Kategoriarkiv: Psykologi

Gjennom videoforedrag av norske og utenlandske psykologer og fagfolk ønsker WebPsykologen å sette fokus på psykologi og psykologisk selvutvikling.

Hemmeligheten i bevissthetens dyp

meditasjon og bevissthetI mange av de Østlige visdomstradisjonene snakker man tre nivåer av menneskelig bevissthet. Det er det grove, det subtile og det meget subtile. Man sammenligner bevisstheten med et hav, hvor hvert bevissthetsnivå korrelerer med ulike dybder. Stress, destruktive følelser og hverdagslige konflikter er noe som skriver seg fra det grove og det subtile bevissthetsnivået, men hverdagslivets impulsive normalitet berører ikke det dypeste nivået i bevisstheten. Man sammenligner dette med havets overflate hvor bølger og strømninger hele tiden skaper bevegelse og uro. Dypt nede i havet er det imidlertid alltid stille og fredelig, og i følge buddhismen er dette dypet bevissthetens egentlige natur.

 

Når livet virker overbelastende, er det gjerne fordi vi identifiserer oss med den urolige overflaten på bevissthetens hav. Meditasjon kan lære oss å hvile i de dypere lagene av vår egen bevissthet.

 

Når du ser på fuglene som flyr over himmelen, er det åpenbart at du ikke er disse fuglene, men den som ser fuglene fly. Hvis du gjør samme øvelse, men isteden observerer dine egne tanker og følelser, som om de var fugler som flyr forbi i bevisstheten, kan du nærme deg en erkjennelse av din egentlige natur. Denne erkjennelsen kan gi livet en helt ny dimensjon, og i buddhismen kalles det et opplyst sinn.

 

I dag trenger man ikke være religiøs eller forplikte seg til et åndelig prosjekt for å meditere. Nyere forskning viser i stadig større grad hvilke enorme helsebringende effekter som ligger i meditativ praksis. I tillegg ser nevrologien på hvordan hjernen endrer seg hos mennesker som mediterer, og slike funn gjør at man ikke trenger å assosieres med noe spirituelt for å meditere.

 

Ken Wilber er kanskje den filosofen og teoretikeren som har betydd mest og vært til størst inspirasjon for WebPsykologen. I videoen under snakker han et spirituelt språk, men han åpenbarer samtidig den erkjennelsen vi sikter på når vi snakker om meditasjon som observasjon av seg selv. Og han gir en glimrende innføring i de Østlige visdomstradisjonenes konsept om menneskets sanne natur, vår egentlige ”JEG”, og hvordan dette relaterer seg til meditasjon. I dypet av bevisstheten finnes det en dimensjon som både forskning og gamle visdomstradisjoner anerkjenner som kilden til mye helse og mental balanse. I overskriften kaller vi det ”hemmeligheten i bevissthetens dyp”.

 

 

 

Flere artikler om meditasjon & mindfulness fra WebPsykologen

 

 

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Oppvekst med psykiske lidelser hos nære pårørende

omsl.Oppvekst med psykiskePsykologspesialist og seniorpsykolog Helge Sølvberg har lang erfaring fra psykisk helsevern. Mye av sitt virke som kliniker har han tilbrakt i gruppeterapi, og Sølvberg er svært opptatt av brukermedvirkning og det verdifulle bidraget til erfaringskonsulenter innenfor psykisk helse. Han er meget godt likt av både kollegaer og pasienter, og når han nå skriver en bok basert på et langvarig prosjekt, og enda lenger erfaring, var WebPsykologen svært interessert i å snakke med ham. Boken heter Oppvekst med psykiske lidelser hos nære pårørende – Samtalegruppen som frigjørende redskap. Tematikken i denne boken er viktig, og Sølvberg fremfører det på en lesevennlig og gripende måte.

 

Vi snakket med Sølvberg om psykisk helse, psykiske lidelser, oppvekstvilkår, psykologisk arv, gruppeterapi og verdien av erfaringskonsulenter i psykisk helsearbeid. Se vår samtale i videoen under:

 

 

 

Boken til Sølvberg er verdifull både for mennesker som har levd nær på psykiske lidelser, samt de som arbeider eller skal arbeide med psykisk helse i sitt daglige virke. Selv oppsummerer han tematikken i boken slik:

 

Psykisk sykdom hos nære pårørende kan være en stor belastning. Spesielt sårbare vil en være som barn og ungdom. Mange voksne sliter med ettervirkningene fra oppvekst med psykisk sykdom hos far eller mor, både gjennom den måten de har lært seg å møte verden, gjennom vonde minner, følelse av skyld og gjennom frykten for arv.

 

Det har gjennom årtier vært kjent at barn av psykisk syke er den mest utsatte risikogruppe for utvikling av psykiske lidelser. Likevel har lite blitt gjort for å ta denne gruppen på alvor.

 

Materialet til denne boken er hentet fra 9 års arbeid som gruppeleder – og veileder for gruppeledere – i samtalegrupper for voksne som i hele eller deler av sin oppvekst har fått sitt liv preget av psykisk lidelse hos mor eller far. Boken oppsummerer funn som er gjort gjennom en strukturert gruppeorientert tilnærming og systematisk innsamling av data, – illustrert og frodiggjort med glimt fra deltakernes liv. Boken forteller om samtalegrupper med likesinnede som viktig arena i kampen for psykisk helse, – og den gir viktige innfallsvinkler til å forstå og motstå at lidelse og smerte kan forplante seg fra slektledd til slektledd. 

 

Boken er imidlertid også nyttig på et mer generelt plan. Den gir gode innfallsvinkler til forståelse av seg selv og andre, og den gir en god illustrasjon og innføring i hvordan samtalegrupper kan drives på måter som er meningsfull for deltakerne og på måter som fremmer modning og psykisk helse. Kan hende kan den gi inspirasjon til tilsvarende tiltak, – og tiltak overfor andre grupper av pårørende, som ektefeller, søsken og foreldre.

 

Boken er først og fremst ment som kunnskaps- og inspirasjonskilde for studenter i helse- og sosialfag, men er skrevet i en form som gjør den tilgjengelig for mange, – også for dem som boken dreier seg om og deres nærmeste.”

