Ekte Lykke ifølge Eckhart Tolle

Ekte Lykke i følge Eckhart Tolle
Ekte Lykke i følge Eckhart Tolle

Har du noen gang lurt på hvorfor lykke er så flyktig, og uansett hvor mye du reiser rundt, samler opp ting og tjener penger, så føles det likevel som om den varige lykken er uoppnåelig. Selv om vi i et heldig øyeblikk føler oss lykkelige, så er det som regel en midlertidig følelse, og før vi vet ordet av det, befinner vi oss atter en gang i den hverdagslige sumpen av stress, frykt, tvil og angst. Hva er så nøkkelen til evig lykke? Er det oppnåelig i løpet av et liv? Må vi tilbringe flere tiår i et kloster i Tibet eller ved en ashram i India for å oppnå dette? Ikke nødvendigvis.

 

 

Hele historien

 

Det er vårt eget Ego som stadig skaper nye historier og labyrintiske plott  som på finurlig vis forhindrer lykke. Ego lurer oss med på stilltiende forestillinger om at lykke først kan oppnås når vi får ”dette” eller oppnår ”dette”. I tillegg forsøker Ego å overbevise oss om at vi ikke kan slå oss til ro på grunn av episoder som har skjedd tidligere, men samtidig kan man ikke gjøre om på fortiden, og dermed er vi fanget i Egos konspiratoriske spillfekterier. I denne mentale prosessen er vi ofte fastlåste på en måte som frarøver oss lykke.

 

Ekte lykke og indre fred henger nøye sammen med vår evne til å akseptere og bifalle virkeligheten – eller Nåtiden – Nuet. Buddha kalte dette for ”livets realitet” eller ”livets sanne ansikt” eller rett og slett ”Væren”, og motsetningen til denne realiteten eller umiddelbare Væren er paradoksalt nok funksjonene i vårt eget Ego. En mengde psykiske lidelser tar bolig i mennesket når Egoet lykkes i å frata sinnet sin rette plass – nåtiden. Det er dette mentale lurendreieriet som holder Ego i gang, og som igjen skaper mer lidelse og negativitet. Dette er en dødelig nedadgående spiral og så godt som alle mennesker er fanget i den. Spør deg selv dette: Hvor mange ganger har du lagt merke til at mennesker gjør nettopp det de dømmer andre mennesker for å gjøre? Hvor mange ganger har du forsøkt poengtere denne ”dobbeltmoralen”, men kun blitt møtt med fornektelse, smarte begrunnelser, sinne og narraktige argumenter? På en større skala; har du lagt merke til at dette fenomenet ikke gjelder bare enkeltpersoner, men også grupper, politiske partier, religioner, regjeringer og organsisasjoner?

 

For å få slutt på denne onde sirkelen, ensporede forestillinger om rett og galt, og en forfalsket oppfattelse av lykke, så må du først og fremst ta fullt ansvar for det som skjer NÅ. Glem alt det andre og spør deg selv: ”Hva føler jeg akkurat NÅ?” Deretter må du bli oppmerksom på din innvendige ulykkelighet og negativitet. Forsøk også å legg merke til stemmene som begrunner denne ulykkeligheten. Å ikke være klar over eller oppmerksom på funksjonene i ditt indre ”Jeg”, er som å sovne ved rattet når du kjører i høy hastighet. Å bli oppmerksom på disse indre Ego-konstruksjonene gir deg derimot makt tilbake, og det gir deg muligheten til å ta ansvar og velge lykke og indre fred på tross av egoets onde kontroll. Denne typen indre frihet, frihet fra Egoets regimer, er ikke noe som kommer til å hende i framtiden, det er NÅ. For å sitere den kjente livsfilosofiske veilederen Eckhart Tolle: “Du kan ikke finne deg selv i fortiden eller framtiden. Du kan kun finne deg selv i NÅTIDEN. De som søker etter det spirituelle leter etter selvrealisering eller opplysning i framtiden. Å være en søker betyr at du trenger framtiden. Dersom du tror på dette, blir det en realitet. Du trenger tid for å innse at du ikke trenger tid for å være den du er. (Tolle 2004, kap. 5).

 

 

Egoets kjerne og dets underfundige innretninger

 

Frykt og tanker basert på grådighet forkledd som ”Jeget” eller ”personligheten” er egoets kjerne. Dette er det mentalt konstruerte ”Jeget” som alltid er på utkikk etter muligheter (ekte eller innbilte) for å bli større og viktigere. Dette forklarer også Egoets vanvittige avhengighet av framtiden. I tillegg forklarer det hvorfor Egoet stort sett betrakter nåtiden som en midlertidig holdeplass på vei til målet, og når man endelig har oppnådd dette målet, presenterer egoet et nytt mål litt lenger fremme. Egoet bruker vanligvis separering og konflikt for å forsterke identiteten sin. Dette er ”oss-mot-dem”-syndromet. Vi definerer oss i konflikten eller ubehaget som for eksempel; «Alt er ikke som det skal akkurat nå, men om litt har jeg fikset det og da…» Men disse eggende konfliktsituasjonene som driver oss videre mot nye mål, er rett og slett egoets finurlige selvopprettholdende mekanisme som volder oss smerte, stress og et konstant ubehag. Utsagn som ”troende mot ikke-troende” er nærmest klisjeer. Har vi ikke sett at nasjoner, religioner, organisasjoner og stammer finner sin følelse av identitet ved å motsette seg en annen gruppe mennesker? Noe å tenke på: Hvem ville de troende være uten de ikke-troende?

 

 

Verdien av å være oppmerksom på seg selv og ”Nåtiden”

 

Å investere engasjement og oppmerksomhet på denne «vrangforestillingen» iscenesatt av Ego, rett og slett oppdage dens «falske» vesen, vil anspore oss mot en dypere, uforgjengelig, mer utilknyttet og fredfull tilværelse som kan kalles det opphøyde ”Jeg”. Denne typen ”uforfalsket” bevissthet er uavhengig av fellene som lurer i den eksterne verdenen. Den er mye mer intelligent. Dens glede er betingelsesløs. Dens fredfullhet er dyp og evigvarende.

 

Operer ut fra dette nivået av selvbevissthet mens du utfører dine daglige gjøremål, og la være å betrakte nåtiden som et middel for å nå et mål i fremtiden. Gjør handlingen viktigere enn resultatet av handlingen. Framtiden ankommer ikke med et lykkelig liv – livet vårt skjer alltid NÅ. Når du lever på denne måten, her og nå, betyr det at du har akseptert livets realiteter, du har skjønt hva Buddha mener med Væren, og du har forstått hvor uhensiktsmessig det er å kjempe imot eller krangle med det som oppstår i Nuet.

 

Jeg er ikke mine tanker, følelser og erfaringer. Jeg er ikke innholdet i livet mitt. Jeg er Livet. Jeg er stedet hvor alt skjer. Jeg er bevissthet. Jeg er Nåtiden. Jeg Er.” (Tolle 2004, kap. 4).

 

 

Finn sannheten ved å skrelle bort alle mistak

 

Det er verdt å fremheve at en sann spirituell veileder ikke vil være interessert i å selge deg hans eller hennes tro, regler, intellektuelle teorier og ideer. Den ekte essensen av lykke (og til og med spiritualitet) har ingenting å gjøre med tanker, ord og meninger; det har imidlertid alt å gjøre med den alltid tilstedeværende, uanfektede, indre og stille sannheten som bor i dypet av alle mennesker. På grunn av dette er det helt uhensiktsmessig av en spirituell leder eller åndelig veileder å supplere dine eksisterende tanker, meninger og din tro. Dersom du møter en person som vil selge deg sitt verdenssyn, er du på feil spor. En ekte veileder med den nødvendige erkjennelsen vil snarere hjelpe deg å fjerne alle de utrettelige mistakene som separerer deg fra din indre fred og mentale balanse. Det å faktisk finne denne indre sannheten (i motsetning til å bare intellektualisere om den) er det som fører til en dyp, indre fred  og ekte glede og lykke.

 

Ord og språk spiller likevel en viktig rolle. Ord kan lede deg i retning av indre ro og indre sannhet – slik som skilt leder oss mot våre geografiske destinasjoner.  Samtidig må man være klar over faren ved å blande sammen skiltene som leder til den ønskede destinasjonen. I motsetning til vanlige tanker som sier ”se på meg”, sier tanker og ord om sannheten alltid ”se forbi meg”.

 

Destinasjonen har alltid vært og vil alltid være i oss. De som leter på utsiden etter lykke, ro, glede og lignende, leter på feil sted. De som bruker livet på vonde minner fra fortiden (ie. depresjon) og bekymringer eller forventninger til fremtiden (ie. angst), går glipp av Nuet hvor lykken gjemmer seg.

 

Eckhart Tolle uttrykker det slik: “De fleste mennesker er fanget av sine egne tanker hele sitt liv. De går aldri utenfor en smal, mentalt konstruert, tilpasset følelse av jeget som er betinget av fortiden. Inne i deg, og i alle andre mennesker, finnes det en bevissthet som er dypere enn tanker. Det er essensen av hvem du er. Vi kan kalle det tilstedeværelse, oppmerksomhet eller den betingelsesløse bevissthet. I gamle skrifter er det den indre Jesus, eller din buddhistiske natur. Det å finne denne dimensjonen frigjør deg og verden fra lidelsene du påfører deg selv og andre når det mentalt konstruerte ”lille jeget” er alt du kjenner til og det som styrer livet ditt. Kjærlighet, glede. kreativ utfoldelse og evigvarende indre fred kan kun komme inn i livet ditt gjennom denne betingelsesløse dimensjonen av bevissthet.” (Tolle, 2004, kap. 2)

 

Eckhart Tolle er i utgangspunktet en spirituell veileder som foreløpig ikke har influert vestlig psykologi i særlig grad. Likevel er hans østlig inspirerte livsfilosofi et viktig supplement til psykologifaget, og mange av hans bøker er sentrale redskaper i forhold til selvutvikling og mental balanse. Vi ser i dag at psykologien begynner å hente inspirasjon fra flere av de store visdomstradisjonene, og Tolles filosofi er kanskje helt avgjørende for det moderne mennesket som lider av stress, bekymringer, galopperende tanker, høye krav til effektivitet og lite kunnskap om ekte livsglede. Vår tids mennesker sliter ofte med et slags ”tankekjør” som fører til stress og problematiske følelser. I artikkelen Tankekjør, Giftige Følelser og Uro drøfter jeg nettopp det moderne menneskets oppjagede liv og hvordan Tolles filosofi og livspraksis kan være svært verdifullt for mennesker som ønsker indre ro og et liv uten høyt blodtrykk.

 

Artikkelen som jeg har kalt Tankekjør og Dårlig Hukommelse drøfter mye av det samme, men fokuserer mer på opphavet til angst, depresjon og uro. Blant annet utforskes hvordan hendelser i livet kan skape grobunn for angst og uro og det fenomenet som vi på folkemunnet kaller ”tankekjør”, og ”Eckhart Tolle” kaller mentalt støy.

 

Kilde

 

Forfatter: Eckhart Tolle . Stillness Speaks: Whispers of Now, New World Library, August 2003 ISBN 1-57731-400-X

 

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Tai Chi som naturlig medisin

Meditasjon og Tai Chi for psykisk og fysisk helse
Meditasjon og Tai Chi for psykisk og fysisk helse

Leter du etter noen spennende øvelser? Trenger du å forbedre din styrke, balanse og fleksibilitet? Hva med en øvelse som bekjemper stress? Kanskje er du blant dem som synes det er vanskelig å dempe aktivitetsnivået, noe som kan medføre at stillesittende meditasjon blir problematisk. Dersom dette er tilfelle for deg, finnes det likevel en mer aktiv meditasjonspraksis som kan hjelpe deg mot helsebringende resultater. Det finnes etter hvert en del veldokumenterte studier som tyder på at praktisering av Tai Chi kan hjelpe deg å oppnå balanse i livet. Tai Chi er en mild kampsport som i tillegg til en stressdempende og livsbalanserende effekt, også har vist gode resultater i forhold til en rekke andre lidelser og problemer. 

 

Tai Chi har vist seg virksom i forhold til flere fysiologiske forhold. Blant annet har Tai Chi en helsebringende påvirkning og effekt på følgende områder:

 

• lavere puls og blodtrykk
• redusere smerte
• redusere stress
• styrke immunforsvaret
• forbedre endokrine funksjon
• øke selvtilliten
• motvirke benskjørhet

 

En økende mengde forskning bygger en mer og mer overbevisende sak for Tai Chi som verdifullt tillegg til vanlig medisinsk behandling for forebygging og rehabilitering av mange forhold som vanligvis forbindes med aldringsprosessen,” sier Peter Wayne ved Harvard Medical School’s Tai Chi og Mind-Body forskningsprogram. (Harvard Nyhetsbrev 2009).

 

Da det viser seg at Tai Chi er en utmerket praksis for å hjelpe aldrende mennesker til forbedring av livskvalitet, er disse gamle teknikkene også blitt populære blant mange andre grupper. Blant annet finnes det dokumentasjon som sier at Tai Chi hjelper kvinner med brystkreft, mennesker som lider av hypertensjon, og mennesker som har vært utsatt for slag.

 

De grasiøse og forankrede bevegelsene ligner en slags undervanns ballett hvor målbevisst konsentrasjon legger til rette for at utøveren skal klare å ”tømme hodet” for forstyrrende tanker og dermed være fullstendig tilstede i øyeblikket. Innenfor meditative tradisjoner sier man ofte at vonde minner fra fortiden er depresjon, og bekymringer om fremtiden er angst, og at sunnhet er evnen til å leve her og nå uten å være på flukt i fortiden eller fremtiden.

 

Men er Tai Chi en spenningsfylt øvelse, eller er det nok en langsom og anstrengende østlig tradisjon som ikke passer inn i et normalt hverdagsliv? Vel, det passer sannsynligvis ikke for absolutt alle, men for mange gir det et vitalt innspill i hverdagen. Tai Chi gjør det i alle fall klart at det er mulig å praktisere meditasjon på en aktiv måte, noe som sannsynligvis kan gjøre meditasjon mer aktuelt for den ”rastløse” delen av befolkningen. Deltakere i en studie utført ved Emory University oppdaget underveis at praksisen med Tai Chi var så givende at de fortsatte å møtes for trening også etter at undersøkelsen var ferdig.

 

Historie

 

Tai Chi Chuan eller “ultimate grand fist” har vært praktisert i Asia i tusenvis av år. Dens røtter ligger i den åndelige praktiseringen av yoga, som strekker seg tilbake til oldtidens India. En legende fra det 13. århundres Kina forteller om en taoistisk munk, Chang San-Feng, som skapte en rekke øvelser etter at han våknet fra en merkelig drøm. Han drømte om en slange og trane i kamp, noe som både fascinerte ham og inspirerte ham til å studere dyrenes bevegelser. Tai Chi er dypest sett selvforsvarsteknikker som skiller seg fra andre kampsporter i det faktum at de er basert på bruk av indre styrke (qi) i stedet for den ytre eller fysiske styrken.

 

Qi (uttales som «Chee») er et begrep som refererer til det blant andre kineserne mener er den menneskelige livsenergi. Tai Chi er utviklet for å forbedre flyten av Qi og hjelpe utøveren til å oppnå balanse og harmoni i seg selv og i sitt forhold til den ytre verden og livets uunngåelige utfordringer.

 
Som en kampsport kan denne balanserende disiplinen og oppmerksomhetstreningen gi oss mulighet til å ”kanalisere” angriperens kraft og fart, og dermed bruke det mot ham, mens vi selv bevarer vår egen energi.
Tai Chi er ikke bare en kampsport, men også en kunstform, et sett med nærmest religiøse ritualer, styrke- og balansetrening og ikke minst en effektiv avslappingsteknikk.

 

Forskning

 

«Tai Chi filosofien anerkjenner at mental holdning kan føre til fysiologiske endringer, som i sin tur påvirker kvaliteten av bevegelse. Psykisk stress forårsaker hurtigere, anspente og anstrengende bevegelser, noe som er helt motsatt av de grasiøse og flytende bevegelsene som kreves i TCC praksis. «(British Journal of Sports Medicine)

 

Påvirker holdning bevegelse eller er det bevegelsen som påvirker holdningen? Det er et vanskelig spørsmål, og kanskje er det slik at forholdet mellom bevegelse og mental holdning er så tett forbundet at de vanskelig kan atskilles. Uansett er det en sammenheng mellom psyken og kroppens bevegelser og mye veldokumentert forskning har bidratt til en stadig økende forskrivning av Tai Chi som en selvutviklende disiplin i forhold til helse og velvære.

