Karaktertrekk og selvmordsfare

Karaktertrekk og selvmordsfare
Karaktertrekk og selvmordsfare

Spørsmålet er om noen mennesker er mer utsatt for selvmord enn andre? Og i så fall er utfordringen å kjenne igjen disse menneskene slik at man kan iverksette hjelpetiltak så tidlig som mulig. Selvmord er unektelig et komplekst fenomen som involverer veldig mange faktorer. I denne artikkelen skal vi se på karaktertrekk og personlighet i forhold til selvmord. Mye tyder på at mennesker med enten aggressive, impulsive eller innadvendte trekk er mer utsatt for selvmord. Nevrotikere er også definert i risikogruppen. Vi skal i tillegg se på ulike psykiske lidelser med henblikk på suicidfare. Depresjon, bipolar lidelse, rusmisbruk og schizofreni er alle diagnoser hvor det ofte foreligger en risiko for selvmord. Når vi gjenkjenner risikofaktorene, er neste skritt behandling. Hvordan behandler man egentlig mennesker som ikke ønsker å leve?

 

Psykiske lidelser, spesielt depresjon og rusmisbruk, er etter alt å dømme de diagnosene som er nærmest knyttet til selvmord. Depresjon fører ikke nødvendigvis til selvmord, kun 25% – 30% av mennesker som lider av alvorlig depresjon har tanker om å begå selvmord, men 90% av dem som forsøker å begå selvmord opplevde en depresjon i forkant. 1

 

Det er fire ganger mer sannsynlig at menn dør av et selvmordsforsøk enn kvinner, men kvinner forsøker å begå selvmord tre ganger så ofte som menn. 2

 

En litteraturstudie fra 2005 gjennomgår publiserte studier om selvmord og identifiserer her tre avgjørende faktorer hos mennesker som begår eller forsøker å begå selvmord; en intens følelse av håpløshet, et hemmet følelsesliv (nevroser) og innadvendthet var angivelig relatert til forekomsten av selvmord. 3

 

En studie foretatt i Zurich i 2008 oppdaget at flesteparten av deprimerte mennesker ikke forsøker å begå selvmord, men de som forsøker å ta sitt eget liv hadde en kombinasjon av negativ emosjonell utadvendthet eller utagerende emosjonell håndtering og en innadvendt håndtering av negative følelser. 4

 

De emosjonelt utadvendte trekkene ble definert som aggresjon, adferdsproblemer og impulsivitet. De innadvendte karaktertrekkene handlet om depressiv personlighet, nevrotisisme og lav selvtillit.

 

Hva betyr egentlig dette?

 

Impulsivitet

 

Flere studier knytter impulsivitet til selvmord. Mennesker som tenker gjennom ting, reflekterer over sine innskytelser og følelser, vil som regel håndtere sine impulser uten å handle på dem. På sett og vis er det nettopp denne evnen (selvbevissthet) som skiller oss fra dyrene. Istedenfor å handle impulsivt på alle innskytelser, har vi evnen til å hemme disse impulsene og vurdere dem opp mot situasjonen. Psykologen Paul Eckman, som er en ledende forsker på psykologisk sunnhet, forteller at denne innsikten var det viktigste han lærte under sin utdannelse som psykoterapeut. Han husker at veilederen hans formulerte det slik: ”Dit mål for dine patienter er at øge tiden mellem impuls og handling. Hvis de kan udvide det tidsrum, vil det være en gevinst for dem.” (Eckman i: Goleman, 2003, p. 198). 22

 

En langtidsstudie fulgte impulsive småbarn i ti år. Impulsive treåringer hadde en økt risiko for selvmordsforsøk når de ble 21 år gamle. 5

 

En annen studie oppdaget at impulsivitet var en nøkkelfaktor for både selvmordsforsøk og selvmord. 6

 

I psykoterapi gjør man nettopp et bevisst forsøk på å reflektere over egne følelser og tanker. Av og til rammes man av kraftige følelser som setter all rasjonell tankegang ut av spill. Man risikerer å handle impulsivt i situasjoner hvor man egentlig burde tenkt seg om to ganger. Teknikken i psykoterapi er å trene opp selvbevissthet, eller evnen til å reflektere over disse overmannende emosjonelle responsene, slik at de mister litt av sin impulsive kraft. Man gjør sine egne følelser, destruktive tanker og uheldige responser om til refleksjonsobjekt, hvorpå man stiller seg utenfor seg selv og gjør en mer ”nøytral” vurdering av den pågjeldende situasjon. Traumer og ulike typer omsorgssvikt kan føre til at mennesker ikke utvikler en solid evne til å forstå, tåle og undersøke sine impulser og innskytelser i pressede situasjoner. Dermed risikerer man å agere for raskt på emosjonell turbulens anstiftet av negativt tankegods, og her er risikoen for å skade seg selv selvfølgelig til stede.  

 

Aggresjon

 

Selvmord er på mange måter en aggressiv handling. Forskning har avslørt at de som ofte var involvert i fysiske basketak ofte hadde selvmordsforsøk av en mer aggressiv og voldsom karakter, og derfor lykkes de oftere med å ta sitt eget liv. Selvmordskandidatene i denne kategorien hadde som regel et kriminelt rulleblad, og i relasjon til dette fant en studie fra Sør-Afrika at adferdsforstyrrelser var den mest vanlige diagnosen hos suicidale tenåringer. 7 Adferdsforstyrrelser er her definert som kroniske adferdsproblemer som for eksempel antisosial oppførsel, kriminell aktivitet, trass og impulsivitet.

 

Aggressive følelser og handlinger hos barn, studert ved en adferdsklinikk, var en tydelig og signifikant pekepinn på selvmordsrisikoen senere i livet. 8

 

Alkoholisme øker aggresjon hos de som i utgangspunktet befinner seg i faresonen med hensyn til selvmordsrisiko. Det viser seg at voksne menn som har begått selvmord scoret høyt på spontanitet og reaktiv aggresjon. 9

 

Her er det verdt å merke seg at aggresjon ikke alltid er fysisk og åpenbar. Et aggressivt gemytt kan også være til stede hos personer som ikke virker utagerende eller fysisk truende. Å være i forsvar, reaktiv aggresjon og manipulerende adferd er også eksempler på aggresjon.

 

I mange sammenhenger skiller man mellom reaktiv og proaktiv aggresjon, hvorpå begge kategorier assosieres med økt selvmordsfare. Reaktiv aggressivitet er ofte en stabil tendens til å bli sint i møtet med frustrasjoner, hindringer eller provokasjoner. I slike situasjoner lar en sinne få utløp i negative handlinger. (Dodge, 1991) 23. Denne formen er overlappende med andre begreper som ”hostile aggression” og ”emotional aggression”. (Berkovitz, 1993) 24.

 

Reaktiv aggresjon kjennetegnes ved

 

• ”Varmblodighet” – Lett emosjonelt aktivert. 

• Ofte øyeblikksfokusert – det ”koker over” emosjonelt – og slår ut i et angrep – med intensjon om å skade. 

• Det kognitive apparatet svekkes ofte i situasjonen. Man tenker ikke klart, men er fanget i impulsenes vold. 

• Stor fare for å bli avvist (rejected). Tolker signaler fra andre med en negativ tendens (feiltolker). 

• Smalt tolkningsrepertoar. Møter verden med en type mistenksomhet og mistillit, noe som skaper avstand og distanse til andre. I tillegg anstifter det ofte en slags fiendtlig atmosfære. 

• Opptatt av aggressive bilder, symboler, språk og så videre. 

• Har lav status og er dårlig likt blant jevnaldrende. 

• Prognosene ser ut til å være relativt dårlige og vedvarende.

 

Proaktiv aggresjon kjennetegnes ved

 

• ”Kjølig – beregnende aggresjon”. 

• Kan skåre høyt på sosial status i jevnaldergruppa. 

• Egosentriske mål. Holdningen er at aggresjon er noe som svarer seg for å få ønsket utfall i situasjoner.  

• Blir respektert i jevnaldergruppa. Lederegenskaper. 

Proaktiv aggressivitet er også en relativt stabil tendens til å reagere med utadrettet aggresjon for å oppnå sosiale gevinster. Dette er en instrumentell aggresjonsform. (Dodge, 1991) 23 

Poenget er at mange studier antyder at vellykkede selvmordsforsøk er assosiert med en aggressiv stil, noe som selvfølgelig også handler om impulsivitet og manglende evne til å forvalte følelser og impulser gjennom refleksjon og rasjonelle overveielser.

 

Innadvendthet

 

Innadvendthet innebærer at man har liten interesse for å være sammen med andre mennesker. Innadvendte personer liker å fokusere på en ting om gangen, og mistrives i folkemengder. Deres mangel på sosiale bånd kan øke følelsen av å ikke høre til, noe som igjen kan anstifte depresjon og en følelse av fremmedhet. 

Ikke alle mennesker som er suicidale er innadvendte, men mange suicidale pasienter er mer beskjedne, mindre optimistiske og har mindre sosial støtte. 10 

På mange måter blir vi mennesker i sosial omgang med andre. Vi får bekreftelser på oss selv og en sterkere følelse av identitet og tilhørighet. Introverte mennesker, som trekker seg unna sosiale situasjoner, står dermed i fare for å mangle selvbekreftelser utenfra, hvorpå følelsen av annerledeshet og ensomhet slår rot og kan lede til depresjon og ytterligere isolasjon.

 

Nevrotisisme

 

Nevrotisisme beskriver mennesker som har en tendens til å oppleve sinne, angst, depresjon, skyld og andre negative følelser veldig raskt og lett. 11

 

Nevrotisisme er på mange måter et karaktertrekk som nettopp kjennetegnes ved en tendens til å bli lett bekymret, til å spekulere over småting, til å bli sårbar overfor kritikk fra andre og usikker på seg selv. Personer med høy grad av nevrotisisme vil ofte reagere med søvnproblemer og foskjellige kroppslige symptomer og plager under påkjenninger og belastninger (psykosomatiske symptomer). Poenget er at nevrotikeren har et anstrengt og uavklart forhold til egne følelser. Han har problemer med å håndtere følelser og emosjonelle påkjenninger på en adekvat måte, hvorpå følelsene kommer til uttrykk i symptomer og tidvis kroppslig smerte og ubehag. 

 

Nevrotiske trekk blir stadig knyttet til selvmordstanker, selvmordsforsøk og fullførte selvmord. 12 

En langtidsstudie som fulgte barn i 21 år bekreftet også at høy grad av nevrotisisme var knyttet til senere selvmordsforsøk. 13

 

En mulig årsaksforklaring på sammenhengen mellom nevrotisisme og selvmord er undertrykt sinne. Nevrotikeren er oft sint, men har problemer med å uttrykke frustrasjoner og irritasjon på en åpen og adekvat måte. Dermed undertrykkes ofte sinne i pågjeldende og vanskelige situasjoner, og på sikt risikerer man et opphop av aggresjon som i verste fall vender seg innover mot seg selv. Det mest aggressive man kan gjøre, er kanskje å begå selvmord? Tanken er dermed at følelser som ikke får et adekvat uttrykk og plasseres der de hører hjemme, potensielt sett kan bli svært selvdestruktive og i verste fall livsfarlige.

