Noen ganger fanges vi av våre følelser og mister evnen til å reflektere over situasjonen. Psykisk sunnhet handler i vesentlig grad om vår evne til å forstå, tåle og sette ord på vårt indre liv. De følelsene som vi ikke evner å håndtere med språk og selvinnsikt, blir ofte til symptomer eller kroppslig smerte. Barn som opplever utrygghet eller annet psykisk ubehag, klarer ikke alltid å forklare sin indre smerte, hvorpå symptomene ofte blir skolevegring, vondt i magen eller hodepine. Det er ikke slik at de fabrikkerer disse symptomene, men den indre smerten får et fysisk uttrykk når den ikke kan håndteres psykologisk. Slik er det også med voksne mennesker i enkelte sammenhenger. Vårt psykiske forsvar sørger for å beskytte oss mot følelser, impulser og tanker som ligger over terskelverdien for det vi makter å ta innover oss. Følelser som ”utvises” fra vår bevisste oppmerksomhet, blir ofte til symptomer.
I denne videoen er det snakk om en psykisk forsvarsmekanisme som kalles for handlingsforsvar. Det betyr at man fanges av følelser og reagerer uten tilsynelatende omtanke for konsekvensene av det man gjør. Istedenfor å stoppe opp og kjenne etter på sitt indre liv, lytte til vårt følelsesmessige kompass, reagerer man sporenstreks. Istedenfor å håndtere en presset situasjon og vanskelige følelser med ettertanke og (selv)refleksjon, blir følelsene omsatt til handling, og man kaller det gjerne for ”acting out”. Noen mennesker spiser mat for å dempe eller unnvike følelsesmessig ubehag, noe spiser piller, drikker alkohol eller jobber døgnet rundt. Andre skader seg selv for å få bukt med en slags indre smerte. Her kommer altså følelsene til uttrykk i handling, og det er ofte en strategi med svært uheldige konsekvenser.
Denne typen reaksjon opptrer sedvanligvis som reaksjon på begivenheter i forholdet mellom personer og deres nærstående, som for eksempel kjæreste, foreldre, autoritetsfigurer eller venner. Blant annet er det ikke så uvanlig at spesielt unge mennesker avreagerer og mister dømmekraft ved kjærlighetsbrudd eller opplevelse av svik og skuffelse. Noen reagerer så selvdestruktivt at det er fare for livet, selv om personen i utgangspunktet ikke har hatt noen dyptgripende selvmordsplaner eller suicidale tendenser.
Det vi her kaller for handlingsforsvar eller ”acting out” er ikke synonymt med ”dårlig oppførsel”, selv om denne emosjonelle reaksjonen ofte kan være både sosialt nedbrytende og selvdestruktiv. Når vi snakker om ”acting out” en psykisk forsvarsmekanisme, la oss si det dreier seg om et slagsmål eller tvangspreget misbruk, skal handlingene ha en relasjon til følelser og impulser som personen ikke makter å tolererer, hvorpå følelsene omdannes til handling og får sitt uttrykk i atferd.
I noen sammenhenger kan man tenke på spiseforstyrrelser som en egen variant av følelser som omsettes på en destruktiv måte i handling. For noen blir vanskelige følelser unngått, men kommer til uttrykks som en følelse av sult. Noen (over)spiser for å dempe følelsen, hvorpå de i etterkant kaster opp, og på den måten blir de vanskelige ”følelsene skyldt ned i do” på en helt ”konkret”, men egentlig symbolsk måte.
Relaterte artikler
Utagering er et psykisk forsvar hvor man reagerer på skuffelser og mellommenneskelige konflikter ved å handle impulsivt og uten omtanke, istedenfor å reflektere over den emosjonelt smertefulle situasjonen
Impulsiv spising er ikke klassifisert som en psykisk lidelse, men regnes ofte som et symptom på depresjon, angst og andre spiseforstyrrelser. Psykologisk sett handler det mye om følelser.
Fysisk sult er ikke alltid det som driver oss til å spise. Mange bruker mat for å unngå følelser eller som substitutt for mellommenneskelig kontakt. Forskjellen på psykisk og fysisk sult blir uklar.
Ideelt sett håndterer vi stress og emosjonelle konflikter gjennom refleksjon og ettertanke, men noen demper psykisk ubehag ved å ta seg en røyk eller spise mat. Hvordan lykkes man med livsstilsendringer?
Nattspisere våkner gjerne opp flere ganger om natten for å spise, og suget etter mat er som regel knyttet til matvarer med mye fett, salt eller sukker. Problemet kan kobles til depresjon og selvtillit.
Kilde
Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating scale. Fifth edition. Oversatt av Kjølbye, Morten & Sørensen, Per: Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. Psykoterapeutisk Forlag. (Boken kan anskaffes ved henvendelse til Morten Kjølbye, overlege ved Psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk Hospital i Århus, Skovagervej 2, 8240 Risskov.
Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no