Mentalisering eller skilsmisse

mentalisering og skillsmisseEvolusjonspsykologien hevder at dagens mennesker ikke er vesensforskjellige fra urmennesket. Fremdeles streber vi etter artens overlevelse på linje med andre dyrearter og på line med våre forfedre. Selv om konseptet om kjernefamilien kom inn i de fleste vestlige samfunn i nyere tid, har likevel flere av de gamle urmønstrene bestått. Man leter også i dag etter sin make, men på en mer sofistikert måte. Der urmennesket gikk ut, valgte seg en make, slo henne ned ved motstand og dro henne med seg hjem, opererer dagens menneske på et mer sofistikert eller sivilisert nivå. Dette er selvsagt satt på spissen, men sannsynligvis er det ikke så himmelropende langt fra sannheten.

 

I denne artikkelen vil jeg se på moderne parforhold og de psykologiske prosessene som kan skape splid og uoverensstemmelser. I denne sammenhengen vil jeg basere meg på en teori om mentalisering. Mentalisering refererer til den strategien vi bruker når vi i en tilstand av overskudd forsøker å forstå og utlede den eksistensielle orienteringen til våre omgivelser. Det er fortrinnsvis Bateman og Fonagy som har kalt denne metakognitive egenskapen for mentalisering. Mentalisering er dermed sammenfallende med de høyere nivåene av bevissthet. Bateman og Fonagy (2007) har derfor utviklet en egen terapimetode som nettopp er myntet på opptrening av evnen til å innta flere perspektiver på tilværelsen. Dersom den paranoide narsissisten kan nyansere perspektivet som antyder at hele verden er ute etter å skade ham, og åpne for at kona dypest sett vil ham vel, vil han plutselig få et lite fristed hvor han slipper å forsvare seg. Det kan meget vel være begynnelsen på en langt mer behagelig tilværelse for en paranoid ektemann.

 

I denne artikkelen vil jeg se på mentalisering og speiling som psykologisk verktøy i forhold til å redde et vaklende parforhold. Begrepene er hentet fra psykologien, men muligheten for å overføre begrepene til parforhold generelt er spennende. Jeg har forsøkt å finne ut om det er mulig at et par i krise kan finne tilbake til hverandre, og til et slags ”kurtiserende kjærlighetsspill”, ved hjelp av fokus på mentalisering og speiling.

 

 

Mange skilsmisser og separasjoner

 

Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå ble det i 2009 inngått 24 800 ekteskap og samme år endte 10 200 i skilsmisse. Mange forhold avsluttes fordi en av partene gjennomgår en eller annen form for forandring. Heldigvis er mange par villige til å få profesjonell hjelp, noe som indikerer en oppmerksomhet på at noe er galt eller at noe har gått tapt.

 

Det er imidlertid mange faktorer som spiller inn for at en vaklende relasjon kan gjenoppbygges. Modenhet er en slik faktor, men hvis de kjærlige følelsene er totalt fraværende, vil ikke modenheten være noe annet enn en kilde til innsikt og opplysning. Det positive ved en moden og åpen dialog er selvfølgelig at partene kan etablere en forståelse for den andres tanker og følelser (mentalisering).

 

 

Mentalisering og speiling

 

Vi konstruerer vårt selv ved å fortolke verden og våre mellommenneskelige relasjoner. Vi etablerer vår identitet i takt med våre egne fortolkninger av andres synspunkter og de meningsbærende språkspillene som hører til den kulturen vi lever i. Ved å erfare andres handlinger, fortolker vi følelser, tanker og intensjonene bak disse. Følelser er ofte uklare og derfor vil det alltid være usikkerhet rundt fortolkningene og vi fortolker godt eller dårlig som omtrentligheter, noe som ofte levner oss med en viss grad av tvil og usikkerhet. (Skårderud og Sommerfeldt, 2008).

 

Når vi i mellommenneskelige relasjoner evner å forstå andres og våre egne psykologiske intensjoner og verdier, har vi som regel en relativt god evne til å regulere våre emosjoner i den pågjeldende situasjonen. Men når vi misforstår og mistolker andres sinn i ulike retninger, handler det ofte om en slags emosjonell ubalanse eller mental forutinntatthet hos oss selv. Når vi er rolige og avbalanserte, kan vi i mange tilfeller vurdere ulike situasjoner på en ganske korrekt og god måte, men i tilfeller av følelsesmessig turbulens hender det at vår vurderingsevne forkludres av negative eller kaotiske følelser. I slike tilfeller misforstår vi andres intensjoner på uheldige måter, noe som videre forsterker et mentalt klima preget av negative og stormfulle følelser.

 

I parforholdet uten en åpen og god kommunikasjon vil for eksempel partene anta ting istedenfor å vite. Mentaliseringsevne betyr at man er opptatt av sinnet og vet at sinnet lager mentale bilder av virkeligheten, men at disse bildene kun er omtrentlige fordi de filtreres gjennom vårt eget psykologiske repertoar.

 

Som regel er vi åpne overfor egne og andres følelser og forstår uskrevne regler og koder i de mellommenneskelige spillene. I mentalisering kommer også begreper som empati, emosjonell intelligens og (selv)refleksjon inn i bildet. Man forstår andre innenfra og seg selv utenfra. Når vi prøver å forstå hvordan andre kan oppfatte oss, gjør vi en psykologisk avansert manøver der vi inntar den andres perspektiv. Psykologisk klokskap handler  i mange henseende om å trene opp evnen til å innta andres perspektiver på en så korrekt måte som mulig. Dette er det vi kaller det fremmedpsykiske problem, og det krever selvinnsikt og god affektregulering for å utøve slike psykologiske perspektivendringer.

 

Når vi ser i et speil, ser vi refleksjonen av oss selv. Smiler vi, så smiler speilbildet tilbake. Skjærer vi grimaser, gjør speilet det samme. Innenfor psykologi bruker man også speiling som begrep, men her refererer det til den situasjonen hvor vi ser oss selv gjennom den andre. Når barnet gjør noe galt, synes dette i morens ansikt, og dermed får barnet speilet seg selv, og kanskje korrigert seg selv, gjennom moren.

 

Franskmannen Jaques Lacan (1949) hevdet at spedbarn går fra å speile seg i moren til å gjenkjenne seg selv og dermed oppleve følelsen av en verden utenfor seg selv. Innenfor psykoterapien bruker terapeuter speiling bevisst. Dette skal først og fremst føre til en trygg og sikker terapeutisk allianse der klienten kan uttrykke og utfolde seg 100% fritt. Men terapeuten kan samtidig overføre hensiktsmessig respons tilbake til klienten. Siden vår fortolkning av personer er basert på ”tilbakemeldinger” fra omverdenen, får speiling en ganske viktig funksjon. Når vi er på et stevnemøte, kan for eksempel kroppsspråket hos motparten informere oss om hvordan den sosiale interaksjonen utspiller seg. Det hevdes at to som trives i hverandres selskap har en tilbøyelighet til å speile hverandre. Hvis den ene parten tar seg til ansiktet, vil den andre gjøre det samme. Hvis man sitter litt til siden på stolen, er det stor sannsynlighet for at den andre vil sitte i samme vinkel, men på motsatt side. I verste fall kan en av partene sitte med armene i kors og kanskje se seg rundt. Kan man få et tydeligere defensivt og avvisende signal?

 

 

Speiling og mentalisering avgjørende nøkkelfaktorer?

 

Bateman og Fonagy mener at mentalisering og evnen til å beholde denne psykologiske egenskapen under press og vanskelige tider, er nøkkelen til psykisk sunnhet. Som regel faller mennesker tilbake i ureflekterte og spontane reaksjonsmønster mange ganger daglig io hverdagslivets mas. Små eller store emosjonelle svingninger legger beslag på vår mentaliseringsevne og vi kommer i konflikt med omgivelsene, og spesielt de som står oss nærmest. Ofte kan fokus på oppmerksomhet og mental balanse hos seg en selv, gi psykologisk overskudd til å forstå sin partner på en mer fleksibel og nyansert måte. Jeg vil derfor mene at teorien om mentalisering i aller høyeste grad har sin eksistensberettigelse i parterapi.

 

Men selvfølgelig vil ikke økt mentaliseringsevne frigjøre et hvert forhold fra konflikt og uvennskap. Følelsene i et parforhold kan slukne, hvorpå forholdets definisjon eller psykologiske struktur endres deretter. Hvilken kultur man tilhører har også sin betydning. I vestlige kulturer legges det stor vekt på de eksplosive følelsene og ønsket om at disse følelsene aldri mister sin styrke. Derimot vektlegges andre verdier i østlige kulturer. I slike kulturer kommer kjærligheten senere. Først gifter man seg og deretter blir man kjent med hverandre.

 

Den spanske filosofen George Santayana har sagt: ”Those who cannot remember the past are condemned to repeat it”. Det er ikke umiddelbart opplagt at dette sitatet passer her.  Hvis det på kurtisestadiet var så mange flotte emosjoner i sving, vil det sannsynligvis være en verdifull kilde til å blåse liv i et forhold som er i ferd med å gå i stykker. Stikkordet er altså historie. Hvis paret kan se tilbake til de første møtene, kan historien kanskje brukes til å gjenskape noe av det samme emosjonelle klima i nåtiden. Hvis mannen kan se tilbake på sine første tilnærminger til kvinnen, og hun kan gjenoppleve de varme øyeblikkene av nærhet og varme, kan man kanskje finne tilbake til forholdets opprinnelige plattform. Mange par hevder at omsorgen, kjærligheten og omtanken først får sin virkelige betydning når hverdagen melder seg i etterkant av ny forelskelsen. Samtidig øker hverdagslivets krav og evnen til å beholde fokus på hverandre blir skjøvet til siden. dette fører det til at partene ikke føler seg forstått eller verdsatt. Paret kommer i et underskudd med hensyn til mentaliseringsevne, hvorpå ingen får den tiltrengte forståelsen som skal til for å komme i balanse. En følelse av å mangel noe eller ikke bli verdsatt og sett fører ofte til krangling. Begge har sine udekkede behov, og enkelte behov kan individet dekke selv, men de felles behovene må man samarbeide om. Man må gi av et psykologisk overskudd og få av den andres overskudd. Gjensidig forståelse og empatisk omsorg for hverandre representerer en positiv spiral hvor forholdet kan bygge seg sterk og stadig mer umistelig.

