Kategoriarkiv: Drømmer

Drømmer er bilder, tanker, lyder eller følelser som spiller seg ut i vårt hode mens vi sover. Vi ser på psykologisk betydning av drømmer og drøm i psykologisk utvikling og behandling.

Dagdrømmeri som virkelighetsflukt

DagdromDagdrømming kan ofte fungere som en tiltrengt pause i en travel hverdag. Noen dagdrømmer på en nærmest meditativ måte og gjenvinner en indre ro og balanse. Men det finnes også eksempler på dagdrømming som først og fremst fungerer som en flukt fra virkeligheten. I forhold til psykiske forsvarsmekanismer snakker man om dagdrømming, også referert til som autistisk fantasi, som en potensielt sett uheldig måte å håndtere følelsesmessige konflikter på. Når dagdrømming fungerer som et psykisk forsvar, har det en overdreven karakter og det brukes som en erstatning for menneskelige relasjoner eller en mer direkte og effektiv handling eller problemløsning.

 

 

Gå inn i seg selv

 

Samtaleterapi handler om å utvide klientens bevissthet om seg selv. Psykoanalysens far, Sigmund Freud, forstå terapi som en prosess hvor man gjorde det ubevisste bevisst. På sett og vis handler det om å tolke sitt indre liv og sette mer språk på det som foregår i oss og mellom oss. Psykoterapi handler til en viss grad om selvinnsikt, og samtaleterapien opererer i språket. Freud mente at innsikt i seg selv kunne være kurerende, men senere terapeutiske teorier antyder at innsikten i egne problemstillinger ikke alltid er tilstrekkelig for å skape noen varig endring i eget liv.

 

I møte med mennesker som tenker mye på livet, men i liten grad lever livet, er det ikke sikkert at samtaleterapi alene fører frem. I møte med klienter hvor dagdrømmeri opptar store deler av hverdagen, og kommer foran evnen til å være aktivt og handlende til stede i livet, kan det hende at samtaleterapien tilsynelatende ser ut til å fungere greit, men likevel kommer ikke klienten videre. Kanskje er klienter med hang til dagdrømmeri eksperter på å tenke på livet, men tankene i seg selv skaper ingen bevegelse. Som terapeut kan man lett forføres av en tilsynelatende stor selvinnsikt hos klienten, men kanskje er det selvinnsikt på bekostning av handling som utgjør kjernen i problemet. I noen tilfeller er det ikke sikkert at problemet hovedsakelig omkranser klientens uvitenhet, men snarere at vedkommendes viten fyller så mye at han eller hun på sett og vis ”kommer for sent til livet selv” (Thielst, 1999, p. 41).

 

Nyere terapiformer har ofte tatt denne dimensjonen med i betraktning, og har i tillegg til innsiktsorienterte samtale, ulike hjemmelekser eller andre tiltak med hensikt å gjøre en faktisk forandring i eget liv. Hvis terapien i et slikt tilfelle bare dreier seg om samtale, kan man risikere å holde på i årevis med selvransakelse som ikke gjør annet enn å slutte opp om pasientens tilflukt i den indre tanke- og fantasiverden.

 

 

Dagdrømming som psykisk forsvarsmekanisme

 

Når man betrakter dagdrømmeri som en forsvarsmekanisme, betyr det at personen benytter seg av dagdrømming som erstatning for å håndtere eller løse ytre problemer, eller som en slags innadvent strategi for å tilfredsstille egne følelser og behov. Det er i møte mellom mennesker at vi føler mest, og når følelsene virker truende eller ubehagelige, kan vi lett reagere med å trekke oss unna. Isolering er en vanlig tendens ved mange psykiske problemer. Når man trekker seg ut av det mellommenneskelige samspillet, mister man også et avgjørende element i livet. Autistisk fantasi eller dagdrømming kan bli en tryggere erstatning for det mellommenneskelige. For noen er dagdrømmen det nærmeste man kommer en arena hvor man våger å gi uttrykk for eller oppfylle egne behov for tilfredsstillende medmenneskelige relasjoner. Sånn sett er det en flukt fra selve livet.

 

Dagdrømming kan fungere som en vikarierende tilfredsstillelse i forhold til å løse et reelt konfliktfullt problem. Gjennom fantasien opplever man en midlertidig forløsning som ofte er et forsvar mot en underliggende følelse av å være maktesløs. I noen tilfeller blir drømmen et sted hvor man kan gjøre nesten hva som helst (grandiositet), og følelsen av å være agent i eget liv, med stor påvirkningskraft og styrke, utspiller seg i det indre. I det ytre er det gjerne den motsatte følelsen som er mest fremtredende. Nemlig en lav tro på egne evner, en følelse av å være et offer for omstendighetene uten videre mulighet til å påvirke eget liv. Da blir man fastlåst i en angstfull posisjon hvor man er nødt til å håpe på at livet ikke møter en med alt for mye motstand. På en måten blir livet er veldig utrygt prosjekt, og for noen tilbyr fantasien en mye mer tilfredsstilende livsarena.

