Kategoriarkiv: Utvalgt

Mindfulness

Mindfulness foredragMindfulness er tema i dette videoforedraget (se video nederst på siden). Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød forsøker å reflektere rundt følgende spørsmål:

 

  • Hva er mindfulness
  • Hva kan være effekten av mindfulness
  • Hvordan fungerer mindfulness

 

Mindfulness kan beskrives som en ikke dømmende oppmerksomhet med fokus på nået der enhver tanke, enhver følelse og ethvert sanseinntrykk blir akseptert nøyaktig slik det er. Resultatet er at vi frigjør oss fra våre tidligere erfaringer og gamle vaner.

 

 

Lev her og nå 

 

Mindfulness kultiverer tilstedeværelse i øyeblikket. Tankene våre har en lei tendens til å flytte oss frem og tilbake i tid. Mange tenderer til å bekymre seg for ting i fremtiden, eller martres av vonde minner fra fortiden. Tankene tar oss med andre ord bort fra øyeblikket. Vi går på mange måter glipp av livet her og nå.

 

I foredraget er det snakk om hvorfor man bør meditere og hva som kan være den helsemessige konsekvensen av et meditasjonsprosjekt. På en måte kan slike refleksjoner bli misvisende. Dersom vi går inn i meditasjon med et mål om å få mer ro eller bli lykkelig i ”fremtiden”, har man allerede der beveget seg bort fra øyeblikket. På den ene siden må man snakke om mulige helsegevinster ved mindfulness meditasjon, mens man på den andre siden er ”utro” mot selve meditasjonsprosjektet ved å snakke om lovnader om et bedre liv i ”fremtiden”. Dette er et paradoks som får litt plass i innledningen i videoen under.

 

 

Trene hjernen som en muskel

 

I videoforedraget er det snakk om hvordan hjernen på sett og vis fungerer som en muskel. Den delen av hjernen som aktiveres mye, blir også stor og sterk. Det betyr at dersom vi lever et liv hvor mye tid brukes på frykt og bekymring, blir de delene av hjernen som arbeider med fryktsomhet aktivert mye og kan etter hvert oppta stadig større plass i vår mentale økonomi. Selvutvikling handler om å trene de delene av hjernen som tar seg av selvinnsikt, følelsesregulering, medfølelse, glede, ro, balanse og andre egenskaper vi ønsker oss mer av. Akkurat som styrketrening gjør oss fysisk sterkere, kan mindfulness eller oppmerksomhetstrening gi oss en sterkere mental muske. Hvis vi er fysisk sterke møter vi livet med mer muskelkraft. Hvis vi er mentalt sterke møter vi livet med en bedre evne til å beholde indre likevekt og balanse i pressende situasjoner. Mindfulness er ingen ”quick fix”, akkurat som styrketrening ikke nødvendigvis gir noen umiddelbar effekt. Effekten av mindfulness kommer etter at man har trent jevnt og trutt over lengre tid. Da vil man langsomt oppdage at man er i stand til å beholde ro i situasjoner som før kunne vippe oss av pinnen. Mindfulness oppøver vår evne til å være oppmerksomt til stede i eget liv og dermed oppnå mer med mindre stress.

 

 

Mindfulness og økt empati

 

I videoen er det også snakk om forskning som viser at mindfulness demper frykt og narsissistiske trekk. Mer eksplisitt ser man at de som har meditert lenge har et større mentalt overskudd og dermed en bedre evne til å leve seg inn i andre menneskers behov og følelser. Mindfulness kan styrke emosjonell intelligens og oppøve vår evne til å tåle og regulere eget følelsesliv på en bedre måte, samtidig som vi blir bedre til å lese andres følelser. Evnen til å leve seg inn i andre, se deres perspektiv og forstå deres følelser og reksjoner, kan kanskje kalles empati,  og det virker som om mennesker som har meditert lenge skårer høyt på slike evner. I foredraget brukes noe slides som oppsummerer dette aspektet ved mindfulness.

 

  •  Mennesker med lang meditasjonserfaring skårer høyt på tester som måler evnen til emosjonell innlevelse i andre mennesker.

 

Hvorfor mindfulness?

  • Det er mange argumenter, men utviklingen av følelsesmessig intelligens er blant de viktigste.
  • Man kan bli en bedre menneskekjenner
  • Sosialt kompetent og intelligent.
  • Bedre likt
  • Bedre i salg, markedsføring og andre områder som har med mennesker å gjøre.

 

Det viktigste argumentet

  • Indre balanse fører til mellommenneskelig balanse, og personlig vekst blir sånn sett noe som strekker seg langt utover vårt individuelle Selv.
  • Mindfulness kultiverer følelsesmessig balanse, sensitivitet, indre ro, åpenhet og medfølelse.
  • Så hvorfor skal vi engasjere oss i selvutvikling? Fordi det sannsynligvis er det mest moralske man kan gjøre som menneske og medmenneske.

 

Mindfulness i offentlig helsevesen

 

Argumentene for mindfulness er mange, og effekten av meditasjon er etter hvert veldokumentert. Høyt respekterte fagpersoner som Kabat-Zinn og Marsha Linehan har på sett og vis renvasket meditasjon for religiøse undertoner og plassert mindfulness i det ”gode selskap”. Det er ikke lenger noe alternativt som dyrkes av hippier og okkulte grupperinger, men noe vi med godt belegg kan bruke som intervensjon i offentlig helsevesen.

 

I videoforedraget snakker psykologen til en gruppe mennesker som skal starte opp i en mindfulness gruppe som supplement til psykoterapeutisk gruppeterapi. Vi håper at foredraget kan være nyttig for de som er nysgjerrige på mindfulness.

 

 

Mindfulness er ikke teori, men praksis

 

Samtidig må det understrekes at mindfulness er mye mer en praksis enn en teori. Derfor begår man på sett og vis en urett ved å sette så mye språk på mindfulness som egentlig er noe man må erfare, og ikke noe man skal forstå. Likevel mener undertegnede at man er nødt til å ha en forståelse i bunn, selv om forklaringene og forståelsene kan redusere mindfulness som fenomen. Men vårt håp er at forklaringer, metaforer, refleksjoner, tanker og ideer om mindfulness kan være med på å skape den motivasjonen som trengs for å få utbytte av meditasjon. Det krever at man forplikter seg til en meditasjonspraksis, helst daglig, over lengre tid. Etter hvert vil mange oppleve at meditasjon er både en form for oppmerksomhetstrening, men det kan også etablere seg som en holdning til livet.

 

Videoforedrag: Mindfulness

 

 

Kurs i selvutvikling

 

Er du interessert i et et kurs i mindfulness og selvutvikling? Da anbefaler vi at du tar en titt her: selvutviklingskurs i Kristiansand. Er du interessert i et skreddersydd kurs for en bedrift, vennegjeng, forening eller lignende,  må du også gjerne ta kontakt. Vi holder kurs på bestilling i hele landet. 

 

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Selvutvikling & gruppepsykoterapi

Sondre videoforedrag oktoberEn tidlig onsdag morgen i oktober møtes åtte mennesker som skal jobbe sammen i gruppeterapi. De har ikke møtt hverandre før, og ingen har noen tidligere erfaring med gruppepsykoterapi. Det er psykologspesialist Sondre Risholm Liverød som er terapeut i gruppen sammen med to kollegaer.

 

De åtte deltakerne har fått plass i et terapeutisk selvutviklingsprosjekt som blant annet dreier seg om samtaleterapi i gruppe, målsetningsgrupper, mindfulness, styrketrening og studiegrupper. I fellesskap skal vi undersøke ulike innfallsvinkler til psykisk helse med fokus på muligheten for personlig utvikling og vekst. Målet er å se seg selv i et større perspektiv, bli bedre kjent med egne reaksjonsmønstre, tenkemåter og følelser.

 

Før gruppen går i gang med arbeidet, sier terapeuten noe om hva selvutvikling og psykoterapi innebærer. Hvordan utvikler vi oss, hvordan arbeider man i terapi, hvordan skal vi klare å dykke ned i menneskets psykiske liv på en måte som skaper positiv forandring. Det er dette Liverød forsøker å si noe om denne onsdags morgen. Første time ble filmet, og her kan du ta del i en slags ”innføring i selvutvikling” og få en smakebit på hvordan gruppepsykoterapi kan fungere. Temaene spenner vidt fra psykoterapi og selvutvikling til psykiske forsvarsmekanismer og selverkjennelse.

 

Videoforedrag: Selvutvikling & gruppepsykoterapi

 

Relaterte videoforedrag

 

 

 

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Videoforedrag – Personlighetstyper

Foredrag i LyngdalI videoforedraget om vårt indre liv (del 1 av dette foredraget), fokuseres det på hvordan tidlige erfaringer skriver seg inn i vår «mentale biologi» og dermed utgjør en slags grunnmur i personligheten. Det er litt som om menneskets hjerne ligner på en datamaskin, og det som skjer gjennom oppveksten er installering av operativsystemet. Det er operativsystemet som bestemmer hvordan vi forvalter data, hvordan vi responderer på input og hvordan vi tolker oss selv og tilværelsene. Hvordan forstår og forholder vi oss til livets utfordringer er avhengig av det psykiske operativsystemet. Våre omsorgspersoner og våre tidligste erfaringer er i høy grad med på å bestemme strukturene i vårt mest grunnleggende psykologiske operativsystem. Hvis vi vokser opp med mye kritikk og kjeft, kan det hende at vi utvikler en grunnleggende ide om at vi er dårligere eller mindre verdt enn andre. Senere i livet kommer vi til å møte nye erfaringer på et bakteppe av lav selvfølelse, noe som kan hindre oss i å utvikle oss og nå vårt egentlige potensial. Det er mange måter å vokse opp på som borger for en uheldig selvutvikling, og i tråd med datametaforen kan man si at vi opererer med dårlig programvare. Dårlig programvare gir dårlig forvaltning av data, og resultatet blir deretter. Et menneske skiller seg fra en datamaskin på mange punkter, og blant annet har vi muligheten til å installere vår grunnleggende programvare på nytt. For å reorientere og utvikle oss, er vi nødt til å kartlegge hvordan vi kom til å tolke ting feil i utgangspunktet. Man må identifisere sin egen måte å tenke, føle og handle på, og deretter avsløre uheldige mønstre. I følgende videoforedrag, som er andre del av foredraget som ble kalt, Vårt indre liv, ser psykologspesialist Liverød videre på hvordan våre tidlige erfaringer danner utgangspunktet for fire ulike personlighetstyper. Man kan også snakke om fire ulike selvoppfattelser, og målet med foredraget er å skape mer bevissthet rundt forholdet mellom tidlige erfaringer og personlighet. Samtidig er det et mål å sette ord på noen «typiske» selvoppfattelser eller mønstre i væremåter og personlighet. Kanskje kan det brukes som et utgangspunkt for økt selvforståelse og mulig selvutvikling?

 

 

Plansje 1: Grunnleggende emosjonelle styrinssystemer 

 Grunnleggende emosjonelt styringssystem

 

Plansje 2: Personlighetstyper

 

Personlighetstyper

 

 

Videoforedra: Personlighetstyper 

 

 

 

 

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Jeg føler meg mislykket

MislykketSkjematerapi er et kjent begrep i dagens psykologi. Skjematerapi er en innovativ form for psykoterapi utviklet av Dr. Jeffrey Young. Terapien sikter på å hjelpe folk med personlighetsforstyrrelser, depresjon samt en rekke andre individuelle og relasjonelle problemer. Skjematerapi integrerer elementer av kognitiv terapi, atferdsterapi, objektrelasjonsteori og gestaltterapi til en enhetlig og svært systematisk behandlingstilnærming. Skjematerapi har også integrert mindfulness i sitt terapeutiske system for å berøre de mer ”åndelige” sidene ved livet. Her på WebPsykologen har vi skrevet en rekke artikler om negative grunnleggende leveregler, som også er et konsept utarbeidet av Jeffrey Young og Janet Klosko. Den terapeutiske modellen og det teoretiske rammeverket gir en god innsikt i psykologiske problemer. Deres selvhjelpsbok, “How to break free from negative life patterns and feel good again”, er både innsiktsfull og lettlest, og den passer for alle som ønsker å utvikle seg eller forstå mer om menneskets psyke.

 

I denne artikkelen er det den negative leveregelen som handler om ”mislykkethet” vi skal ha i fokus. Dette er en leveregel som ligger tett på følelsen av skam og utilstrekkelighet. I artikkelen Bli kvitt skam og lav selvfølelse tok vi for oss mennesker som sliter med en følelse av å ikke være like verdifulle som andre. I denne artikkelen skal vi se på et lignende fenomen, men den sentrale følelsen er her at man alltid kommer til å feile. Man er simpelthen ikke like kompetent som andre, og man forventer at det man foretar seg vil mislykkes. Negative leveregler ligner det vi på folkemunnet kaller selvoppfyllende profetier. Teorien om levergeler forteller oss hvordan våre negative tanker og følelser har en tendens til å farge tilværelsen og i verste fall «virkeliggjør» de negative ideene.

 

Akkurat som ved følelsen av skam, tenker man seg at opprinnelsen til levergelen, ”mislykket”, har sin opprinnelse i en lav selvfølelse. Vi vil derfor kort gjengi hva Young og Klosko sier om selvfølelse før vi vender oss mot forståelsen av mennesker som sliter med en kronisk frykt og forventning om å mislykkes.

 

 

Lav selvfølelse

 

Selvfølelse handler om egenverdi. Det handler om å tro på at man er verdifull. Som regel må man bli likt av viktige personer i oppveksten for å lære å like seg selv, og dermed etablere en god selvfølelse. Man må med andre ord bli elsket av andre for å elske seg selv, og psykologisk sett tror jeg det representerer en slags sannhet (med visse modifikasjoner). Dessverre opplever ikke alle den omsorgen og anerkjennelsen man fortjener, hvorpå dette går utover selvfølelsen. Det er gjennom andre vi blir kjent med oss selv. En negativ leveregel kan i denne sammenhengen forstås som en skade på vårt eget selvbilde. I en type folkepsykologisk sjargong beskriver de negative levereglene nettopp hvordan tidlige erfaringer skriver seg inn i vår «personlighet» som mer eller mindre rigide og ureflekterte handlingsmønster. De antyder hvordan et menneske fra tidlig alder risikerer å tilegne seg ulike maladaptive reaksjonsmønster som følge av et sviktende oppvekstmiljø. Har man skader på selvfølelsen, lider man ofte under leveregelen som kalles ”defekt/skam”, slik den er beskrevet i artikkelen Bli kvitt skam og lav selvfølelse, eller leveregelen som kalles ”mislykkethet”, som er tema for denne artikkelen.

