Kategoriarkiv: Avhengighet

Er avhengighet en sykdom, et valg eller et psykologisk problem? Her ser psykologen på avhengighet av rusmidler, gambling, shopping, sex, mat, spill, internett og jobb.

Narkotika fungerer forferdelig bra

JointEt av de største problemene med narkotiske stoffer, er kanskje at de fungerer veldig bra. Som mennesker ønsker vi oss gjerne en livssituasjon preget av interesse, ro, vitalitet, frihet, velvære, gode opplevelser og andre livsbejaende egenskaper, men dessverre er veldig mange av oss bundet opp i livsmønster som snarere borger for bekymring, stress, krav, usikkerhet og uro. Vonde erfaringer og vanskelige livssituasjoner kan gjøre livet om til en kamp, og forskjellige narkotiske stoffer tilbyr gjerne en pause eller et glimt av den ”lykken” som mangler. Som regel er det alltid et marked for det som fungerer bra, men det ”velbehaget” man kjøper av dealeren på hjørnet kommer ofte med noen omfattende ekstrakostnader.

 

I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om rusmisbruk og hvordan det kan påvirke hjernen. I første del av videoen er det fokus på fysisk aktivitet og psykisk helse. Evnen til å føle glede og interesse handler både om biologi og psykologi. Når vi trener, stimuleres deler av hjernen som koder for velbehag og glede. En positiv tilstand hos mennesket er alltid ”driftet” av en underliggende form for nevrokjemi i hjernen. Når vi trener, aktiveres og stimuleres en del av ”velbehagsmekanismene”, noe som ofte gir oss en god følelse i etterkant av en treningsøkt. Sannsynligvis er det en del av de samme kjemiske systemene som manipuleres ved bruk av rusmidler. Dermed er det ikke tilfeldig at mange av de som har klart å komme seg ut av rusmisbruk, erstatter narkotika med trening.

 

Videoforedrag Fysisk aktivitet, rusmisbruk & psykisk helse 

 

 

Frykt og bekymring tapper oss for livskraft

 

Hjernen kan sammenlignes med en muskel som må trenes for å bli sterk. Har vi et godt og balansert liv med mye glede og interesse, vil de delene av hjernen som koder for «glede og velvære» bli sterke og veltrente. Dersom vi i motsatt fall går rundt med bekymring og uro, vil den «nevrologiske bekymringsmuskelen» bli stor og mektig. Når vi går rundt med for mye frykt, bekymring, usikkerhet eller smerter, er vår mentale energi bundet opp i en form for alarmberedskap. Hjerne har satt i gang frykt systemer som sørger for påpasselighet, skepsis eller flukt, og panikksystemer som sørger for at vi søker mot trygghet og vekk fra fare. I en slik tilstand er de systemene som koder for interesse, iver, nysgjerrighet og glede koblet ut til fordel for alarmberedskap. Videre er det sannsynlig at for mange mennesker går rundt med for mye bekymring og uro, og dermed er det de mentale musklene i hjernens ”bekymringsavdeling” som blir stadig større og gradvis kommer til å oppta mer og mer plass i vår ”mentale biologi”. Hjernen er plastisk, noe som betyr at den forandrer og tilpasser seg i tråd med våre erfaringer, tanker, følelser og handlinger. Hvis man sliter med lav selvtillit, traumer eller andre smertefulle erfaringer og problemer, risikerer man en negativ spiral hvor livet leves på en slags ”undertone” av uro og usikkerhet. I verste fall blir det ikke noe ”mental energi” til overs for de delene av hjernen som er utadrettede, nysgjerrige, åpne, interesserte og meningsskapende. De risikerer å bli overkjørt av systemer i alarmberedskapens tjeneste, noe som gjør dem gradvis svakere og understimulerte.

 

Dømt til å skape mening i eget liv

 

Eksistensfilosofer snakker om at mennesket er dømt til å skape mening i eget liv. Det er vår oppgave å farge våre små og store livsprosjekter med mening og fylde. Frykt, bekymring, usikkerhet og lignende følelser forstyrrer menneskets muligheter for vitalitet og livskraft, og rent biologisk sett er det de såkalte SØKE og LYST-systemene som undergraves, noe som altså drenerer livet for mening og glede. SØKE-systemet omtales tidvis som «belønningssystemet», men det er også forbundet med «nyskjerrighet», «interesse» og «forventninger». Når dette systemet opererer resulterer det i den energien som befester vår interesse for omverdenen. I forhold til persepsjon fremkaller det en følelse av at noe godt kommer til å skje hvis vi utforsker omgivelsene eller setter oss i samspill med objektene i verden. Systemet assosieres med utforskende atferd og knytter seg til luktesansen, berøring og orale undersøkelsen. Når dette systemet ikke kommer til sin rett, blir det altså gradvis kraftløst, og det kan bli vanskeligere og vanskeligere å installere mening og glede på livets tredemølle. Det er i denne sammenheng at rusmisbruk fungerer så godt. Kokain er blant annet et stoff som går direkte inn og stimulerer SØKE-systemet, mens heroin påvirker LYST-systemet. Stoffene kan hensette oss i en behagelig tilstand av ro, vitalitet, eller opplevd balanse, men som sagt kan bivirkningene være omfattende.

 

Hvordan hjernen venner seg til rusmisbruket og blir ”slapp”

 

mental treningGjentatt rusmisbruk kan fortelle hjernen at den nevrokjemien som trengs for å drifte de meningsskapende systemene i den mentale biologi, blir servert fra utsiden. Hjernen kommer til å forvente at de nødvendige stoffene kommer utenfra, og at den slipper å produsere så mye på egenhånd. Kanskje var denne delen av hjernen i utgangspunktet understimulert på grunn av for mye frykt og bekymring, og narkotika fungerte som en slags ”pause” eller som en injeksjon av ro og velvære. Med andre ord blir det midlertidig mye bedre under påvirkning av rusmidler, men så snart rusen går ut av systemet, blir det enda vanskeligere å gi livet den balansen man ønsker seg.

 

Narkotika erstattes med trening eller religion

 

Inteligent-designDe som har ruset seg over lengre tid, og til slutt bestemmer seg for å slutte, er fremdeles dømt til å skape mening i eget liv, men på grunn av rusmisbrukets manipulering av ulike senter i hjernen, blir denne prosessen enda vanskeligere for dem. I videoen snakker jeg om hvordan bekjente av meg har taklet avrusning og veien til et rusfritt liv ved hjelp av trening eller religion. Trening fungerer på den måten av nettopp SØKE og LYST systemet aktiveres, og ved trening har man ikke kjøpt denne livsviktige aktiveringen, men stått for den selv. Det man selv initierer av positiv vekst og utvikling, er noe man eier, mens det man kjøper på gata som regel forsvinner like fort som det kom. Religion ser også ut til å ha en kraft på mennesker som potensielt sett kan bidra med mening og fylde i livet. Kanskje har enkelte former for religiøse overbevisninger også en del bivirkninger, men forhåpentligvis er bivirkningene ved religion mindre skadelige enn bivirkningene ved heroinmisbruk.  

 

Relaterte artikler

 

Vi har skrevet ganske mange artikler om rusmisbruk her på WebPsykologen. Disse finner du under kategorien Avhengighet.

 

Forholdet mellom trening og psykisk helse har vi dessuten tatt opp i denne artikkelen:

 

Fysisk_aktivitet_og_mental_helseFysisk aktivitet og psykisk helse

Trening er bra for vår psykiske og fysiske helse. Det er det ingen tvil om, men hvis du har glemt hvorfor det er så bra med trening, har vi listet opp de 10 viktigste grunnene for fysisk aktivitet her.

 

 

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sosiale medier kan være farlig

sosiale medier gjor oss dummeVi har tidligere skrevet flere artikler som snakker om internettavhengighet. På dette feltet er det stor uenighet. Noen mener at internett er et fenomen som gir mennesket en nesten grenseløs fluktmulighet fra seg selv, sine følelser, hverdagslivets utfordringer, sosial samhandling og den ytre virkelighetens krav. Her mener man at Internett er et sluk som spiser opp menneskers tid og anstifter besettelser som hindrer annen livsførsel. Andre mener at internett er en unik arena for kreativ utfoldelse, selvrealisering, tilegnelse av ny kunnskap og etablering av relasjoner på tvers av alle grenser. I denne artikkelen skal vi nok en gang sette internett, som en utømmelig informasjonskilde, under lupen. Nærmere bestemt skal vi se på hjernens jakt på informasjon og mening. Hva er det ved internett som lokker det meningssøkende mennesket til skjermen i mange timer om dagen? Hva skjer i hjernen når mennesket bombarderes med stykkevis og delt informasjon og mer eller mindre uvesentlige ting i flere timer om dagen? Noen vil mene at dette kan være direkte skadelig for det menneskelige sinnelag på flere måter.

 

Internett som avhengighet eller lidenskap

 

I et diskusjonsforum om internettavhengighet bidro en deltaker med følgende kommentar: “Kanskje internett åpner for et hyggelig samspill i en verden hvor mennesker blir mer og mer isolerte.” (Ferris, Jennifer R., 2003).

 

En annen deltaker sier: “En person kan tilbringe mye tid på Internett, som meg selv, fordi jeg endelige har funnet en ‘bunnløs’ kilde til informasjon. Det finnes intet siste avsnitt i denne referanseboken, og hvis jeg er avhengig av noe så er det kunnskaper. Er ikke alle avhengige av noe? Er det ikke avhengigheter eller lidenskaper som gjør at vi er interesserte i å leve?” (Ferris, Jennifer R., 2003).

 

På dette området er flere forskere enig med ovenstående debattinnlegg. Det som kan skille overdreven internettbruk fra avhengighet er, som Storm King sier, “en lidenskap bidrar med verdi til en persons liv, og en avhengighet fjerner verdi” (King, Storm A., 1996).

 

Denne avhengigheten av kunnskap kan vise seg å være et naturlig og menneskelig karaktertrekk, og på den måten representerer internett et utrolig verktøy for menneskets kunnskapstørs eller menneskets iboende søken etter mening og forståelse. Kanskje er vi laget slik at vi vil fortsette å lete etter informasjon på nettet, selv om våre informasjonssøkende tilbøyeligheter i ”cyberspace” går ut over mange andre behov, forpliktelser og livsprosjekter.

 

Vårt «søkende» behov

 

På 1950-tallet trodde forskere at de oppdaget et fornøyelsessenter i rottenes hjerner. Rottene ville presse mot en stang for å få en form for positiv stimulering. Når de presset på stanget og fikk sin belønning ble et området av hypotalamus stimulert, og rottene holdt på til de kollapset (Yoffe, Emily. 2009).

 

Nevroforskeren Jaak Panksepp tror ikke nødvendigvis at rottene ble ansporet til fornøyelse eller velbehag. Han poengterer at rottene var ivrige og opphissede, men at de oppførte seg som om de jaktet (Yoffe, Emily. 2009).

 

Panksepp kaller den følelsesmessige tilstanden for “søkende”, og noen ganger omtaler han den søkende tendensen som “bestefaren til alle følelsesmessige systemer.”  Det er denne søken, sier forskeren, som motiverer dyr over hele verden til å komme seg videre i livet.

 

I de fleste gode dyreparker er man klar over dette fenomenet. For at dyrene skal trives i fangenskap, kan man ikke bare servere dem maten på en skål. Mange dyr får det best hvis de er med i prosessen frem til maten er anskaffet, enten det dreier seg om leting, sanking eller jakt.

 

Temple Grandin sin forskning understøtter dette og konkluderer med at de fleste dyr heller vil lete etter eller jakte etter sin egen mat, fremfor å bli matet (Yoffe, Emily. 2009).

 

Internett – Det moderne menneskets jaktmarker

 

Panksepp sier at ønsket om å jakte ikke bare eksisterer for å tilfredsstille fysiske behov, men at vi også begeistres av abstrakte og uhåndgripelige belønninger på samme måte. Når vi blir begeistret over ideer, over det å bygge relasjoner og finne meninger med livet, så er vi med på å stimulere det samme systemet (Yoffe, Emily. 2009). Internett er i så henseende det moderne menneskets nye jaktmarker. Her jakter vi på mening, forståelse, samhandling og andre aktiviteter som kan gi livet en slags fylde.

 

Informasjonsjungelen ødelegger evnen til oppmerksomhet

 

Dopamin, nervesenderen som sies å være involvert i mange former for avhengighet, er ifølge Panksepp involvert i “tilstander av iver og rettledet hensikt.” Dopamin er også involvert i vår følelse av tidens gang. Det er derfor vi kan bli så oppslukt av en aktivitet at vi glemmer tiden. Oppmerksomhetsspennvidden til mennesker med hyperaktivitet er gjerne noe kortere en normalt, og mange forskere tro at internettsøk i en jungel av informasjonstetthet korter ned oppmerksomhetsspennvidden vår slik at vi på rastløst vis jager fra den ene siden til den neste på World Wide Web. Vi er på jakt etter ny data i en overflod av informasjon hvor søkesystemet løper løpsk og muligens er med på å underbygge den tilstanden vi kaller for hyperaktivitet.

