Hva er psykoterapi?

Psykoterapi
Psykoterapi

I dag kommer psykoterapi i mange forskjellige utforminger: Mentalisering, løsningsfokusert terapi, skjemafokusert terapi, kognitiv adferdsterapi, affektbevissthet, gestaltterapi og mange andre terapeutiske teknikker og retninger eksisterer på dagens terapimarked. Spørsmålet er om det likevel går an å si noe mer overordnet om hva psykoterapi egentlig er på tvers av de forskjellige terapiskolene. Gjennom denne artikkelen vil jeg påstå at det er mulig. Min overordende definisjon av psykoterapi er som følger: Målet med psykoterapi er å bli mer oppmerksom på det som foregår i våre indre og ubevisste prosesser, og dermed avsløre uheldige mønster som hittil har hindret vår videreutvikling.

 

 

Vi blir mennesker i kontakt med andre mennesker. Det er gjennom andre mennesker at vi forstår oss selv. I første omgang er det vår mor og vår far eller vår primære omsorgsperson som forteller oss hvem vi er, og deretter bruker vi resten av livet på å bekrefte eller avkrefte våre grunnleggende antakelser om oss selv. Dersom vi i tidlig alder har blitt oversett eller kritisert, er det lett å forstå at vi ikke er særlig betydningsfulle. Ofte lever man ut denne hypotesen ved å oppføre seg ydmykt og unnselig, og dermed får man bekreftet seg selv som ganske ubetydelig. Folk legger rett og slett ikke merke til deg, og glemmer din eksistens. I boken om mumietrollet er det et barn som nesten blir usynlig på grunn av en slik dynamikk. I psykoterapi vil man forsøke å endre på slike grunnleggende forståelser av egen verdi og kompetanse gjennom å bekrefte pasienten på nytt. Det krever at terapeuten er i stand til empatisk innlevelse i pasientens univers. Evnen til empati er derfor et av de viktigste redskapene i psykoterapeutisk behandling.

 

Den innsikten man forsøker å fremskaffe i psykoterapi og andre dybdepsykologiske retninger handler på sett og vis om pasientens grad av sannferdighet og autensitet. I psykologi er det en utbredt antakelse om at nevroser handler om ”å lyve” for seg selv. Nevrotikeren har utviklet et mønster hvor de innerste ønskene, meningene, behovene og følelsene forvrenges slik at pasienten ikke lenger er i en autentisk kontakt med sin indre verden. Ofte har slike pasienter opplevd straff eller avvisning i situasjoner hvor de har uttrykt seg ærlig, noe som ved gjentatte dårlige erfaringer anstifter et mønster hvor man begynner å fortrenge, fornekte, forvrenge eller dekke over sine egentlige behov, altså lyve for seg selv om sin egen psykiske status, og hermed begynner en prosess hvor man i stadig større grad misforstår og feiltolker sine psykologiske behov og undertrykker de mest sannferdige holdningene i sitt mentale bokholderi. Resultatet av en slik psykisk hemmeligholdelse er tilsynekomsten av symbolske eller vikarierende vondter og smertefulle symptomer som på sett og vis ”hevner” seg på vegne av de undertrykte følelsene. Psykoterapi handler blant annet om å avsløre disse prosessene og dermed bli mer åpen for å undersøke sine egne behov på en mer direkte måte. Her handler det om å identifisere, våge, tåle, uttrykke og bruke sine følelser på en mer ”ekte” og ikke minst adekvat måte.

 

I psykoterapi er man derfor mer opptatt av hva som foregår i personens bevissthet enn den ytre virkeligheten. Her kan man ikke benytte seg av positivistiske metoder (studere atferd eller samarbeidet mellom nervecellene i hjernen), men man må gå dialogisk og intersubjektivt til verks: Fortell meg noe om hva du tenker og føler, så skal jeg fortolke det så godt jeg kan, og deretter kan vi gå en ny runde for å verifisere min fortolkning. Denne typen kunnskap gjennom fortolkning kalles gjerne hermeneutikk. Her ber man om et førstepersonsperspektiv på opplevelser, og informasjonen man får har en subjektiv og personlig karakter, hvorpå denne informasjonen igjen kan gjøres til gjenstand for tolkning. Det dreier seg ikke om en absolutt sannhet, men snarere om sannferdighet. Snakker vedkommende sant, eller lyver han? Det går han å lyve med vilje, men av og til lyver man uten å være klar over det, både for seg selv og andre, og dette kan anstifte ulike versjoner av psykisk lidelse.

 

I psykoterapi bruker man introspeksjon (selvransakelse) og fortolkning som utgangspunkt for behandling av indre uro og emosjonelle problemer. Psykoterapi er en praksis som vitenskapsteoretisk sett føyer seg best inn under den hermeneutiske tradisjonen. Det dreier seg om å utlede ”innsiden” av en person og da må man i dialog med vedkommende, og psykoterapeutisk behandling er i og for seg ikke noe annet enn en åpen dialog mellom en terapeut og en pasient.

 

I det psykoterapeutiske møte er det en terapeut som forsøker å frembringe og tolke de dypere nivåene i pasientens problemstillinger. Samtidig er terapeuten ofte opptatt av sine egne reaksjoner og passer på å ha et kritisk blikk mot drivkreftene som skjuler seg bak de fortolkningene som serveres i terapien. En terapeut er aldri helt objektiv, og det er viktig å være klar over. Terapeuten må hele tiden tilstrebe en åpen holdning slik at han ikke kommer i en posisjon hvor han trer sitt eget verdenssyn ned over hodet på pasienten. I et slikt tilfelle har vi ikke lenger en terapeutisk relasjon, men et møte som bygger på forutinntatte holdninger, noe som sjelden er særlig terapeutisk. Det terapeutiske møte bygger på den åpne samtalen. Det er ikke et forum hvor terapeuten sitter på ”sannheten” om livet, mens pasienten har tatt feil og må korrigeres. Psykoterapi forutsetter en åpen og utforskende holdning hvor terapeuten er til stede for å anspore pasienten i nye retning og utfordre vedkommende inn på nye områder i sitt psykologiske landskap.

 

På denne måten kan man si at psykoterapi gjennom den åpne samtalen forsøker å fremskaffe nye og meningsfulle forbindelser i pasientens psykologiske univers. I dette prosjektet ligger det en antakelse om en distinksjon mellom det ubevisste og det bevisste. Tanken er at psykopatologi handler om uheldige reaksjonsmønster og en slags emosjonell turbulens innleieret i pasientens ubevisste sfære. Destruktive mønster i pasientens ubevissthet må avsløres og gjøres om til gjenstand for bevisst undersøkelse. Når terapien lykkes med dette prosjektet, vil pasientens bevissthet om sine uheldige mønster styrkes, noe som er selve conditio sine qua non, forutsetningen, for helbredelse og symptomlette. På denne måten har psykoterapeutiske tradisjoner forankret sin forståelse av bevisstheten i pasientens adaptive evner. Det er et poeng å øke bevisstheten og evnen til selvrefleksjon for å bedre livskvalitet og dempe symptompresset.

 

De fleste skoler innenfor psykoterapi hviler på en slik bevissthetsteori fordi den gjør regnskap for menneskets behov for å skape mening i tilværelsen. Uheldige prosesser i det ubevisste kan forstyrre menneskets meningsskapende bedrifter, noe som kan forårsake mentale og emosjonelle plager. Terapien går ut på å gjøre ”det ubevisste bevisst”, eller avdekke destruktive mønster, og deretter endre disse slik at personen gjenopprette og lage nye betydningsfulle fortellinger om seg selv og verden.

 

I psykoterapi gjør man altså et bevisst forsøk på å reflektere over egne følelser og tanker. Av og til rammes man av kraftige følelser som setter all rasjonell tankegang ut av spill. Man risikerer å handle impulsivt i situasjoner hvor man egentlig burde tenkt seg om to ganger. Teknikken i psykoterapi er å trene opp selvbevissthet, eller evnen til å reflektere over disse overmannende emosjonelle responsene, slik at de mister litt av sin impulsive kraft. Man gjør sine egne følelser, destruktive tanker og uheldige responser om til refleksjonsobjekt, hvorpå man stiller seg utenfor seg selv og gjør en mer ”nøytral” vurdering av den pågjeldende situasjon. På sett og vis er det nettopp denne evnen (selvbevissthet) som skiller oss fra dyrene. Istedenfor å handle impulsivt på alle innskytelser, har vi evnen til å hemme disse impulsene og vurdere dem opp mot situasjonen. Psykologen Paul Eckman, som er en ledende forsker på psykologisk sunnhet, forteller at denne innsikten var det viktigste han lærte under sin utdannelse som psykoterapeut. Han husker at veilederen hans formulerte det slik: ”Dit mål for dine patienter er at øge tiden mellem impuls og handling. Hvis de kan udvide det tidsrum, vil det være en gevinst for dem.” (Eckman i: Goleman, 2003, p. 198).

 

 

Kilder

 

Goleman, Daniel. (2003). Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama. Oversatt til dansk av Leleur, Annette & Pedersen Frank Robert. Borgens Forlag, Danmark.

 

 

Av Sondre Risholm Liverød

WebPsykologen.no

Depresjon – Drømmer & Psykoterapi

Drømmer er et interessant fenomen rent psykologisk sett. Drømmen spiller seg ut for vårt «indre øye» og åpner et psykologisk landskap som ofte er ganske annerledes enn den virkelige verden. Drømmene oppstår i REM og NREM søvn. I løpet av en normal natt med søvn drømmer vi fra 1-2 timer fordelt på 4-6 perioder. I denne videoen drøftes depresjon og drømmens tilknytning til det depressive symptombildet. Vi tar utgangspunktet i en case hvor en depressiv pasient kommer i behandling, og senere hvordan drømmen ble en viktig del av terapiprosessen og pasientens egen selvutvikling. Blant annet ble teknikken som kalles bevisst drømming eller ”lucid dreaming” en svært sentral del av pasientens helbredelsesprosess og kamp mot depresjonen.

 

 

Hva er drømmer?

 

Drømmer er i hovedsak en rekke bilder, tanker, lyder eller følelser som går gjennom hjernen under søvn. Innholdet og hensikten med drømmer er ikke fullt ut forstått, men de har vært et tema for spekulasjon og interesse gjennom mye av menneskets historie. 

Hva drømmer vi om? 

Fra 1940 til 1985 samlet Calvin S. Hall mer enn 50.000 drømmen. I 1966 publiserte Hall og Van De Castle sine massive studier av drømmer i boken Analysis of Dreams. Her tegner de opp et slags kodesystem for å studere drømme basert på 1000 rapporter fra studenter. Et interessant fenomen er at mennesker over hele verden tenderer til å drømme om de samme tingene. I alle fall er det en rekke temaer som går igjen på tvers av kulturer. I tillegg er det ganske vanlig at personlige erfaringer fra den siste dagen eller uken ofte opptrer i drømmen (Geneviève et al., 2003) 

Tema i drømmer

 

Følelser

Den vanligste følelsen i drømmer er dessverre angst. Andre vanlige følelser i drømmer er smerte, håpløshet og maktesløshet, frykt og glede. Negative følelser er mye mer vanlig enn positive følelser (Hall & Van De Castle, 1966)

Seksuell temaer

Hall (1966) studien viser at seksuelle drømmer forekommer omtrent i 10 prosent av drømmetiden, og seksuelt innhold er mest utbredt hos barn og ungdom frem til midten av tenårene. En annen studie viste at 8% av menn og kvinners drømmer har seksuelt innhold. (Zadra, 2007). Av og til kan seksuelle drømmer føre til orgasme eller nattlige utslipp. Det er dette man kaller våte drømmer.

Tilbakevendende drømmer

Ofte drømmer vi en drøm bare én gang, men mange opplever såkalte tilbakevendende drømmer. Her dreier det seg om den samme drømmefortellingen som gjenoppleves i ulike anledninger under søvn. Opptil 70% av kvinner og 65% av menn rapporterer tilbakevendende drømmer.

Farge eller sort/hvitt

Tolv prosent av mennesker drømmer bare i svart og hvitt. (Schredl et al. 2004) Noen mener at mennesker begynner å drømme mer I farger, noe som angivelig henger sammen med overgangen fra svart/hvitt TV til farge TV (Alleyne, 2008).

 

Drømmenes funksjon

 

Drømmer som foreberedelse på virkeligheten

Drømmer er en måte hvorpå mennesker tester ut og modifiserer emosjonelle responser. Det er en slags øvingsarena for livets utfordringer, noe som i dag dreier seg om sosiale samspill for moderne mennesker. Alfred Adler er kjent for sin hypotese om at drømmer først og fremst er en følelsesmessige forberedelse på livets konflikter og utfordringer.

Drømmer som psykosomatisk vedlikeholdsmekanisme

En annen teori foreslår at drømmer er et produkt av «fortrengte fantasier». Altså en type psykologisk materiale som er skilt fra den bevisste delen av mennesket. Her dreier det seg om ubevisst materiale fra sensoriske minner erfart gjennom ulike typer stimulering, og når disse melder seg i søvn, en slags sensorisk feedback, forårsaker dette hallusinasjoner eller det vi kaller drømmer. Dette forårsaker videre en rekke fysiologiske responser som på sett og vis ”reparerer” ulike nervebaner i løpet av natten. I en slik forståelse opererer drømmen som en vedlikeholdsmekanisme i spenningsfeltet mellom kropp og sinn eller psyke og soma. (Tsai, 1995)

Det finnes også mange andre hypoteser om drømmenes funksjon, og det illustrerer på sett og vis det faktum at vi ikke er helt klar over hvorfor drømmer har en såpass sentral plass i mennesket.

 

  • Drømmer tillate den ubevisste eller undertrykte delen av sinnet å utfolde seg og dermed bli tilfredsstilt gjennom fantasi. Samtidig blir den bevisste delen av psyken holdt fra tanker og sosiale skrupler som ville korrumpere eller forstyrre drømmerens frie utfoldelse i fantasiens landskap. (Vedfelt, 1999).

 

  • Freud mente at aggressive og vonde drømmer gir hjernen en mulighet til å gjenvinne kontroll over følelser som følge av vanskelige og sørgelig opplevelser. Aggresjon og angreps impulser er det motsatte av panikk og hjelpeløshet, hvorpå slike offensive drømmer kan hjelpe en person å få tilbake en følelse av mestring på tross av vonde erfaringer. (Rosalind D., 1993).

 

  • Jung mente at drømmer har potensiale til å kompensere for ensidige holdninger i våken bevissthet. På sett og vis fører det til større fleksibelhet, refleksjonsevne og dømmekraft i våken tilstand. (Jung, 1948, pp. 23-66).

 

  • Ferenczi (1913) har foreslått at drømmefortellinger kan kommunisere noe som ikke kan bli sagt rett ut. Det dreier seg om noe vi ikke våger å si, noe som er fortrent eller eksistensielle temaer som rett og slett mangler et tilfredsstillende språk for å bli uttrykt på en adekvat måte. Kunstnere er opptatt av symboler og drømmeaktige bilder for å fange sider ved tilværelsen som ikke kan kommuniseres gjennom språket eller på vanlige måter. De handler ofte om elementer i menneskelivet som ligger helt i utkanten av vår evne til erkjennelse.

 

  • Kramer (1993) mener at drømmer er med på å regulere humøret, noe som føyer seg inn i teoriene som poengterer drømmenes emosjonelle funksjoner.

 

  • Hartmann (1995) antar at drømmer kan fungere som psykoterapi, i den forstand at man utforsker sitt eget indre landskap i trygge omgivelser (drømmen) og dermed lager nye psykologiske forbindelser som ruster oss til livets konflikter på en bedre måte.

 

  • Mye nyere forskning, analysert av blant andre psykolog Joe Griffin, etter tolv års gjennomgang av data fra alle de store søvn laboratorier, førte til en litt ny hypotese om drømmer. Denne teorien antyder at drømmer fungerer som en oppfyllelse, nos som impliserer at drømmer må forstås som en metaforisk fullførelse av emosjonelle forventning i det autonome nervesystemet, noe som videre senker stressnivå hos pattedyr. (Griffin & Tyrrell, 2004 og Griffin, 1997).