 

Før vi vender oppmerksomhet mot utilstrekkelighetens psykologi, vil jeg kort oppsummere hva Young og Klosko sier om selvfølelse i boken “How to break free from negative life patterns and feel good again”.

 

 

  • God selvfølelse er fornemmelsen av å være verdt noe i vårt personlige, sosiale og profesjonelle liv. Det stammer fra en følelse av at vi har blitt elsket og respektert som barn av familie, venner og på skole.
  • En oppvekst preget av respekt, aksept, ros og suksess fostrer en god selvfølelse. Motsatt vil en oppvekst preget av kritikk og avvisning fostre en følelse av at det man foretar seg ikke er akseptabelt, noe som videre anstifter en følelse av at man ikke er verdt å like, beundre eller anerkjenne. Som person føler man seg lite attråverdig og underlegen andre.
  • Som voksen kan det hende man føler seg usikker på en eller flere av områdene; intime forhold, sosiale situasjoner eller arbeid.
  • Leveregelen mislykkethet involverer en følelse av utilstrekkelighet overfor resultater og arbeid. Det er en følelse av at man er mindre suksessrik, begavet eller intelligent enn de man omgås.
  • Leveregelen Defekt/Skam handler om en følelse av noe grunnleggende galt. Ofte opplever man at jo nærmere folk kommer innpå, desto større sjanse er det for at de ikke vil komme til å like en.
  • Skader på selvfølelsen får oss ofte til å oppleve skam. Skam er den dominerende emosjonen i dette landskapet. Dersom man har leveregelen ”defekt/skam” eller ”mislykkethet”, lever man et liv hvor man skjemmes over den man er.

 

Dette er svikt eller en form for forgiftning som barnet utsettes for. I voksen alder sliter man med denne giften i form av dårlig selvfølelse og følelse av å ikke strekke til. Man ser deg selv på en negativ måte på grunn av svært uheldige og urettmessige omstendigheter i oppveksten. Det er en slags forgiftning av barnets måte å se seg selv på, motgiften er å forstå dette, og deretter forsøke å endre mønsteret. Det er ingen som er født mislykkede, men man kan lett komme til å tro det dersom oppveksten preges av kritikk, kjeft, avvisning eller ignoranse.

 

 

Å føle seg mislykket

 

Denne leveregelen betyr altså at man ofte føler seg mislykket. For det meste av tiden er man sannsynligvis i kontakt med leveregelen sin, og følelsen av mislykkethet og skuffelse er trolig svært kjent for personer som sliter i dette segmentet. Som regel vil personer med denne leveregelen ha et prestasjonsnivå som er lavere enn deres potensial. Problemet er at leveregelen lurer deg til å tro at du er mislykket, hvorpå du også oppfører deg som om du var mislykket. Ofte kan man se at personer som lider under denne negative leveregelen opprettholder den gjennom flukt. De unngår å gjøre de ting som kan utvikle dem, de kan la sjanser løpe fra seg, unngår å utvikle nye ferdigheter, unngår å ta ansvar, og dette gjør de ofte i frykt for å mislykkes hvis de prøver. Ofte er innstillingen: ”Hva hjelper vel det?”. Tendens til å løpe vekk fra muligheter hvor man enten kan lykkes eller mislykkes, gjør at man underminerer sine egne evner og sitt egentlige potensial. Man unngår å prøve, noe som forsterker følelses av utilstrekkelighet og inkompetanse.

 

 

Flukt og unnvikelse

 

Mari husker en episode fra ungdomsskolen hvor hun traff en venninne på toalettet. Venninnen satt sammenkrøpet i et hjørne og gråt. Mari spør hva det er, og venninnen forteller at hun har fått lav karakter i norsk. Hun må vise karakterboken til sine foreldre, og de vil bli illsinte. ”Kanskje kommer pappa til å slå meg,” forteller hun med gråtkvalt stemme. Mari husker at hun ble misunnelig på venninnen. For de fleste vil misunnelse fortone seg som en merkelig reaksjon i denne situasjonen, men Mari hadde helt andre problemer enn venninnen. Mari sitt problem var at hun ikke klarte å få foreldrene til å skrive under i karakterboken. Hennes foreldre hadde nok med seg selv, og Mari blir langt på vei ignorert. Hun så for seg kjeft fra læreren fordi hun dag etter dag må stille med en karakterbok uten underskrift.

 

Alle barn trenger kjærlighet, oppmerksomhet, ros og veiledning fra sine omsorgspersoner. All den positive oppmerksomheten vi får gjennom oppveksten danner grunnlaget for vår egen ”psykologisk motor” og vår motivasjon og evne til å skape meningsfulle prosjekter. Blir man oversett og avvist, er det vanskelig å engasjere seg i både skole og andre aktiviteter.

 

Mari slutter å gjøre lekser, og bruker mesteparten av sin tid på å unngå å bli oppdaget i skulking. Gradvis faller hun etter på skolen, og Maris fortvilte situasjon går foreldrene hus forbi. Noen teoretikere mener at det verste et barn kan utsettes for er ignoranse. Blir man oversett av foreldre som utviser likegyldighet ovenfor barnets bedrifter, frarøves man også en viktig del av den psykologiske grunnmuren som bygges gjennom andres bekreftelse og oppmerksomhet. I ekstreme tilfeller kan et oversett barn utvikle større skader enn et barn som opplever straff og kritikk. De straffende foreldrene bryr seg på en forferdelig måte, men de bryr seg. Det foreligger et samspill hvor barnet kan finne seg selv (på en uheldig måte) i andres reaksjoner. Mari hadde derimot lite samspill med sine omsorgspersoner, og dermed ingen eller få muligheter til å få en bekreftelse på hvem hun er. Hun kommer til å føle seg som en byrde og hun beskriver en opplevelse av å være til overs. Å engasjere seg i livet og på skolen virker meningsløst, og hun utvikler en intens følelse av å være et mislykket og verdiløst menneske.

 

Jørgen er et annet eksempel på en person som lider under leveregelen ”mislykkethet”. Han har vokst opp med en far som var lege. Jørgen var i utgangspunktet et kreativt og kunstnerisk anlagt menneske, men faren hadde ingenting til overs for kunst. Han mente at det eneste som gav noen verdi i livet, var doktorgjerningen. Ettersom Jørgen opplevde at egne interesser ble kritisert og underminert, sluttet han med dette. Han forsøkte å bli lege, men hoppet av studiene. Senere ble han produsent i et TV selskap, og her gjorde han det veldig bra. Kollegane skyter av ham og sjefen forfremmer han stadig. Selv føler Jørgen at han gjør en forferdelig dårlig jobb. Han kan se at de andre mener han er flink, men Jørgen mener at det eventuelt handler om flaks. De andre har ikke oppdaget hvor udugelig han egentlig er. Hele tiden er han redd for å bli ”avslørt” som inkompetent, og hver dag er en kamp mot følelsen av utilstrekkelighet.

 

Faktum er at Jørgen rent faktisk er flink og dyktig, men gjennom oppveksten fikk han vite at det kun er legeyrket som er godt nok, og på et subtilt nivåviser det seg at Jørgen alltid vil komme til å føle seg mislykket fordi farens kritiske bemerkninger har lagt seg inni ham som en ”usynlig fiende”, eller det vi her kaller en negativ leveregel. Jørgen vet ikke at det forholder seg slik. Det eneste han ”vet”, er at han ikke er like god som de andre, og han forventer hele tiden å mislykkes.

 

Mens Jørgen går på skole og får en jobb, men likevel føler seg mislykket, havner Mari i samme følelse av utilstrekkelighet, men hun unnviker også alle situasjoner som krever noe av henne. På den måten konstitueres hennes følelse av å være mislykket også i virkelighet. Hun mislykkes fordi hun ikke gjør noen av de tingene som normalt sett beveger oss og befester en form for selvutvikling. Depresjon og sterke følelser av meningsløshet rammer Mari i ungdomsårene og voksen alder. Hun fullfører ingenting, og har store problemer med å skape et bæredyktig livsprosjekt. Mari finner en form for velbehag i rusmidler, og det blir hennes bane.

 

 

Bakgrunnen for leveregelen ”Mislykket”

 

Ofte ser vi at folk som lider under denne negative leveregelen hadde foreldre som var svært kritiske til barnets prestasjoner. Det kan også henge sammen med foreldre som ikke hadde tid til barnet eller overså det. Dette kan altså medføre at man i liten grad fikk nødvendige grenser og lærte seg selvdisiplin. En annen årsak til denne levergelen er oppvekstvilkår hvor man eksempelvis hadde søsken som man ble urettferdig sammenlignet med. Vi har også sett denne leveregelen hos barn som vokste opp med foreldre som selv sleit med manglende selvfølelse. Dersom foreldrene har et behov for å ”være bedre enn” eller ”vinne over” barnet, har man en situasjon hvor barnet kan etterlates i følelser av å ikke strekke til. Barn må få lov til å ”vinne” og føle seg overlegne i noen tilfeller. Å gi barnet en følelse av å mestre eller være flink, er avgjørende for utviklingen av en solid selvfølelse.

 

 

Utilstrekkelighet som en selvoppfyllende profeti

 

Mange av disse mønstrene som relaterer seg til følelsen av å være mislykket koker ofte ned til stikkordet flukt: Man unngår å gjøre det som kreves for å gå fremover. Gjennom unnvikelse vrir man hele tiden på hendelser for å forsterke et selvbilde som utilstrekkelig eller lite talentfull. Som mennesker er vi ute etter å forstå oss selv. Vi ønsker bekreftelse på den vi er for å føle kontroll og sammenheng i tilværelsen. Dersom vi opplever oss selv som verdiløse og mislykkede, leter vi på sett og vis etter bekreftelse på dette. Selv om det er negativt, gir det en viss trygghet å oppdage at vi forstår oss selv ”riktig”. Det gjør at vi tenderer til å se bort i fra hendelser som ikke bekrefter vår mislykkethet, mens vi tar til oss alt som bekrefter det. Vi forsterker på den måten det negative mønsteret, og til sist ender vi opp som mislykkede fordi vi henfaller til leveregelens kraft og negative påvirkning. Vi risikerer rett og slett å bli ”inkompetente” fordi vi unngår å utvikle oss videre. Det betyr ikke at vi var inkompetente i utgangspunktet, men fordi våre negative tanker påvirket livet vårt på måter som hemmet en konstruktiv utfoldelse, ender vi dessverre opp som mer eller mindre «mislykkede».

 

 

Endring av leveregelen ”Mislykket”

 

Som nevnt i tidligere artikler om negative grunnleggende leveregler, synes vi at boken til Young og Klosko gir noen gode føringer på hvordan man skal komme seg ut av et negativt livsmønster. Ofte trenger man profesjonell hjelp for å avsløre dybden i sine negative mønster, men i mange tilfeller kan man gjøre mye på egenhånd. Følgende er en kort oppsummering av de tipsene Young og Klosko nevner i boken “How to break free from negative life patterns and feel good again”. 

 

  1. Vurdert hvorvidt din følelse av å være mislykket er presis eller forvrengt.
  2. Opprett en kontakt med barnet inne i deg, som følte seg, og fortsatt føler seg mislykket. Mange ganger når vi mislykkes som barn, er det fordi vi blir skjøvet i retninger som ikke er naturlige for oss. Noen foreldre har sin egen agenda, og ønsker at barnet spiller en bestemt rolle uansett hva barnets evner eller egne ønsker tilsier.
  3. Hjelp ditt indre barn til å se at du har blitt urettferdig behandlet.
  4. Forsøk å se mønsteret i din mislykkethet.
  5. Når du oppdager mønsteret, lag en plan for å endre det. Skriv ned planen punkt for punkt.
  6. Erkjenn din ”mislykket-leveregel” og din bakgrunn i flukt, men lag samtidig en liste over bevis på at du har potensial til å lykkes!

 

Dersom man lider under en negativ leveregel, er det viktig at man kartlegger det negative mønsteret. Slike mønster gjør oss til fanger i egne liv. Det setter store begrensninger på oss, og det frarøver oss muligheten til god selvutvikling. Hvis du kjenner deg igjen, handler det om å avsløre mønsteret og deretter bevisst gå inn for å endre det. Det er alltid mulig å endre en negativ leveregel, men det kan være en tung og vanskelig prosess.

 

Under kategorien Negative leveregler finner du flere artikler av denne typen. Vi vil også nevne to andre artikler som omkranser det samme tema som her:

 

 

 

Kurs i selvutvikling

 

Vi benytter anledningen til å reklamere for eget selvutviklingskurs i Kristiansand. For ALLE med interesse for psykologi og selvutvikling. 

 

Mer om endring av negative livsmønster

 

Kilder

  

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

 

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Selvstendighet kontra avhengighet

Avhengighet selvstendighetI artiklene om grunnleggende negative leveregler tar vi for oss teorien til Jeffrey Young og Janet Klosko. De har skrevet flere bøker om skjematerapi og det de kaller negative leveregler. I følge Young og Klosko er en negativ grunnleggende leveregel et ”psykologisk” mønster som starter i barndommen og får gjenklang utover hele livsløpet. Det begynte med at noen i familien eller andre barn gjorde noe med oss. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk en skade. Etter hvert blir leveregelen en del av oss. Lenge etter at vi har forlatt hjemmet vi vokste opp i, fortsetter vi å skape situasjoner hvor vi blir dårlig behandlet, ignorert, sett ned på eller overstyrt – situasjoner hvor vi ikke er i stand til å nå våre innerste mål. Negative grunnleggende leveregler styrer måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. De setter i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst. I denne artikkelserien som er postet under kategorien Negative leveregler, tar vi for oss boken “How to break free from negative life patterns and feel good again”. Det er en faglig solid selvhjelpsbok som beskriver de ulike livsfeller som mennesket ofte havner i. Boken gir et godt innblikk i hvordan et belastende eller negativt oppvekstmiljø kan skrive seg inn i vårt mentale apparat og legge grunn for uheldige mønster i vår selvopplevelse.

