererer den gjerne beta bølger. Beta bølger er de raskeste av de fire kategoriene av ulike hjernebølger. Hyppigheten av beta bølger spenner over 15-40 sykluser i sekundet. Beta bølger kjennetegnes ved et sterkt engasjert sinn. En person i aktiv samtale vil være i beta. En opphetet debattant ville være i høy beta. En person som holder en tale, en lærer, eller en talkshowvert vil alle sammen være i beta når de er engasjert i sitt arbeid. Når vi grubler, bekymrer oss eller planlegger morgendagen er vi i ”beta modus”. Denne modusen er altså preget av høyaktivitet og naturlig nok sliter den på systemet. Dersom vi ikke klarer å ta nok pauser fra denne formen for ”mental hyperaktivitet”, vil det etter hvert oppstå psykiske spenninger og eventuelt symptomer.

 

Når vi skal prestere fysisk, er det bra å ha litt høy puls, men det er ikke bra å gå rundt med for høy puls over lang tid. Det vil slite oss ut. På samme måte er det med hjernebølger og mental aktivitet. I perioder er det viktig og avgjørende at vi klarer å jobbe mentalt intensivt, men hvis vi hele tiden er fanget av grubling eller ”tankekjør”, vil det være psykologisk utmattende. Mange av oss har sannsynligvis en for høy aktivering, noe som ikke bare påvirker vår psyke, men også antenner emosjonelle reaksjoner som aktiverer hele kroppen, og vi kaller det gjerne for stress.

 

 

Alfa-bølger 

 

Den neste kategorien av hjernebølger er alfa. Hvor beta representert en slags ”mental opphisselse”, representerer alfa ikke-opphisselse. Alpha hjernebølger er tregere. Deres frekvensområder ligger mellom 9-14 sykluser per sekund. En person som har fullført en oppgave og setter seg ned for å hvile, er ofte i en alfa tilstand. En person som tar seg tid til å reflektere eller meditere er vanligvis i en alfa tilstand. En person som tar en pause fra en konferanse og går en tur i hagen, er ofte i en alfa tilstand. Alfa er altså forbundet med mer indre ro, men også med høyere konsentrasjon eller tilstedeværelse, og dermed en bedre innlæringsevne.

 

 

Theta-bølger

 

Det neste frekvensområdet kalles theta. Thetabølgene har enda langsommere frekvens. Dette frekvensområde er vanligvis mellom 5 og 8 sykluser i sekundet. En person som har tatt seg fri fra en oppgave og begynner å dagdrømme, er ofte i en theta tilstand. En person som kjører på en motorvei, og plutselig oppdager at han eller hun ikke kan huske de siste kilometerne, har ofte vært i theta tilstand. Denne tilstanden kan induseres av den litt monotone kjøringen på en strak motorvei. Når man derimot kjører på en mer svinget landevei, kreves det gjerne en beta modus og langt mer aktiv deltakelse og mental aktsomhet.

 

Det sies at personer som kjører mye på strake motorveier ofte får gode ideer mens de kjører. Når man går en tur i skogen eller jogger kan man også oppleve at nye ideer dukker opp i en tilstand av mental avspenning. Theta bølger assosieres gjerne med det man på folkemunnet kaller ”flyt”. Det er en slags uanstrengt tilstedeværelse hvor man er åpen og avslappet, og dermed kreativt mottakelig for nye ideer. Dette kan også skje i dusjen eller i badekaret eller på sofaen etter middag. En theta tilstand kan oppstå når man gjør en oppgave som blir så automatisk at man mentalt sett kan ”løsnes” fra oppgaven. Det som flyter forbi i bevisstheten i en theta tilstand, flyter på sett og vis fritt uten at man aktivt sensurerer, gripes av skyldfølelse eller tillegger innholdet i bevisstheten en bestemt verdi. Dette er vanligvis en svært positiv mental tilstand, og nettopp en tilstand man oppøver gjennom meditativ praksis. I meditasjon skal man akseptere det som forgår i den indre verden uten å ta stilling, eller agere på det som flyter forbi i oppmerksomheten. Når man klarer det, beveger man seg inn i en ”flyt sone” og en tilstand av mental balanse og ro, og nevrobiologisk sett beveger man seg ned mot elektrokjemiske frekvenser på theta nivå.

 

 

Delta-bølger

 

Den siste tilstanden kalles delta. Her er hjernebølgene på sin aller tregeste frekvens i området mellom 1,5 til 4 sykluser per sekund. Dyp drømmeløs søvn tar oss gjerne ned til den laveste frekvensen. Vanligvis på mellom 2 til 3 sykluser i sekundet.