 

Det er viktig å påpeke at dagdrømming kun blir et problem hvis den virkelige verden erstattes med drømmer og fantasier på en måte som gjør at man unnviker å håndtere problemer i den ytre virkeligheten. Når dagdrømming betraktes som en forsvarsmekanisme, forutsetter det også at personen vet forskjellen på drøm og virkelighet. Personen er på sett og vis klar over at han eller hun søker tilflukt i fantasien. Dersom forholdet mellom fantasi og virkelighet blir veldig uklart, er man gjerne over i en form for psykotisk forvirring, og det er en langt mer alvorlig tilstand.

 

 

Tegn på at dagdrømming har blitt et problem

 

Et relevant spørsmål er kanskje hvordan man oppdager at en person tyr til dagdrømming på en måte som representerer flukt fra livet og emosjonelle konflikter. Perry (1989) foreslår her noen punkter som ofte er til stede i tilfeller av overdrevent dagdrømmeri.

 

  • Hvis liver primært foregår i fantasien, vil personen bli svar skyldig på spørsmål som dreier seg om relasjoner og aktuelle livsprosjekter.
  • Hvis man spør mer inn til sosiale forbindelser som er viktige for personen, vil man kanskje oppleve at svaret refererer til mindre sosiale begivenheter, som for personen presenteres som mer betydningsfulle enn man ville forvente.
  • Personen tenker ofte at han er en annen eller er noe bedre en det han opplever at han er. Disse forestillingene blir aldri satt ut i livet, eller blandet inn i det virkelige livet, men blir værende som personlige fantasier som et slags motgift mot den virkelige følelsen av å være «liten». Det kan forstås som en form for superhelt-fantasier.
  • En person som bruker dagdrømming som forsvarmekanisme, kan gjerne iscenesette sosiale situasjoner i sin egen fantasi. Ofte fantaserer de om situasjoner som har vært vanskelige, og som de har følt de mestret dårlig. I fantasien konstruerer de et annet hendelsesforløp som gjør at de kommer bedre ut av situasjonen, får sagt det de egentlig ville si, og dermed unngås den vonde følelsen av maktesløshet eller utilstrekkelighet. Dette kunne være en god og selvutviklende affære hvis hensikten med en slik indre gjennomgang av en vanskelig situasjon fungerte som trening til nye situasjoner i den virkelige verden. Ved tilfeller av såkalt autistisk fantasi som forsvar, fungerer ikke fantasiene som en sosial trening man kan dra nytte av senere, men fantasien er isteden et mål i seg selv. Tanken er kanskje at man aldri vil lykkes i det ytre virkeligheten, klare å sette grenser eller ytre sine behov, men i fantasien fungerer det greit, og det hjelper i alle fall litt.
  • Hvis man spør personen om det ikke er ensomt eller utilfredsstillende å være så sosialt isolert, vil vedkommende gjerne si at det ikke er noe problem i det hele tatt. Personen vil virke nærmest ubekymret i forhold til egen ensomhet. Undrer man seg litt mer, vil de gjerne si at de har forsøkt å være sosiale, ha venner og etablere nettverk, men opplevelsen har hele tiden vært at andre mennesker gir meg problemer. Å være sosial er rett og slett så belastende at det ikke er verdt det, og dermed har de gitt opp.
  • Et annet markant trekk ved dagdrømming som forsvarsmekanisme, er en tendens til at fantasilivet følger en slags narrativ. Ofte er det et plott som går igjen, en pågående handling, og en slags indre fortelling som utfolder seg og vokser seg stadig større. Av og til kan det ligne en indre såpeopera, og når denne såpeoperaen får forrang i forhold til den ytre virkeligheten, har man kanskje flyktet fra livet. Handlingen i fantasiene omkranser ofte en form for makt og egenmektighet hvor personen kanskje forestiller seg å være en ”snill hersker” som styrer alt, er populær og kan velge og vrake i kjærester.
  • Hos personer med overdreven grad av dagdrømming ser man ofte få eller ingen nære mellommenneskelige forbindelser. Likevel kan de beskrive svært betydningsfulle forhold, men for utenforstående er det åpenbart at de beskriver et svært distansert forhold som nært. For eksempel kan det forekomme det som kalles idoldyrkelse hvor vedkommende føler seg nær til en kjent person som de knapt har møtt.
  • Dagdrømmeren kan utarbeide detaljerte og storslåtte planer om fremtiden, men ignorerer det faktum at planene er urealistiske. Hvis man forsøker å drøfte problemer med den praktiske gjennomføringen av slike planer, vil ikke dagdrømmeren gå inn på dette tema, men avfeier det som ubetydelig.

 

 

Drøm som kreativ mulighet og drøm som flukt

 

I artikkelen som heter Om å følge sine drømmer ser vi på de positive, kreative og livsnødvendige sidene ved fantasi og drøm. Drømmer kan blant annet være kilden til troen på at det finnes noe bedre. Drømmer kan bringe oss til et høyere nivå langt unna elendighet og fortvilelse. Drømmer er idébasen som kan redde oss når vi føler at vi har nådd bunnen. Verdien av drømmer ligger i muligheten til å vise oss nye veier, antenne håp og engasjement og tydeliggjøre muligheter. Drømmer motiverer oss til å finne en vei ut av helvete. Man kan si mye mer om dagdrømmenes positive sider, og poenget i denne artikkelen er ikke å tale for en utelukkende praktisk, rasjonell, pragmatisk og handlingsfokusert tilnærming til livet. Poenget er at psykisk helse uansett handler om balanse. Dagdrømming kan være en velgjørende og kurerende aktivitet så lenge den ikke overdrives og fungerer som en flukt fra livet.