 

I denne artikkelen skal det handle om forholdet mellom selvstendighet og avhengighet. Young og Klosko snakker om en del grunnleggende behov som må være til stede i barnets oppvekst for at en sunn utvikling skal finne sted. Ett av disse grunnleggende behovene dreier seg om autonomi eller selvstendighet. Det å ha en oppvekst som muliggjør selvstendighet, anser man for å være et grunnleggende behov. Dersom barnets bevegelse mot selvstendighet forstyrres eller korrumperes på en eller annen måte, risikerer man utviklingen av et livsmønster eller en negativ leveregel. I tilfeller hvor behovet for å utvikle seg som et selvstendig individ undergraves, snakker Young og Klosko om risikoen for å belemres av to forskjellige leveregler. Den ene leveregelen kaller de sårbarhet, og den har vi beskrevet i artikkelen som heter Sårbarhet og livsangst. Den andre leveregelen handler om avhengighet, og det er den vi skal utforske i følgende.

 

 

Behovet for autonomi og selvstendighet

 

Før vi fordyper oss i avhengighetens psykologi, skal vi kort oppsummere hva Young og Klosko mener når de snakker om selvstendighet som et grunnleggende menneskelig behov. Følgende punkter gjengir Young og Kloskos resonnementer med hensyn til behovet for autonomi.

 

  • Autonomi er å leve på egenhånd, frigjøre seg fra foreldre og partnere, ha et eget liv, en identitet, et eget mål og en retning som ikke baserer seg på støtte fra andre. Dette er viktig i forhold til selvfølelse, selvtillit og indre ro. Mennesker som føler seg kompetente og selvsikre har som regel færre bekymringer fordi de tror og stoler på egen evne til å takle motgang.
  • En positiv utvikling av autonomi henger sammen med at noen hjem oppfordrer til autonomi og lærer barnet å klare seg på egenhånd, ta ansvar og utøve god dømmekraft.
  • Noen familier fostrer dessverre det motsatte, altså overdreven tilknytning og avhengighet. Man lærte ikke ferdigheter til å klare seg selv, men ble isteden alltid ”hjulpet”, noe som underminerte egne forsøk på å mestre ting alene.
  • I det ovennevnte er faren at man lever et liv i en utilfredsstillende avhengighet. Et annet utfall på dette området handler om sårbarhet. I et slikt tilfelle ser vi at noen lærer at verden er et farlig sted. Foreldrenes ”livsangst” kommer til å farge barnets verdensanskuelse, og på den måten går bekymring og uro i arv. I en slik barndom blir man hele tiden advart mot mulig fare og sykdom. Dette kan hemme ens egen utfoldelse av naturlige impulser og innskytelser. Ofte er det foreldre som selv er engstelige som påfører barn en slik frykt for verden. Dette er leveregelen vi kaller sårbarhet, og som nevnt har vi skrevet en egen artikkel om dette under overskriften Sårbarhet og livsangst.
  • Autonomi handler om å føle seg trygg nok til å møte verden og dens utfordringer. Dette betyr videre at man må besitte en følelse av å være kompetent til å takle hverdagsoppgaver. Man må føle seg rustet og ha en atskilt opplevelse av selv. Dette hører til leveregelen ”avhengighet” som vi skal drøfte videre i denne artikkelen. For at man skal bli en kompetent agent i eget liv, krever det at man vokser opp under trygge forhold som gjør at barnet har overskudd og trygghet nok til å utforske verden. Barn som opplever et utrygt oppvekstmiljø, vil bruke mye av sin energi på å oppnå trygghet, og dermed forringes deres muligheter til å utforske seg selv og verden. Levereglene som er spesielt knyttet opp mot mangel på trygghet i oppveksten er avvisning, som vi presenterer i artikkelen Avvist og redd for ensomhet, samt leveregelen som omkranser ”misbruk” eller ”mistillit”, og denne har vi tatt for oss i en artikkel som heter Vold i familien.
  • Gjennom avhengighet utvikler man ikke følelsen av å besitte kompetanse til å fungere i samfunnet. Kanskje hadde man overbeskyttende foreldre som tok alle avgjørelser, eller de kan ha underminert en på subtile måter ved å uttrykke kritikk hver gang en iverksatte et selvstendig initiativ.
  • Avhengige personer har ofte sammenblandet eller dårlig utviklet følelse av selv. Identiteten deres kan ofte smelte sammen med foreldrenes eller eventuelt en partner eller annen livsledsager.

 

Min erfaring er at denne levergelen opptrer hos både menn og kvinner, men kanskje er det overvekt av kvinner som sliter med selvstendighet. En forklaring på dette kan man finne flere steder i psykologisk teori, men det er kanskje mest nærliggende å gå til Freud for en psykoanalytisk forståelsesmodell på forskjellen mellom kjønn. Psykoanalytisk sett vil man forklare denne forskjellen som en følge av forskjellige modningsprosesser hos gutter og jenter. Gutters modningsprosess er betinget av separasjon fra moren for å utvikle maskulinitet og selvstendighet, mens jenters utvikling ikke er avhengig av en tilsvarende separasjon for å utvikle sin kvinnelige individualitet. Dette betyr grovt sett at maskulinitet defineres i kraft av separasjon og selvstendighet, mens det feminine defineres i kraft av tilknytning, noe som videre kan anstifte en underliggende frykt for intimitet hos gutter, og en underliggende frykt for separasjon hos jenter. Av den grunn kan man anta at gutter finner sine største utfordringer når det kommer til intime forhold, mens jenter har sine største utfordringer i forhold til egenrådig og selvstendig livsførsel.

 

Vi har uansett alle behov for selvstendighet, og muligheten for å utvikle sin egen selvstendighet og integritet er helt avgjørende for livskvalitet og opplevelsen av et meningsfullt liv. Dette gjelder selvfølgelig for begge kjønn i like stor grad, men kulturelt sett har det vært vanskeligere for kvinner, og i denne forbindelse har ulike feministbevegelser gjort en formidabel innsats.

 

I følgende vil vi tar for oss avhengighet og det vi kaller selvstendighetsbrist. Det handler grovt sett om en følelse av at man ikke kan leve uten andre. Man føler seg avhengig av andres støtte og hjelp. Det er både vondt og vanskelig å føle seg avhengig av andre, og det kan føre til mye innestengt sinne og irritasjon. På den ene siden føler man seg hjelpeløs og avhengig, men den avhengige posisjonen er særdeles utilfredsstillende, noe som fører til frustrasjon. Frustrasjonen rettes gjerne innover mot egen person, men man kan også oppleve et ganske intenst sinne ovenfor de personene man har gjort seg avhengig av. På mange måter blir de ansiktet på ens problem, men det er sjelden man våger å uttrykke dette sinne i frykt for å miste den støtten man føler seg avhengig av.

 

Jeg er sint på deg, men jeg vet ikke helt hvorfor.” Følelsen av avhengighet kan ofte være uklar, og irritasjonen kan boble under overflaten uten å finne et fornuftig utløp.

 

Jeg er sint på deg, men jeg trenger deg”, er et annet utsagn som kan beskrive dilemmaet. ”Jeg våger ikke å være sint på deg fordi da kan det hende du forlater meg, og det er min største skrekk.” Personer som sliter med avhengighet kan komme til å finne seg i mye fra andre mennesker uten å sette grenser, rett og slett i frykt for å bli forlatt. Noe av den samme problematikken har vi drøftet i artikkelen Avvist og redd for ensomhet. 

 

 

Selvstendighetsbrist og avhengighet

 

En sentral del av denne negative grunnleggende leveregelen er en fornemmelse av at verken du selv eller dine nærmeste omsorgspersoner kan leve uten at dere stadig støtter hverandre eller har en intens kontakt. Forholdet til de nærmeste utgjør på sett og vis et emosjonelt bånd som oppleves helt avgjørende for at vi skal takle livet. Dette er ikke det samme som å ha et nært og godt forhold til sine nærmeste. Her handler det om en avhengighet som går på sterk bekostning av selvstendighet.

 

Ved tilfeller av denne leveregelen kan man ha en forferdelig følelse av å ikke ha en egen identitet, eller at egen identitet er avhengig eller sammensmeltet med en annen viktig person sin identitet. Du tror at det er feil å sette grenser i forhold til dine nærmeste, og føler deg skyldig når du gjør dette. Når vi føler oss avhengige av noen, er det også vanskelig å sette fornuftige grenser ovenfor disse personene. Frykten er hele tiden at vi skal miste de.

 

Personer med denne typen avhengighetsproblematikk har muligens hatt et tett forhold til sine omsorgspersoner. De har fortalt mye til sin mor/far/andre viktige omsorgspersoner og forventer dette også fra dem. Meningen i livet og egen identitet er så tett knyttet opp til disse menneskene at man føler seg tom eller engstelig dersom de ikke er til stede. Når de forsøker å frigjøre seg fra den tette bindingen, kan det føles som om de har mistet en del av det selv. Dermed blir alle typer separasjon ofte en smertefull affære. En ferietur eller kortere avbrekk i kontakten kan virke uoverkommelig og vond.

 

 

Livet oppleves som overveldende

 

Ofte kan denne leveregelen installere en følelse av at livet er overveldende. Man kan føle at man ikke takler det. Et uhensiktsmessig tett forhold til omsorgspersoner, kan ha medført at man ikke tror på egne evner eller at man ikke takler livet. Dette betyr at følelsen av hjelpeløshet er nær. Man har en oppfattelse av at man alltid trenger noen andre for å klare seg. Barn trenger omsorg, empati og føringer fra sine foreldre, og dersom det foreligger en god balanse mellom disse elementene, er det sannsynlig at barnet utvikler seg på en sunn måte med en sterk og solid selvfølelse. Dersom foreldrene griper for ofte inn for å hjelpe eller støtte barnet, kan dette være med å undergrave barnets utfoldelse og trening på å mestre livet på egenhånd. Barnet lærer at det er avhengig av sine foreldre. Her snakker vi om hjelp og støtte av den typen man på folkemunnet kaller en bjørnetjeneste. Foreldrene vil ofte hjelpe barnet av omsorg og kjærlighet, men for mye hjelp kan altså anstifte en underliggende følelse av hjelpeløshet og gi grobunn for den negative leveregelen vi her kaller avhengighet.

 

I kjernen av denne leveregelen ligger følelsen av at liver er en konstant kamp for å oppfylle kravene i voksenlivet. Her sliter man med en opplevelse av å mangle noe, en følelse av utilstrekkelighet. Gjennom oppveksten fikk vi ikke nok rom for å utforske oss selv og tilværelsen. Vi fikk ikke nok erfaringer på at vi mestret livet, men fikk mange erfaringer på å motta hjelp fra andre, og idémønsteret som installeres i barnets grunnmur som følge av dette, er rett og slett en iboende følelse av at livet er så vanskelig at vi ikke takler det på egenhånd.

 

 

”Jeg takler ikke dette uten hjelp”

 

De typiske tankene her gjenspeiler en følelse av å være inkompetent; ”Det er for mye for meg”, ”Jeg klarer ikke å takle dette”, ”Jeg kommer til å gå i oppløsning”, ”Jeg klarer ikke å hanskes med mitt ansvar”. Andre typiske tanker gjenspeiler ens frykt for å bli forlatt – ens frykt for å miste de personene man føler seg avhengig av. (Se også artiklene Avhengighet, avvisning og panikk og Avvist og redd for ensomhet). Slike opplevelser ledsages ofte av panikk og desperasjon. Det medfører også at man har manglende tiltro til egne avgjørelser. Man er alltid usikker. Ofte tenker man at man trenger hjelp, hvorpå mye av tiden og ”livsenergien” går med til å gruble over og bekymre seg for om hjelperne vil stille opp eller ikke. Når man er alene, sitter man ofte med en gjennomgående følelse av at livet er overveldende.

 

 

Ambivalens – Vanskeligheter med å ta valg

 

Man kan også ha problemer med å hvile i sine egne avgjørelser. Man kan lett føle seg utrygg når det kreves at man tar hverdagslige avgjørelser uten andres råd og vink. Med andre ord sliter man med ambivalens og synes at valg er noe av det vanskeligste som finnes. Ved det vi her kaller ambivalens vil man ha problemer med å ta beslutninger fordi alle løsningene ser ut til å være like gode eller like dårlige. Som regel er det vår egen oppgave å avgjøre hva som er den beste løsningen, men dersom vi stadig tviler på vår egen dømmekraft, blir dette en vanskelig affære som ofte kan virke overveldende og skjebnesvanger.  

 

Problemet med en manglende tro på egen selvstendighet, er at den ofte får alt for stor plass. Ens manglende tro på egne evner gjør at man ofte henfaller til andres hjelp, og dermed overgir man seg til den negative leveregelen i alt for stor grad. Mye tid brukes på å bekymre seg for at man ikke strekker til. Det blir derfor lite tid til å se at man faktisk er mye mer kompetent enn man selv tror. Avhengighetsleveregelen kan nesten forstås som en slags ryggmargsrefleks som umiddelbart forteller oss at vi ikke takler dette hver gang vi møter en liten utfordring. Istedenfor å undersøke hvordan vi kan mestre en oppgave, bruker man all sin mentale kapasitet på å undersøke hvordan man kan få hjelp.

 

 

Unnvikelse og flukt

 

Flukt er ofte en måte å forsterke leveregelen på. Ofte unngår man oppgaver man tror er for vanskelige. Det finnes enkelte oppgaver som mennesker med levereglen ”bristende selvstendighet” oftest unngår. Dette omhandler eksempelvis det å kjøre bil, ta avgjørelser, ta på seg nye plikter, eller å ta til seg ny ekspertise. Normalt sett vil man i stadig stigende grad distansere seg fra foreldrene etter hvert som man modnes og blir voksen. Mennesker med avhengighetsleveregelen skaper sjelden denne distansen til foreldrene, nettopp fordi foreldrene symboliserer en kompetanse høyere enn ens egen; En kompetanse man må ha ved sin side for å takle livet. Når man ofte rømmer fra alle oppgaver som på en eller annen måte krever noe, bekreftes mistanken om at man ikke kan klare det på egenhånd. All erfaring sier at jeg ikke har klart noe slikt før, og man gjentar denne erfaringen, ikke ved å prøve og eventuelt feile, men ved å unngå oppgaven helt og holdent. Med andre ord mislykkes man fordi man aldri prøver, og på den måten forsterkes tankene om at man er inkompetent og lite dugelig til å takle livets utfordringer uten hjelp fra andre.

