Kategoriarkiv: Diagnostisering og Utredningsverktøy

Diagnostisering og kartlegging foregår på bakgrunn av psykologiske undersøkelser og utredningsverktøyer. Her drøfter vi psykologiske tester og utredning.

Hva er psykopati?

Domestic abuse, family and social issueNår vi opplever at mennesker bryter sosiale koder, oppfører seg gement eller skader andre intensjonelt (enten fysisk eller psykisk), har vi ofte en tendens til å kalle adferden for psykopatisk. Innenfor psykologi og psykiatri er det imidlertid ganske store uoverensstemmelser når det kommer til klassifisering av skadelige og antisosiale personer. Ordet psykopat brukes ofte synonymt med sosiopat, antisosial- og dyssosial personlighetsforstyrrelse.  Men betydningen av disse begrepene er ikke identiske. I denne artikkelen skal vi se litt på forskjeller og likeheter når det kommer til begreper og diagnoser på mennesker som bryter sosiale normer og skader andre med hensikt.

 

 

Sosiopati

 

Sosiopat er det begrepet som er minst brukt nå til dags. Innenfor psykiatri har man ingen diagnostiske redskaper som understøtter sosiopati som egen diagnose, bortsett fra den første utgaven av DSM (Den amerikanske diagnosemanualen: Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders) fra 1952. Her ble tilstanden definert som Sosiopatisk personlighetsforstyrrelse. (Den er også nærmere spesifisert som blant annet antisosial reaksjone eller dyssosial reaksjon). En oppsamling av sosiopati herfra som inkluderer antisosiale reaksjoner er følgende: 

  1. Kronisk antisosial
  2. Alltid i trøbbel
  3. Tar ikke lærdom fra verken erfaring eller straff
  4. Utviser ingen virkelig lojalitet
  5. Ofte hedonistisk: Tilstreber og betrakter egen nytelse som den høyeste gode
  6. Følelsesmessig umoden
  7. Dårlig dømmekraft
  8. Mangel på ansvarsfølelse
  9. Evnen til å rasjonalisere eller begrunne sin oppførsel slik at den fremstår som adekvat og fornuftig

(Mine gjengivelser)

 

Men sosiopati er som nevnt ikke i klinisk praksis en egendefinert diagnose idag, ettersom klinikere forholder seg til aktuelle diagnosemanualer (DSM-IV eller ICD-10). Dog kan den anvendes som forståelsesmodell, som eksempelvis beskrevet av psykologiprofessor David T. Lykken. Han forstås å ha beholdt begrepet når han refererer til ”persons whose unsocialized character is due primarily to parental failures rather than to inherent peculiarities of temperament” (1995, p. 7). Begrepet sosiopat ble altså introdusert for å assosiere tilstanden til en sosial og samfunnsmessig årsaksforklaring.

 

  

Psykopati

 

Mens sosiopatbegrepet ble introdusert for å assosiere årsaksforståelsen til sosiale faktorer, menes psykopatibegrepet mer å skulle romme helheten i de psykologiske, biologiske og genetiske faktorer som kan spille en rolle ved antisosial adferd. Dette da det er problematisk å avgjøre generelt hvorvidt antisosial atferd handler om eksempelvis foreldres oppdragelse og oppvekstvilkår eller medfødte faktorer.  Når det gjelder psykopati, er det et begrep som ofte brukes på folkemunnet, og dermed kan noen kanskje kvie seg litt for å operere med denne termen innenfor psykisk helsefag. Dessuten forveksles ofte psykopat med ordet ”psyko”, som har en helt annen betydning (Hare, 1999). 

Videre er heller ikke psykopati et begrep som brukes isolert i verken DSM eller ICD-10. Psykopati kan likevel defineres ved hjelp av et eget verktøy videreutviklet av Robert Hare: ”The psychopathy Checklist” (PCL-R). Hare opererer med 20 diagnostiske kriterier for psykopati, og bygger dette på en tidligere utgave utarbeidet av Hervey Cleckley i 1942. (Hare, 1998; 1995). I litteraturen på dette området kan det virke som om Hare og Cleckley er blant de mest fremtredende ekspertene på dette området. Sjekklisten for psykopati inneholder altså 20 punkter:

 

  1. Mangel på ansvarsfølelse
  2. Mangel på realistiske og langsiktige målsetninger
  3. Impulsivitet
  4. Patologisk lyving
  5. Bedragersk og manipulativ
  6. Mangler samvittighets- og skyldfølelse
  7. Adferdsproblemer allerede fra tidlig alder
  8. Liten evne til å ta ansvar for egne handlinger
  9. Mange kortvarige relasjoner til andre mennesker
  10. Liten følelsesmessige innlevelse i andre og mangel på empati
  11. Utnytter andre
  12. Dårlig kontroll over egen atferd
  13. Promiskuøs seksuell adferd
  14. Ungdomskriminalitet
  15. Hyppig tilbakefall ved forsøk på endring
  16. Utstrakt og mangfoldig kriminell atferd
  17. Overfladisk sjarme
  18. Grandiositet og storhetstanker
  19. Stort behov for stimuli og lite toleranse for kjedsomhet
  20. Overfladisk følelsesliv

(Mine gjengivelser)

 

Antisosial personlighetsforstyrrelse (DSM)

 

I den amerikanske diagnosemanualen bruker man antisosial personlighetsforstyrrelse når man refererer til mennesker med sosialt hensynsløse karaktertrekk. Denne manualen opererer med en liste på 7 punkter, hvorav minst 3 punkter må være oppfylt for å tilfredsstille diagnostiske kriteria. I tillegg må disse kriteriene representere et tilstedeværende mønster hos personen siden 15 års alder (Gabbard, 2000, p. 493).