 

Under kategorien “forsvarsmekanismer” skriver vi flere artikler om psykens ulike strategier for å beskytte seg mot indre og ytre stressfaktorer og emosjonelt ubehag. Noen ganger fører det psykiske forsvaret til sjelefred, mens andre ganger ender det med store problemer og psykopatologi.

 

 

Kurstilbus! 

 

Var dette tema interessant? Ta en titt på våre Kurs i psykologi og mindfulness som selvutvikling eller ta kontakt for skreddersydde kursopplegg med psykologi og filosofi «i hverdagen» som omdreiningspunk!

 

      

Kilder

 

Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. (Anbefales!)

Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating Scale. Fifth edition. Oversatt av Kjølbye, Morten og Sørensen, Per: De psykiske forsvarsmekanismer. Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. (Boken kan anskaffes ved henvendelse til Morten Kjølbye ved psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk hospital i Århus, Skovagervej 2, 8240 Risskov.)

Thielst, Peter (1999): Nietzsches filosofi en indføring. Det Lille Forlag, Fredriksberg.

 

 

 

Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Lucid dreaming for viderekommende

Selvutviklende drøm
Selvutviklende drøm

I artikkelen Selvutviklende drømming for nybegynnere  så vi på teknikker for å huske drømmer, gjenkjenne drømmetegn og foreta virkelighetstester for å oppnå en bevisst oppmerksomhet mens man drømmer. Bevisst drømming er en selvutviklingsteknikk hvor man drar veksel på drømmen som arena for utfordring og personlig eksperimentering og vekst. Dersom man lærer seg å nyttiggjøre seg drømmer på en konstruktiv måte, åpner det seg et landskap hvor man kan utvikle seg selv på mange nye måter. Barrierene de fleste møter etter at de har lært seg de grunnleggende teknikkene for bevisst drømming, er å holde seg sovende samtidig som man forblir bevisst. Ofte faller man ut av drømmen så snart man oppdager eller avslører at man drømmer. Hensikten med bevisst drømming er å sove, drømme og være bevisst samtidig. I denne artikkelen skal vi se hvordan man gjør nettopp det.

Les videre

Selvutviklende drømming

lucid dreamingLucid dreaming” er den engelske betegnelsen på en teknikk hvor man gjennom trening oppnår en bevisst tilstedeværelse i drømmen. Man lærer seg å være oppmerksom på at man drømmer, noe som gir en helt ny arena for eksperimentell utfoldelse og selvutvikling. Når vi vet av vi drømmer, er mulighetene for å utfordre seg selv og høste nye erfaringer nærmest ubegrenset. Spørsmålet er hvordan man kan oppnå en bevisst oppmerksomhet i drømmen. Hvordan kan vi bruke drømmer i selvutviklingsøyemed?

 

Bevisst drømming krever en del øvelse, men for noen mennesker kommer det naturlig. Alle kan imidlertid lære seg bevisst drømming. Først og fremst krever det en skjerpet oppmerksomhet, bevissthet og tålmodighet. Å lære seg å drømme bevisst er som å lære seg et nytt språk. Du må rett og slett lære deg språket til dine drømmer, din underbevissthet, hvordan ditt eget sinn fungerer og hva som beveger seg i dypet av din personlighet. Det er en utfordrende affære, men også uhyre spennende og psykologisk utviklende.

 

Å huske drømmer

 

For å lære seg å være bevisst til stede i drømmen, må man først trene opp sin egen evne til å huske drømmer. Noen mennesker husker ingen av sine drømmer, mens andre kan fortelle om dem i timevis. Drømmeerindring er uansett en teknikk som de fleste kan tilegne seg med små grep og tålmodighet. 

 

Teknikker som kan hjelpe deg å huske drømmene dine inkluderer:1

 

  • Slappe av og ikke prøve altfor hardt å huske. Høye og anstrengte krav til egne prestasjoner vil ofte forringe dine hukommelsesevner betraktelig.

 

  • Forsikre deg om og om igjen om at du kommer til å huske drømmen. Si til deg selv at du skal huske drømmene før du legger deg om kvelden. Slike selvinstrukser, uttalt med en tydelig stemme, har ofte mer effekt enn man forventer.

 

  • Ha en drømmedagbok ved siden av sengen din og skriv ned det du husker idet du våkner.

 

  • Forsøk å ligge helt stille når du våkner og gjenkall drømmen. Dersom du står opp eller beveger deg mye, vil ofte hjernens motoriske programmer koble inn og forstyrre korttidshukommelsen hvor erindringene fra nattens drømmer er lagret.

 

  • Hvis du ikke kan huske drømmen din, prøv å skriv ned de første ordene du kommer på og å tenke over dem. Dersom du gjør dette med en gang du våkner, er det sannsynlig at disse ordene på en eller annen måte er relatert til nattens drømmerier.

 

Andre tips:2

 

  • Få mye søvn

 

  • Skriv ned alt du husker i drømmedagboken, som eksempelvis et navn, et ansikt eller et rom.

 

  • Hvis du våkner midt på natten, skriv ned drømmen din med en gang. Du kan bruke nøkkelord. Lange dialoger vil som regel bli uklare og diffuse.

 

  • La din første tanke når du våkner være: Hva drømte jeg nettopp om? (I stedet for – Hva er det jeg må gjøre i dag?)