 

 

Avhengighet og sinne

 

Et sentralt problem i denne sammenheng dreier seg om avhengighet og sinne. Selv om man på ubevisst plan er redd for endring, og motsetter seg forandring, føler man seg likevel fanget. Man vil ikke endre på livet fordi forandring kan kreve noe av en, kanskje må man ta noen vanskelige valg, men samtidig føler man at livet er utilfredsstillende slik det er. Problemet er at man ikke våger å ta noen skritt eller gjøre noe for å endre en situasjon. Noen mener at ”forandring fryder”, men personer som sliter med avhengighet er over hodet ikke enig i det ordtaket.

 

Gjennom fornemmelsen av å være avhengig, kan man risikere å tillate at man blir mishandlet, kuet eller følelsesmessig trakassert for å opprettholde nærhet og kontakt til den man føler seg avhengig av. Ofte ser man at denne typen mennesker godtar en rolle som underordnet i forhold til familiemedlemmer, partnere og venner. Dette gir selvfølgelig grobunn for sinne. Man blir sint for det er vondt å føle seg underlegen. Ofte retter dette sinnet seg innover mot egen person. Man misliker seg selv og sin opplevde svakhet. Dette forsterker følelsen av å være hjelpeløs, sårbar og avhengig. Man er redd for å stole på seg selv, noe som gjør en engstelig for å markere seg eller si fra om sin mening. Istedenfor å hevde seg selv i ulike sammenhenger, blir man taus og stille og underordner seg de andre sine meninger og behov. Man stenger sinne og frustrasjon inne, og det gir grobunn for både angst og depresjon.

 

Sinne og frustrasjon er en viktig drivkraft i livet. Det skaper engasjement og vitner om vilje til forandring og bevegelse. Sinne er en viktig kilde til vitalitet. Dersom vi undergraver vårt eget sinne eller vår frustrasjon og muligheten for selvhevdelse, dyrker vi også en depressiv livsstil. Livet kan fort komme til å virke både tomt og meningsløst. Samtidig er angst som regel et nærliggende symptom hos mennesker som undertrykker sine følelser. Ofte er man redd for de undergravde følelsene fordi man frykter at de plutselig skal komme til overflaten. I så henseende er man redd for å bli «gal» eller miste forstanden, og hvis det skjer, kan det hende at man risikerer å miste kontrollen på en slik måte at man også skyver andre mennesker unna. Ved avhengighet er man som nevnt svært redd for å miste andre, og derfor holder man ofte negative følelser på avstand. Man finner seg ofte i alt for mye uten å sette grenser, og det kan bli farlig.

 

 

Motavhengighet

 

Noen takler også denne leveregelen gjennom det Young og Klosko kaller motavhengighet. Her oppfører man seg svært selvstendig, man hevder seg mye, roper alltid ut sin mening, er ofte uenige med andre for å markere sin egen selvstendighet. Dette er et motangrep på en underliggende følelse av avhengighet og inkompetanse. Man kjemper imot denne vonde fornemmelsen av å ikke strekke til eller klare livet ved å oppføre seg som om man har full kontroll og er svært selvstendig og egenrådig. Dette er en slitsom og utrygg tilværelse. Personer av denne typen har ofte en følelse av å ”seile under falskt flagg”. De frykter at andre kommer til å oppdage hvor hjelpeløse de er når som helst. Livet oppleves som et korthus som plutselig kan kollapse. Disse menneskene er ofte ensomme og litt «anstrengte». De mestrer livet på en tilsynelatende god måte. De kan virke sterke og bestemte, men inni seg er de redde og fortvilte. Å leve er en skummel kamp, og de forventer å bli avslørte som hjelpeløse og inkompetente når som helst.

 

 

Opprinnelse til ”bristende selvstendighet” og ”avhengighet”

 

I boken “How to break free from negative life patterns and feel good again” beskriver Young og Klosko i overkant av ti negative grunnleggende leveregler, hvorav avhengighet er en av disse. Noe av styrken ved denne boken er noen svært pedagogiske redegjørelser for hvordan mennesker kan havne i et negativt livsmønster som påvirker både tanker, følelser og handlinger. Under gir jeg en kort oppsummering av det de skriver om opprinnelsen til selvstendighetsbrist og avhengighet.

 

 

Når det kommer til selvstendighetsbrist dreier det seg enten om overbeskyttende foreldre eller foreldre som er underbeskyttende:

 

  1. Overbeskyttende foreldre holder barna sine i avhengighet. De forsterker avhengighetsatferd, motvirker uavhengig atferd, overstyrer barna sine og gir dem ikke støtte eller frihet som kreves for å lære seg uavhengighet.
  2. Underbeskyttende foreldre tar ikke godt nok vare på barna sine. Fra ung alder må barnet klare seg selv i verden, og må fungere på et høyere nivå enn alderen tilsier. Slike barn kan skape en illusjon om at de klarer seg, men har i virkeligheten store avhengighetsbehov. Det er disse barna som ofte utvikler de vi i et tidligere avsnitt kalte motavhengighet. På overflaten ser det ut til at de takler livet bra. De kan virke bestemte, og man tenker gjerne at det er et synlig uttrykk for selvstendighet og integritet, men dypest sett er det et motsvar til en underliggende følelse av å ikke mestre livet på en tilfredsstillende måte. 

 

 

Vi blir født totalt avhengig av våre foreldre. Når foreldrene oppfyller våre fysiske behov, når de mater oss, kler oss og holder oss varme, etableres det en trygg plattform som vi kan bruke som et utgangspunkt for å gå ut i verden. Dette er en klar utviklingsprosess med to trinn:

 

  1. Etablere en trygg plattform.
  2. Fjerne seg fra denne plattformen for å oppnå selvstendighet. Her gjør man plattformen til en del av sin indre trygghet og sikkerhet.

 

Ved avhengighet og selvstendighetsbrist mangler enten punkt nummer 1, punkt nummer 2 eller begge deler. Man kan ha en trygg plattform, men foreldre som undergraver utvikling av selvstendighet. Noen foreldre lever gjennom barna sine og opplever at barna er det som gir livet sin mening. I slike tilfeller kan man risikere foreldre som mer eller mindre ubevisst holder barna tilbake i frykt for å miste dem. De skaper en form for avhengighet slik at de skal beholde den nære relasjonen til barna. Frykten er at barna forsvinner dersom de plutselig oppdager at de kan klare seg uten sine foreldre. Det man elsker må man slippe fri, dersom det kommer tilbake, er det ditt for alltid. Det er et kjent ordtak og sannsynligvis et ganske godt råd til foreldre som har problemer med separasjon med barna.

 

Dersom man mangler den grunnleggende tryggheten, vil man heller ikke ha mulighet for å utvikle en solid følelse av selv eller autonomi. I slike tilfeller ser leveregelen litt annerledes ut. Vi møter altså mennesker som tilsynelatende klarer seg godt, og de har på sett og vis klart seg selv hele livet, men på innsiden føler de seg altså hjelpeløse og avhengige, og vi kan kalle det en skjult avhengighet.

 

 

Hvordan utvikler man seg forbi avhengighet og selvstendighetsbrist?

 

Som tidligere nevnt har boken til Young og Klosko, “How to break free from negative life patterns and feel good again”, også en styrke i at den er svært praktisk anlagt. I tilligg til å bibringe en slags dybdepsykologisk innsikt i de negative levergelenes natur, gir boken også konkrete råd om hvordan man kan endre en negativ leveregel. I følgende gir jeg en punktvis oppsummering av hva de sier om å bli kvitt avhengighet og selvstendighetsbrist.

 

 

  1. Ha forståelse for din barndoms avhengighet. Føl det inkompetente og avhengige barnet inni deg.
  2. Lag en liste over hverdagssituasjoner, oppgaver, ansvar og avgjørelser du unngår fordi du er redd for dem.
  3. Lag en liste over utfordringer, endringer eller fobier som du har unngått fordi du er redd for dem.
  4. Tving deg selv til systematisk å takle hverdagssituasjoner, gjøremål og avgjørelser uten å be om hjelp. Gå løs på utfordringer, eller gjør endringer når du har unngått noe. Begynn med de lette oppgavene først.
  5. Når du lykkes i å gjøre noe på egenhånd. Ta æren for det. Ikke bagatelliser det. Når du mislykkes, ikke gi opp. Fortsett inntil du mester oppgaven.
  6. Gå gjennom dine tidligere forhold og finn avhengighetsmønstre som går igjen. Lag en liste over leveregler du må unngå i slike situasjoner.
  7. Dersom du er motavhengig, aksepter ditt behov for veiledning. Be andre om hjelp.
  8. Lær deg å uttrykke dine behov, ønsker, følelser og tanker. Øv på å si din mening.

 

I mange tilfeller trenger man terapi eller profesjonell hjelp dersom man har en underutviklet følelse av selvstendighet og indre trygghet, men ofte kan man gjøre mye på egenhånd. Tanken er at første skritt på veien er å se sitt eget negative mønster og forstå hvordan det oppstod. På den måten kan man frigjøre seg litt fra følelsen av å være underlegen, og kanskje innse at frykten og redselen for å miste andre er innlært. Det er ikke noe ved selve essensen i ens egen person, men noe man har lært seg i samspill med omgivelsene. Det betyr at det går an å lære om igjen. Denne gangen må man ta mer ansvar selv, og målet er å innse at man faktisk kan klare mye mer enn det den negative leveregelen har fått en til å tro.

 

 

Kurs i selvutvikling

 

For de som er nysgjerrige på psykologi i praksis og selvutvikling, holder vi selvutviklingskurs i Kristiansand annen hver måned. Vi tar også andre oppdrag på bestilling. Vi har laget en oversikt over kurstilbudene her, men som sagt kan vi skreddersy ulike tilbud etter behov. Ønsker du en dag eller en kveld med psykologi presentert på en anvendelig måte, må du gjerne ta kontakt.

 
 

Mer om endring av negative livsmønster

 

Kilder

  

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

 

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Avvist og redd for ensomhet

Avvisning og ensomhetVi har i flere artikler basert oss på teorien til Jeffrey Young og Janet Klosko om negative grunnleggende leveregler.  I boken “How to break free from negative life patterns and feel good again” beskriver de ulike livsfeller som mennesket ofte havner i. Boken gir et godt innblikk i hvordan et belastende eller negativt oppvekstmiljø kan skrive seg inn i vårt mentale apparat og legge grunn for uheldige mønster i vår selvopplevelse. I denne artikkelen er det avvisning som er tema. Vi skal se på hvordan utrygghet i oppveksten kan etablere en grunnleggende frykt for å bli avvist og latt alene.

 

Mange sliter med en iboende frykt for å bli sviktet. De er redd for å bli forlatt, noe som gjør at de av og til klamrer seg til andre mennesker på en måte som kan ødelegge relasjoner. Mange av oss frykter ensomhet og isolasjon, og for dem som har opplevd avvisning og ensomhet i barndommen, kan denne følelsen bli forsterket og forstyrre god livskvalitet. Barnet er totalt avhengig av sine omsorgspersoners nærvær og emosjonelle kontakt, og den skrekkinnvarslende følelsen hos et barn som blir forlatt eller sviktet, kan sette dype spor i et menneskeliv. Det er dette som ligger i begrepet grunnleggende negative leveregler.

 

 

Vi styres i høy grad av det ubevisste

 

Mellom 90 og 95 % av vår menneskelige tilværelse forvaltes utenfor vår bevisste oppmerksomhet. Vi er altså stort sett ubevisst om det som foregår i og utenfor oss selv. I et slikt perspektiv er det ikke rart at tidlige erfaringer, som er kodet inn i vårt mentale system, trolig kan gjøre noe av regnskapet for det vi i psykiatrien kaller personlighetdiagnostikk. Det er heller ikke usannsynlig at dette enorme ubevisste systemet reagerer stereotypt og uhensiktsmessig i mange sammenhenger når det gjennom en oppvekst har akkumulert og lært av for mange negative erfaringer. Det er heller ikke usannsynlig at det påvirker vår helse på avgjørende måter. Ved å avsløre våre ubevisste impulser og uhensiktmessige livsstrategier, kan vi oppnå ny innsikt og gjenvinne kontroll på eget liv. Young og Klosko har skrevet en glimrende bok hvor de kartlegger i overkant av 12 ulike ”leveregler”.

 

I følge Young og Klosko er en negativ grunnleggende leveregel et ”psykologisk” mønster som starter i barndommen og får gjenklang utover hele livsløpet. Det begynte med at noen i familien eller andre barn gjorde noe med oss. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk en skade. Etter hvert blir leveregelen en del av oss. Det er gjennom andre mennesker barnet lærer om seg selv, og det er denne lærdommen som legger grunn for den voksne personligheten. Dersom oppveksten er preget av vonde erfaringer, kan dette skade mennesket rent psykologisk sett. Det kan føre til at vi oppfatter oss selv og verden på en feilaktig eller uhensiktsmessig måte. Kanskje opplever vi verden som truende, og oss selv som mindreverdige, og denne typen (selv)opplevelser har ofte sitt opphav eller utspring i våre tidligste relasjoner. Vi ble ikke født mislykkede eller mindreverdige, det er noe vi erfarte eller ble fortalt i relasjon med andre. For å endre på negative leveregler må man først identifisere sitt negative mønster, og deretter undersøke hvilke personer og situasjoner som har vært med på å skape det negative mønsteret. Det er nettopp denne prosessen Young og Klosko beskriver i boken “How to break free from negative life patterns and feel good again”.

 

 

Avvisning

 

I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva ”leveregelteorien” sier om ”avvisning”. Vi skal se på mennesker som sliter med en kronisk følelse og frykt for å bli forlatt. Når levergelen som handler om avvisning danner bakteppe for livet, vil man ofte leve på en grunnleggende ide om at man ender opp alene i verden, isolert og forlatt uten noen å støtte seg til. Spørsmålet er hvordan man havner i en slik fortvilet posisjon, og Young og Klosko hevder at utgangspunktet for en slik negativ leveregel skriver seg fra mangel på trygghet gjennom oppveksten.