 

Dr. Chenchen Wang, lege ved Tufts-New England Medical Center, har gjennomgått 47 studier av Tai Chi i et forsøk på å avgjøre de helsemessige fordelene ved denne gamle selvforsvarsteknikken. Han konkluderer med at Tai Chi fremmer balanse, fleksibilitet, styrke og kardiovaskulær helse hos personer med kroniske tilstander, og i tillegg fant han overbevisende resultater som antyder at Tai Chi reduserer smerte, stress og angst hos friske deltakere i de gjennomgåtte studiene.

 
I 8. mars 2004 utgaven av Archives of Internal Medicine, finner vi en gjennomgang av spesifikke helsebringende fordeler ved Tai Chi:

 

  • lavere blodtrykk
  • bedre hjerte og lungefunksjon
  • bedre balanse
  • Forbedret skjelletmuskulær tilstand
  • forbedret endokrine funksjoner og immunforsvar
  • redusert stress
  • depresjonslindrende
  • økt effektivitet (sannsynligvis som følge av blant annet bedre konsentrasjon)
  • økt livsglede og tilfredshet

 

Siden 2004 har det vært enda mer forskning som støtter Tai Chi´s  positive helseeffekter.

 

Tilstand i skjelletmuskler, balanse og fleksibilitet

 

En av de befolkningsgruppene som kan høste den største belønningen fra Tai Chi, er eldre. Hvert år vil 1 av 3 over 65 år oppleve et stygt fall som avstedkommer både smerte, kompliserte brudd og behov for langvarig rehabilitering. I USA alene koster denne gruppen over 12 milliarder dollar i året. En studie foretatt ved Emory University oppdaget at undervisning i Tai Chi til eldre reduserte fallskader med nesten 50%.

 

Ved Stanford University fant man ut at menn og kvinner i 60-årene kunne forbedre styrken både i de øvre og de nedre delene av kroppen. En japansk studie oppdaget at forbedringer i styrke som følge av Tai Chi ligner den man oppnår ved mer tradisjonell styrketrening med vekter. Problemet er at eldre mennesker kan oppleve slitasjeskader ved bruk av vekter, hvorpå Tai Chi selvfølgelig representerer et godt alternativ.

 
«Selv om du ikke jobber med vekter eller andre anordninger som yter motstand i Tai Chi, vil de frie armøvelsene likevel styrke overkroppen«, forklarer en professor ved Harvard Medical School. «Tai Chi styrker både nedre og øvre ekstremiteter, og i tillegg styrkes kjernemusklene i ryggen og magen.» (Harvard Women’s Health Watch nyhetsbrev, 2009).

 

Balanse er en viktig ferdighet som øker med praktiseringen av Tai Chi. En studie fra Washington University oppdaget at nettopp balanseaspektet ved Tai Chi kunne hjelpe pasienter med Parkinsons sykdom. Gjennom Tai Chi øvelser forbedret denne pasientgruppen sin evne til å gå på en mer balansert måte. En annen studie fra University of Illinois fant at overlevende etter hjerneslag også kan forbedre balansen ved å praktisere Tai Chi.

 
Selvfølelsen og yteevnen, eller tilliten til ens egen evne til å forbedre en situasjon, ble betraktelig styrket hos eldre når de oppdaget at øvelsene i Tai Chi ga dem både bedre balanse og styrke, noe som er en avgjørende faktor i forhold til livsgnist og sunn selvtillit.

 

Smerte

 

A Sun-style form of Tai Chi is endorsed by The Arthritis Foundation as a means of managing osteoarthritis pain,” sier revmatolog Dr. Mark Borigini. (Borigini, Mark 2009).

 

En studie utført ved Tufts University i 2008 forteller at Tai Chi reduserte smerte, forbedret humøret og avhjalp de fysiske funksjonene hos mennesker som lider av alvorlig slitasjegikt i kneet. En koreansk studie fant ut at praktisering av Tai Chi, som denne kampsportaktige kunstformen, forsinket progresjon av den smertefulle ryggradssykdommen, Bekhterevs syndrom.

 

Kardiovaskulær

 

Fordi Tai Chi er en langsom praksis hvor pulsen i liten grad øker, anser man ikke denne treningsformen som aerob trening. Ny forskning gir likevel bevis for kardiovaskulære forbedringer ved Tai Chi, noe som i og for seg er ganske bemerkelsesverdig.

 

En studie fra UCLA oppdaget at Tai Chi forbedret funksjonen til det sympatiske nervesystemet, noe som (på en litt intrikat måte) relaterer seg til blodomløpet.

 

En studie fra 2008, gjort ved National Taiwan University, fant at Tai Chi «økte arbeidskapasiteten betydelig, senket blodtrykk og forbedret nivåene av kolesterol, triglyserider, insulin og C-reaktivt protein i personer med høy risiko for hjertesykdom.» (Harvard Women’s Health Watch nyhetsbrev, 2009).

 

En ny studie ved John Hopkins University har bekreftet at personer som praktiserte Tai Chi senket sitt systoliske blodtrykk med gjennomsnittlig 7 poeng, noe som kun er litt mindre enn det personer i aerob trening oppnådde. 

 

Immunsystem

 

National Institutes of Health finansierte en utrolig studie som tok for seg eldre mennesker. Her kom det frem at atferdsintervensjon kan styrke immunforsvaret (!)

 

Varicella-zoster virus (VZV) er et virus som assosieres med vannkopper, og senere i livet, en smertefull tilstand som kalles helvetesild. 1 av 5 personer som har hatt vannkopper vil utvikle helvetesild senere i livet. Undersøkelsen viser at praktiseringen av Tai Chi økte deltakernes immunitet mot VZV tilsvarende det man vil oppnå gjennom vaksinering av en 30-40 år gammel voksen person. Når Tai Chi kombineres med vaksine, hevet Tai Chi immunitet mot viruset med nesten 40%.

 
Lederen ved The National Institute of Aging’s Neurobiology of Aging sier følgende om arbeidet til en av de ansatte ved instituttet: ”Dr. Irwin’s forskningsteam har vist at en mange hundre år gammel atferds-intervensjon, Tai Chi, resulterte i et nivå av immunrespons tilsvarende en moderne biologisk intervensjon, varicella vaksine. » (NIH Pressemelding, 2007).

 

Tai Chi, stress og psykisk helse

 

Stresshormoner er relatert til en rekke sykdommer og lidelser. En australsk studie fant at Tai Chi praksis senket stresshormoner like mye som ”klassisk” eller stillsittende meditasjon, og like mye som det man oppnår ved rask gange.

 

Dyp pusting er en viktig del av Tai Chi praksisen, og slike pusteøvelser har vist god effekt i forhold til å lindre stress. Overfladisk eller hurtig pust forsterker vanskelige følelser og kan dermed generere eller opprettholde spesielt stress og angst.

 

En NIH-finansiert studie av varicella har også rapportert at praktiseringen av Tai Chi forbedret fysisk funksjon og vitalitet samt reduserte smerte. Deltakerne i denne studien viste betydelig reduksjon i depressive symptomer.

 

Aldring, stress og depresjon påvirker benskjørhet på en negativ måte både hos menn og kvinner. Tre studier av Qi-Gong, en puste-basert øvelse i samme sjikt som Tai Chi, fant at høye estrodiol nivåer hos menn ble redusert til nær normal, og lave estrodial nivåer hos kvinner økte til nær normal ved å praktisere Qi-Gong.

 

Både The Mayo Clinic og Harvard Medical School rapporterer at ny forskning antyder at Tai Chi kan redusere angst og depresjon og avhjelpe benskjørhet. Harvard har undersøkt 6 kontrollerte studier som fant at frekvensen av bentap var 2,6 til 3,6 lavere når Tai Chi ble praktisert.

 
Revmatolog Mark Borigini sier at dagens forskning på Tai Chi viser «en trend mot enkelte positive effekter for generell fysisk helse, spenningsnivå og forbedre mental helse.» Han legger til: «Det faktum at Tai Chi er billig og fornøyelig kan avstedkomme en rekke psykologiske og sosiale fordeler … Imidlertid ser jeg at mine pasienter oppnår en stor glede bare ved å delta i Tai Chi trening, noe som i seg selv får meg til å konkludere med at det er en vel verdt form for behandling. «(Borigini, Mark 2009).

 

 

Kilder

 

 

Borigini, Mark (2009): “Overcoming Pain” Psychology Today blog.

Douglas, Bill (2009): “Bone Loss, Osteoporosis, Depression, Menopause & TAI CHI”. Living-aware.com

Harvard Women’s Health Watch Newsletter (2009): “The Health Benefits of Tai Chi”.  Harvard University Health Education

Lu, Wan-An and Kuo, Cheng-Deng (2003): “The Effect of Tai Chi Chuan on the Autonomic Nervous Modulation in Older Persons”. American College of Sports Medicine

The Newsletter of Nutrition (1998): “Tai Chi: smooth, balanced, low-impact”. The School of Public Health, University of California, Berkely

McCoy, Krisha (2009): “The Benefits of Tai Chi: A New Study Examines the Evidence”. NY University Medical Education

Press Release (2007): “Tai Chi Boosts Immunity to Shingles Virus in Older Adults, NIH-Sponsored Study Reports”.  National Institutes of Health

Staff writer (2009): “Stroke Survivors Improve Balance with Tai Chi”. Science Daily

Staff writer (2009): “Tai Chi: An Introduction”. National Institutes of Health

Staff writer (2009): “Tai Chi Has Proven Health Benefits”.  Acupuncture and Massage College blog.

Tsang, William and Hui-Chan, Christina (2004): “Effect of 4- and 8-week Intensive Tai Chi Training on Balance Control in the Elderly”. American College of Sports Medicine

Your Guide to Living Healthier Longer (1999): “A No-Sweat Exercise with Multiple Benefits”. Tufts University Health and Nutrition Letter

 

      

Av Sondre Risholm Liverød &
 Sumei Lee FitzGerald
WebPsykologen.no

Naturen & mentale helse

Naturen og Mental Helse
Naturen og Mental Helse

Virtuelle kjæledyr, elektronisk kommunikasjon og urbane landskap er en naturlig del av det moderne livet. Det er ingen tvil om at vi lever i en teknologisk verden, og at mye av det naturlige miljøet er borte for lengst. Muligens kan dette ha negative innvirkninger både på enkeltmenneskets mentale og fysiske helse, samfunnets helbred, kulturen og til syvende og sist – planeten! «Vi er en teknologisk art, men vi trenger også en dyp forbindelse med naturen i våre liv,” sier utviklingspsykologen Peter Kahn. (Science Daily, april 2009). I denne artikkelen skal vi se på naturen og friluft i et psykologisk perspektiv.

 

 

Den såkalte ”biofil” hypotesen er ikke noe nytt. Biofili (kjærlighet til jorden og det naturlige livet) refererer til det iboende behovet mennesker har i forhold til en nær forbindelse med levende ting og levende prosesser.

 

«Det menneskelige behovet for natur er knyttet til naturens virkning på vår emosjonelle, estetiske, kognitive og spirituelle utvikling,” fastslår Ross Chapman, som hadde håpet at menneskets naturbehov kunne utnyttes i forhold til en mer miljøvennlig og miljøforebyggende politikk. (Chapman, 2002).

 

Frances (Ming) Kuo, direktør ved Urbana-Champaign’s Landscape og Human Health Laboratory ved University of Illinois, har vært involvert i en rekke avslørende studier som har undersøkt hvordan dagens samfunn er koblet fra den naturlige verden.

 

Kuo påpeker at vi opprinnelig har utviklet oss til å trives i naturlige omgivelser, og derfor er naturen interessant og revitaliserende for de fleste av oss. Urbane miljøer tapper derimot våre mentale ressurser med konstante og presserende stimuli. Dersom vi på nytt vender oppmerksomheten mot naturen synes et slikt fokus å gjenetablere, restaurere og fornye vår evne til konsentrasjon og håndtering av stress, sier Kuo.

 

Økoterapi, som betyr å gjenvinne helse gjennom kontakt med naturen, er gjenstand for et forskningsprogram publisert i British Medical Journal. Forskere fant ut at små dyr som ekorn og ugler kan brukes terapeutisk med barn som lider av emosjonelle eller atferdsmessige problemer.

 

Forskere har også dokumentert at det å være involvert i prosjekter som sikter på bevaring av naturen, også bidrar til en bedre fysisk og mental helse. Deltakerne i dette studiet vinner en helsegevinst på flere områder. Blant annet oppretter de nye sosiale forbindelser hvor de samarbeider rundt de samme aktivitetene og problemstillingene. I tillegg er følelsen av å være delaktig i et prosjekt med et høyere formål (som i et systemisk perspektiv er forbundet med individet på mange ulike nivåer) rett og slett vitaliserende og «antidepressivt». Veien ut av depresjon, uansett hvilken type depresjon man lider av, handler ofte om evnen til å finne en større mening med tilværelsen, og engasjement i naturen synes ofte å representere en slik dypere menning for mange mennesker. Gevinsten ved å investere egen innsats i meningsbærende prosjekter, i forhold til psykisk sunnhet, har vi diskutert mer inngående i artiklene Identitet, sosiale krav og mellommenneskelige forhold del I og del II.

 

Kuo og hennes kolleger har funnet ut at mennesker i svært urbane beboelsesområder på sett og vis ”nedbrytes” eller dekompenserer akkurat som andre dyr som er fratatt sitt naturlige habitat. Deres sosiale, psykologiske og fysiske velvære forringes.

 

Det du ser er økning i aggresjon, forstyrrede foreldrerelasjoner, og det sosiale hierarkiet og økosystemet korrumperes«. (Science Daily, februar 2009).

 

Kuo og hennes kolleger har studert hvordan «grønne rom» eller den såkalte «grønne effekten» påvirker dem som bor i boliger uten nærhet til naturen. De fant at golde landskaper resulterte i «redusert høflighet, mindre tilsyn med barn, mer ulovlig aktivitet, aggresjon, innbrudd, rastløshet, graffiti og søppel» enn det man fant i identiske boenheter med mer gress og trær i nærområdet.

 

«Om lag 7 prosent av variasjonen i kriminalitet som ikke kan forklares i forhold til andre faktorer, kan forklares i forhold til antall trær,» sier Kuo. «Noe av dette kan vi kalle å » tilgrise reiret «, noe som ikke er sunt. Ingen organismer griser til sin bopel eller nærområdet når de er i god form.» (Science Daily, februar 2009).

 

Kuo sier at redusert tilgang til naturen synes å forårsake problemer med oppmerksomhet og konsentrasjonsevne, det reduserer kognitive evner og forstyrrer en veltilpasset impulskontroll, mens tilgang til ”grønne lunger” resulterer i færre konflikter, mindre utsettelser og forsinkelser med hensyn til de store livsmålene, eksempelvis i relasjon til jobb og bolig, og det skal angivelig gi et mer robust og ressurssterkt syn på liv.

 

Familier er sterkere, folk lever lenger og ungdomsskoleelever gjør det bedre på kognitive tester når det er tilgjengelighet til naturen.

 

I to studier av barn med ADHD, fant Kuo at barna forbedret sin konsentrasjonsevne og hadde mindre negative symptomer etter utendørsaktiviteter i naturen. Den «grønne effekten» var faktisk sammenlignbar med effekten av ADHD medisiner.

 

En japansk studie fant at voksne levde lenger hvis deres hjem var i gangavstand til en park eller andre grøntanlegg, og at den ”grønne effekten” var uavhengig av deres sosiale eller økonomiske status.

 

En studie i Storbritannia fant at helseforskjeller mellom rike og fattige forsvant da grønne områder ble tatt i betraktning.

 

I Indianapolis har forskning funnet ut at barn er mindre overvektige og sliter mindre med fedme enn det barn i ”grønnere nabolag” gjør.

 

Kuo påpeker at de som bor i den indre kjernen i byer «har utmattende liv, og ikke spesielt vitaliserende hjemlige omstendigheter. Det er mer sannsynlig at mennesker i urbane strøk henger i enden av tauet ved dagens ende.» (Thompson, 2009).