 

Les mer om drømmer i artikklene Hva er drømmer og finn ut hvordan du kan bruke dine egne drømmer for å utvikle deg selv i artikkelen Selvutviklende drømming for nybegynnere. Dersom du allerede har en god forståelse for drømmer og drømmens funksjon i menneskelivet,  og ønsker flere tips og utfordringer i forhold til bruk av drømmer som selvutvikling, anbefaler vi artikkelen Selvutviklende drømming for viderekommende

 

Kilder

 

Hall, C., & Van de Castle, R. (1966). The Content Analysis of Dreams. New York: Appleton-Century-Crofts. Content Analysis Explained

Alain, M.Ps., Geneviève; Tore A. Nielsen, Ph.D., Russell Powell, Ph.D., Don Kuiken, Ph.D. (July 2003). «Replication of the Day-residue and Dream-lag Effect«. 20th Annual International Conference of the Association for the Study of Dreams. http://www.asdreams.org/2003/abstracts/genevieve_alain.htm. 

Zadra, A., «1093: SEX DREAMS: WHAT DO MEN AND WOMEN DREAM ABOUT?» SLEEP, Volume 30, Abstract Supplement, 2007 A376.

Michael Schredl, Petra Ciric, Simon Götz, Lutz Wittmann (November 2004). «TypicalDreams: Stability and Gender Differences». The Journal of Psychology 138 (6): 485 (Abstract). 

Richard Alleyne (October 17, 2008). «Black and white TV generation have monochrome dreams». Telegraph: (http://www.telegraph.co.uk/earth/main.jhtml?

Y.D. Tsai (1995). «A Mind-Body Interaction Theory of Dream«. http://myweb.ncku.edu.tw/~ydtsai/mindbody/.

Vedfelt, Ole (1999). The Dimensions of Dreams. Fromm.

Cartwright, Rosalind D (1993). «Functions of Dreams». Encyclopedia of Sleep and Dreaming.

Jung, C. (1948). General aspects of dream psychology. In: Dreams. Princeton, NJ: Princeton University Press, 23-66.

Ferenczi, S. (1913). To whom does one relate one’s dreams? In: Further Contributions to the Theory and Technique of Psycho-Analysis. New York: Brunner/Mazel, 349.

Kramer, M. (1993). The selective mood regulatory function of dreaming: An update and revision. In: The Function of Dreaming. Ed., A. Moffitt, M. Kramer, & R. Hoffmann. Albany, NY: State University of New York Press.

Hartmann, E. (1995). Making connections in a safe place: Is dreaming psychotherapy? Dreaming, 5:213-228.

Griffin, J. (1997) The Origin of Dreams: How and why we evolved to dream. The Therapist, Vol 4 No 3.

Griffin, J, Tyrrell, I. (2004) Dreaming Reality: how dreaming keeps us sane or can drive us mad’. Human Givens Publishing.

 

 

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Mindre krangling og mer kvalitetstid

Kvalitetstid
Kvalitetstid

”Livskvalitet”, ”kvalitetstid” og andre uttrykk relaterte til ”kvalitet” er mye brukt. Vi kaster de rundt oss, men vet vi egentlig hva det betyr? Hva er kvalitet? På sett og vis er kvalitet innsiden av en erfaring, men det ser ut til at det finnes mange tolkninger av kvalitet. I denne artikkelen vil vi ta for oss den arbeidende moren som ønsket å ha fokus på kvalitetstid med sin datter. Hun ville tilbringe én times ”kvalitetstid” sammen med tenåringsdatteren hver eneste dag. Dessverre endte kvalitetstiden vanligvis med krangling. Dette er ofte en utfordring i mange familier. Og spørsmålet er: Hva er kvalitetstid?

 

La oss i første omgang se på uttrykket ”kvalitet”. Når et flyselskap snakker om kvalitet, så forventer kunden en opplevelse av sikkerhet, komfort og diverse andre fordeler om bord på flyet. En grossist knytter kanskje høy ”kvalitet” til verdi, holdbarhet og rask levering. En tjenesteyter tilstreber å gjøre en jobb som gjør at brukeren er fornøyd med kjøpet. Organisasjoner over hele verden vet at kvaliteten på deres interne prosesser avgjør markedssuksessen. Merrill (2009) poengterer at ’Tilbakemeldinger fra kunder er den mest verdifulle drivkraften i våre forretningsaffærer”.

 

Når vi snakker om kvalitet, tenker vi ofte på veldefinerte prosesser som garanterer for tilfredsstillende måloppnåelse. En diett av høy kvalitet betyr god helse, mens trening av høy kvalitet betyr en økt følelse av å være i fysisk god form. Kvalitet innen medisin og helsevesen betyr at kunden er sikret virkningsfulle medisiner, uten for mange bivirkninger, og tilpassende helsetjenester med riktig fokus til rett tid. Det samme gjelder kvalitet på et personlig nivå. Forskjellen på et individuelt plan er at sluttbrukeren er oss selv, familien og partneren. Prosessen mot kvalitetssikring i en familie handler om tanker, livsorienteringer, diskusjoner og atferdsmønstre som en familie gradvis tilegner seg over tid.

 

La oss gå tilbake til eksempelet med kvalitetstid for en mor og en tenåringsdatter. Moren ville at de skulle få i gang en seriøs samtale fordi kommunikasjonen mellom dem var dårlig. Datteren på sin side var ikke sikker på hvorfor de gjorde dette til å begynne med. Innsatsen fra moren ble belønnet med fiendtlighet og ergelse. I familier hvor foreldrene jobber, mens barna er små, vil man ofte oppleve denne typen dårlig kommunikasjon. Jobbstress opptar mye av tiden for moderne mennesker. Det å besørge hjemmet, påse at alle er friske og ikke minst oppdra barn med nok oppmerksomhet og tilpassede grenser, kan virke overveldende for de fleste av oss. Kommunikasjon kan være vanskelig å vedlikeholde i dagliglivets stress.

 

En kvalitetsprosess i et forhold er en relasjon som får begge parter til å føle seg komfortabel i hverandres selskap. Det å dele en god latter, en felles aktivitet eller en lett samtale, kan hjelpe mennesker å forme bånd på en bedre måte enn ved formelle tilnærmelser. Dersom kvalitetstiden er relatert til individuell vinning, måles selvfølgelig effektiviteten i henhold til hvordan du føler deg. Kanskje bestemmer du deg for å involvere deg i et treningsprogram for å ta bedre vare på deg selv, og kanskje for å gjenvinne energi. Dersom du eksempelvis fremdeles føler deg slapp og nedfor og ønsker å gjøre noe med dette, bør du muligens ta en nærmere titt på kosthold og måten du trener på.

 

Kvalitet involverer det å introdusere nye og bedre prosesser i forhold til livsstil, og deretter få investeringen vurdert av «brukeren» (i dette tilfellet for kroppen) før man eventuelt inkluderer de nye strategiene som en del av livet. Økt kvalitet bør bety goder som for eksempel en økt følelse av velvære og forbedret helse.

  

Å planlegge kvalitetstid

 

I ovenstående tilfelle kan man tenke seg at samtalen mellom moren og datteren inneholder subtil kritikk og forhåndsdømming, noe som gjør at datteren helst vil unngå denne kommunikasjonen. I så tilfelle er det etablert et bestemt kommunikasjonsmønster som ansporer til uvennskap, og det krever at man undersøker dialogen med henblikk på forandring. For det første bør moren tenke på hva datteren liker å gjøre. Kanskje må moren tilby en handletur, en tur på kino eller en annen type fornøyelse for å skape den behagelige atmosfæren og velviljen som er nødvendig for å reparere forholdet. Moren må bestemme seg for å unngå følsomme tema som kanskje vil henlede til de samme reaksjonene. En aktivitet som lar moren se datterens positive sider og vice versa, kan være en åpenbaring for dem begge. For at forholdet skal tø opp, så må begge to føle seg avslappet i den forstand at de ikke føler behov for å forsvare seg. Dersom moren har en underliggende agenda om å forandre sin datter, vil det som regel skinne igjennom, og datteren kan lett føle seg lurt eller manipulert. Det vil forverre situasjonen. I første omgang bør man unngå å ha skjulte intensjoner om å endre på andres vaner, holdninger eller handlingsmønster. Slike prosjekter på andres vegne fører sjelden med seg noen mulighet til konstruktiv forandring. Først og fremst handler det om å forstå den andre og lytte til vedkommendes behov, ønsker, meninger og følelser. En person som virkelig føler seg forstått, vil som regel alltid være mer åpen for forandringer, og endringsprosesser som er tuftet på gjensidig respekt og forståelse, er som regel de beste. Moren bør dermed unngå forhåndsdømming og legge bak seg eventuell irritasjon og konsentrere seg om å forstå datterens situasjon og underliggende følelser så langt det lar seg gjøre. Lykkes hun, vil dette være et viktig skritt mot et mer åpent og trygt forhold.

 

Hvilke samtaler kan moren sette i gang? Moren bør kanskje være forsiktig med meninger og bestemte synspunkter i forhold til datterens vennegjeng eller omgangskrets. Hun bør også være avventende og tilstrebe en åpen holdning dersom datteren utviser en oppførsel som antyder at det ligger et større og mer omfattende problem til grunn. En anklagende tilnærmelse vil ikke sjelden ha et negativt resultat, og en tilnærmelse som gjør at tenåringen gir etter for følelsesmessig utpressing, vil som regel føre til underrapportering av forhold og fakta og eventuelt anspore til løgn.

 

Moren kan kanskje begynne en samtale ved å snakke om sin egen mangel på dømmekraft da hun selv var tenåring. Dette kan hjelpe datteren å forstå at moren ikke prøver å framstå som bedre enn henne. Datterens første reaksjon kan likevel være at hun blir defensiv og mistenksom, men hvis moren har et genuint ønske om å etablere en åpen dialog for å nærme seg datteren på en ikke kritisk eller anklagende måte, kan det hende at datteren forstår at hun ikke er under et direkte angrep. Dersom moren klarer å formidle det hun sier slik at datteren forstår hennes vennlige og ikke fordømmende hensikter, vil dette sannsynligvis fungere som en invitasjon til nye relasjonelle reparasjonstiltak. Moren kan relatere til ting hun har sett og erfart selv, og ikke minst hva vennene hennes og familien gjorde i forskjellige situasjoner. Dersom datteren fornemmer morens ekte åpenhet, og hun selv har lignende historier hun kan relatere til morens erfaringer, så kan det hende at hun våger å dele disse og dermed åpner seg litt mer. Datteren kan selvfølgelig også velge å høre på hva moren har å si, og kanskje relatere til historiene uten å dele sine egne bekymringer, men det kan likevel ha en god effekt og anspore til nye tanker og refleksjoner hos datteren.

 

Kvaliteten på den tiden de tilbringer sammen kan måles i henhold til forbedringer i kommunikasjon, åpenhet, evnen til å diskutere ”følsomme” tema og evnen til å dele forskjellige perspektiver på en velmenende måte uten anklagende undertoner. De involverte personene bør føle et sterkere følelsesmessig bånd og stole mer på hverandre etter hvert som de forsøker å forbedre kvaliteten på den tiden de tilbringer sammen.

 

  

Kilder

Merrill Peter, 2009. Do It Right the Second Time.

 

 

Av Sondre Risholm Liverød &
Shobna Subramanian Iyer

WebPsykologen.no

Selvutviklende drømming

lucid dreamingLucid dreaming” er den engelske betegnelsen på en teknikk hvor man gjennom trening oppnår en bevisst tilstedeværelse i drømmen. Man lærer seg å være oppmerksom på at man drømmer, noe som gir en helt ny arena for eksperimentell utfoldelse og selvutvikling. Når vi vet av vi drømmer, er mulighetene for å utfordre seg selv og høste nye erfaringer nærmest ubegrenset. Spørsmålet er hvordan man kan oppnå en bevisst oppmerksomhet i drømmen. Hvordan kan vi bruke drømmer i selvutviklingsøyemed?

 

Bevisst drømming krever en del øvelse, men for noen mennesker kommer det naturlig. Alle kan imidlertid lære seg bevisst drømming. Først og fremst krever det en skjerpet oppmerksomhet, bevissthet og tålmodighet. Å lære seg å drømme bevisst er som å lære seg et nytt språk. Du må rett og slett lære deg språket til dine drømmer, din underbevissthet, hvordan ditt eget sinn fungerer og hva som beveger seg i dypet av din personlighet. Det er en utfordrende affære, men også uhyre spennende og psykologisk utviklende.

 

Å huske drømmer

 

For å lære seg å være bevisst til stede i drømmen, må man først trene opp sin egen evne til å huske drømmer. Noen mennesker husker ingen av sine drømmer, mens andre kan fortelle om dem i timevis. Drømmeerindring er uansett en teknikk som de fleste kan tilegne seg med små grep og tålmodighet. 

 

Teknikker som kan hjelpe deg å huske drømmene dine inkluderer:1

 

  • Slappe av og ikke prøve altfor hardt å huske. Høye og anstrengte krav til egne prestasjoner vil ofte forringe dine hukommelsesevner betraktelig.

 

  • Forsikre deg om og om igjen om at du kommer til å huske drømmen. Si til deg selv at du skal huske drømmene før du legger deg om kvelden. Slike selvinstrukser, uttalt med en tydelig stemme, har ofte mer effekt enn man forventer.

 

  • Ha en drømmedagbok ved siden av sengen din og skriv ned det du husker idet du våkner.

 

  • Forsøk å ligge helt stille når du våkner og gjenkall drømmen. Dersom du står opp eller beveger deg mye, vil ofte hjernens motoriske programmer koble inn og forstyrre korttidshukommelsen hvor erindringene fra nattens drømmer er lagret.

 

  • Hvis du ikke kan huske drømmen din, prøv å skriv ned de første ordene du kommer på og å tenke over dem. Dersom du gjør dette med en gang du våkner, er det sannsynlig at disse ordene på en eller annen måte er relatert til nattens drømmerier.

 

Andre tips:2

 

  • Få mye søvn

 

  • Skriv ned alt du husker i drømmedagboken, som eksempelvis et navn, et ansikt eller et rom.

 

  • Hvis du våkner midt på natten, skriv ned drømmen din med en gang. Du kan bruke nøkkelord. Lange dialoger vil som regel bli uklare og diffuse.

 

  • La din første tanke når du våkner være: Hva drømte jeg nettopp om? (I stedet for – Hva er det jeg må gjøre i dag?)

 

  • Ikke gjør noe på morgenen før du har husket drømmen din. Ligg stille helt til du har et klart bilde og en tydelig fornemmelse for drømmen.

 

  • Merk deg nøkkelord: humør, følelser og bruddstykker og forsøk å rekonstruere historien ut i fra dem.

 

  • Prøv å huske scener fra drømmen i motsatt rekkefølge, fra den siste tingen som hendte til den første.

 

  • Hvis noe du opplever i løpet av dagen minner deg om drømmen, skriv det ned.

 

  • Prøve å stille inn vekkerklokken slik at du våkner fra drømmene dine. Drømmetilstand i REM-søvn forekommer i intervaller på 90 minutter. Dersom du våkner midt i en drømmefase, er sjansen for å huske drømmen atskillig større.

 

Virkelighetstesting

 

Etter hvert som du blir bedre i stand til å huske drømmene dine, er det på tide å innføre en ny teknikk som kalles virkelighetstesting. Du bør helst praktisere virkelighetstesting flere ganger om dagen. Gjerne hver gang du husker det og når ting minner deg om drømmene dine.

 

En intensjonell testing av virkeligheten hjelper deg å utvikle de egenskapene du vil trenge når du sover for å avgjøre om du drømmer eller ikke. Drømmer jeg nå? Det er spørsmålet som skal dukke opp i drømmeland og en erkjennelse av at scenarioene som utspiller seg tilhører drømmen, er inngangsbilletten til å ta kommando i egne drømmer og utfordre seg selv på nye og berikende måter.

 

Poenget med å utføre virkelighetstester er å skape et mønster hvor du gjentatte ganger gjennomgår en bestemt prosedyre. Når slike prosedyrer blir en vane for deg, vil de svært ofte gjenta seg i drømmene. Det betyr at prosedyrene du har for å avgjøre kvaliteten på en situasjon, virkelighet eller drøm, vil dukke opp automatisk i drømmene og dermed er du plutselig i stand til å avsløre at du drømmer.3 Hvordan utfører man en såkalt virkelighetstest?