 

Sosial Integrering

 

Suicidale mennesker lider ofte under dårlig sosial integrering og svake sosiale bånd. En studie fant at deprimerte mennesker sjelden søker øyekontakt når de snakker med andre, og at de sjelden benytter ikke-språklig kommunikasjon og gestikulering i samhandling med andre, og den ikke-verbale kommunikasjonen utgjør faktisk opp mot 90 % av vårt samspill med andre. Eksempelvis er et nikk med hodet for å bekrefte det som noen andre sier, en svært vanlig måte å styrke kommunikasjon og knytte sosiale bånd på. 14

 

Fravær av slike sosialt forsterkende elementer øker dermed faren for isolasjon, ensomhet, fremmedhet og den der tilhørende risikoen for selvmordstanker. 

Det er også mer sannsynlig at suicidale mennesker har opplevd destruktive miljøpåvirkninger i forhold til sosial integrering, sosial samhandling og medmenneskelig samhold. Følgende er noen faresignaler som øker sannsynligheten og risikoen for selvmord: 15

 

  • Krisesituasjoner eller fiendtlige livssituasjoner 
  • Skilsmisse eller separasjon 
  • Eksponering for selvmord hos andre i fellesskapet, hjemme eller i media 
  • Innslag av suicid i familiens historie 
  • Psykisk sykdom i familien 
  • Fangenskap 
  • Våpen i hjemmet 
  • Omsorgssvikt 
  • Fysisk eller seksuelt misbruk 
  • Stoffmisbruk

 

Selvmord og Arvelighet

 

Siden forekomsten av selvmord i familien og psykisk sykdom påvirker risikoen for selvmord, har det vært spekulert i hvorvidt suicidale tendenser har en genetisk eller arvelig komponent.

 

Forskning på genetikk har funnet at noen personlighetstrekk er delvis arvelige. Bestemte gener har blitt assosiert med aggresjon, impulsitivitet og høy grad av negative følelser, noe som også er karakteristisk for suicidale mennesker.

 

5-HTTLPR-genet ser for eksempel ut til å påvirke hvordan mennesker takler stress. En studie har funnet at 5-HTTLPR spiller en rolle når det gjelder humørforstyrrelser, vold og aggresjon hos alkoholikere og heroinavhengige, men forbindelsen til risikoen for selvmord er uklar.

 

MAO-A- og COMT-genene er også assosierte med vold og aggresjon, men har likevel ikke vist en åpenbar tilknytning til suicidal adferd.

 

SERT-genet er assosiert med angstrelaterte personlighetstrekk. Heller ikke her er det funnet direkte korrespondanse med faren for selvmord.

 

Langt de fleste mennesker har potensial til å bli aggressive, oppleve følelsesmessig turbulens og selvusikkerhet, og disse egenskapene har ofte en sterk psykososial komponent. Dermed er det vanskelig å forfekte en overbevisende forbindelse mellom gener og selvmord.  Det ser ut til at miljøfaktorer er en mye sterkere pekepinn for suicidale personligetstrekk, og miljøfaktorer påvirker dessuten uttrykket og utviklingen av våre gener.16 & 17

 

Selvmord ved Bipolar Lidelse og Schizofreni

 

To lidelser som sannsynligvis har genetiske komponenter er bipolar lidelse og schizofreni.

 

3% av pasienter som har bipolar lidelse dør ved selvmord. 25%-90% utfører minst ett selvmordsforsøk. En gjennomgripende følelse av håpløshet er den største risikofaktoren i forhold til selvmord hos de med bipolar lidelse. 

20%-40% av schizofrene utfører selvmordsforsøk, og 10% er vellykkede. Depresjon er den største risikofaktoren assosiert med schizofreni og selvmord.18 

Her er det også sannsynlig at schizofreni som lidelse er blant de vanskeligste symptombildene å forstå samt leve seg inn i. De fleste mennesker har vært delvis deprimerte og opplevd angst en eller annen gang i livet, men få har opplevd en verden preget av urovekkende forandringer, ulogiske hendelser og absurditeter, noe som ofte oppstår i det schizofrene symptombildet. Når vi ikke klarer å leve oss inn i den andres opplevelsesverden, skapes det en mellommenneskelig distanse som den schizofrene pasienten ofte lider under. Ensomheten og tapet av det sosiale landskapet fremkaller depressive tendenser og følelsen av ensomhet, noe som igjen er forbundet med selvmordsfare.

 

Den amerikanske sosiologen Kieth Doubt (1996)25  er blant mange som legger merke til at sympatien med schizofrenien er knapp. Den sykdomsramte handler tidvis bizart, sier merkverdige ting og kan være syklig innesluttet. De er ikke lenger den samme personen som tidligere, og man kan i verste fall tvile på eksistensen av det fellesmenneskelige bak galskapen.

 

Allerede de første pionerer som tok for seg fenomenet schizofreni pekte på det uforståelige og aldeles ubegripelige ved det schizofrene univers. Det var Eugen Bleuler som i 1911 endret sykdomsbetegnelsen fra dementia praecox til schizofreni. (Olsen & Køppe, 1983, p. 245)26. Parnas (2000)27 peker på at forvirringens kjerne synes å omkranse den schizofrenes tendens til å uttrykke de mest forrykte ideer, og samtidig dokumentere at deres intellekt er bevart. Nærmest nøyaktig hundre år tidligere uttaler Dr. Weber seg tilsvarende om schizofreni i en medisinsk rapport fra 1899 vedrørende den berømte schizofrene pasienten Daniel Paul Schreber: ”This kind of illness is, as is well known, characterized by the fact that next to a more or less fixed elaborate delusional system there is complete possession of mental faculties and orientation, formal logic is retained, marked affective reactions are missing, neither intelligence nor memory are particularly affected” (Schreber, 2000, pp. 332-333) 28. Utvilsomt et paradoks som tilsynelatende har forundret fagfolk gjennom minst hundre år!

 

Siden Kraepelin og Bleulers pionerarbeid, har mysteriet blitt forfulgt og de ”forrykte ideer” eller ”illusjoner” har blitt stående som selve adelsmerket på galskap (Sass, 1995, preface) 29. Fullt utviklet schizofreni skiller seg fra andre diagnoser, idet man her risikerer å møte noe så uminnelig fjernt at en sedvanlig mellommenneskelige kontakt forbyr seg selv. Bleuler beskriver det som et møte med en som er ”totally strange, puzzling, inconceivable, uncanny, and incapable of empathy, even to the point of being sinister and frightening” (Sitert i Sass, 1994, p. 14) 30.

 

Muligens er det altså det uforståelige og fremmede ved det schizofrene sykdomsbilde som etterlater pasienten i ensomhet med sine opplevelser. Herfra er veien kort til ensomhet, en slags altoppslukende angst og ikke minst depresjon, og som nevnt er det faktorer som høyner faren for selvmord.

 

Kreative Personligheter og Selvmord

 

Selvmordene til berømte artister har dominert media i hundrevis av år. Forskning viser at kreative mennesker, berømte eller ikke, øker risikoen for depresjon og selvmord.

 

Artister har muligens en tendens til å være mer innadvendte enn de fleste, og de følger sine kreative impulser.

 

Bipolar lidelse er det vanligste symptombilde hos kreative mennesker. Manien er som kjent karakterisert av masse energi, kreativitet og tankeeksplosjoner, og det er denne mentale modusen artistene lever for og tilstreber i sine skapende perioder.

 

Den påfølgende nedturen – alvorlige depressive episoder – tar raskt knekken på den maniske euforien og de positive følelsene, inspirasjonen og kreativiteten avtar og forsvinner. Det store spranget mellom eufori og dyp depresjon er selvfølgelig svært vanskelig å håndtere, og mange opplever nedturen som uutholdelig.

 

Bipolare pasienter slutter ofte å ta stemningsstabiliserende medisiner fordi slike medikamenter minsker muligheten for de voldsomme oppturene og inspirasjonen som følger med dem. Lithium gjør at mange føler seg dempet i forhold til de oppstemte og delvis euforiske følelsene de er vant til, og de skapende menneskene er dermed forhindret i å arbeide som før, på en bølge av inspirasjon og skaperkraft. Det kan virke som om deres kreativitet på innviklet vis er knyttet til forstyrrelsene de lider av. Medikamentell behandling kan dempe de store svingningene, men samtidig ta brodden av kreativiteten, hvorpå sjansen er stor for at de unnlater å ta medisiner, noe som igjen betyr at faren for dype depresjoner er overhengende. 

 

Denne delen av befolkningen har dessuten en tendens til å misbruke alkohol og narkotika for å medisinere seg selv, noe som forverrer symptomene på lang sikt.

 

Det finnes mange eksempler på kreative sjeler som har valgt å begå selvmord. Poeter og forfattere har fire ganger så stor sannsynlighet for å være rammet av affektive lidelser enn andre. Sylvia Plath, Anne Sexton, Ernest Hemingway og Virginia Woolf er blant noen som har hatt slike lidelser og tatt selvmord. Noe av det siste Jens Bjørneboe skrev var et dikt i Dagbladet som het Farvel bror, alkohol! Deretter avholdt han seg fra alkohol i noen uker. Men da en journalist fra NRK, Haagen Ringnes, kom ut på Veierland utenfor Tønsberg for å intervjue ham, ble han angivelig rasende da Ringnes ikke hadde med seg alkohol. Han nektet å la seg intervjue før Ringnes hadde reist tilbake til byen for å kjøpe en flaske whisky. Dette intervjuet ble det siste offentligheten hørte fra Bjørneboe før han tok sitt liv. 

 

Kunstnerne eller de visuelle artistene Michelangelo, Georgia O’Keefe og Jackson Pollock led også av depresjon. Van Gogh og Mark Rothko døde ved selvmord.

 

Kurt Cobain, Tchaikovsky og Cole Porter er blant de mange musikerne som slet med affektive stemningslidelser.

 

Effektiv Behandling av Selvmord

 

Verdens Helseorganisasjon har jobbet sammen med virksomheter over hele verden for i stadig større grad lage gode rutiner for å identifisere, behandle og forebygge selvmord.

 

Deres forskning antyder at: 19

 

  • Reduseringen av tilgjengeligheten til selvmordsmetoder – våpen, narkotika og giftstoffer – synes å hjelpe til i forhold til å redusere selvmordsforekomsten. 
  • Opplysningsarbeid, forebygging og behandling av alkohol- og narkotikamisbruk reduserer selvmordsforekomsten. 
  • Opplysningsarbeid, forebygging og behandling av depresjon reduserer selvmordsforekomsten. 
  • Kriseforvaltning, tiltak og arbeid i forhold til økt selvtillit, undervisning og veiledning med henblikk på å ta avgjørelser og ansvar i eget liv, og generell oppfølging og støtte er med på å redusere selvmordsrisikoen blant tenåringer. 
  • Administrering og høyere grad av kontroll på media kan redusere antallet kopiselvmord. Kopiselvmord gir mennesker mot til å ta sitt eget liv inspirert av andre som har tatt sitt liv. 
  • Innvandrerstøtte, bedre integrering og oppfølging kan reduserer selvmordsforekomsten blant denne gruppen.
  •  

“Mentale lidelser er ikke alltid den største risikofaktoren for selvmord,” sier forfatterne av Reducing Suicide: A National Imperative. 20 

I India (og hos indiske immigranter) er de største risikofaktorene for selvmord forbundet med ydmykelse, skam, økonomiske vanskeligheter, stryke på eksamen og familiekrangler. 