 

  • Ikke gjør noe på morgenen før du har husket drømmen din. Ligg stille helt til du har et klart bilde og en tydelig fornemmelse for drømmen.

 

  • Merk deg nøkkelord: humør, følelser og bruddstykker og forsøk å rekonstruere historien ut i fra dem.

 

  • Prøv å huske scener fra drømmen i motsatt rekkefølge, fra den siste tingen som hendte til den første.

 

  • Hvis noe du opplever i løpet av dagen minner deg om drømmen, skriv det ned.

 

  • Prøve å stille inn vekkerklokken slik at du våkner fra drømmene dine. Drømmetilstand i REM-søvn forekommer i intervaller på 90 minutter. Dersom du våkner midt i en drømmefase, er sjansen for å huske drømmen atskillig større.

 

Virkelighetstesting

 

Etter hvert som du blir bedre i stand til å huske drømmene dine, er det på tide å innføre en ny teknikk som kalles virkelighetstesting. Du bør helst praktisere virkelighetstesting flere ganger om dagen. Gjerne hver gang du husker det og når ting minner deg om drømmene dine.

 

En intensjonell testing av virkeligheten hjelper deg å utvikle de egenskapene du vil trenge når du sover for å avgjøre om du drømmer eller ikke. Drømmer jeg nå? Det er spørsmålet som skal dukke opp i drømmeland og en erkjennelse av at scenarioene som utspiller seg tilhører drømmen, er inngangsbilletten til å ta kommando i egne drømmer og utfordre seg selv på nye og berikende måter.

 

Poenget med å utføre virkelighetstester er å skape et mønster hvor du gjentatte ganger gjennomgår en bestemt prosedyre. Når slike prosedyrer blir en vane for deg, vil de svært ofte gjenta seg i drømmene. Det betyr at prosedyrene du har for å avgjøre kvaliteten på en situasjon, virkelighet eller drøm, vil dukke opp automatisk i drømmene og dermed er du plutselig i stand til å avsløre at du drømmer.3 Hvordan utfører man en såkalt virkelighetstest?

 

1)     Utfør en virkelighetstest

Å utføre en virkelighetstest kan gjøres på flere måter. Noen tilegger seg en vane hvor man teller sine egne fingre flere ganger i løpet av dagen. Man kan også forsøke å telle andre sine fingre. Dette er en såpass uvanlig affære, og når man gjør det til en vane, vil den særegne prosedyren også dukke opp i drømmer. I mange tilfeller vil denne vanen være så spesiell at man umiddelbart stiller spørsmålet hvorfor man teller fingrene sine, og dermed dukker prosjektet om å tilstrebe en bevissthet i drømmeland plutselig opp. Når dette skjer i drømmen, er man i en posisjon hvor man har mulighet til å avsløre at man drømmer, og dermed bli bevisst at man befinner seg i drømmeland. 

 

På samme måte, liker mange mennesker å se på klokken for å sjekke om de er våkne eller ikke. Du ser på armbåndsuret, ser bort og ser så på det igjen for å undersøke om tiden har løpt normalt. Forsøk å få tiden til å forandre seg mens du ser på klokken. I en tilstand hvor du åpenbart er våken, vil en slik test kanskje fortone seg som idioti, men husk at poenget er å anlegge en ny vane. Hensikten er å tillegge seg «unormale» vaner som blir så inkorporerte at de gjentar seg i drømmen, og da er mulighetene for å avsløre drømmen atskillig større.

 

Å ha med seg en skriftlig tekst er en annen effektiv test. Her er poenget å ha med seg en skriftlig tekst i lommen gjennom dagen. Les teksten, se bort, og se på den igjen for å avgjøre hvorvidt den har forandret seg. Hvis du drømmer, vil teksten forandre seg når du leser den på nytt omtrent 75% av gangene. Dersom du leser den ennå en gang, vil den forandre seg i 95% av tilfellene i drømmeland.

 

2)    Innbill deg at dine omgivelser er en drøm

 

Hvis du tror at du er våken, prøv å se for deg hvordan det ville vært dersom den aktuelle situasjonen var en drøm. Prøv å konsentrer deg og innbill deg at alt du erfarer; lukt, lyd, smak og synsinntrykk, er en drøm. Se for deg merkelige transformeringer, superkrefter og andre rariteter og hold fast ved den følelsen.

 

3)    Se for deg at du gleder deg over en drømmeaktivitet

 

Kunne du tenke deg å fly, flyte eller løpe som vinden? Se for deg at du gjør noe du liker i drømmeverdenen.

 

 

Drømmetegn og Utløsere

 

Det finnes spesielle symboler og tegn vi kan gjenkjenne som typiske for drømmens landskap. Disse symbolene kan gi oss verdifulle tips om at den pågjeldende hendelsen tilhører drømmen og at vi faktisk ikke er våkne. Det å ikke være i stand til å bevege seg, at vi kan puste under vann, flygende griser og lignende gjør oss klar over at vi drømmer.

 

Hvis man gjør seg kjent med disse tegnene når man er våken, så er det lettere å gjenkjenne dem når man sover. Du kan også jobbe med å utvikle drømmetegn og spesielle utløsere. Når Ivan Campuzano foretar virkelighetssjekker så forteller han seg selv at neste gang han ser på klokken sin – så drømmer han. I mange tilfeller gjør han selvfølgelig ikke det, men når han pålegger seg en slik delvis absurd selvinstruks, dukker den også opp i drømmeland, og dermed har han en mye større mulighet til å bli bevisst i drømmen.