 

1)     Utfør en virkelighetstest

Å utføre en virkelighetstest kan gjøres på flere måter. Noen tilegger seg en vane hvor man teller sine egne fingre flere ganger i løpet av dagen. Man kan også forsøke å telle andre sine fingre. Dette er en såpass uvanlig affære, og når man gjør det til en vane, vil den særegne prosedyren også dukke opp i drømmer. I mange tilfeller vil denne vanen være så spesiell at man umiddelbart stiller spørsmålet hvorfor man teller fingrene sine, og dermed dukker prosjektet om å tilstrebe en bevissthet i drømmeland plutselig opp. Når dette skjer i drømmen, er man i en posisjon hvor man har mulighet til å avsløre at man drømmer, og dermed bli bevisst at man befinner seg i drømmeland. 

 

På samme måte, liker mange mennesker å se på klokken for å sjekke om de er våkne eller ikke. Du ser på armbåndsuret, ser bort og ser så på det igjen for å undersøke om tiden har løpt normalt. Forsøk å få tiden til å forandre seg mens du ser på klokken. I en tilstand hvor du åpenbart er våken, vil en slik test kanskje fortone seg som idioti, men husk at poenget er å anlegge en ny vane. Hensikten er å tillegge seg «unormale» vaner som blir så inkorporerte at de gjentar seg i drømmen, og da er mulighetene for å avsløre drømmen atskillig større.

 

Å ha med seg en skriftlig tekst er en annen effektiv test. Her er poenget å ha med seg en skriftlig tekst i lommen gjennom dagen. Les teksten, se bort, og se på den igjen for å avgjøre hvorvidt den har forandret seg. Hvis du drømmer, vil teksten forandre seg når du leser den på nytt omtrent 75% av gangene. Dersom du leser den ennå en gang, vil den forandre seg i 95% av tilfellene i drømmeland.

 

2)    Innbill deg at dine omgivelser er en drøm

 

Hvis du tror at du er våken, prøv å se for deg hvordan det ville vært dersom den aktuelle situasjonen var en drøm. Prøv å konsentrer deg og innbill deg at alt du erfarer; lukt, lyd, smak og synsinntrykk, er en drøm. Se for deg merkelige transformeringer, superkrefter og andre rariteter og hold fast ved den følelsen.

 

3)    Se for deg at du gleder deg over en drømmeaktivitet

 

Kunne du tenke deg å fly, flyte eller løpe som vinden? Se for deg at du gjør noe du liker i drømmeverdenen.

 

 

Drømmetegn og Utløsere

 

Det finnes spesielle symboler og tegn vi kan gjenkjenne som typiske for drømmens landskap. Disse symbolene kan gi oss verdifulle tips om at den pågjeldende hendelsen tilhører drømmen og at vi faktisk ikke er våkne. Det å ikke være i stand til å bevege seg, at vi kan puste under vann, flygende griser og lignende gjør oss klar over at vi drømmer.

 

Hvis man gjør seg kjent med disse tegnene når man er våken, så er det lettere å gjenkjenne dem når man sover. Du kan også jobbe med å utvikle drømmetegn og spesielle utløsere. Når Ivan Campuzano foretar virkelighetssjekker så forteller han seg selv at neste gang han ser på klokken sin – så drømmer han. I mange tilfeller gjør han selvfølgelig ikke det, men når han pålegger seg en slik delvis absurd selvinstruks, dukker den også opp i drømmeland, og dermed har han en mye større mulighet til å bli bevisst i drømmen.

 

Drømmetegn er ofte unormale eller usannsynlige, som for eksempel flygende lilla kuer, men de kan også være normale ting som for eksempel svikt i en eller annen funksjon. Plutselig ser man veldig dårlig, hører ikke hva som blir sagt eller mister bevegeligheten.

 

Andre svikt kan dreie seg om enkle ting. En lysbryter har sluttet å fungere, bilen har stoppet, en venn snakker rart eller at man helt plutselig befinner seg naken på et offentlig sted.

 

Steder kan også være viktige tegn på at vi drømmer. Hvis du plutselig befinner deg i en stor kontorbygning i New York, men egentlig bor på Majorstua i Oslo, så er New York scenarioet kanskje usannsynlig. Men når vi drømmer hopper vi ofte over normal logikk og det faktum at kontorbygningen i New York er en uregelmessighet fabrikkert av drømmen og presentert som virkelighet for vårt indre øye.

 

Andre underlige og kanskje mer subtile endringer i oppførselen kan også være drømmetegn og hint som kan hjelpe oss i retning av en bevisst tilstedeværelse i drømmen. Dersom din normalt veldig stille venn er høylytt og irriterende og den sarkastiske svogeren din er litt for hyggelig, så kan dette være tegn eller såkalte utløsere som bør få deg til å stille spørsmål med virkeligheten, gjøre en virkelighetstest, og kanskje innse at du drømmer.

 

For å kunne bruke drømmer til selvutvikling, er det viktig å øve seg på å oppdage drømmetegn. Dersom vi ikke forbereder oss i våken tilstand, tar vi dem for gitt når vi sover og går således glipp av muligheten til å være bevisst på drømmens territorium. Vi tror på alt vi ser, samme hvor umulig og usannsynlig det er. Av den grunn er det ikke alltid like lett å avsløre en drøm som spillfekteri for ditt indre øye og ikke virkelighet.

 

En drømmedagbok kan hjelpe deg å gjenkjenne dine personlige drømmetegn. I drømmedagboken loggfører du spesielle kjennetegn som du kan være oppmerksom på og orientere deg etter for å avsløre en drømmetilstand eller gjøre den bevisst. Personlige kjennetegn er ofte gjentakende. Det er vanlig at man ikke er i stand til å bevege seg, men dette fenomenet er ganske generelt og symboliserer som regel en følelse av håpløshet eller maktesløshet. Det finnes som regel andre og mer personlige tegn som for eksempel at skjorten er vrang, eller at du plutselig befinner deg i en bestemt by eller gate. Poenget er at det å gjenkjenne våre drømmetegn når man er våken, hjelper oss å skifte til bevisst drømming når vi sover.

 

Når du har laget en liste over kjennetegn og erindringer fra drømmene dine i dagboken, er det lurt å se over listen før du sovner.4

 

Mnemonisk Induksjon av Bevisste Drømmer

 

Mnemonisk Induksjon av Bevisste Drømmer eller Mnemonic Induction of Lucid Dreams (MILD) er en teknikk som er utviklet av Stephen LaBerge. MILD drar veksel på vår evne til å planlegge eller huske ting for fremtiden. MILD brukes idet man våkner fra en drøm.5

 

1)     Å stille inn drømmeerindring

Akkurat som en intern alarmklokke, still deg inn til å våkne fra drømmene dine, i stedet for å sove deg gjennom dem. Når du våkner, prøv å huske drømmene dine så nøyaktig som du kan.

 

2)    Fokuser på hensikten din

Når du sovner igjen, konsentrer deg om å fortelle deg selv at du vil huske at du drømmer den neste gangen du drømmer. Fortell deg selv dette om og om igjen.

 

3)    Se at du blir bevisst

Bruk visualisering og se for deg at du er tilbake i en drøm og gjenkjenner at du er i en drøm. Se etter et drømmetegn. Se for deg  at du utfører planer for din neste drøm.

 

4)   Gjenta til hensikten din er satt

Gjenta steg 2 og 3, fokuser på hensikten din om ha en tilstedeværende bevissthet i drømmene og dermed forstå at du befinner deg i en drøm. Se for deg denne gjenkjennelsen. Ikke la tankene dine vandre.

 

Induksjonstips: 

 

  • Fokuser på å forstå og se for deg denne begivenheten helt til du sovner, slik at det er din siste bevisste tanke.

 

  • Still inn vekkerklokken din til en time tidligere. Fokuser på din hensikt når du våkner og når du sovner igjen.6

 

 

Mer om drømmer

 

Under kategorien Drømmer finner du flere artikler som tar for seg ulike psykologiske aspekter ved drømming. På Psykologi-TV har WebPsykologen også postet en rekke innslag som drøfter hvorvidt drømmer har psykologisk betydning. I videoavdelingen finner du også en samling instruksjonsvideoer hvor det handler om å Ta kontroll på drømmer – Bevisst drømming. WebPsykologen har også et eget foredrag om Depresjon, drømmer og psykoterapi. Dersom du allerede har en god forståelse for drømmer og drømmens funksjon i menneskelivet,  og ønsker flere tips og utfordringer i forhold til bruk av drømmer som selvutvikling, anbefaler vi artikkelen Selvutviklende drømming for viderekommende

 

Kilder

 

 

1)Sharp, William. Dream Manual—Tips for Remembering Your Dreams. Teaching Clinical Psychology: Ryder University [online]. Hentet fra, http://www-usr.rider.edu/~suler/dreamman.html

Fotnote 1

2)Lucidity Institute Staff (1998).  How To Remember Your Dreams. Nightlight—Lucidity Institute [online].  Hentet fra, http://www.lucidity.com/NL11.DreamRecall.html

Fotnote 2

3)Lucidity Institute Staff (2004, Juli 16). Lucid Dreaming FAQ. The Lucidity Institute [online].  Hentet fra, http://www.lucidity.com/LucidDreamingFAQ2.html#learnable

Fotnoter 3, 4, 5

4)  Dream Views Staff (2006). Dream Signs. Dream Views [online]. Hentet fra,  http://www.dreamviews.com/dreamsigns.php

Fotnote 4

5) Campuzano, Ivan (2008, Desember 25). How to lucid dream easy. Ivan Campuzano [online]. Hentet fra, http://ivancampuzano.com/how-to-lucid-dream-easy/

Fotnoter 4, 6

 

 

Av Sondre Risholm Liverød &
 Sumei Lee FitzGerald

WebPsykologen.no

Hva er Drømmer?

Hva er drømmer
Hva er drømmer

Freud så på drømmer som innfallsporten til det ubevisste. Jung tok det et skritt lengre og foreslo at vi kan få tilgang på en utømmelig brønn av felles informasjon fra det kollektive ubevisste gjennom drømmene våre. Senere begynte man å se på drømmer som en måte å løse følelsesmessige konflikter på, med deretter ble drømmer avskrevet som et tilfeldig fenomen ved psyken uten særlig betydning. Spørsmålet er hva drømmer egentlig er, og hvilken funksjon de har. Dersom drømmene er et fenomen som preparerer vårt psykologiske apparat mens vi sover, kan det være interessant å undersøke om vi kan dra veksel på drømmene i vår egen selvutvikling.

 

Man har sltså tenkt at drømmene bare var en formålsløs utskytelse av nøytrale impulser etter hvert som hjernen arkiverte informasjon fra dagen. 1 I nyere tid har en studie som ble utført ved Universitet i Wisconsin imidlertid belyst meningen med drømmer eller rettere sagt drømmens funksjon. Rotter ble satt opp på en slik måte at de kunne sovne, men de ville aldri nå dyp søvn fordi eksperimentet gikk ut på å vekke dem når de nådde REM (rapid eye movement) søvn, som altså er den fasen i søvn hvor man drømmer.  2

 

Rottene, som selvfølgelig er utstyrt med en rekke instinktive overlevelsesmekansimer, kom etter hvert dårlig ut på ulike forsøk som var designet for å teste deres instinktive overlevelsesresponser. Når rottene i tillegg fikk amfetamin, som er et preparat som skal bekjempet effektene av søvnmangel, så var rottene fremdeles ikke i stand til å utøve overlevelsesferdighetene på grunn av sin spesielle søvnmangel (mangel på REM søvn). 3

 

Psykolog Antti Revonsuo mener at denne studien illustrerte det faktum at drømmer er en trenings- og øvingsarena for alle dyr og mennesker hvor vi får anledning til å finpusse den type oppførsel som garanterer vår overlevelse. Søvnmangel fratok rottene nødvendig trening. 4

 

Mange drømmer er negative, og noen er rene mareritt. Når Revonsuo ba sine studenter skrive drømmedagboker, fant han ut at 2/3 av alle drømmer er truende. De handler enten om stressende eksamener og verbale argumentasjoner eller trafikkulykker og naturkatastrofer. Vi drømmer at noen jakter på oss, at vi er savnet, at vi faller eller at vi er i fare. Revonsuo tror at drømmer hjelper oss å øve på tilpasningsreaksjoner og strategier. I drømmen trener vi rett og slett på å reagere raskere og mer adekvat når vi er truet, noe som altså ruster oss til å respondere med mer gjennomtenkte avgjørelser i stressede situasjoner. 5

 

Vi trenger ikke å huske drømmene våre for å oppleve forbedring i våre hverdagslige egenskaper. Det er bevist at visualisering, hallusinasjoner og til og med post-traumatiske minner framkaller den samme fysiologiske, følelsesmessige og neurlogiske aktiveringen i kroppen, i vår psykologi og hjernen. Det betyr at vi i tenkte tilfeller eller i drømmer arbeider oss gjennom de samme aktiveringsprogrammene i hjernen som vi gjør i en virkelig situasjon. Den eneste forskjellen er at vi ikke utfører en faktisk operasjon.  6

 

Akkurat som idrettsutøvere trener om og om igjen på den samme øvelsen, slik at deres reaksjoner og bevegelser blir mer eller mindre automatiske, så gir drømmer oss en trygg virtuell arene hvor vi kan trene på virkeligheten. Mennesker som plutselig befinner seg midt oppe i en katastrofe, husker ofte en slags automatisk og drømmeaktig forandring fra paniske til rolige og kontrollerte handlinger. Revonsuo mener at denne overgangen fra panikk til sindig håndtering av situasjonen handler om at vi har simulert lignende trusler i ”drømmeland” og dermed er litt forberedt på katastrofen når den plutselig inntrer. 7

 

Hjernen skanner og leter gjennom våre følelsemessige minner for å sortere ut belastende og stressrelaterte situasjoner slik at de kan gjøres tilgjengelige på nytt gjennom drømmene. Dermed kan vi øve oss på den aktuelle trusselen og oppnå større kontroll ved en senere anledning og kanskje møte nye situasjoner med en forbedret reaksjonsevne. ”Nå for tiden er sporene etter den evolusjonære utviklingen tydeligst til stede i drømmer hos barn. Barn drømmer ofte om å bli jaktet på av monstre, ganske likt den måten vi ble jaktet på av rovdyr i premoderne tid.” I moderne tider har truslene imidlertid utviklet seg og endret seg ganske mye. ”Du setter inn en moderne trussel i slektsnøkkelen til mennesket og får andre kombinasjoner i drømmescenariet. Vi drømmer om at vi ender opp i trafikkulykker, en innbruddstyv har kommet seg inn i huset eller vi drømmer om å miste lommeboka – og det forbereder oss på å møte livets utfordringer. ” 8

 

Det som er ganske merkverdig er mareritt uten mening. Mareritt som ikke har noen mening er som allergiske reaksjoner, forklarer Revonsuo. Det å se på skrekkfilmer og  å utsette seg for annen vold på TV, kan fore trusselpåvisningssystemene i hjernen vår, og dermed blande sammen øvelsene våre slik at vi ikke er forberedt på trusler på enn nyttig måte. 9 Det betyr at skrekkfilmer og voldelige innslag på TV kan ha en skadelig virkning på vår evne til å håndtere livets utfordringer. Drømmen blir forstyrret av uvesentlige tilleggstrusler som gir drømmen et fokus som kanskje ikke er nødvendig, men snarere uheldig ettersom det er andre ting vi burde ha trent på isteden.

 

Et sentralt spørsmål i denne sammenheng er hvorvidt vi kan bruke drømmens funksjon på en måte som gir oss best mulig resultater. Er det mulig å påvirke drømmebearbeidingen i positive retninger? Det er det mye som tyder på at vi kan, og en av de mest kjente og effektive teknikkene kalles bevisst drømming eller lucid dreaming.