I Norge påvirker også familiestrider selvmordsstatistikken, og i øst-Europa har tap av politisk- og nasjonal identitet skapt den høyeste selvmordsforekomsten i verden.

 

Medikamentell behandling og Psykoterapi

 

Antidepressiva blir vanligvis gitt for å behandle depresjon og selvmordstanker. Effektiviteten av dem er tvetydig. Noen legemiddelprodusenter har ikke rapportert om placeboeffekten relatert til legemidlene. I noen tilfeller så har placeboene virket like effektivt som antidepressivt i opptil halvparten av tilfellene.

 

Det er ikke dermed sagt at antidepressiva ikke hjelper mange. De kan være livredningen for noen. Dog reagerer mange veldig uforutsigbart på antidepressiv medikasjon: det som fungerer for en person fungerer nødvendigvis ikke for en annen. En annen ulempe med antidepressive medikamenter er bivirkningene.

 

Å finne den passende medisineringen kan ofte involvere mange forsøk og mye tålmodighet. Det skal også nevnes at det som regel tar opp til 6 uker før antidepressive medisiner begynner å virke.

 

Noen typer av psykoterapi har vist seg å være effektiv i forhold til behandling av depresjon.21 Både Kognitiv Terapi (CBT), Interpersonlig Terapi (IPT), mentaliseringsbasert terapi, dialektisk adferdsterapi og flere andre velrenommerte og evidensbaserte terapeutiske modeller har vist god effekt i forhold til behandling av depresjon. Marsha Linehan og hennes dialektiske adferdsterapi har vist seg spesielt gunstig ovenfor pasienter som sliter med impulsivitet og selvskadingsproblematikk.

 

80% av eldre har funnet hjelp for depresjonen med medisinering, psykoterapi eller en kombinasjon av de to. 22

 

Mye forskning understøtter en teori om at kombinerte tilnærmingsmåter representerer størst effekt og minst risiko for tilbakefall. Eksempelvis har en studie bekreftet at de som mottok Interpersonlig psykoterapi samt det antidepressive midlet Nortriptylin for sin depresjon hadde mindre sannsynlighet for tilbakefall enn de som bare mottok medisinsk behandling eller bare gikk i terapi. 23

 

Til syvende og sist kan sosial støtte, opplysningsarbeid i forhold til rusmisbruk, impulskontroll, sosial deltakelse, behandlingsmuligheter, evnen til å ta avgjørelser, stresshåndtering, positiv tenkning og livsstilsvalg redusere forekomsten av selvmord, samme hvilke risikofaktorer som er involverte.

 

   

Kilder

 

1-2)American Foundation for Suicide Prevention Staff Writer (2009) Risk Factors for Suicide. American Foundation for Suicide Prevention [online]. Hentet fra http://www.afsp.org/index.cfm?fuseaction=home.viewPage&page_id=05147440-E24E-E376-BDF4BF8BA6444E76

3) Brezo, J, Paris, J and Turecki, G (2005, 5. oktober). Personality traits as correlates of suicidal ideation, suicide attempts, and suicide completions: a systematic review. Interscience [online]. Hentet fra http://www3.interscience.wiley.com/journal/118626217/abstract?CRETRY=1&SRETRY=0

4) Angst, J; Gamma, A; Ajdacic-Gross, V; Rössler, W (2008). Personality traits of subjects attempting suicide: results of the Zurich study. Zurich Open Repository and Archive [online] 3(1):315-321. Hentet fra https://www.zora.uzh.ch/6794/

5-13) Savitz, JB, Cupido CL, Ramesar, RS (2006, 9. mai). Trends in Suicidology: Personality as an Endophenotype for Molecular Genetic Investigations.  PLOS Medicine [online]. Hentet fra http://www.plosmedicine.org/article/info:doi%2F10.1371%2Fjournal.pmed.0030107

14) Joiner, Thomas E. (2005) Why People die by Suicide. The President and Fellow of Harvard University. Hentet fra

http://books.google.com/books?id=C7uiA5EB5GAC&pg=PA70&lpg=PA70&dq=suicide++identity+Joiner&source=bl&ots=L3BeYpmZG7&sig=rGmjDKw-dIVPZwl1UZzmomoyTWA&hl=en&ei=Tl4hS9qjIYjIlAei1LiFCg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=7&ved=0CCMQ6AEwBg#v=onepage&q=&f=false

15) New York Times Staff (2009, Desember) Suicide and Suicidal Behavior. New York Times [online]. Hentet fra http://health.nytimes.com/health/guides/disease/suicide-and-suicidal-behavior/overview.html

16) Savitz, JB, Cupido CL, Ramesar, RS (2006, 9. mai). Trends in Suicidology: Personality as an Endophenotype for Molecular Genetic Investigations

17) Bondy, B, Buettner, A and Zill, P. (2006, 7. februar) Genetics of Suicide. Molecular Psychiatry [online]. Hentet fra http://www.nature.com/mp/journal/v11/n4/full/4001803a.html

18) American Foundation for Suicide Prevention Staff Writer (2009) Risk Factors for Suicide

19) WHO Staff (2004) Suicide huge but preventable public health problem, says WHO. World Health Organization [online]. Hentet fra  http://www.who.int/mediacentre/news/releases/2004/pr61/en/index.html

20) Goldsmith, SK, Pellmar, TC, Kleinman, AM and Bunner, WE (2002) Reducing Suicide: A National Imperative- Chapter 3: Psychiatric and Psychological Factors. The National Academies Press, Washington D.C. [online]. Hentet fra http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=10398&page=69

21) Wrong Diagnosis Staff (2009) Discussion of treatments for Suicide. Wrong Diagnosis [online]. Hentet fra http://www.wrongdiagnosis.com/s/suicide/treatments.htm

22) Goleman, Daniel. (2003). Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama. Overatt til dansk av Leleur, Annette & Pedersen Frank Robert. Borgens Forlag, Danmark.

23) Dodge, K.A. (1991): The Structure and Function of Reactive and Proactive Aggression. In. D.J. Pepler and K.H. Rubin (red.) The Development and Treatment Of Childhood Aggression.

24) Berkowitz, L. (1993), Aggression, McGraw Hill, Boston.

25) Doubt, Kieth (1996): Towards a sociology of schizophrenia humanistic refelctions. University of Toronto Press, Canada.

26) Olsen, Ole Andkjær, Køppe, Simo (1983): Freuds psykoanalyse. Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag A/S, København.

27) Hemmingsen, Ralf,  Parnas, Josef, Gjerris, Annette, Kragh-Sørensen, Reisby Niels (2000): Klinisk psykiatri. 2. Utgave, Forfatterne og Munksgaard, København.

28) Schreber, Daniel Paul (2000): Memoirs of my nervous illness. Introduksjon av Dinnage, Rosemary. The New York Review of Books, USA.

29) Sass, Louis A. (1995): The paradoxes of delusion Wittgenstein, Schreber and the schizophrenic mind. Cornell University Press, Ithaca & London.

30) Sass, Louis A. (1994): Madness and modernism : insanity in the light of modern art, literature and thought. Harvard Uiversity Press, USA.

 

 

Av Sondre Risholm Liverød &
 Sumei Lee FitzGerald

WebPsykologen.no

Perspektiver på selvmord

selvmord1Selvmordet er noe som angår individet, gruppen og samfunnet. Opptakten til en slik dramatisk hendelse er som regel kompleks. Filosofiske, livspolitiske, sosiologiske og psykologiske faktorer spiller inn. I disse videoene presenteres ulike innfallsvinkler til selvmord. Mennesker kan drives til selvmord av mange ulike årsaker, og i disse videoene drøftes ulike veier til suicid. Under kategorien Selvmord har WebPsykologen postet flere relevenate artikler om selvmord, selvmordsforebygging, forståelse av selvmord, ubredelse og mye mer.

 

 

Selvmord som et destruktivt og rigid tankemønster

 

Mennesket er et komplekst vesen, og i tilfeller av selvmord finnes det sjelden en enkeltstående faktor som kan forklare tragedien. Som regel handler selvmord om både personlige, kulturelle, sosiale og samfunnsmessige faktorer.I mange sammenhenger kan man påstå at selvmordet handler om en fastlåst tankegang eller regide og delvis dogmatiske verdensanskuelser. Ignoranse og dogmatisme angår oss uansett hvor det utfolder seg, og i mange sammenhenger kan det være dødelig. Dogmatisme er rett og slett å tviholde på en bestemt mening uten å ta hensyn til en kritisk undersøkelse av grunnlaget for denne meningen. I politikk og religion er det dødelig i den grad det antar krigerske dimensjoner, noe vi daglig er vitne til blant annet i Gaza, og de fleste av oss husker den grufulle episoden i New York den 11. september 2001. De destruktive sammenstøtene av hensynsløs fiendtlighet er langt på vei et resultat av ensporede verdensanskuelser. Det gjelder både i den kollektive og den private sfæren. På makronivå resulterer det i internasjonale konflikter eller borgerkriger, mens på et personlig nivå kan det gi seg utslag i selvdestruktiv atferd med døden til følge. Alt for ofte ser man mennesker som er fanget i et ensporet negativt selvbilde og handler på sine destruktive oppfattelser av et liv som virker meningsløst. En lukket verdensanskuelse er ofte sørgelig akkompagnert av mange destruktive følelser og territoriale markeringsbehov tuftet på selvusikkerhet og frykt, noe som ofte skriver seg fra traumatiske erfaringer eller utrygge omgivelser. Dette, mangel på en bred og integrert anskuelse, er uten tvil det mest problematiske trekk ved den menneskelige psyke, og en versjon av dette temaet, nemlig selvmordet, er nedslagsfeltet for filmene vi har samlet i denne artikkelen. 

  

Emile Durkheim & Albert Camus

 

Blant videoene finner vi blant annet en filosofisk diskusjon mellom sosiologen Emile Durkhei og den eksistensielle filosofen Albert Camus. Det er en animert diskusjon hvor de to store tenkerne lufter sine perspektiver på selvmordet. Durkheim er kjent for sin teori om at krise og forandring (positiv eller negativ) kan svekke sosial solidaritet og øke selvmordsfaren. Han var med andre ord opptatt av de sosiale og kollektive aspektene ved selvmord. Albert Camus trodde at selvmordet dypest sett var en flukt fra erkjennelsen om livets absurditet, mens Sartre betraktet selvmordet som et uttrykk for menneskelig vilje.

 

Filosof Simon Critchley om selvmord og kristendom

 

Den engelske filosofen Simon Critchley, professor i filosofi ved New School for Social Research, diskuterer sin bestselgende bok The Book of Dead Philosophers. I dette innslaget drøfter Simon Critchley vestlige kulturelle holdninger til selvmord i lyset av kristendom.