 

I perioder med svekkede mentaliserende evner hos den ene eller begge partene, får man ikke innblikk i hverandres følelsesliv og virkelighetsverden. Når slikt er tilfelle, kan en konstruktiv og oppbyggende speiling være vanskelig. Det sendes ofte tvetydige signaler og kommunikasjonen blir ofte negativ og dårlig. Derfor er speiling og mentalisering noe begge må jobbe sammen om og hver for seg.

 

Et parforhold som er på vei ut mot et stup har behov for hjelp, og det kreves mye mental innsats fra begge sider. Partene må kanskje anspores tilbake til startet på forholdet eller det såkalte kurtisestadiet der alle sansene var i 100% aktivitet og all eksistensiell og essensiell betydning var fremtredende. I det stadiet levde de jo bokstavelig talt etter uttrykket ”To kropper, en sjel”. De hadde innblikk i hverandres følelser, syn og atferd. De var oppmerksomme og bevisste. De brukte mental energi på å leve seg inn i den andres følelser og forstå den andre innenfra. Gevinsten var varme følelser og god kommunikasjon. På mange måter var de mentalt synkroniserte. Hvis et par med problemer kan finne tilbake til denne synkronismen, kan de styrke forholdet. I andre tilfeller er bruddet et faktum.

 

 

Kilder

 

Foss, Arild. S. (2006). Tilbakeblikk på speilet. Lastet ned 26. juli 2010, fra http://www.forskning.no/artikler/2006/februar/1140509128.84 

Bateman, Anthony. & Fonagy, Peter. (2007). Mentaliseringsbasert terapi av borderline personlighetsforstyrrelse. En praktisk veileder. Oslo: Arneberg forlag. 

Seligman, M.E.P., Walker, E.F. & Rosenhan, D.L. Abnormal Psychology. 4 utgave. N.Y.: W.W. Norton Company (2001).

 

Skårderud, F. & Sommerfeldt, B. (2008). Mentalisering – et nytt teoretisk og terapeutisk begrep. Lastet ned 7. desember 2009, fra http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=1685473 

Statistisk Sentralbyrå (2010). Stabile tal for vigslar og skilsmisser. Lastet ned 26. juli 2010, fra http://www.ssb.no/emner/02/02/30/ekteskap/index.html

 

Av
Yousif Mahmud Razvi
WebPsykologen.no

 

Redigert av Sondre Risholm Liverød

Selvbevissthet mot stress og uro

Selvbevissthet mot angstVi mennesker har tanker og følelser, men vi er ikke disse tankene og følelsene. Tanker og følelser kan påføre oss mye smerte. Vi identifiserer oss med tankene og tror at vi er tankene. Vi lager oss historier om oss selv, vår fortid og om hvem vi er (Tolle, 2006). I denne artikkelen skal vi se på et fenomen som kalles «lost in mind» og hvordan en nærværende eller mindful oppmerksomhet kan dempe stress, angst og mentalt støy.

 

  • Jeg er ulykkelig for episoden som skjedde den gangen.

 

  • Jeg er en sjenert person.

 

  • Jeg er en sint person.

 

På denne måten setter vi merkelapper på oss selv. I psykologien er det godt dokumentert at ruminering (grubling) er uheldig for lykkenivået (Lyubomirsky, 2008). Det viser seg også at opptil 99 % av tankene våre er tanker vi har hatt før (Tolle 2005). I psykoterapeutisk praksis kommer det mange klienter som klager over ”tankekjør”, og sannsynligvis handler det om tanker som ansporer til bekymring og emosjonell alarmberedskap. Det er uheldig og det frarøver individet både energi og livskvalitet.

 

Mye av denne tendensen kan forklares i samsvar med samfunnet vi lever i. I det postmoderne samfunnet får vi et inntrykk av at vi må velge oss selv. Vi må velge en yrkesvei, og ellers hva vi vil gjøre i livet. Før den industrielle revolusjonen gikk yrker ofte i arv, og dermed hadde man mindre innflytelse på sin egen livssituasjon.  Arbeidsdagen var så lang at det var lite fritid, og dermed mindre tid til grubling over egen situasjon og ”livets gang”. Nå kan vi i større grad velge hva vi vil gjøre, og slik mange ser det, hvem man vil være. Det vil si at man får sin identitet fra hva man gjør. Wayne Dyer anbefaler at man stiller seg følgende spørsmål: Hvis du er det du gjør, hva er du da i de øyeblikkene du ikke gjør den aktiviteten? Med andre ord, så er vi ikke det vi gjør. Hvis vi imidlertid har forankret vår identitet i det vi gjør, kan det være vanskelig å stoppe eller ta en pause. Stillhet og hvile kan rett og slett bli en trussel mot vår egen eksistens. I slike tilfeller er vi på god vei inn i et anstrengt livsløp.

 

En annen ting vi identifiserer oss med i dagens samfunn er hva vi har og eier. Vi blir stadig mer materialistiske. Forskning innen positiv psykologi viser at man ikke blir mer lykkelig av flere eiendeler. Dette kalles i psykologien for hedonistisk tilpasning (Lyubomirsky, 2008).Det vil si at man blir glad i en kort periode, så tilpasser lykkenivået seg tilbake til ”setpoint”, det vil si tilbake til utgangsnivået av lykke. Dette gjelder om man skulle vinne i lotto, eller hvis man kjøper en ny bil. Søker man lykken fra et materialistisk utgangspunkt, så søker man lykken i den ytre verden. Man har en tanke om at man skal bli lykkelig av å få tilført noe. Dette gjelder også forhold til andre mennesker. Jeg er ulykkelig nå, men jeg blir lykkelig om jeg får flere venner, eller en kjæreste for eksempel. Det er ikke noe fred eller ro over å kontinuerlig søke noe i den ytre verden som vil gjøre deg lykkelig eller hel. Og på den måten vil man ikke bli lykkelig. I det postmoderne samfunnet har mange en slags tomhetsfølelse: De sliter med en diffus fornemmelse av at noe mangler. De tror at de kan finne mangelen i den ytre verden. I denne artikkelen vil jeg drøfte denne strategien og samtidig hevde at lykke eller en solid identitet må komme fra ”innsiden”.

 

Egenutviklingsstrategier eller praksiser som å være tilstede i nået, meditasjon, mindfullness eller andre teknikker som sikter på å øke menneskets nærværende oppmerksomhet eller bevissthet handler om å forankre sin trygghet og kilde til energi og ro på innsiden. Følgelig kommer lykke fra ”innsiden”.  En søken etter lykke utenfor en selv er i bunn og grunn er meningsløs og slitsom. Lykke og nærværende oppmerksomhet eller umediert tilstedeværelse i livet henger sammen. Jeg vil kort beskrive de ulike begrepene og forklare hvordan de er relevante for å bli lykkeligere eller mer fredelig.

 

Meditasjon er å ha fokus på en ting om gangen. Det være seg pusten, et mantra eller ulike følelser i kroppen. Sinnet har en tendens til å vandre, tanker kommer og kan lage emosjonell turbulens. Da skal man bare rolig flytte oppmerksomheten tilbake til det man fokuserte på i utgangspunktet. På denne måten er meditasjon en trening i oppmerksomhet. Det er nyttig i en tid hvor vi hele tiden blir bombardert av ulike sanseinntrykk i form av tv, internett og reklame. På denne måten blir mennesker i dag trent på å skifte oppmerksomheten fort fra en ting til en annen. Er det rart mange utvikler ADHD – Attention Deficit Hyperactivity Disorder? (oppmerksomhetsforstyrrelse – hyperaktivitet). Meditasjon vil kunne gi en indre ro, og en følelse av velvære.

 

Å være tilstede i nået ligner også på meditasjon i den betydningen at man er oppmerksom på det som skjer her og nå.. Man legger merke til tanker om fortid og fremtid. Dette er tanker som oppstår i nået. Det kan henholdsvis være tanker om anger og bekymring. Eckhart Tolle (2006) anbefaler at man stiller seg spørsmålet: har jeg et problem nå? Akkurat nå. Ikke om en dag eller om ti minutter. Hvis man klarer å akseptere øyeblikket her og nå, og overgi seg til det, så vil man påføre seg selv mindre lidelse gjennom tanker som motsetter seg det nåværende øyeblikket. Fortid og fremtid eksisterer ikke. Det er kun dette øyeblikket som finnes. Fortiden og fremtiden er kun tanker vi har i hodet vårt. Disse kan man legge merke til i meditasjon. Kanskje du tenker i bilder? Ser for deg hva som skjedde i går, eller hvordan du tror det vil bli å møte den og den personen i morgen? (I meditasjon skal man observere disse tankene, og deretter la dem passere.) Det betyr likevel ikke at man skal unngå all form for planlegging. Det vil føre til kaos. Poenget er å være mer her og nå enn på flukt inn i fremtiden.