Når vi går til sengs og tar frem en god bok for å lese litt, er vi trolig i lav beta. Når vi legger boken ned, skru av lysene og lukker øynene, beveger vi oss sannsynligvis fra beta til alfa, og deretter videre til theta og til slutt ned i delta og dyp søvn.

 

 

Mellom drøm og våken tilstand

 

Mennesket drømmer som regel i 90 minutter sykluser. Da beveger man seg fra deltabølger og dyp søvn til theta bølger og en mer aktiv drømmetilstand. Når det nærmer seg morgen, øker frekvensen i hjernebølgene, og i det alarmen ringer aktiveres gjerne alfa og videre beta bølger. Hvis vi i ”transitt perioden” mellom søvn og våken tilstand trykker på snooze knappen på vekkeklokka, er det mange som beveger seg tilbake til en theta tilstand hvor de kan bli værende i flere minutter. Da kan man oppleve en fri flyt av tanker og ideer fra gårdagens hendelser til dagens gjøremål, og mange opplever det som en meningsfull og kreativ tilstand av mental aktivitet. Noen opplever det som en overgangstilstand mellom drøm og våken tilstand. Tilsvarende kan meditasjon fremkalle lignende tilstander.

 

mental treningEn person som er fysisk godt trent har ofte evnen til å komme raskt opp i puls når det er nødvendig, men også komme raskt tilbake til hvilepuls når anstrengelsen er over. Meditasjon kan ofte betraktes som trening for hjernen eller psyken, og her handler det om evnen til å være mentalt produktiv over et bredt spekter av aktiviteter, evnen til å være intenst fokusert og evnen til å slappe av og kanskje gjenvinne en flytmodus under eller rett etter pressede situasjoner.

 

 

Meditasjon og mental kontroll

 

Mennesker med lang erfaring innenfor meditasjon og mental trening, kan ofte gjenvinne indre ro og balanse svært raskt, eller rett og slett beholde en indre likevekt uansett hvilke utfordringer og situasjoner de befinner seg i. I videoen under kan du følge Ken Wilber på en guidet tur gjennom hjernebølgene. Ken Wilber er en slags ”mental akrobat” med lang erfaring innenfor selvutviklingsstrategier både fra Øst og Vest. I denne videoen stenger han av for nesten all aktivitet i hjernen (lav delta), og han initierer det på egenhånd ved hjelp av meditasjonsstrategier. Dette er mentalt og psykologisk helt bemerkelsesverdig, og det kan nesten sammenlignes med evnen til å stoppe sitt eget hjerte, for deretter å sette det i gang igjen.

 

 

 

Anbefalt litteratur

  

 

 

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Tilregnelig eller utilregnelig?

david berkowitzUtøya og vurderingen av Breivik

 

De diagnostiske vurderingene som er gjort i forhold til Anders Behring Breivik har fått mye oppmerksomhet. Mange hevder at hans psykiske tilstand ikke er preget av så stor forvirring eller realitetsbrist at man kan klassifisere ham som strafferettslig utilregnelig. Breivik selv uttrykker angivelig en slags skuffelse over diagnosen da den på sett og vis kategorieserer ham som ”forrykt”. Selv mener han å handle på bakgrunn av en utstudert forståelse av tilværelsen og de farer som truer vårt samfunn både kulturelt og politisk. WebPsykologen kvier seg på sett og vis for å mene noe om de diagnostiske vurderingene som er gjort. I forhold til diagnostisering generelt sett, er det i møte med personen man henter inn de viktigste data. Det gjelder både i forhold til den systematiske kartleggingen og i forhold til det kliniske inntrykket. I tillegg til en mer eller mindre metodisk diagnostiseringsprosess, er det mye informasjon i det mellommenneskelige møte. Det er ansikt til ansikt med et annet menneske man får et inntrykk av ”helheten”.

 

BreivikMye av kritikken mot psykiatri generelt, og kritikken av Breiviks diagnose, handler om at man vanskelig kan si noe absolutt når det kommer til menneskets psykologiske landskap. Naturvitenskap vil gjerne ha en strengt objektiv sannhet å forholde seg til, men menneskets psyke kan aldri måles etter slike kriterier. Psykologien befinner seg i spenningsfeltet mellom flere forskjellige vitenskaper. Det er elementer av naturvitenskap, samfunnsvitenskap og ikke minst humanvitenskap. Hver vitenskapelige disiplin har forskjellige sannhetskriterier og forskjellige språkspill, og det er kanskje psykologiens største utfordring. Innenfor dette fagfeltet, kall det gjerne psykiatri eller psykisk helsevern, vil det alltid finnes en psykiatri og en antipsykiatri. Du finner neppe en kirurgi og en antikirurgi. Det er fordi psyken har minst to sider. Det er en utside (hjernen, nevrokjemi osv.) og en innside (opplevelsen av å ha nettopp denne hjernen). Det er en ytre handling, og et indre motiv. I tillegg påvirkes psyken i høy grad av oppvekst, miljøet, ideologi, kultur, tidsånd osv., noe som ikke gjør saken noe enklere! Bilde blir uhyre komplekst, fordi mennesket er uhyre komplekst, og man finner neppe en diagnostisk kategori som vil romme hele Breivik og alle de grufulle handlingene på Utøya. Når saken møter rettsapparatet, som selvfølgelig ønsker absolutte kategorier, oppstår det en ekstremt vanskelig vurderingsprosess hvor helt ulike erkjennelsesinteresser melder seg innenfor ulike fagfelt.