 

I bokens innledning tegner Sølvberg opp det landskapet hvor boken har blitt til. Det er en bok skrevet ut fra møte med mennesker som sliter med psykiske lidelser og deres pårørende. Det er en ærlig bok som beskriver hvordan lidelser går i arv, men også en håpefull bok som viser hvordan man kan finne veien ut av problemene. Sølvberg beskriver det slik:

 

Det ville være en løgn å si at man ikke har visst at psykiske lidelser hos et familiemedlem representerer en stor påkjenning for de nærmeste. Man har også visst at barna er de mest sårbare og påvirkbare, spesielt hvis den psykiske lidelsen har rammet en av barnets omsorgspersoner. Det må nødvendigvis gi en oppvekst med belastninger og spesielle utfordringer. Det innebærer at barna, når de blir voksne, kan slite med følelsesmessige ”knuter”, skapt gjennom den måten de har lært seg å møte verden på, gjennom frykten for arv, og gjennom vonde minner. Man har også visst at barn av foreldre med psykiske lidelser er en gruppe med risiko for å utvikle psykisk sykdom.

 

Til tross for denne kunnskapen har det vært truffet få forebyggende tiltak. Det virker som om idéen om biologisk arv har blindet forskere og klinikere over hele verden. Det er klart at biologisk arv kan spille en viktig rolle. Men vi har også alltid visst det som forfatteren Henrik Ibsen beskriver i skuespillet Gjengangere, at lidelse og smerte også overføres fra foreldre til barn gjennom sosiale mekanismer, og at det ikke nødvendigvis er samme lidelse man ser i neste generasjon.

 

Kan hende henger det fortsatt igjen destruktive moralske betraktninger fra tider der psykiske og fysiske lidelser ble betraktet som straffedom fra høyere makter. Skriftstedet i Bibelens annen Mosebok huskes og siteres:

 

”for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn, inntil i tredje og fjerde ledd, på dem som hater meg, og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker meg og holder mine bud”

 

I dag vil vi kanskje ikke mene at det dreier seg om straffedom, men er det likevel slik at vi nikker megetsigende til at foreldres misèrer gjennom psykisk sykdom, rusmisbruk, fattigdom eller kriminalitet forplanter seg til nye generasjoner? Er det slik at vi ureflektert reagerer på sviktende funksjonsevne hos våre foreldre med sviktende aktelse for oss selv? Er det slik at vi tar for gitt at svikt hos oss selv gir svikt hos våre barn, og er det slik at våre omgivelser bare nikker megetsigende til dette og tar det for gitt? Er det slik at dette blir liggende som et mørkt teppe som skjuler – og kanskje kveler – de verdifulle egenskaper og vekstmuligheter som bor i oss?

 

Denne boken er et forsøk på å gå i dybden på hvorledes det er å vokse opp med psykisk sykdom hos mor eller far. Den er et forsøk på å fange inn hvordan dette kan prege en på godt og vondt, hva som skal til for at dette ikke skal gi uheldige følger for senere psykisk helse, og ikke minst hva som skal til for å overvinne de uheldige følgevirkninger man måtte bære med seg inn i voksen alder.

 

Idéen bak boken ble til i møte med mennesker som sliter med psykiske plager, og deres pårørende. Boken er basert på mange års erfaring som klinisk psykolog i psykisk helsevern og ni års systematisk bruk av samtalegrupper og innsamling av formelle data fra voksne som har vokst opp med psykiske lidelser hos sin mor eller far. Trolig bærer boken preg av en klinikers famlende forsøk på å sette ord på den virkeligheten som møter ham i de sterke – og til tider overveldende – møter med mennesker som sliter med livet sitt. Det er ikke like lett å oppnå den nødvendige følelsesmessige distansen til det som studeres, når man hele tiden beveger seg innenfor en slik sammenheng. På den annen side er det tydelig at det har vært vanskelig for forskningsmiljøene og den distanserte forsker å oppdage – og fange inn – de viktige temaer som denne boken handler om. Det er glissent med litteratur, og det finnes foreløpig lite systematisk kunnskap.

 

Boken representerer et forsøk på å gi formelle kunnskaper. Kan hende er allikevel det viktigste at den gir levende glimt inn i livet til mennesker som har hatt viktige deler av livet preget av psykisk sykdom hos nære pårørende, og den presenterer en måte å møte dem på som gir dem mot til å bære en vanskelig fortid, tro på egen styrke og visdom og glød til å kaste seg ut i nye utfordringer. Her er samtalegruppen valgt som arbeidsredskap, og i den formen for samtalegrupper som presenteres, er lederne ingen kunnskapsbank, men er på leting etter kunnskaper om hva det innebærer å ha psykisk syke foreldre. På dette området er det deltakerne som er spesialistene. Ledernes profesjonalitet ligger i å gjøre innholdet og samspillet i møtene helsemessig nyttig for dem. Det har vært nærmest rørende å se hvor villige deltakerne har vært til å sette av tid til trofast å møte til samlinger uke etter uke til tross for reiseavstander på opptil 20 mil på vanskelige veier. Tilbakemeldingene fra deltakerne har vært overveldende gode. Jeg er stolt over det vi har fått til, og jeg nøler ikke med å presentere tilnærmingen som modell for andre.

 

Forfatterens forankring i den kliniske sykehusverden kommer frem i valg av ord og vendinger, på godt og vondt. I det følgende benyttes betegnelser som syk og frisk, pasient og behandler. Dette til tross for at disse betegnelsene og begrepene ikke er like enkle å benytte overfor psykiske lidelser som overfor kroppslig sykdom. Søker man bistand i helsevesenet, blir man definert som pasient. Hvis man ikke fungerer, blir man definert som syk og får en diagnose, uansett om det dreier seg om en kroppslig dysfunksjon eller en reaksjon på stor belastning. Hvem av oss har ikke hatt perioder der livet har satt oss fullstendig ut, uten at vi dermed ville kalle oss psykisk syke?

 

Psykisk sunnhet er ikke å være uten lidelse og smerte, men å kunne mestre den lidelsen og smerten som ethvert normalt liv gir! Den som våger å elske noen eller noe, risikerer smertefulle tap, og den som våger seg ut av døren, risikerer å møte uventede og skrekkfylte opplevelser. Å unngå kjærligheten og eventyrlysten vil på den annen side innebære enda større omkostninger gjennom mangel på livsinnhold og mening med livet, tomhet, lengsel og kjedsomhet. Mangelen på ”ytre knagger” å holde seg fast i øker dessuten risikoen for å få et uhåndterlig indre liv slik man ser ved alvorlige psykiske lidelser.