 

Den restituerende effekten av naturen «vekker det beste i oss slik at vi er i stand til å kontrollere de impulsene som vi ønsker å kontrollere, vi kan lettere se ting i et større perspektiv, noe som gjør at vi kan tenke klarere.» (Thompson, 2009).

 

Mer enn halvparten av befolkningen i verden bor nå i urbane miljøer og ikke i landlige strøk, og den potensielle innvirkningen er ekspansiv.

 

 

De store implikasjonene

 

«Videofili» er en betegnelse på mennesker som foretrekker TV, videospill og Internett-bruk. En studie finansiert av Nature Conservancy fant at ”videofili” korrelerer med en nedgang i besøkstallene ved nasjonalparker. USA og Japan er per i dag de mest «videofile» samfunnene, men andre land ligger ikke langt bak når det gjelder tendensen til å tilbringe livet foran en skjerm.

 

Oliver Pergams og Patricia Zaradiac, forfatterne av den ovennevnte studien, sier at «tiden barna tilbringer i naturen bestemmer deres miljøbevissthet som voksne.» (Nature.org 2009).

 

En studie gjennomført av et team med psykologer ved University of Washington fant ut at folk i langt større grad klarte å dempe eller mestre stress ved å bevege seg ut i naturen, fremfor en visning av den samme naturen i sanntid på en høyoppløselig plasmaskjerm.

 

Selv med kjennskap og bevissthet om global oppvarming og klimaendringer, advarer forfatterne mot mangel på ekte naturopplevelser, da avstanden til naturen kan føre til at folk i stadig mindre grad bryr seg om miljøet. «Hvis folk slutter å bry seg om naturen, vil det være den største miljømessige trussel for alle.» (Nature.org 2009).

 

Peter Kahn, forskningsleder ved University of Washington, frykter det han kaller «generasjons amnesi.”

 

«Den store bekymring er at den teknologiske naturen [opplevelser av naturen gjennom TV og lek med Robotkjæledyr i stedet for levende dyr] vil endre utgangspunktet for hva folk oppfatter som naturopplevelser, og at en slik tendens vil bidra til det vi kaller generasjonens miljømessige hukommelsestap.» (Science Daily, april 2009).

 

Kahn frykter at folk måler miljø ødeleggelse mot en norm som etableres i barndommen. Hver generasjon har mindre erfaring med og forståelse av den naturlige verden enn sine forfedre, noe som er en potensielt skremmende utvikling.

 

Selv miljøvernersympatisører mangler en ordentlig innsikt i mengden av ødeleggelser og fornedrelser mot naturen som faktisk har skjedd,” sier Kahn. «De ser ødeleggelsene, men de anerkjenner dem ikke på en oppriktig måte fordi deres egenopplevde erfaringer er redusert,” og ergo er referanserammen betydelig forringet. ”Hvor mange mennesker i dag føler et virkelig tap etter oppdemningen av Columbia River sammenlignet med en vill Columbia River? Mange av oss har ikke engang et konsept om en vill elv, og dermed føler de heller ikke et tap.» (Science Daily, april 2009).

 

Kahn sier også at «dårlig luftkvalitet er et godt eksempel på fysisk nedbrytning. Vi kan kveles av lufta, og noen mennesker lider av astma, men vi har en tendens til å tro at det er en ganske normal del av den menneskelige tilstanden.» (Science Daily, april 2009).

 

Kahn er redd for at den teknologiske naturen snart vil være «god nok» og at «kommende generasjoner vil oppfatte ”god nok” som det beste. Dersom vi ikke endrer kurs, vil det forringe oss som art.» (Science Daily, april 2009).

 

 

Kilder

 

Chapman, Ross (2002): “Exploiting the Human Need for Nature for Successful Protected Area Management”.  The George Wright Forum

Staff writer (2009):  “Conservation Science:  Do People Still Care About Nature?  (Interview with Nature Conservancy study authors Oliver Pergrams and Patricia Zaradic)”. Nature.org

Staff writer, (2005): “Getting Close to Nature is Good for You”.  Adapted from British Medical Journal by Science Daily

Staff writer (April 2009):  “Humans May Be Losers if Technological Nature Replaces the Real Thing, Psychologists Warn”.  Adapted by materials from the University of Washington

Staff writer, (February 2009): “Science Suggest Access to Nature is Essential to Human Health”. Adapted form University of Illinois at Urbana-Champaign study by Science Daily

Staff writer (2007): “There’s Much More to a Walk in the Park”.

Adapted from University of Sheffield study by Science Daily

Thompson, Andrea (2009): “Got Nature?  Why You Need to Get Out”. Live Science.com

 

Av Sondre Risholm Liverød &
 Sumei Lee FitzGerald

WebPsykologen.no

 

Copyright © 2009 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

Biofeedback

Biofeedback
Biofeedback

Biofeedback (eller biologisk/fysiologisk respons) har mottatt fornyet oppmerksomhet den siste tiden, spesielt når det gjelder behandling av barn med ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder). Hvorfor? Sannsynligvis fordi vi gjerne vil se barna våre uten medisiner. Forskning på biofeedback kan vise til gode resultater i forhold til sykdommer som relaterer seg til kontroll av kroppslige funksjoner som puls, blodtrykk, temperatur og hjernebølger. Mange mener det er store helsegevinster å hente med denne behandlingsformen, spesielt ovenfor typiske livsstilssykdommer og stress.

 

På 1960-tallet håpet forskerne at biofeedback kunne erstatte medikamentelle behandlinger (med potensielt skadelige bivirkninger) for sykdommer relatert til kontroll av normalt ufrivillige kroppslige funksjoner som puls, blodtrykk, temperatur og hjernebølger. Selv om noen av de største forhåpningene til biofeedback ennå ikke er realisert, har biofeedback likevel mange troverdige resultater å vise til i forhold til en lang rekke helseproblemer.

 

Biofeedback er simpelthen en slags «selvreguleringsterapi”. Før 1950 var det antatt at det autonome nervesystemet ikke var under frivillig kontroll. I løpet av 1950-tallet viste det seg imidlertid at enkelte funksjoner som puls og blodtrykk faktisk kunne påvirkes og til dels styres av bevisste tanker og trening. Denne oppdagelsen, og utvikling av sensitive teknologier som kunne måle svært små endringer i kroppens fungering, førte til en egen behandlingsdisiplin som ble kalt biofeedback og en form for klinisk anvendt «psykofysiologi.»

 

Biofeedback fungerer grovt sagt som en ekstra sansemodalitet og representerer derved en ekstra oppmerksomhet og en ny kilde til informasjon om vår ”psykosomatiske balanse”. Selve mekanismen som er på spill er ennå ikke fullt ut forstått, men det synes åpenbart at kunnskap er makt, og i dette tilfelle dreier det seg om kunnskap rundt egen helsetilstand, altså et område hvor de fleste ønsker seg kontroll og herredømme. Ved hjelp av biofeedback kan en person komme til nye erkjennelser om seg selv. Eksempelvis kan man virkelig oppdage hvordan fokus på en negativ hendelse øker stressnivået, noe som kan anspore mennesker til å jobbe med mentaldisiplinerende teknikker (meditasjon, psykoterapi etc.) for å opparbeide seg mer kontroll og innsikt i egne tanker. Instrumentene som brukes i biofeedback kan vise et slagoffer at det er mulig med aktivitet i en lammet muskel, noe som følgelig utgjør en verdifull motivasjonsfaktor i pasientens trening for å oppnå mer mobilitet.

 

En del forskere mener at mange pasienter rett og slett har «glemt” hvordan de slapper av, og at miljømessige faktorer forsterker denne ”glemselen”, noe som videre kan avstedkomme kroniske smerter og låse pasienten fast i en tilstand av angst, uro, depresjon eller andre uheldige måter å oppfatte seg selv på. Biofeedback kan være nøkkelen til viktig lærdom for flere pasientgrupper, og det kan samtidig fungere som et pedagogisk verktøy i opparbeidelse av nye fysiske og mentale ferdigheter som på sikt kan muliggjøre helbredelse.

 

 

Hvordan fungerer biofeedback?

 

På samme måte som man bruker et skalainstrument, som for eksempel et termometer for å måle endringer i kroppstemperaturen, kan man bruke biofeedback teknikker for å kartlegge bevegelser og endringer i fysiologien. Det gjør at man kan monitorere sine kroppslige responser fra det ene øyeblikket til det andre og lage en oversikt som gir verdifull informasjon om kroppens fungering. På bakgrunn av slike målinger kan man iverksette ulike tiltak for å utbedre en bestemt tilstand.

 

Den velkjente kamp-flukt responsen på stress gjør at mennesker blir oppspilte, det fører til økning i kroppstemperatur og svette, kontraksjon i blodårene, redusert gastrointestinal funksjon, økt hjertefrekvens og blodtrykk. Disse responsene gir oss impulser og mer energi slik at vi kan håndtere en umiddelbar krise. Det er kroppens alarmberedskap som slår inn, og det er en fantastisk overlevelsesmekanisme når det virkelig er fare på ferde. Når det imidlertid ikke er noen åpenbar fare ved situasjonen, men mennesker likevel reagerer med alarmberedskap, eksempelvis ved sosial angst, er stressresponsen en uheldig ting som hemmer oss i livet, snarere enn å besørge overlevelse.

 

”Mange eksperter mener at disse individuelle fysiske reaksjonene på stress kan etablere seg som fastlagte reaksjonsmønster. Når kroppen gjentatte ganger befinner seg i en opphisset modus, risikerer man at en eller flere funksjoner blir permanent overaktive. «(Runck 2009).

 

Det betyr på sett og vis at angst avler angst. Desto flere situasjoner som oppleves angstprovoserende og ender med kroppslig uro, desto større sjanse er det for at man reagere på samme måte ved en senere anledning i en lignende situasjon. Det er dette man i ”folkepsykologi” kaller angst for angsten.

 

Elektriske sensorer kan spore disse fysiologiske responser og deretter rapportere («feed back») denne informasjonen til deg og gjøre den avleselig og forståelig ved å koble den til lyd- eller lysmønstre. Dette er første skritt i biofeedback.

 

Deretter lærer du hvordan du kan skape endringer i kroppen, for eksempel avslappende muskelavpenning eller metoder som kan bremse hjertefrekvensen. Etter hvert er målet å bli flink til å kontrollere fysiologiske responser uten hjelp av biofeedback teknologier.

 

 

Forskjellige former for biofeedback

 

  • Elektromyografi (EMG)
    En EMG måler fortrinnsvis muskelspenninger i kroppen.

 

  • Termisk Biofeedback
    Ved Termisk biofeedback oppfatter sensoren temperaturen i huden på en fintfølende måte. Temperaturen i ekstremiteter (armer, bein) faller ofte i stressituasjoner.

 

  • Elektroencefalogram (EEG) eller Neurofeedback 
    EEG måler aktiviteten i hjernebølger knyttet til ulike mentale tilstander som ro og våkenhet.

 

  • Galvanisk Hud Respons Trening
    Den galvaniske responsen dreier seg om svette. Når vi øker alarmberedskapen åpner porene seg for å ”lufte ut” og svetten produserer for å ”kjøle ned” systemet.

 

 

Anvendelse av biofeedback

 

Bruk av biofeedback blir undersøkt for en rekke sykdommer og lidelser. Noen av den mest omfattende og veldokumenterte forskningen rapporterer helsegevinst ved biofeedback i forhold til astma, hodepine, mageproblemer, inkontinens og kardiovaskulær helse.

 

• En undersøkelse ved Robert Wood Johnson Medical School fant at biofeedback trening hjalp astma pasienter på en måte som reduserte behovet for medisiner. I tillegg hadde biofeedback intervensjoner positiv effekt på det generelle symptombildet og det viste seg å forbedre lungefunksjonen.

 

• Når hodepine skyldes muskelspenninger, har biofeedback blitt en foretrukket form for behandling.

 

• Biofeedback er nå dekket av amerikanske Medicare for behandling av urininkontinens og er anbefalt av Agency for Health Care Policy and Research.

 

• Høyt blodtrykk, også kjent som hypertensjon, er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdommer. Det viser seg at 84% av leger betrakter stress som en viktig og utslagsgivende faktor i hjerte- og karsykdommer, men bare 35% hevder at de har nok kunnskap om stressmestring, og kun 5% opplever at de har hatt noen form for suksess i forhold til å hjelpe pasienter med å håndtere stress og angst på en bedre måte. (Statistikkene er hentet fra USA).

• I 2003 ble det foretatt en grundig gjennomgang av 22 studier hvor konklusjonen var at biofeedback redusert systolisk blodtrykk med mer enn 7 poeng og diastolisk blodtrykk med 6 poeng.

 

• Kontroversen rundt biofeedback i forhold til Attention deficit Hyperactive Disorder (ADHD) hos barn skyldes først og fremst mangel på tilstrekkelig kontroll over de ulike variablene i nyere studier. En av forskninglederne forklarer dette forholdet på følgende måte. «Det største problemet er at kontrollen i studiet er svak fordi alle deltakerne visste hvem som fikk nevrofeedback behandling og hvem som ikke gjorde det. Dette kan avstedkomme forutinntatte rapporter fra foreldrene, til tross for at det er vanskelig å argumentere for at foreldrenes eventuelle forutinntatte innstillinger kan ha påvirket barnas resultater i lab-baserte oppmerksomhetstester eller på fMRI skanning. En mulighet er at det ikke var nevrofeedback intervensjonen i seg selv, eller de spesifikke tilbakemeldingene på EEG som viste resultater i behandlingsstudien, men snarere det faktum at barna fikk svært mye positiv oppmerksomhet gjennom 40 timer med trening, noe som kanskje var den viktigste kurative faktoren?» (Rabiner, David 2008).

 

«Ideen er at du kan lære å regulere hjernens bølgeaktivitet, noe som kan øke oppmerksomhet og konsentrasjon,” sier Vincent J. Monastra fra Binghamton University. »

 

For tiden undersøker man biofeedback i forhold til behandling av følgende lidelser:

 

• Anorexia nervosa (spiseforstyrrelse)

• Leddgiktsmerter

• Autisme

• Kroniske ryggsmerter

• Forstoppelse

• Depresjon

• Diabetes

• Epilepsi

• Hodeskader

• Hetetokter

• Fordøyelsesbesvær (Irritable bowel syndrome)

• Reisesyke

• Muskelkramper og spasmer

• Lammelse

• Raynauds sykdom (Anfallsvis forstyrrelse i blodsirkulasjonen i fingre eller tær som gjør at de blir numne)

• Seksuell forstyrrelser og lidelser

• Ryggmargsskader

 

Den fremtidige utviklingen

Det beste med biofeedback er at den gir mennesker tilbake kontrollen på egen helse. Den illustrative kraft fremtvinger en ganske gjennomgripende erkjennelse av våre reaksjoner på tanker og situasjoner, og vi blir mer oppmerksom på ulike stresselementer og angstprovoserende elementer som omgir oss, noe som videre gir oss innsikt og dermed gode forutsetninger for å endre måten vi føler og tenker på. Det kan også føre til at vi revurderer våre liv og vaner og legger inn på en sunnere og mer vital vei gjennom livets gleder og påkjenninger.

 

Avansert teknologi bidrar stadig til mer effektive metoder for biofeedback trening.

 

Andrew Weil forklarer at: «I nevropati kan tilbakemeldingene kommer fra videospillfigurer som er programmert til å reagere på aktiviteten i ulike og viktige områder av hjernen. En pasient med ADHD kan for eksempel lede en videospill karakter gjennom en labyrint ved bruk av sine egne konsentrasjonsevner og fastholde hjernen i en konsentrert modus.» (Weil, 2008).

 

Weil fortsetter med å si at: «I tillegg er biofeedback systemer nå blitt tilgjengelig i form av CD-er for hjemme-PC.» (Weil, 2008).

 

En gjennomgang av den siste utviklingen i biofeedback, utført av forskere fra Arizona State University, Emory University School of Medicine og Huazhong universitetet, viser at det er registrert noen spennende anvendelser av teknologien. De omfatter følgende:

 

• Komplekse ”multi-sansing” og fusjonsalgoritmer som sprer bevegelser i sanntid (real-time), mønstergjenkjenning i bevegelse, magnetisme, gravitasjonssensorer og 3-D film i en metode som baserer seg på virtuell virkelighet.

 

• Multimedia miljøer (virtuell virkelighet igjen) som bruker databasert grafikk, animasjon, lyd og stimulering som er svært engasjerende og ligner virkelighetens (kroppslige) funksjonalitet i langt større grad enn tilbakemeldingene man har fått fra dagens biofeedback.