 

I denne artikkelen skal vi ikke gå inn i Breivik saken direkte, men gjenfortelle en annen historie om en morder. Historien er på ingen måte identisk med Breivik-saken, men problemstillingene kan i visse henseenede minne om hverandre. Son of Sam er en av historiens mest kjente seriemordere, og rettsaken ble komplisert fordi ulike fagfolk hadde ulike vurderinger av tilregnelighet. Son of Sam ble først vurdert som sinnsforvirret og utilregnelig, men ved en ny vurdering erklæres han som manipulativ, psykopatisk og tilregnelig. Retten må med andre ord forholde seg til to vidt forskjellige vurderinger. Hva gjør de?

 

 

Son of Sam: Drapene

 

29. juli, 1976, begynte en serie på seks mord i New York. En skygge av frykt og usikkerhet spredte seg i gatene. En 18 år gammel jente ble skutt og drept mens hun satt i bilen sammen med en venninne. Venninnen overlevde med nød og neppe, men ble truffet i låret. Denne episoden ble ikke betraktet som uvanlig eller spesiell fordi kriminalitet med døden til følge ikke er uvanlig i store byer. 23. oktober ble et ungt par skutt mens de satt i en parkert bil. Da så man altså to drap på mennesker i parkerte biler, og det viste seg å være flere andre likhetstrekk ved drapene. Man begynte å se konturene av et mønster. Det virket som om drapsmannen angrep unge kvinner med langt mørkt hår, sittende i en parkert bil på kveldstid. Dette var et mønster som skulle vise seg å fortsette, og 26. november ble to unge jenter skutt på samme måte. Jentene overlevde, men den ene ble lam i beina. 30. januar 1977 ble et kjærestepar skutt i en parkert bil. Kvinnen i bilen døde, men mannen overlevde, og han kunne gi politiet en beskrivelse av drapsmannen.

 

8. mars ble en jente drept på en litt annen måte enn de tidligere ofrene. Hun ble skutt i ansiktet mens hun spaserte nedover fortauet. Deretter ble ennå et par drept i en parkert bil 17. april, og denne gangen etterlot morderen, som hittil ble kalt kaliber 44 etter pistolen han brukte, en beskjed til politiet (Newton, 2000, pp. 15-17). Det var et notat adressert til politikapteinen som ledet etterforskningen på ”Kaliber 44”. Notatet inneholdt følgende beskjed:

 

I am deeply hurt by your calling me a wemenhater [sic]. I am not. But I am a monster. I am the Son of Sam… I love to hunt. Prowling the streets looking for fair game- tasty meat. The wemen [sic.] of Queens are the prettiest [sic.] of all” (p. 16).

 

26. juni ble ennå et par skutt, men de overlevde. De to neste ofrene var imidlertid ikke like heldige. 31. juli ble en jente drept og hennes partner delvis blind som følge av skuddskader. Den siste hendelsen ble også observert av en forbipasserende som la merke til en mann som satte seg inn i en bil med voldsomt hastverk. Vitnet hadde også sett at politiet like før hadde plassert en parkeringsbot på den samme bilen. Dette sporet ble avgjørende i jakten på Son of Sam. Politiet undersøkte alle parkeringsbøtene de hadde skrevet ut i dette området den samme dagen, og da de kom til huset hvor David Berkowitz bodde, fant de en bil med en rifle i baksetet og et brev skrevet på samme måte som det tidligere notatet fra Son of Sam. David Berkowitz ble konfrontert med dette, og tilsto dermed seriedrapene i Bronx og Queens de siste 13 månedene (Newton, 2000, pp. 15-17).

 

Det neste skrittet i rettsforfølgelsen av Berkowitz ble imidlertid ikke lett. Utfordringen var nå å avgjøre hvorvidt D.B. var tilregnelig i gjerningsøyeblikke(ne), og dermed juridisk ansvarlig og strafferettslig tilregnelig for de grufulle drapene.