 

Psykologen Kent Berridge er enig i at rottenes oppførsel i det originale forsøket ikke handlet om stimulering av velbehag og belønning. Han er overbevist om at mange primater opererer på to systemer: Det ene er søkesystemet som handler om å ville ha, og det andre er lystsystemet som gir opplevelsen av velbehag. Berridge mener at systemet for å ville ha fungerer på samme måte som Panksepps system for søking, mens velbehagsystemet bruker opioidsystemet for å skape følelser av velbehag.

 

Den uendelige jakten på informasjon og nye oppdateringer

 

«Hjernen ser ut til å være mer gjerrig i forhold til mekanismer for velbehag enn for lyst,” sier Berridge. Det betyr at de fleste opplever det som mer tilfredsstillende å søke enn det å vinne/finne objektet vi søker etter. Til syvende og sist er det nok riktig at reisen teller mer enn selve bestemmelsesstedet.

 

I studier av investorer har en nevroforsker avslørt at de testede finansfolkene opplever mer velbehag ved muligheten for en belønning enn å faktisk få belønningen. Berridge poengterer at disse funnene er forståelige fra et evolusjonsperspektiv. Velbehag bør kun sette søkingen på pause, ikke slå den av. Vi trenger konstant motivasjon etter å søke og utforske, uten det ville vi ikke trives, mener Berridge.

 

I ekstrem forstand kan man tenke seg at rotter som har fått dopaminsøkesystemet avslått vil sulte i hjel foran matskålen, rett og slett fordi de ikke lenger har viljen til hente maten.

 

Berridge tror at når det gjelder avhengighet så har søkesystemet blitt veldig følsomt, selv etter belønningen blir redusert. Søkesystemet driver seg selv, og har ikke metningspunkter innebygd. Jo mer vi søker, jo mer lyst får vi til å søke mer.

Sosiale medier gjør oss overfladiske

 

Det nye og det uventede stimulerer søking, sier Panksepp. Akkurat som hunder blir kjempeopphisset hvis man gir dem små mengder mat, så forblir vi i en opphisset søketilstand ved hjelp av småmengder av informasjon, emailmeldinger og andre små stikkord vi får fra internett. Twitter, facebook, Snapchat og andre sosiale publiseringskanaler pumper ut kortfattet og stykkevis informasjon hele døgnet, og stadig flere av oss logrer med halen foran disse sosiale mediene. Faren er at de som vokser opp med snapchat og kortfattede overskriftsbudskap via Twitter eller andre tabloidkanaler får et nærmest bulimisk forhold til informasjon. Det er noe man konsumerer i store mengder uten å bruke tid til refleksjon, ettertanke eller kritisk analyse. I en slik forståelse kan man tenke seg at vår tids informasjonsstrøm er fordummende fordi den er overskriftsorientert og dermed overfladisk. Informasjonsbulimikerne smaker ikke på informasjonen, men sluker den for så å kaste den opp uten ettertanke eller noen form for dybde, og det som ikke kan formidles i en kort Twitter melding, blir ikke hørt.

 

Temple Grandin sier man vil aldri se slik nyttesløs oppførsel hos ville dyr. En villkatt vil ikke jage på måfå på grunn av overstimulering som fører til kortslutninger i det intelligente søkesystemet.

 

I et verst tenkelig scenario vil informasjonssamfunnet gjøre mennesket stadig dummere , mer avhengig av internett, sosiale medier og stykkevis kunnskap uten dybde og innsikt. Vi blir en gjeng med logrende hunder som står på alle fire foran skjermen og venter på en ny oppdatering av totalt uvesentlig informasjon. Se og Hør blir bladet for de intellektuelle som orker å lese mer enn tre setninger på rad om samme tema.

 

Huff…

 

Relaterte artikler

 

Internett er utvilsomt en hjørnestein i vår tid. Informasjonssamfunnet er over oss med full kraft, og det påvirker også vår psykologi eller vårt åndsliv. WebPsykologen har vært opptatt av dette tema i en rekke artikler, og her finner du alle våre tekster om «det psykologiske mennesket» på internett.

 

InternettforbannelsenInternettforbannelsen

Internett gir nye muligheter og nye sykdommer. Noen mener at økende bruk av nett og sosiale medier gjør oss overfladiske, avhengige, ukonsentrerte, følelsesmessig avstumpede og hyperaktive.

 

 

 

sosiale medierAvhengig av sosiale medier

Er vi på vei til et samfunn hvor sosialisering medieres av teknologi? Vil kontakten mellom mennesker i den virkelige verden reduseres på grunn av sosiale medier? Er det i så fall en heldig utvikling?

 

 

 

avhengig av informasjonAvhengig av informasjon

Internett er en utømmelig informasjonskilde. Dersom informasjon ble sett på som et narkotisk stoff, ville mange regne seg selv som avhengige. Gir nettet oss mer oversikt eller fører det til overbelastning og kaos?

 

 

 

avhengig av nettpornoAvhengig av porno på nett

Internett åpner for en verden av erotikk i alle fasonger. Pornografi har fått en helt ny arena, og lett tilgang gjør kanskje noe med det menneskelige sinnelag? Er pornoavhengighet en mulig bivirkning?

 

 

 

avhengig av netthandelShopoholiker på nett

Overdreven shopping kan kanalisere et underliggende ubehag. I verste fall blir det en slags psykisk unnvikelsesmanøver som gradvis etablerer seg som en avhengighet. Vi ser på overdreven netthandel.

 

 

 

ludomaniAhengig av gambling på nett

Noen forstår avhengighet som en flukt fra psykisk smerte. Kanskje kan vi dempe en følelse av tomhet, mangel på nettverk og sosiale forbindelser gjennom gambling eller internett?

 

 

 

Dataspill avhengighetAvhengig av dataspill på nett

Den teknologiske utviklingen har skap virtuelle fantasiverdener hvor likesinnede møtes. På nett blir man bekreftet og verdsatt på en måte som demper underliggende følelser av psykisk ubehag.

 

 

 

Avhengig av internett

Internettavhengighet

Internettavhengighet vurderes som en ny diagnose. Mindre sosial aktivitet og søvnmangel er noen av symptomene. For enkelte er nettet en flukt fra seg selv, sine følelser og livets utfordringer.

 

 

 

 

makt og innflytelse i sosiale medier

Makt og innflytelse i sosiale medier

Gjennom sosiale medier har enkeltindividet fått stor påvirkningskraft. Informasjon påvirker vår livsførsel, og sosiale nettverk sprer informasjon til mange i ekstrem fart. Har dette en sosialpsykologisk betydning?

 

 

 

Psykologi og sosiale medier

Online identitet i sosiale nettverk

Personlighet og psykologi i sosiale nettverk: Vår profil i sosiale medier avslører ofte et glimt av vår personlighet, men også den personen vi ønsker at andre skal se.

 

 

 

Psyken på nett

Bruk av internett i et psykologisk perspektiv

Hvordan påvirker relasjoner på internett menneskets personlighet, livsførsel og sosiale liv? Er internett en berikelse for menneskets psykologi?

 

 

 

Psykoterapi på nett

Psykoterapi på internett

I psykoterapi er målet blant annet at klienten skal trekker frem, forsterke, utforske og rent psykologisk sett utvikle sin egen person. Spørsmålet er om man kan bedrive psykoterapi på internett?

 

 

 

personlighetstyper-paa-internettPersonlighetstyper på internett

Internett er på mange måter et ”psykologisk” område som reflekterer brukernes preferanser. Hvilken betydning har egentlig livet online i lyset av personlighetspsykologi

 

 

 

 

Kilder

Ferris, Jennifer R. (2003). Internet Addiction Disorder: Causes, Symptoms and Consequences. Virginia Tech

King, Storm A. (1996, December). Is the Internet Addictive, or Are Addicts Using the Internet?

Yoffe, Emily (2009, August 12). Seeking. Slate.com [online]. Hentet fra http://www.slate.com/articles/health_and_science/science/2009/08/seeking.html

 

Av psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Internettforbannelsen

InternettforbannelsenNy teknologi gir nye muligheter, men det baner også vei for nye sykdommer. Vi lever i en stadig mer kompleks verden full av fantastiske fremskritt, men samtidig må vi tåle å bli syke på langt mer innfløkte måter enn tidligere generasjoner.

Internett og sosiale medier har en blitt en slags hjørnestein i det man kaller informasjonssamfunnet. Internett kan spre kunnskap og etablere forbindelser på tvers av alle grenser, gi oss tilgang til alle de store visdomstradisjonene og på sett og vis åpne en hel verden av muligheter ved hjelp av noen tastetrykk. Mange kunne nevne uhorvelig mange fordeler knyttet til internett og sosiale medier, men medaljen har også sin bakside. I kjølevannet av menneskets økende bruk av nett og sosiale medier, dukker det kanskje opp noen «sjelelige lidelser» som vi ikke har sett tidligere. I denne artikkelen skal vi først se litt på forekomsten av såkalt «internettavhengighet», og deretter drøfte noen årsaksfaktorer i forhold til nettbruk generelt og sosiale medier spesielt.

Mot slutten av artikkelen følger vi et resonnement som hevder at internett og sosiale medier kan gjøre mennesker dummere, mer overfladiske, avhengige, følelsesmessig avstumpede, ukonsentrerte, hyperaktive og i tillegg kan det hende at sosiale medier gir mennesker et nærmest bulimisk forhold til uvesentlig informasjon.

Forekomst av internettavhengighet

Det er ikke så lenge siden man assosierte internettavhengighet med datanerder og hackere. I dag er denne typen avhengighet langt mer utbredt. Det er vanskelig å finne pålitelige statistikker, men noen mener at det finnes så mange som 2 millioner internettavhengige over hele verden (Rhea, Dave, 2009) Andre rapporter foreslår at tallene er enda høyere: mellom 1.4 og 17.9% av ungdommer kan være avhengige (MacMillan, Amanda, 2009).

I de områdene hvor man har undersøkt problemet, viser det seg at Asiatiske land har noen av de høyeste forekomstene av Internettavhengighet, og den første klinikken for å behandle Internettavhengighet åpnet i Kina i 2005. Xinhua Nyhetsbyrå rapporterer at omtrent 10% av Kinas 253 millioner Internettbrukere har en eller annen form av Internettavhengighet (Schwankert, Steven,2008).

I Sør-Korea har man estimert at 4% av barn kan lide av en form for Internettavhengighet, og Kinesiske estimater varierer fra 2-15%. I USA estimerer man at 1 av 8 voksne lider av Internettavhengighet (Christakis, Dimitri A. & Moreno, Megan A.,2009). Men disse tallene er allerede gamle, og det er vel liten grunn til å tro at vår internettbruk har dempet seg de siste årene.

Dr. Dimitri Christakis frykter at internettavhengighet kan bli en av de mest kroniske barnesykdommene. Internett er allerede blitt en viktig bærebjelke i vår kultur, og i dag er det tilgjengelig stort sett over alt ( MacMillan, Amanda, 2009).

Psykiateren Jeffrey Goldsmith er blant de som mener at tendensen til isolasjon, individualisme i høysetet og sosialisering mediert av teknologi er et faremoment ved det moderne samfunn. Etter hvert som vi mister den mellommenneskelige stimuleringen, som vi i følge Goldsmith kun kan få fra direkte personlig kontakt, så risikerer vi at alle etter hvert kommer til å lide av en sosial sykdom forårsaket av teknologi. Noen forskere påstår at de som bruker internett mye rapporterer om en høyere grad av ensomhet enn de som bruker internett sjeldnere (Kennedy-Souza, 1998).

Hva er Internettavhengighet?

Det er imidlertid en del uenigheter knyttet til hva man kan kalle en avhengighet. Mange mennesker har store lidenskaper de bruker mye tid på uten at man klassifiserer det som avhengighet. I dag diskuterer man i stadig større grad overdreven bruk av internett, og hvorvidt dette kan regnes som en form for avhengighet. Amerikanske fagfolk drøfter fortløpende hvorvidt man skal legge til Internet Addiction Disorder (IAD) til den Amerikanske Diagnosemanualen. Noen forskere er ikke enige i at internettbruk representerer en avhengighet, mange er ikke engang enige om definisjonen av avhengighet, og andre kritikere sier at det rett og slett ikke finnes nok forskning for å kunne måle hva som er ”normalt” bruk og hva som er overdrevet bruk.

Internett som en flukt fra «seg selv»

For at man skal kalle noe en avhengighet, og dermed implisere noe som er overdrevent i patologisk forstand, bør det vel ligge noe mer en lidenskap bak «avhengigheten». I forlengelse av dette er det noen som snakker om Internett som en flukt fra hverdagslivets utfordringer eller følelsesmessig smerte. Mennesker har på mange måter en tendens til å unngå smerte og ubehag så langt det lar seg gjøre. Når livet møter oss med motgang eller vi merker et indre ubehag av følelser vi helst ikke vil forholde oss til, hender det ofte at vi forsøker å se en annen vei. Istedenfor å legge merke til følelser, forstå dem og bruke dem som veivisere i våre små og store livsprosjekter, har vi en tendens til å styre unna smertefulle følelser, rett og slett fordi det er ubehagelig. Fra et psykologisk perspektiv er dette svært uheldig. Vårt indre liv av tanker og følelser er noe vi må forholde oss til. Følelsene er signaler som forteller oss viktige ting om oss selv, den ytre verden, våre relasjoner og måten vi lever på. Dersom vi unngår alle signaler somvirker ubehagelige, er det litt som å kjøre bil med bind for øynene.