 

• Et nærmest oppslukende multimedia miljø under utvikling ved Arizona State University opererer på musikalske melodier av bevegelsesmønster og kvalitet. Pasienter «komponerer» forskjellige melodier etter hastighet og smidighet i deres egne bevegelser.

 

• Forfatterne av denne artikkelen foreslår også at kommunikasjonsutvikling, som trådløs- og Internetteknologi, kan gi grubunn og mulighet for biofeedback behandling når som helst og hvor som helst. Muligens kan vi kalle det «telerehabilitering» (!?)

  

 

Kilder

 

Hawkins, Ernest B. and Ehrlich, Steven D. (2009): “Biofeedback”. University of Maryland Medical Center.

Huang, He, Wolf, Steven L., He, Jiping (2006): “Recent Developments in Biofeedback for Neuromotor Rehabilitation”. Journal of NeuroEngineering

Moravec, Christine S. (2008): “Biofeedback Therapy in Cardiovascular Disease”. Cleveland Clinic Journal of Medicine

Rabiner, David (2008): “How Strong is the Research Support for Neurofeedback in Attention Deficits?”  SharpBrains.com

Runck, Bette (2009):”What is Biofeedback?”  Division of Communication and Education, National Institute of Mental Health

Staff writers (2008): “Using Your Mind to Improve Your Health” Mayo Clinic

Weil, Andrew (2006): “The Low-Down on Biofeedback”.  Prevention.com

 


Av Sondre Risholm Liverød
&
 Sumei Lee FitzGerald

WebPsykologen.no

Identitet, sosiale krav & relasjon del II

Identitet
Identitet

I Del I av denne artikkelen beskrev vi likevekt som styrken og soliditeten i en persons selvfølelse. Spørsmålet er hva som egentlig kjennetegner mental likevekt. Religiøse tekster forteller om noen få mennesker som klarte å beholde en beundringsverdig likevekt på bakgrunn av sin sterke tro. Jesus Kristus og Buddha hvilte i en gjennomgripende tro på menneskets medfødte godhet. Uansett hvor nedrige handlinger en person stod ansvarlig for, og uansett hvor turbulent deres bakgrunn fortonet seg, ble de etter alt å dømme akseptert og inkludert dersom de ønsket det. Dette kan tyde på at emosjonell kontroll og fokus på en større mening langt utover ens eget liv er viktige aspekter ved mental likevekt. Mental likevekt er også et tema som drøftes mye under kategorien Livsfilosofi her på WebPsykologen. Spesielt i artiklene som heter Ekte lykke i følge Eckhart Tolle samt Tankekjør, giftige følelser og uro.
 
Dersom vi undersøker de personlige egenskapene som ligger innebygd i disse menneskene, vil vi være i bedre stand til å forstå de perspektivene de ønsket å dele med menneskeheten. En person med mindre grad av mental balanse ville for alt i verden unngått å bli bærer av kongens og hele befolkningens vrede, og det er få mennesker som er så modige og solid sammensatt at de forlater et liv i kongelig luksus for å leve i sølibat på marginale vilkår (Buddha). Disse storsinnede personlighetene levde og jobbet blant mennesker som i første rekke ikke forstod viktigheten av den meldingen som kringkastes av Jesus og Buddha i måten de levde på. I tider med massiv motgang beholdt disse mennene deres rolige sinnelag, og de mistet sjelden eller aldri fatningen. Den avbalanserte og storsinnede holdningen karakteriserte dem på alle plan og gav dem styrke til å fordrive følelser av hevngjerrighet, forstå de dypere lagene i menneskets natur, og dermed en psykologisk mulighet for å tilgi forræderen som forsøkte å slå bena under dem. Dette representerer på mange måter en svært overlegen og prisverdig eksistensiell livsorientering. Betyr så dette at det kun er «hellige» mennesker som har klart å opparbeide seg slike kvaliteter, eller eventuelt er velsignet med kvaliteter av denne typen?

 

Oppfinnere, innovatører, entreprenører og andre som forfølger en tilsynelatende umulig drøm eller strekker seg mot nesten uoppnåelige visjoner, er eksempler på folk som har likevekt. Muligheten til å tro på en drøm eller en større hensikten er ikke innenfor alle menneskers umiddelbare rekkevidde. Majoriteten eller den kulturen som omslutter slike personligheter vil ofte forsøke å trekke de visjonære ideene ned på jorden. Det er vanskelig å følge drømmer som strekker seg ut over kulturens normer og alminnelige måter å tenke på, noe som nettopp krever enorm selvstyrke og likevekt hos de menneskene som på tross av dette følger ideer med nyskapende målsetninger. Slike enestående mennesker med bemerkelsesverdig evner er som regel godt likt og besitter en nesten smittsmom livslyst.

 

Personen som beholder fatninger og roen i møte med sint kritikk viser emosjonell kontroll. Vi viser rett og slett mental balanse og likevekt når vi beholder kontrollen over oss selv i en vanskelig situasjon. Et sint eller frustrert barn som veiledes tilbake til en uttrykksmåte og en atferd som er under kontroll, blir sannsynligvis veiledet av en voksenperson som forvalter barnets emosjonelle temperatur på en god måte fordi vedkommende hviler i sin egen mentale likevekt. Den formen for atferd som er kontrollert og godhjertet stammer fra likevekt. En sjef som på en rolig og velmenende måte informerer sitt team om et nederlag, og klarer å forholde seg vennlig, forsøker å opprettholde likevekten blant de ansatte ved å unngå en følelsesmessig utfoldelse med negativt fortegn.

 

Et gruppemedlem kan uttrykke sinne i et forsøk på å få gjennomslag og forståelse for et viktig synspunkt. Paradoksalt nok er dette også et forsøk på å skape likevekt ettersom vedkommende trenger å bli hørt og forstått for å gjenvinne likevekten i den opphetede debatten. En sint reaksjon på en skarp irettesettelse er også et forsøk på å bringe likevekt til en situasjon. Barn kan rope tilbake til sine sinte foreldre i et forsøk på å uttrykke sitt perspektiv og få gehør for et bestemt poeng. Gjennom slike emosjonelle utbrudd, forsøker barnet å få en indre følelse av likevekt i møte med foreldrenes sinne og deres overlegne styrke. På sett og vis kjemper barnet tilbake mot sine foreldre for å etablere en følelse av selvstendighet og styrke som gjør barnet bedre rustet til å møte konflikter senere. Opprettholdelse av likevekt i en vanskelig situasjon betyr ikke at vi skal undertrykke eller unngå forekomsten av følelsesmessige reaksjoner, men stor grad av likevekt utstyrer mennesker med styrke til å forbli rolig i møte med motstridende krefter og konfliktfulle påvirkninger som opererer samtidig og beveger oss i forskjellige retninger.

 

La oss gå tilbake til Johanna og vurdere en alternativ tankegang i den vanskelige situasjonen hun plutselig befant seg. (Se artikkelen: Identitet, sosiale krav og mellommenneskelige forhold – Del I). Johanna er en hengiven kristen som har vurdert og studert grunnsetningene i sin religion. Hun er usikker på om hun har havnet på rett hylle i livet, og denne tanken forsterkes av all den motgangen hun opplever i relasjon til andre mennesker. Hun har derfor vurdert å bli nonne. Foreldrene mener hun burde oppleve livet i sin helhet, og vil at hun skal nyte livet og forhåpentligvis slå seg ned med en egnet person og etablere sin egen familie. De føler at datteren er en spesielt begavet person som ikke vil finne en forløsning eller fullbyrdelse ved å snu ryggen til verden og innskrives i et kloster. Etter hvert oppdager Johanna at mange mennesker er som henne. Noen er ikke klar over sitt problem, men fastholder at problemene skyldes andres upassende oppførsel, mens noen er klar over at de har et problem i mellommenneskelige forhold. Uansett er det mange mennesker som har det slik, og de befinner seg på forskjellige nivåer av forståelse og innsikt i de vanskelighetene som møter dem fra dag til dag. Johanna bestemmer seg for å ta en ny jobb og blir ganske snart akseptert som en del av det kollegiale fellesskapet; men det er noen som er skeptiske til hennes religiøse orientering. Det hender hun blir irritert og frustrert når de mangler evnen til å forstå og innse religiøse forhold som for Johanna er helt åpenbare. Hun forsøker å være modig og overbærende, og hun lytter og debatter de som forsøker å argumentere mot og kneble hennes trossystem. På arbeidsplassen kommer hun i kontakt med en kollega som på finurlig vis gjør Johanna utilpass og usikker. Johanna får vite at denne kollegaen bedriver mye løssnakk og baktaler Johanna på en svært negativ måte til de overordnede. Johanna blir selvfølgelig veldig såret, og bestemer seg for å ta en dags permisjon for å tenke. Gjennom denne dagen forsøker hun å vurdere sine valg og muligheter i møte med nok en konflikt. Neste dag stiller hun på jobb som vanlig og oppsøker sin sjef for å avklare de forholdene som angivelig har kommet opp bak hennes rygg. Hun gjør godt rede for situasjonen på en rolig og ryddig måte uten å bringe kollegaens navn inn i samtalen. Senere, da hun er pålagt å sende viktig informasjon til den samme kollegaen, gjør hun det uten å nøle.

 

På sett og vis lå det nå an til en ny konflikt, men siden Johanna nå har etablert mer trygghet i seg selv, klarer hun å løse konflikten uten å la følelser av sårhet og krenkelse forkludre situasjonen. Hun håndterer isteden situasjonen på en moden måte og lar ikke kollegaens ufine utspill påvirke henne i fullt så stor grad. Hun ignorerer det ikke, men tar tak i situasjonen, men denne gangen på en ryddig måte som ikke legger opp til videre konflikt og en slags sosial krigføring på arbeidsplassen.
 
Ettersom tiden går, innser Johanna at hun ønsker å engasjere seg i hjelpearbeid for hjemløse og forlatte mennesker. Hun begynner å gruble på en ny plan som kan gi henne mulighet til å realisere dette ønsket. Hun vurderer studiet i humanistiske og sosiale fag slik at hun på sikt kan arbeide med organisasjoner som hjelper den typen vanskeligstilte individer som Johanna vil arbeide med.

 

Her ser vi hvordan mange krefter utøver sin styrke på Johanna. Hun har familiens meninger, sin personlige tro og etter hvert har hun sin iboende styrke. Situasjonen er ganske lik den hun stod i ved den forrige arbeidsplassen, men siden hun nå opererer på styrken av en indre likevekt og selvtillit, er hun langt mindre sårbar for andres vurderinger og nedsettende kommentarer.

 

På dette tidspunktet er det interessant å se om Johanna klarer å gjenetablere et godt arbeidsforhold til sine kolleger, og hvorvidt hun klarer å formidle sine synspunkter på en måte som ikke skaper mer distanse og uvennskap. Ettersom hun gikk frem på en ryddig og ordentlig måte, uten å spre om seg med beskyldninger, viser det seg at ledelsen og kollegaene tar hennes innspill til etterretning og situasjonen endrer seg. Hennes valg og handlingsplaner er nå i langt større grad drevet av hva hun selv skal gjøre, snarere enn det andre mener og tror at hun skal eller burde gjøre. Når hun kommer opp i konfliktfulle situasjoner, føler hun fremdeles smerter og usikkerhet, men hun klarer å finne effektive måter som raskt løser uoverensstemmelser. Først og fremst tar hun til orde for sin side av saken, snarere enn å ignorere de andre eller trekke seg unna i bitterhet, og hun legger frem sitt synspunkt på en bestemt, men rolig og balansert måte. Det er sannsynlig at Johanna nå klarer dette fordi hun har investert mening og eierskap i et større og meningsfullt anliggende som strekker seg lenger enn småkonflikter på jobb. Hvorvidt andre er enig eller ikke enig med henne er ikke lenger alfa og omega, men kun små disputter som hun løser med ro fordi hennes livsprosjekt og selvstyrke hviler i en langt videre og mer betydningsfull målsetning. Johanna fant sin verdifulle investering i å hjelpe andre mennesker, men det er også mulig å finne tilsvarende prosjekter som ikke nødvendigvis bærer preg av uselvisk hjelpearbeid etc. Det handler om å finne noe som er sitt eget, noe som virker betydningsfullt og hensiktsmessig i et større og mer langsiktig perspektiv. Slike meningsbærende livsprosjekter gjør oss bedre rustet i de mindre konfliktene, rett og slett fordi vi ikke hviler all vår identitet i andres oppfattelser, men har våre egne prosjekter som er forankret i selvtillit, definerer oss og bibringer en større og mer tungtveiende hensikt til livets strabaser.

 

På denne måten er Johannas masse (mental likevekt) ikke lenger basert på ytre omstendigheter og andres aksept eller mangel på forståelse, men snarere basert på hennes egen aksept og videreutvikling av sine sterke sider. Selvfølgelig dukker det opp nye situasjoner med konflikt og harde ord, men Johanna har blitt flink til å sortere sine følelser og vurdere sitt eget ståsted på en åpen måte før hun responderer i disse konfliktene. Av og til kan en umiddelbar konfrontasjon med kollegaer være en god løsning for å markere sitt standpunkt, men som regel vinner man mest dersom det foregår med en viss grad av selvkontroll. Noen ganger hjelper det med et mildt eller begrenset utbrudd av sinne for å bringe en situasjon tilbake til normalitet. Johanna kan velge en slik innfallsvinkel dersom hun mener det vil endre situasjonen, og nå kan hun gjøre det uten at hun mister sin sinnsro. Den store forskjellen som har skjedd i Johannas liver er det faktum at hun ikke lenger dikteres av hva andre mener hun burde gjøre og hvordan de synes hun skulle oppføre seg, men isteden treffer hun valg og avgjørelser fundert i en indre aksept av seg selv. Hun er tryggere på seg selv og har funnet sitt eget livsprosjekt. Hun driftes ikke lenger av å tilfredsstille familien og alle sine religiøse læresetninger, noe som viste seg å føre til konflikt på mange arenaer, men har funnet frem til sine egne ønsker, behov og holdninger, noe som gjør henne til en person med likevekt. Det gjør også at hun håndterer mellommenneskelige situasjoner på en mye mer fleksibel måte. Hun trenger ikke å imponere eller hardnakket kjempe for andres aksept og meningslikhet, men kan hvile i en indre trygghet som avler fredsommelighet i møte med andre, og ikke konflikt slik som tidligere.

 

Tema i denne artikkelen er en videreføring av tema fra artikkelen med samme navn; Identitet, sosiale krav og mellommenneskelige forhold del I
 

Av Sondre Risholm Liverød &
Shobna Subramanian Iyer

WebPsykologen.no

Identitet, sosiale krav & relasjon del I

Identitet
Identitet

Å skape sin egen identitet er ingen enkel prosess. Det er heller ikke noe man kan gjøre på egenhånd. Personligheten er noe som modnes og formes i sosiale spill og mellommenneskelige forhold. Når det stilles mange krav til oss fra mange kanter, og kanskje noen av kravene er motstridende, så blir det ekstra vanskelig å finne sin plass og handle på en måte som blir mest riktig for oss selv. I slike tilfeller må man ta hensyn til egne følelser, behov og meninger, men igjen er det ikke sikkert at vi egentlig vet hva vi vil. Hvem er jeg? Og hvorfor er jeg den jeg er? Hvordan ble jeg slik og kan jeg forandre meg? I denne artikkelen skal vi se på utviklingen av personlighet og identitet. På Psykologi-TV har vi også et intervju med psykologspesialist Helge Sølvberg som snakker om sosiale spill og de komplekse prosessene som er med på å danne vår personlighet i en evig forhandling mellom egne behov og ytre krav. WebPsykologen tar opp det same tema i et videoforedrag som er postet under tittelen Utviklingen av Personlighet og Identitet.

 

Kenneth Gergen (1991) er en fremtredende representant for sosialkonstruksjonisme, og han forstår Selvet eller personligheten som sosialt gjennomtrengt. Med andre ord mener han at mennesket helt og holdent er et sosialt produkt. Professor i filosofi Dorte Marie Søndergaard (1996) er inne på en lignende tankegang når hun snakker om multiple selver. Sistnevnte betyr rett og slett at personligheten er kontekstavhengig og dermed forskjellig i ulike sosiale sammenhenger. De fleste vil sannsynligvis kjenne seg igjen i dette. Man er ikke helt den samme på jobb som man er hjemme sammen med kona eller på fest med venner, noe som av og til kan skape grobunn for et slags identitetsproblem. Hvem er jeg egentlig?