 

Mindfullness handler om at man er til stede i det man gjør. Man har bevisstheten mot det man gjør i nået, og sine indre tilstander (tanker og følelser) i nået. Å gjøre dagligdagse aktiviteter i en ”mindful” modus kan være en god trening i å øke bevisstheten. For eksempel kan man legge merke til følelsen i kroppen da man går opp en trapp. Man kan fokusere på hvordan det kjennes ut å vaske opp, vaske hendene eller å dusje. Når man går, så går man. Legg merke til hvert skritt. Og når du spiser, smak på maten. Når du løfter et glass vann, vær til stede i hevingen av glasset, ikke beveg deg frem i tid til du allerede har fått vannet i munnet. Mange mennesker lever i en slags ubevisst sfære hvor de nærmest går glipp av livet. De kan ikke redegjøre for sanseopplevelser eller forskjeller i kroppen eller psyke fra det ene tidspunktet til det andre. De lever i en slags tåke uten å være nærværende. Dette er kanskje typisk for det moderne mennesket som er på jakt etter mer eller noe annet, og på mange måter frarøver det oss selve livet.

 

Å være bevisst vil si at man er tilstede i nået, og legger merke til hva som skjer på et ytre og et indre nivå. Freud hevdet også at veien til å bli lykkeligere var å gjøre det ubevisste bevisst. Utenfor orakelet i Delfi stod det ”kjenn deg selv”. Det vil si at man skal kjenne etter hvordan man har det. Og det kan man selvsagt bare gjøre i nået. Dette må man gjøre gjennom sansning og ikke tenkning. Jeg mener det er en forskjell på å vite noe om seg selv, og å kjenne på seg selv i nået. Man kan vite mye om honning, men man har ikke kjent på det før man har smakt det (Tolle, 2006). Jeg foreslår for folk at de kan se seg selv som bevissthet, og ikke identifisere seg så mye med tankene sine. Tanker om at man er kroppen, at man er det man eier, at man er det man gjør. Man er heller bevisstheten. Andre måter å si det på er at man er stillheten og rommet som alt skjer i.

 

Gjennom å være bevisst og gjennom meditasjon vil man kunne øke sin kontakt med hvem man egentlig er, og kunne observere tanker og følelser mer på avstand. På denne måten vil man kunne få mer fred, og dermed bli lykkeligere. Legger man merke til at man er ”lost in mind” igjen, så er det viktig å ikke dømme seg selv for hardt, men akseptere det. Legg bare merke til at det skjedde, og bruk det som en måte til å bli bevisst igjen. Det handler ofte om å være nærværende og bevisst uten å dømme eller anspores til bekymring eller umiddelbar handling.

 

Det finnes også andre teknikker man kan bruke innen positiv psykologi. For eksempel kan man sette av 30 min hver kveld til å gruble. På den måten vil man lettere kunne gi slipp på de stressende tankene der og da. Og når kvelden først kommer, så er man kanskje ikke så interessert i grublingen uansett. En annen teknikk er å skrive ned ting som plager en. På den måten blir det mer oversiktig, og det blir ikke så mye følelser involvert som når man bare gjentar tankende på nytt og på nytt inne i hodet.

 

Byron Katie (2002) har utviklet en metode hvor en kan stille fire spørsmål om sine stressende tanker, og på den måten kan man legge merke til hvordan de plager deg, og at de nødvendigvis ikke er sanne. La oss til sist se på tanken ”andre må like meg” ut fra dette perspektivet.

 

Andre må like meg

 

1 – Er det sant? Kan du absolutt vite at det er sant?

  • Nei

 

2 – Hvordan påvirker tanken meg når jeg tror på den?

  • Jeg gjør ting jeg ikke vil for at andre skal like meg
  • Jeg bekymrer meg for om andre liker meg
  • Jeg er ikke ærlig

 

3 – Hvordan ville livet ditt vært uten tanken?

  • Jeg ville vært mer ærlig, gjort ting jeg liker, ikke tenkt så mye på hva andre synes om meg

 

4 -Snu tanken rundt.

  • Andre trenger ikke å like meg
  • nei, ingen kan bli likt av alle, og det finnes andre mennesker, og jeg kan klare meg alene
  • Jeg trenger å like andre (jeg trenger i alle fall å være snill mot andre)

 

Håper artikkelen inspirerer noen til å legge inn små vinduer av bevissthet i hverdagen, for eksempel ved å ta et par bevisste pust nå og da i løpet av dagen.

 

Du finner flere artikler om meditasjon, identitet, selvutvikling og sinnsro her på WebPsykologen. De mest leste er:

 

 

Kilder 

 

Katie, B. & Mitchell, S. (2002) Loving What Is: Four Questions That Can Change Your Life, with Harmony Books

Lyubomirsky, S. (2008). The how of happiness: A practical approach to getting the life you want. London: Sphere.

Tolle, E. (2006). En ny jord om å ta det indre bevissthetsspranget mot åndelig oppvåkning.¨Damm: Oslo. 

Tolle, E. (2005) Det er nå du lever - en veiviser til åndelig opplysning. Damm: Oslo.

 

 

Av Jonas Linkas
WebPsykologen.no

 

 

Redigert av Sondre Risholm Liverød

Hvordan skal jeg meditere?

Ulike typer meditasjonForfatteren Mouni Sadhu er en av mange som har skrevet noe om ulike typer meditasjon og hvordan de fungerer. Ulike meditasjonsteknikker vil også være utgangspunktet i denne teksten. Meditasjon spenner vidt fra fokus på de kroppslige der man tilstreber en slags fysisk fordypning i sin egen kropp til den mer åndelige meditasjonsutøvelsen som tar oss dypere inn i oss selv på en slags ”spirituell” måte. I denne artikkelen skal vi gå litt nærmere inn i de forskjellige meditasjonsteknikkene for å gripe en større forståelse for meditasjon, og kanskje avmystifisere noen antakelser omkring denne typen selvutviklingspraksis.

 

 

Fysisk meditasjon

 

Forestill deg å være bevisst på hvert åndedrag du tar, hver pulsering, hver minste kroppslige bevegelse uten at du stiller deg spørsmålet: ”Er denne reaksjonen vanlig, puster jeg for fort, har jeg for høy puls?” Forestill deg at du er totalt åpen og bevisst om din egen kropp, og samtidig har du klart å legge alle bekymringer til side. Å være fullstendig oppmerksom på egne fysiologiske reaksjoner gir oss en mulighet til å forsvinne i et ”kroppslig fokus”, noe som videre kan hensette oss i en modus hvor vi forholder oss nærmest ”tankeløst” til verden. Hverdagslige aspekter som tid, avtaler, stress og bekymringer er skjøvet ut av oppmerksomheten til fordel for et enkelt fokus på egen kropp. På denne måten kan vi oppnå en tiltrengt avstand ”pause” fra følelsene våre og de galopperende tankene som jager oss gjennom livet. Dersom vi lykkes med fysisk meditasjon, vil vi i en slik tilstand oppnå en ren kroppsbevissthet, og den kan hjelpe oss på mange måter. Gjennom meditasjon skaper vi både avstand, men også rom i oss selv. Man kan kanskje betrakte meditasjon som balsam for vår psyke. Gjennom slike teknikker skaper vi mentalt overskudd og indre balanse, noe som siden kan hjelpe oss til å takle vanskelige opplevelser i livet. Det kan eksempelvis være egen sykdom eller tap av nære personer.

 

Meditasjonen er ikke særlig mystisk. Mange av oss kan kjenne igjen denne ovenstående bevissthetstilstanden fra en situasjon hvor vi ligger med øynene lukket og slapper helt av, men uten å sove. Er man oppmerksom i en slik tilstand, kan man som regel merke små dirringer, bevegelser, hjerteslag eller uttrykk for smerte forskjellige steder i kroppen. Vi kan kanskje også fornemme den energien som er i kroppen vår. Meningen er selvsagt ikke å finne frem smerter eller vondter i kroppen, men i stedet registrere de kroppslige fornemmelser, akseptere at de er der, for så å la bevisstheten om dem skli av sted, slik også Kroese poengterer i sin bok om stress og meditasjon. Kjernen i denne meditasjonen er at sinnet vårt blir helt stille (sinnsro) når vi er i stand til å bli fullstendig oppslukt og klar over vårt fysiske selv.

 

Eventuell kroppslig smerte blir som regel forsterket i det momentet hvor vi kjemper i mot den. Det er som om vi forsøker å stoppe en elv fra å renne, noe som gjør at trykket blir kraftigere. Ved hjelp av fysisk meditasjon skal vi bli oppmerksom samt gi slipp. Vi skal tilltate kroppens signaler på en måte som lar de operere fritt. Dermed går vi ikke inn med oppdemmende strategier som forverrer smerten. Isteden henfaller vi til en modus av åpen og radikal aksept og oppmerksomhet, noe som demper og avhjelper en eventuell smertetilstand. Du kan lese mer om meditasjon for smertetilstander i artikkelen: Positiv tenkning for smerter og smertebehandling.

 

For de som har problemer med konsentrasjon eller rett og slett er av en rastløs støpning, kan man likevel finne meditasjonsstrategier som er innenfor rekkevidde og svært virkningsfulle. Dette er et tema vi har tatt opp i artikkelen Tai Chi som Meditasjon og Naturlig Medisin.