 

Drømmetegn er ofte unormale eller usannsynlige, som for eksempel flygende lilla kuer, men de kan også være normale ting som for eksempel svikt i en eller annen funksjon. Plutselig ser man veldig dårlig, hører ikke hva som blir sagt eller mister bevegeligheten.

 

Andre svikt kan dreie seg om enkle ting. En lysbryter har sluttet å fungere, bilen har stoppet, en venn snakker rart eller at man helt plutselig befinner seg naken på et offentlig sted.

 

Steder kan også være viktige tegn på at vi drømmer. Hvis du plutselig befinner deg i en stor kontorbygning i New York, men egentlig bor på Majorstua i Oslo, så er New York scenarioet kanskje usannsynlig. Men når vi drømmer hopper vi ofte over normal logikk og det faktum at kontorbygningen i New York er en uregelmessighet fabrikkert av drømmen og presentert som virkelighet for vårt indre øye.

 

Andre underlige og kanskje mer subtile endringer i oppførselen kan også være drømmetegn og hint som kan hjelpe oss i retning av en bevisst tilstedeværelse i drømmen. Dersom din normalt veldig stille venn er høylytt og irriterende og den sarkastiske svogeren din er litt for hyggelig, så kan dette være tegn eller såkalte utløsere som bør få deg til å stille spørsmål med virkeligheten, gjøre en virkelighetstest, og kanskje innse at du drømmer.

 

For å kunne bruke drømmer til selvutvikling, er det viktig å øve seg på å oppdage drømmetegn. Dersom vi ikke forbereder oss i våken tilstand, tar vi dem for gitt når vi sover og går således glipp av muligheten til å være bevisst på drømmens territorium. Vi tror på alt vi ser, samme hvor umulig og usannsynlig det er. Av den grunn er det ikke alltid like lett å avsløre en drøm som spillfekteri for ditt indre øye og ikke virkelighet.

 

En drømmedagbok kan hjelpe deg å gjenkjenne dine personlige drømmetegn. I drømmedagboken loggfører du spesielle kjennetegn som du kan være oppmerksom på og orientere deg etter for å avsløre en drømmetilstand eller gjøre den bevisst. Personlige kjennetegn er ofte gjentakende. Det er vanlig at man ikke er i stand til å bevege seg, men dette fenomenet er ganske generelt og symboliserer som regel en følelse av håpløshet eller maktesløshet. Det finnes som regel andre og mer personlige tegn som for eksempel at skjorten er vrang, eller at du plutselig befinner deg i en bestemt by eller gate. Poenget er at det å gjenkjenne våre drømmetegn når man er våken, hjelper oss å skifte til bevisst drømming når vi sover.

 

Når du har laget en liste over kjennetegn og erindringer fra drømmene dine i dagboken, er det lurt å se over listen før du sovner.4

 

Mnemonisk Induksjon av Bevisste Drømmer

 

Mnemonisk Induksjon av Bevisste Drømmer eller Mnemonic Induction of Lucid Dreams (MILD) er en teknikk som er utviklet av Stephen LaBerge. MILD drar veksel på vår evne til å planlegge eller huske ting for fremtiden. MILD brukes idet man våkner fra en drøm.5

 

1)     Å stille inn drømmeerindring

Akkurat som en intern alarmklokke, still deg inn til å våkne fra drømmene dine, i stedet for å sove deg gjennom dem. Når du våkner, prøv å huske drømmene dine så nøyaktig som du kan.

 

2)    Fokuser på hensikten din

Når du sovner igjen, konsentrer deg om å fortelle deg selv at du vil huske at du drømmer den neste gangen du drømmer. Fortell deg selv dette om og om igjen.

 

3)    Se at du blir bevisst

Bruk visualisering og se for deg at du er tilbake i en drøm og gjenkjenner at du er i en drøm. Se etter et drømmetegn. Se for deg  at du utfører planer for din neste drøm.

 

4)   Gjenta til hensikten din er satt

Gjenta steg 2 og 3, fokuser på hensikten din om ha en tilstedeværende bevissthet i drømmene og dermed forstå at du befinner deg i en drøm. Se for deg denne gjenkjennelsen. Ikke la tankene dine vandre.

 

Induksjonstips: 

 

  • Fokuser på å forstå og se for deg denne begivenheten helt til du sovner, slik at det er din siste bevisste tanke.