 

 

Mangel på trygghet

 

Gjennom oppveksten har barn en del grunnleggende behov som bør være dekt dersom de skal ha de beste forutsetningene for en god selvutvikling. Grunnleggende trygghet er ett av disse behovene. Dersom det er mangler eller forstyrrelser her, er det en viss risiko for at man utvikler det Young og Klosko kaller negative grunnleggende leveregler. I forhold til mangel på trygghet, er det spesielt leveregelen som kalles ”avvisning” man risikerer å hemmes av gjennom livet. Leveregelen som knytter seg til misbruk og mistillit er også assosiert med mangel på trygghet gjennom oppveksten. Denne leveregelen har vi blant annet beskrevet i artikkelen som heter Vold i familien.

 

Før vi går løs på avvisning og avvisningens psykologiske kretsløp, vil jeg kort oppsummere hva Young og Klosko sier om mangel på trygghet i boken “How to break free from negative life patterns and feel good again”.

 

Manglende trygghet oppleves når trusler kommer fra våre nærmeste omsorgspersoner. Som barn er vi avhengige av våre nærmeste, og dersom omsorgspersoner svikter, blir barnet etterlatt i en totalt hjelpesløs situasjon. Dersom foreldrene oppfører seg «slemt» mot barnet, kan det heller ikke ta igjen eller trekke seg unna. Det er tvunget til å finne seg i foreldrenes oppførsel, fordi foreldrene besørger barnets overlevelse. Barnet kan ikke klare seg alene i verden, og sånn sett er det uhyre sårbart i forhold til foreldrenes oppførsel og eventuelt mangel på omsorgsevne. De negative leveregelene i denne sammenhengen dreier seg om trusler om avvisning eller mishandling fra de som egentlig skal ta vare på barnet, og som barnet er avhengig av. Mangler her kan få alvorlige følger og trenger ofte behandling senere i livet. Noen av opplevelsene som fostres i et slikt oppvekstmiljø er beskrevet kort i de følgende punkter:

 

  • Man føler seg ikke trygg noe sted, noe fryktelig kan skje.
  • Man føler seg sårbar og skjør
  • Det skal lite til å forrykke balansen
  • Man kan ha intenst og ukontrollert humør (impulsiv og selvdestruktiv atferd)

 

Når vi snakker om en slik tiltrengt trygghet i barndommen, dreier det seg om at følgende punkter er ivaretatt.

 

  • Barnet trenger trygge og stabile familieomgivelser.
  • I trygge hjem foreligger nødvendig forutsigbarhet, noe som gir mulighet for å utforske verden og bli kjent med seg selv og sine behov.
  • Foreldrene er emosjonelt til stede for barnet
  • Ingen blir mishandlet
  • Krangling foregår innenfor normale rammer
  • Ingen forlater barnet alene over lengre tid.
  • Usikre barndoms-situasjoner er de skadeligste å gjenta i voksen alder. Man ender ofte opp i destruktive forhold, eller man unngår alle forhold.

 

De negative levereglene viser oss nettopp hvordan mennesker har en tendens til å gjenta oppvekstens skadelige relasjoner senere i livet. Noe av det største problemet med opplevelser av avvisning og omsorgssvikt er at forholdet til andre mennesker ofte blir vanskelig å håndtere. Forhold kan rett og slett oppleves som smertefulle for de menneskene som har manglet trygghet gjennom oppveksten. Man kan ikke slappe av eller gi av seg selv i forholdet. Isteden er forhold noe uforutsigbart og farlig. Man møter ofte andre med en slags ubevisst eller bevisst tanke om at de kan skade, forråde, avvise og utnytte en. Man må altså være på vakt. Det blir nesten umulig å stole på andre, selv de som står en nærmest. Faktisk er det ofte de nærmeste man har mest problemer med å stole på. Man regner med at folk, eventuelt i skjul, kommer til å skade en eller forlate en. Når noen gjør noe hyggelig eller noe som er godt for en, leter man alltid etter et dult bakenforliggende motiv. Man tror rett og slett ikke at andre mennesker ønsker å tilby noe positivt eller ønsker samvær. Man forventer å bli avvist eller etterlatt alene, og da er det lille barnets følelse av total hjelpeløshet og frykt som dukker opp igjen.

 

 

Avvisning som en grunnleggende negativ leveregel

 

Mennesker som lever et liv med avvisning som en toneangivende leveregel, opplever ofte store problemer i kontakt med andre mennesker. Her sliter man med en grunnleggende tro på at man vil ble avvist og etterlatt følelsesmessig isolert resten av livet. Enten noen man kjenner dør, eller at de reiser bort eller at de bare går ut døren, sitter man ofte igjen men en frykt og intens fornemmelse av at man nå kommer til å bli værende alene og ensom i verden. Man tror egentlig innerst inne at det er ens skjebne å leve livet i fullstendig ensomhet. Bare det å legge på røret etter en samtale med en venninne eller en venn, kan skape en følelse av panikk og ubehag. Av den grunn kvier man seg ofte for å avslutte en samtale, og man risikerer at andre mennesker etter hvert synes det er belastende å ha kontakt. Dersom man ikke kan avslutte en samtale uten en underliggende følelse av ubehag, blir kontakten rett og slett belessende for mange.

 

 

Dystre tanker om kjærlighet 

 

Leveregelen som handler om avvisning er også svært toneangivende for håpløse og dystre tanker om kjærlighet. Uansett hvor bra et forhold er, forventer man at det snart tar slutt og at partneren vil gå sin vei og aldri komme igjen. Man regner med at forhold er dømt til å mislykkes. Når man sliter med denne leveregelen, er det vanskelig å se for seg at noen som reiser av gårde, ikke blir borte for alltid, men faktisk kommer tilbake for å stå ved ens side på et senere tidspunkt. Man klarer ikke å stole på at dette kun er et midlertidig avbrekk i kontakten. Man klarer ikke å være sikker på at personen kommer tilbake, hvorpå enhver avskjed blir vond og føles skjebnesvanger.

 

 

Avvisningens følelsesmessige styrke

 

Avvisning er vanligvis en leveregel som kun viser seg som en slags taus fornemmelse. Ofte mangler den ord og et fornuftig uttrykk. Dette er fordi at leveregelen som regel har sin opprinnelse i tidlig barneår, før barnet har noe språk å forstå sine følelser med. Avvisningen som danner grunnlag for denne negative leveregelen, begynner altså ofte tidlig i barndommen. Derfor er det ofte få tanker og minner som er direkte forbundet med opplevelsen av avvisning i voksenlivet. Dersom man skal forsøke å uttrykke følelsen, blir den likevel ofte uttrykt i setninger som, ”jeg er alene”, ”ingen er der for meg”. Nettopp fordi leveregelen ofte har en svært tidlig opprinnelse, har den som regel stor følelsesmessig styrke. En person med alvorlig avvisnings-leveregel kan rammes av intens og uutholdelig følelseskaos selv ved korte separasjoner. Omtrent som barnet som forlates alene i en stor, uforståelig og truende verden.

 

 

Oversensitiv i nære relasjoner

 

Denne leveregelen kommer som regel til uttrykk i intime relasjoner. I sosiale sammenhenger og ute blant folk, er det sjelden at den spiller seg ut på samme måte. Det å være på avstand fra en viktig og nær person er som regel det som utløser leveregelens hav av vonde følelser. Man kan også se at atskillelsen ikke trenger å være reell for at leveregelen skal utløses. Den trenger heller ikke være av fysisk art. Hvis du har denne leveregelen, er du sannsynligvis oversensitiv og leser intensjoner om å forlate deg i uskyldige bemerkninger. Dessuten føler man seg veldig ofte emosjonelt avvist. Rett og slett kan alt som oppfattes eller oppleves som brudd, utløse leveregelen, selv om det ikke har noe med virkelige tap (dødsfall, skillsmisse og lignende) å gjøre.

 

 

Avvisningens Kretsløp

 

Dersom du har denne leveregelen, vil du oppleve følgende kretsløp når leveregelen setter inn for fullt: Først frykt og redsel, deretter vil du merke stor sorg og til sist vil du rammes av sinne. Dette er avvisningens kretsløp;

 

Først får man en panikkaktig følelse, som et barn som mister mor i kjøpesenteret. Man føler seg oppjaget: ”Hvor er hun, jeg er alene, jeg har gått meg vill, jeg er hjelpesløs”. Dette kan vare i timer eller dager. Men dersom panikken varer lenge nok, vil det gradvis avta, og deretter gi plass for sorg over tapet. Her oppleves ensomhetens tyngde for alvor, og man plages med forestillinger om at man aldri kommer over tapet av personen. Denne sorgen kan utvikle seg til en depresjon. Og til slutt, spesielt hvis personen kommer tilbake, vil man oppleve sinne mot personen som forlot en, og likeledes sinne mot seg selv i frustrasjon over at man har et så sterkt behov for nettopp dette mennesket.

 

Barnet som kommer bort fra sin mor i kjøpesenteret, vil som regel reagere med gråt og panikk. Deretter vil panikken avta, og barnet vil ofte stå ganske stille og gråte for seg selv. Når barnet gjenforenes med mor, kunne man kanskje forvente glede og lettelse, men som regel er det sinne som kommer til uttrykk. Sinne er en følelse som besørger vår selvhevdelse, og barnet kommuniserer at det ikke finner seg i å bli forlatt. Det er sint og skuffet over morens plutselige fravær, og verden blir raskt et skummelt sted dersom man risikerer at man plutselig er helt alene.

 

 

Heges frykt for å bli forlatt blir en «selvoppfyllende profeti»

 

For å illustrere hvordan avvisningens kretsløp kan etablere seg som en negativ grunnleggende leveregel, vil jeg kort skissere et eksempel med en jente som heter Hege. Hege mistet sin far da hun var fire år gammel. Faren døde helt uventet av hjerteinfarkt, og Hege forstå ikke hvorfor han plutselig ble borte. Hver ettermiddag stod hun i vinduet og speidet etter ham. Hun ventet på at han skulle komme hjem, men han kom aldri. I denne situasjonen ville det være avgjørende at Hege hadde en mor som kunne trøste og trygge Hege gjennom krisen, men dessverre blir mor deprimert og sengeliggende. Hege blir dermed helt alene. Far forvinner i døden, og mor forsvinner i depresjon. På grunn av dette hemmes Heges utvikling. Hun er hele tiden utrygg og redd for at mamma skal begynne å gråte. Hun blir på sett og vis mor for sin mor. Hun må sørge for at mamma ikke har det vanskelig, for hver gang mamma gråter og låser seg inne på rommet, blir Hege alene og panikken jager gjennom henne.

 

Forholdet mellom Hege og mor utvikler seg som en gjensidig avhengighet. Hege får ikke det spillerommet og de utviklingsmulighetene hun trenger for å bli trygg på seg selv og oppleve at hun mestrer livet. Hun må gå på listesko for ikke å forulempe moren på noen måte, og livet blir en kamp for å beholde trygghet.

 

Hege sliter på skolen og oppnår ikke karakter i flere fag. Hun har mye angst og sliter med konsentrasjonen. Da hun er 24 år gammel, finner hun en kjæreste som hun flytter sammen med. Jørgen er en snill mann som elsker Hege, og den første perioden de har sammen er preget av varme og kjærlighet. Jørgen jobber i et arkitektfirma med en normal arbeidsdag fra kl 08.00 til 16.00. Hege er hjemme, delvis sykemeldt, men tar opp noen fag som privatist. Etter hvert begynner det å utkrystallisere seg noen problemer i forholdet, og det handler om Heges frykt for å bli forlatt.

 

Hver morgen går Jørgen på jobb, og hver morgen opplever Hege et intenst ubehag når han lukker døren etter seg. Hun føler seg uvel, har hjertebank og opplever en slags kvelningsfornemmelse i det døren lukker seg og Jørgen kjører av sted på jobb. Hege forstår ikke hva dette dreier seg om, men stadig oftere ber hun Jørgen om å bli hjemme. Hun forteller at hun er syk og har behov for at han er hos henne. Jørgen blir av og til hjemme fra jobb, men etter noen måneder begynner sjefen å reagere på mye fravær. Dermed må Jørgen gå på jobb selv om Hege trygler ham om å bli igjen. Resultatet er at Jørgen går på jobb med dårlig samvittighet. Han burde vært hjemme hos Hege, men han kan jo ikke…

 

På ettermiddagen er det Jørgen som handler inn matvarer før han kommer hjem. En dag treffer han en kamerat på butikken, og de slår av en prat. Det fører til at Jørgen kommer hjem 15 minutter senere enn vanlig, og da han ser på telefonen sin, har han 20 tapte anrop og 10 meldinger. ”HVOR ER DU!!!”. Det er Hege som venter ham hjem, og når han kommer litt sent, blir hun overmannet av redsel og ubehag. Når han endelig kommer inn døren, starter en krangel hvor Hege klandrer ham for ikke å bry seg eller ta hensyn til henne. Hun er også mistenksom. Har han et skjult forhold til en annen kvinne. Hvor mange kvinner jobber han egentlig sammen med? Behovet for å undersøke og kontrollere Jørgen blir gradvis mer påtrengende.

 

På denne måten utspiller avvisningens kretsløp seg i livet til Hege. Som barnet i kjøpesenteret, reagerer hun først med panikk, deretter føler hun seg nedstemt i løpet av dagen. Hun teller minutter mens hun venter på at Jørgen skal komme hjem. Da han endelig kommer, ender det ofte med krangling på ettermiddag. Panikk, depresjon og sinne har blitt Heges forferdelige felle.

 

Det Hege frykter mest av alt, er å bli forlatt. Det paradoksale er at nettopp denne frykten gjør at hun til slutt blir forlatt. Jørgen føler at han lever i et fengsel. Alt han gjør og foretar seg blir ”overvåket” av Hege, og han har alltid dårlig samvittighet når han forlater huset. Han opplever Hege som sjalu og kontrollerende. Slik orker han ikke å leve, og det ender med at han går fra Hege. 

 

 

Opprinnelsen til leveregelen ”avvisning”

 

Fortellingen om Hege er ett eksempel på hvordan en leveregel kan etableres i barndommen, og deretter få stor innflytelse også senere i livet. I følge Young og Klosko finnes det mange veier og utviklingslinjer som kan resultere i negative grunnleggende leveregler. Under har jeg kort oppsummert hvordan de ser for seg mulige opprinnelser til leveregelen som sentreres rundt frykt for ensomhet og avvisning.  