 

Bevisst drømming er en gammel teknikk. Mange kulturer fra gammelt av mente at drømmene hadde en profetisk natur. Revonsuo henviser til Mehinaku som er en stamme i Amazonasjungelen. De mintes og delte sine drømmer med andre på jevnlig basis. Når man undersøkte innholdet i drømmene, så viste det seg at flesteparten handlet om dødelige farer de møtte i sitt daglige liv. Revonsuo mener at dette gir kredibilitet til hans tro på at drømmer har en tilpasningsfunksjon. 10

 

Drømmeforskere har funnet ut at drømming også har en problemløsende funksjon, men i den sammenhengen forekommer det mange frustrerende at de fleste av oss ikke husker drømmene våre. Det finnes en rekke berømte drømmer som gjennom historien knytter seg til geniale vitenskapsmenn og kjente oppdager. Det sies at Albert Einsteins relativitetsteori kom til ham når han tok en liten lur på et tog. Den tyske kjemikeren Kekule drømte en symbolsk versjon av benzen-strukturen før han gjorde oppdagelsen. Matematikeren Ramanjuan drømte om hvert eneste bevis før han demonstrerte det på papiret. 11

 

Når man øver seg på forskjellige scenarioer slik vi gjør i drømmene våre, så genereres etter alt å dømme nye teknikker og muligens også nye løsninger. Par som drømmer om forholdet sitt løser konfliktene sine mer effektive enn de som ikke gjør det. Det å la noen sove etter de har lært noe nytt, resulterer i bedre ytelse enn hvis man prøver seg rett etter at den nye læringen har funnet sted. 12

 

Søvnforskeren Robert Stickgold tror at drømmer har en enda større og viktigere funksjon enn trusselsimuleringer. Han mener at hjernene våre finner nye forbindeler mellom ny og gammel informasjon i drømmen, syntetiserer minner, ser etter mønstre og lager regler. ”Det er slik mening skapes,” sier han. 13

 

Bevisst drømming (lucid dreaming) innebærer at man blir klar over eller bevisst dramaene som utspiller seg i våre drømmer. Det vil si at vi anerkjenner at vi drømmer og utøver kontroll over drømmen eller våre handlinger i drømmeland. Man har rett og slett en bevissthet om at man befinner seg i en drøm, og dermed har man gjort denne treninsarenaen langt mer interessant. Man kan influere på drømmens hendelser og bevege den i ulike retninger, noe som potensielt sett kan ha en terapeutisk og gunstig effekt.

 

Hvis drømmer virkelig er rolletrening, en øvelse i å omgås andre mennesker og løse mellommenneskelige konflikter, så kan det å håndplukke problemene vi vil fokusere på, og i tillegg teste ut ulike handlingsmønstre, hjelpe oss å fokusere drømmingen på nettopp de problemene vi opplever mest presserende i vårt våkne liv.

 

Den bevisste drømmeren Campuzano beskriver hvorfor han føler at bevisst drømming er verdifullt og verdt et forsøk.14

 

Handling og Spenning: Å fly over fjelltopper og besøke eksotiske hav kan få deg til å føle deg forfrisket og gi deg mer energi.

 

Innsikt: Å snakke om saker og ting med din ”drømmekone” kan resultere i at man får svar og ideer som hentes opp fra din egen kunnskapsbase, og vise deg aspekter ved tilværelsen som du ikke før har tenkt på eller oppdaget.

 

Problemløsning: Med litt trening kan du nyttiggjøre deg din egen intensjon for å adressere et spesielt problem i drømmene, og på den måten kan du oppnå verdifull innsikt og forståelser som tidligere var utilgjengelig og dypt begravd i underbevisstheten.

 

Sosiale øvelser: Du kan bruke bevisst drømming til å øve deg på å snakke foran mange mennesker, å løse konflikter eller å få en slutt på pinlige møter. I drømmen kan man ta tyren ved hornene og eksponere seg for situasjoner man normalt sett frykter. Når man er bevisst i drømmen, kan man også iscenesette ulike situasjoner for å høste nye erfaringer. Slike drømmespill kan gi mer kompetanse og større trygghet også i vårt våkne liv, og dermed representerer bevisst drømming en slags egenterapi for eksempelvis sosial angst.

 

Kreativitet: Ivan brukte å spille “streetball,” en improvisert type basketball. I drømmene sine utviklet han bevegelser som han aldri hadde tenkt på i våken tilstand.

 

Stephen LaBerge, en velkjent forsker på bevisst drømming, snakker om to forskjellige typer drømmekontroll. 15

 

LaBerge sier at man i bevisst drømming enten kan lære seg å kontrollere drømmen, eller å kontrollere seg selv i drømmen.

 

Å forandre drømmen involverer ofte at man på magisk måte sletter en negativ drøm og erstatter den ved å gjenskaper en fornøyelig drøm. LaBerge tror ikke at denne typen kontroll forekommer så ofte, og han antyder at det sannsynligvis er få mennesker som klarer dette. Muligens er det en ”skjult velsignelse” sier han i en spøkefull tone. Hvis vi løste problemene våre ved å slette dem på magisk vis, ville det representere en ganske verdiløs strategi i vårt våkne liv. 16

 

Det å ta kontrollere over oss selv i drømmen er derimot ganske hensiktsmessig i mange sammenhenger. Det hjelper oss å mestre forskellige ting på forskjellige måter poengterer LaBerge. I stedet for at vi flykter eller sloss og løper fra vår angst og vår frykt, så kan man isteden snu seg rundt og møte det skremmende scenarioet, eller se frykten i hvitøyet, nettopp fordi man er bevisst om at dette bare er en drøm. Mye psykisk helse handler om å våge, tåle og forstå sine egne følelser og frykter. Mange av oss unngår det vi er redd for og i noen tilfeller unngår vi skremmende sider ved vårt eget følelsesliv, noe som egentlig forårsaker en ufri tilværelse hvor vi på sett og vis er på flukt fra alt det vi opplever som ubehagelig og skremmende. Dersom vi våger å ta innover oss de skremmende følelsene eller nærme oss det vi er redd for, betyr det ofte at skrekken gradvis forsvinner og vi gjenvinner mer frihet i eget liv. Når vi ikke bare lar oss jage av sted i drømmen, på evig flykt i eget liv, men isteden snur oss rundt og møter livets farer og våre egne troll, vil man ofte erfare at drømmene endrer seg og at man gradvis opparbeider seg mer trygghet i det virkelige livet. Drømmene endrer dermed karakter og marerittene forsvinner eller får en annen og mindre skremmende utforming. Dette gir oss selvtillit og viser oss alternative måter å takle våre problemer og traumer på. 17

 

Mer om drømmer

 

Under kategorien Drømmer finner du flere artikler som tar for seg ulike psykologiske aspekter ved drømming. På Psykologi-TV har WebPsykologen også postet en rekke innslag som drøfter hvorvidt drømmer har psykologisk betydning. I videoavdelingen finner du også en samling instruksjonsvideoer hvor det handler om å Ta kontroll på drømmer – Bevisst drømming. WebPsykologen har også et eget foredrag om Depresjon, drømmer og psykoterapi. Dersom du allerede har en god forståelse for drømmer og drømmens funksjon i menneskelivet,  og ønsker flere tips og utfordringer i forhold til bruk av drømmer som selvutvikling, anbefaler vi artikkelen Selvutviklende drømming for viderekommende

 

 

Kilder

 

Fotnoter 1-13: Dixit, Jay (2007, November 1).  Dreams: Night School.  Psychology Today [online]. Hentet fra, http://www.psychologytoday.com/articles/200710/dreams-night-school

Fotnoter 14: Campuzano, Ivan (2008, Desember 25). How To Lucid Dream Easy.  Ivan Campuzano [online]. Hentet fra, http://ivancampuzano.com/how-to-lucid-dream-easy/

Fotnoter 15-17: LaBerge S. and Rheingold, H. (1990). Exploring the World of Lucid Dreaming. (Kapittel 6: Principles and Practice of Lucid Dreaming). Ballantine, NY. Hentet fra Lucidity [online], http://www.lucidity.com/EWLD6.txt

 

 

Av Sondre Risholm Liverød &
 Sumei Lee FitzGerald

WebPsykologen.no

Sesongdepresjon

Sommerdepresjon
Sommerdepresjon

Sesongbetinget depresjon eller Seasonal Affective Disorder (SAD) er ikke bare forbeholdt vintersesongen. De fleste av oss forbinder denne depressive tilstanden med de mørke månedene hvor sollyset er helt eller delvis fraværende, men sesongdepresjon kan oppstå både i løpet av våren og sommeren. Dog har sommerdepresjon en litt annen karakter enn vinterdepresjon, og den handler blant annet om varme og fuktighet, forandringer på timeplanen, barnas ferier som krever mye tid og penger, og problemer med selvbildet og hvordan man ser på kroppen sin.

 

I Kina, hvor man i forhold til de nordlige breddegradene kunne forvente høye forekomster av vinterdepresjon, forholder det seg ganske annerledes. Her er forholdet mellom sommer- og vinterdepresjon 3 til 2, altså flere depresjoner om sommeren enn om vinteren. Forskeren Ling Han tror at mangelen på luftkjøling i Kina gjør at innbyggerne blir irritable og dermed ulykkelige. 1

 

Det ser ikke ut som om det bare er sommervarmen som spiller en rolle når det kommer til sommerdepresjon. Selv om det ikke er helt avklart, er det mye som tyder på at sommerdepresjon er koblet til varme og fuktighet, forandringer på timeplanen, barnas ferier som krever mye tid og penger, og problemer med selvbildet og hvordan man ser på kroppen sin. 2

 

Vår- og sommerdepresjoner skiller seg litt fra vinterdepresjoner ved symptomene. Sesongbetinget depresjon på våren og sommer medfører ofte: 

 

  • Agitasjon
  • Angst
  • Nedsatt sexlyst
  • Søvnproblemer
  • Irritasjon
  • Dårlig appetitt
  • Vekttap

 

Sommerdepresjon er også kjent som en motsatt sesongdepresjon, og kan bety maniske episoder, overdreven oppstemthet, og i verste fall uro og emosjonelt kaos som ender i selvmord. 3

 

Sommerdepresjoner påvirker bare omtrent 1 % av befolkningen, 4 men denne typen depresjon blir ikke alltid diagnostisert, så det kan være noen mørketall.

 

“Vi har på en måte tilpasset oss sesongene…” forklarer Dr. Thomas Wehr. “Vi slår på lyset når det blir mørkt, vi slår på varmen om vinteren, vi slår på klimaanlegget på sommeren, og man merker det nesten ikke.” 4

 

Dr. Norman E. Rosenthal, som først identifiserte vinterdepresjon i 1984 sammen med Dr. Wehr, forklarer at varme ikke er det eneste som utløser sommerdepresjon. “Tradisjonelt sett, så har tanken vært at man er mer sensitiv når det gjelder varme. Spørsmålet om det er for mye varme eller for mye lys har enda ikke blitt besvart.” 4

 

Sommerdepresjon er mer vanlig på varme steder som for eksempel det sørlige USA og det sørlige Kina. 4

 

Dr. Wehr sier at kroppstemperaturen til sunne og friske mennesker reduseres på natta, mens de med alvorlige depresjoner har høyere kroppstemperatur på natta. Å kjøle ned kroppen hadde ingen langtidseffekt etter pasientene kom tilbake til varmen og lyset. I sammenheng med dette foreslås det at antidepressive midler kan være den eneste løsningen for å redusere både hjerne- og kroppstemperatur på lang sikt. 4

 

Andre som lider av sommerdepresjon unngår å bevege seg utendørs, holder seg i nedkjølte rom og rom uten vindu, og maler veggene med kalde farger. Andre tar daglige svømmeturer i et kjølig vann. 4

 

Vårdepresjoner kan ofte variere en del fra sommerdepresjoner. Vårdepresjonen kalles vår- betinget depresjon (Spring Seasonal Affective Disorder – Spring-SAD), vårfeber eller vår-asteni, og denne versjonen av sesongbetinget depresjon inkluderer irritasjon og hyperaktivitet eller trøtthet og mangel på livskraft. 5

 

De norske forskerne Odd Lingjærde og Anne Regine Føreland regner vårdepresjon som en slags fortsettelse av den tradisjonelle vinterdepresjonen: De kaller det “spring exacerbation”, og med det refererer de til en periode hvor det anstiftes en midlertidig økning i depressive symptomene assosiert med vinterdepresjon. Omtrent 39 % av kvinnene og 12 % av mennene som forskerne studerte rapporterte at de hadde opplevd en ganske konsekvent forverring om våren, mens 28 % av kvinner og 29 % av menn som led av sesongbetinget depresjon rapporterte om en forverring om våren av og til. 6

 

En forverring av depressive symptomer om våren eller asteni kan inkludere vanskeligheter med å konsentrere seg og rastløshet. Mange av oss har en dyp følelse av udefinerbar lengsel. 

 

Ofte kan den plutselige følelsen av energi etter depressive nedturer føre til overdreven tankevirksomhet og nærmest desperate dagsordener som er både urealistiske og overdimensjonerte, noe som kan resultere i hypertensjon, en ny depresjon og i verste fall selvmord. 7

 

Dr. Cecilia Ford forklarer at mange profesjonelle innen mental helse kjenner til at deprimerte mennesker som endelig opplever en positiv humørforandring plutselig og ganske uforvarende kan begå selvmord. Hypotesen er at de depressive symptomene fremdeles er der, men den økte energien gir dem styrken til å handle på selvmordstankene. 8

 

Denne lille oppgangen i selvmordsraten kan også komme av at de som fremdeles er deprimerte, men plutselig bebor litt mer energi, begynner å sammenligne seg selv, følelsene sine og livet sitt, med andre, sier Ford. Den deprimerte har energi til å løfte blikket hvorpå de ser nyfødte barn, nyfunnet kjærlighet og veltrente kropper, og en fortsatt følelse av isolasjon hos den deprimerte kan forsterke noen av de verste følelsene som er assosierte med den depressive tilstanden. Ford forteller en historie fra en av sine pasienter:

 

“Jeg husker en kjempefin søndag i mai. Jeg var ute og gikk i Central Park og alle var ute – barn med sine foreldre, venner på piknik og par; par var overalt. Det var ikke det at jeg så gjerne ville være i et forhold. Det var mer en følelse av å være så langt nede at jeg aldri ville komme opp på det nivået hvor menneskene rundt meg levde sine liv; i harmoni med hverandre og verden. Jeg følte at jeg var helt alene.” 9

 

Vår- og sommerdepresjon ble først anerkjent i 1991, sier Dr. Alfred Lewy, direktør ved Laboratoriet for Søvn- og Humørlidelser ved Oregons Universitet for Helse og Vitenskap.

 

Behandlingen for vår- og sommerdepresjoner er selvfølgelig forskjellig fra behandlingen for vinterdepresjon. Psykolog Richard Shadlock anbefaler medisinering og psykoterapi. Han sier også at det hjelper å spise riktig, ha et sosialt nettverk og holde seg til et treningsprogram. 10

 

Psykoterapeut Jonathan Alpert anbefaler at de som lider av motsatt sesongbetinget depresjon holder seg til en fast timeplan, kommer seg opp om morgenen, lager en liste over gjøremål og tviholder på en fast struktur på dagen. Han anbefaler dessuten å planlegge en tur midt på sommeren til et sted hvor det er kaldt. 10

 

Å holde seg avkjølt er kjempeviktig, og det er også viktig å holde seg unna for mye dagslys. Lewy studerer effekten av melatonintilskudd for å hjelpe til med reguleringen av ubalanserte døgnrytmer, og sier at briller snart kan være en annen mulighet for å unngå eller avhjelpe vår- og sommerdepresjoner. ”Sommerdepresjon kan muligens behandles ved bruk av mørke eller oransje briller som blokkerer blått lys”, sier Lewy. 10

 

 

Kilder

 

1-     Raymond, Natasha (2000, Juli 1). Blues Around the World. Psychology Today [online]. Hentet fra, http://www.psychologytoday.com/articles/200007/blues-around-the-world

2-    Griffin, R. Morgan (2009, November 20). Tips for Summer Depression. Web MD [online]. Hentet fra, http://www.webmd.com/depression/features/summer-depression

3-    Mayo Clinic Staff (2009, September). Spring and summer seasonal affective disorder (summer depression). Mayo Clinic [online]. Hentet fra,  http://www.mayoclinic.com/health/seasonal-affective-disorder/DS00195/DSECTION=symptoms

4-    Ivry, Sara (2002, August 13). Seasonal Depression Can Accompany Summer Sun. The New York Times [online]. Hentet fra, http://www.nytimes.com/2002/08/13/health/seasonal-depression-can-accompany-summer-sun.html

5-    Hedesan, Jo (2009, March 21). Spring Troubles: Spring Fever, Asthenia, and Other Seasonal Disorders. Self Alchemy [online]. Hentet fra, http://selfalchemy.blogspot.com/2009/03/spring-troubles-spring-fever-asthenia.html

6-    Lingjærde, Odd og  Føreland, Anne Regine (1999). Psychopathology [online] 32: 301-307. Hentet fra,  http://content.karger.com/ProdukteDB/produkte.asp?Doi=29103

7-   Hedesan, Jo (2009, Mars 21). Spring Troubles: Spring Fever, Asthenia, and Other Seasonal Disorders

8-    Ford, Cecilia (2009, April 29). Spring Depression: The Bluebird of Happiness Doesn’t Live Here Anymore. Women’s Voices for Change [online]. Hentet fra, http://womensvoicesforchange.org/spring-depression-the-bluebird-of-happiness-doesn%E2%80%99t-live-here-anymore.htm

9-     Ford, Cecilia (2009, April 29). Spring Depression: The Bluebird of Happiness Doesn’t Live Here Anymore

10-   Black, Rosemary (2009, Juli 22). Sun and warm weather bring sadness and withdrawal for those with summer-onset depression. New York Daily News [online].  Hentet fra, http://www.nydailynews.com/lifestyle/health/2009/07/23/2009-07-23_sun_and_warm_weather_bring_sadness_and_tough_times_for_those_with_summeronset_de.html

 

 

Av Janne Risholm Liverød,
Sondre Risholm Liverød
&
 Sumei Lee FitzGerald

WebPsykologen.no

Behandlinger for vinterdepresjon

Vinterdepresjon
Vinterdepresjon

Vinterens lave temperaturer og mørke stunder kan lokke frem melankolien og anstifte en depressiv stemning i mange mennesker. Det er mange som lider av vinterdepresjon, men heldigvis finnes det behandling. Behandlinger for sesongdepresjon inkluderer blant annet kognitiv adferdsterapi, lysterapi, ionterapi, medisinering, kosttilskudd, kosthold og aktivitetsforandringer.