 

  • Still inn vekkerklokken din til en time tidligere. Fokuser på din hensikt når du våkner og når du sovner igjen.6

 

 

Mer om drømmer

 

Under kategorien Drømmer finner du flere artikler som tar for seg ulike psykologiske aspekter ved drømming. På Psykologi-TV har WebPsykologen også postet en rekke innslag som drøfter hvorvidt drømmer har psykologisk betydning. I videoavdelingen finner du også en samling instruksjonsvideoer hvor det handler om å Ta kontroll på drømmer – Bevisst drømming. WebPsykologen har også et eget foredrag om Depresjon, drømmer og psykoterapi. Dersom du allerede har en god forståelse for drømmer og drømmens funksjon i menneskelivet,  og ønsker flere tips og utfordringer i forhold til bruk av drømmer som selvutvikling, anbefaler vi artikkelen Selvutviklende drømming for viderekommende

 

Kilder

 

 

1)Sharp, William. Dream Manual—Tips for Remembering Your Dreams. Teaching Clinical Psychology: Ryder University [online]. Hentet fra, http://www-usr.rider.edu/~suler/dreamman.html

Fotnote 1

2)Lucidity Institute Staff (1998).  How To Remember Your Dreams. Nightlight—Lucidity Institute [online].  Hentet fra, http://www.lucidity.com/NL11.DreamRecall.html

Fotnote 2

3)Lucidity Institute Staff (2004, Juli 16). Lucid Dreaming FAQ. The Lucidity Institute [online].  Hentet fra, http://www.lucidity.com/LucidDreamingFAQ2.html#learnable

Fotnoter 3, 4, 5

4)  Dream Views Staff (2006). Dream Signs. Dream Views [online]. Hentet fra,  http://www.dreamviews.com/dreamsigns.php

Fotnote 4

5) Campuzano, Ivan (2008, Desember 25). How to lucid dream easy. Ivan Campuzano [online]. Hentet fra, http://ivancampuzano.com/how-to-lucid-dream-easy/

Fotnoter 4, 6

 

 

Av Sondre Risholm Liverød &
 Sumei Lee FitzGerald

WebPsykologen.no

Hva er Drømmer?

Hva er drømmer
Hva er drømmer

Freud så på drømmer som innfallsporten til det ubevisste. Jung tok det et skritt lengre og foreslo at vi kan få tilgang på en utømmelig brønn av felles informasjon fra det kollektive ubevisste gjennom drømmene våre. Senere begynte man å se på drømmer som en måte å løse følelsesmessige konflikter på, med deretter ble drømmer avskrevet som et tilfeldig fenomen ved psyken uten særlig betydning. Spørsmålet er hva drømmer egentlig er, og hvilken funksjon de har. Dersom drømmene er et fenomen som preparerer vårt psykologiske apparat mens vi sover, kan det være interessant å undersøke om vi kan dra veksel på drømmene i vår egen selvutvikling.

 

Man har sltså tenkt at drømmene bare var en formålsløs utskytelse av nøytrale impulser etter hvert som hjernen arkiverte informasjon fra dagen. 1 I nyere tid har en studie som ble utført ved Universitet i Wisconsin imidlertid belyst meningen med drømmer eller rettere sagt drømmens funksjon. Rotter ble satt opp på en slik måte at de kunne sovne, men de ville aldri nå dyp søvn fordi eksperimentet gikk ut på å vekke dem når de nådde REM (rapid eye movement) søvn, som altså er den fasen i søvn hvor man drømmer.  2

 

Rottene, som selvfølgelig er utstyrt med en rekke instinktive overlevelsesmekansimer, kom etter hvert dårlig ut på ulike forsøk som var designet for å teste deres instinktive overlevelsesresponser. Når rottene i tillegg fikk amfetamin, som er et preparat som skal bekjempet effektene av søvnmangel, så var rottene fremdeles ikke i stand til å utøve overlevelsesferdighetene på grunn av sin spesielle søvnmangel (mangel på REM søvn). 3

 

Psykolog Antti Revonsuo mener at denne studien illustrerte det faktum at drømmer er en trenings- og øvingsarena for alle dyr og mennesker hvor vi får anledning til å finpusse den type oppførsel som garanterer vår overlevelse. Søvnmangel fratok rottene nødvendig trening. 4

 

Mange drømmer er negative, og noen er rene mareritt. Når Revonsuo ba sine studenter skrive drømmedagboker, fant han ut at 2/3 av alle drømmer er truende. De handler enten om stressende eksamener og verbale argumentasjoner eller trafikkulykker og naturkatastrofer. Vi drømmer at noen jakter på oss, at vi er savnet, at vi faller eller at vi er i fare. Revonsuo tror at drømmer hjelper oss å øve på tilpasningsreaksjoner og strategier. I drømmen trener vi rett og slett på å reagere raskere og mer adekvat når vi er truet, noe som altså ruster oss til å respondere med mer gjennomtenkte avgjørelser i stressede situasjoner. 5

 

Vi trenger ikke å huske drømmene våre for å oppleve forbedring i våre hverdagslige egenskaper. Det er bevist at visualisering, hallusinasjoner og til og med post-traumatiske minner framkaller den samme fysiologiske, følelsesmessige og neurlogiske aktiveringen i kroppen, i vår psykologi og hjernen. Det betyr at vi i tenkte tilfeller eller i drømmer arbeider oss gjennom de samme aktiveringsprogrammene i hjernen som vi gjør i en virkelig situasjon. Den eneste forskjellen er at vi ikke utfører en faktisk operasjon.  6

 

Akkurat som idrettsutøvere trener om og om igjen på den samme øvelsen, slik at deres reaksjoner og bevegelser blir mer eller mindre automatiske, så gir drømmer oss en trygg virtuell arene hvor vi kan trene på virkeligheten. Mennesker som plutselig befinner seg midt oppe i en katastrofe, husker ofte en slags automatisk og drømmeaktig forandring fra paniske til rolige og kontrollerte handlinger. Revonsuo mener at denne overgangen fra panikk til sindig håndtering av situasjonen handler om at vi har simulert lignende trusler i ”drømmeland” og dermed er litt forberedt på katastrofen når den plutselig inntrer. 7