 

Newtons andre lov om bevegelse forteller om effekten av netto kraft på et legeme. Netto kraft kan forstås som summen av alle kreftene som virker på kroppen. Dermed er kraft lik akselerasjonen produsert per masseenhet. Loven klargjør at jo høyere massen av kroppen er, desto lavere er akselerasjonen. La oss prøve å se dette fra en psykologisk vinkel i forhold til hvordan vårt mentale maskineri opererer. Massen er den avgjørende faktoren i forhold til effekten av tilfeldige krefter som vil påvirke oss gjennom for eksempel en læringsprosess. Jo større masse, jo mindre effekt vil tilfeldige forstyrrelser ha på vår prosess. Desto tyngre og mer solid vår psykologi fremstår, desto vanskeligere er det å presse oss ut av kurs.

 

I dette tilfellet er objektet det samme som individet, og kreftene som virker på objektet refererer til de inntrykkene som slår mot oss i møte med den store verden. Masse refererer til vekten av den enkeltes syn på seg selv (mental likevekt) og akselerasjonen avhenger av styrken på de kreftene som påvirker individet underveis.

 

Komplekst? OK, la oss klargjøre dette og bringe inn noen konkrete eksempler.

 

Johanna (objektet) kommer fra en streng katolsk familie og en bestemt og religiøs oppvekst. Hun tror på sin iboende godhet og forsøker å leve opp til dette bildet av seg selv. Hjemme blir Johannas tro på seg selv forsterket ettersom familien hennes setter tydelig pris på alt hun gjør. Naboene ser på Johanna som en ”pliktoppfyllende” og ikke minst «flink jente», men de registrerer også at hun ikke har så mange venner. På jobb stiller det seg derimot litt annerledes. Her oppfatter kollegaer Johanna som litt hoven, hun er nærmest ute av stand til å delta i sosiale sammenhenger og hun er veldig vanskelig å samarbeide med. Sist gang hun prøvde å ta en kopi av et dokument på oppdrag fra sin sjef, oppdaget hun at maskinen ikke virket. Da hun ba om hjelp, stirret kollegene bare oppgitt og litt uforstående på henne og gikk tilbake til arbeidet uten å svare. Hun ble en halv time forsinket med kopieringsoppdraget og sjefen hennes var rasende. Senere forsto hun at en ny kopimaskin var blitt plassert i den andre enden av kontoret, men ingen av hennes kolleger hadde brydd seg med å informere henne om dette. Johanna sier at hun egentlig ikke bryr seg om kollegene, for tross alt er hun der for å gjøre en jobb for sjefen, og ikke for å omgås kollegene eller tilfredsstille dem på noen måte. Innerst inne vet hun imidlertid at det forholder seg annerledes. Når sant skal sies føler hun seg elendig på jobb og opplever at kollegene motarbeider henne og rotter seg sammen mot henne som person. Akkurat denne ideen, om at folk rotter seg sammen mot henne, er noe Johanna har hatt helt siden skoletiden.

 

Johanna har en kjæreste som ønsker at hun løsner litt på kravene, frigjør seg litt og kanskje senker skuldrene en smule. Han vil også gjerne at Johanna deltar i sosialt samvær med ham og hans vennegjeng. Dette unngår Johanna fordi hun mener det strider mot hennes religiøse læresetninger. Gradvis blir hun mer og mer overbevist om at hun skulle deltatt i en religiøs orden og viet sitt liv til Gud, rett og slett fordi andre mennesker ikke forholder seg til henne på en grei måte.

 

Her kan vi altså få en ganske god idé om trekk- og skyvkrefter på Johanna; hennes selvbilde, forventningene fra familien og hennes iherdige forsøk på å leve opp til dem, den uheldige adferden hun utviser på arbeidsplassen og ovenfor kjæresten og ikke minst de vonde følelsene som genereres av de vanskelige relasjonene til andre mennesker.

 

Masse bestemmes av likevekten til en person, og likevekten er den verdien en person tilskriver seg selv uavhengig av prestasjoner, uttalelser av aksept eller avvisning fra andre, og eventuelle andre eksterne krefter som spiller inn. Jo høyere massen til objektet er, desto mindre vil ytre krefter klare å påvirke objektet.

 

Vi kan mer eller mindre utlede at enkelte krefter på Johanna sannsynligvis er sterkere enn andre. Noen krefter vil være positive for henne, mens andre påvirker negativt. Hennes likevekt, følelse av selvverd, vil avgjøre hennes reaksjoner og den retningen hun velger gjennom livet.

 

La oss ta for oss et scenario hvor de kreftene som river og sliter i Johanna plutselig endrer seg. Johanna kalles inn av sjefen og får opplyst at det har kommet inn flere alvorlige klager på henne. Blant annet klarte hun ikke å levere rettidig informasjon til en kollega, noe som resulterte i en forsinket kundeservice som igjen ble videresendt til toppledelsen i selskapet. Johanna begynner å forklare seg, men blir raskt avbrutt. Sjefen sier rett ut at Johannas holdninger er en av hovedårsakene til hans bekymring, og pålegger henne konfliktløsende samtaler med avdelingens representant for helse og miljø. Johanna er helt fra seg av fortvilelse. Hun ville så gjerne forklare sjefen hvordan hun har blitt trakassert av kollegaen. Hennes overordnede virker imidlertid ikke interessert i hennes side av saken, og hun forventer egentlig ikke at lederen for arbeidsmiljøet vil gi henne en sjanse til å snakke heller. Og det blir akkurat slik som hun hadde forventet. Miljørepresentanten er ikke interessert i hennes historie, men forklarer isteden behovet for å lage en rapport basert på kollegenes klager og deretter undersøke Johannas arbeidsinnstilling i et større perspektiv.

 

Så snart Johanna kommer hjem, oppsøker hun sin kjæreste for støtte, men hans umiddelbare reaksjon er på ingen måte som forventet: «Selvsagt! De liker deg ikke! Du tror du er bedre enn alle andre, men egentlig har du ingen resultater å vise til. Hvis du var så enestående som du selv skal ha det til, ville du vært et helt annet sted, du ville i alle fall ikke jobbet i kundeservice som en mislykket kundebehandler.»

 

Johanna er nedslått. Kjæresten avslutter med å si at han trenger litt tid til å revurdere forholdet. «Jeg vet ikke om jeg kan ha et langvarig forhold med noen som ønsker å bli nonne, og attpå til tror at denne andektige holdningen gjør henne bedre enn alle andre. Du burde sjekke hvilke holdninger religion egentlig anbefaler, jeg tror ikke det er arroganse!”

 

Nå ser vi tydelig de ytre kreftene som virker inn på Johannas ”masse”. Når hun kommer hjem og forteller om hendelsene til sin familie, støtter alle sammen opp om Johanna og mener at hun er urettferdig behandlet. Hennes sterke behov for aksept i en sårbar situasjon blir tilfredstilt til gangs av familien. Nettopp i et slikt tilfelle vil omfanget av Johannas likevekt bli svært avgjørende. Dersom hun besitter en stor grad av likevekt (en godt forankret selvfølelse) vil hun komme til å analysere hvorfor hun står overfor ubehageligheter på arbeidsplassen og hvorfor hun velger å skylde på kollegene sine og anklage hele selskapet for urettferdig behandling. Graden av likevekt vil også avgjøre hvorvidt Johanna vurderer å se på sin egen holdning og eventuelt mulighetene for å endre sin oppførsel og utvide sitt sosiale repertoar, eller fortsette som hun har gjort til nå, men eventuelt endre på de ytre forholdene ved å finne seg en ny jobb.

 

Jo sterkere og mer solid en persons selvoppfattelse er, desto bedre er vedkommende til å innpasse seg til nye situasjoner og omgås andre på en fleksibel måte. Én person kan miste jobben og reagere med bitterhet og alkoholisme, mens en annen kan ta lærdom av hendelsen og fortsette i en ny virksomhet eller etablere en ny måte å jobbe på. Den første viser tegn på lav likevekt, mens den sistnevnte besitter stor grad av likevekt.

 

Likevekt er noe vi opparbeider oss dersom vi våger å se på våre egne feil og undersøke de situasjonene hvor vi ryker uklare med andre mennesker eller kommer til kort. Å lete etter feil hos motparten er som regel lite konstruktivt, til tross for at det selvfølgelig kan være motparten som har hovedansvaret. Likevel er det vår egen reaksjon vi har muligheten til å justere. Dersom vi kan møte mennesker med åpenhet, unngå aggressive eller passivt aggressive forsvarsstrategier når vi føler oss presset og tar lærdom av problematiske hendelser, snarere enn å havne i bitterhet og panisk skyldfordeling, er vi psykologisk kloke og det man kaller emosjonelt intelligente mennesker. Slike mennesker havner imidlertid sjelden i konflikter og de har som regel stor grad av livstilfredshet. De har altså en god psykologisk likevekt (en solid masse, i.e solid selvtillit) som gjør at de tåler og takler sterke krefter som påvirker dem uten at de  mister sin stødige kurs gjennom livet.

 

Tema i denne artikkelen videreføres i neste artikkel med samme navn; Identitet, sosiale krav og mellommenneskelige forhold del II. Dersom du ønsker et større dypdykk i utviklingen av personlighet og identitet anbefaler vi også videoforedragene på Psykologi-TV. Det er et spesielt fokus på nettopp disse temaene i foredragene som heter Utviklingen av personlighet og Identitet samt Transaksjonsanalyse i sosiale spill. Dersom du ønsker å se mer på behandling for selvusikkerhet eller en følelse av å ha mistet seg selv og sin livskraft, kan artiklene som handler om psykoterapi og gruppeterapi kanskje være av verdi. I så tilfelle vil muligens innslaget på Psykologi-TV om psykoterapi og så være interessant.

 

 

Kilder

 

Gergen, Kenneth J. (1991). The Saturated Self. Basic Books.

Søndergaard, Dorte Marie (1996). Social konstruktionisme – et grundlag for at se kroppen som tegn. I: Sociologi i dag, nr. 4, 1996.

 

  

Av Sondre Risholm Liverød &
Shobna Subramanian Iyer

WebPsykologen.no

Tankekjør og dårlig hukommelse

Tankekjor mental noiseMinner har kapasitet til å endre våre følelser, endre vår verdensanskuelse og endre vår oppfatning av den virkeligheten som omgir oss. Likevel bruker vi ikke så mye tid og krefter på refleksjoner rundt dette fenomenet som vitterlig har en stor innflytelse på våre liv. Vilkårlige hendelser, tilfeldige ord og lukter har kapasitet til å utløse minner og dermed aktivere kraftfulle tanker som på en eller annen måte er knyttet til den aktuelle erindringen. Dette kan føre til at en ellers standhaftig og stabil person plutselig bringes ut av fatning. Det kan også føre til at en normalt trygg person, uten et åpenbart forvarsel, rammes av angst og panikk i en ganske alminnelig situasjon. Hvordan fungerer denne mekanismen som i verste fall forstyrrer våre liv ved å ramme oss med overveldende følelser? Og hvordan har det seg at slike mekanismer ofte forstyrrer våre oppfattelsesevner og i noen tilfeller ødelegger for våre mellommenneskelige forhold, gjentatte ganger?

 

 

En mann oppfatter med ett en melodi som kommer fra en musikkbutikk i nærheten. Melodien bringer ham tilbake til den gang han var tenåring og deretter dukker det opp atskillige gode minner fra barndommen og ungdomsårene. Hendelser som har ført til emosjonelle traumer kommer ofte med en lignende kraft, og de kan i noen tilfeller angripe med en styrke som tvinger en tilsynelatende psykisk sunn og frisk person til å gjenoppleve en vond hendelse fra fortiden. Hva er det som forårsaker denne strømmen av minner som kan aktivere både følelser av glede, begeistring, sørgmodighet, angst, depresjon og frykt?

 

Hvordan opererer hukommelsen?

 

Joe Dispenza (2006) beskriver hvordan nevrale forbindelser arbeider for å skape varige minner. Han forklarer hvordan hjernen behandler innkommende informasjon fra de fem sanseorganene. Når en bestemt hendelse avstedkommer en reaksjon som fører til samtidige fysiologiske forandringer som rask pust, innstramming av magemusklene, munntørrhet eller klamme håndflater, registrerer hjernen denne reaksjonen, kobler den til den aktuelle hendelsen, og denne prosessen er et eksempel på en form for læring.

 

Psyken faller ofte inn i et bestemt mønster av tanker. Fra det øyeblikk hvor vi våkner om morgenen instruerer hjernen oss til å gjennomføre et sett av aktiviteter, og et sted dypt inne i vårt psykologiske landskap kan vi høre en kontinuerlig kryssild av argumenter, instrukser og tilsynelatende tåpelige samtaler. De tåpelige samtaler kan være repetitive, og som regel forlater de oss upåvirket og forsvinner ut av vår oppmerksomhet uten å gjøre noen skade. I noen tilfeller er den indre «småsnakkingen» så intens at den personen som bærer disse stemmene inni seg ikke kan fortsette vanlig arbeid på grunn av det. Nye hendelser eller ikke-rutinemessig aktivitet, som medfører at hjernen aktiviseres på andre måter i et slags nytt mønster, gjør det som regel mulig å overvinne denne indre skravlingen.

 

Men hva er egentlig denne kontinuerlige pratingen som foregår i hodene våre? Forsvinner det når vi endrer kurs og aktiverer nye handlingsmønstre? Dersom vi for eksempel har en innarbeidet rutine hvor vi våkner opp om morgenen og koker en kopp kaffe, og vi endrer denne vanen ved å åpne vinduet for å stirre på himmelen isteden, vil en slik manøver kunne stoppe den indre skravlingen? Er det en fysiologisk forbindelse mellom våre handlinger og den ubrutte verbale kryssilden som surrer i en evinnelig debatt inne i hodet? Den indre og tidvis kaotiske dialogen kan komme til å bli så anmassende at den blir plagsom for enkelte mennesker. Mange pasienter som kommer i psykologisk behandling beskriver dette fenomenet som ”tankekjør”. De plages av det til daglig og forstyrres i sin normale livsførsel, og for mange går det ut over nattesøvnen. Det er ikke så lett å sove dersom hodet er fullt av «stemmer» omhandlende bekymringer, og som diskuterer og krangler i munnen på hverandre. Spørsmålet er om innføringen av en ny aktivitet for å bryte rutinene kan dempe tankekjøret og okkupere hjernen med nye utfordringer som er mer konstruktive enn gjentagende babling.

 

Gamle konflikter som ikke har funnet sin løsning, irritasjon som fortsetter å fylle tankene, negative kommentarer som vi har tillagt alt for stor vekt er eksempler på slike ting som danner grunnlaget for den indre skravlingen. «Dette kommer til å gå galt», «Jeg gjør aldri noe riktig», «Jeg begår alltid en feil» og lignende innstillinger er det psykologiske tankegodset som fører til et ødeleggende selvbilde og et slags negativt klima i kroppen generelt. Det er en slik personlighetsrelatert tendens som påvirker oss både på et psykologisk og et fysiologisk nivå. Ordene som gjentas av våre «indre stemmer» blir virkelige fordi disse stemmene betinger hvordan vi møter verden og de dikterer den opplevelsen vi har av oss selv. Dette tankegodset er ikke alltid noe vi hører eller er bevisst, men de har likevel en avgjørende innflytelse på våre liv. Når vi lever i tråd med de negative grunnleggende holdningene til oss selv og verden, som til tider fyller vår tankeverden, får de negative «stemmene» fornyet styrke som dermed kan installere en irrasjonell følelse av frykt for å bevege seg videre i livet. Et slikt spor fører ofte til et negativt utfall som dermed blir et ”bevis” som befester de negative stemmenes innflytelse. En indre stemme hvisker oss i øret at vi ikke er gode nok, noe som gjør at vi møter situasjoner med en tvilende og lav selvtillit, noe som igjen hemmer våre prestasjoner og dermed blir den negative spiralen fullendt og forsterket.

 

 

Dårlig hukommelse- begynner jeg å bli dement?