 

Arthur Schopenhauer om selvmord

 

I en annen video leses det fra et verk av den tyske filosofen Arthur Schopenhauer. Han hevder at selvmord ikke er en fornektelse av viljen til å leve, fordi det ikke nødvendigvis er en avvisning av personlig velvære, men i stden representerer selvmordet en avvisning av lidelse. Den som begår selvmord avviser ikke selve livet, men vedkommende avviser enkelte betingelser ved livet.

 

Psykoedukativ video om selvmord 

 

I innsalget som handler om selvmord, depresjon og selvmordsforebygging dramatiseres en rekke hendelser som kulminerte i et selvmordsforsøk. Et panel kommenterer deretter på tilfeller av selvmord, effekten på overlevende og behovet for forebyggende programmer. I første halvdel av filmen følger vi en mann som  vurderer suicid. I den andre delen får vi se en gruppe av psykologer som diskuterer virkelige scenarioer i forhold til selvmord og selvmordsforebygging. Denne videoen handler om alle de hendelsene som leder opp til en manns selvmordsforsøk. Denne videoen har i deler av diskusjonene en kristen profil hvor selvmordet betraktes som en ugjerning mot Gud og skaperverket.

 

Selvmordsbombere

 

De siste videoene følger selvmordsbombere og forsøker å lodde dybden i slike handlinger. Hva driver mennesker til å ta livet av seg som følge av religiøse eller livspolitiske overbevisninger? Dette er en serie på ti videoer som heter The mind of Suicide Killers.

 

 

Av Sondre Risholm Liverød
 
WebPsykologen.no

Selvmordets filosofi

Selvmordets filosofi
Selvmordets filosofi

Selvmord er en tragisk og komplisert affære. Finnes det situasjoner hvor selvmordet representerer et godt valg? Har vi lov til å ta vårt eget liv? Hvordan havner mennesker i en livssituasjon hvor livet fremstår så dystert at suicidet representerer den eneste utgangen? Selvmord handler ikke bare om personlige kriser og psykologi, men også om livssyn og sosiologi. Det viser seg at risikoen for selvmord øker når solidaritet og samhold i en bestemt gruppe svekkes eller forandres. I denne artikkelen skal vi se nærmere på selvmordet som fenomen og presentere noen av de synspunktene ulike kulturer og filosofiske tradisjoner har hatt på det ultimative valget mennesket har når det kommer til liv eller død.

 

Psykologi-TV har vi også samlet en del videoer om ulike Perspektiver på selvmord.

 

Den sosiale teorien om selvmord

 

Det finnes en veldig sterk sosial komponent ved selvmord. Sosiologi som fagfelt bygger blant annet på studier som viser at selvmordsstatistikker varierer i takt med sosiologiske komponenter. Det viser seg at selvmord ikke bare er en psykologisk og personlig tragedie, men et resultat av mange faktorer i omgivelsene rundt individet. 1

 

Vi oppfatter oss selv i lys av reglene og normene vi lærer gjennom deltakelse i samfunnet. I sosiologi handler det om vår dannelsesprosess i relasjon til kulturelle normer. Habitus er et begrep som brukes i denne sammenhengen. Det refererer nettopp til menneskers tillærte tanke- og handlingsmønster. Habitusbegrepet ble brukt allerede av Aristoteles, og senere Thomas Aquinas, men begrepet slik det anvendes i dag ble introdusert av Marcel Mauss, og senere videreutviklet av Pierre Bourdieu. Habitus refererer til kulturelt innleirede måter å forstå og orientere oss i verden på. Disse mønstrene, eller disposisjonene, er langt på vei et resultat av kulturell læring og en slags adapsjon av sosiale strukturer. Habitus er et begrep som på mange måter slekter på konseptet om en kollektiv ubevissthet, altså en atferdsmodullerende instans som formes i tråd med individers og gruppers erfaringer. Når Bourdieu bruker habitusbegrepet er det fortrinnsvis i forhold til analyser av relasjonen mellom individers sosiale status i det offentlige rom og deres egne private valg og preferanser. Det er ofte snakk om hvordan individer posisjonerer seg selv i samfunnet og hvordan enkeltindividets egen statusorientering er med på å opprettholde makthierarkier. Generelt kan man si at individets habitus preges av den dominerende habitus i den sosiale konteksten hvor individet lever. Habitus er det fenomenet som gir oss en felles beveggrunn og kollektive føringer i forhold til livspolitiske anliggende, noe som virker samlende på gruppenivå, men også fungerer som en måte hvorpå vi avgrenser oss fra andre grupper.

  

Etter vi har etablert en forankret selvfølelse og utviklet en følelse av hvem vi er som individer, så er vi i stand til å bidra til oppbyggingen av den sosiale virkeligheten sammen med andre mennesker, og derigjennom tilføre livet vårt mening og våre handlinger betydning. 3

 

Mye av livet avhenger av hvilken type sosiale grupper vi tilhører, styrken på de mellommenneskelige båndene innad i disse gruppene og graden av avvik fra gruppens etablerte normer. Summen av disse faktorene utgjør den sosiale bindekraften eller solidaritet vi har overfor de andre, og hvordan vi ser på oss selv som medlemmer av gruppene. 4

 

Den franske sosiologen Emile Durkheim var særlig opptatt av det sosiologiske perspektivet på selvmord. Durkheim oppdaget at krise og forandring (positiv eller negativ) kan svekke sosial solidaritet og øke selvmordsfaren. Han mente også at disse sosiale og mellommenneskelige båndene utvikler seg over lang tid, slik at plutselige forandringer kan medføre lidelse, utrygghet og ubehag både på individ- og gruppenivå. I perioder med svake eller ikke-eksisterende sosiale bånd er gruppemedlemmene mest utsatt. Egen identitet, hvem man er i forhold til gruppen og nødvendige selvbekreftelser fra andre avtar når gruppens samhold svekkes, noe som altså representerer en større risiko for selvmord. 5 

 

Til og med en økonomisk oppgang kan forstyrre den sosiale orden og øke selvmordsstatistikken, og krig kan faktisk føre til at mennesker knytter tettere bånd. Durkheim oppdaget at selvmordstilfeller økte hos bestemte sosiale grupper: single mennesker, protestanter og de som bor i byer. 6 Konklusjonen er at gruppesamhold, gruppers organisering og livsvilkår har en direkte innflytelse på enkeltindividet, og at store forandringer i det sosiale samspillet representerer en trussel og et fremmedgjørende element som faktisk synes på selvmordsstatistikken.

 

Mangelen på sterke bånd med andre mennesker eller grupper, og plutselige forandringer i grupper gjør at man sliter med identiteten sin, meningen med livet og en følelse av å høre til. Durkeheim sa: “Ingen mennesker er selvforsynte alene, det er fra samfunnet man mottar alt som er nødvendig.” 7

 

Denne oppdagelsen ledet Durkheim til å argumentere for at nivåer av sosial integrering og regler påvirker selvmordsstatistikken. Han mente at det finnes fire typer selvmord: 8 & 9

 

  • Egoistisk selvmord er et resultat av for lite sosial integrering, når sosiale bånd er svake eller ødelagte.
    (For eksempel selvmord hos isolerte eldre)

 

  • Altruistisk selvmord er et resultat av for mye integrering, når Jeget eller individets identitet er ”oppslukt” av gruppenormene.
    (For eksempel selvmordsbombere)

 

  • Anomisk selvmord ser man i samfunn preget av raske forandringer, normoppløsning og misforhold mellom enkeltmenneskets forventninger og de nye, sosiale rammene mennesket lever i. Her er det igjen for lite integrering. Eksempelvis når en sosial gruppe ikke er i stand til å integrere et individ på en tilfredsstillende måte, hvorpå individet blir latt alene utenfor og lider av mangel på mening.
    (For eksempel selvmord hos de som har brutte bånd som fører til tap av ulike sosiale arenaer, slik som pensjonister og nyskilte.)

 

  • Fatalistisk selvmord: er et resultat av overdreven regulering og et behov for kontroll, når presset etter å tilpasse seg sosiale regler er ekstremt, og individet sliter med dette presset.
    (For eksempel mennesker med høye akademiske krav som begår selvmord etter å ha strøket på en eksamen, eller medlemmer av strenge religiøse menigheter som begår selvmord basert på en følelse av skyld hvis de ikke klarer å leve opp til gruppens høye dydighetskrav.)

 

Mange studier har funnet bevis som støtter Durkheims sosiale teori for selvmord. 10

  • I tidligere tider hadde Norge kun 1/3 av selvmordstilfellene som Danmark og Sverige hadde, selv om innbyggerne i disse tre landene er like når det kommer til genetikk, kultur og geografi. Den sosiale teorien foreslår at tette familieforhold i Norge skapte denne forskjellen. Ideen var at Norges isolerte posisjon, selvforsørgelse og bosetting i små og oversiktlige miljøer var med på å etable trygge sosiale nettverk som motvirker selvmordsfaren. Danmark og Sverige lå nærmere det kontinentale Europa, noe som gjorde samfunnene mer tilgjengelige for impulser utenfra. Forskjellen mellom de skandinaviske landene er imidlertid jevnet ut i løpet av de 20-30 siste årene. Nå ligger Norge, Danmark og Sverige omtrent likt i forhold til selvmordsraten (Sverige: 13,3 (2002), Norge: 11,6 (2005), Danmark: 10.6 (2006) pr. 100.000 indbyggere).

  

  • Homoseksuelle utgjør 30% av ungdomsselvmord.

 

  • På 1980-tallet økte antallet selvmord i USA med 360 tilfeller for hver 1% økning i arbeidsledighet.

 

  • Det finnes en større risiko for selvmord hos innvandrere. 11

 

  • En studie av kanadiske ungdommer avslørte at de som opplever tvetydighet i forhold til egen identitet, sosiale posisjon og framtidige roller i livet har en større tilbøyelighet til selvmord sammenlignet med de som er forskanset i en tradisjonell kultur med høy grad av gruppeinvolvering, planlegging og forutsigbarhet i forhold til livsløp. 12

 

Filosofiske perspektiver på selvmord

 

Hvorvidt individet har rett til å begå selvmord eller ikke har vært diskutert opp gjennom tidene. Det er mange argumenter både for og imot.