 

 

Mental meditasjon

 

En engasjert student vil sannsynligvis kjenne igjen opplevelsen av å være så oppslukt i studiene at ettermiddagen ubemerket forsvinner. Plutselig er kvelden her. Dette kan være et eksempel på mental meditasjon. Noen ganger er vi fullstendig absorbert i vårt arbeid på en måte som tilsidesetter alle bekymringer eller fysisk ubehag. Kanskje merker vi gradvis en følelse av sult eller tørste, eller kanskje oppdager vi til sist at vi sitter på en vond måte, noe vi hadde merket på et tidligere tidspunkt dersom vi ikke var like oppslukt i arbeidet. Reliable undersøkelser viser at mental eller introspektiv meditasjon avstedkommer bedre konsentrasjonsevner og at det faktisk øker kroppens immunitet mot sykdom (Goleman, 2002 & 2005).
Fordelen med denne type meditasjon er at den ikke krever noe spesielt, verken i forhold til sted, tid eller utstyr. Faktisk er alle typer arbeid eller aktiviteter som fremkaller en dyp konsentrasjon, engasjement og oppmerksomhet hos utøveren på sett og vis meditativt. I så henseende er poenget å finne den aktiviteten som interesserer og engasjerer oss på et slikt nivå (hobby, faglig, jobbrelatert etc.). På den måten kan vi hensettes til en slags oppslukt tilstand hvor vi vinner en pausen fra tanker, bekymringer eller vonde følelser. Det handler ikke om å fornekte eller undertrykke psykologisk ubehag, men å restituere på en måte som skaper mer psykisk balanse, hvorpå vi generelt sett har mer å gi og bedre emosjonelle evner til å håndtere livsstress.

 

 

Emosjonell meditasjon

 

Å få en god nyhet kan i noen få øyeblikk gi oss en opplevelse av fullstendig lykke. Følelsen kan oppsluke oss og gjøre oss ute av stand til å tenke på andre aspekter ved livet. Også ekstremt sinne eller sorg kan gjøre en person ute av stand til å tenke eller snakke når følelsen tar fullstendig over vår mentale økonomi. Også dette kan man se på som en form for meditasjon. Man klarer å være i her-og-nå situasjonen. Å praktisere en slik meditasjonsform fordrer god helse, fokus og følelsesmessig kontroll for å oppnå åndelig bevissthet. Det handler om akseptere følelser på en radikal måte og fremkalle et emosjonelt klima som ikke spiller opp til bekymringsfulle tanker og gnagende uro.

 

 

Innsiktorientert meditasjon

 

Seaward skriver om håndtering av stress og oppdeler meditasjon i to forskjellige typer: ”Exclusive” og ”Inclusive” meditasjon. Begge anser han for å være meditasjon som gjør oss mer innsiktsfulle i eget liv. Meditasjonens funksjon i all vesentlighet å få bort forstyrrende elementer og mentalt støy fra vårt psykiske apparatur.

 

Exclusive meditasjon handler om å tvinge tankene eller fokus mot et bestemt ord eller en kroppslig funksjon etc. Igjen er poenget å utelukke andre og forstyrrende tanker. Hvis en invaderende tanke kommer inn i sinnet, er utøveren rådet til å fortsette å være oppmerksom på det kroppslige (for eksempel pusten) eller på et gjentatt ord (mantra) og på den måten få bort tanken eller forstyrrelsen man å frigjøre seg fra for å hente mental energi og overskudd.

 

For personer som lider av depresjon, sorg, bekymringer eller lignende negative opplevelser, kan denne formen for meditasjon fungere ved å forankre fokus et annet sted enn på bekymret tankespinn. Personer som lider av svekket konsentrasjon, tankekjør og manglende evne til å finne ro, kan også oppleve denne formen for meditasjon som nyttig. Har man enkelte hukommelsesvansker vil en slik praksis øke konsentrasjonsevnen og derved oppnå et skjerpet hukommelsessystem.

 

Et viktig aspekt ved denne type meditasjon er at den hemmer hjernens automatiske tankevirksomhet og psykens tendens til å problematisere og anspore oss i retning av en slags alarmert tilstand preget av en underliggende anspenthet. Denne meditasjonstypen gjør det altså mulig å stoppe den negative tankerekken som blant annet den deprimerte personen kan oppleve. Igjen handler det om å ”forby” fokus på den eksisterende tankerekken og i stedet betvinge fokus over på noe annet. Det skaper en tiltrengt ro i sinnet, og siden har vi større kapasitet til å fokusere mer hensiktsmessig enn det vi gjør når vi lar bekymringene og katastrofetankene ta overhånd. På mange måter handler det om å få kontroll over uhensiktsmessig tankekjør og angst slik vi har beskrevet det i artikkelen som heter Angst og magisk tankegang.

 

Inclusive meditasjon er en litt annen praksis som innebærer at man sitter stille og lar tankene flyte fritt uten å dømme eller bebreide innholdet i oppdukkende tankegods. Den praktiserende oppfordres til å fokusere på dyp, avslappet pusting og være bevisst egen mental aktivitet. Over tid reduseres tankenes tendens til å være fordømmende og bekymringsladede, og man begynner å se at tankene faktisk kan kontrolleres og at de kan ”gli forbi”. Tanken får mindre kraft fordi vi observerer dens ”sanne” vesen. Vi oppdager hvordan tankene har en tendens til å lure oss inn i unødvendig bekymring, og dermed blir vi psykologisk sett mer fleksible. Mennesker som har opplevd traumer eller misbruk, og trenger måter å håndtere sine følelser på, kan ha nytte av dette. (Men her er det viktig å poengtere at de følelsesmessige reaksjoner må være under en viss kontroll for å unngå at meditasjonssekvensen blir en anledning til retraumatisering i den forstand at følelser aktiveres så sterkt at man ikke klarer å forbli i en observerende posisjon). Et viktig aspekt ved denne meditasjonsform er at den enkelte må være villig til å ta ansvar for de følelsesmessige og mentale sykluser som de er en del av og til en viss grad igangsetter i seg selv.

 

I artikkelen om Meditasjon for lav selvtillit ser vi nærmere på hvordan meditasjon kan avhjelpe negative tankerekker og selvdevaluerende tendenser hos mennesker.

 

 

Hollow Meditasjon

 

Dette beskrives tidvis som en overlegen metode for å oppnå fullstendig ro, rekreasjon og avspenning. I tillegg mener man at denne meditasjonsformen kan avhjelpe en rekke fysiske og psykiske lidelser. Personer som stadig henfaller til sykelige bekymringer for fremtiden, døden eller ulykker, kan oppleve at denne ”egenterapiformen” gir en følelse av fredelighet og ”mental hvile”. Den praktiserende må gradvis forestille seg kroppen som hul eller som et tomt skall, hvorpå man ser for seg at rensing og helsebringende luft blåser gjennom hele systemet. Områder der det er fysisk smerte, eller der det er en annen lidelse, vil da kunne oppleves som blokkeringer for den forestilte luftstrømmen som passerer gjennom kroppen. Men ved å gi gradvis og forsiktig oppmerksomhet til området hvor blokkeringen stopper fri flyt, uten å tvinge seg på blokkeringene, kan faktisk gi en lindrende effekt.

 

 

Kundalini meditasjon

 

Dette innebærer meditasjon i forhold til de såkalte Chakraene. Chakrasystemet stammer fra tradisjonell indisk medisin og refererer til energisenter i kroppen som angivelig påvirker både fysisk og psykisk helse. Det dreier seg om en slags åndelig helbredende tradisjon med røtter i hinduisme. Man antar at chakra har sitt utspring i energisenteret som ligger langs ryggraden. Østlige visdomstradisjoner mener at enkelte nevrologiske sykdommer og en rekke psykiske og fysiske forhold kan lindres og avhjelpes ved bruk av fysiske øvelser og kundalinimeditasjon. Denne formen for meditasjon går hånd i hånd med praktiseringen av yoga teknikker for å styrke kroppen rent fysisk sett.

 

 

Meditasjon har kommet for å bli

 

Det er ingen tvil om at mennesker, også i vesten, har vært opptatt av østlig mystikk i mangfoldige år. Det finnes en lang rekke populære og gode bøker om emnet. Andries J. Kroese (2005) snakker om meditasjon og stressmestring, Anne-Lise Løvlie Schibbye (2006) skriver om å være til stede i eget liv, Eckhart Tolle (2004, 2006, 2008) er en kjent veiviser for åndelig opplysning og evnen til å leve i nuet, og det finnes en hærskare av bøker med Dalai Lama (1999, 2008a, 2008b 2008c) og hans ideer om det lykkelige liv. Dette er kun et lite knippe av en massiv litteratur på området. Meditasjon og yoga er ikke en religiøs praksis fra fjernliggende strøk, men en verdifull kilde til vitalitet og balanse i livet. I tiden fremover er det sannsynlig at vi vil se stadig mer til ulike varianter av meditasjon både innenfor psykiatri, men også innenfor andre virksomheter hvor menneskets helse står i sentrum.

 

Kilder

Dalai Lama (1999). Ethics for the new millennium. Riverhead Books A member of Penguin Putnam Inc., New York.

Dalai Lama (2008a). Kunsten å være lykkelig – en håndbok i å leve. Arneberg Forlag.

Dalai Lama (2008b). Det gode hjerte – en buddhistisk synsvinkel på Jesu lære. Arneberg Forlag

Dalai Lama (2008c). Veien til et meningsfylt liv – buddhistiske treningsmetoder. Arneberg Forlag.

Goleman, Daniel. (2003). Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama. Overatt til dansk av Leleur, Annette & Pedersen Frank Robert. Borgens Forlag, Danmark.

Goleman, Daniel. (2002). Emosjonel intelligens. Oslo: Gyldendal.

Gyatso, Kelsang (1999). Clear Light of Bliss. Motilal Banarsidass.

Kroese, Andries J. (2005). Oppnå mer med mindre stress – en håndbok i oppmerksomhetstrening. Hagnar Media

Mouni Sadhu (2006). Meditation: An Outline for Practical Study. Karnac Books

Schibbye, Anne-Lise Løvlie (2006). Livsbevissthet – om å være til stede i eget liv. Universitetsforlaget AS, Oslo.

Seaward, Brian Luke (2006). Managing stress. Jones & Bartlett.

Tolle, Eckhart (2004). Lev her og nå! Lev i nået – få ny energi og balanse. Forlaget Lille Måne AS, Oslo.