 

Begrepene syk og frisk, pasient og behandler blir i tillegg vanskelige ved at mange som fungerer dårlig, aldri søker behandling, og i en familiesammenheng er det ikke alltid den som fungerer dårligst som søker hjelp og blir brukeren av helseapparatet.

 

Boken henvender seg imidlertid til mennesker som befinner seg i helsevesenets begrepsverden som ansatte, pasienter eller pårørende, og det er dermed både rett og rimelig å benytte helsevesenets språk. De mennesker boken handler om, er barn av psykisk syke, og i det følgende er man barn av en psykisk syk person så sant man i kortere eller lengre perioder av oppveksten har hatt en mor eller far som har mottatt bistand fra helsevesenet for psykiske plager.

 

På ett punkt har boken kan hende fraveket helsevesenets dagligtale. For å unngå uheldige og låsende tankerekker har jeg sett det som nyttig å bruke begrepet mentalhygiene i flere sammenhenger der man i helsevesenet ellers ville brukt ord som forebyggende helsearbeid og behandling. Mentalhygieniske tiltak er virksomhet for å fremme egen og andres psykiske helse. Når jeg har valgt å bruke dette begrepet, er de av to viktige grunner. For det første viser begrepet mentalhygiene til tiltak for psykisk helse som man kan ha regien på selv. For det andre viser begrepet til virksomhet som er viktig for alle, uansett om man ser på seg selv som syk eller frisk. Begrepet gjør det dessuten mulig å unngå ”å sykeliggjøre” reaksjoner på livets belastninger som ved nærmere ettertanke kan være både forståelige og meningsfulle. Selv invalidiserende tilstander er ikke nødvendigvis tegn på sykdom som trenger behandling, men kan være reaksjoner på livet som må tas på alvor for at man skal kunne bevare og bedre sin egen psykiske helse.”

 

Vi takker for samtalen med Helge Sølvberg, og ikke minst for boken som forhåpentligvis vil berike fagfeltet med sin innsikt og varme: Oppvekst med psykiske lidelser hos nære pårørende.

 

Vi har tidligere intervjet Helge Sølvberg om det «mellommenneskelige spillet» og en psykologisk teori som kalles transaksjonsanalyse. Dette innslaget kan du se her: Transaksjonsanalyse i Sosiale spill.

 

 

Ved Psykologspesialist Helge A. Sølvberg &
Psykolog Sondre Risholm Liverød

WebPsykologen.no

For eller imot psykofarmaka?

Psykofarmaka
Psykofarmaka

I disse videoene er tema psykiatriske medisner. Ulike perspektiver trekkes frem og drøftes i foredrag og diskusjoner mellom fagfolk. Psykofarmaka har i mange år vært et område innenfor psykiatri som har vært utsatt for skarp kritikk. Bivirkninger og beskjeden effekt av psykiatriske medikamenter har høstet mye negativ oppmerksomhet, spesielt fra antipsykiatrisk hold. Noen mener at medisner er et avgjørende element ved behandling av en rekke diagnoser, mens andre mener at medisiner kun sponser legemiddelfirmaer med millioner av kroner uten at preparatene har noen faktisk effekt, og andre mener at medikamentell behandling er direkte skadelig. Debatten går fremdeles.
 

I slike debatter skal man være varsom før man tar et endelig standpunkt, og sannsynligvis må man nærmest gå inn i hvert enkelt tilfelle og den enkelte pasients problemstillinger for å veie for og imot bruken av medisiner i behandling av psykiske lidelser. Disse problemstillingene tar vi også opp i artikkelen Psykiatriske medisiner. I følgende videoer følger vi først en lengre debatt med flere innlegg som nettopp drøfter hvorvidt psykiatriske medisner hjelper pasienter eller gjør dem dårligere. Noen mener at medisner på sikt er løsningen på alle våre mentale lidelser, mens andre mener at psykofarmaka gjør mer skade enn godt for mennesker med psykiske problemer. Deretter har vi samlet noen videoer hvor Peter Roger Breggin snakker om de skadelige og negative konsekvensene ved psykofarmaka. Han er psykiater med begge beina godt plantet i de humanistiske tradisjonene hvor medisiner ofte betraktes med skepsis og vantro.

 

 

 

William Morrison er utdannet innen farmasi og hjelper WebPsykologen med artikler om psykiatriske medisiner. Våre artikler om psykofarmaka er postet under Medikamentell behandling, og de holder en høy faglig kvalitet. Overordnet sett kan vi si at psykiatriske legemidler faller inn under fire ulike kategorier. Disse kategoriene er generelt sett basert på tilstandene som behandles. (1) Anxiolytika eller medisiner mot angst er den første kategorien. Disse medikamentene foreskrives for å behandle overdreven angst eller frykt. (2) Beroligende midler eller hypnotika brukes i forhold til søvnforstyrrelser. (3) Antidepressiva representerer en gruppe medikamenter som igjen kan sorteres i to underkategorier. Her har vi trisykliske antidepressiva (TCA) og selektive seratoninopptakshemmere (SSRI). Begge foreskrives ofte, men den siste har færre bivirkninger og har derfor blitt mer populær å foreskrive for mild depresjon av leger som ikke er spesialister på psykisk helse. Disse preparatene er myntet på depressive tilstander (4) Anti-psykotika brukes i forhold til alvorlige psykiske forstyrrelser. Eksempelvis utgjør det som regel grunnlaget i behandlingen av schizofreni, bipolar lidelse og psykosetilstander. Du kan lese mer om disse i vår oversiktsartikkel Psykiatriske medisiner.

 

Denne kategoriseringen utelater mange tilstander som en psykiater eller en psykolog behandler. For eksempel foreskrives amfetaminer for ADHD. I tillegg kan medisiner som markedsføres for en spesiell diagnose brukes utenfor disse kategoriene. Psykiatriske medikamenter utgjør et stort og komplisert område, og kontroversene er som sagt store og som regel uttalte på de fleste psykiatriske sykehus i moderne tid.

 

 

Bay Area Festival of Science – Er psykofarmaka kurativt eller skadelig?