 

Platon mente at selvmord var et tegn på svakhet eller feighet, et tegn på et individs manglende evne til å takle livets medganger og motganger. Aristoteles mente at selvmord var en slags forbrytelse mot samfunnet. Disse filosofene definerte individer etter deres sosiale roller og plikter. 13

 

Stoiske personligheter som for eksempel Cicero trodde at vår natur er avhengig av å ha bestemte “naturlige fordeler,” og at en klok mann gjenkjenner når “naturlige fordeler” som for eksempel helse og levebrød mangler. Å avslutte ens liv betyr ikke at man er umoralsk, men klok. Cicero trodde at livskvalitet var overordnet kvantitet. Han sa at ”bare å leve er ikke et gode, men å leve godt er.” 14

 

Kristendom har fordømt selvmord som en dødelig synd. Thomas Aquinas mente at selvmord er fienden til medfødt kjærlighet for seg selv, at det skader samfunnet og krenker vår plikt til Gud når det gjelder å sette pris på livet Han har gitt oss (i tillegg til Guds overordende bestemmelsesrett over menneskets liv og død). I kristendom er ikke våre kropper og våre liv noe vi eier selv, men noe vi har fått til låns av Gud. 15

 

Den protestantiske religionen var påvirket av ideer om personlig frihet under Opplysningstiden. Denne religionsvarianten minsker alvorligheten av synden ved selvmord, ettersom det her inngår en tro på barmhjertighet og muligheten for å få tilgivelse fra Gud for en slik overtredelse. 16

 

I 1607 stilte John Donne spørsmål ved kristendommens idé om selvmordet som en synd. Han mente at ved hjelp av kristne resonnement så vil enhver type selvfornektelse regnes som en synd mot Gud, og påpekte at kristne har jevnlig valgt å bryte budet “Du skal ikke drepe” når det kommer til martyrdød, dødsstraff og krig. 17

 

David Hume trodde på læren om personlig frihet og selvbestemmelse. Han argumenterte for at selvmord “kan være fritatt fra skyld og bebreidelse.” 18

 

Et mangfold av trender og filosofiske ideer på 1900-tallet og tidlig på 2000-tallet forandret perspektivet på argumentene om selvmord. I stedet for å diskutere en persons vilje opp mot Guds vilje, så begynte man å se på selvmord som et resultat av den lidelsen et samfunn påførte et individ. Mennesker som tok sitt eget liv ble ikke sett på som svake og skyldige, men snarere som ofre. Denne måten å betrakte selvmord på førte nesten til at selvmordskandidaten fikk rettferdiggjort sine handlinger som en konsekvens av samfunnets press.

 

Romantiske romaner beskrev ulike scenarioer hvor “selvmord var den uunngåelige reaksjonen på en misforstått og lidende sjel, ødelagt av kjærlighet og tilbaketrukket fra samfunnet i sorg og melankoli”. Psykiatri oppsto som et spesialområde hvor man antok at mentale lidelser forårsaket selvmord. Sosiologien introduserte teorien om at fremmedgjøring i den moderne verden økte risikoen for selvmord. 19

 

Eksistensialister i det 20. århundre så på selvmord som en reaksjon på verdens absurde beskaffenhet og menneskets meningsløse bedrifter. For eksistensialister var mye av det mennesket foretar seg av hverdagslige gjøremål dypest sett meningsløst fordi tilværelsen ikke er utstyrt med et overordnet mål. Gud er død og livet skal leves uten et åpenbart endemål, hvorpå meningsløsheten er nærliggende. Camus trodde at selvmordet dypest sett var en flukt fra erkjennelsen om livets absurditet, mens Sartre betraktet selvmordet som et uttrykk for menneskelig vilje. For disse filosofene var individet kilden til all mening, og evnen til å skape mening i en tilværelse, som ikke var utstyrt med en iboende mening i utgangspunktet, var det vanskelige livsprosjektet alle mennesker står ovenfor. 20

 

Moralen og etikken rundt et suicid har på nytt blitt dagsaktuelt i vår tid. Med tanke på selvmordsbombere og barmhjertighetsdrap, så forfekter enkelte grupper at selvmord i noen tilfeller er en plikt eller en ære. Det finnes flere anledninger hvor noen mennesker rett og slett forfekter at selvmordet i noen sammenhenger er nødvendig og fornuftig. En soldat som ofrer livet sitt for andre, en lege som støtter en dødelig syk pasients ønske om å ende sine lidelser (aktiv dødshjelp) og lignende situasjoner representerer situasjoner hvor døden som et valg tilsynelatende baserer seg på en rasjonell og veloverveid avgjørelse.  21

 

Men hvor rasjonell er en person som lider og er deprimert? Hvor rasjonell er personen som er så oppslukt av håpløshet at man ikke kan vurdere muligheten for lykke i framtiden eller innse at ”dette går over?” Evnen til å innta flere perspektiver på en sak er på sett og vis kjennetegnet på psykisk sunnhet. Når man i en tilstand av depresjon eller håpløshet velger døden som utgang, er det ikke sikkert at man psykologisk sett var særlig godt rustet til å ta en veloverveid avgjørelse hvor mange perspektiver ble vurdert før det ble tatt et valg.

 

Mennesker med selvmordstanker er ofte engstelige og impulsive. De kan se på døden som veien til et nytt liv isteden for slutten på det gamle livet. Selvmordsimpulser forsvinner som regel av seg selv hvis man ikke gjør noe med dem. Depresjon er ofte en faktor for selvmord, og depresjon påvirker menneskers evne til å tenke fornuftig og nyansert på livet og tilværelsen. 22

 

Philip Devine argumenterer for at selvmord er en irrasjonell handling fordi mennesket ikke har kunnskap om døden. Så lenge vi ikke har erfart døden, mangler vi en nødvendig referanseramme for å ta en velbegrunnet avgjørelse i spørsmål om liv og død. Ergo er selvmordet irrasjonelt fordi individet umulig kan sammenligne livet med det alternative. 23

 

Selvmord er et for komplisert tema til å argumentere for eller imot på grunnlag av kun ett perspektiv. Vi er alle kulturelt forankret i en eller annen grad, vi har egne meninger og en særegen personlighet og dermed vil det alltid foreligge mangfoldige faktorer som påvirker rollen til og meningen med selvmord i livet vårt. Selvmord er et tap, og det er et symptom. Det forårsaker et slags sår på samfunnet og påvirkes av kulturell utvikling.

 

Til syvende og sist vet vi ikke nok til å dømme eller bifalle selvmord, men det er alltid noe å sørge over. Sosial solidaritet og samhold har utvilsomt innvirkning på forekomsten av selvmord, og derfor er handlingen kanskje en oppvåkning for samfunnet når den inntreffer. Og hvem kan si hva som er ens egen vilje og hva som er Guds vilje? Og i så fall hvilken Gud snakker vi om? Det finnes mange (!)

 

 

Kilder

 

1)Kearl, Michael C. (2004) Kearl’s Guide to the Sociology of Death: Suicide. Trinity University [online]. Hentet fra http://www.trinity.edu/~MKearl/death-su.html

2-5, 7)Keller, Michael A Survey of Nanot (2005) Technology: Possibilities and Possible Ramifications. Kellered [online]. Hentet fra http://kellered.blogspot.com/2005/12/social-solidarity.html

6, 8, 10) Kearl, Michael C. (2004) Kearl’s Guide to the Sociology of Death: Suicide

9)Keller, Michael A Survey of Nanot (2005) Technology: Possibilities and Possible Ramifications

11)Värnik, Airi, Kõlves, Kairi and Wasserman, Danuta (2004, 14. september). Suicide among Russians in Estonia: database study before and after independence. BMJ [online]. Hentet fra http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC544990/

12)Development, and Suicide: A Study of Native and Non-Native North American Adolescents. Wiley [online] 68:2. Hentet fra http://www.wiley.com/WileyCDA/WileyTitle/productCd-1405118792.html

13-23)Cholbi, Michael (2008) Suicide. Stanford Encyclopedia of Philosophy [online]. Hentet fra http://plato.stanford.edu/entries/suicide/

 

 

Av Sondre Risholm Liverød &
 Sumei Lee FitzGerald

WebPsykologen.no

Lucid dreaming for viderekommende

Selvutviklende drøm
Selvutviklende drøm

I artikkelen Selvutviklende drømming for nybegynnere  så vi på teknikker for å huske drømmer, gjenkjenne drømmetegn og foreta virkelighetstester for å oppnå en bevisst oppmerksomhet mens man drømmer. Bevisst drømming er en selvutviklingsteknikk hvor man drar veksel på drømmen som arena for utfordring og personlig eksperimentering og vekst. Dersom man lærer seg å nyttiggjøre seg drømmer på en konstruktiv måte, åpner det seg et landskap hvor man kan utvikle seg selv på mange nye måter. Barrierene de fleste møter etter at de har lært seg de grunnleggende teknikkene for bevisst drømming, er å holde seg sovende samtidig som man forblir bevisst. Ofte faller man ut av drømmen så snart man oppdager eller avslører at man drømmer. Hensikten med bevisst drømming er å sove, drømme og være bevisst samtidig. I denne artikkelen skal vi se hvordan man gjør nettopp det.

Les videre

Salg av frykt og svineinfluensa

Salg av Frykt
Salg av Frykt

I denne artikkelen skal vi se på ”Fryktbransjen”. Vi skal undersøke hvordan angst, stress og redsel driver forbrukermarkedet. På sett og vis er alt fra bilforsikring til medlemskap på treningssenter, fra antioksidanter til H1N1 (svineinfluensa) solgt med en viss appell til menneskers bekymring. Frykt er rett og slett en veldig effektiv faktor for å kontrollere og påvirke forbrukertrender. Å skape frykt blant mennesker, og deretter tilby en frelsende løsning, er det beste og eldste salgstrikset som finnes. I dagens informasjonssamfunn foregår dette i en langt større målestokk enn noensinne. Det nytter for eksempel ikke å bli politiker med kun optimisme og gode visjoner, man må også spille på folks frykt for å vinne deres oppmerksomhet og tillit. Folk føler seg rett og slett forstått og til dels beroliget når man adresserer deres frykt og tar bekymringen på alvor. Frykt er egentlig en overlevelsesmekanisme, men ikke når den misbrukes. Frykt skaper stress, indre uro, høyt blodtrykk og nedstatt immunforsvar. I et slikt lys er det interessant å undersøke medias skrekkinnslag om svineinfluensa og hva det faktisk gjør med folks helse.

 

McMurdy understreker at mennesker er særdeles mottagelige for frykt. Frykt er en overlevelsesmekanisme som sørger for at vi tar nødvendige forhåndsregler i møte med fare. Media og massekommunikasjon sprer frykt raskere og mer effektivt enn noensinne, og det skaper et eskalerende marked med mange muligheter.2

 

Frykt blir også brukt som et redskap av politikere i mange sammenhenger. Ved å spille på frykt vinner man som regel mer oppmerksomhet fra velgerne. Å legge vekt på frykt er langt mer effektivt enn å fokusere på erfaring, kompetanse eller visjon. Drew Western er en psykolog med særlig interesse for samfunnspsykologi og politikk. Innenfor politikk handler det om å vinne velgere, og Drew forteller at det er følelser som hat, håp, frykt eller angst som virkelig overtaler velgerne.3

 

Amerikanerne holdt ut åtte år med massiv spredning av frykt under President Bush. Deretter kom Obama på banen med optimisme og visjoner. Likevel var det ikke Obamas optimisme alene som gjorde ham så populær. Oppskriften i det politiske spillet er en god kombinasjon av fokus på frykt, og samtidig peke på løsninger og muligheter. Optimisme alene vinner ikke et valg. Ren optimisme gjør at velgerne ikke føler at angsten deres blir forstått, skriver Sharon Begley i en artikkel for Newsweek.4

 

Lyndon Johnsons berømte ”soppskykampanje” ble vist bare en gang i 1964, og likevel brente den seg inn i velgernes hukommelse. Reklamen viste en liten jente som plukket et blomsterblad av en tusenfryd, og plutselig hørte man et smell i bakgrunnen og en sky fra en atombombe som stiger opp mot himmelen. Beskjeden var: “Dette er risikoen. Stem på President Johnson.5

 

Bush sitt team brukte også masse språk og mange bilder for å fremkalle en grunnleggende frykt hos velgerne. Kampanjen fra 2004 brukte en annonse med en angripende flokk av ulver for å illustrere motstanderens foreslåtte kutt i forsvarsbudsjettet og Amerikas sårbarhet for angrep utenfra. Bush brukte til og med Johnsons soppsky for å generere støtte for krigen i 2003.6

 

Republikaneren Frank Luntz forklarer at “nøkkelen til følelsesmessig språk ligger i klarhet og enkelhet. Hvis det krever at du må tenke, så er det mindre virkningsfullt.7 Bush er et godt eksempel på en president som virkelig har forstått denne enkle massepsykologien. Han har derfor bedrevet en slags ”overskriftspolitikk” hvor enkle budskap har skapt nettopp det emosjonelle klima han trenger for eksempelvis å opprettholde en aggressiv utenrikspolitikk.