Tolle, Eckhart (2006). En ny jord – Om å ta det indre bevissthetsspranget mot åndelig oppvåkning. Damm.

Tolle, Eckhart (2008). Stillhetens stemme. Forlaget Lille Måne AS, Oslo.

 

 

Av Janne Risholm Liverød &
Shobna Subramanian Iyer
WebPsykologen.no

 

Redigert av Sondre Risholm Liverød

Er selvutviklingsbøker nyttig for alle

SelvhjelpslitteraturDet florerer av bøker omkring temaet selvutvikling og personlig vekst. Besøker vi ledende norske nettbokhandler og søker på stikkord som selvutvikling og filosofi, får vi opp svært mange søkeresultater. Hvis vi besøker det lokale biblioteket er sjansen stor for at de har en egen avdeling for slike bøker. Et raskt søk på ordet selvutvikling i Google får opp så mange som 75 000 treff. Man kan med andre ord konkludere med at nettopp dette tema opptar mange. Jeg har i denne forbindelse undret meg over hvorvidt alle kan dra nytte av denne type litteratur. Kan slike selvhjelpsbøker være nyttig for alle?

 

 

Søken etter signifikansen

 

Det er ofte i perioder med indre kaos såvel som ytre kaos at individet føler et behov for å forstå og mestre det vanskelige. Vi kan ta for oss depresjon som et godt eksempel der inidividets virkelighet forvrenges radikalt og følelsene lever sitt eget ukontrollerbare liv. Depressive mennesker har ofte en indre dialog som fører til tanker om utilstrekkelighet og humøret svinger deretter. Som regel går depresjon over, men etterlater i mange tilfeller et tomrom i individet. En del av tilfriskningsprosessen handler ofte om å finne ny mening, og tidvis må personen lære seg nye mestringsstrategier for å fylle det eksistensielle tomrommet som har oppstått. Peter la Cour (2008) skriver dette i sin artikkel som omhandler relgiøse emner:

 

In real time of crisis, humans will call for their Gods. In a seastorm, voyagers will pray to any God.”

 

Umiddelbart kan man tenke seg at størrelsen på problemet avgjør hvorvidt individet er tilbøyelig til å ”kjøpe” den løsningen som blir presentert. Dette kan kanskje virke logisk siden mennesker i livskriser har behov for å finne tilbake til den ”røde tråden”, hvorpå de oftere lar seg påvirke av eksterne krefter. Men finnes det situasjoner hvor individet virkelig er så mentalt tilintetgjort at det ikke lenger tenker rasjonelt og går på tvers av sine overbevisninger?

 

Hvordan vi som mennesker utvikler en identitet i samspill med miljøet og krefter som påvirker oss i ulike retninger, har vi diskutert mer inngående i to tidligere artikler: Identitet, sosiale krav og mellommenneskelige forhold I og Identitet, sosiale krav og mellommenneskelige forhold II. Disse artiklene er skrevet som små psykologiske historier om Johanna og hennes kamp for å bli akseptert og finne en trygg identitet som kjæreste og arbeidstaker. Hun hadde i utgangspunktet mange mellommenneskelige problemer som førte til depresjon og angst. Gradvis klarer hun å se sitt eget mønster og bryte den negative spiralen.

 

Orienteringssystemet

 

Kenneth I. Pargament (1997) er psykologiprofessor ved Bowling Green University og har spesialisert seg på religiøse perspektiver innenfor psykologi. Han har skrevet boken ”The psychology of religion and coping” og vektlegger det såkalte orienteringssystemet som en avgjørende faktor i forhold til individets mestringsevner i en vanskelig livssituasjon. Dette systemet består av vaner, verdier, relasjoner, generalisert tro og personlighet. Det er et rammeverk som brukes til å forutse og håndtere de forskjellige fasettene i livet. Orienteringssystemet forsterker, former og begrenser mestringsprosessen på mange måter. De ”psykologiske strategiene” man bruker er aktualiserte punkter der man finner en mening med det som oppfattes som stressende. Disse punktene består av konkrete tanker, følelser, atferdsmønstre og interaksjoner som finner sted i de vanskelige situasjonene. Derfor må orienteringssyetemet bli tolket om til spesifikke mestringsmetoder. Noen ganger blir denne fortolkningsprosessen vanskelig fordi man støter på problemer og situasjonen avstedkommer oppmerksomhetssvikt, noe som selvfølgelig kan forkludre hensiktsmessige mestringsstrategier.

 

Vi har som regel mange ressurser som på sett og vis er forankret i vårt ubevisste repertoar. Disse verktøyene er det ikke umiddelbart så lett å ta i bruk, ettersom vi ikke vet at vi har de. I en vanskelig livssituasjon er det den såkalte signifikansen eller situasjonens avgjørende elementer som ofte blir uklare. Ifølge Pargament vil individet under en faresituasjon prøve å bevare de meningsbærende aspektene ved den pågjeldende situasjonen, men på grunn av stress kan de fremstå diffuse og muligens så skremmende at en oppriktig erkjennelse forbyr seg selv av psykologiske hensyn. Hvis en person opplever smerter i magen og forklarer den med referanse til fordøyelsesbesvær, så kan det hende at vedkommende fornekter at smerten i virkeligheten borger for et mer alvorlig sykdomsbilde. Dette gjør man for å holde fast ved det som har verdi og har fungert som meningsbærende, i dette tilfellet forhold til smerte og eventuell alvorlig sykdom.

 

Noen ganger hender det at utgåtte atferdsmønstre/tankemønstre må transfomeres og Pargament sier videre at store livsendringer kan føre til utilfredsstillelse og angst. Dette er unngåelig siden gamle mønstre ikke lenger tjener sin funksjon, og forsøk på å bevare disse vil bare føre til indre kaos. Han nevner et eksempel om en 20 år gammel kvinne som kom til hans terapi fordi hun hadde traumer knyttet til en bilkollisjon. Kollisjonen drepte mange av hennes nærmeste. Før ulykken hadde hun vært sosial og hadde mange venner. Etter ulykken forsøkte hun å opprettholde det samme livet hun hadde før ulykken, men forutsetningene var drastisk forandret, og hennes forsøk på å bevare det samme livet før ulykken gjorde ting verre i hennes hverdag. Hun var jo ikke lenger enn bekymringsfri 20-åring, men en 23 år gammel kvinne som hadde opplevd mye vondt. Pargament hevder at i slike situasjoner er det viktigere med en transformerende form for mening enn bevarelse av den gamle meningsgehalten som var forankret i andre livsvilkår. Når man er i en slags transformerende modus forsøker man å endre sin livsorientering ved å skape ny mening, oppgi gamle verdier, tilegner seg nye verdier og deretter bygger livet rundt disse. Dette er ofte en vanskelig prosess fordi mennesker som regel er ganske konservative i sin natur. Forandring av omseggripende karakter er i mange tilfeller en psykologisk smertefull prosess.

 

 

Mestringens forløp

 

Så langt har vi sett litt på hva mestring innbærer. Ovenstående bevegelse mot ny mening og andre måter å relatere seg til livet på, for å utvikle seg forbi stagnerende eller vanskelige livssituasjoner, består på sett og vis av fire stadier: (1) bevaring eller konservering: Når vi opplever stress, tenderer mange av oss til å tviholde på vår sedvanlige virkelighetsoppfattelse og våre ordinære forventninger til ”livets gang”. Fornektelse blandet med support og emosjonell støtte fra andre kan ofte være med på at vi ”febrilsk” forsøker å bevare status quo og et livsperspektiv som korresponderer på en uheldig måte med det faktiske virkeligheten; (2) rekonstruksjon: Når noe blokkerer det som er meningsfullt for oss, forsøker vi som regel å finne en vei rundt den aktuelle blokkeringen. Vi stopper opp og endrer kurs. Det betyr at vi må møte realitetenes krav og anerkjenne de faktiske forhold, noe som kan være vanskelig i pressede livssituasjoner. Hvis en ufaglært arbeider er redd for å miste jobben, kan hun returnere til skolen for å tilegne seg mer kompetanse. I det han innser og godtar sin utilstrekkelighet, kan han endre kurs, og den nye målsetningen krever selvfølgelig mye av ham. Han kunne forblitt i jobben og fornektet sin udugelighet, noe som sannsynligvis hadde ført ham inn i en stadig mer anstrengt tilværelse, men han hadde sluppet mer skolegang: (3) re-evaluering: er den fasen der transformasjon skjer. Individet oppgir gamle mønstre og streber, eventuelt ”lider”, seg frem til de nye verdikildene og livsorienteringene; (4) rekreasjon: er fasen der individet innser at forandring krever at gamle mønstre eller verdigrunnlag må vike for at det nye skal få plass i livet. Man kan eksempelvis se for seg en alkoholiker som innser at edruelighet kun kan oppnås ved en radikal forandring.

 

Ovennevnte prosess er sannsynligvis ganske typisk for mennesker som er på vei videre i livet. Etter traumer, livskriser eller et liv som virker utilfredsstillende, er det gjennom sistnevnte punkter at individet begynner å søke etter ny kunnskap som kan føre til et mer tilfredsstillende liv. I mange tilfeller kan den enkeltes trosretning anskaffe den støtten, forståelsen og trøsten individet trenger. Det kan imidlertid se ut som om selvutviklingslitteraturen gir noe mer enn det religion kan gi, selv om begge på sett og vis har den samme målsetningen.

 

 

To kjente innen selvutviklingssjangeren

 

Louise L. Hay er en kjent person innen selvutviklingstematikken. Hun har utgitt flere bøker og ikke minst bestselgeren ”Du kan helbrede ditt liv.” Dessuten eier hun et forlag og holder messer og workshops. Den nevnte boken er en meget flott bok, og hun vektlegger ordene kjærlighet og tilgivelse atskillige ganger gjennom boken. Hun har viet et helt kapittel til ”identifisering og endring av de indre båndene”. Affirmasjoner nevnes også gjennom hele boken og ikke minst viktigheten av disse. Ifølge henne kan man affirmere om alt mulig og etter hvert som disse repeteres vil de bli sannheter for individet. Man kan få en følelse av at Louise L. Hay loser leseren gjennom de forskjellige fasene.