For å unngå psykisk ubehag, har mennesker gjerne forskjellige strategier hvor de nærmest distraherer seg selv eller flytter oppmerksomheten fra det indre ubehaget til noe annet. I situasjoner hvor man ikke lenger klarer å holde den indre uroen på avstand, hender det også at mennesker går til sin lege og ber om medisiner som demper følelsene. Det kan igjen representere en ganske uheldig strategi hvor vi unngår den smerten vi med fordel burde forholde oss til på en annen måte. Når vi først begynner å unngå signaler og ubehag fra vårt indre liv, begynner vi på en flukt fra oss selv som gradvis vil anspore oss til en ganske anstrengt livsførsel. Psykiske spenninger vil bygge seg opp, og vi må stadig bruke mer energi på å «unngå oss selv». I denne forbindelse kan det hende at Internett tilbyr en hel verden av «selvforglemmelse» hvor vi kan surfe av sted fra psykisk ubehag. Internett kan fungere som verdens største shoppingsenter hvor et underliggende følelsesmessig ubehag kanaliseres ut i tilegnelse av nye ting og gjenstander. Gamling og dataspill er en annen mulighet på nett som kanskje kan dempe en følelse av tomhet, mangel på nettverk og sosiale forbindelser. I de sosiale mediene kan vi konstruere og rekonstruere vår identitet og kanskje bli den lykkelige varianten av oss selv, snarere enn den mismodige og usikre karakteren vi er i ferd med å rømme fra. Nettet er også fullt av stykkevis og delt informasjon som driver oss videre i et hektisk og galopperende jag etter nye oppdateringer, noe som gjerne går på bekostning av ettertanke og vår evne til å føle og kjenne etter. I verste fall blir Internett en verden som tilbyr en finurlig psykisk unnvikelsesmanøver som gradvis etablerer seg som en avhengighet.

Internett kan gjøre oss avhengige, overfladiske, hyperaktive og rastløse

I tillegg til de mer eksistensielle forklaringene på Internetavhengighet, finnes det en del forskning på hjernen i forhold til utviklingen av avhengigheter. Vi er blant annet utstyrt med et søkesystem som sørger for en slags målrettet aktivitet. Søkesystemet er på sett og vis en del av den emosjonelle motoren som sørger for at vi engasjerer oss i våre små og store livsprosjekter. Hjernen er full av systemer som samarbeider på finurlige måter, og tett på søkesystemet ligger det såkalte lystsystemet som koder for velbehag og tilfredsstillelse ved måloppnåelse. Søkesystemet driver oss mot et mål, og ved måloppnåelse aktiveres gjerne lystsysemet som sørger for opplevelsen av velbehag. Hjernen ser ut til å være mer gjerrig på mekanismer for velbehag og lyst, noe som betyr at de fleste opplever veien mot målet som mer tilfredsstillende enn selve måloppnåelsen. Det er for eksempel slik at dyr heller vil lete eller jakte etter sin egen mat fremfor å bli servert. Forskning på finansfolk viser at de opplever mer velbehag ved muligheten for økonomiske vinninger enn ved selve innkasseringen.

Jaak Panksepp er en kjent nevroforsker som mener at ønsket om å jakte ikke bare eksisterer for å tilfredsstille fysiske behov, men at vi også begeistres av abstrakte og uhåndgripelige belønninger på samme måte. På nett er det jakten på informasjon og nye oppdateringer fra sosiale medier som har en tendens til å fange folk foran skjermen.

En hund som får en godbit vil logre med halen i håp om å få mer. Søkesystemet aktiveres og dopamin skilles ut som et slags kjemisk bakteppe. På samme måte kan det tenkes at mennesker aktiveres når de blir presentert for bruddstykker av informasjon. Facebook, Twitter, Snapchat og andre sosiale medier bombarderer oss daglig med mer eller mindre uvesentlig informasjon. Internett blir på sett og vis det moderne menneskets nye jaktmarker. Her jakter vi på mening, forståelse, samhandling og andre aktiviteter som kan gi livet en slags fylde. Problemet er at våre jaktmarker er så proppfullt av informasjon at søkesystemet på sett og vis løper løpsk. Overfloden av informasjon fanger vår oppmerksomhet og trekker oss gjennom World Wide Web i en slags fråtsende forvirring. Vi blir sittende foran skjermen å logre, mens vi venter på nye oppdateringer fra facebook.

Informasjonsbulimi

I kjølevannet av dette kan man kanskje skimte flere potensielle problemer. Vi bruker stadig mer tid på nett, og vi konsumerer uhorvelige mengder av informasjon. Vår atferd på natt kan muligens beskrives som mer eller mindre bulimisk. Gradvis utvikler vi en form for informasjonsbulimi hvor vi sluker informasjon uten ettertanke eller følelser. Deretter spyr vi det ut i en annen publiseringskanal uten dybde eller innsikt.

Noen mener at vi forholder oss til informasjon på en måte som skader våre leseevner. Vi blir «dekodere» av informasjon og vår oppmerksomhet stykks opp i stadig kortere intervaller. I så henseende kan man forestille seg at dette er noe som både underbygger en form for hyperaktivitet og skader vår evne til konsentrasjon og oppmerksomhet.

I tillegg kan man forestille seg at en «informasjonsdekoder» lidende av «informasjonsbulimi» mister både dybde og følelse i sitt forhold til informasjonen som konsumeres. Even til å sette seg inn i et stoff på en mer inngående måte, se sammenhenger, reflektere og opptrene en form for dybdeanalyse kan se ut til å forsvinne i informasjonssamfunnets overflod. I verste fall blir vi dummere og mer overfladiske på denne måte.

På den ene siden er Internett en fantastisk berikelse som åpner for en informasjonsstrøm og kunnskapsformidling på tvers av alle grenser. Langt de fleste har nå tilgang til alle verdens visdomstradisjoner ved hjelp av noen få tastetrykk. En slik utvikling kunne økt vår evne til å innta mer nyansere perspektiver og øke vår innsikt, forståelse og omtenksomhet for kloden og menneskene som helhet. Men man kan også tenke seg at den overdådige informasjonsstrømmen gjør oss følelsesmessig avstumpede. Sensasjonalisme og prangende overskrifter konkurrerer om vår oppmerksomhet på nett, og kanskje blir vi fanget i en kryssild av tabloide fraser som langsomt gjør oss numne og likegyldige.

Noen sier at det som ikke kan formidles i en Twitter melding, blir ikke hørt. I takt med denne utviklingen blir språket forkortet og feilstavet. Dersom en forringet variant av språket sniker seg inn i vår kommunikasjon på flere områder, kan man også forestille seg at det vil være ødeleggende for menneskets innsikt og omtanke. Det er sannsynlig at et nyansert og rikt språk vil bade tilværelsen og vår forståelse i detaljer og innsikt, mens et fattig språk kan begrense en dypere forståelse og gjøre oss mer overfladiske.

Nytteløs oppførsel av denne typen vil man ikke se hos ville dyr. En villkatt vil ikke jage på måfå på grunn av overstimulering som fører til kortslutninger og hyperaktivitet i søkesystemet.

Den tyske filosofen Habermas snakker om utviklingens dialektikk. Det betyr at utvikling ofte fører med seg både muligheter, men også ulemper. Internett har beriket mennesket på veldig mange måter, men samtidig er det sannsynlig at vi kommer til å lide av noen innfløkte bivirkninger. La oss håpe at sosiale medier først og fremst fremmer menneskets raushet og en form for delekultur som skaper positiv samhandling. La oss håpe at vi ikke går vill i informasjonsjungelen, men klarer å navigere uten å miste vårt gangsyn. La oss håpe at kaoset av uvesentlige oppdateringer i sosiale medier ikke gjør oss avhengige, overfladiske eller henleder oss til informasjonsbulimi. La oss håpe at vi fortsetter å lese mer enn overskrifter og at vi ikke mister evnen til å fordype oss. I verste fall blir fremtidens intellektuelle de som leser Se & Hør, hvor man må forholde seg til tre setninger etter hverandre om samme tema, noe som ville være både trist og farlig for menneskeheten.

Kilder

Christakis, Dimitri A. and Moreno, Megan A. (2009). Trapped in the Net. Archives of Pediatric and Adolescent Medicine [online] 163 (10): 959-960. Hentet fra http://www.netaddictionrecovery.com/the-problem/internet-addiction/210-trapped-in-the-net.html

Kennedy-Souza, Barbara L. (1998, July). Internet Addiction Disorder

MacMillan, Amanda (2009, October 5). Internet Addiction Linked to ADHD, Depression in Teens. Health.com [online]. Hentet fra http://www.cnn.com/2009/HEALTH/10/05/depression.adhd.internet.addiction/index.html

Rhea, Dave (2009, November 24). Popularity of social media sites magnifies Internet addiction. The Journal Record [online]. Hentet fra http://journalrecord.com/2009/11/24/popularity-of-social-media-sites-magnifies-internet-addiction/

Schwankert, Steven (2008, November 10). China defines Internet addiction. IDG News Service [online]. Hentet fra http://www.itworld.com/internet/57549/china-defines-internet-addiction

Av Sondre Risholm Liverød
Psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi
WebPsykologen.no

På flukt fra seg selv

flukt fra seg selvFølelser og tanker utgjør vårt psykologiske navigasjonssystem i møte med livet. Hvis vi vegrer oss for å kjenne på følelsesmessig smerte, er det også sannsynlig at vi går glipp av viktig informasjon. I denne artikkelen skal vi se på hvordan vår toleranse og holdning til smerte kan være med på å skape livsmønster som hindrer vekst og utvikling. Kanskje er det slik at vårt velferdssamfunn setter opp et ideal om å leve lykkelig og godt. Det er kanskje en prisverdig målsetning, men hvis vi i denne sammenheng forstår lykke som fravær av smerte og motstand, kan det hende at vi begynner å leve på falske premisser. Kanskje lever mange av oss på jakt etter lykke og på flukt fra os selv? Nettopp denne ”flukten fra indre smerte” er kanskje et godt utgangspunkt for å forstå hvorfor vi som mennesker i vår kultur fanges i forskjellige typer avhengighet.

 

Lørdag 12. januar 2013skriver VG følgende i en artikkel om avhengighet:

 

Før misbrukte mennesker sigaretter og alkohol. I dag er vi også avhengige av sukker, Pepsi Max, sosiale medier, slanking, sex og Botox. Ifølge et nytt forskningsprosjekt i regi av EU lider nå hver tiende europeer av avhengighet til et lovlig, eller ulovlig rusmiddel.

Nesten en femtedel av helsekostnadene i Europa skyldes avhengighet. EU frykter at dagens ungdom ikke vil klare å ta forventet samfunnsansvar, men istedet forsøke å surfe gjennom livet på jakt etter nytelse og anerkjennelse, hektet på Facebook og nettspill.”

 

Når man snakker om avhengighet på et mer generelt nivå, er det altså flere som mener at menneskets avhengige uvaner er et økende problem. Noen setter dette i forbindelse med våre holdninger og det kulturelle klimaet vi lever i. Sosialmedisineren, Per Fugelli, er blant flere som snakker om et samfunn som gjør alt det kan for å unngå smerte. Vi har ideer og samfunnsmessige føringer på at lykke er et liv uten motstand og problemer. Derfor forsøker vi å navigere unna alle ubehageligheter og styre i retning av alt som gir en følelse av velbehag og tilfredsstillelse. Dersom vi forholder oss på samme måte til vårt psykiske liv, betyr det at vi kommer til å strekke oss langt for å unngå vanskelige følelser. Siden følelsene kan forstås som et slags kompass som forteller oss noe viktig om måten vi lever på, risikerer vi navigasjonsproblemer. Dersom vi ikke lytter til våre følelsesmessige signaler, eller bare lytter til de behagelige følelsene, kommer vi til å leve i blinde. (Flere artikler om Avhengighet).

 

Mange mennesker i vår kultur flykter fra psykologisk ubehag ved å fordype seg i smarttelefoner, surfe på internett, oppdatere facebook, drikke alkohol, ruse seg, jobbe eller trene overdrevent mye eller dykke ned i andre aktiviteter som gjør at man slipper å kjenne etter på indre signaler. Det er som om vi forsøker å flykte fra vårt eget indre liv fordi vi ikke orker å forholde oss til psykisk smerte. I verste fall går vi til fastlegen og får medisiner som fjerner eller demper de vanskelige følelsene. I tråd med et slikt livsmønster eller velbehagsideal i overflodssamfunnet, kan vi kanskje forstå noe av økningen i avhengighetsskapende uvaner. Når vi snur ryggen til følelsesmessig smerte, enten gjennom rusmidler eller andre distraherende strategier, kommer vi til å leve på flukt fra oss selv. Det blir en anstrengt livsførsel hvor vi gradvis kommer til å utvikle symptomer som stress, økt angst og depresjon. Dersom vi håndterer symptomene med ennå mer distraksjon, jages vi videre i livet, men dessverre er det ikke mulig å løpe fra seg selv.