 

Hjernebarken og frontallappene er i grove trekk sete for menneskets rasjonelle tankevirksomhet. Amygdala er en liten ansamling av hjerneceller som ligger lengre ned i hjernen og stammer fra vår tidligste og mest primitive utvikling. Det er i de dypereliggende sentrene i hjernen at våre spontane overlevelsesmønstre er kodet inn via tidligere erfaringer og genetiske disposisjoner. Ved tegn på fare reagerer disse sentrene umiddelbart uten å sende en forespørsel via vår fornuft eller refleksive bevissthet. Her handler man på refleks, noe som har sørget for vår overlevelse gjennom mange år. Disse emosjonelle kretskoblingene kan overdøve hjernebarken og dermed  overdøve logikken. Jospeh LeDoux er spesialist i nevrovitenskap og forklarer at mennesker som ikke var utstyrt med sterke fryktreaksjoner allerede fra tidlig alder, ikke ville overlevd lenge nok til å utvikle mer abstrakte og avanserte former for tankevirksomhet. Frykt utløser en øyeblikkelig og ikke-tenkende reaksjon i forhold til opplevde trusler.8 Ved å spille på frykt kan man altså få mennesker til å reagere uten å koble inn for mye kritisk og undersøkende tankevirksomhet. På denne måten kan man skaffe seg kontroll over mennesker.

 

Innenfor religion har man i tusenvis av år misbrukt denne fryktmekanismen for å skaffe seg kontroll over folkegrupper. Ved å true mennesker med helvete, og samtidig tilby dem frelse ved å følge visse regler og holdninger, har man etablert et effektivt system som holder et strengt oppsyn med menneskers anliggende.

 

For at kontrollen skal opprettholdes, kreves det at man hele tiden påser at det foreligger en reel fare. Dersom trusselbildet blir avslørt som falskt, forsvinner effekten. I slike tilfeller begynner mennesket å koble inn logikken igjen, og det er sannsynligvis derfor Bush gradvis mistet fotfeste i den amerikanske befolkningen.9 På samme måte kan man tenke seg at all skrekken som har spredd seg i forhold til svineinfluensa, også vil avta når folk erfarer at trusselbildet ikke er like alvorlig som mediene forfekter.

 

Forskerne Matthew Falagas og Ismene Kiriaze studerte et alvorlig tilfelle av fugleinfluensaen som oppstod i Hellas i 2005. I artikkelen “Reaction to the threat of influenza pandemic: the mass media and the public” forklarer forskerne at den omfattende mediedekningen rundt influensautbruddet spredte nyheten til store deler av befolkningen som ikke hadde noen bakgrunnskunnskap om influensa og derfor var sårbare for slik informasjon. I følge forskerne var reaksjonen voldsom, og ryktene om fugleinfluensaen framprovoserte et gedigent salg av vaksiner til 1 million brukere som lå utenfor den prioriterte risikogruppen. Dette førte til mangel på vaksiner til den delen av befolkningen som virkelig trengte vaksinasjon på grunn av alderdom eller dårlig immunforsvar.10

 

Etter en periode med sirkus og oppstandelse i media, avtok nyhetsverdien rundt fugleinfluensaen. I november og desember 2005 var det nesten ingen dekning av denne saken, og grekerne trodde feilaktig at krisen var over.11

 

Denne over- og underreaksjonen er farlig på mange måter forteller forfatterne av studien. Meddelinger med avgjørende informasjon til offentligheten bør ikke foregå i et fritt media som spiller på frykt for mest mulig nyhetsverdi. Spesielt farlig er slike nyhetsoppslag når det gjelder informasjon som er ufiltrert og skremmende i sin natur. Informasjon som kan true menneskets helse bør ikke kringkastes uten visse retningslinjer mener forskerne. Det skaper overdrevent mye frykt i befolkningen, og frykt øker blant annet stressnivå og blodtrykk, hvorpå skremmende beskjeder faktisk kan være direktelig helseskadelig. Mye frykt og engstelse kan også svekke vårt immunforsvar, noe som i og for seg betyr at vi blir mer mottakelige for eksempelvis fugle- og svineinfluensa samt andre smittsomme sykdommer. Den fryktbaserte tilnærmingsmetoden i media resulterer i tilstander som hindrer en avbalansert informasjonsstrøm som tilsvarer det reelle trusselbildet ved for eksempel en ekte pandemi.12

 

En gruppe vitenskapsmenn og representanter for offentlig helse står bak vitenskapsbloggen Effect Measure, og i en artikkel om svineinfluensa kaller de massekommunikasjonen rundt potensielle pandemier for en overreaksjon på en overreaksjon. Effect Measure er hovedsakelig bekymret for et scenario hvor de spådde antallene for svineinfluensa ikke slår ut, og deretter at viruset dør ut og fokuset på influensa forsvinner helt. På denne måten risikerer man at folk vil reagere på den framkalte panikken med mistillit og derved ikke gjøre nok for å forberede seg til neste års potensielle influensasesong.13

 

Det finnes mange teorier bak de dramatiske statistikkene og de offentlig rapportene om svineinfluensaen. Det finnes blant annet et bredt spekter av sammensvergelsesteorier. I konspirasjonsteorienes navn har man stilt spørsmål ved aksjeeierne i medisinfirmaene som produserer influensavaksine. Det har også vært en del mistanke i forhold til farmasøytisk innflytelse på media. Noen går så langt som å påstå at svineinfluensaen er skapt av mennesker med økonomiske interesser i en eventuell pandemi. Den laboratorieframstilte opprinnelsen til viruset blir etterforsket av mennesker som ser for seg at svineinfluensaen stammer fra hemmelige forskningslaboratorier med ekspertise på biologisk krigføring. Noen tror at konsentrasjonen av svineinfluensa i Mexico styrker fremmedfrykt og problemer knyttet til innvandring i USA. Her antyder man igjen at influensaen er skapt av mennesker med en bestemt agenda. Andre tror at truslene om en pandemi hjelper de som er for regjeringens kontroll over det amerikanske helsesystemet.

 

En nyhetsreporter for CBS, Sharyl Attkisson, avslørte noen overraskende og hemmeligholdte statistikker fra Senteret for Sykdom og Kontroll (Center for Disease and Control – CDC). Gjennom sine undersøkelser mente hun å oppdage at antall dødsfall relatert til svineinfluensa, helsetilstanden til de som rammes av sykdommen samt utbredelsen av H1N1 er langt mindre alvorlig enn det som kommuniseres til offentligheten.14

 

Attkisson konfronterte flere representanter for det offentlige helsesystemet, og etter hvert avslørte hun angivelig at Senteret for Sykdom og Kontroll hadde anbefalt amerikanske stater å holde opp med kartlegging av influensatilfeller. Når Attkisson antydet at dette hadde til hensikt å skjule den reelle statistikken, opplevde hun å bli møtt med motstand fra offentlig hold.15

 

Attkisson påstår at Senter for Sykdom og Kontroll i stadig større grad avviste hennes forespørsler om informasjon om influensaen, og til sist sluttet de å respondere på hennes e-poster. Dermed så hun seg nødt til å fremsette et krav basert på prinsippet om informasjonsfrihet. Journalister kan bli møtt på en slik forespørsel dersom den aktuelle informasjonen kan påvirke allmennheten og er av offentlig interesse. Senteret for Sykdom og Kontroll avslo Attkisson med en ganske diffus begrunnelse. De mente i grove trekk at hennes etterforskning ikke dreide seg om informasjon med utbredt nyhetsverdi og at det hun søkte etter ikke var av interesse for offentligheten.16

 

Reporteren fikk til slutt tilgang på informasjonen ved å kontakte alle de 50 statene direkte. Etter alt oppstyret rundt denne saken bekymrer Attkisson seg over det beskrevne senterets hemmelighetskremmerier og hun uttaler: “Fra et offentlig og journalistisk standpunkt mener jeg at feilene oppstår når man ikke meddeler alt til offentligheten etter hvert som man oppdager feilene. Alle forstår at systemet ikke er perfekt, men jeg tror man må være ærlig og forklare hva man gjør og hva man oppdager…ikke forsøk å holde tilbake informasjon fra offentligheten”.17

 

Attkisson mener altså at informasjonen må offentliggjøres fortløpende, mens andre mener at informasjonen bør holdet tilbake for ikke å skape unødvendig mye frykt i befolkningen. I tilfeller som svineinfluensa kan man sjelden predikere utfallet av sykdommen på forhånd, noe som betyr at informasjonen man har bygger på hypoteser, foreløpige studier, mer eller mindre kvalifiserte antakelser og konspirasjonsaktige teorier. Når dette når ut via massemediene, og presenteres på en så dramatisk måte som mulig, skaper det en kompleks ansamling av informasjon som tidvis kan gi folk angst og uro, og på den måten indirekte skade og belaste mange mennesker. Fri flyt av informasjon har sine ulemper, men tilbakeholdelse av inforasjon er også forbundet med mange moralske og etiske problemstillinger, og man kan raskt undre seg over årsaken til at informasjon forvrenges eller holdes tilbake, i alle fall når følere mektige bransjer tjener enormt med penger på hysteri og frykt. Saken er altså uhyre kompleks, for å si det mildt.