 
The secret av Rhonda Byrne er en annen slager som har blitt kjent verden over. ”Hemmeligheten” har kommet ut i bokform, podcasts og DVD. Her vektlegges visualisering i høy grad, og ikke minst det faktum at man ”skaper sin tilværelse” ut i fra hvordan man tenker om og ser for seg sin livssituasjon. Man finner elementer fra kristendommen, buddhismen og islam i dokumentaren som kom i kjølevannet av boken. Etter å ha besøkt ”The secret forum” kan man lese om mennesker som plutselig har begynt å tiltrekke seg alt det de har ønsket seg i hele sitt liv. Man kan lese om personer som har fått kontroll på sin negative atferd ved å affirmere og visualisere suksess og velbehag. Etter å ha bladd gjennom en mengde tråder er det lett å forstå at ”Hemmeligheten” har hjulpet mange.

 

Innledningsvis spurte vi hvorvidt selvutviklingslitteraturen kan være nyttig for alle mennesker. Vi har nå sett hvordan individet kan stagnere og konservere sine problemer som en følge av frykt for forandringer, og hvordan man gradvis kan våge å gi slipp på gamle mønstre for å tilegne seg nye og mer berikende utsyn på livets gang. Selvutviklingslitteratur kan etter all sannsynlighet gi oss viktige leveregler og fornuftige veiledere i prosessen mot et bedre liv, men i akutte faser hvor man er plaget med angst og depresjon, er det ikke alle som klarer å konsentrere seg eller motivere seg til å ta fatt på en bok om positivitet og menneskelig vekst. I slike tilfeller et det viktig at man søker profesjonell hjelp. Psykologer og psykiatere har studert menneskesinnet og har inngående kunnskaper om de ulike mekanismene og virksomme intervensjoner.

 

Mennesker som har et høyt symptomnivå, opplever store plager og mennesker som lider av alvorlige sinnslidelser bør alltid anbefales profesjonell hjelp.

 

Men personer med mildere former for depresjon kan ofte ha godt utbytte av selvhjelpslitteratur. Her kan man hente inspirasjon, motivasjon og verdifull kunnskap slik at man makter å begynne en selvhelbredelsesprosess. Mennesker med lavt selvbilde og lav selvtillit kan også dra nytte av slik litteratur ettersom mange av disse bøkene nettopp er på jakt etter ressurser og de sterke sidene i mennesket. Man lærer seg ”teorien” rundt det å elske seg selv og godta seg selv for den man er. Affirmasjoner er positive fraser individet sier til seg selv, noe som etter gjentatte repetisjoner kan bli en del av vedkommendes selvfølelse og psykologiske klima. Dersom man lykkes med å snu sin innstilling til seg selv, har man kommet langt med den omtalte livstransformerende prosessen.

 

The secret er særlig nyttig hvis man klarer å skille det psykologiske fra det kommersielle. Dokumentaren er lagd med tanke på å dele en hemmelighet med menneskene. Men dypest sett er The Secret gammel vin i nye flasker. Mye av det som vises i filmen er ting vi kjenner så godt til fra før. Derimot er Louise L. Hays bok av en mer dyptgripende karakter. Den går spesifikt inn på å identifisere negative livsmønstre og endre disse med positive affirmasjoner. I de fleste eksemplene fra boken er tilgivelse og ivaretakelsen av det indre barnet vektlagt. The secret kan bli litt for mye fantasi og individet kan bli lurt til å tro at det får alt det ønsker seg bare det ønsker seg det sterkt nok, noe som selvfølgelig er en bløff som spiller på menneskets overtroiske tendenser. (les: pengesjekk i posten).

 

Selvutviklingslitteratur kan være nyttig for alle som ønsker å utvikle seg og få et mer tilfredsstillende liv. Det er selvsagt ikke alle som er like åpne for innfallsvinklene i slike bøker. Som med alt annet i livet, er ikke all selvutviklingslitteratur like gunstig, og man vil selvfølgelig finne både gode og dårlige utgivelser. Men i det store og hele betyr kvaliteten kanskje ikke så mye hvis man klarer å få livet sitt inn på en ny og mer konstruktiv kurs. Problemet er som regel at vi er redde for forandring, selv om denne kan føre til et bedre liv. Nettopp dette problemet behandler de fleste selvutviklingsbøker ganske inngående.

 

Du finner flere artikler om meditasjon, identitet, selvutvikling og sinnsro her på WebPsykologen. De mest leste er:

 

 

Kilder

 

La Cour, P. (2008). Existential and religious issues when transmitted to hospital in a secular society: patterns of change. Mental health, religion & culture, DOI:10.1080/13674670802024107

 

Pargament, K.I. (1997). The psychology of religion and coping. The Guilford Press. 72 Spring Street, New York. NY 10012

 

Av
Yousif Mahmud Razvi
WebPsykologen.no

 

Redigert av Sondre Risholm Liverød

Angst og magisk tankegang

angst og magisk tankegangI premoderne samfunn laget man magiske teorier på de fenomenene man ikke kunne forstå eller utlede på annet vis. Det var et samfunn preget av overtro og religiøse ritualer. Industrialisering og modernisering ga oss stadig flere redskaper til manipulering og beregning av naturen, noe som førte til en gradvis avmystifisering av en rekke tilsynelatende mystiske forhold ved naturen. De eksakte vitenskapene øynet et håp om å regne ut hele universet og tilværelsen med kirurgisk presisjon. Livet ble sammenlignet med et biljardbord hvor det teoretisk sett var mulig å regne ut alle eksistensielle kromspring i livets bokholderi. Newton tegner opp et univers på kausale prinsipper, men før folk flest har hørt om Newton, er han allerede utrangert av Einstein som forfekter at verden er langt mer underfundig enn det man oppdager i en analyse av årsak og virkning.

 

Både mennesket og menneskeheten gjennomgår en kontinuerlig modningsprosess. Vi utvikler oss mot stadig mer nyanserte forståelser av oss selv og verden. Som barn tror vi på troll og nisser, men etter hvert utvikler vi en form for logisk sans som avslører at overnaturlige vesener etter all sannsynlighet ikke eksisterer. Vi beveger oss fra det som kan kalles en magisk tankegang til mer og mer rasjonelle måter å forstå tilværelsen på. Som voksne betrakter vi oss stort sett som fornuftige verdensborgere med stor grad av innsikt i oss selv og livet for øvrig. Vi har altså utviklet oss forbi den barnslige idéverden full av demoner, drager, trollmenn, nisser, spådom og voodoo, og i takt med vår personlige utvikling befinner vi oss sakte med sikkert på et nivå med gode refleksjonsevner basert på rasjonalitet og fornuft.

 

Det viser seg imidlertid at dette ikke er en lineær bevegelse, men snarere en bevegelse som legger seg som lag i vårt psykologiske bokholderi. Når vi befinner oss i overskudd har vi ofte evnen til avansert analyse, men under litt press hender det at vi havner ned på andre og mer umodne fortolkningsstrategier som skriver seg fra en tidligere fase i utviklingen. Med andre ord bor det magiske tanker i de fleste av oss, og nettopp en slik ”magisk” orientering ligger ofte til grunn for mange av våre bekymringer og vårt psykologiske ubehag. De fleste av oss har stadige tendenser til å orientere oss ut i fra en lags barnslig overtro, og når vi kombinerer dette med en liten dose angst og selvusikkerhet, har vi en blanding som borger for mye grubling og indre uro.

 

Den kjente norske psykiateren Ingvard Wilhelmsen baserer mye av sitt terapeutiske virke på å bekjempe menneskelig overtro. Han arbeider ved en klinikk for hypokondere i Bergen, hvor målsetningen er at pasientene skal unnslippe overtroens klør og bli Sjef i eget liv (2004). Mange av hans konsultasjoner med pasientene illustrerer hvordan overtro fremdeles har en viss makt over det vi betrakter som intelligente og moderne mennesker. Hans polemikk er både morsom og sokratisk underfundig, noe som gjør ham i stand til å snike seg inn på overtroen og til dels beseire den med retorisk kløktighet. Jeg vil forsøke å reprodusere et eksempel fra hans eminente foredrag.

 

Terapeut: Er du god til å bekymre deg?

Pasient: Ja, ganske…

Terapeut: Vil du si at du er bedre enn gjennomsnittet?

Pasient: Ja, jeg er nok atskillig bedre enn de fleste.

Terapeut: Hva er det du bekymrer deg for da?

Pasient: Jeg bekymrer meg for å få kreft.

Terapeut: Jasså… Hvor lenge har du hold på med det?

Pasient: 20 år.

Terapeut: Har du kreft?

Pasient: Nei.

Terapeut: Men du bekymrer deg for å få det?

Pasient: Ja, også undersøker jeg det nesten hver måned. Det er derfor fastlegen min har henvist meg til deg.

Terapeut: Nettopp… La meg spørre deg om en ting… Fungerer det å bekymre seg?

Pasient: Ja…

Terapeut: Hvordan vet du det?

Pasient: Jeg har jo ikke kreft!

Terapeut: Det har du jammen meg rett i. Kan du si litt mer om hvorfor det hjelper å bekymre seg?

Pasient: Da er jeg i alle fall forberedt. Jeg blir ikke tatt på senga hvis jeg en dag skulle utvikle kreft. 