 

Kognitiv adferdsterapi

Lysterapi er kanskje den mest kjente behandlingen for vinterdepresjon, men en ny studie bekrefter at kognitiv adferdsterapi eller CBT (Cognitive Behavioral Therapy) kan være enda mer effektivt for bekjempelse av depresjonen. Kelly Rohan ved Universitetet i Vermont har utviklet en behandling som inkluderer terapisesjoner på 90 minutter over en periode på 6 uker. Terapien beskriver hun som ”identifiserende, utfordrende og myntet på forandring av negative tanker”. Rohan hjelper mennesker med å identifisere og redefinere depressive tanker, og deretter oppmuntres og motiveres de som lider av vinterdepresjon eller SAD (Seasonal Affective Disorder) til å starte med lystbetonte og kreative aktiviteter. På denne måten kan man begynne å se på vinteren som en produktiv og positiv tid, sier Rohan. 1

Muligens er CBT såpass effektivt fordi dem som normalt sett lider av depresjonen blir mer tilbøyelige til å bruke tid på fornøyelige aktiviteter, isteden for å investere 30 minutter hver dag i lysterapi. CBT er definitivt mer effektivt når det gjelder bruk av tid på terapeutiske tiltak, og det kan virke forebyggende i forhold til å bygge opp innsikt og mer motstandsstyrke mot negative tanker over tid. 2

«Det er en klar investering, tre timer terapi hver uke over seks uker, mens lysterapi er 30 minutter per dag og ikke begrenset til seks uker”, sier Rohan. ”Lysterapi krever mye tid og innsats, minimum 30 minutter foran apparatet hver dag i månedene hvor symptomene oppstår, hvert år. Jeg vet ikke hvor mange som er villige til å gjøre det.» 3

CBT viste seg å være mer effektivt enn lysterapi alene, og mer effektiv enn CBT og lysterapi kombinert, når det gjelder å redusere både tilfellene og alvorlighetsgraden av vinterdepresjon. 4 «Det er noe spesielt ved kombinasjonsbehandlingen som ser ut til å vanne ut den terapeutiske effektiviteten den kommende vinteren”, sa Rohan. Men det er viktig å påpeke at andre studier viser bedre effekt av kombinasjon mellom kognitiv adferdsterapi og lysterapi. ”Behandlingstiden er mindre med CBT, og det er også meningen at terapien skal avsluttes, men at man likevel beholder en positiv effekt over tid. Du gjennomgår psykoterapeutisk behandling, du vinner ny innsikt og du forsetter å bruke de terapeutiske teknikkene i framtiden.» 5

 

Lysterapi

Forsker Michael Terman forklarer hvordan vinterlys påvirker vår døgnrytme eller vår interne og biologiske klokke. 

«Kroppens klokke mottar signaler fra sollys, spesielt fra morgenlyset. Etter hvert som man beveger seg til de nordlige statene, så er soloppgangen 4½ time senere midt på vinteren enn om sommeren og i midten av USA er forskjellen på 2 timer. Forskjellen er nok til å påvirke døgnrytmen og ødelegge for kroppens innebygde klokke.» 6

Daniel F. Kripke utførte den første kontrollerte studien av lysterapi som behandling for depresjon i 1981. Han mener at lys kontrollerer pustingen og vinterdvalen til dyr, og at den deprimerende funksjonen en gang var et viktig overlevelsestrekk hos de menneskene som levde i pakt med naturen og sesongene.

Kripke forklarer at vi alle er på jobb og på skolen de timene det er naturlig sollys, og reiser til og fra i mørket om vinteren. ”Det er ikke nok å stå ved et vindu… og det mørke glasset og vinklingen i mange frontruter gir heller ikke netthinnen din nok sollys når du kjører bil.” 7

Lys- eller sollamper er spesielle fluorescerende rør som etterligner naturlig sollys. ”Timing er veldig viktig”, sier Kripke, ”og ved administrering av lampen med en gang man våkner om morgenen, holder du kroppsklokken din på sin vårtiming gjennom hele vinteren.” 8 Det er også hevdet at sterkt, hvitt lys er like effektivt som antidepressive midler for å lette på humøret. 9

Men ikke alle lyslamper er like, advarer Michael Terman, siden de ikke reguleres av FDA (Food and Drug Administration). Terman har en liten huskeliste i forhold til lyslampen som kan være viktig å ta med seg:

  • Påse at lyset filtrerer UV-stråler.
  • Vinkle lampen slik at lyset skinner på deg ovenfra.
  • Bruk i 30 minutter på 10,000 lux.
  • Bruk hver dag gjennom hele sesongen. 10

Dr. Michael Miller ved Harvard University sier at lysterapiens effektivitet må forbedres og standardiseres. Det virker ikke for alle. Noen av faktorene som må forbedres er:

  • Timing: Melatoninrytmer varierer fra person til person. Lysterapi er mer effektiv når eksponering er spesielt kalibrert.
  • Simulering av daggry: Forhåndsinnstilte lys eksponerer sovende mennesker for lys, og eksponeringen blir gradvis sterkere, akkurat som når solen stiger.
  • Blått lys: Cellene i netthinnen er spesielt sensitive overfor blå bølgelengder. Forskning kan bevise at blått lys kan gi de samme humørforbedringene som hvitt lys gir over kortere tid. 11
  • Forpliktelse: Mange mennesker synes det er vanskelig å praktisere daglig lysbehandling. I en studie som konsentrerte seg om forskjellene mellom lysterapi og kognitiv adferdsterapi, så ble det avslørt at 36.7% av de som brukte lysterapi alene opplevde tilbakefall året etter, og bare 4 av de 69 som deltok fortsatte med lysterapi vinteren etter. Av deltagerne som mottok adferdsterapi (CBT) hadde bare 7% tilbakefall, og når man kombinerte lysterapi og CBT, så opplevde bare 5.5% depressive symptomer vinteren etter. 12 Her ser man altså forskjellige resultater i forhold til tidligere nevnte studier på kombinasjonsbehandlingen.  

Bivirkninger ved lysterapi

Lysterapi kan produsere noen bivirkninger, selv om disse symptomene er milde og vanligvis forsvinner over tid. Rapporterte bivirkninger inkluderer:

  • 19-27%:        Øyeanstrengelser eller synsforstyrrelser
  • 13-21%:         Hodepine
  • 6-13%:           En følelse av agitasjon
  • 7%:                 Kvalme
  • 7%:                 Svetting
  • 6-7%:             Nummenhet

I noen tilfeller har maniske episoder oppstått i forbindelse med lysterapi, men sammenhengen er uklar. Langstidsstudier har ikke avslørt noen skader på øyet eller netthinnen på grunn av lysterapi. 13

 

Reise

Charles Raison, ved Emory Universitys Sinn-Kropp-Program, sier at en reise på vinteren kan hjelpe mot depresjon. ”Det finnes bevis for at mennesker som har en høyere toleranse for kulde er mindre deprimerte enn de som er sårbare for kulde.” 14

Forkjølelses- og influensasesongen ”forstyrrer også immunsystemet ditt på en slik måte at det utgjør en risikofaktor for depresjon,” legger Raison til.

“Noen ganger kan noe så enkelt som en eller to ukes ferie til Florida eller et annet sted hvor solen skinner i januar eller februar, utgjøre en stor forskjell.” 15

For mange installerer dette også en type motivasjon og en lystbetont aktivitet å hvile tankene på i de mørke månedene.

 

Ionterapi

Negative ioner er mer utbredt om våren og sommeren, og de høyeste konsentrasjonene finnes i bevegelig vann. Dette kan kanskje være en av grunnene til at mennesker føler at de har mye energi på stranden.

Legene Michael og Jiuan Su Terman brukte et spesielt ledende laken for å rette strømmer av negativt ladede ioner mot sovende mennesker som led av SAD eller vinterdepresjon. 16 Nesten 60% rapporterte om en 50% eller høyere reduksjon av depresjonssymptomer etter behandlingen. Andre bevis foreslår at negative ioner kan påvirke serotoninnivået i hjernen. 17 Legene er ikke sikre på hvordan ionterapi virker, men de er ”nå overbevist om at det er sant” at denne typen terapi kan ha en gunstig effekt. 18

 

Medisinering og kosttilskudd

Antidepressive midler kan hjelpe noen, spesielt om de brukes sammen med andre terapier. Antidepressive midler alene, sier Dr. Kripke, ” er ikke like effektive som lysterapi alene.” I hans studie fra 1998 dempet lysterapi symptomene på depresjon innen en uke, mens antidepressive midler brukte 8 uker på oppnåelse av effekt. 19

Johannesurten er en plante som har bevist effekt når det gjelder å behandle milde og moderate depressive symptomer. 20

Aminosyren 5-hydroxtryptophan, eller 5-HTTP, øker serotoninnivået i kroppen, og øker også de gode følelsene, uten bivirkningene som mange antidepressive midler kan ha. 21

Det som er interessant er at selv om økte nivåer av melatonin er assosiert med SAD (vinterdepresjon), så kan melatonin i form av kosttilskudd likevel hjelpe mot vinterdepresjon. Denne kosttilskuddsformen av melatonin, referert til som eksogen melatonin, forbedrer kvaliteten og mengden av søvn i henhold til studier som ble utført både ved Oregons Universitet for Helse og Vitenskap og Universitetet i Grenada. 22

Administrering av melatonin ved bestemte tider av dagen kan hjelpe til med å gjenopprette den biologiske klokken og søvnsyklusen. 23

Vitamin D kan også være viktig når det gjelder vinterdepresjon. Selv om en nylig utført studie ikke kunne finne en definert forbindelse mellom Vitamin D-nivåer og SAD, 24 så vet vi at det er solskinn som produserer Vitamin D gjennom huden. Selv om mer forskning på området er nødvendig, er det mye som tyder på at Vitamin D styrker systemet som kan påvirke humøret; eller kanskje det man kan definere som det følelsesmessige senteret i hjernen. 25

 

Kosthold

Kosthold har stor betydning når det gjelder depresjon. Land som har god tilgang til fisk (omega-3 fettsyrer) viser seg å ha færre tilfeller av vinterdepresjon sammenlignet med andre befolkninger. Dette gjelder eksempelvis land som Island og Japan, også til tross for at de ikke har mye lys om vinteren.

Forskning viser at middelhavskostholdet resulterer i færre tilfeller av alle typer mentale lidelser, inkludert sesongdepresjon. Disse menneskene lever langs vannet, og kostholdet består av fisk, sunt plantefett som for eksempel olivenolje, helkorn og masse grønnsaker, frukt og nøtter. 27

Karbohydrater kan forbedre produksjonen av serotonin, og man mener at lysten på karbohydrater derved kan ha en viktig funksjon. Forsker Paul Arbisi hevder at de som lider av SAD har redusert evne til å smake sukker i vintermånedene, og at smakssansen går tilbake til det normale i sommermånedene. 28 Kanskje denne reduserte evnen til å smake søtt er ment som en måte å oppmuntre inntaket av mer karbohydrater for overlevelsesformål gjennom en lang vinter. Det refereres ikke til de ”enkle” karbohydratene, som rene sukkerformer og raffinert og prosessert korn som vi finner mye av i det vestlige kostholdet. Disse karbohydratene øker blodsukkernivået raskt og brutalt, men i forhold til humøret risikerer man at det synker til nye dybder, altså forverrer den depressive tilstanden. Helkorn og grønnsaker er kilder for langsomt aktiverte karbohydrater, og det er inntaket av disse som den naturlige utviklingen og våre biologiske impulser har prøvd å fremheve. 

 

Aktivitet

Fysisk aktivitet øker endorfiner i hjernen og humøret. Selv om dette kan være vanskelig for mennesker som lider av vinterdepresjon, så kan trening føre til at man gjenvinner livsgnisten og får overtaket på depresjonen.

Bare det å komme seg ut kan ha den samme effekten. Naturen har en stor påvirkning på følelsen av velvære.

Å planlegge jevnlige sosiale aktiviteter i vintermånedene kan også hjelpe på humøret. Akkurat som vi kan falle inn i en vane som holder oss inne om vinteren, så kan vi også skli inn i mønster hvor vi unngår deltakelse i sosiale sammenhenger. I slike tilfeller må vi aktivt gå inn og lage nye vaner og livsmønster som inkluderer mer sosial omgang og aktivitet.

Å engasjere seg i prosjekter kan sørge for at vi forbinder vinteren med følelsen av glede og produktivitet. Psykologen Kelly Rohans arbeid med CBT (kognitiv adferdsterapi) involverer også en modul som sikter på å hjelpe mennesker til å finne og utøve fornøyelige aktiviteter, og det spiller ingen rolle om aktiviteten er kunstnerisk, sportslig eller intellektuell. Dette kan hjelpe de som normalt sett lider av vinterdepresjon med å ”forandre tankene og innstillingen til den mørke sesongen”. 29

Et viktig terapeutisk verktøy handler om å utfordre seg selv psykisk. Hjernen er et organ som trenger jevnlig trening, akkurat som andre deler av kroppen. I stedet for å la hjernen din falle inn i negative tankebaner om vinteren, delta på et kurs, lær deg noe nytt, planlegg en kveld i uken hvor du spiller spill sammen med andre eller lignende. Bruk hodet slik at det mentale apparatet ikke henfaller til den depressive stemningen. 

Frivillig arbeid er et annet våpen mot depresjon. Tradisjonen som kalles positiv psykologi mener at det å føle at man er del av et høyere formål kan hjelpe mot de negative tankene og de destruktive mønstrene vi omringer oss med når vi er deprimerte. 30 Veien ut av depresjon, uansett hvilken type depresjon man lider av, handler ofte om evnen til å finne en større mening med tilværelsen. Dette er diskutert mer inngående i artiklene Identitet, sosiale krav og mellommenneskelige forhold del I og del II.

Det bør også nevnes at sesongdepresjon ikke bare forekommer om vinteren. Det finnes andre depresjoner som også er betinget av sesongen, men fortrinnsvis opptrer på våren og sommeren. Sommerdepresjon eller vårdepresjon er et fenomen hvor symptomene hører til et depressivt sykdomsbilde, men de har likevel en annen karakter enn det man ser ved vinterdepresjon.