 

  • Man kan ha en biologisk disponering for separasjonsangst – vansker med å være alene
  • En forelder døde eller forlot hjemmet da du var liten
  • Moren din var innlagt på sykehus eller atskilt fra deg i en lengre periode da du var barn, eller du var selv innlagt og separert fra familien din i noen perioder som liten.
  • Du ble oppdratt av barnepassere eller på en institusjon hvor det var flere omsorgsfigurer, men lite stabilitet. Du rakk aldri å knytte et nært og trygt bånd til de ulike barnepasserne. Det kan også hende du ble sendt til en internatskole i meget ung alder.
  • Moren din var ustabil. Hun ble deprimert, sint, beruset eller hun trakk seg jevnlig unna deg på en eller annen måte.
  • Foreldrene dine ble skilt da du var liten, eller kranglet så mye at du ble redd for at familien skulle falle fra hverandre.
  • Du mistet oppmerksomheten til en forelder på en betydningsfull måte.  For eksempel fikk du en bror eller søster, eller foreldrene dine giftet seg på nytt.
  • Familien din var overdrevent knyttet til hverandre, og du ble overbeskyttet.
  • Du lærte aldri å takle livets vansker da du var barn.

 

En negativ leveregel er sjelden noe man er bevisst. Det kan kanskje best beskrives som en ”stille stemme” eller en diffus fornemmelse som styrer livet vårt i negative retninger. Innledningsvis snakket vi litt om hvor mye av vårt liv som dikteres av ubevisste innskytelser, og negative grunnleggende leveregler kan forstås som ubevisste livsmønstre som hemmer oss i livet. Når det gjelder avvisning, er det ofte snakk om en nesten ”usynlig leveregel”. Det er ikke sikkert at verken venner eller bekjente legger merke til hvordan man sliter med frykt for å bli forlatt. Som regel er de som står oss nærmest som får se og føle leveregelens destruktive styrke.

 

 

Problemer i de nærmeste relasjoner – Sjalusi, eierlyst og kontroll

 

Nære forhold til andre mennesker blir ofte svært ustabile for personer som sliter med avvisningsleveregelen. Ofte er følelsen at forholdet er som en berg-og-dalbane, og at en katastrofe venter rett rundt hjørnet. Man føler ofte at man snart kommer til å miste betydningsfulle personer. Det kan avstedkomme uberettigede mistanker og et overdrevent behov for å kontrollere partneren. Sjalusi er et av de vanligste fenomenene i et forhold hvor en eller begge parter sliter med avvisningsproblematikk. Sjalusi er også tema for artikkelen som heter Sjalusi og forfølgelse av ekskjærester.

 

Noen mennesker som lider under avvisningsleveregelen unngår også intime forhold helt og holdent. De kvier seg for å bli såret, og unngår dette ved ikke å etablere noen nære forbindelser. Andre inngår i intime forhold, men bekymrer seg overdrevent mye for å miste partneren sin. De personer som lever i parforhold, har ofte en tendens til å overreagere på småting som partneren sier eller gjør. Ofte tolkes bagateller i retning av at partneren ønsker å bryte forholdet. Som nevnt kan man også slite med overdreven sjalusi eller eierlyst. Dette medfører at man klamrer seg til sin partner, og livet blir et stort og slitsomt prosjekt som dreier seg om å beholde han eller henne. I slike situasjoner oppleves det svært vanskelig å være borte fra partneren selv noen få dager.

 

 

Hvordan endre på leveregelen Avvisning?

 

En av de viktigste styrkene ved boken “How to break free from negative life patterns and feel good again”, er en rekke tiltak og tips man kan dra veksel på for å ”frigjøre” seg fra grunnleggende negative leveregler. Under har jeg kort oppsummert hva Young og Klosko anbefaler i forhold til avvisningsproblematikk. 

 

  1. Ha forståelse for avvisningen i barndommen din.
  2. Følg med på dine følelser av avvisning. Legg merke til hyperfølsomheten din overfor å miste folk som står deg nær; din desperate frykt for å være alene; behovet ditt for å klamre deg til folk.
  3. Gå gjennom tidligere forhold og kartlegg mønstrene som går igjen. (Husk at negative leveregler har en tendens til å styre en mot typiske situasjoner og relasjoner som gjenskaper det negative mønsteret. I dette tilfellet vil det altså foreligge en fare for at du innleder forhold til ustabile personer som bekrefter og forsterker avvisningsleveregelen). Lag en liste over fallgruver ved avvisning.
  4. Unngå uforpliktende, ustabile eller ambivalente partnere selv om de skaper god kjemi.
  5. Når du finner en partner som er stabil og forpliktende, så stol på han eller henne. Tro på at han eller hun kommer til å være der for deg for alltid, og ikke kommer til å forlate deg.
  6. Unngå å klamre deg til folk, ikke bli sjalu, eller overreager på de vanlige atskillelsene som skjer i et godt forhold.

 

 

Konklusjon

 

Det kan være vanskelig å jobbe seg ut av et negativt livsmønster. Første skritt på veien er uansett å få innblikk i problemets natur. Det handler om å se hvordan leveregelen er et resultat av uheldige omstendigheter tidligere i livet, og ikke en egenskap ved ens person. Det er noe som har blitt installert, og målet i terapi eller selvutvikling er å avinstallere negative mønstre og erstatte de med nye. Det er ikke alltid en lett oppgave, men det er mulig!

 

I denne artikkelen har vi også snakket en del om frykten for å bli forlatt eller menneskets grunnleggende angst for ensomhet. Et interessant spørsmål er hvorvidt ensomhet handler om fravær av mennesker og relasjoner, eller om ensomhet dypest sett handler om en følelse eller ens egen holdning til livet og seg selv. Kanskje er ikke ensomhet mangel på mennesker og venner, men noe som stammer fra en selv og iscenesettes av ubevisste mønstre eller negative leveregler. Dette tema har vi skrevet mer utfyllende om i artikkelen Er Ensomhet å være alene? Kunsten å takle Ensomhet

 

Du finner også relaterte artikler under kategorien Negative Leveregler. I tillegg har vi flere lignende artikler under kategorien Selvhjelp og selvutvikling.

 

 

Kurs i selvutvikling

 

Virker tema interessant? Er du interessert i psykologi og selvutvikling? Ta en titt på vårt selvutviklingskurs i Kristiansand. Vi kan også holde spesielt tilrettelagte kurs flere steder i landet på bestilling. Ta kontakt!

 
 

Mer om endring av negative livsmønster

 

Kilder

 

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

 

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sårbarhet og livsangst

livsangst og selvtillitPsykologien har alltid vært opptatt av menneskets tidligste leveår, og det er ingen tilfeldighet. Kanskje er vi født som en blank tavle, men idet vi ankommer denne verden, begynner erfaringene og skrive seg ned i vår ”mentale biologi”. I denne sammenheng er de tidligste erfaringene svært viktige. På mange måter vil barnets tidligste møte med livet og omsorgspersonene danne selve grunnmuren i barnets selvfølelse og personlighet. Dersom man utsettes for utrygge omgivelser, omsorgssvikt eller andre traumer i tidlig alder, kan dette få konsekvenser gjennom hele livsforløpet. Young og Klosko er to teoretikere og klinikere som på mesterlig og pedagogisk vis illustrerer hvordan våre tidligste erfaringer ofte påvirker oss gjennom hele livet. Med boken “How to break free from negative life patterns and feel good again” har de laget en utmerket selvhjelpsbok som er både faglig sterk og lettlest. Ved hjelp av små ”terapeutiske” historier forklarer de hvordan mennesket kan havne i negative livsmønstre, noe de kaller negative leveregler.

 

I følge Young og Klosko er en negativ grunnleggende leveregel et ”psykologisk” mønster som starter i barndommen og får gjenklang utover hele livsløpet. Det begynte med at noen i familien eller andre barn gjorde noe med oss. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk en skade. Etter hvert blir leveregelen en del av oss. Lenge etter at vi har forlatt hjemmet vi vokste opp i, fortsetter vi å skape situasjoner hvor vi blir dårlig behandlet, ignorert, sett ned på eller overstyrt – situasjoner hvor vi ikke er i stand til å nå våre innerste mål. Negative grunnleggende leveregler styrer måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. De setter i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst.

 

I artikkelen Bli kvitt skam og lav selvfølelse konsentrerte vi oss om hvordan mennesker kan utvikle dårlig selvtillit. I denne artikkelen vil vi fortsette på dette temaet, men denne gang er fokuset mer rettet mot angst og redsel for livets små og store utfordringer. Mange mennesker sliter med en overdreven engstelse for tilværelsen. De er redd for å bli syke, miste forstanden, bli fattige eller naturkatastrofer. Dette er uhyggelige elementer ved livet som de fleste vil unngå, men man unngår det ikke ved å bruke store deler av sin tid på bekymring, snarere tvert imot. Dette er for øvrig et tema vi også drøfter inngående i artikkelen Angst og magisk tankegang.

 

Denne typen bekymring er sjelden noe vi er født med. Ofte er det noe vi adopterer fra de personene vi vokser opp sammen med. Dersom våre omsorgspersoner oppfatter tilværelsen som et farlig sted, vil barnet oppdage dette og sannsynligvis ta etter. Som barn lærer vi om oss selv og livet via omsorgspersonene. Våre holdninger og ideer er sterkt influert av våre foreldre, og på den måten kan man si at angst kanskje er noe som går i arv. Denne arven er i liten grad av biologisk karakter, og mye psykologisk teori vil hevde at det her er snakk om en sosial arv.

 

Bekymring, engstelse og frykt for livets uforutsigbarhet henger sammen med vår selvføelse og selvtillit. Selvfølelse handler om en opplevelse av å være verdt noe. I mange tidligere artikler har vi skrevet om hvordan vi dannes som menneske i relasjon til andre. Det er gjennom andre barnet forstår seg selv. I forlengelse av dette kan man påstå at det er avgjørende å bli likt av viktige personer i oppveksten for å lære og like seg selv og derigjennom etablere en god selvfølelse. Dessverre opplever ikke alle den omsorgen og anerkjennelsen man fortjener, hvorpå dette går utover selvfølelsen.

 

På samme måte som barnet kommer til å forstå seg selv via sine omsorgspersoner, kommer det også til å forstå verden og livet på denne måten. Er man oppdratt til å se på verden som et farlig sted, vil det gå utover selvfølelsen. Det vil skape engstelse og hemme en sunn nysgjerrighet og utfoldelse. Har man denne typen skader, snakker Young og Kloskko om en negativ grunnleggende leveregel som de kaller sårbarhet. I følgende skal vi se litt på hvordan sårbarhet kan utspille seg i menneskelivet på uheldige måter. Vi skal også undersøke hvilke råd og retningslinjer Young og Klosko gir for å bli kvitt unødvendige bekymringer og livsangst. 

 

 

Sårbarhet som en negativ leveregel

 

Den primære følelsen som forbindes med den negative grunnleggende leveregelen, ”Sårbarhet”, er angst. Katastrofen er rett rundt hjørnet, og man føler over hodet ikke at man har ressurser til å takle den. Denne leveregelen er på mange måter to-hodet. For det første har man en tendens til å overdrive faren, og for det andre undervurderer man gjerne sin egen evne til å håndtere en eventuell fare. Man føler seg inkompetent og utrygg som følge av lav selvtillit. Man tror i liten grad på egne evner og muligheten for å håndtere vanskelige situasjoner. Dermed blir man på sett og vis et offer for livets omstendigheter. Man er redd for hav som kan komme til å skje, og livet utspiller seg hele tiden i påvente av katastrofen. Det hemmer mennesket og frarøver det livskvalitet og muligheten for konstruktiv selvutvikling. Akkurat hva man frykter, er forskjellig fra person til person. Noen sliter med generell angst, mens andre er mer spesifikke på hva de forventer skal skje av ubehageligheter. Young og Klosko deler de vanligste formene for bekymring og sårbarhet opp i fire kategorier:

 

 

  • Helse og sykdom
  • Fare
  • Fattigdom
  • Miste styringen

 

 

Hypokonderen er redd for helse og sykdom

 

Her finner man altså hypokonderen. Det handler om en overdreven bekymring for egen helse. De fleste mennesker som har panikkanfall hører hjemme i denne gruppen. Man finkjemmer kroppen sin etter tegn på at noe er alvorlig galt. Enhver følelse, uansett hvor naturlig den er, kan utløse panikk. Man tenker alltid: ”HVA HVIS…?” Man sliter her med at man alltid er hyperpåpasselig i forhold til omgivelsene. Alt for mye tid går med til å merke etter sykdom. Som i de andre formene for sårbarhet og engstelse, går man rett og slett glipp av livet.

 

 

Fare

 

Hvis man hører til denne typen, har man en overdreven bekymring for sin personlige skikkethet, og sikkerheten til sine nærmeste. Man ser verden som et sted hvor fare lurer bak hver sving. Det er en generell følelses av utrygghet ute i verden, som ikke står i forhold til den reelle faren. Man er alltid på vakt og redd for å bli angrepet eller overrumplet. Ofte kan man også være redd for katastrofer som bilulykker, flyulykker osv. Man er redd fordi man vet at ulykkene er ting man ikke kan påvirke, noe som forsterker følelsen av å ikke strekke til.

 

 

Frykt for fattigdom

 

Dette er den såkalte depresjonsmentaliteten som fikk navnet sitt etter de som var barn under depresjonen i USA på 30-tallet. Her er man alltid bekymret for økonomien. Det føles alltid som om det foreligger en overhengende fare for å bli ruinert og havne på gaten. Her bruker man mye tid på å bekymre seg. Man følger konstant med på nyhetene for å se etter tegn på nedgangstider og så videre. Hvorvidt renta går opp eller ned er avgjørende for disse menneskene på en gjennomgripende måte.

 

 

Redd for å bli gal – Miste styringen

 

Denne typen frykter en katastrofe av mer psykologisk karakter – å få et nervøst sammenbrudd. Man er redd for å bli gal eller miste beherskelsen. Her lider man også ofte av panikkanfall. På grunn av lav selvtillit holder man ofte kraftige følelser på avstand. Man våger ikke å hevde seg, uttrykke sine behov eller orde sine meninger. Man holder irritasjon på avstand, og på den måten hoper det seg opp. Gradvis blir man redd for å eksplodere dersom man tillater den minste form for irritasjon eller ubehag å komme til overflaten. Man oppplever seg selv som en tikkende bombe, og frykten for å bli gal er overhengende. Psykisk sunnhet handler ofte om å tåle, forstå, uttrykke og bruke sine følelser på en konstruktiv måte. De menneskene som lider av sårbarhet og lav selvtillit har ofte lite kompetanse på affektregulering og affektforvaltning. Resultatet er at følelser stenges inne, og symptomet er en stadig frykt for å miste forstanden.