 

Det sies at frykt fungerer bedre enn sex når det gjelder å selge produkter. Et godt eksempel er det enorme salget av overvåkningsutstyr av barn. Det er mye som tyder på at det enorme salgsvolumet på slikt utstyr handler om kløktig markedsføring som appellerer til menneskers frykt. Frank Furedi, forfatteren av Culture of Fear, sier at det ikke finnes noe bevis som sier at tilfellene av barnekidnappinger er flere i dag enn for 40 år siden. Likevel oppfordres foreldre til å bruke masse penger for å være på den sikre siden for å få ”ro i sjelen”.18

 

Maureen McNulty, en koordinator som hjelper mennesker med å starte sine egne selskaper, råder sine klienter til å bruke “fryktfaktoren” eller “tapsbeskjeden” for å få forbrukerne til å kjøpe avansert teknologi til hjemmet. “Vi er mer redde for å miste noe, enn vi er glade for å få noe,” forklarer hun.19 Fortell huseiere hvor mye penger de vil sløse bort på strømregninger og hvilke kutt de må utføre i familiebudsjettet, dersom de ikke bruker penger på en mer omfattende investering nå. På denne måten selger man sikkerhetsutstyr, oppvarmingsanordninger og annen teknologi til private husstander for svimlende summer.20

 

“Frykten for tap”-markedsføringen er veldig vanlig. Markedsføringsavdelinger bruker media for å skape et behov hos forbrukerne, og deretter selger de produktet som vil tilfredsstille dette behovet. En markedsfører som tidligere jobbet med Head & Shoulders, en populær sjampo mot flass i hodebunnen, sier at selskapet først ”skapte” en frykt for flass for deretter å markedsføre produktet.21

 

Salget av antibakterielle produkter har selvfølgelig økt kraftig på grunn av frykten for svineinfluensaen,22 og mektige investorer har sørget for at aksjene i medisinfirmaer har steget betraktelig på grunn av etterspørselen etter vaksiner og medikamenter relatert til influensasykdom.23

 

Den største konspirasjonsteorien antyder at WHO, Senteret for Sykdom og Kontroll, den amerikanske regjerningen og media har gått inn i et samarbeid med farmasøytselskaper for å skape et offentlig behov for influensavaksine, og det er av den grunn flere avgjørende rapporter holdes hemmelig. Slike teorier har sin egen psykologi og de opptrer nesten alltid ved anliggende hvor mange mennesker berøres av en sak.

 

Mange leger og forskere støtter ikke vaksinen mot svineinfluensa. Den tidligere sjefen for vaksiner fra FDA (Food and Drug Administration) sier at “Det ikke finnes noe bevis for at noen influensavaksine som er utviklet så langt er effektiv når det gjelder å forebygge eller lindre influensaangrep. Produsentene av disse vaksinene vet at de er verdiløse, men de selger dem likevel.24

 

Dr. Laver, som var med på å utvikle influensavaksinen og andre medisiner mot influensa forteller at han ”aldri har blitt imponert over effektiviteten” av disse medikamentene. Laver tror at naturlig infeksjon og smitte med influensa fungerer langt bedre enn noen annen beskyttelse.25

 

Svineinfluensaen har eksistert lengre enn mennesker tror. I 1976 resulterte et utbrudd av svineinfluensaen i en pandemialarm og utbredt vaksinering. Angivelig døde én person av svineinfluensaen i 1976, mens vaksinen skadet 4000 og drepte over 300.26

 

Kontroll ved hjelp av frykt sprer seg over kloden etter hvert som kvaliteten på informasjonen forringes og tilliten til helserapporter reduseres. Det kan være vanskeligere å finne god informasjon, men den finnes der ute. Det å basere avgjørelser om helse og sikkerhet på skremmende rapporter fra media kan senere forandre oss alle til negative statistikker.

 

Kilder

 

1-2) McMurdy, Deirdre (2009, 6. november). The business of fear. MSN Money [online]. Hentet fra, http://money.ca.msn.com/investing/deirdre-mcmurdy/article.aspx?cp-documentid=22518453

3-9) Begley, Sharon (2007, 24. desember). The Roots of Fear. Newsweek[online]. Hentet fra, http://www.newsweek.com/id/78178

10-12) Falagas, Matthew E. and Kiriaze, Ismene J. (2009, 6. mai). Reaction to the threat of influenza pandemic: the mass media and the public.  Pub Med[online].  Hentet fra, http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1550896/

13) Editors of Effect Measure Staff (2009, 2. mai). Swine flu: the overreaction overreaction.  Science Blogs [online]. Hentet fra, http://scienceblogs.com/effectmeasure/2009/05/swine_flu_the_overreaction_ove.php

14-17) Mercola, Joseph (2009, 24.november). Superstar CBS Reporter Blows the Lid Off the Swine Flu Media Hype and Hysteria. Dr. Mercola [online]. Hentet fra, http://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2009/11/24/Superstar-CBS-Reporter-Blows-the-Lid-Off-the-Swine-Flu-Media-Hype-and-Hysteria.aspx

18) Wall, Barbara (2006, 17. november). Troubling as it may be, fear sells. International Herald Tribune [online]. Hentet fra, http://www.nytimes.com/2006/11/17/your-money/17iht-mfear.3580095.html

19-20) National Building News Staff (2006, 6. februar). ‘Fear Factor’ Sells Advanced Home Technology. National Building News [online]. Hentet fra, http://www.nbnnews.com/NBN/issues/2006-02-06/Regulation/index.html

21-22) Benady, David (2009,  21. august). Marketing mantra: Fear hotter than sex. Economic Times-India News [online]. Hentet fra, http://economictimes.indiatimes.com/News/News-By-Industry/ET-Cetera/Marketing-mantra-Fear-hotter-than-sex/articleshow/4917480.cms

23) Brickates Kennedy, Val (2009, 21. mai). As flu fears loom, will niche vaccine makers cash in? Market Watch [online]. Hentet fra, http://www.marketwatch.com/story/vaccine-makers-get-boost-from-flu-scare

24-26) Mercola, (2009, 17. november).  What the Inventor of the Flu Shot NOW Thinks of the Vaccine…Mercola [online].  Hentet fra, http://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2009/11/17/Obama-Administration-Launches-Deceptive-Swine-Flu-Propaganda-Blitz.aspxSwine flu and hype – a media illness

 

 

Av Sondre Risholm Liverød &
 Sumei Lee FitzGerald

WebPsykologen.no

Store terapeuter om psykoterapi

I denne artikkelen presenterer jeg noen av verdens fremste psykoterapeuter og deres innfalsvinkler til psykologi og psykoterapi. Vi skal se på Carl Rogers og klientsentrert terapi, Carl Gustav Jung og dybdepsykologi samt John Bowlby og hans teorier om tilknytning. Vi vil gi en kort skriftlig oppsummering av teoriene med et autentisk videoforedrag av terapeutene selv hvor de presenterer sine ideer og menneskets psyke og utviklingsmuligheter.

 

Carl Rogers og klientsentrert terapi

 

Carl Rogers var en viktig amerikansk psykolog som stod bak en terapiform som ble kalt klientsentrert terapi. Sammen med Maslow grunnla han på sett og vis retningen som heter humanistisk psykologi. Rogers er kjent for en varm, oppmerksom, omsorgsfull, empatisk og tilstedeværende holdning i terapien. I videoene over vår vi se ham i praksis når han behandler en kjent pasient som heter Gloria. Rogers er opptatt av å forstå og bekrefte sin pasient, og tenker at helbredelse skjer gjennom empatisk bekreftelse av pasienten. Andre vil mene at terapi også trenger en mer konfronterende komponent, og kritiserer Rogers for å være for lite korrigerende, retningsgivende og utfordrende ovenfor sine pasienter.


  

Carl Gustav Jung og dybdepsykologi

 

Carl Jung var en av Freuds mest kjente elever. Han var en sveitsisk psykiater, en innflytelsesrik tenker og ikke minst grunnleggeren av analytiske psykologi (også kjent som jungiansk psykologi). Jungs tilnærming til psykologi har vært toneangivende for mange dybdepsykologiske retninger verden over. Jung nærmet seg menneskets psykologi ved å gå veien om drømmer, kunst, mytologi, religion og filosofi. Selv om han var en teoretiker og praktiserende kliniker, gikk mye av hans tid og livsverk ut på å utforske andre områder som Østlig og Vestlig filosofi, alkymi, astrologi, sosiologi, samt litteratur og kunst.

Jung understreket viktigheten av balanse og harmoni. Han advarte mot å stole altfor mye på naturvitenskap og den logiske positivismen, og han var en talsmann for å integrere åndelighet og verdsettelse av det ubevisste og de mer impresjonistiske sidene ved menneskets natur.
Jungs ideer er vanligvis ikke inkludert i læreplanen for de fleste store universiteter, og han er sjelden pensum på psykologistudiet, bortsett fra som en historisk kuriositet. Mange av hans ideer har en slags mystisk undertone som ikke passer inn i en akademisk kontekst. Blant hans mest kjente teoretiske konsepter er ideen om arketyper og det kollektiv ubevisste. Han snakker om kollektive strukturer som ligger dypt forankret i menneskets ubevissthet. Denne kollektive beveggrunnen kaller han for arketyper og det beskrives som nedarvede måter å oppfatte verden på. Det dreier seg om en kollektiv mental innretning i det psykiske apparatet som regulerer og farger våre verdensanskuelser. Jung er en svært interessant tenker, men hans avantgarde tilsnitt gjør ham litt for spesiell for moderne akademisk psykologi.

 

John Bowlby og tilknytningsteori

 

John Bowlby var en britisk psykiater og psykoanalytiker. Han er mest kjent for sin interesse innenfor barnepsykologi, og i denne forbindelse utarbeidet han tilknytningsteorien. Det er spesielt fire punkter eller innsikter Bowlby er kjent for i ettertid:

 

  • Han oppdaget at barn mellom 6 og ca 30 måneder sannsynligvis danner sterke emosjonelle tilknytninger til kjente omsorgspersoner, spesielt hvis de voksne er sensitiv og lydhør overfor barnets kommunikative bestrebelser.

 

  • Den emosjonelle tilknytningen til små barn viser seg i deres atferd ovenfor bestemte kjente personer, og ikke minst barnets tendens til å søke nærhet til nettopp disse menneskene. Barn søker også mer mot sine nærmeste omsorgspersoner (det er altså ikke tilfeldig hvem de henvender seg til av voksne) når det er fare på ferde eller barnet føler seg utrygg. Bowlby er kjent for konseptet om en trygg base, noe som altså er barnets nærmeste omsorgspersoner.

 

  • Dannelsen av tidlige emosjonelle tilknytningsbånd bidrar til grunnlaget for senere emosjonell utvikling og  personlighetsutvikling. Måten små barn møter sine omsorgspersoner på, og måten de selv blir møtt på, er altså utgangspunktet og grunnmuren i barnets voksne personlighet og sosiale tilknytningsmønstre.

 

Hendelser som forstyrrer emosjonell utvikling, for eksempel plutselig atskillelse fra omsorgspersoner eller typer av omsorgssvikt, har både kortsiktige og langsiktige negative virkninger på barnets emosjonelle og kognitiv liv.


 

Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Har drømmer psykologisk betydning?

Her presenteres et knippe videoer som tar for seg drømmer. Det handler om drøm som fenomen og drømmens funksjon og betydning for menneskets psykologi. Selv om moderne forskning har kommet langt, er drømmer fremdeles et fenomen som beholder litt av sin mystikk den dag i dag. I artikkelen Hva er drømmer ser vi nærmere på kontroversene innenfor drømmeforskning og drøm som symboler på ubevisste elementer i menneskets psykologi. Freud har sagt at drømmer er kongeveien til det ubevisste, og han gjorde et stort nummer ut av drømmer i utarbeidelsen av psykoanalytisk teori og praksis. Freud mente at alle drømmer handlet om ønsker, og at drømmene på sett og vis var en slags oppfyllelse av våre ubevisste lengsler. Han poengterte at ikke alle ønsker var myntet på oppnåelse av goder eller gleder, men at man tidvis også ønsket å bli straffet for noe man dypest sett angret på. Nettopp teorien om at drømmene skjuler menneskets hemmelige ønsker er nøkkelkonsept i freudiansk psykoanalyse.