 

Videoen over  er hentet fra Bay Area Festival of Science, 2007. Denne vitenskapsfestivalen er resultatet av et initiativ som kalles Wonderfest. De står bak et omfattende prosjekt med ambisjoner om å ta for seg kontroversielle temaer innenfor vitenskap og debattere dette i nær kontakt med offentligheten. Wonderfests brede målsetning beskrives blant annet i deres formålsparagraf. Her kommer det frem at de gjennom offentlig diskurs ønsker å ta opp kontroversielle vitenskapelige spørsmål for å stimulere nysgjerrighet, fremme refleksjon, utfordre troskap til påstander uten belegg og ikke minst oppmuntre til livslang læring. Wonderfest oppnår disse målene ved å presentere en rekke vitenskapelige debatter for allmennheten. Wonderfest sine  kongresser eller vitenskapelige festivaler gjestes som regel av dyktige forskere som drøfter spennende spørsmål i grenseland av det vitenskapen kan forklare i dag. I diskusjonene om psykiatriske medisiner møter vi Gibert Chu som er professor i medisin og biokjemi og Tom Wandless som er professor i kjemi og systembiologi ved Stanford.

 

 

Kritikk av psykiatriske medisiner

 

Psykiatriske medisner er fortrinnsvis en intervensjon som brukes med henblikk på å kontrollere symptomer. De er sjelden utviklet på en måte som eliminerer symptomene på psykisk lidelse. Medisiner kan altså dempe vonde og vanskelige symptomer, men sjelden fjerne dem helt. Mye psykisk sykdom handler om negativt tankegods, traumatiske erfaringer og lavt selvbilde. Medikamenter kan ikke endre destruktivt tankegods eller smertelige erfaringer, med de kan gjøre noe med symptomene som kommer til uttrykk på bakgrunn av psykologisk ubehag. Dermed kan de skape rom og mulighet for å hente seg inn slik at problemene kan forvaltes på en mer konstruktiv måte. Likevel er det mange som tror og hviler i en antakelse om at medisiner skal kurere psykisk sykdom, og det er i følge antipsykiatrisk ståsted en grov feiltakelse som mektige medisinfirmaer tjener penger på. Artikkelen Psykoterapi eller psykofarmaka tar for seg forholdet mellom psykologi og biologi mer inngående.

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Mental balanse med Eckhart Tolle

Eckhart Tolle
Eckhart Tolle

En ny jord” (2006) er skrevet av den ”spirituelle veilederen” Eckhart Tolle. Har du lest boken, eller er du interessert i Tolles livsfilosofi, har vi nå samlet over 100 videoer som utgjør en komplett samling av kursvideoer. I disse videoene guider Tolle oss gjennom temaene og den finurlige innsikten som gjemmer seg i boken ”En ny jord”. Hans personlighet og enkle formuleringsevner kommer nesten sterkere til uttrykk på film enn i bøkene, og disse videoene gir virkelig et innsiktsfullt dybdykk i hans filosofiske tanker og selvutviklingsprinsipper. Kurset ledes av Oprah Winfrey som stiller med en nysgjerrig innstilling til Tolles formidlingsevne og eksistensielle innsikt i menneskelige anliggende.

 

WebPsykologen har vært opptatt av Tolles filosofi i lang tid til tross for de religiøse undertonene i hans verker. Men Tolle fremstår likevel ikke som religiøs, kanskje fordi han er mer opptatt av sannheten i mennesket enn religiøse doktriner. Han drar veksel på mange ulike religioner, og det er den fellesmenneskelige innsikten han presenterer på en lettfattelig, men likevel sofistikert måte. I følge en artikkelen i New York Times fra 2009 kan ikke Tolle identifiseres med noen bestemt religion, men i sine livsfilosofiske foredrag og bøker bruker han læresetninger fra Zenbuddhisme, sufisme, hinduisme og Bibelen. Tolle erkjenner at han har vært påvirket av skriftene til Meister Eckhart, Advaita Vedanta, A Course in Miracles, Bibelen, islamsk mystisisme, sufisme og Rumi poesi, samt  Linji (Rinzai) skolen assosiert med zen. Som voksen fant han en dyp forståelse i Det nye testamente, Bhagavad Gita, Tao Te Ching og læren til Buddha.

 

Webpsykologen skriver selv artikler om Tolles filosofi. Disse poster vi under livsfilosofi. Denne kategorien handler om hvordan vi orienterer oss i livet. Hvordan påvirker følelser våre tanker og handlinger og hvordan kan vi utvikle oss i retning av mer mental balanse og indre ro? Her er Eckhart Tolle en særdeles viktig representant. Blant annet har vi en artikkel som tar for seg Ekte lykke i følge Eckhart Tolle. Psykologien drar i stadig større grad veksel på de store visdomstradisjonene. Vi henter etter hvert mye innsikt og inspirasjon fra blant annet Østen, sannsynligvis fordi disse aspektene ved menneskets helse kan supplere den vestlig orienterte psykologien på verdifulle måter.

 

 

 

Med tittelen ”A new earth” eller ”En ny jord” (2006) refererer Echart Tolle blant annet til bibelen. Nærmere bestemt sikter han til apokalypse eller jordens totale kollaps og dernest fremveksten av nettopp en ny jord. For Tolle er bibelen en symbolsk affære som sjelden eller aldri kan forstås på en konkret eller intellektuell måte. Den bibelske apokalypse betyr i Tolles forstand at mennesket avslører falskheten ved sitt eget ego, at vår ego-istiske bevissthet bryter sammen for å gi plass til en ny form for bevissthet. Det handler om en slags spirituell oppvåkning til en ny bevissthet (jf. en ny jord). Ikke en oppvåkning til religiøs dogmatisme eller underkastelse til en hevngjerrig Gud, heller ikke en oppvåkning til monoteistiske nevroser og skrekkinnjagende fortellinger basert på påbudsfilosofi, men snarere en oppvåkning til vårt ”sanne” Jeg. En frigjørelse fra egoets lenker og livets selvhøytildelige statusjag. Det er nettopp dette enkle og svært kompliserte tema som dukker opp i alle Tolles bøker.