 

 

Katastrofetenkning

 

Katastrofetenkning ligger i kjernen av det Young og Klosko kaller sårbarhets-leveregel. Man hopper alltid til tanker rundt ”verst-tenkelig-scenario”, og man føler seg like handlingslammet som et svakt hjelpeløst barn. Dersom man opplever panikkanfall, er det nettopp katastrofetenkningen som forårsaker og forlenger anfallene. Istedenfor å koble inn positive tanker om at ting kommer til å ordne seg, kobles automatisk tanker som ”hva hvis jeg er døende, hva hvis jeg er blir gal eller mister styringen”. Dette skaper mer frykt og angst, noe som forsterker panikkanfallet.

 

Flukt er en sentral mestringsstrategi for personer med leveregelen ”Sårbarhet”. Mange unngår situasjoner som oppleves farlige, noe som også medføres at man ofte frarøves mange av de tingene i livet som er mest fornøyelige og kan skape glede.

 

 

Hvordan utvikler man sårbarhet og lav selvfølelse?

 

Som tidligere nevnt er boken “How to break free from negative life patterns and feel good again” svært godt skrevet fordi den hele tiden kommer med forståelige eksempler på hvardan man havner i ulike former for psykologisk ubehag og hvordan man utvikler psykiske symptomer. Her vil jeg gi en kort oppsummering av hvordan Young og Klosko ser for seg at mennesker utvikler den typen sårbarhet vi har beskrevet over.

 

  • Man lærte sårbarhetsfølelsen fra å observere og leve sammen med en omsorgsperson som hadde samme leveregel.
  • En av omsorgspersoner var overbeskyttende, spesielt med tanke på sikkerhet og sykdom. Ens omsorgspersonene advarte en konstant om spesifikke farer. Man ble lært opp til å føle seg for skjør eller inkompetent til å håndtere mange av de hverdagslige utfordringene.
  • Ens omsorgspersoner beskyttet en ikke godt nok. Barndomsmiljøet virket ikke trygt på en fysisk, emosjonell eller økonomisk måte.
  • Man var syk som barn, eller opplevde en alvorlig traumatisk hendelse (eks. bilulykke), som fikk en til å føle seg svært sårbar.
  • En av ens viktigste omsorgspersoner opplevde en alvorlig traumatisk hendelse, kanskje med døden til følge. Dette har installert en oppfatning av verden som farlig.

 

Problemet med denne leveregelen er at livet ikke blir en prosess hvor man leter etter fullbyrdelse og glede. Isteden blir livet en evig prosess for å holde potensielle farer i sjakk. Det er utmattende og sårt!

 

 

Hvordan jobbe seg ut av sårbarhet og angst?

 

En annen fordel med bøkene og det teoretiske rammeverket, som ligger til grunn for Young og Kloskos «leveregelterapi», er en rekke konkrete og spesifikke tiltak for å endre negative livsmønstre. I forhold til sårbarhet og angst har jeg forsøkt å liste opp de viktigste tiltakene som nevnes hos Young og Klosko.

 

 

1 – Ha forståelse for opprinnelsen til leveregelen. Man må komme til en erkjennelse av at mye av den opplevde frykten ikke representerer en virkelig trusselblide, men ofte er overdrevent og innlært.

2 – Lage en spesifikk liste over ting man frykter. På denne måten får man litt mer oversikt, og dermed litt mer kontroll over de delene av livet som oppleves skremmende.

3 – Lage et hierarki over fryktede situasjoner. Hva er du mest redd for, og hva kommer på andre plass.

4 – Ha møte med dem du er glad i – (ektefelle, partner, familie eller venner) – og få dem med på laget til å hjelpe deg med å konfrontere det du frykter.

5 – Undersøk sannsynligheten for at det du frykter faktisk vil skje.

6 – Snakk med det redde barnet i deg. Bli en sterk ”fryktløs” person som trøster barnet og trygger det. På denne måten våkner den sterke siden i deg. Den voksne og ansvarlige personligheten får utfolde seg, og man bruker den til å trygge seg selv. Metaforen handler her om å trøste det redde barnet som bor i vårt indre. Det barnet som lærte at verden er farlig og at man selv er utrygg.

7 – Begynn og konfronter hver enkelt ting du frykter gjennom bilder i fantasien.

8 – Konfronter hver enkelt ting du frykter i virkeligheten. Her skal det nevnes at noen ting reelt sett er farlige, og de skal man selvfølgelig ikke utsette seg for. Det er de situasjonene hvor man opplever en type ”irrasjonell” frykt, eller en frykt som er uvanlig i forhold til de andre opplever i samme situasjon, som man skal utfordre og konfrontere.

9 – Gi deg selv belønning for hver ting du klarer å gjennomføre.

 
 

Mer om endring av negative livsmønster

 

Konklusjon

 

Tidlige erfaringer skriver seg inn i vår mentale grunnmur, og mange negative erfaringer kan hemme oss senere i livet. Første skritt på veien er ofte å se sitt eget negative livsmønster og deretter forstå dets opprinnelse. Hvordan ble jeg slik? Hvorfor er jeg redd? Hva er årsaken til angsten? Levereglene er en hjelp til å forstå symptomenes opphav, og det kan komme mye endring til gjennom innsikt i problemets natur. Det er først når vi kjenner vår fiende, at vi har mulighet til å forandre oss og gjenvinne selvtillit og kontroll. I noen tilfeller ligger vår frykt så dypt forankret i vårt mentale bokholderi, at vi ikke klarer å oppdage fryktens opphav og dynamikk. Den rammer oss med kraftige følelser, men vårt intellekt er ikke i stand til å forstå situasjonen fullt ut. I slike tilfeller trenger man gjerne profesjonell hjelp.

 

En annen ting er at innsikt og forståelse ikke alltid fører til noen varig forandring, spesielt dersom problemene skriver seg fra veldig tidlig alder. I så tilfelle kan det hende at vi må ty til andre hjelpemidler. Mitt forslag i så henseende er meditasjon. Meditasjon kan man forstå som en smøring av vårt mentale maskineri, og det er en teknikk som handler om å vinne kontroll og balanse på følelseslivet. Dersom angsten ikke vil gi seg, og frykten fremdeles tar overhånd i for mange situasjoner, vil vi anbefale å undersøke muligheten for å lære seg meditasjonn. Vi begrunner dette mer utførlig i artikkelen som heter Fungerer samtaleterapi godt nok? I tillegg vil vi anbefale noen relaterte artikler her på WebPsykologen, hvorav noen tar for seg meditasjon som en vei mot mer selvtillit og mindre angst.

 

Relaterte artikler

 

 

Under kategorien Negative leveregler har vi også samlet alle artikler som tar for seg Young og Klosko sin forståelse av menneskers psykologiske ubehag og symptomer.  

 

På Psykologi-TV holder vi dessuten et foredrag om forholdet mellom tidlige erfaringer, biologi og utvikling av personlighet. Foredraget heter Utviklingen av Personlighet og Identitet Her berører også temaer som selvtillit, angst og selvutvikling.

 

 

Kurs i selvutvikling

 

WebPsykologen holder kurs og workshops som nettopp handler om hvordan vi utvikler oss som mennesker og hvordan vi selv kan bidra til å leve et rikere og mer tilfredsstillende liv. Alltid aktuelt er selvutviklingskurs i Kristiansand annen hver måned, men vi kan også holde kurs andre steder i landet på bestilling. Kursene er for ALLE som er interessert i psykologi og selvutvikling, de som jobber med mennesker eller fungerer som leder og lignende. Ta kontakt.

 

Kilder

 

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

 

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Perfeksjonistisk og selvkritisk

perfeksjonisme og tvangJeffrey Young og Janet Klosko er to klinikere og teoretikere vi har skrevet om i flere artikler. Grunnen til det er ganske enkel: Vi oppfatter deres teori om grunnleggende negative leveregler som faglig god og svært pedagogisk. I det følgende vil vi snakke om hvordan perfeksjonisme og strenge krav til egne prestasjoner ofte kan drenere oss for livslyst. Vi vil se litt på ”perfeksjonistens psykologi” og drøfte ulike tiltak man kan iverksette på egenhånd dersom man lever et liv som overdøves av krav og stress. Denne artikkelen er på mange måter skrevet i forlengelse av en tidligere artikkel som vi kalte Snakk deg ut av psykiske plager.

 

Som et utgangspunkt vil vi kort oppsummere teorien bak det som kalles negative grunnleggende leveregler. I følge Young og Klosko er en negativ grunnleggende leveregel et ”psykologisk” mønster som starter i barndommen og får gjenklang utover hele livsløpet. Det begynte med at noen i familien eller andre barn gjorde noe med oss. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk en skade. Etter hvert blir leveregelen en del av oss. Lenge etter at vi har forlatt hjemmet vi vokste opp i, fortsetter vi å skape situasjoner hvor vi blir dårlig behandlet, ignorert, sett ned på eller overstyrt – situasjoner hvor vi ikke er i stand til å nå våre innerste mål. Negative grunnleggende leveregler styrer måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. De setter i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst.

 

Psykologien har alltid vært opptatt av barnets første leveår fordi man antar at våre tidligste erfaringer på sett og vis danner grunnmuren i vår personlighet. Dersom de første leveårene ikke inneholder nok trygghet, omsorg, empati og føringer, kan det gi seg utslag i den voksne personligheten. Dersom man ser nevrobiologisk på det, ser man at barn som utsettes for mye utrygghet stimuleres i de delene av hjernen som har med panikk og frykt å gjøre. Når disse senterne stimuleres, vokser de også, og i verste fall kommer de til å oppta unødvendig mye plass i barnets mentale økonomi. På sett og vis tar frykten bolig i barnet og legger seg som en grunnstemning som siden kan skape vanskeligheter for individet, både i relasjon til andre og i forhold til seg selv.

 

Som voksne mennesker bruker vi kun en liten bit av vårt mentale apparatur, og mange av oss går rundt i en ubevisst tåke hvor vi lever på automatiske negative tolkninger av verden som anstifter både angst, depresjon og andre psykiske symptomer. Selv om vi har glemt barndommens erfaringer, ligger de likevel i oss som en stille stemme som påvirker vår opplevelse av oss selv og våre tolkninger av tilværelsen.

 

 

Grunnleggende «psykologiske» behov

 

Young og Klosko snakker om fem grunnleggende behov som må være til stede for at barnet skal utvikle seg på en sunn måte. Det er spesielt fem områder de trekker frem som viktige:

 

  • Autonomi og selvstendighet
  • Gode forbindelser til andre mennesker
  • Grunnleggende trygghet
  • Muligheten for å uttrykke seg
  • Positive omsorgspersoner som hjelper barnet til å etablere en solid selvfølelse og selvtillit

 

I denne artikkelen skal vi snakke om perfeksjonisme og selvkritikk. I forhold til teorien om negative leveregler, betyr det at personen setter så høye krav til egne prestasjoner at livet blir en evig kamp for å prestere godt nok. I forhold til de grunnleggende behovene, forklarer Young og Klosko at perfeksjonisten ofte har hatt noen problemer i forhold til de grunnleggende behov som omhandler muligheten for å uttrykke seg. Hvordan henger dette sammen?

 

 

 Mulighet for å uttrykke seg

 

Muligheten for å uttrykke kan altså betraktes som et slags grunnleggende psykologisk behov hos mennesker. Det handler om friheten til å uttrykke våre ønsker, behov, følelser (også sinne) og naturlige drifter. Her det sentralt at man bebor en tro på at egne behov er like viktige som andres. Man skal rett og slett ha mulighet for å være spontan og livskraftig uten overdreven beskjedenhet. Man skal føle at det er tillat å forfølge interesser og impulser som gjør oss glade og engasjerte. Man har ideelt sett hatt rikelig med anledning til å leke og være kreativ, og ikke barer hatt tid til krav, arbeid og konkurranse. Et barn som vokser opp i et miljø hvor man oppfordres til å uttrykke seg selv, vil gradvis oppdage egne interesser og hva man foretrekker. Sånn sett lærer man å ta sine egne behov med i avgjørelser i tillegg til andres behov. Balansen her er viktig. Har man manglet frihet til å uttrykke seg, vokser man ofte opp med en tanke om at man ofte må tilfredsstille andres behov på bekostning av egne. Har man motsatt fått for mye frihet i oppveksten, risikerer man at man ”glemmer” andres behov når man skal ta avgjørelser og planlegge.

 

Dersom man vokser opp i en familie som på ulikt vis forhindrer at man uttrykker seg, for eksempel blir man straffet eller får skyldfølelse når man uttrykker sine behov, preferanser eller følelser, risikerer man å miste ”kontakten” til sine egne lyster og ønsker. Istedenfor å utforske hvem man er og bli kjent med seg selv, blir man opptatt av hvordan man bør eller skal være i forhold til andres krav og forventninger. Man blir flink til å være flink, men dårlig på å kjenne etter på hva som er godt for en selv. Dersom man kommer til å følge egne lyster eller egne innskytelser, får man ofte dårlig samvittighet. Den grunnleggende ideen er at man kun er verdifull dersom man oppfører seg ”korrekt” eller presterer i tråd med andres forventninger. Dermed blir livet en evig lang oppgave i å prestere for å være verdifull, og vis man ikke presterer perfekt, får man en følelse av å være verdiløs. Arbeid og resultater kommer foran moro og nytelse. Man får på sett og vis ikke den tiltrengte anerkjennelsen og kjærligheten fra foreldrene med mindre man oppfører seg prikkfritt.

 

I forhold til en optimal oppvekst, snakker man gjerne om behovet for ubetinget kjærlighet. Mennesker som i voksen alder sliter med overdrevne forventninger og krav til egne prestasjoner, har kanskje ikke opplevd at kjærligheten har kommet ubetinget, men snarere vært heftet med visse betingelser. Kanskje ble man elsket og anerkjent hver gang man presterte godt, mens den samme varmen uteble i andre sammenhenger.