 

Kilder

1)     Fong, Lydia (2007, Februar 6). Winter Blues: Let’s Talk. Psychology Today [online]. Hentet fra, http://www.psychologytoday.com/articles/200702/winter-blues-lets-talk

2)    Fong, Lydia (2007, February 6). Winter Blues: Let’s Talk

3)    Health Day writer (2009, Oktober 29). Psychotherapy Beats Light Treatment for SAD. Medline Plus [online]. Hentet fra, http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/news/fullstory_91214.html

4)   Health Day writer (2009, October 29). Psychotherapy Beats Light Treatment for SAD

 5)    Health Day writer (2009, October 29). Psychotherapy Beats Light Treatment for SAD

6)   Kirchheimer, Sid (2009). Beating Winter Woes. Web MD [online]. Hentet fra, http://www.medicinenet.com/script/main/art.asp?articlekey=52370

7)    Kirchheimer, Sid (2009). Beating Winter Woes

8)   Kirchheimer, Sid (2009). Beating Winter Woes

9)   Borchard, Therese J. (2009, Januar 4). 12 Winter Depression Busters. Psych Central [online]. Hentet fra, http://psychcentral.com/blog/archives/2009/01/04/12-winter-depression-busters/

10) Barbor, Cary (2002, September 1). Fighting for the Light. Psychology Today [online].  Hentet fra, http://www.psychologytoday.com/articles/200209/fighting-the-light

11)Harvard Mental Health Letter Staff (2008, November 10). Improving and Refining Light Therapy Seasonal Affective Disorder. Harvard Mental Health Newsletter [online]. Hentet fra, http://www.medicalnewstoday.com/articles/128759.php

12) Health Day writer (2009, Oktober 29). Psychotherapy Beats Light Treatment for SAD

13) Murstein, D (2002, Januar 30). Seasonal Affective Disorder (SAD). University of Chicago Education [online]. Hentet fra, http://counseling.uchicago.edu/vpc/uchicago/sads.html

14) Kirchheimer, Sid (2009). Beating Winter Woes

15) Kirchheimer, Sid (2009). Beating Winter Woes

16) Downs, Martin F. (2009, Oktober 30). Winter Darkness, Season Depression. Web MD [online]. Hentet fra,

http://www.webmd.com/balance/features/seasonal-affective-disorder

17)Lash, Howard D. (2004). Seasonal Affective Disorder (SAD), Negative Ions, and Light. Comtech Research Newsletter [online]. Hentet fra, http://www.negative-ion-generators.com/article/SAD_winter_depression-3.html

18) Downs, Martin F. (2009, Oktober 30). Winter Darkness, Season Depression

19) Kirchheimer, Sid (2009). Beating Winter Woes

20) Barbor, Cary (2002, September 1). Fighting for the Light

21) Barbor, Cary (2002, September 1). Fighting for the Light

22)OHSU Staff Writer (2006, April 27). Melatonin Improves Mood In Winter Depression.  Oregon Health Sciences University Release [online]. Hentet fra, http://www.ohsu.edu/ohsuedu/newspub/releases/042706winterdepression.cfm

23) OHSU Staff Writer (2006, April 27). Melatonin Improves Mood In Winter Depression

Medical News Today Staff (2009, November 6). The Consumption of Melatonin, A Natural Hormone Secreted By The Own Human Body, Regulates Sleep Better Than Somniferous. Medical News Today [online]. Hentet fra,  http://www.medicalnewstoday.com/articles/170052.php

24)Medical News Today Staff (2009, Mars 18). Vitamin D May Not Be The Answer To Feeling SAD. Medical News Today [online].  Hentet fra, http://www.medicalnewstoday.com/articles/142624.php

25) Borchard, Therese J. (2009, Januar 4). 12 Winter Depression Busters

26) Estroff Marano, Hara (2002, Juli 1). The Season of SADness? Psychology Today online]. Hentet fra, http://www.psychologytoday.com/articles/200208/the-season-sadness

27) Shahan, Zachary (2009, Oktober 14). Afraid of Winter Depression? Go Mediterranean. Oregon Health and  Science University [online]. Hentet fra, http://www.ohsu.edu/ohsuedu/newspub/releases/042706winterdepression.cfm

28) Psychology Today Staff (1997, Februar). A Taste of Winter.  Psychology Today [online].  Hentet fra, http://www.psychologytoday.com/articles/199702/taste-winter

29) Fong, Lydia (2007, February 6). Winter Blues: Let’s Talk

30) Borchard, Therese J. (2009, Januar 4). 12 Winter Depression Busters

 

Av Psykolog Janne Risholm Liverød,
Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
&
 Sumei Lee FitzGerald

WebPsykologen.no

Vinterdepresjon handler ikke bare om lys

Vinterdepresjon
Vinterdepresjon

Melankoli er en vanlig følelse som oppstår når dagslyset svinner hen, og denne følelsen øker når høsten går mot vinter. Vi går ut mindre, sover mer og spiser mer. Produktiviteten reduseres, og hviletiden øker. Vinterdepresjon kan utarte seg som en alvorlig depresjon, og den rammer et stort antall mennesker. Det viser seg dog at sesongdepresjon ikke bare handler om fravær av sollys, men også en rekke andre faktorer. Heldigvis finnes det i tillegg ulike behandlingstilbud for vinterdepresjon og ulike teknikker for å mestre de mørke månedenes melankoli.

 

For noen mennesker går denne melankolien dypere og kan i verste fall lede til en såkalt sesongbetinget depresjon. På engelsk kalles det Seasonal Affective Disorder eller SAD, og betyr altså en Sesongbetinget Affektiv Lidelse. I følgende vil jeg bruke forkortelsen SAD, da den engelske terminologien på dette området er mer kjent enn den norske.

 

SAD kan ofte utvikle seg til en alvorlig depresjonslidelse. Barn med SAD kan oppleve hemmet fysisk vekst. Det er 4 ganger mer sannsynlig at kvinner får SAD 1 enn menn, og tilfeller av SAD reduseres dramatisk i den aldrende befolkningen. 2

 

Det er beregnet at 11 millioner mennesker lider av SAD i USA, 3 og at 10-20% av befolkningen kan lide av subsyndromal SAD, en mildere versjon av lidelsen som kalles ”vinterblues.” 4  4-6% av den totale befolkningen lider av SAD 5, og forekomsten øker jo lengre fra ekvator man drar.

 

Den laveste forekomsten av SAD finner vi i Asia, hvor det rapporters om at bare 0.9% av befolkningen er rammet. 6 I USA er 1-2% av befolkningen rammet, 7  i Eurpoa 1.3-3% 8 og i Canada 2-4%. 9  Russland og flesteparten av de nordlgste landene har flest tilfeller av SAD. 10 Her er Norge selvfølgelig svært utsatt, og spesielt de nordligste fylkene. Likevel skal vi se at nordmenn muligens stiller litt sterkere og blir mindre angrepet av vinterdepresjon enn andre befolkninger.

 

I denne artikkelen skal vi fortrinnsvis adressere vinterdepresjon, men når det gjelder såkalte sesongbetingede depresjoner, forekommer det også om sommeren. Vårdepresjon og sommerdepresjon er også kjente fenomener som anstifter depresjon og nedstemthet. SAD relatert til sommeren har likevel et litt annet symptombilde og opprinnelsen til sommerdepresjon er selvfølgelig også litt annerledes. Du kan lese mer om sommerdepresjoner i artikkelen: Sesongdepresjon er ikke bare et vinterfenomen.

 

 

Årsaker til SAD

 

Vinterdepresjon er fremdeles et mysterium for forskere. Selv om redusert mengde dagslys bidrar aktivt til vinterdepresjon, så kan man ikke bare skylde på lys for å gjøre fullstendig regnskap for forskjellene på vinterdepresjon i ulike befolkninger.

 

Psykologiske predisposisjoner, genetikk og biologi, kultur, ioner og kosthold er andre faktorer som spiller en rolle når det gjelder sesongbetont depresjon.

 

Lys

 

Lysets rolle i vinterdepresjon involverer melatonin og serotonin. Melatonin er et hormon som produseres mens vi sover. Det forbindes med restaureringen av immunsystemet.

 

Det er hevdet at mennesker som lider av SAD opplever for høyt produksjonsnivå av melatonin, og dette undertrykker aktiviteten i nervesystemet og forårsaker søvnighet. Melatoninproduksjon utløses av hypofysekjertelen, og er påvirket av forsendelesen av lys. Lys påvirker oss både fysisk og følelsesmessig; på tross av dette så utløser ikke for mye melatonin SAD hos alle mennesker. 11

 

Noen forskere mistenker at de som lider av SAD er ekstra sensitive til mangelen på lys som forekommer i vintermånedene, 12 og mangler tilstrekkelig sensitivitet for kunstig innendørs lys. 13 Andre individer kan være i stand til å utnytte eller benytte seg av kunstig lys på en måte som SAD pasienter ikke kan.

 

Andre forskere tror at biologiske rytmer er sterkere hos noen mennesker. Hos dyr utløser reduksjonen av dagslys flere biologiske reaksjoner som er ment for å garantere overlevelse. Disse inkludere overspising, soving og redusert seksuell aktivitet, og man tror at dette øker overlevelsesevnen til artene og sørger for at fødsler kommer på våren. Hos moderne mennesker har ikke denne utviklede overlevelsesmekansimen noen særlig verdi fordi vi må fungere optimalt hele året. 14 

 

Nevrotransmittere

 

De fleste antidepressive midler fungerer ved å blokkere nevrotransmitteres re-absorbering. Nevrotransmittere som for eksempel serotonin, norepinefrin og dompamin er hjernens naturlige endorfiner eller hjernekjemikaliene som får oss til å føle oss vel. De virker på en positiv måte når de er til stede i hjernelandskapet mellom nervecellene.

 

SERT er forkortelsen for et molekyl som kalles serotonintransportører. SERT transporterer sirkulerende serotonin fra mellomrommet mellom cellene og inn i selve cellene.

 

Forskere ved universitetet i Wien har oppdaget av de som lider av SAD har overeffektive SERT-mekanismer. Det sirkulerende seratoninet fjernes fra mellomrommet mellom cellene for ofte, omtrent 350 ganger i minuttet. Dette forholdet ble redusert til 200 ganger i minuttet, det samme som hos friske deltagere, i løpet av sommermånedene. 15

 

Alle hormoner i kroppen; seksuelle, thyorid- og stresshormoner og nevrotransmittere er sammenkoblet i et komplekst system. For høye nivåer av hvilken som helst hormon medfører forandringer i andre hormonnivåer også.

 

Kosthold, forurensning, stress og andre faktorer kan føre til økt melatonin og fallende nevrotransmittere.

 

 

Psykologiske sårbarhetsfaktorer

 

I tillegg til biologiske faktorer og variasjoner i klima, vil psykologiske faktorer også spille en sentral rolle ved langt de fleste former for depresjon. Trolig har noen mennesker psykologiske predisposisjoner som gjør dem mer utsatt for depressive perioder. Med psykologiske disposisjoner menes her evnen til å håndtere følelser, stress, motgang og psykologisk ubehag på en adekvat måte.

 

Fra et psykodynamisk ståsted forstår man menneskets tilblivelsesprosess som en kontinuerlig utvikling fra fødsel til voksen alder. De tidligste barneårene har en sentral betydning da grunnmuren i vår personlighet etableres i denne perioden. Her lærer vi oss selv å kjenne i samspill med omsorgspersoner. En trygg oppvekst fostrer som regel en solid selvtillit og en sammenhengende følelse av egen identitet og tilhørighet. Menneskets psykologiske sårbarhet henger derfor ofte sammen med våre tidligste erfaringer. En trygg barndom kjennetegnes ofte av foreldre som utviser omsorg, empati og samtidig setter klare grenser for barnet. I en slik normalutvikling vil barnet gradvis overta ansvar for eget liv, det vil evne å uttrykke og forstå sine følelser og det vil møte livet med en solid selvfølelse og trygghet på egen kompetanse. På denne måten står man godt rustet til å takle motgang, ubehag og mellommenneskelige situasjoner. Sannsynligvis er man også bedre rustet til å takle påkjenninger som følge av lange og mørke vintermåneder.

 

I motsatt tilfelle kan man se for seg et barn som vokser opp under utrygge forhold med foreldre som ikke evner å ta seg av barnet på en god måte. Barnet vil på denne måten hemmes i sin utvikling. Foreldre som ikke viser barnet empati, vil heller ikke kunne fortelle barnet hvem det er, hvordan det skal forstå sitt eget følelsesliv og hvordan det skal håndtere tilværelsens utfordringer. Dette skaper en utrygg grunnmur i barnets personlighet, noe som kan få mange uheldige konsekvenser senere i livet. I voksen alder kan man oppleve store problemer med selvfølelse, vanskeligheter med å takle følelser og uttrykke dem på en adekvat måte, noe som vider kan avstedkomme problemer i forhold til andre mennesker og mestring av livets utfordringer. Eksempelvis kan man i noen sammenhenger forstå depresjon som en reaksjon på undertrykte følelser. Dersom man vokser opp i en familie hvor det av ulike årsaker ikke er plass til at barnet uttrykker sine aggressive og selvhevdende emosjoner, vil barnet gradvis få en forståelse av at følelser av aggressiv karakter er farlige og forbudte. Dermed kan de vokse opp på en måte hvor de unngår og undertrykker denne typen følelser, noe som fører til at de legger «lenker» på en svært viktig del av sitt eget følelsesliv. Det å være irritert på omgivelsene er i mange sammenhenger et uttrykk for engasjement og vitalitet. Uten denne typen følelser mister livet ofte sin retning og man kan risikere en tilværelse som mangler livskraft og engasjement. Dermed kan livet oppleves som meningsløst, uten farger og til dels tomt, noe som er kan utgjøre den psykologiske dynamikken bak en depresjon. Mennesker som har dårlige forutsetninger med hensyn til omsorgssvikt, mobbing på skolen eller annen vesentlig motgang i livet, kan sannsynligvis også være mer sårbare for en vinterdepresjon.

 

 

Forskjeller i breddegrad og genetikk

 

Selv om mindre dagslys er forbundet med depresjon, så er ikke det grunnen til forskjeller hos befolkninger. I Alaska, for eksempel, opplever ikke befolkningen en økning av SAD-tilfeller på samme måte som i Nord-Amerika, selv om innbyggerne er langt fra ekvator. Innbyggere i Faribanks i Canada, har den samme forekomsten, 9%, som de som bor i New Hampshire, USA. 16

 

Islendinger har få tilfeller av vinterdepresjon, og noen forskere mener at dette skyldes genetisk utvikling. Islendere, som nordmenn er genetisk i slekt med, har vært geografisk isolert i ett tusen år. 17 Videre bor både japanere og tyrkere begge ved veldig nordlige breddegrader, men har ikke den samme forekomsten av SAD som andre nordlige land har. Noen forskere tror at disse forskjellene skyldes vinterværets karakter og kulturelle forskjeller. 19 Men det er også antatt at blant annet islendernes og japanernes gode tilgang til fisk (omega-3)13 og derved et sunt kosthold spiller en sentral rolle i forhold til forebygging av SAD, noe som beskrives nærmere senere i artikkelen.

 

Mange gener kan påvirke tilbøyelighet for SAD, og 2 genetiske varisjoner har blitt koblet med SAD. Omfattende befolkningsstudier foreslår at noen befolkninger har en genetisk motstand mot sykdommen. 18

 

Akklimatisering til vær er en annen omdiskutert faktor i SAD. Noen tror at alvorlig eller hardt vintervær og temperaturer kan påvirke forekomsten av SAD. Milde vintre i nordlige land som Norge og Island kan være grunnen til forskjellene på den samme breddegraden.   

 

Eldrende mennesker opplever også mindre vinterdepresjon enn yngre mennesker, et fenomen som kan relateres til hormonelle forandringer eller akklimatisering. Studier foretatt av de som flytter til nordlige klimaer har oppdaget at deres opplevelser av SAD ble redusert over tid. 20

 

På den andre siden så samstemte ikke studier foretatt om ekstreme vintertemperaturer, slik som i Manitoba, Canada, men her økte forekomster av vinterdepresjon i stedet. 21

 

 

Kultur

 

To studier av vinterdepresjon i Norge konkluderte begge med at breddegrad og lysforandringer på vinteren ikke økte forekomsten av SAD i Norge, slik de gjorde i andre land. 22 En av disse forskerne, Cynthia Stuhlmiller, konkluderte med at ”kulturelle verdier, betydninger og skikker kan bidra til alternative erfaringer som er forskjellige fra de vitenskapsmenn forventer.” 23 Stuhlmillers studie konsentrerte seg om en veldig nordlig gruppe av nordmenn, som hun påstår har en veldig annen kultur enn nordmenn som bor i sør. I sør, påstår Stuhlmiller, er befolkningen mer europeiske i sine trender og sin tankegang.