 

De fleste av oss tilstreber altså å unngå sjelelige lidelser og uro. Vi ønsker å leve et liv i overskudd og balanse. Når vi merker et indre trykk eller en gryende mistrivsel i livet, forsøker vi gjerne å ignorere det. Istedenfor å undersøke det psykologiske ubehaget, ser vi en annen vei.

 

Ken Wilber er en kjent filosof som mener at vi ofte misforstår lidelsens vesen. En gnagende misnøye med livet blir ofte tolket som tegn på psykiske lidelser, sosiale tilpasningsproblemer eller forstyrrelser i personligheten. Ken Wilber påstår at slike fortolkninger ofte representerer en grov feiltakelse. I kjernen av det ulykkelige livet gjemmer det seg en voksende intelligens eller erkjennelse i følge Wilber. Han snakker om en gryende innsikt som presser seg på vår eksistens og skaker vår tilværelse. Det føles ubehagelig og vi begynner å kjempe imot. Å kjempe imot betyr gjerne å fordype seg i andre aktiviteter for å forankre fokus et annet sted, og kanskje er det her vi utvikler ulike avhengighetsstrategier som psykologiske rømningsforsøk fra vårt indre liv. I så faller avhengighet et uttrykk for en underliggende følelsesmessig smerte. Hva vi blir avhengige av, er kanskje tilfeldig? Uansett er rusmidler en av de skadeligste avhengighetene fordi det potensielt sett sløver og endrer strukturer i vårt mentale maskineri, og veien til et rusfritt liv kan bli lang og utfordrende.

 

Ken Wilber påstår at mennesker som begynner å merke på ubehaget ved livet, samtidig er i ferd med å våkne opp til en dypere erkjennelse dersom det våger å stirre smerten i hvitøyet. Lidelsen er en hammer som kan slå våre illusjoner i stykker, og det kan representere en mulighet dersom vi våger å ta innover oss ubehaget som en viktig pekepinne på egen livsførsel. Dette er tema i artikkelen som vi har kalt Lidelse som mulighet.

 

I videoen under snakker jeg om selvutvikling i forhold til følelser. Det kan virke som om forandring i livet krever at vi forplikter oss til å kjenne etter på følelsesmessige signaler, selv om det gjør vondt. At vi har en innebygd dragning mot å unngå smerte er både bra og dårlig. Det sørger for at vi oppsøker opplevelser som gir oss nytelse og tilfredsstillelse, men det gjør også at vi unngår å konfrontere situasjoner og følelser som gjør oss vondt, selv om en slik konfrontasjon kan føre til vekst. Det faktum at vi vegrer oss for smerte er kanskje det største hinderet vi har i forhold til utvikling og vekst.

 

Kilde

 

Wilber, Ken (denne utg. 2001): No Boundary: Eastern and western approaches to personal growth. Shambhala Boston & London. (Anbefales!)

 

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Avhengig av sosiale medier

sosiale medierI sosiale medier og på vår personlige blogg kan vi skape og gjenskape vår identitet hele tiden. Det er gjennom bekreftelse fra andre vi finner ut hvem vi er. En blogg med mulighet for kommentarer og innspill representerer en arena for identitetsdannelse. Bloggen tilbyr kontinuerlige tilbakemeldinger, og det kan bli en besettelse for mange. I ytterste konsekvens begynner man å hvile sin egen selvfølelse i andres innspill på bloggen, og da blir man plutselig avhengig av ”livet på bloggen” for å føle seg verdifull som menneske, noe som selvfølgelig kan bli en slitsom og altoppslukende affære.

 

Sosiale medier har en rekke positive konsekvenser og muligheter, men ny teknologi og ny utvikling er som regel også beheftet med noen potensielle ”sykdommer”.

 

Sosiale nettverk har eksplodert og forvandlet seg fra bloggesider for spesielt interesserte til sentre for verdifull sosial nettverking. Sammen med alle fordelene som medfølger sosiale nettverk, kommer også forskjellige avhengighetsproblemer.

 

Kimberly Young (2009) henviser til avhengighet av såkalte cyberrelasjoner eller nettrelasjoner som forhold via chatterom, chatteprogram eller sosiale nettverkssider. Avhengighetskomponenten kommer inn når relasjonene online blir viktigere eller prioriteres fremfor forhold i det virkelige liv.

 

CBS News intervjuet i 2008 en rekke brukere av sosiale nettverk og fikk følgende svar:

 

  • Jeg har forsøkt å få ferdig avhandlingen min i en tid nå, og det at Facebook finnes på datamaskinen – det er ganske avhengighetsskapende.
  • Hovedfagsstudenten i grafisk design Herman Rosiles Rodrigues er enig: «Noen ganger brukte jeg en hel kveld på å bare tilpasse siden min.«
  • «Vennene er spredt rundt i landet,” sier masterstudenten Chris Beitel, ”så det er fint å kunne holde kontakten med alle.
  • En masterstudent innrømmer at ”Det kan virkelige være avhengighetsskapende. Du vil prate med folk. Du følger deres minste bevegelse. Mennesker som normalt sett ikke ville vært en forfølger kan nå plutselig forfølge mennesker online. «

 

Psykiateren Jerald Block er inne på noe av det vi skriver innledningsvis, nemlig at sosiale medier ofte understøtter en form for identitetsdannelse. «Jeg tror at det barn og voksne gjør med Facebook og MySpace er å utvide deres identitetsfølelse, selvfølelsen.»

 

 

Karaktertrekk ved avhengighet av Sosiale Nettverk

 

I artikkelen A Brief Guide To Social Networking Addiction listes det opp noen typiske karaktertrekk og tendenser hos mennesker som blir avhengige av sosiale medier.

 

  • Det utvikles en idé om at det å være online er den eneste måten man blir lagt merke til.
  • Å lengte etter en siste postering eller oppdatering før man legger seg.
  • Besettelse ved og/eller forventinger om posteringer, oppdateringer eller chatting.
  • Avbrytelser av nødvendige oppgaver på jobben eller hjemme for å sjekke etter oppdateringer på sosiale nettverk.
  • Å bli medlem av mange nettverk i et forsøk på å skjule hvor mye tid man bruker online.
  • Å lyve eller være villedende når det gjelder hvor mye tid man bruker på sosiale nettverk.
  • Søvntap på grunn av tid tilbrakt på sosiale nettverk.

 

 

Fordeler ved sosiale medier

 

Livet online kan altså bli en besettelse og frarøves mennesket både tid og livskvalitet, men på tross av dette har sosiale nettverk også en rekke fordeler.

 

Livet online er fullt av sosiale normer og spesielle strukturer for samhandling som deltakerne kultiveres inn i. For noen kan dette utvikle en form for sosial kompetanse. Sosiale nettverk er også oppbyggelige i den forstand at de tilbyr vennskap som kunne ha vært vanskelige å finne uten internett, og de hjelper ungdommer med å skape sosiale forbindelser på måter de ikke ville ha vært i stand til ellers. Mange mennesker som ikke evner å utvikle mellommenneskelige forhold, finner ofte næring og fornøyelse i internettforhold. (Bellamy & Hanewicz, 2001).

 

Internett har også et stort potensial i forhold til å utvide sin kontaktflate. På nett møter man mennesker man ellers aldri vill komme i kontakt med. Et stort nettverk kan ha positive konsekvenser for karriere og annen utvikling. Mizuko Ito ved Universitetet i California er også opptatt av at unge mennesker er nødt til å kultiveres inn i bruken av sosiale medier: ”det er viktig for unge mennesker å bruke tid online for å kunne lære mer om de sosiale og tekniske egenskapene de trenger for å kunne være kompetente borgere i den digitale tidsalderen.” (Raise Smart Kid Staff, 2009).

 

Bellamy og Hanewicz (2001) mener at sosiale nettverk er spesielt fordelaktige fordi de tilbyr:

 

  • Tilgang 24 timer i døgnet.
  • Et bredt spekter av forskjellige nettverk.
  • Kontroll over karakterene man skaper seg. Man har på sett og vis mulighet til å eksperimentere med ulike egenskaper ved å forme sin egen fremtoning på nett.
  • Anonymitet og/eller avstand som fremmer personlige avsløringer og åpenhet.
  • Oppløsningen av geografiske grenser.

 

Noen forskere mener at mennesker har muligheten til å utvikle sine beste sider på nett, og dermed kan selvfølelsen også påvirkes i positive retninger. Sånn sett kan man se for seg en personlig vekst i de kontaktflatene som tilbys på nett. Man får selvtillit og blir bekreftet på sine attråverdige egenskaper, noe som psykologisk sett er avgjørende faktorer for personlig utvikling.

 

 

Hva sier kritikerne av sosiale nettverk?

 

Forskeren, Susan Greenfield, påstår at nettverkssider ”fører hjernen tilbake til stadium tilsvarende små barn som tiltrekkes av høye lyder og blinkende lys, som har et veldig kort oppmerksomhetsspenn og lever kun i øyeblikket”. Hun vektlegger at man trenger lite konsentrasjon på disse sidene. Barn lærer en type kommunikasjon som ikke inkluderer ekte sosial forståelse, ekte kommunikasjon: kroppsspråk, tonefall, ansiktsuttrykk etc. (Raise Smart Kid Staff, 2009).

 

Kritikerne mener også at sosial nettverking gjør at barn blir mer fokuserte på seg selv. Etter hvert som websiden deres blir senteret i deres verden, eskalerer følelsen av makt og innflytelse. I kjølevannet av en form for uheldig grandios selvutvikling kan evnen til empati forringes (Raise Smart Kid Staff, 2009).

 

Tiden som brukes på sosiale nettverk gjør at barn mottar enrome mengder informasjon preget av sensasjonalisme og stadige meldinger fra media og linker til «viktige» saker. Det kan føre til at de på sett og vis blir noe følelsesmessig avstumpet og tolerante for nyheter og hendelser som burde vekke sterke følelser og anspore til engasjement og innlevelse.

 

Mange oppdragere mener at språket ødelegges av tekstmeldinger og kommunikasjon på nettverk, og at dette forkortede og feilstavede språket finner veien inn i all slags kommunikasjon. Dersom vi åpner og forstår verden med språket som nøkkel, kan dette kanskje skade oss på uante måter. Et nyansert og rikt språk vil bade tilværelsen og vår forståelse i detaljer og innsikt, mens et fattig språk kan begrense en dypere forståelse og gjøre oss mer overfladiske.

 

Kritikerne mener også at forhold på skjermen reduserer tiden barn bruker på å lære nødvendige egenskaper for å bygge forhold i den virkelige verden.

 

Ankomsten av mobile enheter som for eksempel iPhone har økt bruken av sosiale medier, og er nå den foretrukne metoden blant de unge for å sjekke innom de sosiale nettverkene. Det betyr at tilgjengeligheten nå er helt ubegrenset. De fleste er alltid på nett. I forhold til skolegang blir det kanskje litt for enkelt å bevege seg mellom arbeidstid og lek, at linjen mellom de to blir visket ut. Det er mye læring på nett, men facebook er kanskje såpass fristende at det går ut over tiden elevene bruker på ervervelse av kunnskap?

 

Retrevo.com, en online shoppingside for elektronikk, utførte en uformell undersøkelse og avslørte at de fleste mennesker er innom Facebook eller Twitter et par ganger om dagen, og at de under 35 vil være innom oftere – og bruker flere timer om dagen på å sjekke sidene; om de er på jobb, kjører eller er opptatte med andre ting. Denne undersøkelsen ble gjort i 2009, og man kan forvente at bruken har økt betraktelig siden den gang. I samme undersøkelse fant man videre at 27% var innom Facebook mer enn 10 ganger om dagen, og 39% var innom Twitter mer enn 10 ganger om dagen.

 

 

Er den økende internettbruken en avhengighet eller en omstilling? 

 

A’isha Ajayi, professor i informasjonsteknologi ved Rochester Institutt for Teknologi i New York, mener at internettbruk er en naturlig progresjon av teknologiske framskritt (Kennedy-Souza, 1998).

 

Det vi ser nå er kun en fortsettelse av en trend som har eksistert i flere tiår med at mennesker bruker mer og mer tid på teknologi enn de gjør på andre mennesker. Dette skiftet fra familien og venner og til massemedieteknologi, som hovedagentene for sosialisering, kan spores tilbake til radioen på 1930-tallet, etterfulgt av tv-en på 1950-tallet og datamaskinnettverk i dag. Mange mennesker bruker det å gå online som en måte å håndtere et samfunn hvor mennesker blir mer og mer isolerte fra hverandre.” (Ibid.)

 

Psykiateren Jeffrey Goldsmith er blant de som mener at tendensen til isolasjon, individualisme i høysetet og sosialisering mediert av teknologi er et faremoment ved det moderne samfunn:

 

I framtiden kan vi se at en økende andel av befolkningen får en mangel på sosial næring, at man erstatter samtaler som er ansikt-til-ansikt, med syn, lyd og lukt, med en virtuell virkelighet.”