 

Noen ganger kommer den indre ”psykiske samtalen” i veien for vanlige aktiviteter. Et eksempel på dette kan være når vi går bort til kjøleskapet for å hente en flaske med vann, men i neste øyeblikk glemmer hvorfor kjøleskapdøren står åpen. Som regel vil en rask gjennomgang av de siste 30 sekundene bringe tilbake behovet for en flaske vann, men hva er det egentlig som skjer her? Jeg har mange pasienter som beskriver slike hendelser, og mange av dem frykter en begynnende demensutvikling. De kommer med en stor bekymring, noe som er veldig forståelig. Dog er det sjelden at det er snakk om en virkelig demens, men ofte lider disse menneskene av et slags kaos i de indre stemmene. Det som skjer er at den ”indre mentale samtalen”, som stort sett opererer stilltiende i bakgrunnen, har passert terskelverdien over til vår bevisste oppmerksomhet, noe som fører til en tilstand av overbelastning som igjen gir seg utslag i en slags ”åndsfraværelse” eller «glemsel». I slike situasjoner forstyrres mennesker i sine gjøremål av uløste konflikter i vår psykologiske bagasje. Livet avbrytes av mentalt støy. Dette er et fenomen vi kan avverge ved å endre våre vaner slik at den bevisste delen av hjernen må aktiveres litt ekstra, hvorpå det er større sjanse for at den gjenvinner kommandoen og overtaket i det mentale landskapet. En annen og mer dyptgripende metode handler om å rydde opp i det kaotiske tankekjøret og korrigere de negative stemmene, og da er vi over i det som er psykoterapiens hovedanliggende.

 

 

Innta en ny holdning eller en ny livsorientering

 

Hjernen opererer på gamle vaner vi har tillagt oss gjennom årene, og på sett og vis er den et organ som gjengir de erfaringene den har akkumulert fra fødsel til dags dato. Hvis du har brukt mange år sammen med mennesker som stadig kommer med negative innspill og kritiske bemerkninger om deg som person, og du uforvarende har godtatt disse smålige innspillene, har hjernen din blitt foret på tanker som potensielt sett kan ha katastrofale følger for din livskvalitet. Ettersom livet fører deg videre langs disse negative tankebanene, begynner du gradvis å føle at du er ansvarlig for ting som går galt. Slike stilltiende oppfattelser av deg selv i ulike situasjoner må du vurdere nøye. Har du eksempelvis alltid blitt fortalt at du er vanskelig og sta og da senere går inn i ungdomsårene og opplever flere mislykkede vennskap- og kjæresteforhold, kan disse opplevelsene tjene som bevis for de negative påstandene du hadde med deg fra tidligere. Ideelt sett innser du hvordan din fortid har påvirket ditt selvbilde og faktisk ødelegger for deg i voksen alder. Kanskje bestemmer du deg da for å vedta en ny livsstrategi hvor du forsøker å ignorere eller fortrenge dine negative selvoppfattelser og forstyrrede synspunkter når du går inn i neste forhold, og kanskje fungerer det en stund, men det er sjelden en varig løsning.

 

Sannsynligvis er det best at du i stedet akseptere at de havarerte forholdene var livets måter å lære deg om deg selv. Hvis du ser på din rolle i todligere forhold som en slags «bruksanvisning» på ditt liv, vil du snart begynne å oppdage bestemte atferdsmønster og trender i måten du forvalter livet på. Kanskje er du impulsiv, lett å manipulere eller kanskje du holder følelsene dine under en såpass streng kontroll at partneren din begynner å mistenke at du ikke tar forholdet seriøst. Hvis du ser på dette med et åpent sinn, vil du ganske sikkert oppdage at dine svar og strategier i ulike situasjoner ofte er drevet av de tanker som ligger i bunn av din selvtillit og personlighet.

 

 

Hjernen må «mates» på riktig måte

 

Dersom du for enkelhets skyld ser på tanker som hjernens mat, er det på tide å endre hjernens kosthold. Husk at de negative tankene genererer nye negative tanker og forulemper deg på mange måter som du ikke engang legger merke til. De negative tankene kan rett og slett sørge for at du mislykkes fordi du opererer på en vond usikkerhet som hemmer deg i daglige gjøremål og spesielt når du står ovenfor utfordringer. Det første du må gjøre er å lage en bevisst beslutning om å undersøke tankene dine. Kanskje sier du ”Åhh nei!” hver gang du får en ny oppgave. I et slikt tilfelle må du erkjenne tanken, avsløre den som dårlig psykologisk bagasje, og fortelle deg selv «Jeg kan gjøre dette, jeg må bare planlegge og forberede meg godt.» Det blir omtrent på samme måte dersom du ønsker å unngå og spise mat som åpenbart er usunt for helsen. Du endrer simpelthen spisemønstret. Men hvordan gjør du egentlig det? Noen folk fjerner den usunne maten fra sine hjem helt til forbruket og det impulsive spiseregimet er under kontroll, men det er dessverre ikke en varig løsning for alle.

 

Hjernen fungerer på en slags snikende måte hvor den ganske ubemerket fører deg tilbake på godt tråkkede stier. For å unngå å falle tilbake i et gammelt spor, bør du være bevisst hva du tenker på gjennom dagen og kanskje skrive det ned. Murphy (1992) har sterkt anbefalt denne vanen som en måte å spore og siden avsløre negativt ”selvsnakk”. La ordene flyte ned på papiret i det du beskriver den aktuelle situasjonen, tilhørende følelser og de ordene som dukker opp langt bak i hodet. Dernest må du bevisst gå inn for å endre den negative tonen i ”selvsnakkingen” og fortelle deg selv at den aktuelle situasjonen ikke er umulig eller katastrofal, men at du står ovenfor et scenario som du kan og skal håndtere. Du kan trenge hjelp av en venn eller en god lytter fordi denne prosessen kan være utfordrende og muligens hjelper det med noe støtte. Når man forsøker å endre sine psykologiske vaner og livsorienteringer oppstår det motstridende tanker som ansporer til motstridende følelser. At gammel vane er vond å vende gjelder også for hjernen. Som regel vil vårt mentale apparat iherdig forsøke å spore tilbake til gamle mønster og brødfø seg på den maten den er vant til å konsumere. Det gjør den fordi det er dette den er kjent med, og det tar tid å tilpasse seg nye foringsstrategier. Dessuten er en forandring fra de vante negative grunntonene i tankemønsteret til mer positivt ladede tanker en skremmende prosess, nettopp fordi det handler om noe helt nytt og uvant. Ofte vil hjernen forsøke å lure deg tilbake til gamle vaner eller til nye vaner som kan opprettholde den samme tankegangen som før.
 
Ikke la hjernen din diktere deg på bakgrunn av gammelt og destruktivt tankegods. Lær deg isteden kunsten å være bevisst slik at du overtar kommandoen og finner veien til det livet du ønsker å leve. De som klarer dette, har sannsynligvis oppnåd det som kalles «Ekte Lykke» (!)

 

I østlig filosofi har man fokusert på mental balanse i tusenvis av år. Man har vært tidlig ute med verdifull innsikt om indre ro og ”sjelefred”. Eckhart Tolle er en bestselgende forfatter og ”spirituell veileder” som drar veksel på alle de gamle visdomstradisjonene. Han er ikke religiøs i bestemt form, men henter inspirasjon og selvutviklingsteknikker og innsikt fra både hinduisme, zen buddhisme, sufisme og noe fra Bibelen. Foreløpig er han ikke mye brukt innenfor psykologifaget, men flere av hans bøker har ligget på toppen av bestselgerlisten i USA, og hans innsikt er unektelig verdifull for alle som sliter med tankekjør, angst, depresjon, eksistensiell uro og lidelser av den typen vi har drøftet gjennom denne artikkelen. I artikkelen Tankekjør, Giftige Følelser og Uro tar jeg for meg det moderne menneskets oppjagede liv og hvordan Tolles filosofi og livspraksis kan være svært verdifullt for mennesker som ønsker indre ro og et liv uten høyt blodtrykk og psykologiske plager. I tillegg har Eckhart Tolle noen svært gode ideer om livskvalitet og muligheten for Lykke. I artikkelen Ekte lykke i følge Eckhart Tolle drøfter jeg denne delen av hans filosofi mer inngående. Her er det både innsikt og direkte råd om veien til indre fred, mental balanse og et lykkelig liv.

 

Kilder

 

Dispenza, Joe, 2006. Evolve Your Brain: The Science of Your Changing Mind. HCI.

Murphy, P.M., 1992. Loneliness Stress and Well being, Murphy PM, Routledge.

 

 

Av Sondre Risholm Liverød &
Shobna Subramanian Iyer

WebPsykologen.no

Hvordan tilby støtte og kondolanse til sørgende

Sorg
Sorg

Det kan ofte være vanskelig å møte mennesker i sorg. Hvordan skal man oppføre seg og hva skal man si? Denne usikkerhet kan ofte føre til at vi sier noe som ikke passer eller i verste fall forsterker sorgen, for eksempel i en begravelse, selv om vår intensjon er å trå støttende til med velmenende ord. Kondolere betyr at man føler med den sørgende, men holder det å si kondolerer? Alt kommer selvfølgelig an på situasjonen, men i denne artikkelen vil vi forsøke å reflektere litt over de situasjonene hvor mennesker møtes i sorg. Kanskje kan man gi noen overordnede føringer på hvordan man forholder seg i slike sammenhenger?

 

Den gamle damen satt sammenkrøpet på gulvet. Liket av hennes 30 år gamle sønn lå ved siden av henne. Plutselig og uventet død stod det i rapporten. En strøm av sjokkerte besøkende hadde begynt å strømme til huset. De besøkende snakket seg imellom i en slags hviskende og bekymret tone. Et sted i bakgrunnen begynte et barn å gråte. Den gamle damen beveget seg langsomt mot sin sønn og strøk ham over ansiktet. Hun la hodet ned på brystet hans. De besøkende stod stille og så på den gamle damen mens tårene trillet nedover kinnene.

 

Plutselig er det en person som tar ordet. «De gjorde en post mortem… Si til henne at hun ikke må berøre ham i nakkepartiet. » De sjokkerte tilskuerne stirrer på ham med isende blikk. Ingen sier noe, men det er tydelig at de synes at han burde holde kjeft. Damen hørte det som ble sagt, og vekten av ordene ble stadig tyngre etter hvert som budskapet gik opp for henne.

 

Begravelsen var ferdig og folk begynte å vende tilbake til sine hjem. En mann kom opp på siden av den gamle damen og gråt åpenlyst. «Ikke ta det så tungt,” sa han. ”Det var forbanna uflaks at du skulle overleve din sønn, men hva kan du gjøre?”

 

Hun stirret uforstående på ham. Ett år etter sønnens dødsfall husker den gamle damen disse to menneskene som snakket til henne. Hun husker dem, og hun gråter fordi smerten av tapet hennes ble forsterket av det de sa. I et forsøk på å uttrykke følelser eller tanker, hender det at vi uforvarende forårsaker mer smerte.

 

Når vi besøker en familie som nettopp har opplevd et tragisk tap, vil vi som regel forsøke å uttrykke solidaritet og medfølelse med de overlevende. De gjenlevende familiemedlemmene kan gråte åpenlyst, snakke usammenhengende og kanskje opptre på en måte som virker unormal. Ofte anspores vi til å si noe fortrøstningsfullt fordi vi selv kan merke sorgen og fortvilelsen. Det er i slike sammenhenger vi kan komme til å si ting som dessverre forsterker smerten til de sørgende. På en annen side kan det å tie også oppleves vondt for de sørgende. Dermed har vi en veldig vanskelig situasjon. Overordent sett kan vi kanskje si at personer i sorg og krise er lite mottakelige for lange innspill, men korte medfølende kommentarer kan ha en positiv effekt. Dersom man er veldig usikker på hva man skal si, vil ofte en klem eller en annen empatisk gest være mere enn nok for de sørgende.

 

Kulturer og lokalsamfunn over hele verden har etablert fastsatte regler og tiltak for å hjelpe sørgende familier i prosessen mot å overvinne tap og gå videre med livet. Det overordnede formålet med disse sosiale spillereglene er å ”være der”. Føle sorg, delta i seremonier, gi en hjelpende hånd og lytte til de følelser som kommer til uttrykk er en del av å ”være der”. Det er ikke alltid nødvendig å snakke, og i mange situasjoner er det faktisk ikke tilrådelig å gjøre det.

 

Når en vi har elsket og stått nær avgår ved døden, skaper det ofte en så dyp følelse av tristhet at ordene ikke strekker til. I slike tilfeller vil ikke velmenende ord gi noen salve til de sårene som de etterlatte smertes av. Det tomrommet som fylles av sorg kan forbli i mange år, og i noen tilfeller varer sorgen livet ut.

 

Hvordan skal man håndtere andres sorg? 

 

Dersom du er usikker på hva du skal si, godta dette og forbli taus.

 
Dersom dødsfallet har oppstått på grunn av en ulykke eller sykdom i en slik grad at man ikke kan se eller nærme seg den avdøde, kan det være god hjelp å holde rundt den sørgende person som et substitutt for avstanden til den døde.

 

Ofte er det viktig å være tilgjengelig for å gi støtte til andre pårørende i den nærmeste familien. Plutselige dødsfall kan føre til sjokk blant familiemedlemmene.

 

Unngå enhver henvisning til den avdøde som en ”kropp” da slike hentydninger kan forsterker følelsen av et tapt liv på et for tidlig tidspunkt. Unngå dessuten å referere til eller omtale de eventuelle lidelsene den døde personen har gjennomgått. Familien kan godt snakke åpent om det, men som støtteperson gjør man som regel best ved å lytte til dem.

 

Dersom du selv har gjennomgått en lignende opplevelse, kan det hende at du opplever deg overveldet av gamle minner fra dine egne erfaringer. Da er det greit å la tårene strømme. Det er helt akseptabelt å trekke seg litt tilbake for å sørge, men kontroller behovet for å uttrykke dine følelser i denne situasjonen.

 
Dersom personen som har gått bort var syk og eldre, kan det være lettere å akseptere døden, men ikke alltid. Ektefelle eller partner kan være i live, og det er viktig at vi tar hensyn til at et tett bånd er brutt, selv om dødsfallet ikke kom som noen overraskelse. Det er også viktig å innse at selv om familien synes å akseptere tapet på en fornuftig måte, er det ofte en stilltiende smerte bak den rasjonelle fasaden. Den beste holdningen eller rollen å innta ved andres sorgprosess er som lytter eller hjelper.

 

Når ritualene er fullført

 

Å returnere til en slags ytre normaltilstanden kan skje innen få dager etter at man har mistet en kjær venn eller et familiemedlem. Det betyr likevel ikke at personen føler seg helt avklart på innsiden. Det er ofte hensiktsmessig å ta kontakt og la personen eller familien få vite at du er tilgjengelig for dem dersom ensomhet eller sorg får overtaket. Hvis den overlevende er en eldre person som bor alene, vil et personlig besøk ofte gjøre en forskjell, og dessuten legger man på denne måten til rette slik at det er mulig å snakke om tapet når tiden er moden.

 

I noen tilfeller bør venner bidra til en felles venn i sorg, spesielt gjennom det første året etter bortfall. Dette varierer selvfølgelig avhengig av den holdningen den overlevende har til døden. Noen mennesker akseptere døden som en overgang, og kan derfor raskt returnere til en tilstand av normalitet ved å etablere nye rutiner som holder dem okkupert på en konstruktiv måte og samtidig besørger godt selskap. Andre har en tendens til å gruble over tapet og døden i lang tid, og disse trenger støtte av venner som i første omgang skal lytte og derigjennom formidle forståelse og aksept for de vanskelige følelsene.

 

Noen ganger vil enkelte personer ikke være i stand til å akseptere tapet, hvorpå de går tilbake til dagliglivet uten følelser eller sørgmodige tanker om det forestående. I et slikt tilfelle er profesjonell rådgivning hensiktsmessig for å bidra til modning og aksept og videre hjelp til å etablere ny mening i den nye hverdagen etter et dødsfall.

 

Det er klart at sorgen etter et dødsfall selvfølgelig varierer fra person til person, men det er også et litt merkelig faktum at mange har lettere for å bearbeide sorgen etter en person som stod dem nær på en varm og uproblematisk måte. Det viser seg at det ofte er vanskeligere å takle dødsfall til personer som vi på en eller annen måte hadde en konflikt med. Dersom familiemedlemmer eller venner dør, og vi har hatt et nært, men til tider turbulent og konfliktfullt forhold (noe som ikke er så uvanlig blant mennesker som står hverandre nær) til avdøde, vil den påfølgende sorgen ofte være vanskeligere å håndtere. I slike tilfeller er det ikke bare et nært menneske som har gått bort, men den etterlatte skal også forholde seg til en konflikt som aldri fant sin løsning. Konflikten ble også begravd, men ofte lever den videre i de etterlatte, og det kan være et stort hinder for en vellykket sorgprosess.