 

I sin bok «The Power of Now» (2005) eller ”Det er nå du lever” (2005) skriver Eckhart Tolle om hvordan uopphørlig og ofte forstyrrende tankerekker forkludrer vårt sinn og hindrer oss i å leve mer bevisst. Deretter forklarer han hvordan følelser forsterker negative tankemønstre  og legger beslag på mye mental energi som dermed sløses bort på unødvendig tankegods akkompagnert av destruktive følelser. En del mennesker vil neppe karakterisere følelser og tenkning som skadelig eller selvdestruktivt, men snarer si at det er forholdet mellom tanker og følelser som gjør oss til mennesker. Kanskje kan vi si at et balansert forhold mellom tanker og følelser er selve adelsmerke på et sivilisert og reflekterende menneske. Ved å lese Tolle lære, skjønner man at det ofte er praktisk og klokt å handle på sine tanker, men andre ganger er det nok å bare godta, kjenne igjen og observere sine tanker uten å kjøpe inn i dem eller agere. Denne innsikten er verdifull, spesielt for et vestlig intellekt.

 

Ifølge Tolle er menneskene i ferd med å skape en ny verden på bakgrunn av personlig transformasjon og åndelig videreutvikling. Det fører angivelig til en ny type oppmerksomhet som vender oss bort fra vårt stadig voksende ego. Denne ideen illustreres spesielt godt gjennom Tolles bemerkelsesverdige fortellerstemme og ikke minst i hans tempo. Han er til dels langsom og ettertenksom i sine uttalelser, men samtidig rett på sak. Selvsagt forstår forfatteren sitt materiale så grundig at han er i stand til å formidle det på en morsom måte. Tolle sin milde tone og dialekt er etter alt å dømme med på å fange publikum og anspore til den form for konsentrasjon og tilstedeværende oppmerksomhet som Tolle representerer. På sett og vis skjønner man at det Tolle snakker om har en dyp og avgjørende betydning, uansett om man er enig med hans ideer eller ikke. Hans formidlingsevne er enestående og de fleste vil oppleve å bli dypt engasjert i hans suggererende antiintellektuelle livsfilosofi. En ny jord ble opprinnelig utgitt i 2005, men både boken og lydboken ble gjenutgitt da Oprah Winfrey valgte ut nettopp denne tittelen i sin bokklubb. Det var dessuten dette valget som førte til disse underfundige videoene som garantert vil gjøre noe med deg!

 

 

Anbefalt litteratur

 

På en enkel (og komplisert) måte viser Tolle oss hvordan vi ofte ”går glipp av livet” fordi vi ikke evner å leve i øyeblikket. Flere av hans bøker er oversatt til norsk og disse mener vi er særdeles lesverdige.

 

 

 

Kilder

 

Tolle, Eckhart (2005). Det er nå du lever. Damm.

Tolle, Eckhart (2006). En ny jord. Damm.

 

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Perspektiver på selvmord

selvmord1Selvmordet er noe som angår individet, gruppen og samfunnet. Opptakten til en slik dramatisk hendelse er som regel kompleks. Filosofiske, livspolitiske, sosiologiske og psykologiske faktorer spiller inn. I disse videoene presenteres ulike innfallsvinkler til selvmord. Mennesker kan drives til selvmord av mange ulike årsaker, og i disse videoene drøftes ulike veier til suicid. Under kategorien Selvmord har WebPsykologen postet flere relevenate artikler om selvmord, selvmordsforebygging, forståelse av selvmord, ubredelse og mye mer.

 

 

Selvmord som et destruktivt og rigid tankemønster

 

Mennesket er et komplekst vesen, og i tilfeller av selvmord finnes det sjelden en enkeltstående faktor som kan forklare tragedien. Som regel handler selvmord om både personlige, kulturelle, sosiale og samfunnsmessige faktorer.I mange sammenhenger kan man påstå at selvmordet handler om en fastlåst tankegang eller regide og delvis dogmatiske verdensanskuelser. Ignoranse og dogmatisme angår oss uansett hvor det utfolder seg, og i mange sammenhenger kan det være dødelig. Dogmatisme er rett og slett å tviholde på en bestemt mening uten å ta hensyn til en kritisk undersøkelse av grunnlaget for denne meningen. I politikk og religion er det dødelig i den grad det antar krigerske dimensjoner, noe vi daglig er vitne til blant annet i Gaza, og de fleste av oss husker den grufulle episoden i New York den 11. september 2001. De destruktive sammenstøtene av hensynsløs fiendtlighet er langt på vei et resultat av ensporede verdensanskuelser. Det gjelder både i den kollektive og den private sfæren. På makronivå resulterer det i internasjonale konflikter eller borgerkriger, mens på et personlig nivå kan det gi seg utslag i selvdestruktiv atferd med døden til følge. Alt for ofte ser man mennesker som er fanget i et ensporet negativt selvbilde og handler på sine destruktive oppfattelser av et liv som virker meningsløst. En lukket verdensanskuelse er ofte sørgelig akkompagnert av mange destruktive følelser og territoriale markeringsbehov tuftet på selvusikkerhet og frykt, noe som ofte skriver seg fra traumatiske erfaringer eller utrygge omgivelser. Dette, mangel på en bred og integrert anskuelse, er uten tvil det mest problematiske trekk ved den menneskelige psyke, og en versjon av dette temaet, nemlig selvmordet, er nedslagsfeltet for filmene vi har samlet i denne artikkelen. 

  

Emile Durkheim & Albert Camus

 

Blant videoene finner vi blant annet en filosofisk diskusjon mellom sosiologen Emile Durkhei og den eksistensielle filosofen Albert Camus. Det er en animert diskusjon hvor de to store tenkerne lufter sine perspektiver på selvmordet. Durkheim er kjent for sin teori om at krise og forandring (positiv eller negativ) kan svekke sosial solidaritet og øke selvmordsfaren. Han var med andre ord opptatt av de sosiale og kollektive aspektene ved selvmord. Albert Camus trodde at selvmordet dypest sett var en flukt fra erkjennelsen om livets absurditet, mens Sartre betraktet selvmordet som et uttrykk for menneskelig vilje.

 

Filosof Simon Critchley om selvmord og kristendom

 

Den engelske filosofen Simon Critchley, professor i filosofi ved New School for Social Research, diskuterer sin bestselgende bok The Book of Dead Philosophers. I dette innslaget drøfter Simon Critchley vestlige kulturelle holdninger til selvmord i lyset av kristendom.