 

 

Rettsaken

 

Det første spørsmålet som kom opp i forbindelse med rettsaken, dreide seg om pseudonymet Son of Sam. Hvorfor hadde David Berkowitz valgt akkurat dette navnet? D.B. forteller at Sam var navnet på hans nabo, Sam Carr. Denne naboen hadde en hund som D.B. refererte til som sams sønn, altså Son of Sam. Han legger deretter til at denne hunden var besatt av demoner som hadde kommandert D.B. til å begå de forferdelige drapshandlingene.

 

“I wanted to live a normal life, you know. Then Sam came. The demons came, the two things came in. I went along only because they forced me and my heart was never really in it, although sometimes they- I said yes it was. But it really wasn’t you know. Serving Sam was all it was- in the end, but I hated it” (Abrahamsen, 1985, pp. 128-129).

 

To sakkyndige psykiatere ble oppnevnt for å vurdere D.B. psykiske tilstand. Basert på denne forklaringen konkluderte de med følgende:

 

…the defendant is an incapacitated person in that he, as a result of mental disease or defect, lacks capacity to understand the proceedings against him or to assist in his own defense. The details of our report are as follows: I. Diagnosis: Paranoia; 2. Prognosis: Guarded” (Schwartz and Weidenbachker Jr. in: Abrahamsen, 1985, p. 111).

 

Ovenstående ble også førende for hvordan man forstod D.B. psykiske helsetilstand. Han var med andre ord utilregnelig og psykisk syk på et nivå hvor han ikke kunne stilles til ansvar for sine handlinger.

 

Psykiateren David Abrahamsen var imidlertid ikke enig i denne konklusjonen. Han ble kontaktet senere i rettegangen og bedt om å foreta en supplerende vurdering og utredning av D.B´s mentale status. Abrahamsens konklusjon kom til å stå i motsetning til de andre psykiaternes vurderinger. Abrahamsen mente at D.B. var tilregnelig og at han hadde konstruert fortellingen om den demonbesatte hunden for å unnskylde eller legitimere sine morderiske impulser og tilbøyeligheter. Abrahamsen sin rapport angir at D.B. har en psykopatisk personlighet med paranoide og hysteriske trekk (p. 155).

 

Til tross for den mer utbredte antakelsen om at D.B. var utilregnelig, og forsvarsadvokatens anmodning om frifinnelse på grunnlag av alvorlig sinnslidelse, endte det med at retten tok Abrahamsens konklusjoner til etterretning og D.B. ble funnet kapabel til å gjennomgå en alminnelig rettssak. Da saken kom opp i retten 8. mai 1978 innrømmet D.B. skyld i anklagene rettet mot ham. Han ble dømt til 547 år i fengsel (p. 161). I mars 1979 mottok Abrahamsen et brev fra fengselet hvor D.B. sonet sin dom. I dette brevet innrømmer Son og Sam at Abrahamsens vurderinger var korrekte:

 

 “Sam Carr and the demons… was all a hoax, well planned and thought out. I just never thought this demon story would carry out so much… I did know why I pulled the trigger…. It would be a good idea if we talked” (Abrahamsen, 1985, p. viii).

 

I dette utdraget fra David Berkowitz sitt brev til Abrahamsen, er det kanskje åpenbart at D.B. hadde klart å manipulere retten og de andre sakkyndige psykiaterne i saken. Abrahamsen hadde altså rett. David Berkowitz var tilregnelig og ikke under påvirkning av kraftige vrangforestillinger eller psykose da han drepte til sammen 6 uskyldige mennesker.

 

Denne konklusjonen levner oss på sett og vis med et enda større problem. Dersom det ikke var den demoniske hunden til naboen som drev Berkowitz til drap, hva var det da som fikk han til å begå slike ugjerninger? I denne artikkelen lar vi dette spørsmålet stå åpent, men David Berkowitz vil bli gjenstand for mange flere artikler her på WebPsykologen. Vi vil i flere andre artikler bruke denne saken som et eksempel og et utgangspunkt for å trenge inn i det psykologiske landskapet til en morder. Disse artiklene vil postes under kategorien Rettspsykologi, kriminalitet & antisosial atferd.

 

Når det gjelder Anders Behring Breivik, er vi midt oppe i en lignende prosess om forholdet mellom normalitet og galskap, tilregnelighet og utilregnelighet. I saken med Son of Sam svingte man fra utilregnelig til det motsatte. I vurderingen av Breivik står fagfolk også på hver sin side av denne kløften, men konklusjonen ligger på utilregnelig.

 

 

Kilder

 

Abrahamsen, D. (1985). Confessions of Son of Sam. Colombia University Press.

Newton, Michael: The encyclopedia of serial killers. Checkmark books. New York, 2000.

 

 

Av Psykolog Janne Risholm Liverød &
Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no