 

 

Av Sondre Risholm Liverød &
Shobna Subramanian Iyer

WebPsykologen.no

Kunsten å takle Ensomhet

Ensomhet aleneÅ være ensom er ikke ensbetydende med å være alene. Ensomhet er ikke en akutt situasjon man må overvinne eller komme seg igjennom. Ensomhet er en sinnstilstand som rammer alle mennesker, og kunsten er å forvalte denne tilstanden på en måte som ikke anstifter angst, fortvilelse, depresjon, frykt eller motløshet. Men hvordan gjør man det?

 

Espen og Maria har vært gift i 22 år. Det var et tilfelle av ”ekte kjærlighet”. De har to barn sammen, men begge har nå flyttet hjemmefra og bor i forskjellige byer. Atmosfæren i hjemmet har dermed endret seg dramatisk. Før var huset fylt med lyder og latter, mens nå er det plutselig veldig stille. Maria beskriver det som «ensomt og mørkt».

 

Espen var tilbake på jobb som vanlig. Maria har derimot følt seg nedfor og tung til sinns. I tillegg til en sørgmodig sinnsstemning, har smertene i ledd og muskulatur satt seg som en permanent plage, og Maria kjemper en knallhard kamp bare for å komme seg ut av sengen om morgenen. Det har gått én måned siden hennes yngste sønn flyttet, men Maria har ikke vært i stand til å overvinne den dype følelsen av tristhet. Det er som om rommet til sønnen bærer hans nærvær selv om det er tomt og nakent på veggene. Hun hadde ikke følt det på samme måten da datteren flyttet ut. Marias største ønske er å gjenvinne en litt mer lystbetont hverdag, men den ene dagen etter den andre fortoner seg mørk og dyster.

 

Da ungene begynte på skolen, sluttet Maria i sin fulltidsjobb som regnskapsfører fordi hun følte at barna stod fremfor en viktig tid hvor de kunne trenge hennes støtte og veiledning. Hun ser tilbake på disse dagene med fryd og begeistring. Ungene var glade for hennes nærvær da de kom hjem fra skolen, og hun var glad for de små oppdrag hun tok på seg for å tjene litt penger slik at økonomien i husstanden fungerte greit. Etter hvert som barna ble eldre og mer selvstendige, påtok Maria seg større oppdrag. På denne tiden var hun travelt opptatt med jobb og barn, og hun elsket det.

 

Så kom nedgangstidene og Marias inntektsevne ble raskt dårligere. Det selskapet hun jobbet for hadde økonomiske problemer, og det første de gjorde var å redusere på det mannskapet som arbeidet hjemmefra, slik som Maria. Rundt samme tid fikk barna opptak til universitet og var borte før hun hadde rukket å venne seg til ideen om et hus uten barnas livlige latter.

 

Espen på sin side vet på sett og vis hva Maria går igjennom, men han jobber lengre dager enn vanlig for å tjene nok penger og ikke minst for å beholde jobben i en vanskelig tid.

 

Maria vet at Espen fortsatt bryr seg om henne, noe som er åpenbart i de små tingene han gjør for henne hver dag. Men likevel har hun en vond følelse av at han ikke ønsker å snakke med henne, og tanken om at hun ikke lenger er like interessant begynner å plage henne. Når han kommer hjem om kveldene, setter han seg ned foran TV en stund mens han drikker en kopp kaffe. Hun forsøker å sette i gang en samtale og han lytter, men de samtaleemner hun finner på synes nesten tåpelige. Espen sitter ved sin bærbare PC til langt på natt, mens Maria ligger våken med minner fra en svunnet tid.

 

Maria har begynt å føle at hun mangler kunnskap. Hun opplever at hun vet mindre enn alle andre, noe som setter hennes selvfølelse på en hard prøve. For kort tid siden deltok hun på en stor fest. Plutselig opplever hun å stå sammen med en gruppe gamle venner, men at ingen av dem legger merke til henne. Hun føler seg rett og slett ignorert. Espens tilstedeværelse hjelper ikke fordi han selv er sliten på grunn av stort arbeidspress. Han lytter til Maria, men har lite å bidra med. Barna ringer opp en gang i uken, og det virker som om de er godt tilpasset og fornøyd med tilværelsen på universitetet. De virker ikke som om de savner Maria like mye som hun savner dem. Fysisk smerte, tap av arbeid, en hardt arbeidende ektemann og barnas utflytting har til sammen skapt en følelse av tomhet og en slags desorientering i Marias liv.

 

Ensomhet – den universelle menneskelige følelsen – kan påvirke alle mennesker, selv de klokeste og mest rasjonelle blant oss. Ensomhet i kombinasjon med en følelse av fortvilelse kan forårsake en svært vanskelig fase som påvirker oss både mentalt og fysisk.

 

Murphy (1992) relaterer oppfattelsen av ensomhet til en mental predisposisjon. Han beskriver et tankesett hvor mennesker anser seg selv som mindreverdige og uinteressante. Slike og lignende selvoppfattelser er sannsynligvis grunnlaget for vonde følelser av ensomhet. Personer med en slik negativ selvoppfattelse oppretter en psykologisk databank av bevis på at de er mindreverdige. De opererer på et underskudd av selvtillit, og de forutsetter at andre ser dette underskuddet på samme måte. Følelsen forsterkes etter hvert som personen i stadig større grad er ute av stand til å betrakte andre i et realistisk lys. Andre er bedre, de er lykkeligere og de har venner fordi de er interessante. Dette er typiske holdninger og forutsetninger som ensomme personer lager seg i forhold til andre mennesker og egen verdi.

 

Noen ganger er det et slikt destruktivt tenkesett som fører til en slags fremmedgjøring av seg selv i situasjoner som ellers kunne ført til vennskap og nye kontakter. Ensomhet kan oppstå som en konstant følelse gjennom hele livet. Det handler ikke om hvor mange venner man har, eller hvor mange relasjoner man har på facebook, men snarere om en følelse av å ikke være attraktiv og god nok som menneske. Kjendiser er kjent for å være svært ensomme på tross av den berømmelsen som omgir dem.

 

Butler og Hope (1995) har utredet effekten av stress på kroppen. Symptomer som magesyke, hjertesykdom, astma og leddgikt forverres i stressende situasjoner. Forskjellige typer av terapeutiske behandlinger kan lindre smertene, men som regel returnerer de så snart man opplever stress og uro igjen.

 

Ensomhet er forankret i latente tankeprosesser som ved aktivering kan virke foruroligende på fysiske forhold som igjen avstedkommer både kroppslig og psykologisk smerte. På denne måten kan de fleste øyeblikk angripes av lidelse på grunn av et destruktivt underliggende tankegods. Syklusen må brytes ved hjelp av en rekke tiltak.

 

Hvordan bør Maria håndtere følelser? For det første må hun behandle smerte ved hjelp av de metodene hun vanligvis bruker. Et alternativ er å aktivere seg selv innenfor rammene av sin kapasitet. Et uryddig hus vil kanskje forverre de vonde følelsene Maria sliter med. Hun føler seg raskt mye bedre når huset er ryddig. En svært viktig aktivitet er å sette opp en daglig rutine som innebærer litt tid til å kontakte minst én venn eller person utenfor familien. Dette fungerer best når hun har gjenvunnet et visst aktivitetsnivået slik at hun er mentalt bedre rustet til å vurdere erstatninger eller andre kontaktpersoner dersom førstevalget er opptatt. Hun trenger ikke å kontakte en nær venn, men engasjere seg i en eller annen sammenheng hvor hun omgås mennesker, noe som på sett og vis er godt for å utnytte den tiden som har sneket seg inn med redusert arbeidsmengde.

 

Kronisk smerte er anerkjent for å være en såkalt stressor (Caudill, 2008), og stressmestringsteknikker er velkjente redskaper i forhold til å kontrollere stress og redusere smerte. Maria vil sannsynligvis ha nytte av å meditere på et ord eller en setning så lenge hun kan. Siden hun per i dag har negative tanker som sannsynligvis vil overrumple henne i tide og utide, bør hun bruke et mantra som hun sier høyt eller spiller av slik at hun kan høre det. Dette vil på sikt anstifte en gryende følelse av velvære.

 

Maria bør også få profesjonell hjelp til å identifisere sine negative tankemønster. Hun lever et liv på stilltiende og selvnedsettende forutsetninger om hvordan hun blir oppfattet av andre, noe som ofte krever effektive terapeutiske metoder som er myntet på kartlegging og innsikt i selvdestruktive tankemønster.

 

Det er ikke sikkert at ensomheten kommer til å forlate Maria for alltid, men med effektive mentale teknikker, vil Maria opparbeide seg innsikt i sitt problematiske tankemønster, og videre vil hun kjenne til måter og teknikker som veileder tankene i mer konstruktive retninger. Ofte er vi ikke klar over at vi lider av et negativt tankemønster, men lever isteden livet på en depressiv grunnstemning som vi forsøker å forstå ved å lete etter negative kvaliteter ved oss selv eller lete etter negative ting utenfor oss selv. Jeg er verdiløs og uinteressant, eller jeg har ingen venner og lider under en alt for dårlig økonomi. Det viktigste Maria gjør er å akseptere at ensomhet ikke er en situasjon hun skal overvinne, men en sinnstilstand hun, og veldig mange mennesker, må lære seg å forvalte.

 

 

Kilder

 

Murphy, P.M., 1992. Loneliness Stress and Well being, Murphy PM, Routledge.

Butler, Gillian and Hope, Tony, 1995. Manage Your Mind: The Mental Fitness Guide. Oxford University Press.

Caudill, Margaret A., 2008. Managing Pain Before It Manages You. Guilford Press.

 

 

Av Sondre Risholm Liverød &
Shobna Subramanian Iyer

WebPsykologen.no

Positiv tenkning & smertebehandling

Positiv Tenkning for Smerte og Smertebehandling
Positiv Tenkning for Smerte og Smertebehandling

Kan positiv tenkning påvirke smerten? Ja, det er det mye som tyder på. Når alt kommer til alt er smerte en subjektiv opplevelse. Forventninger, stress, sosial støtte og underliggende overbevisninger og forestillinger kan påvirke graden av smerten man føler. Blant annet innenfor positiv psykologi har det lenge vært anerkjent at optimisme kan påvirke opplevelsen av smerte. Det som er nytt er at stadig flere studier påviser fysiologiske smertelindrende forandringer som følge av positiv tenkning. Spørsmålet er hvordan vi kan dempe smerter ved hjelp av vårt eget psykologiske maskineri. på Psykologi-TV finner du også et foredrag av WebPsykologen som handler om Positiv Psykologi – Tankens Kraft & Placeboeffekten.

 

Dr. Michael Selzer, professor i nevrologi ved University of Pennsylvania School of Medicine, kommenterer de nye oppdagelsene i forhold til tankens kraft. «Det har alltid vært mennesker som har sagt at vi kan gjøre oss selv bedre ved positiv tenkning. Etter at folk har sladret om dette i årevis, har vi endelig studier på bordet som viser at våre tanker faktisk interagerer med hjernen på en fysisk måte.» (Carroll, Linda 2006).

 

Ny forskning illustrerer i stadig større grad hvordan tanker påvirker biokjemi i hjernen, avfyring av synaptiske forbindelser og andre fysiologiske sekundanter som assosieres med smerteopplevelser i forhold til blant annet muskelspenning, blodtrykk og pust.

 

Hjerneskanning viser at opplevelsen av smerte oppstår i følelsesmessig så vel som sensoriske områder i hjernen, og at vi har mye mer kontroll over disse områdene enn de fleste av oss noen gang har trodd.

 

Nyere studier viser at ens tro og forventning om rusmidler og medisiner gjør regnskap for en stor del av effekten. Dersom man for eksempel er overbevist om at den smertestillende medisinen fungerer, vil den fungere langt bedre enn dersom utgangspunktet er skepsis og usikkerhet på effekten av virkestoffene. Narkotika og medikamenter beskjeftiger seg med smertelindring ved å blokkere eller redusere hjernens impulser og signaler, eller ved å øke produksjonen av kroppens naturlige smertestillende stoffer. Forskning viser også at vi kan bruke en rekke kropp-psyke teknikker for å gjøre det samme.

 

Det er i særdeleshet forskning på placeboeffekten som kan dokumentere at forventning og optimisme er en avgjørende faktorer i smertelindring.

 

Placeboeffekten (ved undersøkelser av ”falsk behandling”) har lenge vært påvist i forhold til smertelindring.

 

• Dr. Henry Beecher brukte sukkerpiller under andre verdenskrig for å lindre smerten til sårede soldater, med god effekt (!)

 

• Falsk brystkirurgi fungerte like bra som et ”ekte inngrep” med hensyn til lindring av anginasmerter på 1950 og 1960-tallet.

 

• Dersom pasientene på forhånd ikke får vite at de har fått morfin for smertene, trenger det 12% mer av stoffet for å oppnå smertelette.

 

• Tilsvarende hadde det smertestillende preparatet CCK agonist ingen effekt på smerten dersom de frivillige deltakerne ikke ble fortalt at de fikk smertestillende.

 

• «Bløff behandling» med akupunktur viser seg å redusere ryggsmerter i nedre del av ryggen.

 

Nyere forskning arbeider nå intenst med å oppspore de fysiologiske effektene av positiv tenkning på smerte. Det er på sett og vis ganske åpenbart, men også litt underlig at våre tanker kan påvirke kroppen på en helt fysisk måte. Tanker er noe abstrakt ikke-fysisk, men det har likevel en effekt på den konkrete kroppslige fysikken.

 

• Forskere fra Wake University påvirket på forhånd deltakerne slik at de kom til å forvente lav, moderat eller høy grad av smerte (med ulike nivåer av anvendt varme) i henhold til bestemte signaler.

 

Da forskerne begynte å forveksle signaler og nivåene av varme på en overlagt måte, rapporterte deltakerne fremdeles smertenivåene i henhold til det signalet de registrerte, og ikke i henhold til det faktiske nivået på varmen som ble brukt.

 

Ved bruk av functional Magnetic Resonance Imaging (fMRI), fant forskerne at en redusert forventning om smerte korresponderte med redusert aktivitet i bestemte sensoriske og emosjonelle områder av hjernen.

 

Forventning om lavere smerte reduserte opplevelse av smerte med 28%, noe som er tilsvarende en dose morfin (!)

 

En av forskerne, Dr. Robert Coghill, sier at dette er et viktig bevis for betydningen av kognitiv terapi. «Smerte er ikke utelukkende et resultat av signalene som kommer fra en skadet kroppsregion”, forteller han. «Smerte må behandles med mer enn bare piller. Hjernen kan forme smerteopplevelsen på en veldig kraftfull måte, og denne kraften må vi utnytte” (Jones, Michelle D. 2005).

 

• En studie gjennomført ved Duke University tok for seg pasienter med osteoarthritic knær. Her oppdaget de at høyere nivåer av selvstendighet og selvstyre reduserte fysisk funksjonshemming som følge av smerteproblematikk. Selvstyre refererer her til troen på at man på egenhånd har evnen til å iverksette tiltak som kan forbedre situasjonen og påvirke prognosen og eventuelt utfallet av behandling. Når pasienter mente at de kunne påvirke deres tilstand ved hjelp av egne strategier og handlingsplaner; gjorde de det.

 

• Katastrofetenkning er en overdrevet og fryktelig måte å forholde seg til smerter på. Katastrofetanker forverret hodepine hos unge voksne rapporterer en studie fra John Hopkins University. Ved å lære deltakerne teknikker hentet fra kognitiv atferdsterapi for å redusere bekymringer vedrørende smerten, viste det seg at intensiteten og frekvensen av hodepine ble redusert.

 

• En studie fra Stony Brook University oppdaget at pasienter med kroniske smerter som hadde mestringsstrategier basert på optimisme og høy selvtillit, opplevde mindre alvorlig smerte, mindre forstyrrelser i livet på grunn av smerten og mindre depresjon enn pasienter som ikke var optimistiske eller som hadde lavere nivåer av selvtillit.