 

Arthur Schopenhauer om selvmord

 

I en annen video leses det fra et verk av den tyske filosofen Arthur Schopenhauer. Han hevder at selvmord ikke er en fornektelse av viljen til å leve, fordi det ikke nødvendigvis er en avvisning av personlig velvære, men i stden representerer selvmordet en avvisning av lidelse. Den som begår selvmord avviser ikke selve livet, men vedkommende avviser enkelte betingelser ved livet.

 

Psykoedukativ video om selvmord 

 

I innsalget som handler om selvmord, depresjon og selvmordsforebygging dramatiseres en rekke hendelser som kulminerte i et selvmordsforsøk. Et panel kommenterer deretter på tilfeller av selvmord, effekten på overlevende og behovet for forebyggende programmer. I første halvdel av filmen følger vi en mann som  vurderer suicid. I den andre delen får vi se en gruppe av psykologer som diskuterer virkelige scenarioer i forhold til selvmord og selvmordsforebygging. Denne videoen handler om alle de hendelsene som leder opp til en manns selvmordsforsøk. Denne videoen har i deler av diskusjonene en kristen profil hvor selvmordet betraktes som en ugjerning mot Gud og skaperverket.

 

Selvmordsbombere

 

De siste videoene følger selvmordsbombere og forsøker å lodde dybden i slike handlinger. Hva driver mennesker til å ta livet av seg som følge av religiøse eller livspolitiske overbevisninger? Dette er en serie på ti videoer som heter The mind of Suicide Killers.

 

 

Av Sondre Risholm Liverød
 
WebPsykologen.no

Store terapeuter om psykoterapi

I denne artikkelen presenterer jeg noen av verdens fremste psykoterapeuter og deres innfalsvinkler til psykologi og psykoterapi. Vi skal se på Carl Rogers og klientsentrert terapi, Carl Gustav Jung og dybdepsykologi samt John Bowlby og hans teorier om tilknytning. Vi vil gi en kort skriftlig oppsummering av teoriene med et autentisk videoforedrag av terapeutene selv hvor de presenterer sine ideer og menneskets psyke og utviklingsmuligheter.

 

Carl Rogers og klientsentrert terapi

 

Carl Rogers var en viktig amerikansk psykolog som stod bak en terapiform som ble kalt klientsentrert terapi. Sammen med Maslow grunnla han på sett og vis retningen som heter humanistisk psykologi. Rogers er kjent for en varm, oppmerksom, omsorgsfull, empatisk og tilstedeværende holdning i terapien. I videoene over vår vi se ham i praksis når han behandler en kjent pasient som heter Gloria. Rogers er opptatt av å forstå og bekrefte sin pasient, og tenker at helbredelse skjer gjennom empatisk bekreftelse av pasienten. Andre vil mene at terapi også trenger en mer konfronterende komponent, og kritiserer Rogers for å være for lite korrigerende, retningsgivende og utfordrende ovenfor sine pasienter.


  

Carl Gustav Jung og dybdepsykologi

 

Carl Jung var en av Freuds mest kjente elever. Han var en sveitsisk psykiater, en innflytelsesrik tenker og ikke minst grunnleggeren av analytiske psykologi (også kjent som jungiansk psykologi). Jungs tilnærming til psykologi har vært toneangivende for mange dybdepsykologiske retninger verden over. Jung nærmet seg menneskets psykologi ved å gå veien om drømmer, kunst, mytologi, religion og filosofi. Selv om han var en teoretiker og praktiserende kliniker, gikk mye av hans tid og livsverk ut på å utforske andre områder som Østlig og Vestlig filosofi, alkymi, astrologi, sosiologi, samt litteratur og kunst.

Jung understreket viktigheten av balanse og harmoni. Han advarte mot å stole altfor mye på naturvitenskap og den logiske positivismen, og han var en talsmann for å integrere åndelighet og verdsettelse av det ubevisste og de mer impresjonistiske sidene ved menneskets natur.
Jungs ideer er vanligvis ikke inkludert i læreplanen for de fleste store universiteter, og han er sjelden pensum på psykologistudiet, bortsett fra som en historisk kuriositet. Mange av hans ideer har en slags mystisk undertone som ikke passer inn i en akademisk kontekst. Blant hans mest kjente teoretiske konsepter er ideen om arketyper og det kollektiv ubevisste. Han snakker om kollektive strukturer som ligger dypt forankret i menneskets ubevissthet. Denne kollektive beveggrunnen kaller han for arketyper og det beskrives som nedarvede måter å oppfatte verden på. Det dreier seg om en kollektiv mental innretning i det psykiske apparatet som regulerer og farger våre verdensanskuelser. Jung er en svært interessant tenker, men hans avantgarde tilsnitt gjør ham litt for spesiell for moderne akademisk psykologi.

 

John Bowlby og tilknytningsteori

 

John Bowlby var en britisk psykiater og psykoanalytiker. Han er mest kjent for sin interesse innenfor barnepsykologi, og i denne forbindelse utarbeidet han tilknytningsteorien. Det er spesielt fire punkter eller innsikter Bowlby er kjent for i ettertid:

 

  • Han oppdaget at barn mellom 6 og ca 30 måneder sannsynligvis danner sterke emosjonelle tilknytninger til kjente omsorgspersoner, spesielt hvis de voksne er sensitiv og lydhør overfor barnets kommunikative bestrebelser.

 

  • Den emosjonelle tilknytningen til små barn viser seg i deres atferd ovenfor bestemte kjente personer, og ikke minst barnets tendens til å søke nærhet til nettopp disse menneskene. Barn søker også mer mot sine nærmeste omsorgspersoner (det er altså ikke tilfeldig hvem de henvender seg til av voksne) når det er fare på ferde eller barnet føler seg utrygg. Bowlby er kjent for konseptet om en trygg base, noe som altså er barnets nærmeste omsorgspersoner.

 

  • Dannelsen av tidlige emosjonelle tilknytningsbånd bidrar til grunnlaget for senere emosjonell utvikling og  personlighetsutvikling. Måten små barn møter sine omsorgspersoner på, og måten de selv blir møtt på, er altså utgangspunktet og grunnmuren i barnets voksne personlighet og sosiale tilknytningsmønstre.