 

Hun understreker at normenn fra Nord-Norge har en ”bredere aksept av følelser og forandringer i følelser som en del av naturlige sykluser.” Tristhet eller melankoli representerer nettopp slike forandringer, og regnes ikke nødvendigvis som en medisinsk lidelse som må behandles. 24

 

Stuhlmiller understreker også at nordlendinger har en dyp forbindelse med naturen, og at livene deres er tett forbundet med sesongskifter. Sosiale aktiviteter forekommer i vintermørket, talglys brukes som naturlige lyskilder og barna går gjennom en sosialiseringsprosess som forbereder dem på mørketiden. 25

 

Aktiv deltagelse i sosiale hendelser er rituelt i Norge, akkurat som motstanden mot medisinering og bruken av teknologi versus fysisk arbeid for daglige aktiviteter. 26

 

Disse kulturelle forskjellene kan regnes som adaptive. Kombinerte SAD-statistikker fra veldig nordlige breddegrader som Island og Manitoba avslørte at forekomsten av vinterdepresjon kunne sammenlignes med forekomsten i sydlige Florida i USA. Det viste seg her at de nordligste breddegradene kun hadde en minimalt høyere forekomst av SAD enn det man fant i Florida. 27

 

Professor Floyd Rudmin studerer norsk psykologi. Han sier at nord-amerikanere velger hvor de vil bo og jobbe, mens nordmenn orienterer seg på en litt annen måte. Han mener at den generelle mentaliteten i Norge omkretser en følelse eller en kulturell kode som sier at ”Det er her vi er, og det er her vi vil skape oss et normalt liv.” 28

 

Denne studien av ”norsk psykologi” inkluderer effekten av geografiske faktorer. Vitenskapsmenn forsker eksempelvis på den effekten utendørsaktiviteter har på mental helse.  Golfstrømmen gjør at vintre i Norge er mildere enn de er i mange deler av Nord-Amerika. Rudmin forklarer at nordmenn har en ”Thouristisk kjærlighetsaffære” med naturen, og vinteraktiviteter regnes som både spirituell og psykologisk terapi. 29 (Henry David Thoreau var en amerikansk forfatter, filosof og engasjert talsmann for friluftslivet).

 

Vestlige kulturer tilbringer dessuten mye tid med jobb innendørs, 30 og bruker ikke tid på å jobbe for maten fysisk eller manuelt.

 

Man oppdaget flere bevis for de kulturelle forskjellene i vinterdepresjon når en forsker sammenlignet forekomsten av SAD hos to befolkninger i Manitoba, som var av islandsk opprinnelse med bopel på samme breddegrad. Det var en firesidig forskjell på vinterdepresjon mellom de to gruppene, en forskjell som forskeren Jóhann Axelsson sier understreker miljøfaktorers betydning som for eksempel livsstil. 31

 

Det er riktig at forekomsten av vinterdepresjon er lavest i Kina og Japan, hvor språkene ikke engang inneholder tilstrekkelige ord for å beskrive depresjon. Oppfatninger om sykdom og menneskets natur kan påvirke forekomsten av SAD i stor grad. 32

 

I tillegg til fysisk aktivitet, sosiale aktiviteter på vinteren og motstand mot teknologi og medisinering, så er kostholdet en annen felles kulturell faktor hos nordlige befolkninger med lave forekomster av SAD.

 

Nordmenn, islendinger og asiatere spiser alle mye fisk. Torskeleverolje/tran er eksempelvis et daglig supplement for mange norske barn samt at inntak av fisk i kosten er utbredt. Dette kan være avgjørende ettersom det er funnet at omega-3 fettsyrer som finnes i fisk finnes i reduserte mengder hos mennesker som er deprimerte. 33

 

En ny sudie har funnet at Middelhavsdietten, som inneholder fisk og planteprodukter, leder til en lavere risiko for mentale lidelser generelt. 34

 

 

Ioner

 

To studier utført av Michael Ternan ved Univeristetet i Columbias vinterdepresjonsprogram, konkluderte med at det å utsette de som lider av SAD for 30 minutter med negativt ladede ioner reduserte depressive symptomer betraktelig. Luften er full av disse ionene om våren og om sommeren, og ”naturlige konsentrasjoner av negative ioner er høyest ved strandkanten, ved de brusende bølgene eller rett etter en tordenskur på våren”, sier Ternan. 35 Kanskje er disse ionene en annen årsak til at kulturene som lever nære vannet og sjøen lider mindre av SAD.

 

Avsluttende kommentar

 

Vinterdepresjon er ikke en selvfølgelighet ved de nordlige breddegradene. De som opplever den minste mengden av lys i løpet av vintermånedene kan minske tilbøyeligheten for vinterdepresjoner ved å delta i sosiale aktiviteter, ved å spise et tradisjonelt kosthold, ved å komme seg ut jevnlig og ved å benytte seg av lysterapi. I artikkelen Behandling for vinterdepresjon går vi mer inn i de ulike behandlingsmetodene og teknikker man kan benytte seg av for å mestre mørketidens depresjon.

 

 

Kilder

 

1)     CMHA writer (2004). Seasonal Affective Disorder. Mind your Mind—The Canadian Mental Health Association [online].  Hentet fra, http://www.mindyourmind.ca/info/factoids/seasonal.asp

2)    CMHA writer (2004)

3)    Estroff Marano, Hara (2002, Juli 1). The Season of SADness? Psychology Today online]. Hentet fra, http://www.psychologytoday.com/articles/200208/the-season-sadness

4)   Murstein, D (2002, Januar 30). Seasonal Affective Disorder (SAD). University of Chicago Education [online]. HEntet fra, http://counseling.uchicago.edu/vpc/uchicago/sads.html

Family Doctor Staff writer (2008). Seasonal Affective Disorder. Family Doctor [online]. Hentet fra, http://familydoctor.org/online/famdocen/home/common/mentalhealth/depression/267.html#ArticleParsysMiddleColumn0002

5)    Linder, Clare (2000). Seasonal Affective Disorder. Bryn Mawr College–Serendipt [online].  Hentet fra, http://serendip.brynmawr.edu/biology/b103/f00/web3/lindner3.html

6)  CMHA writer (2004)

7)  Murstein, D (2002, Januar 30). Seasonal Affective Disorder (SAD)

8)  CMHA writer (2004)

9)  Murstein, D (2002, Januar 30). Seasonal Affective Disorder (SAD)

10) Axelsson, Jóhann, Káradóttir, Ragnhildur and Karlsson, Mikael M. (2002). Differences in Prevalence of Seasonal Affective Disorder That Are Not Explained by Either Genetic or Latitude Differences.  International Journal of Circumpolar Health [online]. Hentet fra, http://ijch.fi/issues/611/611_Axelsson.pdf

11) Estroff Marano, Hara (2002, July 1). The Season of SADness?

12) Downs, Martin F. (2009, Oktober 30). Winter Darkness, Season Depression. Web MD [online]. Hentet fra,

http://www.webmd.com/balance/features/seasonal-affective-disorder

13) Estroff Marano, Hara (2002, Juli 1). The Season of SADness?

14) Dess, Nancy K. (2000, November 1). Shedding Light on Moods. Psychology Today [online]. Hentet fra, http://www.psychologytoday.com/articles/200011/shedding-light-moods

15) Motluk, Alison (2007, September 19). Chemical clue sheds light on winter depression. Neuropsychopharmology [online]. Hentet fra, http://www.newscientist.com/article/dn12664-chemical-clue-sheds-light-on-winter-depression.html

16) Downs, Martin F. (2009, Oktober 30). Winter Darkness, Season Depression.

17) Whitehead, Barry S. (2004, November 8). Winter Seasonal Affective Disorder: A Global, Biocultural Perspective. University of Alabama [online]. Hentet fra, http://www.as.ua.edu/ant/bindon/ant570/Papers/Whitehead.pdf

18) Whitehead, Barry S. (2004, November 8). Winter Seasonal Affective Disorder: A Global, Biocultural Perspective

19) Whitehead, Barry S. (2004, November 8). Winter Seasonal Affective Disorder: A Global, Biocultural Perspective

20) Whitehead, Barry S. (2004, November 8). Winter Seasonal Affective Disorder: A Global, Biocultural Perspective

21) Whitehead, Barry S. (2004, November 8). Winter Seasonal Affective Disorder: A Global, Biocultural Perspective

22) Stuhlmiller, Cynthia M. (1997, Juni 24). Understanding Seasonal Affective Disorder and Experiences in Northern Norway. Interscience Journal [online].Hentet fra, http://www3.interscience.wiley.com/journal/119944768/abstract

Hansen, V, Skre ,I and Lund E (2008, April-Juni). What is this thing called “SAD?”  A Critique of the concept of seasonal affective disorder. Epidemiol Psichiatr Soc. [online] 17(2): 120-7.  Hentet fra, http://www.internetandpsychiatry.com/joomla/seasonal-affective-disorder/309-what-is-this-thing-called-qsadq-a-critique-of-the-concept-of-seasonal-affective-disorder.html

23) Stuhlmiller, Cynthia M. (1997, Juni 24). Understanding Seasonal Affective Disorder and Experiences in Northern Norway

24) Whitehead, Barry S. (2004, November 8). Winter Seasonal Affective Disorder: A Global, Biocultural Perspective

25) Whitehead, Barry S. (2004, November 8). Winter Seasonal Affective Disorder: A Global, Biocultural Perspective

26) Whitehead, Barry S. (2004, November 8). Winter Seasonal Affective Disorder: A Global, Biocultural Perspective

27) Axelsson, Jóhann, Káradóttir, Ragnhildur and Karlsson, Mikael M. (2002). Differences in Prevalence of Seasonal Affective Disorder That Are Not Explained by Either Genetic or Latitude Differences

28) Murray, Bridget (1998, April). Psychology just north of the Arctic Circle. APA Monitor [online].  Hentet fra, http://www.apa.org/monitor/apr98/arctic.html

29) Murray, Bridget (1998, April). Psychology just north of the Arctic Circle

30) Linder, Clare (2000). Seasonal Affective Disorder

31) Axelsson, Jóhann, Káradóttir, Ragnhildur and Karlsson, Mikael M. (2002). Differences in Prevalence of Seasonal Affective Disorder That Are Not Explained by Either Genetic or Latitude Differences

32) Whitehead, Barry S. (2004, November 8). Winter Seasonal Affective Disorder: A Global, Biocultural Perspective 33) Whitehead, Barry S. (2004, November 8). Winter Seasonal Affective Disorder: A Global, Biocultural Perspective 

33) Whitehead, Barry S. (2004, November 8). Winter Seasonal Affective Disorder: A Global, Biocultural Perspective

 34)Shahan, Zachary (2009, Oktober 14). Afraid of Winter Depression? Go Mediterranean. Oregon Health and  Science University [online]. Hentet fra, http://www.ohsu.edu/ohsuedu/newspub/releases/042706winterdepression.cfm

35) Kirchheimer, Sid (2009). Beating Winter Woes. Web MD [online]. Hentet fra, http://www.medicinenet.com/script/main/art.asp?articlekey=52370

 

 

Av Psykolog Janne Risholm Liverød
Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
&  Sumei Lee FitzGerald

WebPsykologen.no

Offerrollen, alkoholisme & familietragedie

Offerrollen, Alkoholisme og Familietragedie
Offerrollen, Alkoholisme og Familietragedie

Gjentakende opplevelser av å bli undertrykt skaper et psykologisk vanskelig klima hvor mennesker opplever seg som offer i eget liv. Undertrykte følelser, bitterhet og mangel på ansvarsevne, blandet med alkohol som en emosjonell ventil, fører alt for ofte til familietragedie, vold og impulsive handlinger. Faren med undertrykkelse er at følelsene til syvende og sist finner sitt utløp, via alkohol, og dermed antar en dimensjon som er farlig for den det gjelder og ikke minst for familien. Det er denne problemstillingen vi skal drøfte i denne artikkelen.

Mennesker kan undertrykkes på mange måter. De kan holdes nede med fysisk tvang og trusler, eller de kan holdes ned gjennom emosjonell trakassering. På denne måten undergraves behov og følelser og skaper et psykologisk klima som i noen tilfeller ender med katastrofe. Personer som undertykkes ender ofte opp i en slags offerrolle med en negativ innstilling til livet. De lever på en følelse av utrygghet, bitterhet og misnøye, noe som sjelden kommer til uttrykk på en direkte måte. Isteden lever de sitt liv på et fortrengt følelsesliv som gang på gang plasserer dem i den velkjente offerposisjonen. De vinner ikke frem i livet, og enkelte døyver smerten i alkohol og rusmidler. I denne artikkelen skal vi bruke Ronald som et slags caseeksempel for å illustrere et livsløp som ender med mange offer.

 

Ronald var blant de heldige som ble trukket ut til å delta på en skoletur, men da foreldrene hans valgte å ikke la ham dra, så aksepterte han i stillhet. Da han ble eldre og foreldrene ba ham oppgi sin livs kjærlighet, så overga han seg i stillhet. De bestemte hva han skulle studere, hva han skulle jobbe med og hvor mye han skulle tjene. Ronald giftet seg til slutt med en jente de godkjente og fikk deretter barn selv. Kona til Ronald hadde store problemer med å forstå hans holdning til livet. Hver eneste gang en konflikt oppsto, så trakk Ronald seg unna og ga opp. Han aksepterte at situasjonen var håpløs, at han selv var hjelpesløs og nektet å forsvare seg. Han skyldte stadig på alle andre når ting gikk ham imot. Han skyldte på foreldrene fordi de hadde fratatt ham retten til å bestemme selv, og likeledes forstyrret hans muligheter til å utvikle seg. Han elsket dem, men nølte aldri med å framheve at de hadde ødelagt alle hans sjanser for tjue eller tretti år siden.

 

En dag kollapset Ronald foran huset på grunn av noe som lignet på et tilfelle av for mye alkohol. Ronalds kone var klar over at han drakk av og til, men denne episoden gjorde det klart at drikkingen forekom oftere enn bare av og til. Etter denne episoden innrømte Ronald at han hadde begynt å drikke allerede i tenårene. Kona hans var fra seg og fortvilet. Hin og foreldrene til Ronald hadde gjort sitt beste for å oppfostre Ronald til et ”rent” liv uten innslag av alkohol eller andre uakseptable vaner. Ronald kom hjem og lovet at han skulle kvitte seg med denne uvanen. Han skulle skjerpe seg og forplikte seg til avholdenhet. En dag senere mistet han jobben.

 

Ronalds kone mottok en hastemelding på jobben: Hun måtte dra hjem med en gang. Da hun kom hjem fant hun Ronald nærmest bevisstløs. Barna og barnevakten hadde søkt tilflukt hos en nabo. Ronald hadde gått berserk. Han hadde skreket til barna, knust et vindu og deretter falt sammen som en sekk. Barnevakten sa opp sin stilling på dagen og nektet å komme tilbake flere ganger. Hun våget ikke å møte Ronald i en slik forfatning en gang til. Barna var også redde for å gå hjem fra skolen. Ronalds plutselige utbrud hadde virkelig forstøkt dem. Stresset og bekymret presenterte Ronalds kone ham for et ultimatum.

 

Det endte med at Ronald gikk berserk igjen og ødela møbler, mens han skyldte på kona for alle sine problemer. Han hadde mistet jobben på grunn av henne. Han hadde ikke villet ha barn, men nå satt han der med to stykker. All hans elendighet var et resultat av konas oppførsel.

 

På slutten av tiraden skrek barna i frykt og fortvilelse, og kona pakket koffertene. Ronald døste av og sovnet mens familien hans forlot huset. Morgenen etter kuttet en angrende Ronald seg over håndleddene og endte opp på sykehuset i kritisk tilstand.

 

Et viktig spørsmål i denne situasjonen er hvordan offerposisjonen kom inn som et destruktivt mønster i familien. Hvor begynner sirkelen hvor noen ble gjort til offer? Hvem blir urettferdig behandlet? Ofte trer offeret inn i et mønster av å være et offer selv og samtidig gjør andre til ofre. Hvis Ronalds kone hadde tillatt oppførselen hans, og behandlet han som normalt, så ville han sannsynligvis ha fortsatt å behandle henne på denne måten. Det er vanskelig å avgjøre nøyaktig når man blir gjort til offer, men personen det gjelder har fremdeles følelsen friskt i minne. En person som har blitt brutalt mishandlet eller truet på et tidspunk i livet, vil huske følelsen av hjelpesløshet og frykt i lang tid. For Ronald så var hans samtykke som ungdom sett på som modenhet og respektabel lydighet. Det at han hatet måten foreldrene behandlet ham på, ble aldri uttalt som en mulig følelse.

 

Sinne har sitt opphav i undertrykkelse. Det kan dreie seg om et sinne som er påtvunget med vold og trusler, eller et sinne som er bygd seg opp som følge av følelsesmessig tvang. Ronald har aldri fått utvikle en nyansert evne til å dømme effekten av sin egen oppførsel i et realistisk lys. Han har heller ikke utviklet tro på sine egne evner, noe som til samen er en fryktelig dårlig kombinasjon. På sett og vis har hans oppvekst vært en systematisk undergravelse av hans egne evner og uttrykksfrihet.