 

En ny undersøkelse viste at ca 50% av legene i USA foreskriver en viss grad av placebo fordi de tror på de gunstige effektene. Kropp-psyke teknikker og kognitive atferdsterapeutiske teknikker blir regelmessig brukt ved smerteklinikker, sentre for kreftbehandling og lignende behandlingsinstitusjoner for å hjelpe pasientene med egenhjulpet håndtering av smerte.

 

«Fenomener som smerte er ikke noe som bare skje med deg,» forklarer Dr. Wager fra Colombia University. «Hjernen må i tillegg fortolke meningen og verdi for deg. Disse fortolkningsmekanismene i hjernen er delvis under vår kontroll. Placebo er en måte å [kontrollere] mekanismene på, utover det vi vanligvis klarer med viten og vilje.” (Singer, Emily 2005).

 

Teknikker for smertemestring

 

 Hvordan påvirker egentlig positiv tenkning smerte? Bevisstgjøring er sannsynligvis nøkkelen.

 

Vi er ofte uvitende om hvordan våre forventninger, våre følelser og våre indre mentale dialoger påvirker våre liv og erfaringer. Terapimetoder i spenningsfeltet mellom kropp og psyke har til hensikt å øke bevisstheten og innsikten i slike dynamikker. Psykoterapi undersøker vår ubevisste bagasje, og hensikten er å gjøre det ubevisste bevisst. Med økende bevissthet kommer økt kontroll og plutselig dukker fri vilje eller valg opp som en avgjørende faktor i vår oppfatning av smerte. På sett og vis opparbeider vi oss en slags bestemmelsesrett eller definisjonsmakt når hjernen skal avgjøre hvor vondt kroppen har det.

 

Følgende er noen vanlige teknikker for håndtering av smerte som øker bevisstheten, frembringer endring i tanke og egenkontroll, demper stress og redusere smerte.

 

Aksept

 

Motstand påvirker i høy grad hvordan vi oppfatter smerte. Vi bør minnes ordtaket som sier at: «Det eneste vi har å frykte er frykten selv«. Forsøk på å stanse strømmen i en flytende elv er en håpløs oppgave. På samme måte er det nytteløst å motstå smerte, og det eneste man oppnår er at smerten (eller elven) øker sin styrke ved motstand.

 

Når du aksepterer smerteopplevelsen, oppgir de negative forventningene, frykten og spenningen, gir du smerten mulighet til å flyte gjennom deg som en stille elv, og ikke som en rasende foss. Noen refererer til dette som «å gå inn i smerten.»

 

Hvorfor kan kirurger operere på spedbarn uten narkose? Spedbarn har ennå ikke lært å frykte smerter, for dem er det bare en annen følelse. dette er et kontroversielt tema, og og det fines delte meninger om akkurat dette punktet.

 

Biofeedback

 

Biofeedback er et flott verktøy som kan bistå oss i forsøk på mer oppmerksomhet rundt fenomener som vi normalt sett ikke er bevisst:  Puls, blodtrykk, kroppstemperatur, muskelspenninger og hjernebølger.

 

Ved hjelp av Elektroencefalogram (EEG) og Elektromyografi (EMG) kan fysiske reaksjoner måles og vises ved hjelp av lyd eller bilde, og dermed kan mennesker observere sine responser, noe som igjen øker kroppsbevisstheten og tydeliggjør forholdet mellom tanker (forventninger) og følelser (frykt) og hvordan de influerer på kroppslige reaksjoner og smerte.

 

Håndtering av følelser eller affektbevissthet

 

Følelser kan ha en særdeles kraftig effekt på smerter, og i mange tilfeller er følelser forårsaket av tanker. Ofte er det her snakk om tanker som er så innarbeidede i vårt mentale repertoar at vi ikke engang er klar over dem. En rekke teknikker fra sinne- og stressmestring fra Emotional Freedom Technique (EFT) og Nevrolingvistisk programmering (NLP) kan bidra til å gjøre oss oppmerksomme på våre indre psykologiske ”stemmer”, kartlegge angsten, anskueliggjøre dynamikken i vår frykt og avkode viktige elementer ved eventuell depresjon, noe som altså er symptomer og psykologiske faktorer som forsterker smerte.

 

Kognitiv Atferdsterapi

 

Kognitiv Atferdsterapi eller Cognitive Behavioral Therapy (CBT) har vist seg å være en av de mest effektive terapimetodene for smerte. CBT bidrar til å avdekke de grunnleggende (og til dels ubevisste) antakelsene og negative tankene som utløser vanskelige følelser og kompenserende atferd. Slik innsikt gir oss mulighet og kraft til å endre vår tenkning.

 

Kognitiv atferdsterapi er en terapeutisk retning som har vist gode resultater i mange år. I artikkelen Behandling for vinterdepresjon drøftes denne metoden noe mer i forhold til depresjon.

 

Visualisering

 

Visualisering eller kreativt billedbruk er nok et virksomt verktøy for smerte-, livs- og helseendringer.

 

Kreftpasienter har brukt kreativ billedbruk for å bekjempe sin sykdom og krympe svulstene som supplement til annen behandling. Visualisering er nå en sentral del av OL-treningsprogrammer for mange utøvere innenfor ulike idrettsgrener.

 

Minner fra en traumatisk hendelse kan utløse alle de fysiologiske symptomene som kroppen etablerte i den tidligere krisesituasjonen. I et mer hyggelig scenario forholder det seg på samme måte når vi for eksempel ser for oss en kjær venn. En slik hyggelig visualisering kan akselerere endorfinproduksjonen som skaper fysiologisk velbehag. Bilder og minner fra vårt psykologiske bibliotek kan altså gjøre store forskjeller på et fysisk nivå.

 

De mest brukte visualiseringsteknikkene ved behandling av smerter er de som involverer forestillinger om å «puste ut smerte» eller forestillinger om å bevege seg fleksibelt og fritt uten hensyn til smertene.

 

Latterterapi

 

Det er ikke bare Patch Adams og Norman Cousins som bruker humor for å bekjempe sykdom og lidelse. Flere og flere studier støtter de helbredende kreftene av latter. Man har blant annet oppdaget at latter demper smerte, redusere stress og styrker immunforsvaret. Latter utløser dessuten endorfiner, øker oksygenopptaket og senker blodtrykket. Det er i tillegg vanskelig å ikke ha et positivt syn på tilværelsen i øyeblikk av lek og latter.

 

Progressiv avspenning

 

En enkel teknikk baserer seg på å stramme og deretter slappe av i en og en muskel på en progressiv og systematisk måte. Kombinasjonen av å spenne opp muskelen og slappe av øker kroppens bevissthet, noe som videre øker velvære.

 

Meditasjon

 

Meditasjon er ikke bare den stereotypiske stillingen med bena i kors, håndflater som peker oppover og tommel møter pekefinger i noe som ligner en O eller et OK tegn.

 

Meditasjon innebærer en nedtoning og sentrering av bevisstheten. Det handler i første rekke om å være til stede i kroppen og dermed oppleve øyeblikket fullt ut. Det handler om å unngå tanker som vandrer til ubehageligheter fra fortiden (depresjon) eller bekymringer for fremtiden (angst), og isteden forblir i her-og-nå for å hvile i øyeblikket.

 

Eckhart Tolle er en kjent meditasjonsveileder som er spesielt opptatt av evnen til å leve i nuet. Under kategorien Livsfilosofi vil vi poste artikler som tar for seg Tolles selvutviklende meditasjonspraksis. Ulike østlig inspirerte meditasjonsprosedyrer er også tema for artikkelen som heter Tankekjør, Giftige Følelser og Uro samt artikkelen som drøfter Ekte lykke i følge Eckhart Tolle.

 

De fleste former for meditasjon sikter på å ”tømme sinnet” og lette kroppsspenninger, noe som er effektivt i forhold til smerte, ettersom både et negativt tankefokus og muskelkompresjoner er elementer som forsterker smerte. I tillegg kan vellykket meditasjon gjøre oss oppmerksom på ”ubevisst prat” eller ”mentale dialoger” som foregår i hodet, og dermed muliggjøre en distanse til det som blant andre Eckhart Tolle kaller ”mentalt støy”. Meditasjon kan altså skape en befriende avstand til kaotisk ”tankekjør”. Videre kan meditasjon bidra på en slags psykoterapeutisk måte ved å sette oss i en posisjon med avstand til negativt tankegods, noe som også er den posisjonen vi trenger for å endre negativ tenkning.

 

 Det finnes mange former for meditasjonsteknikker, og her er noen av de mest brukte:

 

  • Konsept meditasjon
    Konseptuel meditasjon er en form for kontemplering (”oppmerksom undersøkelse”) av eksistensielle anliggende som betydningen av smerte eller lidelse, medlidenhet, kjærlighet, tilgivelse, liv og død.

 

  • Puste med magen
    Å puste dypt senker blodtrykket og virker avspennende på muskulaturen. Ved å fokusere på pusten tar det ikke så lang tid før man befinner seg i nåtiden, noe som videre er et glimrende utgangspunkt for å øke innsikten i sammenhengen mellom kropp og sinn.

 

  • Mantra meditasjon
    Har du et favoritt mantra? Et ord, en setning, et sitat eller en lyd som virker beroligende? Konsentrasjon på et bestemt mantra kan fjerne oss fra psykisk stress og mental skravling. Den «ohmmmm» lyden som ofte parodieres i vitser om meditasjon, har faktisk en fysiologisk effekt: Lyden ser ut til å frigi nitrogenoksid som utvider blodkar. Dette senker blodtrykket og letter muskelspenninger. «Yummm» og «Zoommmm»» fungerer like bra.

 

  • Mindful meditasjon
    Mindful meditasjon handler om å utvide bevisstheten istedenfor å begrense tankene. Prøv å utvide din bevissthet og oppfatning av alt som skjer rundt deg som for eksempel trafikkstøy, gresshopper, fuglesang, småsnakking osv. Det er en annerledes oppmerksomhet som bringer oss inn i en her-og-nå tilstedeværelse. Ved utvidelse av bevisstheten forankres vi i øyeblikket og gradvis vinner vi muligheten til å velge avstand eller fokus på de ulike sanseinntrykkene. Det skaper et videre terreng i det psykologiske landskapet.

 

  • Aktiv meditasjon med bevegelse
    Hvis du er en av dem som sliter med rastløshet, og simpelthen synes det er vanskelig å forholde seg rolig, er bevegende meditasjon et godt alternativ. Tai chi er kampsportaktige selvforsvarsteknikker som baserer seg på indre styrke, snarere enn fysisk kraft. Tai Chi er bevegelse som krever konsentrasjon på en måte som også kan ”tømme tankene” for mentalt støy. Legg merke til at idrettsutøvere ofte snakker om å trene til «de går inn i sonen » eller finner en bestemt ”modus”. Kreative uttrykksformer kan fungere på lignende vis og fremkalle den samme effekten. Enten det er arbeid med skulpturer, hagearbeid eler maling, er hovedsaken uansett at du engasjerer deg i aktiviteter som fanger din oppmerksomhet og lar deg bli fullstendig absorbert i øyeblikket.Når det gjelder Tai Chi som en kampsportaktig form for meditasjon med bevegelse, har vi under kategorien Selvhjelp og Selvutvikling skrevet en egen artikkel som heter Tai Chi som Meditasjon og Naturlig Medisin hvor vi ser nærmere på denne praksisen. 

 

  • Bønn
    Bønn innebærer konsentrasjon og meditasjon som beroliger sinnet og skaper en slags åndelig balanse. Bønn kan brukes for å spre og øke positive tanker og intensjoner i deg selv og for andre.

 

  • Selvhypnose
    Selvhypnose kan innebære visualisering, selvbekreftelser eller andre positive meldinger du ønsker å ”installere” i deg selv. En slik øvelse involverer en grad av konsentrasjon som kan bidra til å redusere smerte og videre bidra til å slappe av i kropp og sinn.

 

Overvåke seg selv
 

De fleste endringene handler i første rekke om å overvåke seg selv. Skrive dagbok eller opprette en slags journal på seg selv kan hjelpe til å identifisere negative tanker og oppfatninger, gjenkjenne fysiske og emosjonelle triggere for smerte, og oppdage andre mønstre og nye strategier som bidrar til bevissthet og kontroll av smerte.
 
Såkalte takknemlighetstidsskrifter som lister opp positive hendelser for hver dag har en lang tradisjon og gode skussmål i forhold til å endre negative tanker til optimisme. Nyhetene på TV hadde for noen år siden en ambisjon om å presentere en gladnyhet hver dag, men ofte forsvinner denne nyheten i tragedie, og jeg er ikke sikker på om de fremdels tilstreber gladnyheter. Etter alt å dømme er det tragedier og katastrofer som fanger vår oppmerksomhet, og det er selvfølgelig viktig at vi engasjerer oss i livets vanskeligheter, men det er også symptomatisk at vi er disponert for negative oppslag. Mange av oss leter etter negative bekreftelser, noe som forsterker vårt iboende verdenssyn basert på skepsis og bekymring. Det er slike trender i vårt psykologiske landskap vi må til livs for å revitalisere tilværelsen.

 

Kilder

 

Beecher, Henry (1952): “The Powerful Placebo”. Journal of the American Medical Association.

Bendetti, Fabrizio (2009) Placebo Effects: Understanding the Mechanisms in Health and Disease: Oxford University Press

Buenaver, LF, Edwards, RR, Smith, MT, Gramling, SE, Haythornwaite, JA (2008): “Catastrophizing and pain-coping in young adults: associations with depressive symptoms and headache pain”. The Clinical Journal of Pain.

Cannella, DT, Lobel, M, Glass, P, Lokshina, I, Graham, JE (2007): “Factors associated with depressed mood in chronic pain patients: the role of intrapersonal coping resources”. The Clinical Journal of Pain.

Carroll, Linda (2006) “Scientists tap into fake pill’s effects to help real pains” MSNBC

Chopra, Deepak (2007) “The Future of the Body”: deepakchopra.com blogs

Cobb, L, Thomas, G, Dillard,D, Merendino, K, Bruce, R (1959) “An Evaluation of  Internal—Mammary—Artery—Ligation by a Double—Blind Technic”: New England Journal of Medicine.

Jones, Michelle D. (2006): “Expectations of Pain: I Think, Therefore I Am”. National Institutes of Health Press Release.

Koyama, Tetsuo, McHaffie, John G, Laurienti, Paul J, Coghill, Robert, C (2005) “The subjective experience of  pain: Where expectations become reality”. Proceedings of the National Academy of Sciences

Nauert, Rick (2006): “Psychotherapy Reduces Chronic Pain” PsychCentral.

Shelby, RA, Somers, TJ, Keefe, FJ, Pells, JJ, Dixon, KE, Blumenthal, JA (2008) “Domain specific self-efficacy mediates the impact of pain catastrophizing on pain and disability in overweight and obese osteoarthritis patients». The Clinical Journal of Pain.

Singer, Emily(2005): “Placebo Power”. Los Angeles Times.

Sullivan, Michael J.L., Thorn, Beverly, Haythornwaite, Jennifer A, Keefe, Francis, Martin, Michelle, Bradley, Laurence A, Lefebvre, John C. (2001): “Theoretical Perspectives on the Relation Between Catastrophizing and Pain”. The Clinical Journal of Pain.

Talbot, Michael (1992): The Holographic Universe. Harper Collins.

Tilburt, Jon C, Emanuel, Ezekiel J, Kaptchuk, Ted J, Curlin, Farr A, Miller, Franklin G (2008) “Prescribing “placebo treatments”: results of national survey of US internists and rheumatologists.”BMJ.

Tolle, Eckhart (2004). Lev her og nå! Lev i nået – få ny energi og balanse. Forlaget Lille Måne AS, Oslo.

Tolle, Eckhart (2008). Stillhetens stemme. Forlaget Lille Måne AS, Oslo.

Wager, Tor D., Scott, David J., Zubieta, Jon-Kar (2009): “Placebo effects on human-opioid activity during pain.”  Columbia University

Zubieta, Jon-Kar, Bueller, Joshua A., Jackson, Lisa R., Scott, David J., Xu, Yanjun, Koeppe, Robert A, Nichols, Thomas E., Stohler, Christian S. (2005) “Placebo Effects Mediated by Endogenous Opioid Activity on µ-Opioid Receptors”: The Clincial Journal of Neuroscience.

 

 

Av Sondre Risholm Liverød &
 Sumei Lee FitzGerald

WebPsykologen.no