 

Etter hvert som vi mister den mellommenneskelige stimuleringen, som vi i følge Goldsmith kun kan få fra direkte personlig kontakt, så risikerer vi at alle etter hvert kommer til å lide av en sosial sykdom forårsaket av teknologi (Ibid.). Noen forskere påstår at de som bruker internett mye rapporterer om en høyere grad av ensomhet enn de som bruker internett sjeldnere (Kennedy-Souza, 1998).

 

 

Hva betyr patologisk bruk av internett?

 

Dr. John Grohol sier at forskjellige studier presenterer varierende tall for å definere normal og avhengig bruk av internett. Man opererer etter alt å dømme med et spekter fra 7 til 14 timer i uka. (Kennedy-Souza, 1998).

 

Grohol er enig med psykologen Vaughan Bell, som tror at de som bruker internett overdrevent mye har underliggende mentale helseproblemer som for eksempel depresjon eller sosial angst.

 

Bell tror at mange former for avhengighet må forstås som en slags ”selvmedisinering” for å dempe følelser knyttet til livsproblemer. Etter hvert som det skapes nye avhengigheter, ender man kanskje opp med en situasjon hvor mennesker ikke får den hjelpen de virkelig trenger (Collier, Roger, 2009). Hovedproblemet kan være skjult i en eller annen form for avhengighet, og dermed er det vanskelig både å gi og motta den riktigste hjelpen. På bakgrunn av et slikt resonnement er Grohol en av de største kritikerne til forskning og klassifisering av internettavhengighet. Han sier at mesteparten av forskningen er basert på studier av enkelttilfeller, og at de så utvider resultatene slik at de passer for millioner. Han legger vekt på at man verken adresserer eller rapporterer underliggende mentale helseproblemer. Han mener at det er latterlig å bruke kriteriene for gambling for å diagnostisere internettavhengighet, og lurer på hvordan forskere kan komme med påstander om internettavhengighet når de ikke engang kan bli enige om hvor mye bruk som definerer et problem (Grohol, John M., 2005).

 

Grohol påstår videre at vi ofte engasjerer oss for mye i enkelte prosjekter: se på TV, jobbe, lese bøker etc., men at vi ikke nødvendigvis burde klassifisere disse overskridelsene på samme måte som mentale lidelser. Grohol er inneforstått med at mennesker kan tilbringe tid online for å unngå andre problemer i livene sine, men legger til at: ”Det ikke er noe annerledes enn at man slår på tv-en for å unngå samtaler med ektefellen, eller at man ’går ut med gutta’ for å ta et par drinker så man slipper å tilbringe tid hjemme.” (Grohol, John M., 2005). I følge Grohol handler altså mange former for ”avhengighet” om unnvikelse av et underliggende problem.

 

Grohol lurer også på hvordan tiden man bruker på sosialisering på internett kan fungere som et mål på eventuell avhengighet. Å tilbringe tid sammen med andre i den virkelige verden regnes ikke som en avhengighet. Tenåringer som snakker med venner på telefonen i timevis regnes ikke som en avhengighet. Grohol er redd for at alle forhold og sosialt samspill i den virkelige verden kan regnes som avhengigheter dersom man forholder seg til kriteriene som brukes for å definere dette til sosiale medier. Å søke tilknytninger med andre er ikke det samme som å spille på en spillmaskin for å motta en belønning, påpeker Grohol (2005).

 

Grohol tror at internettbruk er noe som oppstår og forløper i faser. Det vil si at mennesker går gjennom et begynnende stadium karakterisert av fortryllelse i forhold til noe som er nytt. Deretter kommer en fase med tap av denne illusjonen, før man når et stadium med balansert og normalt bruk. Om internett i seg selv er nytt, eller hvis en gammel bruker oppdager ny aktivitet, så er resultatet det samme, sier Grohol. Individuelle forskjeller avgjør hvor lang tid man bruker på de forskjellige fasene, og man kan oppsøke hjelp for å komme seg raskere gjennom en bestemt fase dersom man føler at man sitter fast, men til syvende og sist kommer de fleste til tredje fase med balansert bruk.

 

Anvendelsespotensialet på internett er utrolig og nærmest grenseløst. At alle de nye mulighetene skaper noen forstyrrelser i det menneskelige sinnelag er ikke utenkelig. Kanskje er det imidlertid sånn at internettbruk er noe som opptrer i faser, og det man i en periode vil kalle internettavhengighet, er noe som i en mer stabilisert fase representerer et fenomen som på sikt vil forbedre samfunnet, mellommenneskelig kommunikasjon og menneskets kognitive kapasitet.

 

Relatert artikkel

 

 

 Du finner også flere artikler om relaterte temaer under kategorien Avhengighet.

 

 

Kilder

 

Bellamy, Al and Hanewicz, Cheryl (2001). An Exploratory Analyses Of The Social Nature Of Internet Addiction

CBS News Staff (2008, June 24). Social Networking: An Internet Addiction? CBS News [online]. Hentet fra http://www.cbsnews.com/stories/2008/06/24/earlyshow/main4205009.shtml?tag=contentMain;contentBody

Collier, Roger (2009, September 16). Internet addiction: New-age diagnosis or symptom of age-old problem? Canadian Medical Association Journal [online]. Hentet fra http://www.cmaj.ca/earlyreleases/16sept09_internet_addiction.shtml

Grohol, John M. (2005, April 16). Internet Addiction Guide. Psych Central [online]. Hentet fra http://psychcentral.com/netaddiction/

Kennedy-Souza, Barbara L. (1998, July). Internet Addiction Disorder

Misc, Author (2009, September 11). A Brief Guide To Social Networking Addiction. Addiction Info News Service [online]. Hentet fra http://www.addictioninfo.org/articles/3778/1/A-Brief-Guide-To-Social-Networking-Addiction/Page1.html

Raise Smart Kid Staff (2009). Facebook, MySpace, Twitter: Good or Bad for Kid’s Brain? Raise Smart Kid [online]. Hentet fra http://www.raisesmartkid.com/raise-smart-teen-articles/facebook-myspace-twitter-good-or-bad-for-kids-b-3.html 

Retrevo (2009, October 14). How Addicting is Social Media? Addiction Info News Services [online]. Hentet fra http://www.addictioninfo.org/articles/3840/1/How-Addicting-is-Social-Media/Page1.html

Young, Kimberly (2009, October 4). Dealing With A CyberAffair. The Center for Internet Addiction Recovery [online]. Hentet fra http://www.netaddiction.com/index.php?option=com_content&view=article&id=81%3Acyberaffair&catid=42%3Arecovery-resources&Itemid=85

 

 

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Avhengig av porno på nett

avhengig av nettpornoI dag diskuterer man i stadig større grad overdreven bruk av internett, og hvorvidt dette kan regnes som en form for avhengighet. Amerikanske fagfolk drøfter fortløpende hvorvidt man skal legge til Internet Addiction Disorder (IAD) til den Amerikanske Diagnosemanualen i 2012. Noen forskere er ikke enige i at internettbruk representerer en avhengighet, mange er ikke engang enige om definisjonen av avhengighet, og andre kritikere sier at det rett og slett ikke finnes nok forskning for å kunne måle hva som er ”normalt” bruk og hva som er overdrevet bruk. Dette er store spørsmål man sannsynligvis må bruke mye tid for å trenge inn i (Se artikkelen: Internettavhengighet).

 

Internett har mange tilbud som kanskje ansporer til ulike typer av avhengighet. I denne artikkelen skal vi se på porno og eventuell avhengighet av pornografi på nett.

 

Seksualdriften er noe som ligger biologisk forankret i de fleste mennesker, og ulike kulturer har ulike holdninger til menneskets seksualitet. Noen kulturer er åpne og frigjorte i forhold til seksualitet, mens andre kulturer har lagt et tungt lokk av tabuer over temaer knyttet til sex. Uansett hvilke holdninger, idealer og dogmer man er kultivert inn i på dette området, har Internett åpnet for seksuelle fantasier på en helt ny måte. Ved hjelp av noen tastetrykk kan man få tilgang til en hel verden av erotikk i alle avskygninger. For den seksuelt undertrykte kan dette kanskje være en kanal for frigjøring, men kanskje kan den lette tilgangen også føre med seg noen problemer i forhold til et balansert forhold til kropp, sex og samliv? En annen ting er pornografiindustriens mørke sider hvor mange lider en forferdelig skjebne.

 

For å se på internett og pornografi kan det hende at vi er tjent med å se til Freuds modell på menneskets psyke. Hvilke faremomenter oppstår når pornografi blir så lett tilgjengelig som det er i vårt informasjonssamfunn?

 

Psykisk sunnhet handler veldig ofte om balanse. Freud sin grunnlegende modell av den menneskelige psyke handlet også om balanse mellom tre psykiske strukturer som han kalte Id, Ego og Superego. Disse strukturene må ikke forstås som konkrete fenomener, men som konsepter som gjør det enklere å forstå psykologiske prosesser i det enkelte individ og prosesser i det mellommenneskelige landskapet.

 

Id er et uttrykk for drifter som stort sett er biologisk forankret. Id representerer seksualitet (reproduksjonsdrift som sørger for artens overlevelse) og aggressiviteten (selvhevdelsen som sørger for individets overlevelse). Freud mente at Id fungerer på lystprinsippet og søker mot umiddelbar behovstilfredsstillelse. Ego er den instansen som har til oppgave å samordne personligheten i dens handlinger og kompromissdannelser. Ego fungerer som en slags megler mellom individets driftsmessige behov (Id), omverdens krav og menneskets innlærte normer og idealer (Superego).

 

Id følger altså lystprinsippet, mens Ego følger realitetsprinsippet. Ego er dermed ikke på jakt etter umiddelbar behovstilfredsstillelse, men sørger istedenfor å utsette og tilpasse behovstilfredsstillelse i forhold til de mulighetene som omgivelsene og personligheten tilbyr. Sånn sett kan man si at Ego nettopp driver med balanse, og de som har et sterkt og integrert Ego, er i stand til å ha en balansert livsførsel. Et dominerende Superego kan influere på denne prosessen og sørge for streng kontroll over behov og begjær, og i verste fall føre til en forknytt personlighet med undertrykte behov. Et svakt utviklet Superego kan i motsatt fall føre til en form for karakterforstyrrelse hvor impulser og behovstilfredsstillelse får forrang på en uheldig måte.

 

Poenget i denne artikkelen er ikke å redegjøre for Freuds modell, som mange mener er utdatert, men snarere se på hva som skjer med mennesket når muligheten for å få tilfredsstilt umiddelbare behov blir stadig enklere via Internett. Bruk av internett gir mennesket en masse muligheter, og noe av det nettet brukes til er altså pornografi og en form for seksuell utfoldelse.

 

Anonymitet og enkel tilgang har sørget for at det noen kaller for cybersexavhengighet har økt på dramatiske måter. Noen mener til og med at nettporno og såkalt cybersex kan ha en stor og til dels ødeleggende effekt på ekte og intime forhold.

 

Begrepet Cybersexavhengighet innebærer flere faktorer. Det handler blant annet om å se pornografi, overdreven masturbering, lesing og skriving av sexhistorier, plassering av annonser for å treffe partnere og hyppige besøk i chatterom med seksuelt innhold. Noen involverer seg også i online affærer gjennom chatterom eller via webkamera.

 

Den anonymiteten og alle de fantasiene som cybersex åpner for, kan føre til at mennesker reduserer sine hemninger og praktisere avvikende og risikofylt seksuell oppførsel. Det er i alle fall et argument fra de som er kritiske til denne utviklingen. I så måte får ID og impulsene stadig større spillerom, mens Egoets og Superegoets konsekvensanalyser og måtehold blir undergravd. Hvis dette utvikler seg til et møntser i personligheten, kan det sannsynligvis få ganske uheldige utfall og kanskje føre til en stadig mer risikabel og lettsindig livsførsel.  

 

Det er vanskelig å finne statistikker som forteller noe nøyaktig om seksuell atferd på nett, og antallet brukere rapporteres ikke, men noen forskere mener at 8-10% av de som prøver cybersex blir avhengige.

 

Cybersexavhengige eller pornoavhengige mennesker kan etter hvert få problemer med å vedlikeholde forholdet til venner, familie, ektefeller og barn i det virkelige liv. De engasjerer seg i risikofylt oppførsel etter hvert som fantasier blir virkelige. De går online på jobben, og risikerer dermed å miste jobben. De har en tendens til å bruke masse penger på sex-sider og får dermed økonomiske problemer. Noen rapporter mener dessuten at det foreligger en større risiko for at de tar del i ulovlige seksuelle aktiviteter.

 

Et annet element som trekkes frem i litteraturen på området handler om ”utroskap på nett”. Noen påstår at Cyberseksuelle affærer kan ha like mye emosjonell og ødeleggende innvirkning på ekte forhold som virkelige affærer har. Bedrag og forræderi kan ødelegge nødvendige grunnlag for tillit, og tiden man tilbringer på internett kan forårsake at man forsømmer mellommenneskelige forhold og andre nødvendige aspekter ved tilværelsen.