 

  1. Mangler evnen til å tilpasse seg sosiale normer i forhold til lovlydighet, noe som gir seg utslag i stadige lovbrudd som gir grunnlag for arrestasjon.
  2. Svikefull og bedragersk. Fører til mye løgn, manipulering av andre, eller bedrag for personlig vinning eller nytelse.
  3. Impulsivitet og manglende evne til å planlegge i forkant.
  4. Irritabel og aggressiv, noe som resulterer i stadig håndgemeng eller overfall.
  5. Hensynsløs i forhold til egen og andres sikkerhet.
  6. Konsekvent uansvarlig, noe som kan gi seg utslag i problemer med å holde på en jobb eller besørge alminnelig økonomisk ansvar.
  7. Mangler samvittighetsfølelse og anger. Rasjonaliserer eller oppfører seg likegyldig dersom de har skadet, misbrukt eller stjålet fra andre.

(Mine gjengivelser)

 

 

Dyssosial personlighetsforstyrrelse (ICD-10)

 

Dyssosial personlighetsforstyrrelse er brukt som begrep i den europeiske diagnosemanualen ICD-10 (International Classification of DiseasesInternasjonal klassifikasjon av sykdommer og beslektede helseproblemer). I ICD-10 må også minst 3 kriterier være til stede for å kunne sette diagnosen. I tillegg må den antisosiale atferden representere et vedvarende mønster helt fra barndom og ungdomsårene, samtidig som de generelle kriteriene for personlighetsforstyrrelser må være til stede (altså at adferden og relasjonene synes å uttrykke individets typiske livsstil og måte å forholde seg til seg selv og andre på).

 

  1. Kald likegyldighet for andres følelser.
  2. Markert og vedvarende ansvarsløs holdning og ignorering av sosiale normer, regler og forpliktelser
  3. Manglende evne til å opprettholde varige forhold, men uten vansker med å etablere slike.
  4. Meget lav toleranse for frustrasjon, lav terskel for aggressive utbrudd, inklusive voldsbruk.
  5. Manglende evne til å oppleve skyldfølelse eller til å lære av erfaringer, særlig straff.
  6. Markert tendens til å gi andre skylden, eller til å rasjonalisere den adferden som har brakt pasienten i konflikt med samfunnet.

 

 

 

 

Oppsummering

 

Symptomene innenfor de ulike klassifikasjonssystemene er nært beslektede og utfyller eller overlapper hverandre.

 

Listen på 20 symptomer i forhold til psykopati, blir hver for seg skåret på en 3-punktsskala (0,1 og 2). Det viser til en gradering av hvert symptom som skåres i forhold til hvor godt det beskriver individet. På den måten kan man få en skår som ligger mellom 0 og 40 poeng, og psykopati som en diagnose stilles ved minimum 30 poeng (Hare, 1996). Det betyr videre at det skal mer til for å klassifisere som psykopat enn som antisosial, hvor kun 3 kriterier må være oppfylt. Det kan videre forklare hvorfor vi finner en prevalens på 1% i forhold til psykopati, mens antisosial personlighetsforstyrrelse ligger på 3%. (Prevalens brukes i statistikk for å beskrive hvor mange individer i en bestemt gruppe som har en gitt tilstand eller sykdom, gjerne på et gitt tidspunkt.)

 

I forholdet mellom antisosial PF og psykopati kan det se ut som om psykopati ligger som en subgruppe under antisosial PF. Psykopater tilfredsstiller som regel alltid kriteriene for antisosial PF (Gabbard, 2000, p. 493), mens det ikke behøver å være omvendt.

 

I ICD-10 finner vi dyssosial personlighetsforstyrrelse, og denne diagnosen inkluderer antisosial, psykopatisk og sosiopatisk personlighetsforstyrrelse (WHO, 2002, p. 202), noe som igjen indikerer at antallet mennesker med en dyssosial personlighetsforstyrrelse er høyere enn antall psykopater eller mennesker med antisosial PF. Men eksakt prevalens i forhold til dyssosial PF er vanskelig å finne fordi det er gjort for lite forskning på området (Rosenquist & Rasmussen, 2001, p. 201). Det handler om at mesteparten av forskningen på sosialt hensynløs og ødeleggende atferd først og fremst kommer fra USA hvor de bruker DSM-IV og eventuelt PCL-R.

 

 

Kilder

 

American Psychiatric Association (1952) Mental Disorders DSM.  http://www.psychiatryonline.com/DSMPDF/dsm-i.pdf

Gabbard, Glen O. (2000). Psychodynamic Psychiatry in Clinical Practice:  Third Edition Washington. American Psychiatric Press.

Hare, R. D. (1996). Psychopathy and Antisocial Personality Disorder: A Case of Diagnostic Confusion. In Psychiatric Times, XIII (2).

Hare, R. D. (1998). Psychopathy, affect and behaviour. In Cooke, D. J. & Forth, A. E. (Eds.), Psychopathy: Theory, research and implications for society (pp. 105-138). Nederland: Kluwer academic publisher.

Hare, R. D. (1999). Without Conscience. The disturbing world of the psychopaths among us. New York: The Guildford Press.

Lykken, D. T. (1995). The antisocial personalities. New Jersy: Lawerence Erlbaum associates, publishers.

Rosenqvist, R. & Rasmussen, K. (2001). Rettspsykiatri i praksis. Oslo: Universitetsforlaget.

WHO (2002). ICD-10 Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser. Kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

 

 

  

Av Psykolog Janne Risholm Liverød
WebPsykologen.no

 

Redigert av  psykolog Sondre Risholm Liverød.