 

Hendelser som forstyrrer emosjonell utvikling, for eksempel plutselig atskillelse fra omsorgspersoner eller typer av omsorgssvikt, har både kortsiktige og langsiktige negative virkninger på barnets emosjonelle og kognitiv liv.


 

Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Har drømmer psykologisk betydning?

Her presenteres et knippe videoer som tar for seg drømmer. Det handler om drøm som fenomen og drømmens funksjon og betydning for menneskets psykologi. Selv om moderne forskning har kommet langt, er drømmer fremdeles et fenomen som beholder litt av sin mystikk den dag i dag. I artikkelen Hva er drømmer ser vi nærmere på kontroversene innenfor drømmeforskning og drøm som symboler på ubevisste elementer i menneskets psykologi. Freud har sagt at drømmer er kongeveien til det ubevisste, og han gjorde et stort nummer ut av drømmer i utarbeidelsen av psykoanalytisk teori og praksis. Freud mente at alle drømmer handlet om ønsker, og at drømmene på sett og vis var en slags oppfyllelse av våre ubevisste lengsler. Han poengterte at ikke alle ønsker var myntet på oppnåelse av goder eller gleder, men at man tidvis også ønsket å bli straffet for noe man dypest sett angret på. Nettopp teorien om at drømmene skjuler menneskets hemmelige ønsker er nøkkelkonsept i freudiansk psykoanalyse.

 

 

Drømmetydning er et av de tidligste store verkene til Sigmund Freud, men det betraktes ofte som et av hovedverkene hans. Freuds drømmetydning har hatt enorm innflytelse på ettertidens åndsliv. Dette verket har på sett og vis forsynt oss med et nytt språk som fanger inn det psykologiske landskapet via drømmen.

 

I tillegg til å være et uttrykk for skjulte ønsker, hadde drømmen også andre viktige funksjoner i Freuds teori. Hans tese var at drømmene fungerte som ”stabilisatorer” for mental balanse. Gjennom mange eksempler hentet fra sine egne drømmer klarer Freud å vise hvordan drømmen er ”søvnens vokter” og bidrar til å skape harmoni og likevekt i den våkne bevissthet. Finn Skårderud har påstått at Drømmetydning, som ble offentliggjort første gang i 1899, ble like viktig for psykologien som Darwins Om artenes opprinnelse var for biologien. Freuds arbeid med drømmer er utvilsomt verdifullt, og samtidig er det tilgjengelig for folk flest. Drømmetydning kan leses med stort utbytte av de fleste, og i så henseende er det en bok jeg vil anbefale alle som er litt nysgjerrige på de dypere nivåene i det psykologiske landskapet.

 

I senere tid er det ganske klart at drømmer har en slags vedlikeholdsfunksjon i forhold til psykologisk balanse og velbefinnende. I så henseende har interessen for selvutviklende muligheter ved drømming blitt populært, og resultatet er blant annet en teknikk som kalles bevisst drømming. Her handler det om å opparbeide seg en oppmerksomhet eller en bevissthet om at man drømmer. På den måten kan man utnytte drømmens landskap til personlige utfordringer, vekst og psykologisk selvutvikling. I artikkelen Selvutviklende drømming for nybegynnere ser vi nærmere på dette fenomenet. Dersom du allerede har en god forståelse for drømmer og drømmens funksjon i menneskelivet,  og ønsker flere tips og utfordringer i forhold til bruk av drømmer som selvutvikling, anbefaler vi artikkelen Selvutviklende drømming for viderekommende. På Psykologi-TV har vi dessuten et tyvetalls videoer som tar for seg bevisst drømming (lucid dreaming). Disse videoene er postet under tittelen Ta kontroll på drømmer – Bevisst drømming.

 

Webpsykologen har også en egen video som tar for seg en casestudie av en deprimert pasient. Pasienten innrulleres i psykoterapi og gruppebehandling og i etterkant av behandlingen viser det seg at pasientens arbeid med drømmer har vært noe av det viktigste i hans terapeutiske prosess. I videoen Depresjon – Drømmer & Psykoterapi snakker psykolog Sondre Risholm Liverød om hvordan bevisst drømming ble en avgjørende del av den deprimerte pasientens behandling. 

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Ta kontroll på drømmer – Bevisst drømming

De fleste av oss husker bare 1-3 drømmer per uke, mens vanligvis drømmer vi opp mot 6 ganger hver natt. Kan man trene på å bli oppmerksom eller bevisst i sin egen drøm? Hva går vi egentlig glipp av når vi ikke husker drømmene våre? Og hva er drømmer? Kan jeg lære å huske dem? Mange mener at drømmen har en slags organiserende effekt i den menneskelige psykologi, og at drømming må betraktes som vedlikehold av vårt mentale apparat. Det handler om å koordinere og finpusse forholdet mellom tanker, følelser og opplevelser. Noen mener også at vi kan ta kontroll på våre egne drømmer og bruke drømmeverden som en arena for vekst og selvutvikling. I vår artikkelsamling under kategorien Drømmer har vi skrevet en artikkel som nettopp adresserer muligheten for å bli bevisst i sin egen drøm og deretter utfolde seg i drømmens landskap på en måte som fostrer innsikt, selvutvikling og personlig vekst. I Selvutviklende drømming for nybegynnere drøfter vi denne snedige teknikken for psykologisk utvikling. Dersom du allerede har en god forståelse for drømmer og drømmens funksjon i menneskelivet,  og ønsker flere tips og utfordringer i forhold til bruk av drømmer som selvutvikling, anbefaler vi artikkelen Selvutviklende drømming for viderekommende. WebPsykologen har også postet en video som handler om Depresjon – Drømmer & Psykoterapi.

 

 

  

Av Sondre Risholm Liverød

WebPsykologen.no

 

  

Copyright © 2010 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

Positiv Psykologi – Tankens Kraft & Placeboeffekten

I denne videoen fokuseres det på forholdet mellom kropp og psyke. Det sentrale spørsmålet er hvorvidt tanken kan påvirke kroppen og tilværelsen. Kan jeg endre min livssituasjon ved å endre min livsorientering? Her er det mange kontroversielle spørsmål som i bunn og grunn handler om hvor stor innflytelse tanken egentlig har på materien. Det er stort sett akseptert at vi kan endre måter å tenke på for å høyne livskvalitet og glede. De fleste er også inneforstått med at uro, bekymring og negativt tankegods påvirker kroppen i form av stress, anspente muskler og blodtrykksøkning, noe som betyr at negative livsorienteringer faktisk kan slite mye på den kroppslige helsen. Igjen kan psykoterapi, kognitiv terapi og ulike terapeutiske tradisjoner ha en direkte helsegevinst på et kroppslig plan, nettopp fordi psykoterapi handler om å bli mer bevisst og endre sine holdninger og innstillinger til seg selv og livet. 