Terapeut: Hmmm… Riktig nok… Jeg tror sannelig vi bør gå ut i avisene med dette her. Jeg er nemlig ikke sikker på om folk vet at bekymring lønner seg. Slik du forklarer det, ser det nesten ut som om bekymring har en slags forebyggende effekt mot utvikling av sykdom. Hvor mye tid bruker du på å bekymre deg hver dag?

Pasient: Tre til fire timer, tenker jeg.

Terapeut: Såpass, det var litt lenge.

Pasient: Ja, det er kanskje litt lenge, men man må ta livet på alvor.

Terapeut: Selvfølgelig… Du har rett… Men hva hvis du plutselig får hjerteinfarkt. Er du forberedt på det?

Pasient: Nei… Burde jeg vært det?

Terapeut: Ja, det er ganske vanlig. Spesielt for en mann i din alder. Nyresvikt kan også være et problem hvis du spiser for mye salt.

Pasient: Hemm…. Det har jeg ikke tenkt på. Men jeg tror ikke jeg har tid til å bekymre meg for både kreft, hjerteinfarkt og nyresvikt….

Terapeut: Nei, det forstår jeg. Da får vi håpe at du får kreft, i og med at det er kreft du er forberedt på.

Pasient: Tja… eller…

                                                                         (Parafrasering av Wilhelmsen)

 

Poenget til Wilhelmsen er at mennesker går rundt og bekymrer seg for ting de ikke på noen måte kan kontrollere, og så tror de at det å bekymre seg for potensielle farer har en forebyggende effekt. I følge Wilhelmsen er det bedre at vi erkjenner at Livet er et usikkert prosjekt (Ibid. 2000), og at vi korrumperer hele vårt livsprosjekt ved å bekymre oss for anliggender vi uansett ikke kan påvirke, i alle fall ikke med tankene.

 

Wilhelmsen forteller også om en dame som bruker all sin tid på foruroligende tanker vedrørende sin sønn, spesielt når han er ute og flyr. Denne moren (med en sønn på 40 år!) er helt nedkjørt av angst og uro hver gang hennes sønn er på reisefot. Bekymringene hennes avtar som regel når flyet har landet, og da antar hun at sønnen overlevde som følge av hennes iherdige bekymring. Hun tror simpelthen at hun på magisk vis kan holde et fly i luften med sin egen bekymring. Det er omtrent som å anta at man er Gud. Det denne bekymringsfulle moren heller ikke tar innover seg, er at sjansen for en ulykke er større på bilturen til og fra flyplassen, enn det er for en ulykke i luftrommet. Med andre ord bekymrer hun seg attpå til på feil sted.

 

Poenget er hele tiden å vekke en erkjennelse og refleksjon rundt overtroiske antakelser som hos mange av oss tillegges alt for stor innflytelse. Det illustrerer at moderne og tilsynelatende oppegående mennesker ofte lever på en magisk eller animistisk livsorientering. På sett og vis bedriver Ingvard Wilhelmsen en form for eksorsisme (et begrep som hører hjemme på dette eksistensnivået), men hans ”djevelbesvergelser” handler ikke om demoner, men om den magiske tankegangen som gir næring til overtro og demoner. Han forsøker rett og slett å mane ut overtro med rasjonalitet.

 

Den terapeutiske retningen som kalles kognitiv terapi baserer seg nettopp på en slik metodikk. Målet er å appellere til de rasjonelle nivåene i menneskets psykologi, og deretter la disse nivåene avsløre ”galskapen” på de lavere nivåene. På denne måten vil vår mentale økonomi opparbeide seg et stadig sterkere overskudd av rasjonelle livsorienteringer, noe som videre demper vår uro og unødvendige bekymringer. Dersom man vil drive egenterapi eller terapi med seg selv, kan man gjøre på samme måten: Rett og slett forsøke å avsløre seg selv ved hjelp av rasjonell fornuft og logisk sans.

 

Kilder

 

Wilhelmsen, Ingvard (2000). Livet er et usikkert prosjekt. Pax Forlag.

Wilhelmsen, Ingvard (2004). Sjef I eget liv – en bok om kognitiv terapi. Hertervig Forlag.

 

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Meditasjon for lav selvtillit

Meditasjon ved lav selvtillitLav selvfølelse handler om hvordan vi har utviklet vårt syn på tilværelsen og oss selv i møte med andre mennesker. Dårlig selvtillit medfører negative tankerekker og vonde følelser. Psykoterapi fokuserer nettopp på hvordan vi utvikler problematiske og negative tankerekker, men selvutvikling er ikke bare en intellektuell prosess som handler om innsikt og selverkjennelse. Meditasjon kan være et viktig verktøy i egenutvikling, og spørsmålet i denne artiklene er hvordan meditative teknikker kan brukes i forhold til dårlig selvtillit. 

 

Eksempler på negative tanker om seg selv

 

Kristians sjef har en lei tendens til å kritisere sine ansatte, noe som gjør at Kristian kjenner seg mislykket. Han har stadig en opplevelse av at ingenting han gjør er rett: ”Det må være noe galt med meg, alt jeg gjør blir feil.” Slike tanker streifer Kristian hver dag, og gradvis spiser de seg inn i hans selvfølelse.

 

Karianne forsøker alltid å unngå festlige sammenkomster siden hun alltid kommer til å føle seg forlatt i et hjørne. Karianne er overvektig og tenker ofte at ”ingen vil vel snakke med meg, slik jeg ser ut”.

 

Jakob har alltid blitt fortalt at han må jobbe, og det gjør han virkelig. Han studerer ved et universitet og leser i bøkene sine til han simpelthen ikke klarer å holde øynene åpne lengre på grunn av mangel på søvn. Likevel får han ikke toppkarakterene som faren hans ønsker. Jakob hører (farens) stemme som foreteller ham at han er dum. Og han er overbevist om at det er riktig.

 

 

Meditasjon mot lav selvfølelse 

 

Vi vil nå se på hvordan disse tre personene kunne anvendt meditasjon som et hjelpemiddel for å overkomme de negative tankene. De er alle rammet av følelser som nærmest angriper dem og gjør det vanskelig eller umulig å forholde seg til daglige situasjoner og utfordringer på en avslappet eller trygg måte.

 

Kristian, Karianne og Jakob deltar på et meditasjonskurs. De får i første omgang instruksjoner om å sitte helt stille og puste dypt. Kristian og Karianne får vanskeligheter med å trekke pusten og får en nærmest kvelende fornemmelse, mens Jakob utvikler en forferdelig hodepine. De tre går alle til sine respektive hjem med en følelse av å være tunge i hodet. Men de ønsker ikke å gi opp og gjentar økten. De fysiske reaksjonene vedvarer i noen dager, og gradvis faller de ut av kurset. I stedet for å føle seg lettere til sinns, fikk alle sammen en opplevelse av å ha det verre. Hvordan kan det forklares?

 

Meditasjon er ikke en ”quick-fix”. Som regel ligger det veldig mange aspekter bak menneskers tendens til å tenke negativt. Hvis Kristian er tilbøyelig til å gjøre ting feil, burde han kanskje gjøre iherdige forsøk på å korrigere tendensen til å gjøre feil. Hvis Karianne føler at hun er overvektig og stygg, er hun tvunget til å ta et standpunkt: Enten må hun gjøre noe med sin vekt, ellers bli hun nødt til å anerkjenne de positive sider ved sitt utseende og/eller fokusere på andre verdier ved seg selv. Hvis Jakob føler seg dum, bør han kanskje undersøke hvorvidt han benytter feil studiemetoder, tar studier som ikke passer for hans evner og interesser eller om han lar en kritisk forelder ta altfor mye plass i tankene sine. Alt dette vil i siste ende være med på å avgjøre hvorvidt meditasjon vil være et nyttig verktøy for disse menneskene. Med andre ord må man i utgangspunktet rydde litt opp, rent psykologisk sett, før man engasjerer seg i et meditasjonsprogram. Innenfor psykologisk behandling har vi en lignende ”regel”. Dersom en person eksempelvis lever i et parforhold med en overgriper, kan man ikke starte med terapi før vedkommende har flyttet ut. Det er vanskelig eller umulig å drive effektiv behandling med mennesker som lever under en kontinuerlig trussel. På same måte er det viktig at Kristian, Karianne og Jakob gjør noen valg og grep i livet før de kan dra veksel på meditasjon som selvutvikling og personlig vekst.

 

Meditasjon kan for noen høres religiøst ut, og i enkelte kulturer (spesielt i Østen) knyttes meditasjon til religiøse opplevelser. Men meditasjon er ikke i seg selv religiøst. Man kan snarere si at det en form for trening. Akkurat som en person må tilfredsstille grunnleggende parametre for fysiske helse, før han tar fatt på et fysisk treningsregime, må personen også tilfredsstille visse mentale eller holdningsmessige parametere før han tar fatt på et meditasjonsprogram. Det første og viktigste man må gjøre er å innse at det er en selv som har ansvar for egen velferd og egen livskvalitet. For å få dette til, må den enkelte se på seg selv som verdifull nok til å ville gjøre noe for en selv.