 

For den seksuelt hemmede og forknytte personen, kan det derimot hende at Internett blir en arena hvor det er mulig utforske nye sider ved egen seksualitet. Kanskje kan det til og med fungere som en frigjørelsesprosess hvor man blir tryggere på seksuell identitet, kropp og egne behov.

 

På dette området er det ingen fasitsvar, men spørsmålet er hvordan det blir med den psykiske balansegangen når Internett gjør alt tilgjengelig. I denne sammenhengen er det utrolig mange problemstillinger å ta hensyn til. Hvordan skal barn ferdes i dette landskapet, hva med mulige overgripere, hva med de som blir utnyttet eller misbrukt i denne milliardindustrien og så videre.

 

I forhold til Freud og hans modell over de psykiske strukturene, kan det hende at nettporno  ikke akkurat står i Egoets tjeneste, men snarere gir Id noen helt nye muligheter. Individets psykiske landskap er tett knyttet til samfunnets utvikling, og når Internett byr på alt mellom himmel og jord, er det sannsynlig at det skjer noen med dynamikken i det menneskelige sinnelag. Problemer knyttet til en form for pornoavhengighet kan kanskje være en av bivirkningene ved Internett (I alle fall for noen).  

 

Relatert artikkel

 

Du finner også flere artikler om relaterte temaer under kategorien Avhengighet.

 

 

Kilde

 

Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. (Anbefales!)

Cullberg, Johan (1984) Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Hans Reitzel forlag A/S, København.  

Schneider, Jennifer P. and Weiss, Robert (2009). Understanding Addictive Cybersex. Cybersexual Addiction [online]. Hentet fra http://www.cybersexualaddiction.com/understanding.php

 

 

Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Shopoholiker på nett

avhengig av netthandelMange av oss lever i overflod og har alt vi trenger, men likevel er vi ofte misfornøyde med egen livssituasjon. Kravene pisker oss videre i livet, og innenfor psykisk helse registrerer man at stemningslidelser er det psykiske symptombilde som vokser raskest over hele verden. Depresjon, angst, utbrenthet og rusmisbruk er blant våre største helseproblemer, og vi har en tendens til å dempe ubehaget med beroligende og antidepressive medisiner. Istedenfor å gå inn i oss selv og lytte til smertens beskjeder, er vi på utkikk etter noe vi kan hente inn i livet utenfra for å utkonkurrere smerten. Det finnes et helt spekter av avhengigheter som kan fungere som avledningsmanøvre fra selve livet.

 

I denne artikkelen skal v ikke se på medisiner, men på en tendens til å kjøpe seg noe nytt for å lindre en underliggende følelse av tomhet eller mangel. Shopoholikeren er på sett og vis avhengig av å handle. Et underliggende behov blir midlertidig tilfredsstilt i det man kjøper noe nytt. Når overdreven handling utvikler seg til en avhengighet, er det igjen sannsynlig at handlingen kanaliserer et underliggende problem. Når vi ikke tar innover oss emosjonelle signaler og eventuelt vanskelige følelser, hender det at vi distraherer oss selv gjennom ulike aktiviteter. Noen drikker alkohol, spiser piller, jobber døgnet rundt, overspiser, biter negler, skader seg selv eller trener overdrevent mye, og aktivitetene er på sett og vis en flukt fra sitt eget indre liv. Overdreven shopping kan falle inn i denne kategorien og bli en slags psykisk unnvikelsesmanøver som etter hvert etablerer seg som en avhengighet. Tilgangen til alle mulige varer via internett, gjør det sannsynligvis enklere å henfalle til en slik strategi. I denne artikkelen fokuserer vi hovedsakelig på overdreven og destruktiv netthandel. 

 

»People get very caught up in the illusion that they’re not spending money», forklarer forskeren Kimberly Young. »Your card gets debited, and that removes the mechanics of shopping. It feels good for a moment, but because it’s a temporary state, you do it again and again.»

 

Shoppingavhengighet er ennå ikke offentlig klassifisert som en psykiatrisk lidelse eller som en diagnostisk betegnelse, noe som gjør at mange av tilfellene ikke blir rapportert. Likevel ser man at e-handle har ført til at folk kjøper stadig mer. Forbruket online i USA alene økte fra 7.8 milliarder dollar i 1998 til 14.9 milliarder dollar i 1999.

 

Shopping (om det er i butikken eller på internett) avstedkommer en slags spenning. Den faktiske kostnaden, og eventuelt ubehag ved den økonomiske belastningen, kan ikke sammenlignes med følelsen av prestasjon over å ha funnet noe nytt og selve ervervelsen av en ny gjenstand. For mange mennesker er tilegnelse av ”noe nytt” eller ”noe mer” såpass tilfredsstillende, og oppbyggende i øyeblikket, at økonomiske overveielser kommer i andre rekke.

 

Internett gjør at pengeforbruket kommer enda mer på avstand. Man merker i enda mindre grad at man faktisk betaler for varene. I en direkte handel mellom to personer utveksles penger og vare, noe som gir en direkte følelse for transaksjonen, mens når mennesker bruker kort eller handler på internett forsvinner på sett og vis følelsen av å bruke penger.  I tillegg til at handel på internett demper følelsen av pengebruk, tar det også et stykke tid fra man gjennomfører handelen til varen ligger i postkassa. Over internett belønnes ikke shoppingjakten direkte gjennom fysiske manifestasjoner som klær, bøker og andre håndfaste produkter. I ventetiden har ikke personen den samme følelsen av å ha kjøpt noe eller brukt penger, og dermed er det lettere å foreta nye kjøp.

 

Auksjonssider er et fenomen som i svært høy grad spiller på spenning og ervervelseslyster. For mange dreier Ebay-auksjoner seg mer om konkurransen enn produktene selv. Hvem vinner varen? Problemet er her at følelsen av å vinne overdøver det faktum at du ikke vinner, men kjøper en vare som du også må betale for. Young påstår i denne sammenheng at “it becomes less about the item and more about the competition.»

 

Auksjonssider tilbyr også en mengde produkter på ett og samme sted. Samtidig får kjøperen ofte en følelse av fellesskap gjennom anerkjennelse, kommentarer og chatterom med andre brukere av den samme nettauksjonen. I verste fall kan det bli en erstatning for andre sosiale behov.

 

De som virkelig er avhengig av online shopping, bruker som regel mer enn de har råd til, kjøper unødvendige produkter, forsømmer andre plikter og forsømmer jobb og sosiale relasjoner. De har også en tendens til å lyve eller uttrykke seg svært selektivt når det gjelder sine vaner på internett. Det er altså tydelig at de forsøker å unngå eller underrapportere den reelle kostnaden og tiden som går med i deres online aktiviteter. I tillegg bruker de mye av tiden ”offline” på å tenke på online shopping.

 

Relatert artikkel

 Du finner også flere artikler om relaterte temaer under kategorien Avhengighet.

 

 

Kilde

 

Young, Kimberly (2009, October 5). Net Compulsions. The Center for Internet Addiction Recovery [online]. Hentet fra http://www.netaddiction.com/index.php?option=com_content&view=article&id=87%3Acompulsions&catid=42%3Arecovery-resources&Itemid=85

 

 

Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Avhengig av gambling på nett

ludomaniLangt de fleste mennesker sliter med en eller annen uvane eller avhengighet. Tradisjonelt sett snakker vi om avhengighet i forhold til alkohol- og narkotikamisbruk, men det finnes en rekke andre destruktive vaner som kan etablere seg som avhengigheter i menneskelivet. Blant disse er tobakk, gambling, trening, shopping, sex, mat, videospill, internett og jobbavhengighet. (Se artikkelen 10 vanligste former for avhengighet). Statistikker om avhengighet er sjeldne og til dels upresise, blant annet fordi mange av menneskers destruktive uvaner kanskje enda ikke regnes som avhengighet av offentligheten. Årsaker til dette er sannsynligvis at et samfunn i utvikling og endring vil innebære stadig nye symptombilder, og i visse henseende kan det virke som om avhengigheter er på fremmarsj.  Blant annet gjelder dette spille- og internettavhengighet. Disse er foreløpig ikke rangert på linje med alkohol- og rusmisbruk, men de representerer likevel et omfattende problem for mange mennesker verden over. I denne artikkelen skal vi se på gamling og online spilling i lyset av avhengighetsproblematikk.

 

Det finnes mange former for spilleavhengighet, men et fellestrekk er at personen ikke klarer å begrense sitt spill. Den som er spileavhengig er ofte klar over at det han eller hun driver med er irrasjonelt og destruktivt, men klarer likevel ikke å holde opp. Ludomani (spilleavhengighet) er en avhengighetstilstand som dominerer personens liv på bekostning av sosiale, arbeidsmessige og familiemessige verdier, hensyn og forpliktelser. Det kan være en flukt fra et underliggende psykisk ubehag, og en jakt på rikdom eller lykke bak neste runde.

 

Ekspert på internettavhengighet, Kimberley Young, påstår at impulsivitet relatert til internett (online gambling, auksjoner, aksjehandel og spill) har økt dramatisk den siste tiden.

 

Hun har en teori om at profileringen av forskjellige typer websider, og de karakteristiske egenskapene som spesifiserer de ulike avhengighetene, har skylden for den økende mengden avhengigheter. Mennesker som har problemer med å utsette behovstilfredsstillelse eller kompenserer for emosjonelle problemer i aktivitet på en interaktiv webside, risikerer raskt å bli avhengig av det enorme tilbudet man finner på nett, enten det dreier seg om pornografiske sider, gamling eller shopping.

 

TKS-modellen (ACE model) er en teori som støtter avhengigheter som involverer gambling: direkte gambling, aksjehandel og budrunder på auksjonssider. TKS er en forkortelse for tilgjengelighet, kontroll og spenning (ACE star for accessibility, control and excitement.)

 

 

Tilgjengelighet

 

Før betydde gambling at man dro til kasinoer eller ukentlige bingokvelder og kjøpte skrapelodd på butikken. I dag er virtuelle spillsider lett tilgjengelig på internett. De er anonyme og krever vanligvis ikke neon innskudd for å sette i gang. Det er ingen begrensninger, man kan spille fra sitt eget hjem når som helst på døgnet, variasjonene er enorme, og man benytter seg av alle mulige triks og knep for å stimulere fortsatt spill.

 

Nye og opplysende informasjonskanaler har gjort ”mysteriene” ved aksjemarkedet mer forståelige, og det finnes mengder av websider som oppfordrer til å droppe mellommannen og ta kontroll over sin egen aksjehandling.

 

Shopping betyr ikke lenger at man må ut å kjøre, gå gjennom kjøpesenteret eller stå i kø når det er salg. Man kan kjøpe alt man vil kun ved hjelp av et tastetrykk.

 

Øyeblikkelig tilgjengelighet og anonymitet betyr at vi kan tilfredsstille våre lyster og impulser øyeblikkelig. Det stiller på sett og vis helt nye krav til selvdisiplin.

 

 

Kontroll

 

Internett gir oss kontroll over gambling, byttehandel og markedsbransjer. Vi kan sammenligne priser og produktinformasjon i ro og mak, og vi kan samle inn informasjon og anbud fra flere selgere. Over nettet blir vi ikke presset av selgerens nærvær på samme måte som i handel over disk. Dermed kan vi i større grad ta våre egne avgjørelser og eventuelt ty til mer ”aggressive” og pågående forhandlingsteknikker når det gjelder kjøp og salg mediert av internett.

 

Vi fritas på sett og vis fra det presset som utøves av andre i en kjøpssituasjon. På nett utsettes man ikke for bløffmakere på kasino, pågående aksjemeglere med gode overtalelsesevner eller selgernes subtile profittagendaer i det mellommenneskeige møte.

 

 

Spenning

 

Det å vinne en liten sum på en gamblingsside, oppdage en liten stigning i egne aksjeverdier eller oppdagelsen av å spare penger ved å handle på internett, kan avstedkomme en følelse av eufori og lykke. Det er rett og slett både spennende og veldig tilfredsstillende å føle at man vinner. På sett og vis får man en følelse av å skåre et ekstra poeng i livets bokholderi.

 

Websider prøver sitt beste for å stimulere denne følelsen av å få noe ”ekstra” eller ”gratis”, en slags bonus, og dermed få deg til å fortsette. Internett gjør at gambling er mer tilgjengelig og dermed tiltaler det mennesker, som ellers aldri ville satt sine ben i et kasino eller puttet penger på en spilleautomat, å engasjere seg i ulike typer av pengespill.

 

 

På internett kan du også ta ulike tester for å undersøke om du er i faresonene med hensyn til gamling. Selvtester for nettavhengigheter inkluderer spørsmål som:

 

  • Bruker du for mye penger?
  • Er du i stand til å stoppe?
  • Tar du unødvendige risikoer?
  • Kjøper du ting du ikke trenger?
  • Er du våken på unormale tidspunkt av døgnet for å være online i forbindelse med en auksjon eller en handel?
  • Føler du en ”rus” når du har det høyeste budet?
  • Har du satt andre nødvendige og ”normale” aspekter ved livet ditt i andre rekke, inkludert jobb, forhold, hygiene og økonomiske og utdanningsmessige spørsmål?