 

Hjernen skanner og leter gjennom våre følelsemessige minner for å sortere ut belastende og stressrelaterte situasjoner slik at de kan gjøres tilgjengelige på nytt gjennom drømmene. Dermed kan vi øve oss på den aktuelle trusselen og oppnå større kontroll ved en senere anledning og kanskje møte nye situasjoner med en forbedret reaksjonsevne. ”Nå for tiden er sporene etter den evolusjonære utviklingen tydeligst til stede i drømmer hos barn. Barn drømmer ofte om å bli jaktet på av monstre, ganske likt den måten vi ble jaktet på av rovdyr i premoderne tid.” I moderne tider har truslene imidlertid utviklet seg og endret seg ganske mye. ”Du setter inn en moderne trussel i slektsnøkkelen til mennesket og får andre kombinasjoner i drømmescenariet. Vi drømmer om at vi ender opp i trafikkulykker, en innbruddstyv har kommet seg inn i huset eller vi drømmer om å miste lommeboka – og det forbereder oss på å møte livets utfordringer. ” 8

 

Det som er ganske merkverdig er mareritt uten mening. Mareritt som ikke har noen mening er som allergiske reaksjoner, forklarer Revonsuo. Det å se på skrekkfilmer og  å utsette seg for annen vold på TV, kan fore trusselpåvisningssystemene i hjernen vår, og dermed blande sammen øvelsene våre slik at vi ikke er forberedt på trusler på enn nyttig måte. 9 Det betyr at skrekkfilmer og voldelige innslag på TV kan ha en skadelig virkning på vår evne til å håndtere livets utfordringer. Drømmen blir forstyrret av uvesentlige tilleggstrusler som gir drømmen et fokus som kanskje ikke er nødvendig, men snarere uheldig ettersom det er andre ting vi burde ha trent på isteden.

 

Et sentralt spørsmål i denne sammenheng er hvorvidt vi kan bruke drømmens funksjon på en måte som gir oss best mulig resultater. Er det mulig å påvirke drømmebearbeidingen i positive retninger? Det er det mye som tyder på at vi kan, og en av de mest kjente og effektive teknikkene kalles bevisst drømming eller lucid dreaming.

 

Bevisst drømming er en gammel teknikk. Mange kulturer fra gammelt av mente at drømmene hadde en profetisk natur. Revonsuo henviser til Mehinaku som er en stamme i Amazonasjungelen. De mintes og delte sine drømmer med andre på jevnlig basis. Når man undersøkte innholdet i drømmene, så viste det seg at flesteparten handlet om dødelige farer de møtte i sitt daglige liv. Revonsuo mener at dette gir kredibilitet til hans tro på at drømmer har en tilpasningsfunksjon. 10

 

Drømmeforskere har funnet ut at drømming også har en problemløsende funksjon, men i den sammenhengen forekommer det mange frustrerende at de fleste av oss ikke husker drømmene våre. Det finnes en rekke berømte drømmer som gjennom historien knytter seg til geniale vitenskapsmenn og kjente oppdager. Det sies at Albert Einsteins relativitetsteori kom til ham når han tok en liten lur på et tog. Den tyske kjemikeren Kekule drømte en symbolsk versjon av benzen-strukturen før han gjorde oppdagelsen. Matematikeren Ramanjuan drømte om hvert eneste bevis før han demonstrerte det på papiret. 11

 

Når man øver seg på forskjellige scenarioer slik vi gjør i drømmene våre, så genereres etter alt å dømme nye teknikker og muligens også nye løsninger. Par som drømmer om forholdet sitt løser konfliktene sine mer effektive enn de som ikke gjør det. Det å la noen sove etter de har lært noe nytt, resulterer i bedre ytelse enn hvis man prøver seg rett etter at den nye læringen har funnet sted. 12

 

Søvnforskeren Robert Stickgold tror at drømmer har en enda større og viktigere funksjon enn trusselsimuleringer. Han mener at hjernene våre finner nye forbindeler mellom ny og gammel informasjon i drømmen, syntetiserer minner, ser etter mønstre og lager regler. ”Det er slik mening skapes,” sier han. 13

 

Bevisst drømming (lucid dreaming) innebærer at man blir klar over eller bevisst dramaene som utspiller seg i våre drømmer. Det vil si at vi anerkjenner at vi drømmer og utøver kontroll over drømmen eller våre handlinger i drømmeland. Man har rett og slett en bevissthet om at man befinner seg i en drøm, og dermed har man gjort denne treninsarenaen langt mer interessant. Man kan influere på drømmens hendelser og bevege den i ulike retninger, noe som potensielt sett kan ha en terapeutisk og gunstig effekt.

 

Hvis drømmer virkelig er rolletrening, en øvelse i å omgås andre mennesker og løse mellommenneskelige konflikter, så kan det å håndplukke problemene vi vil fokusere på, og i tillegg teste ut ulike handlingsmønstre, hjelpe oss å fokusere drømmingen på nettopp de problemene vi opplever mest presserende i vårt våkne liv.

 

Den bevisste drømmeren Campuzano beskriver hvorfor han føler at bevisst drømming er verdifullt og verdt et forsøk.14

 

Handling og Spenning: Å fly over fjelltopper og besøke eksotiske hav kan få deg til å føle deg forfrisket og gi deg mer energi.