 

 

Hvordan oppstår lav selvfølelse

 

I hvert av tilfellene vi har sett på, er det aktiverte følelser i takt med holdninger som kommer forut for utviklingen av den lave selvfølelsen eller dårlige selvtilliten. Vedrørende Kristians problematikk, ser vi at når sjefen irettesetter ham, reagerer han umiddelbart med å tilskrive skylden sin egen inkompetanse i stedet for å kontrollere om det har vært aktuelle svikt i arbeidsprosessen. Hvis Kristian hadde konsentrert seg mer om mulige løsninger, kunne han ha funnet feilen og arbeidet med en løsning for å unngå fremtidige feil. Fraværet av løsningsorientering i kombinasjon med den voldsomme aktiveringen av skyldfølelse, skam og fortvilelse, gjør det sannsynlig at feilen skjer igjen og fastholder Kristian i en virvel av vonde følelser og mislykkede prosjekter. Da er det ikke rart at han etter hvert blir ganske så desillusjonert vedrørende arbeidet sitt, og får vanskeligheter med å føle seg selvsikker i kontakten med andre mennesker. Når Kristian ”aksepterer” skylden og deretter forstår alt som ”beviser” på at han er verdiløs som menneske, er dette i tillegg med på å bygge opp om hans altomfattende følelse av selvmedlidenhet. Selvmedlidenhet er en farlig følelse fordi det forstyrrer og forvirrer sinnsroen vår og reduserer vår evne til oppmerksomt nærvær eller ”mindfulness” (beskrevet inngående av dr. Marsha Linehan). Tankesyklusen kan eksempelvis se slik ut:

 

  • Jeg gjør en feil – jeg føler meg dårlig – jeg er verdiløs – jeg er alltid sånn – ingen forstår meg – ingen liker meg – jeg er verdiløs – Jeg føler meg dårlig – jeg gjør en feil…

 

Kristian bør absolutt forsøke å endre denne syklusen til eksempelvis:

 

  • Jeg gjør en feil – jeg føler meg dårlig – hva har gått galt? – hvorfor har denne feilen skjedd? – Hva burde jeg ha gjort? – jeg må implementere denne tanken og jeg vil da føle meg bedre – jeg vil da redusere omfanget av feil – og jeg vil føle meg bedre i stand til å gjøre jobben min – og jeg vil føle meg bedre.

 

Det er dette som menes med å ta ansvar for våre egne tanker og følelser. Dette er viktig ettersom tanker og følelser har en direkte innvirkning på våre handlinger og vår kapasitet.

 

 
Hvis Kristian føler at han er så ille ute at ingen og ingenting kan hjelpe ham, nettopp fordi han grunnleggende sett er så ubrukelig, er dette et godt eksempel på hvordan han gir mat til sin egen negative tankesyklus. Når han forsøker seg på meditasjon, har han i første omgang store vansker med å engasjere seg i dette, først og fremst fordi han ennå ikke har nådd et stadium hvor han ser sin egen verdi. Han kjenner ofte på en fornemmelse av å ville gråte på grunn av sin egne vedvarende hjelpeløshet. Han ønsker han bare kunne krølle seg sammen og dø, selv om han har en fasade som uttrykker både munterhet og humor. Inntil Kristian føler at han selv er ansvarlig for å endre sitt syn på seg selv, vil han med overveiende sannsynlighet finne lite nytteverdi i meditasjon.

 

Når han innrømmer at han faktisk er ansvarlig for å starte sitt personlige utviklingsprosjekt, kan han eksempelvis meditere på et bestemt objekt eller en setning (mantra) i korte perioder til å begynne med. Hensikten med dette er at sinnet eller tankene våre blir tvunget til å fokusere på én tanke eller én setning. Målet er at fokuset skal skyve de mer vanlige negative tankene ut av oppmerksomheten, og dermed avverge at den sedvanlige selvfornektelsen aktiveres. I en slik prosess vil Kristian kunne komme seg ut av den onde sirkelen. På sikt kan han utvikle nye måter å oppleve seg selv på, han kan få mer selvinnsikt og generelt sett få mer mental balanse og følelsesmessig ro slik at han blir bedre i stand til å takle vanskelige situasjoner som oppstår i dagliglivet.

 

Washburn refererer til denne type meditasjon som ”concentrative meditasjon”. Formålet er å anføre sinnet mot en tilstand av letthet ved å bevege seg bort fra tanker, bilder og minner som ellers opptar det psykologiske apparatet i alt for stort omfang. Kroese refererer til noe lignende hvor han argumenterer for at man i meditasjonen skal bort fra alle tanker om fortid og fremtid og kun forholde seg til her-og-nå, fordi det i øyeblikket ikke finnes noe stress. På denne måten er det følelsesmessige brakt under kontroll.

 

Kristian bør nok starte med korte økter med meditasjon og øke disse litt etter litt, slik at hjernen blir vant til øvelsene. Ethvert forsøk på å tvinge hjernen før den er klar, kan føre til hodepine. Et godt alternativ er å høre på repeterende rolig musikk, og sitte stille mens man puster godt og rolig. Noen foretrekker å visualisere seg selv sittende på et rolig og behagelig sted med en fantastisk utsikt, men hvert enkelt menneske kan ha sin egen spesielle ”happy place” som kan være nyttig i dette henseende. (Vi vil i senere artikler komme nærmere inn på konkrete meditative teknikker og øvelser).

 
Karianne føler seg sosialt utstøtt eller underlegen, og hun unngår situasjoner som forverrer følelsen. For henne vil det nok være fordelaktig å starte begynne prosessen med en del erkjennelser. Hun må ta stilling hvorvidt hun anser fysisk fremtoning som avgjørende for hennes ”status” eller verdi i sosiale situasjoner. Mest sannsynlig vil det være nyttig for henne å holde fokus på de områdene hvor hun har gode evner og kanskje oppsøke mennesker med samme interesser. Siden hun har følt seg utenfor og ensom på grunn av utseende helt siden barndommen, har hun trolig satt seg fast i et hat-forhold til kroppen sin, hvorpå hun trolig finner lite attråverdig eller inntagende ved sin fysiske fremtoning. Egentlig er Karianne interessert i kunst og litteratur, men siden hennes fokus har vært andre steder, har hun sannsynligvis ikke hatt verken tid eller den energien som kreves for å øke sine medfødte evner og/eller interesseområder. Hvis det er slik, vil Karianne ha nytte av å oppsummere for seg selv det hun er god til eller det hun liker ved seg selv. Kanskje blir det nødvendig å oppsøke steder hvor hun kan møte andre som forstår og setter pris på henne. Men hun må også ta ansvar og kjenne hvordan hun begrenser seg selv med sitt smale perspektiv på hva som er utgjør egenverdi. Først når hun tar standpunkt og ansvar for egne holdninger og egen prosess, er det mulig å finne sinnsro. Deretter vil hun sannsynligvis ha mye å hente i en form for meditativ praksis som ledd i egen utvikling. I Kariannes tilfelle er det sannsynlig at den beste praksisen er den hvor man fokuserer på pust i tråd med den buddhistiske form for meditasjon kalt ”receptive meditasjon”.

 

Jakob, på sin side, har nok en ganske grunnleggende psykologisk problematikk, og dermed enda større grunn til å ta tak i dette. Å håndtere sine egne følelser i møte med konstant kritikk er vanskelig for de fleste. I fravær av en adekvat støtteperson som tillater ham å uttrykke seg selv eller utvide horisonten sin, vil han nok finne det vanskelig å sortere ut sine følelser av lav egenverd og plassere de på rett sted. Psykoterapeutisk sett vil målet for Jakob være å innse at mange av hans egne holdninger til seg selv er et resultat av kritiske omsorgspersoner. Jakob er ikke evneveik, men han er nærmest henført til å tro dette. Vi blir mennesker og utvikler vår identitet i sosiale samspill, og dermed er vi alltid sårbare for andres tilbakemeldinger. Onde kommentarer kan skade barns selvfølelse på lang sikt. Jakob har ”blitt” det faren har fortalt ham at han er, men på sett og vis er han ”lurt” til å tro negativt om seg selv.

 

På samme måte som Kristian, kan Jakob begynne å kontrollere pusten til rytmen av ytre lyder og visualisering. Det han virkelig trenger er å sortere ut sine tanker på en bevisst måte. Trolig er det viktig at Jakob for hjelp til å anerkjenne hvordan foreldrenes uberettigede væremåte har vært med på å etablere hans lave selvfølelse. Kanskje vil dette skape sinte reaksjoner hos Jakob, noe han må håndtere før han kan vinne noen fremgang i egenutvikling.

 

Såkalt reflekterende meditasjon kan hjelpe Jakob til å utvikle en form for ukritisk introspeksjon (altså selvrefleksjon uten en kritisk undertone). Gjennom en slik praksis kan han lære å reagere mer avbalansert og modent i møte med kritikk (Gielen, Fisk & Draguns). Dette er en langsom prosess og krever at Jakob utvikler en slags utholdende forståelse ovenfor foreldrene og bakgrunnen for deres uheldige reaksjoner. På denne måten vil han sakte med sikkert opparbeide seg en innsikt i problemenes ”sanne” vesen. Han kan lære seg å se konteksten og foreldrenes utgangspunkt. Derved kan han etablere en større aksept og hente frem kjærlighet, eller han kan velge å ta avstand ved å legge ansvaret for den uheldige relasjonen på sine foreldre. Gjennom en slik prosess kan Jakob gradvis avsløre hva som handler om ham, og hva som er installert i hans mentale bibliotek via omsorgspersoner og omgivelsene. Etter hvert vil han tydeligere kunne se den faglige og sosiale retning som er best egnet for ham. ”Concentrative meditation” vil hjelpe Jakob å øke sine evner til oppmerksomt nærvær, hvorpå han kan åpne øynene for mer kreative og effektiv studiemetoder. Dersom han klarer dette, vil han begynne en utviklingsprosess som akkompagneres av suksess på flere områder i livet, og dermed bygger han en ny og sterkere selvfølelse ”stein for stein”.

 

Kilder

 

Kroese, Andries J. (2003) Stress. Meditasjon, yoga, avspenningsteknikker. Aschehoug.

Gielen, Uwe Peter, Fish, Jefferson & Draguns, Juris G. (2004). Handbook of Culture, Therapy and Healing. Routledge.

Washburn, Michael (1995). The ego and the Dynamic Ground. SUNY Press

 

 

Av Janne Risholm Liverød &
Shobna Subramanian Iyer

WebPsykologen.no