 

Noen forstår avhengighet som en flukt fra psykisk smerte. Hvis smerte er noe vi hele tiden forsøker å unngå, kan det hende at vi henfaller til favorittstrategier for å komme utenom ubehaget, og således fanges i avhengighetsmønster. En slik forståelse betyr at avhengigheten egentlig kanaliserer et underliggende problem. Vi henfaller simpelthen til vaner eller bestemte strategier for å unngå en slags sjelelig smerte. Vi kan for eksempel stange følelsen av ensomhet ved å ha mange tilfeldige seksualpartnere, eller vi kan dempe en følelse av tomhet, mangel på nettverk og sosiale forbindelser gjennom gambling eller internett. Avhengigheten blir en strategi for å kompensere for en mangeltilstand eller smerte. Det blir noe vi tyr til på flukt fra oss selv. Internett gir i denne forbindelse et hav av muligheter, men vi risikerer å oppslukes av nett på en destruktiv måte og dermed gå glipp av selve livet.

 

  •  Du finner flere artikler om relaterte temaer under kategorien Avhengighet.

 

 

Kilde

 

42) Young, Kimberly (2009, October 5). Net Compulsions. The Center for Internet Addiction Recovery [online]. Hentet fra http://www.netaddiction.com/index.php?option=com_content&view=article&id=87%3Acompulsions&catid=42%3Arecovery-resources&Itemid=85

 

 

Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Avhengig av informasjon

avhengig av informasjonMennesker er tidsbindere i den forstand at vi ved hjelp av språk og kommunikasjon lagrer, viderefører og bearbeider informasjon. På den måten kan vi høste av andres erfaringer, og vi trenger ikke oppdage alt på nytt. Vi lever i et informasjonssamfunn hvor mengden av informasjon øker med en ekstrem hastighet for hver dag som går. Livet til mange moderne mennekser handler ikke lenger om fysisk arbeid, men om forvaltning av informasjon. Internett har gjort informasjonen globalt tilgjengelig, og noen mener at det har gitt grobunn for en ny type avhengighet, nemlig informasjonsavhengighet.

 

 

Informasjonssamfunnet

 

I artikkelen Jumping Jesus – fenomenet nevnte vi den populærvitenskapelige ”fremtidsskribenten” Alvin Tofflers (1984, 1994) teori på menneskets utvikling. Toffler beskriver menneskets historie i forhold til tre bølger som har skyldt innover vårt eksistensielle landskap. Poenget var at vi gikk fra et stammesamfunn til et føydalsamfunn og videre inn i industrialisering, modernisme og en urban markedsøkonomi. Med den tredje bølgen snakker Toffler om informasjonssamfunnet.

 

Tofflers fremtidsvisjoner predikerer en helt ny og uforutsett sosioøkonomisk struktur med The third wave (1984). Den skal ikke være kapitalistisk eller sosialistisk eller en lett blanding av disse to, men noe gjennomgripende nytt. På samme måte som føydalsamfunnet skapte en økonomisk situasjon som var totalt ukjent for stammesamfunnet, og den industrielle revolusjonen skapte et ”velstandsklima”, basert på en drakamp mellom kapitalisme og sosialisme, noe som var helt utenkelig for føydalsamfunnet, skal den tredje bølgen angivelig bære frem tilsvarende omkalfatringer. Og disse bebudede omveltningene har altså informasjonsteknologi som en sentral bærebjelke i gryningen av et nytt menneskelig utviklingstrinn.

 

I artikkelen om Jumping Jesus var det informasjon som var tema. Poenget var at den samlede informasjonen i verden fordobler seg i stadig større hastighet. Fortsetter denne utviklingen, vil vi i år 2043 ha 120.000.000 ganger mer kunnskap og informasjon i verden enn det vi hadde ved Jesus fødsel eller år 0. Sannsynligvis har den moderne informasjonsteknologien sørget for at dette tallet blir enda høyere.

 

 

Blir for mye informasjon skadelig kaos?

 

Det neste spørsmålet er om enorme mengder informasjon er en berikelse, eller om det fører til kaos. Kan det hende at mennesket ikke er i stand til å forvalte så mye informasjon, hvorpå informasjonstettheten i verden blir et problem. Kanskje egner vi oss dårlig som kaospiloter? Kanskje kommer vi til å fare vill i all informasjonen. I verste fall blir denne villfarelsen så skremmende for oss at vi i ren og skjær usikkerhet ryker uklare med hverandre.

 

I en skjønnlitterær roman om filosofi og tanketradisjoner innvarsler Robert M. Pirsig den postmoderne æra og informasjonssamfunnet i kjølevannet av den vitenskapelige metoden. 

 

Jo mer vi observerer, dess mer får vi øye på. I stedet for å velge ut én sannhet blant en hel drøss med sannheter, øker vi i stedet antallet. Logisk sett betyr dette at når vi forsøker å bevege oss framover mot den varige sannhet, beveger vi oss ikke i retning av den i det hele tatt! Vi beveger oss bort fra den! Det er selve anvendelsen av den vitenskapelige metode som fører til at den forandrer seg!” (Pirsig, 1974, denne utg. 1997, p. 117).

 

Pirsig er skeptisk og tidvis litt forvirret i det han opplever som ”vitenskapelig produsert antivitenskap – kaos” (Ibid. p. 117). I boken Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel (1974) ser han at mennesket kan bli ganske forvirret i møte med mange sannheter på en gang, særlig når det moderne mennesket fremdeles leter etter én sannhet eller i alle fall et fast holdepunkt.

 

I denne artikkelen skal vi se på et problem som kan oppstå når livet sentreres rundt informasjonsinnsamling. Kanskje risikerer noen en slags besettende jakt på ny informasjon, noe som gjør at de blir fanget foran skjermen i en slik grad at livet leves i en søkemotor. Men andre ord kan jakten på informasjon bli en form for avhengighet, noe vi må ha for å føle kontroll, oversikt, makt eller hva enn det er man oppnår med stadig mer informasjon.

 

 

Avhengig av å søke etter informasjon på nett 

 

Internett er en uttømmelig kilde for all type informasjon.  En studie utført av Reuters i 1997 med 1000 mennesker i Storbritannia, USA, Irland, Tyskland, Singapore og Hong Kong avslørte at over halvparten rapporterte at de ”lyster” etter informasjon, og nesten halvparten rapporterte at dersom informasjon ble sett på som et narkotisk stoff, ville de regne seg selv som avhengige.

 

75% av deltageren mente at datamaskiner, internett og informasjon på sikt kan etablere seg som en type avhengighet, og 54% rapporterte at de opplevde en ”rus” når de fant det de var på utkikk etter.

 

55% av foreldre var bekymret for at sine barn var i ferd med å bli avhengige av informasjon, og 72% mente at internett kunne føre til nærmest besettende jakt på informasjon og informasjonsinnsamling.

 

Nesten halvparten av foreldrene som ble intervjuet sa at det ofte virket som om deres barn foretrakk datamaskiner over venner.

 

Den anerkjente forskeren på internettavhengighet, Kimberly Young, sier at

The Internet only feeds America’s ‘fast-food’ mentality towards information.  People are craving immediate access to the most up-to-date, current information and then find themselves trapped in enormous information gluts.

 

Reuters rapporterte i 1996 at et økende antall mennesker led av negative helseeffekter forbundet med stress i relasjon til informasjonsoverbelastning. Andrew Nibely, administrerende direktør ved Reuters, sier at

people all over the world are having a difficult time dealing with information,  often when simply trying to do their jobs…our children will have to face the same problems..[companies need to] take steps to help their staff manage and prioritize information.

 

Poenget med mange ”smarte” søkemotorer er nettopp å prioritere og sortere ut relevant informasjon, men i dag finnes det fremdeles søkemotorer som er designet for å organisere andre søkemotorer (!)

 

Et nyere studie utført av Yahoo antyder at 4 av 5 internettbrukere i Storbritannia føler de lider av informasjonsoverbelastning, og 9 av 10 tilstreber så godt de kan å filtrere ut informasjon i et forsøk på å øke verdien og effektiviteten i den tiden de bruker på å søke (Internet Stats Staff, 2008).

 

92% av brukerne som ble intervjuet sa at tid verdsettes mer nå enn før: 69% sa at livet er travlere, og 55% rapporterte at de jobber flere timer enn før. Likevel anslår 70 % at de bruker verdifull tid på å gå gjennom uønsket eller irrelevant informasjon på internett, og 62% tror at stress relatert til informasjonsoverbelastning har en skadelig effekt på livet deres.

 

 

For mye informasjon forandrer hjernen

 

Forskere ved Universitetet i San Diego, California, mener at den kolossale informasjonen på internett og annet media forårsaker forandringer i menneskets hjerne. Prosesseringen av overskuddsinformasjon kan redusere evnen til å tenke og føle, og i verste fall forårsake en kortere spennvidde i vår oppmerksomhet og eventuelt føre til en slags sosial frakopling på grunn av informasjonsoverbelastning.

 

Forskerne estimerer at mennesker utsettes for 34 gigabytes av informasjon hver dag, noe som er nok data til å krasje en bærbar pc i løpet av en uke. Dette estimatet som ligger på 23 ord per sekund inkluderer ikke samtale mellom mennesker eller radio og tv, som fremdeles står for cirka 60 % av det totale antall timer av menneskets informasjonskonsum. Det antas at den totale eksponeringen av medieinformasjon var på omlag 3.6 zettabytes (3.6 millioner gigabytes) bare for USA alene i 2008 (Wardrop, 2009). Disse tallene er himmelropende og det er i alle fall ingen tvil om at vi lever i informasjonssamfunnet.

 

Forsker, Roger Bohn, uttrykker følgende i denne sammenheng:

 

I think one thing is clear: our attention is being chopped into shorter intervals and that is probably not good for thinking deeper thoughts.” (Ibid.)

 

ADD-spesialisten (Attention Deficit Disorder) Edward Hallowell sier at

 

«We have a generation of people who I call computer suckers because they are spending so much time in front of a computer screen or on their mobile phone or BlackBerry. They are so busy processing information from all directions they are losing the tendency to think and to feel. Much of what they are exposed to is superficial. People are sacrificing depth and feeling and becoming cut off and disconnected from other people.”  (Fra Wardrop, 2009)

 

Forsker innen Nevrovitenskap, Colin Blakemore, framhever at

 

One of the things we have learnt over the past 20 years is that the brain does have a capacity to grow and increase in size depending on how it is used. Perhaps the personal experience of having to deal with all of this information will cause new nerve cells to be born and create new nerve connections in the brain” (Fra Wardrop, 2009)

 

Forskere blir rett og slett ikke enige om vårt intense forhold til internett er fordelaktig eller skadelig. Sannsynligvis fordi det er både fordeler og ulemper med et medium hvor informasjon deles og utfolder seg i et galopperende tempo.

 

Arbeidsgivere begynner også å mistenke at informasjonsoverbelastning koster dem tid og penger. Ted Tiaden skriver i et online tidsskrift at studier mener å dokumentere at informasjonsoverbelastning fordummer de ansatte: De som lider under dette er mindre produktive, tar dårlige avgjørelser og risikerer å lide av stressrelaterte sykdommer og lidelser (Neuron Global Staff, 2009).

 

 

Tegn på informasjonsoverbelastning

 

Det sies at mennesker som lider av informasjonsoverbelastning:

 

  • Blir veldig selektive når det gjelder informasjon, rett og slett for å være i stand til å håndtere den voldsomme informasjonsflyten
  • Overser store mengder av informasjon
  • Tar kun de første søkeresultatene
  • Trenger lengre tid på å ta avgjørelser
  • Vil mest sannsynlig gjøre flere feil
  • Ha vanskeligheter med å identifisere forholdet mellom delene og helheten eller mellom detaljer og større perspektiver.
  • Kaster bort tid

(Neuron Global Staff, 2009)

 

Dr. Ed Hallowell, ekspert på ADD og ADHD, bruker uttrykket  “attention deficit trait” eller ADT for å forklare effektene av informasjonsoverbelasting. “ADT is now epidemic in organizations. The core symptoms are distractibility, inner frenzy, and impatience,” sier Hallowell. Mennesker som lider av informasjonsoverbelastning har angivelig mer problemer med å organisere seg selv, sin hverdag og arbeidsdag, de har problemer med å prioritere og utnytte tiden. Hovedsymptomene på denne lidelsen, som oppstår i kjølevannet av en stadig ekspanderende informasjonsstrøm, er i tillegg dårligere konsentrasjon, et slags indre raseri og en påtrengende utålmodighet (Neuron Global Staff, 2009).

 

Informasjonsoverbelastning påvirker også online shopping, og bidrar til forvirring og mindre tilfredshet med tilværelsen (Lucian et. al., 2008). I et samfunnsøkonomisk perspektiv kan dette fenomenet også ha en negativ effekt. En studie fra 2005 kalkulerte selskapers tap i forhold til avbrytelser og refokusering etter avbrudd forbundet med e-poster, telefonsamtaler og chatting til $650 milliarder i året i USA alene (Greenfield, 2009).