 

Det er mange problemer med å se på seg selv som et offer, men hovedproblemet er at offerposisjonen på sett og vis legitimerer eller tillater ’offeret’ å oppføre seg på hvilken som helst måte; eksempelvis skade andre vitende eller uvitende, uten å se effekten eller ta ansvar for egne handlinger. Det er vanlig at offeret ser på seg selv som den lidende part i alle situasjoner. Den voldelige ektemannen skylder på kona for at hun er en flørt, den mishandlende forelderen skylder på barnet på grunn av provokasjoner, eller den sinte sjefen skylder på de ansatte for alle problemer i avdelingen. Ronalds foreldre klarte ikke å se innvirkningen av deres konstante undertrykkelse av guttens preferanser, ønsker, behov og meninger.

 

Ofre er ofte tilbøyelige til å få raserianfall. Potter-Effron presenterer en analogi for å forklare hvordan offerposisjonen forvandles til raseri. ’Vann renner i elver og bekker, som truer med å forårsake oversvømmelser. Kun en eneste demning står i veien. Kan denne demningen hindre oversvømmelsen?’ Vannet representerer sinne. Normalt sett vil mennesker som får raserianfall holde tilbake følelsene sine helt til den emosjonelle demningen ikke lenger kan holde igjen. Strømmen av sinne er tøylesløs og kommer fra fortiden.

 

En miks av angst fra den undertrykte posisjonen, raseri og avhengighet former en mektig miks som kan forårsake alvorlig skade på personen og familien. Ronald kan be om at familien kommer tilbake, eller han kan gå til foreldrene for å få hjelp. Han kan fastslå at ekteskapet var en feil og legge ut på en tankerekke som alternere en mening om at oppvekstfamiliens prinsipper var riktige og verdifulle likevel. Dette kan imidlertid øke disharmonien hans og potensielt sett forårsake en ny tragedie eller at han skader noen igjen.

 

Er det sannsynlig at Ronald er åpen for forslaget om at han selv er ansvarlig for situasjonen? Vil han være i stand til å hjelpe seg selv ut fra denne situasjonen? Burde kona hans la situasjonen være som den er med håp om at ting vil forandre seg? Nei, dette er ikke sannsynlig i det hele tatt.

 

Ronald må i første omgang innrulleres i et rehabiliteringsprogram i forhold til alkoholmisbruk, og deretter søke profesjonell hjelp for sin forstyrrende livsorientering, problematiske forvaltning av følelser og holdningene sine, og ikke minst lære seg å gjenkjenne situasjoner når han selv er ansvarlig. I mellomtiden bør han gjøre en innsats for å tilbringe tid med barna, siden hans tidligere oppførsel har ført til at de er redde for ham.

 

Ronalds kone blir nødt til å reflektere over hvorvidt ekteskapet har en framtid eller ikke. Hun bør være positiv til at hans involvering i barnas liv, men forsikre seg om at risikoen for at nye utbrudd ikke er til stede.

 

Hvordan løser denne situasjonen seg? Det spørs helt på Ronalds vilje til å se på seg selv som drivkraften på vei til helbredelse.

 

 

Kilde

 

Potter-Effron, 2007. Rage: A Step-by-step Guide to Overcoming Explosive Anger.

 

 

Av Sondre Risholm Liverød &
Shobna Subramanian Iyer

WebPsykologen.no

Tankekjør, giftige følelser & uro

Tankejor og indre uroDet er verdt å legge merke til at flesteparten av tankene våre er automatiske og til dels repeterende. Det virker nesten som om det å tenke er noe som hender med oss, snarere enn noe vi selv iverksetter av egen kraft og intensjon. Det er dette fenomenet som kalles ”tankekjør” eller “tvangstanker” på folkemunnet, og hvis vi studerte oss selv (og andre) nøye nok, så ville vi med en gang legge merke til at vi forføres, overtales og påvirkes av denne tvangsrepeterende tankevirksomheten eller mentale støyen. Vi spaserer rundt i vårt eget liv, vi møter mennesker, får ting gjort og anskaffer oss saker og ting som om vår lykke avhenger av det. Men blir vi lykkelige av slikt? 

 

Har det å eie ting, oppnå status og anerkjennelse eller skaleringen av makthierarkiene noensinne gitt mennesket evig lykke? Historiebøkene våre, folkeeventyr og religiøse skrifter er fulle av metaforiske og bokstavelige argumenter mot ideen om å knytte følelsen av indre fred og lykke til den materielle verden. På tross av dette slutter vi ikke å bli forført av våre automatiske og gjentagende tanker som krever at vi løper raskere og raskere på livets tredemølle, skaffer oss flere ting og hviler på en idé om at lykken kommer rundt neste sving eller etter neste prestasjon eller neste lønnsforhøyelse.

 

Denne feilen ser ut til å komme av det faktum at vi identifiserer oss med tankene våre, og ikke minst alt det mentale bråket som tankene våre forårsaker. Vi har rett og slett en lei tendens til å blande ”eieren” med det som blir ”eid”. Vi identifiserer vår egen verdi og eksistens i forhold til det vi eier, i forhold til tankene våre, intellektet, status eller jobb og prestasjoner. Denne identifiseringsprosessen er oppkomsten til det vi kaller ”egoet”. Det er et falskt ”jeg” som speiler seg i ting og prestasjoner, og det er en veldig blek og sørgelig erstatter for det ekte ”jeg”. Vekten av egoet (det falske jeg) er direkte proporsjonalt med den graden av egenverdi vi tilskriver det. Desto mer vi hviler vår selvfølelse i det falske egoet, desto mer betinges og dikteres vårt livsprosjekt av prestasjoner, materiell velstand og status, noe som videre anstifter bekymringer og en bekymret tankegang som kverner i vårt indre både dag og natt. Derfor er mengden av lidelser vi gjennomgår også direkte proporsjonalt med vekten av vårt ego. Det er ikke verdt noe at vår bevissthet er bredere, dypere, større og mer sofistikert enn gjennomsnittet, så lenge vi likevel plages av mentalt støy og identifiserer oss selv med vår galopperende tankegang. I den grad vi blir lurt til å tro at vi ”er” den mentale støyen; at vi må handle på våre gjentagende tanker for å oppnå lykke langt der fremme, så er vi fanget og potensielt utsatte for all slags psykiske plager.

 

Tykkelsen og tettheten av vårt ego, eller rett og slett egoets innflytelse på våre liv, varierer fra person til person og fra den ene perioden i livet til den andre. Mens noen mennesker alltid er fanget i egoets kontrolldrama og evige jag, så opplever andre korte perioder av frihet. Friheten glimter til når de er kreative eller engasjerte i uselviske handlinger som det å bidra og dele med andre. De som er evige fanger av egoets tankekjør, er på sørgelig vis avstengte fra sitt sanne jeg, og som et resultat av dette, vil disse menneskene ofte bli oppfattet som falske. For å komme seg videre er det nødvendig at disse menneskene gjør et helhjertet forsøk på å bli mer klar over det støyende egoets forførende transe og lidelsesfulle lurendreierier. Det er gjennom en slik form for selvbevissthet at man gradvis kan begynne å våkne opp til den stille, rolige, dype, mentaliserende og empatiske bevisstheten som er omfangsrik nok til å drukne bråket fra egoets utrettelige bedrifter. Denne altomsluttende bevisstheten er det virkelige Jeg.

 

Den livsfilosofiske veilederen Eckhart Tolle beskriver dette fenomenet på følgende vis; ”Du er avstengt fra å Være (det altomfattende virkelige Jeg) så lenge egoet tar all din oppmerksomhet. Når dette skjer – og det skjer hele tiden for de fleste mennesker… Absorberer egoet all din bevissthet og transformerer den til mentale gjenstander. Du kan ikke slutte å tenke. Tvangstanker har blitt en kollektiv sykdom. Hele din følelse av hvem du er kommer fra egoets aktiviteter. Din identitet, siden den ikke lenger er forankret i å Være, blir en sårbar og trengende mental konstruksjon, med frykt som den dominerende følelsen”. 1 

 

Å forstå følelsenes mekanisme

 

Nå som vi vet litt mer om hvordan den mentale støyen knyttes til en falsk følelse av ”jeg” som iscenesettes av egoet, og likeledes forsterker egoet posisjon i menneskelivet, er det også viktig å forstå at følelser utløses når kroppen reagerer på denne mentale støyen fra egoets herredømme.

 

Kroppen opererer og reguleres av sin egen organiserende intelligens. Dette er den samme organiserende intelligens som regulerer blodstrømmen, fordøyelsessystemet og luftveissystemet. Dette er også den samme organiserende intelligens som setter kroppen i ”kamp eller flukt” modus ved å tilføre nærmest ubegrenset energi ved oppfattelse av umiddelbar fare. Det er disse reaksjonene som vi i etterkant kan kalle for eksempel redsel (trekker oss unna) eller sinne (går til angrep). Slik reagerer kroppen automatisk og umiddelbart på trusler i “det eksterne miljøet”, noe som sørger for vår overlevelse. I farlige situasjoner tar kroppen over all kontroll slik at vi reagerer så raskt som mulig, uten å tenke eller gå veien om vår reflekterende bevissthet. Dette er rett og slett kroppens instinktive reaksjonsmønster, og på sett og vis utgjør det «råmaterialet» i vårt følelsesliv.

 

På den andre siden så kan en ”følelse” være kroppens reaksjon på en ”tanke” (og ikke på en umiddelbar ekstern trussel). I noen tilfeller kan ikke kroppen skille mellom en tanke (mental støy) og en faktisk, fysisk trussel. Det betyr at du kan sitte i trygge og rolige omgivelser i ditt eget hjem og tenke tanker basert på frykt; og håndflatene dine vil begynne å svette, hjertet ditt vil banke raskere og musklene dine vil spennes som om trusselen er ekte og befinner seg i umiddelbar nærhet, ett eller annet sted i ditt fysiske nærmiljø. Den dårlige nyheten er at den oppfattede trusselen ikke er reell, men oppstår på grunn av mentalt støy og bekymret tankekjør. Av den grunn har vi ingen fysisk trussel å reagere på eller flykte fra, og dermed finner ikke den oppbygde energien i kroppen en naturlig utløsning, og den vil da samle seg opp og bli «giftig». Dette forårsaker en ubalanse i kroppens naturlige funksjoner. Resultatet er sykdom, angst, depresjon og en rekke andre kroniske lidelser som angriper både kropp og psyke.

 

Egoet styrker seg selv ved å investere sin følelse av identitet i den mentale støyen (”Jeg er bråket i hodet mitt”-syndromet), og samtidig forsterker egoet seg selv ved å identifisere seg med uutforskede følelser. Noen ganger vil egoet tenke en tanke, kroppen vil reagere med en følelse og denne følelsen vil utløse en reaksjon så raskt at det bevisste sinnet ikke vil være i stand til å oppfatte hva som skjer. Denne ”tanke-følelse-reaksjon” syklusen er både rask, ubevisst og automatisk fordi den har etablert seg som en forlengelse av menneskets tidligere (dårlige) erfaringer. De fleste av oss har møtt mennesker som alltid vil handle og oppføre seg som om ingen er til å stole på, eller at de ikke fortjener kjærlighet, framgang og lykke. Dette er egoets automatikk i samspill med frykt og følelser uten at vi klarer å avsløe den tragiske dynamikken som regelrett korrumperer vårt eget liv. 

 

Å gjenvinne kontrollen; å bryte ut av den onde sirkelen

 

Den eneste måten å bryte ut av denne nedadgående spiralen av negativitet og egoets destruktive spillfekterier, er å bli så klar over de negative tankene, følelsene og reaksjonene som over hode mulig. Når en følelse blir utløst, forsøk å spore og identifisere akkurat den følelsen som kroppen reagerer med i akkurat denne situasjonen. Disse kroppslige reaksjonene kan være alt fra kraftige skjelvinger til mer subtile ”magefølelser”. Trikset er å anvende selvbevissthet (jeg er herre og agent i mitt eget mentale maskineri) for å føle med totalt åpen oppmerksomhet de emosjonelle reksjonene. Det handler om å våge, tåle, identifisere og forstå følelsene som oppstår med en holdning av fullstendig aksept. Det å ha en åpen holdning er nøkkelen til å bryte ned kroniske og negative følelser. Følelser er ikke farlige, de kan ikke skade oss med mindre vi betrakter dem som farlige eller uakseptable. Dersom vi identifiserer oss med våre egne følelser på en absolutt måte, legger egenverdi og identitet i det vi føler, vil vi ofte forsøke å unngå alle negative følelser fordi vi ikke vil se på oss selv som negative personer. Her kommer egoet inn og anstifter et umulig prosjekt som handler om å ikke føle eller føle noe annet eller få en bedre følelse ved å oppnå høyere status eller ny bil. Da er vi virkelig på vei inn i et liv som ligner mest på en uendelig jakt uten hvilepauser. Mange mennesker er ikke vant til å akseptere følelsene sine eller betrakte dem som flyktige informanter i livets bokholderi. Å akseptere følelser fullt ut betyr at vi lar de komme og lar de gå. Slik er følelsene våre, de kommer og går, men hvis vi forsøker å unngå dem, vil de lure i bakgrunnen og til sist bli vår verste fiende, et indre spøkelse som vi aldri kan slippe unna.

 

Dersom du synes det er vanskelig å føle disse følelsene i kroppen, forsøk å øve deg på å puste: Føl at luften går inn og ut i et par minutter før du igjen fokuserer på kroppen og dens finesser. Hold et åpent sinn og aksepter stilltiende alle følelser av skyld, sinne, frykt, angst, sorg etc. etter hvert som de dukker opp – ingen motstand. Du er ikke dine følelser. De definerer ikke deg som person på en absolutt måte. La de komme uten å investere din egen identitet i dem eller la deg lure til automatiske responser. Fortsett med denne prosessen hvor du “føler-og-aksepterer” i ditt daglige liv, og tiden vil komme når det altomfattende ”Virkelige Jeg” etablerer seg og bryter ned egoets heseblesende livsforstyrrelser. Dette virkelige ”Jeg” er dypt, stille og empatisk og kan ikke ødelegges. Som Eckhart Tolle sa, “Overgivelse er den indre overgang fra motstand til aksept, fra “nei” til “ja”. Når du overgir deg, så vil din selvfølelse forandre seg fra å være identifisert med en reaksjon eller en fordømmende tanke, til å være rommet rundt reaksjonen eller tanken. Det er et skifte mellom identifisering med formen – tanken eller følelsen – til å være og se deg selv som om du ikke har noen form – rommelig [åpen] bevissthet. Det du kan akseptere fullstendig vil gi deg fred”. 2

 

I denne artikkelen har jeg fokusert på den enkle, og samtidig kompliserte, filosofien til Eckhart Tolle. Denne tysktalende livsveilederen har skrevet to bestselgere om praktisk livsfilosofi basert på innsikt fra de store visdomstradisjonene. Hittil er hans filosofi ikke veldig mye brukt innenfor psykologi, men i disse dager er psykologifaget i ferd med å ta innover seg nye terapeutiske teknikker inspirert av østlig filosofi, hvorpå Tolles innsikt raskt kan få en viktig plass i vår håndtering av stress og psykiske lidelser. I tillegg har Eckhart Tolle noen svært gode ideer om livskvalitet og muligheten for Lykke. I artikkelen Ekte lykke i følge Eckhart Tolle drøfter vi denne delen av hans filosofi mer inngående. Her er det både innsikt og direkte råd om veien til indre fred, mental balanse og et lykkelig liv.

 

I artikkelen Tankekjør og Dårlig Hukommelse drøfter vi også opphavet til et urolig sinn. Her ser vi på hvordan hendelser i livet kan skape grobunn for angst og uro og det fenomenet som vi på folkemunnet kaller ”tankekjør”, og Eckhart Tolle kaller «mentalt støy».

 

Kilder

 

(1)     Forfatter: Eckhart Tolle . The Power of Now: A Guide to Spiritual Enlightenment, New World Library, Oktober, 1999 ISBN 1-57731-152-3 (HC) ISBN 1-57731-480-8 (PB) .Kapittel 6

(2)     Forfatter: Eckhart Tolle . Stillness Speaks: Whispers of Now, New World Library, August 2003 ISBN 1-57731-400-X . Kapittel 6

 

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no