 

 

Drømmetydning er et av de tidligste store verkene til Sigmund Freud, men det betraktes ofte som et av hovedverkene hans. Freuds drømmetydning har hatt enorm innflytelse på ettertidens åndsliv. Dette verket har på sett og vis forsynt oss med et nytt språk som fanger inn det psykologiske landskapet via drømmen.

 

I tillegg til å være et uttrykk for skjulte ønsker, hadde drømmen også andre viktige funksjoner i Freuds teori. Hans tese var at drømmene fungerte som ”stabilisatorer” for mental balanse. Gjennom mange eksempler hentet fra sine egne drømmer klarer Freud å vise hvordan drømmen er ”søvnens vokter” og bidrar til å skape harmoni og likevekt i den våkne bevissthet. Finn Skårderud har påstått at Drømmetydning, som ble offentliggjort første gang i 1899, ble like viktig for psykologien som Darwins Om artenes opprinnelse var for biologien. Freuds arbeid med drømmer er utvilsomt verdifullt, og samtidig er det tilgjengelig for folk flest. Drømmetydning kan leses med stort utbytte av de fleste, og i så henseende er det en bok jeg vil anbefale alle som er litt nysgjerrige på de dypere nivåene i det psykologiske landskapet.

 

I senere tid er det ganske klart at drømmer har en slags vedlikeholdsfunksjon i forhold til psykologisk balanse og velbefinnende. I så henseende har interessen for selvutviklende muligheter ved drømming blitt populært, og resultatet er blant annet en teknikk som kalles bevisst drømming. Her handler det om å opparbeide seg en oppmerksomhet eller en bevissthet om at man drømmer. På den måten kan man utnytte drømmens landskap til personlige utfordringer, vekst og psykologisk selvutvikling. I artikkelen Selvutviklende drømming for nybegynnere ser vi nærmere på dette fenomenet. Dersom du allerede har en god forståelse for drømmer og drømmens funksjon i menneskelivet,  og ønsker flere tips og utfordringer i forhold til bruk av drømmer som selvutvikling, anbefaler vi artikkelen Selvutviklende drømming for viderekommende. På Psykologi-TV har vi dessuten et tyvetalls videoer som tar for seg bevisst drømming (lucid dreaming). Disse videoene er postet under tittelen Ta kontroll på drømmer – Bevisst drømming.

 

Webpsykologen har også en egen video som tar for seg en casestudie av en deprimert pasient. Pasienten innrulleres i psykoterapi og gruppebehandling og i etterkant av behandlingen viser det seg at pasientens arbeid med drømmer har vært noe av det viktigste i hans terapeutiske prosess. I videoen Depresjon – Drømmer & Psykoterapi snakker psykolog Sondre Risholm Liverød om hvordan bevisst drømming ble en avgjørende del av den deprimerte pasientens behandling. 

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Ta kontroll på drømmer – Bevisst drømming

De fleste av oss husker bare 1-3 drømmer per uke, mens vanligvis drømmer vi opp mot 6 ganger hver natt. Kan man trene på å bli oppmerksom eller bevisst i sin egen drøm? Hva går vi egentlig glipp av når vi ikke husker drømmene våre? Og hva er drømmer? Kan jeg lære å huske dem? Mange mener at drømmen har en slags organiserende effekt i den menneskelige psykologi, og at drømming må betraktes som vedlikehold av vårt mentale apparat. Det handler om å koordinere og finpusse forholdet mellom tanker, følelser og opplevelser. Noen mener også at vi kan ta kontroll på våre egne drømmer og bruke drømmeverden som en arena for vekst og selvutvikling. I vår artikkelsamling under kategorien Drømmer har vi skrevet en artikkel som nettopp adresserer muligheten for å bli bevisst i sin egen drøm og deretter utfolde seg i drømmens landskap på en måte som fostrer innsikt, selvutvikling og personlig vekst. I Selvutviklende drømming for nybegynnere drøfter vi denne snedige teknikken for psykologisk utvikling. Dersom du allerede har en god forståelse for drømmer og drømmens funksjon i menneskelivet,  og ønsker flere tips og utfordringer i forhold til bruk av drømmer som selvutvikling, anbefaler vi artikkelen Selvutviklende drømming for viderekommende. WebPsykologen har også postet en video som handler om Depresjon – Drømmer & Psykoterapi.

 

 

  

Av Sondre Risholm Liverød

WebPsykologen.no

 

  

Copyright © 2010 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

Positiv Psykologi – Tankens Kraft & Placeboeffekten

I denne videoen fokuseres det på forholdet mellom kropp og psyke. Det sentrale spørsmålet er hvorvidt tanken kan påvirke kroppen og tilværelsen. Kan jeg endre min livssituasjon ved å endre min livsorientering? Her er det mange kontroversielle spørsmål som i bunn og grunn handler om hvor stor innflytelse tanken egentlig har på materien. Det er stort sett akseptert at vi kan endre måter å tenke på for å høyne livskvalitet og glede. De fleste er også inneforstått med at uro, bekymring og negativt tankegods påvirker kroppen i form av stress, anspente muskler og blodtrykksøkning, noe som betyr at negative livsorienteringer faktisk kan slite mye på den kroppslige helsen. Igjen kan psykoterapi, kognitiv terapi og ulike terapeutiske tradisjoner ha en direkte helsegevinst på et kroppslig plan, nettopp fordi psykoterapi handler om å bli mer bevisst og endre sine holdninger og innstillinger til seg selv og livet. 

 

Positiv psykologi handler om vår innstilling til livet. En negativ innstilling til livet fostrer ulykke og mistrivsel, men en positiv holdning fremmer glede og livskvalitet. Er dette bare en myte? Nei, vår innstilling til livet har sannsynligvis større innflytelse på tilværelsen enn det vi er vant til å tro. I artikkelen Positiv Psykologi – Spørsmålet er svaret ser vi nærmere på menneskers livholdninger og hva en positiv innstilling til livet kan gjøre med livskvalitet, livsgnist og livslyst. I artikkelen Positiv tenkning for smerter og smertebehandling går vi enda lengre og undersøker hvor stor innflytelse vår innstillingen rent faktisk har, for eksempel I forhold til kroppslig smerte. Kan holdning og tankegang endre opplevelsen av smerte og dermed dempe plagene og ubehaget? Det er tema I denne artikkelen postet under kategorien Positiv Psykologi

Hvorvidt en behandling fungerer eller ikke, enten det dreier seg om psykoterapi, medisiner eller kirurgiske inngrep av ulik karakter, henger også nøye sammen med vår innstilling til behandling. Dersom vi tror fullt og helt på behandlingens effekt, vil vi sannsynligvis høste et godt utbytte av de terapeutiske tiltakene, men dersom vi i motsatt fall tviler på behandlingen, viser mye forskning at helsegevinsten sannsynligvis vil bli langt dårligere. Dette fenomenet kalles placeboeffekten og det gjør seg gjeldende i nesten alle typer behandling. 

Dette er verdt å merke seg og ganske avgjørende for alle mennesker. Enten man selv har mennesker i kur, eller går til behandling for ulike plager, er det altså avgjørende hvorvidt vi har tiltro til behandlingen. Hvordan skaper man tiltro og hvordan får man tiltro? Kan man dra veksel på placeboeffekten i behandling av mennesker, og da i en setting hvor man ikke er tvunget til å ”lure” pasienten. I artikkelen Placebo effekten som Kontekstuell Helbredelse drøfter vi nettopp dette dilemma. Hvordan kan vi nyttiggjøre oss placeboeffekten, noe som egentlig handler om hvordan vi virkelig kan dra veksel på tankens kraft i behandling av både psykiske og fysiske lidelser. Artikkelen om placeboeffekten er postet under kategorien som heter Psykologi i Kultur og Samfunn. 

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sesongdepresjon

Seasonal Affective Disorder (SAD) er også kjent som vinterdepresjon eller sesongdepresjon. Det er en depressiv lidelse som rammer personer som i utgangspunktet har en normal mental helse gjennom det meste av året, men plutselig opplever depressive symptomer om vinteren. I artikkelen Vinterdepresjon – Det handler ikke bare om lys ser vi på årsaker til vinterdepresjon. Her drøftes genetiske årsaksforklaringer, kulturelle variasjoner, forskjeller i forhold til breddegrader og bosted samt nevrokjemiske utslag i hjernen til mennesker som lider av vinterdepresjon. Vi ser også på sollys som en viktig faktor i forhold til behandling av sesongdepresjon.

 

Når det gjelder Behandling for vinterdepresjon finnes det flere effektive metoder. Det dreier seg her om lysterapi, kognitiv terapi, ionterapi, medisinering, kosthold og eventuelt kosttilskudd.

 

I artikkelen Sesongdepresjon er ikke bare et vinterfenomen ser vi på en noe mer sjelden variant av den sesongbetingede depresjonen. Det forekommer nemlig også en vår- og sommerdepresjon (Ivry , 2008) som faktisk er sesongbetinget, men selvfølgelig skiller seg en del fra vinterdepresjonen.  Sesongbetinget depresjon på våren og sommer medfører ofte: 

  • Agitasjon
  • Angst
  • Nedsatt sexlyst
  • Søvnproblemer
  • Irritasjon
  • Dårlig appetitt
  • Vekttap

 

I den amerikanske diagnosemanualen Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-IV) eller i den europeiske diagnosemanualen The International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems 10th Revision (ICD-10) er ikke SAD eller vinterdepresjon oppført som en egen kategori under affektive lidelser. Vinterdepresjon betraktes som en variant eller utslagsgivende faktor i forhold til de alvorlige depressive lidelsene. (Luri 2006).
The US National Library of Medicine forteller at ”noen mennesker opplever en alvorlig stemningsendring når årstidene skifter. De kan sove for mye, ha lite energi, og hige etter karbohydrater i form av godteri og stivelsesholdige matvarer. De kan også føle seg deprimerte. Selv om symptomene kan være alvorlige, vil de vanligvis opphøre.” Tilstanden i sommer blir ofte referert til som Reverse Seasonal Affective Disorder eller reversert sesongdepresjon og kan også inkludere økt angst. Det er anslått at 1.5 – 9% av den voksne befolkningen i USA opplever sesongdepresjon (Modell et al. 2005).

 

Kilder

 

Ivry, Sara. The New York Times. Seasonal Depression can Accompany Summer Sun. Retrieved September 6, 2008

Lurie, Stephen J.; et al. (November 2006). «Seasonal Affective Disorder«. American Family Physician (American Academy of Family Physicians) 74 (9): 1521–4. PMID 17111890. http://www.aafp.org/afp/20061101/1521.html. Retrieved 2009-07-26. 

U.S. National Library of Medicine

Modell, Jack; Rosenthal NE, Harriett AE, Krishen A, Asgharian A, Foster VJ, Metz A, Rockett CB, Wightman DS (2005). «Seasonal affective disorder and its prevention by anticipatory treatment with bupropion XL Biological Psychiatry». Biological psychiatry 58 (8): 658–667. doi:10.1016/j.biopsych.2005.07.021. PMID 16271314.

 

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no