 

 

For mye informasjon påvirker IQ

 

En artikkel i New Scientist påstår at informasjonsoverbelastning påvirker IQ mer enn marihuanabruk gjør. Det kan rett og slett skape en slags ”fragmentering” i møte med informasjon som ansporer til indre kaos og stadig avbrutte resonnement. Noen mener at dette påvirker kognitiv kapasitet på en uheldig måte. Det antydes også at mennesker som ”overkjøres” av informasjon kan utvikle symptomer som ligner dem man ser ved søvnmangel (Greenfield, 2009).

 

 

Internett styrker menneskets mentale kapasitet

 

Noen studier antyder også at internettbruk gjør mennesker smartere. En studie foretatt av Semel Institute i 2008 avslørte at internettbruk styrket hjernens arbeidsevne og reduserte den forventede nedgangen i kognitiv kapasitet hos eldre voksne (Sherweb Staff 2009).

 

Studien avslørte at hjerneaktiviteten ikke bare økte når det gjelder språk, lesing, minne og orientering i visuelle områder, men også når det gjelder å ta avgjørelser og engasjere seg i komplekse resonnementer og argumentasjon. Forskerne mener at resultatene antyder at den menneskelige hjernen utvikler nye nervetilkoblinger og ”mentale stier” og strategier som følge av internettbruk (Sherweb Staff 2009).

 

Andre studier har avslørt at internettilgjengelighet er et nyttig utdanningsverktøy som forbedrer akademisk ytelse blant barn, øker leseferdighetene og gjennomsnittskarakterer når internett ble brukt i 30 minutter per dag (dette påvirket imidlertid ikke resultater i mattematikk) (Sherweb Staff 2009).

 

 

Kan internett gjøre oss dummere?

 

På en annen side føler mange mennesker at internett gjør oss dummere. Utviklingspsykologen Maryanne Wolf mener at internett forandrer hvordan vi leser.  Effektiviteten og umiddelbarheten av informasjon kan redusere vår evne til å konsentrere oss om lesing. Wolf sier at vi blir mer ”dekodere for informasjon,” og at vi aldri utfordrer våre evner til å tolke tekster, se sammenhenger og engasjere oss i mentalt krevende dybdeanalyser (Sherweb Staff 2009).

 

 

Blir vi overfladiske?

 

Det sies at det som ikke kan formidles i en meldning på Twitter ikke blir hørt. Disse meldingene er som regel kun på en setning, og dermed kan man tenke seg at de dype og grundigere argumentene i ulike debatter på nettet overdøves av korte og raske overskrifter. Det kan bety at ettertenksomhet og grundige analyser taper terreng til mer umiddelbare (og potensielt sett mer impulsive og uoverveide) påstander som dermed får definisjonsmakt og forrang. Når raske overskrifter får større innflytelse på samfunnet, risikerer vi også mer overfladiske forståelser og muligens er veien kortere til dogmatisme og diskriminering.

 

På en annen side åpner internett for en enorm informasjonsflyt som også kan gi folk flere innfallsvinkler og mange nye perspektiver. Flere perspektiver betyr ofte mindre dogmatiske forklaringsmodeller, hvorpå man kan se for seg at informasjonseksplosjonen på internett fører til vidsyn og flerfasettsforståelser som igjen minsker risikoen for dogmatisme.

 

Igjen ser vi både fordeler og ulemper når informasjonsteknologien gjør så store innhugg i menneskets hverdag. Mange leger og forskere mener at stress relatert til informasjonsoverbelastning forstyrrer søvnen vår, konsentrasjonen vår og funksjonen av immunsystemet vårt (Sherweb Staff 2009). På sett og vis kan man forestille seg at informasjonssamfunnet setter store krav til vår mentale kapasitet. Vi må rett og slett tilpasse vårt intellekt slik at det kan orientere seg i store mengder informasjon og ikke overbelastes av en mengde så stor at den blir kaotisk. Muligens er stress og somatiske plager forbudet med informasjonsoverbelastning symptomer på en omstillingsprosess til en verden hvor informasjonen utgjør en stadig større del av vårt eksistensgrunnlag?

 

Relatert artikkel

 Du finner også flere artikler om relaterte temaer under kategorien Avhengighet.

 

Kilder

 

Greenfield, Joe (2009). Managing Information Overload. Knol.google.com [online]. Hentet fra http://knol.google.com/k/joe-greenfield/managing-information-overload/2j6nlcky7q5vo/7#

Internet Stats Staff (2008, October). Information Overload in Internet. Internet Stats Today [online]. Hentet fra http://internetstatstoday.com/?p=448

Lucian, Rafael, Tigre Moura, Francisco, Durão, André Falção  and de Farias, Salomão Alencar (2008). Information Overload on E-commerce. Springer Boston [online]. Retrieved from http://www.springerlink.com/content/y63407w7kt7q1k16/

Neuron Global Staff (2009). The Negative Effects of Information Overload on the Workforce. Neuronglobal.com [online]. Hentet fra http://www.neuronglobal.com/negative-effects-information-overload-workforce

Pirsig, Robert M. (1997). Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel. Pax Forlag A/S, Oslo.

Reuters Staff (1997, December 9). Reuters Study Reveals Growing Danger of Information Addiction Worldwide and A New Generation of Dataholics. Reuters [online]. Hentet fra http://www.netaddiction.com/index.php?option=com_content&view=article&id=89%3Astudy&catid=42%3Arecovery-resources&Itemid=85

Sherweb Staff (2009, June 19). How the Internet Affects Your Brain. Sherweb [online]. Hentet fra http://blog.sherweb.com/how-the-internet-affects-your-brain/

Toffler, Alvin (1984). The third wave. Bantam Books, USA.

Toffler, Alvin & Toffler Heidi (1994). Creating a new civilization – the politics of the new wave. Turner Publishing, Inc., Atlanta.

Wardrop, Murray (2009, December 13). Modern life causes brain overload, study finds. The Telegraph [online]. Hentet fra http://www.telegraph.co.uk/science/science-news/6801633/Modern-life-causes-brain-overload-study-finds.html

 

 

Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Avhengig av dataspill på nett

Dataspill avhengighetAvhengighet er ikke lenger et begrep som bare er knyttet til rusmidler. I dagens samfunn dukker det opp stadig nye former for avhengighet, og i den forbindelse kan man under seg over årsakene.

 

Kanskje kan vi forstå et økende antall avhengighetsskapende uvaner i sammenheng med holdningen vi har til smerte. Hvis smerte er noe vi hele tiden forsøker å unngå, kan det hende at vi henfaller til favorittstrategier for å komme utenom ubehaget, og således fanges i avhengighetsmønster. En slik forståelse betyr at avhengigheten egentlig kanaliserer et underliggende problem. Vi henfaller simpelthen til vaner eller bestemte strategier for å unngå en slags sjelelig smerte. Vi kan for eksempel stange følelsen av ensomhet ved å ha mange tilfeldige seksualpartnere, eller vi kan dempe en følelse av tomhet, mangel på nettverk og sosiale forbindelser gjennom gambling eller internett. Avhengigheten blir en strategi for å kompensere for en mangeltilstand eller smerte. Det blir noe vi tyr til på flukt fra oss selv.

 

Philip J. Flores mener at alle avhengigheter kan forstås som tilknytningsforstyrrelser. Det vil si at utgangspunktet for en avhengighet kan tilskrives et underliggende behov for menneskelig tilknytning og nærhet. Den avhengige personens manglende evne til å etablere personlige forhold gjør at individet isteden søker tilfredsstillelse og fornøyelse fra stoff og/eller avhengig og impulsiv oppførsel (Chan, 2006).

 

Vi blir mennesker i relasjon til andre mennesker. Det er i kontakten med andre vi lærer oss selv å kjenne. Det er våre foreldre som forteller oss hvem vi er og hvordan vi bør forholde oss til egne følelser og tilværelsens utfordringer. Gjennom en trygg og god oppvekst lærer mennesket å regulere egne følelser og stole på seg selv, noe som bygger på stabile og trygge forhold til viktige omsorgspersoner eller andre sentrale medmennesker.

 

Når mennesket står ovenfor vanskeligheter eller utfordringer i livet, er det lærdom om egne evner og den etablerte selvtilliten som bestemmer hvorvidt vi mestrer eller ikke mestrer en vanskelig situasjon. Når vi føler oss ensomme, er triste eller sinte er det igjen vår evne til å tåle, forstå og uttrykke disse følelsene som avgjør hvorvidt vi håndterer livet på en sunn måte.

 

Dersom vi er usikre på oss selv, mangler trygge relasjoner og bærer med oss en oppvekst preget av lite kontakt eller omsorgssvikt, hender det at mennesker må ty til andre måter å regulere egne følelser på. Her kan vikarierende former for atferd sørge for at vi ikke blir overrumlet av negative følelser eller blir lammet av frykt for ensomhet og lignende.

 

Rusmisbruk er en måte å håndtere vanskelige følelser på, men mennesker kan også kompensere eller mestre psykologisk ubehag gjennom andre typer avhengighet, og det er her internett seiler opp som et avhengighetsskapende element. Internett kan på mange måter besørge menneskers mellommenneskelige mangler og eventuelt erstatte virkelig nærhet. Avhengighet av online spilling kan rett og slett utløses av behovet for menneskelig kontakt.

 

Den teknologiske utviklingen har skap virtuelle fantasiverdener hvor tusenvis av likesinnede kan møtes. På nett blir de bekreftet og kanskje verdsatt på en måte som demper og kompenserer for en underliggende følelse av ensomhet eller annet psykologisk ubehag.

 

Multi-user domain games (MUDs) og Massively Multi-player online rollespill (MMORPGs) er virtuelle verdener hvor spillerne skaper og spiller roller og omgås med hverandre. MUDs krever mye mer oppbygging av en spillers rolle, mens MMORPGs ofte inneholder forhåndsbestemte utfordringer. MUDs var til å begynne med chatte-baserte sider, og de involverer derfor mye mer kommunikativt samspill med andre (Chan, 2006)

 

De som er avhengige av MUDs har en tendens til å passe inn under den såkalte Use and Gratification Theory of addiction eller Bruk- og gratifikasjonsteorien i forhold til avhengighet. De bruker internett for å skape en personlig identitet, øke selvtilliten, etablere sosialt samspill og dermed øke tilfredsheten og dempe ulike former for livslede. Aspekter ved livet hvor man ikke lykkes, føler seg utenfor, mindreverdig, lite attraktiv, mislykket og så videre, erstattes med online aktiviteter.

 

De som er avhengig av MMORPG har en tendens til å passe inn under den såkalte Flow Theory of addiction. Disse menneskene er ikke i like stor grad på utkikk etter relasjoner og kontakt, men blir snarere grepet av spillets plot og deretter besatte av å oppnå høye poengsummer og forbedre spillegenskapene sine. De higer etter anerkjennelse blant andre spillere og dessverre hender det at de mister all oppfatning av tid og andre prioriteringer. I et verst tenkelig scenario blir de så oppslukt av avansement i spillets verden at de ignorerer alle andre aspekter ved livet (Chan, 2006)

 

Forskeren Nick Yee sier at det finnes to forskjellige avhengighetsskapende aspekter ved MORPGs: Det første er motivasjon og det andre kaller han for tiltrekningsfaktorer. Den første, sier han er ”the underlying internal frustrations that push you and the second being objects and activities that pull you in.

 

Motiverende faktorer er kompensering for lav selvtillit, behovet for sosial integrering og andre eksterne stressfaktorer. Tiltrekningsfaktorer handler om å innfri mål man har satt seg i sammenheng med spillet, enten det dreier seg om belønninger, avansement eller sosial tilknytning. Yee sier at det mest avhengighetsskapende tiltrekningsaspektet dreier seg om muligheten til å skape, personifisere og forbedre en karakter.

 

Jennifer Chan er enig. Hun mener at misfornøyde mennesker og individer som har sosiale tilpasningsproblemer kan skape seg et nytt ”Selv” eller en ny identitet online. Disse spillene er til dels evigvarende, noe som gjør at man hele tiden kan komme seg igjen etter tilbakeslag. På sett og vis får man også flere sjanser og muligheter i miljøet online. Denne kunstige virkeligheten er på mange måter mer tilgivende enn forhold i den virkelige verden.

 

Chan tror at både den såkalte ”Flow-teorien” og teorien som handler om tilfredsstillelse gjelder for spillavhengigheter. Flow-teorien gjør i første rekke regnskap for tiltrekningsaspekter, og bruk og gratifikasjonsteorien belyser hvordan attraktive motivasjonsfaktorer gjør utviklingen av avhengighet mulig.

 

 

Tegn på online spillavhengighet

 

  • Manglende evne til å redusere eller stoppe spillingen, og behovet for å bruke mer og mer tid på å spille
  • Forsømmelse av forhold i den virkelige verden
  • Løgn og bedrag
  • Problemer på skolen eller med karriere
  • Fysiske symptomer som for eksempel tørre øyne, karpaltunnelsyndrom og søvnforstyrrelser
  • Mangel på personlig hygiene
  • Angst, depresjon og irritabilitet når man ikke spiller

 

Relatert artikkel

 

Kilder

 

Chan, Jennifer (2006). Online Gaming Addiction. University of California—Berkeley [online]. Hentet fra http://www.ocf.berkeley.edu/~jenchan/index.html

 

 

Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no