 

Positiv psykologi handler om vår innstilling til livet. En negativ innstilling til livet fostrer ulykke og mistrivsel, men en positiv holdning fremmer glede og livskvalitet. Er dette bare en myte? Nei, vår innstilling til livet har sannsynligvis større innflytelse på tilværelsen enn det vi er vant til å tro. I artikkelen Positiv Psykologi – Spørsmålet er svaret ser vi nærmere på menneskers livholdninger og hva en positiv innstilling til livet kan gjøre med livskvalitet, livsgnist og livslyst. I artikkelen Positiv tenkning for smerter og smertebehandling går vi enda lengre og undersøker hvor stor innflytelse vår innstillingen rent faktisk har, for eksempel I forhold til kroppslig smerte. Kan holdning og tankegang endre opplevelsen av smerte og dermed dempe plagene og ubehaget? Det er tema I denne artikkelen postet under kategorien Positiv Psykologi

Hvorvidt en behandling fungerer eller ikke, enten det dreier seg om psykoterapi, medisiner eller kirurgiske inngrep av ulik karakter, henger også nøye sammen med vår innstilling til behandling. Dersom vi tror fullt og helt på behandlingens effekt, vil vi sannsynligvis høste et godt utbytte av de terapeutiske tiltakene, men dersom vi i motsatt fall tviler på behandlingen, viser mye forskning at helsegevinsten sannsynligvis vil bli langt dårligere. Dette fenomenet kalles placeboeffekten og det gjør seg gjeldende i nesten alle typer behandling. 

Dette er verdt å merke seg og ganske avgjørende for alle mennesker. Enten man selv har mennesker i kur, eller går til behandling for ulike plager, er det altså avgjørende hvorvidt vi har tiltro til behandlingen. Hvordan skaper man tiltro og hvordan får man tiltro? Kan man dra veksel på placeboeffekten i behandling av mennesker, og da i en setting hvor man ikke er tvunget til å ”lure” pasienten. I artikkelen Placebo effekten som Kontekstuell Helbredelse drøfter vi nettopp dette dilemma. Hvordan kan vi nyttiggjøre oss placeboeffekten, noe som egentlig handler om hvordan vi virkelig kan dra veksel på tankens kraft i behandling av både psykiske og fysiske lidelser. Artikkelen om placeboeffekten er postet under kategorien som heter Psykologi i Kultur og Samfunn. 

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sesongdepresjon

Seasonal Affective Disorder (SAD) er også kjent som vinterdepresjon eller sesongdepresjon. Det er en depressiv lidelse som rammer personer som i utgangspunktet har en normal mental helse gjennom det meste av året, men plutselig opplever depressive symptomer om vinteren. I artikkelen Vinterdepresjon – Det handler ikke bare om lys ser vi på årsaker til vinterdepresjon. Her drøftes genetiske årsaksforklaringer, kulturelle variasjoner, forskjeller i forhold til breddegrader og bosted samt nevrokjemiske utslag i hjernen til mennesker som lider av vinterdepresjon. Vi ser også på sollys som en viktig faktor i forhold til behandling av sesongdepresjon.

 

Når det gjelder Behandling for vinterdepresjon finnes det flere effektive metoder. Det dreier seg her om lysterapi, kognitiv terapi, ionterapi, medisinering, kosthold og eventuelt kosttilskudd.

 

I artikkelen Sesongdepresjon er ikke bare et vinterfenomen ser vi på en noe mer sjelden variant av den sesongbetingede depresjonen. Det forekommer nemlig også en vår- og sommerdepresjon (Ivry , 2008) som faktisk er sesongbetinget, men selvfølgelig skiller seg en del fra vinterdepresjonen.  Sesongbetinget depresjon på våren og sommer medfører ofte: 

  • Agitasjon
  • Angst
  • Nedsatt sexlyst
  • Søvnproblemer
  • Irritasjon
  • Dårlig appetitt
  • Vekttap

 

I den amerikanske diagnosemanualen Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-IV) eller i den europeiske diagnosemanualen The International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems 10th Revision (ICD-10) er ikke SAD eller vinterdepresjon oppført som en egen kategori under affektive lidelser. Vinterdepresjon betraktes som en variant eller utslagsgivende faktor i forhold til de alvorlige depressive lidelsene. (Luri 2006).
The US National Library of Medicine forteller at ”noen mennesker opplever en alvorlig stemningsendring når årstidene skifter. De kan sove for mye, ha lite energi, og hige etter karbohydrater i form av godteri og stivelsesholdige matvarer. De kan også føle seg deprimerte. Selv om symptomene kan være alvorlige, vil de vanligvis opphøre.” Tilstanden i sommer blir ofte referert til som Reverse Seasonal Affective Disorder eller reversert sesongdepresjon og kan også inkludere økt angst. Det er anslått at 1.5 – 9% av den voksne befolkningen i USA opplever sesongdepresjon (Modell et al. 2005).

 

Kilder

 

Ivry, Sara. The New York Times. Seasonal Depression can Accompany Summer Sun. Retrieved September 6, 2008

Lurie, Stephen J.; et al. (November 2006). «Seasonal Affective Disorder«. American Family Physician (American Academy of Family Physicians) 74 (9): 1521–4. PMID 17111890. http://www.aafp.org/afp/20061101/1521.html. Retrieved 2009-07-26. 

U.S. National Library of Medicine

Modell, Jack; Rosenthal NE, Harriett AE, Krishen A, Asgharian A, Foster VJ, Metz A, Rockett CB, Wightman DS (2005). «Seasonal affective disorder and its prevention by anticipatory treatment with bupropion XL Biological Psychiatry». Biological psychiatry 58 (8): 658–667. doi:10.1016/j.biopsych.2005.07.021. PMID 16271314.

 

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no