 

Innsikt: Å snakke om saker og ting med din ”drømmekone” kan resultere i at man får svar og ideer som hentes opp fra din egen kunnskapsbase, og vise deg aspekter ved tilværelsen som du ikke før har tenkt på eller oppdaget.

 

Problemløsning: Med litt trening kan du nyttiggjøre deg din egen intensjon for å adressere et spesielt problem i drømmene, og på den måten kan du oppnå verdifull innsikt og forståelser som tidligere var utilgjengelig og dypt begravd i underbevisstheten.

 

Sosiale øvelser: Du kan bruke bevisst drømming til å øve deg på å snakke foran mange mennesker, å løse konflikter eller å få en slutt på pinlige møter. I drømmen kan man ta tyren ved hornene og eksponere seg for situasjoner man normalt sett frykter. Når man er bevisst i drømmen, kan man også iscenesette ulike situasjoner for å høste nye erfaringer. Slike drømmespill kan gi mer kompetanse og større trygghet også i vårt våkne liv, og dermed representerer bevisst drømming en slags egenterapi for eksempelvis sosial angst.

 

Kreativitet: Ivan brukte å spille “streetball,” en improvisert type basketball. I drømmene sine utviklet han bevegelser som han aldri hadde tenkt på i våken tilstand.

 

Stephen LaBerge, en velkjent forsker på bevisst drømming, snakker om to forskjellige typer drømmekontroll. 15

 

LaBerge sier at man i bevisst drømming enten kan lære seg å kontrollere drømmen, eller å kontrollere seg selv i drømmen.

 

Å forandre drømmen involverer ofte at man på magisk måte sletter en negativ drøm og erstatter den ved å gjenskaper en fornøyelig drøm. LaBerge tror ikke at denne typen kontroll forekommer så ofte, og han antyder at det sannsynligvis er få mennesker som klarer dette. Muligens er det en ”skjult velsignelse” sier han i en spøkefull tone. Hvis vi løste problemene våre ved å slette dem på magisk vis, ville det representere en ganske verdiløs strategi i vårt våkne liv. 16

 

Det å ta kontrollere over oss selv i drømmen er derimot ganske hensiktsmessig i mange sammenhenger. Det hjelper oss å mestre forskellige ting på forskjellige måter poengterer LaBerge. I stedet for at vi flykter eller sloss og løper fra vår angst og vår frykt, så kan man isteden snu seg rundt og møte det skremmende scenarioet, eller se frykten i hvitøyet, nettopp fordi man er bevisst om at dette bare er en drøm. Mye psykisk helse handler om å våge, tåle og forstå sine egne følelser og frykter. Mange av oss unngår det vi er redd for og i noen tilfeller unngår vi skremmende sider ved vårt eget følelsesliv, noe som egentlig forårsaker en ufri tilværelse hvor vi på sett og vis er på flukt fra alt det vi opplever som ubehagelig og skremmende. Dersom vi våger å ta innover oss de skremmende følelsene eller nærme oss det vi er redd for, betyr det ofte at skrekken gradvis forsvinner og vi gjenvinner mer frihet i eget liv. Når vi ikke bare lar oss jage av sted i drømmen, på evig flykt i eget liv, men isteden snur oss rundt og møter livets farer og våre egne troll, vil man ofte erfare at drømmene endrer seg og at man gradvis opparbeider seg mer trygghet i det virkelige livet. Drømmene endrer dermed karakter og marerittene forsvinner eller får en annen og mindre skremmende utforming. Dette gir oss selvtillit og viser oss alternative måter å takle våre problemer og traumer på. 17

 

Mer om drømmer

 

Under kategorien Drømmer finner du flere artikler som tar for seg ulike psykologiske aspekter ved drømming. På Psykologi-TV har WebPsykologen også postet en rekke innslag som drøfter hvorvidt drømmer har psykologisk betydning. I videoavdelingen finner du også en samling instruksjonsvideoer hvor det handler om å Ta kontroll på drømmer – Bevisst drømming. WebPsykologen har også et eget foredrag om Depresjon, drømmer og psykoterapi. Dersom du allerede har en god forståelse for drømmer og drømmens funksjon i menneskelivet,  og ønsker flere tips og utfordringer i forhold til bruk av drømmer som selvutvikling, anbefaler vi artikkelen Selvutviklende drømming for viderekommende

 

 

Kilder

 

Fotnoter 1-13: Dixit, Jay (2007, November 1).  Dreams: Night School.  Psychology Today [online]. Hentet fra, http://www.psychologytoday.com/articles/200710/dreams-night-school

Fotnoter 14: Campuzano, Ivan (2008, Desember 25). How To Lucid Dream Easy.  Ivan Campuzano [online]. Hentet fra, http://ivancampuzano.com/how-to-lucid-dream-easy/

Fotnoter 15-17: LaBerge S. and Rheingold, H. (1990). Exploring the World of Lucid Dreaming. (Kapittel 6: Principles and Practice of Lucid Dreaming). Ballantine, NY. Hentet fra Lucidity [online], http://www.lucidity.com/EWLD6.txt

 

 

Av Sondre Risholm Liverød &
 Sumei Lee FitzGerald

WebPsykologen.no