 

Som barn søker man foreldrenes berømmelse, kjærlighet og anerkjennelse. Det er gjennom foreldrenes ros og varme vi lærer å like oss selv. Det er på denne måten vi utvikler selvtillit og tro på egne evner. En av krisene i overgangen til voksenlivet er ofte at man plutselig skal gjøre ting for seg selv. Man får ikke lenger gode karakterer for at foreldrene skal rose dette, men fordi det er viktig for ens egen karriere og liv. Denne overgangen er ikke alltid så lett for alle. Spesielt vankelig blir det dersom man på subtilt vis har kommet til å oppfatte sin egen verdi og rosverdighet i samband med egne prestasjoner. Man fortsetter å jobbe og prestere for å bli best, men som voksen må man ofte rose seg selv. Dersom man skal klare å gi seg selv ros eller finne mening i livet på egenhånd, er det viktig at man har med seg ubetinget kjærlighet i bagasjen. Det er den ubetingede kjærligheten som gjør oss trygge på oss selv og etablerer en solid selvfølelse, mens den betingede kjærligheten krevet at vi presterer for å være verdifulle. Sistnevnte kan bli slitsomt, og det er i denne kategorien vi ofte finner den ulykkelige og slitne perfeksjonisten.

 

 

Det er aldri godt nok

 

Young og Klosko kaller den negative leveregelen i denne kategorien for ”overdrevent kritisk/strenge standarder”. Den primære bekymringen for de personene som lider i dette segmentet, ser ut til å omkranse utsagnet ”det er aldri godt nok”. Den primære følelsen er press. Det vitner om problemer med å slappe av og nyte livet. Man finner ikke ro, men bruker uhorvelig mye energi på å organisere ting på en perfekt måte. Ofte består livet av å gjøre og prestere. Som en slags evig kamp.

 

Generelt om denne typen leveregel kan man si følgende: Overdrevent kritisk og strenge standarder kan skape et helt spekter av negative følelser. Man kan føle seg konstant frustrert og irritert over seg selv for ikke å oppnå egne forventninger. Man kan føle seg kronisk sint, og man føler som regel en sterk grad av engstelse. Ofte er tiden et sentralt omdreiningspunkt for angsten. Ofte kan man bli deprimert over hvor hardt livet er, og den grufulle følelsen av tomhet i det man har oppnådd. Man er vant til å ta vare på seg selv, noe som kan gjøre den vanskelig å motta hjelp fra andre. Behovet for kontroll kan hemme en i å dele/vise de sårbare sidene.

 

Man kan spørre seg selv hvorfor man fortsetter å presse seg selv på denne måten, men istedenfor å ta det rolig, øker man hastigheten og tar på seg mer ansvar. Ofte tror man at noe av det man gjør endelig skal gi tilfredsstillelse, men man ser da ikke at tilnærmingsmåten til det hele på sett og vis gjør det umulig å oppleve sann tilfredsstillelse. Man kjemper egentlig en kamp om å føle seg tilfreds og verdifull, men hver gang man oppnår noe, uteblir den følelsene man jakter etter. Problemet er at man gjentar sin barndom. Man jakter på andres eller foreldrenes anerkjennelse for å føle seg vel, men nå er man selv voksen, og berømmelsen uteblir. Man høster ingen lykke av prestasjonene, og ofte reagerer man ved å sette seg nye og enda høyere mål. Til slutt besmittes alt man gjør med den tunge opplevelsen av press. Presset fostrer irritasjon, irritasjon og sinne truer din selvkontroll. Tidvis kan tanken om den ultimate aggressive handling promoteres som eneste utvei; nemlig å skade seg selv i frustrasjon. Da personer i denne kategorien aldri klarer å hvile i en prestasjon eller høste lykke i sine gjøremål, oppleves etter hvert ting som meningsløst og uendelige. Disse menneskene presterer dermed enten på topp, eller så gir de helt opp. Noen blir simpelthen utbrente og havner i noe som minner om apati og depresjon. Dersom jeg ikke kan prestere på topp, er det ikke noe vits i å gjøre noe som helst. Det er enten eller.

 

Som behandler og kliniker i psykisk helsevern, er man ofte spesielt oppmerksom på denne gruppen mennesker. Når livet hele tiden er et press, og man ikke finner hvile noe sted, hender det at løsningen er å dø. Dermed foreligger det av og til en høyere risiko for suicid. Ofte oppnår disse menneskene mye, og de kan ha høy status og viktige stillinger i samfunnet, men de evner ikke å være tilfredse med seg selv, og det er slitsomt. Blant annet nevner Young og Klosko at veldig mange turnusleger sliter med denne typen strenge krav til seg selv. De legger lista høyt og velger yrker som krever mye og har høy status. De kan lære seg enormt mye og være usedvanlig skoleflinke, men det de virkelig trenger å lære seg, er å slappe av. De må lære seg å være tilfreds med seg selv, men for denne gruppen er det ofte det eneste de ikke får til.

 

 

Tvang

 

Det er ofte tre ulike avskygginger av denne leveregelen. Det ene er tvang. Dette er personen som alltid skal holde alt i skjønneste orden. Her passer vedkommende på alt ned til den minste detalj.

 

 

Prestasjonsorientering

 

En annen variant er prestasjonsorientering. Dette er den såkalte arbeidsnarkomanen. Denne typen er ofte mye irritabel. Vedkommende kan bli sint på folk som står i veien for ens ambisjoner, eller hvis en selv står i veien, blir man sint på egen person. Man presser ikke hardt nok, gjør det ikke godt nok, noe som avstedkommer en følelse av intern irritasjon.

 

 

Statusjegeren

 

Til sist er det personen som orienterer seg etter status. Denne personen lider under en overdreven vektlegging av å oppnå anerkjennelse, statur, velstand eller vakkerhet. Dette er ofte et motangrep mot følelsen av å ikke strekke til, følelsen av skam eller følelsen av å være annerledes eller isolert. Denne personen har en tendens til å straffe seg selv, eller skjemmes når egne forventninger ikke innfris. Her er man fanget i en endeløs kamp mot perfeksjon, men det blir aldri godt nok. Østens filosofi lærer oss at det er uklokt å investere egenverdi i noe som ligger utenfor oss selv. Dersom vi assosierer egen verdi med våre prestasjoner eller vår status, er vi uhyre sårbare og skjøre. Egenverdi er noe vi må finne i oss selv, og ikke utenfor.

 

 

Veien mot et rikere liv

 

Mye psykoterapi handler nettopp om et prosjekt hvor man forsøker å unngå disse fellene. Det handler om å føle seg god nok i seg selv. Det handler om å innse at livet kanskje overskygges av utmattende strategier for å kompensere for en lav selvfølelse og vinne verdi. Første skritt på denne veien er ofte å lodde dybden i seg selv og se sitt eget mønster. Det handler om å oppdage utgangspunktet for et liv som ikke leves i frihet, livslyst og fordragelse, men en liv som leves under et stadig press. Young og Klosko skriver på mesterlig vis om hvordan de forstår de ulike opprinnelsene til negative leveregler. Man kan sjelden generalisere om bakenforliggende årsaker til psykologiske symptomer og ubehag, men min opplevelse er at Ypuung og Klosko skriver på en måte som treffer veldig mange. Det er ikke sikkert man kjenner seg igjen i deres kliniske eksempler og psykologiske historier, men ofte kan man overføre en del av det de omtaler til eget liv, og det gjør deres selvhjelpsbok, “How to break free from negative life patterns and feel good again”, svært verdifull for de fleste av oss. I følgende vil jeg kort oppsummere hva de sier om den negative leveregelen som handler om selvkritikk og strenge standarder.

 

 

Den ”kritiske” leveregelens opprinnelse

 

  1. Kjærligheten du fikk fra viktige omsorgspersoner var på betingelse av at du nådde opp til høythengende standarder.
  2. En eller flere omsorgspersoner var forbilde for høythengende, ubalanserte standarder.
  3. Dine strenge standard kan være en måte å forsøke å kompensere for en underliggende og vond følelse av mangel, annerledeshet, skam, fremmedgjøring eller følelse av å mislykkes.
  4. Omsorgspersoner har benyttet seg av skam eller kritikk hver gang man mislyktes med å oppnå de høye forventningene.
  5. Omvendt kan omsorgspersoner ha gitt masse kjærlighet hver gang man oppnådde gode prestasjoner, hvorpå det aller viktigste i livet ble å være flink for å høste anerkjennelse.
  6. Ofte er du eldst i søskenflokken. Dine foreldre har investert mange og høye forventninger til deg. Du sliter med et stort press du omgjør til et livsprosjekt. Anerkjennelsen du søker er muligens betingelsesløs kjærlighet fra omsorgspersoner, løsningen på prosjektet er derfor vanskelig å finne fordi det i bunn og grunn tilhører et savn fra barndommen.

 

Det neste spørsmålet er hvordan man kan jobbe seg ut av et liv som preges av press, tvang, statusjag eller perfeksjonisme. Igjen vil jeg berømme boken til Young og Klosko som i tillegg til å være full av psykologisk innsikt, også er full av konkrete og pragmatiske tiltak man selv kan iverksette for å leve et rikere liv. Første punkt på programmet er å forstå opphavet til den negative leveregelen. I krigføring snakker man om å kjenne sin fiende, og dette kan man ofte overføre til psykologien. Man må vite hva man jobber imot. Man må forstå og definere problemet, og først da kan man gå målrettet inn for å skape endring. Listen under på åtte punkter oppsummerer kort hva Young og Klosko har av forslag til mennesker med høye krav til seg selv.

 

 

Strategier for å endre seg

 

  1. Lag en liste over de områdene hvor dine standarder er ubalanserte eller ubønnhørlige.
  2. Lag en liste over fordeler ved å overholde disse standarder til daglig.
  3. Lag en liste over ulemper ved å presse så hardt på innenfor disse områdene.
  4. Forsøk å kalle frem et bilde av hvordan livet ville vært uten dette presset.
  5. Tenk på hva konsekvensene ville være dersom du senket standardene med 30 %.
  6. Forsøk å tallfeste tiden du bruker på å opprettholde dine standarder.
  7. Forsøk å avgjøre hva en fornuftig standard kan være ved å hente inn meninger og objektive innspill fra folk som virker mer balanserte.
  8. Forsøk gradvis å endre på tidsplanen din, eller endre på atferden din for å få oppfylt dine dypere behov.

 

 

Poenget med disse tiltakene er å skape større bevissthet rundt hvordan livet korrumperes av våre strenge krav. Østens visdomstradisjoner er full av klok filosofi som handler om å leve i øyeblikket. Det handler om livsbevissthet og mental balanse. De advarer oss mot å leve livet som et evig jag etter noe som ligger i fremtiden. Hver gang vi galopperer mot en fremtid, går vi på sett og vis glipp av livet her og nå. Jeg tror at det moderne vestlige mennesket har mye å lære av Østens livsfilosofi, og jeg tror at mange av oss hele tiden jakter på lykken der fremme, mens det vi oppnår er å miste den.

 

 

Kurs i selvutvikling

 

Er du interessert i psykologi forankret i hverdagslivets små og store utfordringer? Da bør du se litt på selvutviklingskurs i Kristiansand annen hver måned. Vi kan også holde kurs spesielt tilrettelagt på tema etc. på bestilling. Ved avtale kan vi dessuten flytte på oss rundt om i det ganske land. Ta kontakt.

 
 

Mer om endring av negative livsmønster

 

Kilder

 

 

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

 

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Bli kvitt skam og lav selvfølelse

skam og selvtillitJeffrey Young og Janet Klosko står bak noe som kalles skjematerapi. De jobber ut i fra en teori om menneskers negative leveregler. I boken “How to break free from negative life patterns and feel good again” beskriver de ulike livsfeller som mennesket ofte havner i. Boken gir et godt innblikk i hvordan et belastende eller negativt oppvekstmiljø kan skrive seg inn i vårt mentale apparat og legge grunn for uheldige mønster i vår selvopplevelse. I mitt virke som psykologen har jeg brukt denne teorien i mange sammenhenger. Og jeg opplever at den nevnte boken, ”How to break free from negative life patterns”, har hjulpet mange mennesker til å oppdage og endre sine negative mønster. Boken står på min toppliste først og fremst fordi den er veldig pedagogisk og praktisk anlagt. I denne artikkelen vil jeg fokusere på skam og selvfølelse. Materialet er fortrinnsvis hentet fra boken til Young og Klosko.

 

 

Negative leveregler

 

I følge Young og Klosko er en negativ grunnleggende leveregel et ”psykologisk” mønster som starter i barndommen og får gjenklang utover hele livsløpet. Det begynte med at noen i familien eller andre barn gjorde noe med oss. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk en skade. Etter hvert blir leveregelen en del av oss. Lenge etter at vi har forlatt hjemmet vi vokste opp i, fortsetter vi å skape situasjoner hvor vi blir dårlig behandlet, ignorert, sett ned på eller overstyrt – situasjoner hvor vi ikke er i stand til å nå våre innerste mål. Negative grunnleggende leveregler styrer måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. De setter i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst.

 

Negative grunnleggende leveregler kjenner du igjen på at det er mønster som dukker opp gang på gang i livet. Konsekvensen av negative grunnleggende leveregler er at vi gjenskaper de mest skadelige forholdene fra barndommen også i voksenlivet – uten å være oss det bevisst! Freud kalte dette for tvangsrepetisjoner, og i så henseende kan man si at Young og Klosko drar veksel på en del av Freuds innsikter, men de gjør det på en original og lettfattelig måte. I en type folkepsykologisk sjargong beskriver de nettopp hvordan tidlige erfaringer skriver seg inn i vår personlighet som mer eller mindre rigide og ureflekterte handlingsmønster. De antyder hvordan et menneske fra tidlig alder risikerer å tilegne seg ulike maladaptive reaksjonsmønster som følge av et sviktende oppvekstmiljø. La oss se hva de har å si om selvfølelse.

 

 

Selvfølelse og selvtillit

 

Selvfølelse handler om en opplevelse av å være verdt noe. I mange tidligere artikler har vi skrevet om hvordan vi dannes som menneske i relasjon til andre. Det er gjennom andre barnet forsår seg selv. I forlengelse av dette kan man påstå at det er avgjørende å bli likt av viktige personer i oppveksten for å lære å like seg selv og derigjennom etablere en god selvfølelse. Dessverre opplever ikke alle den omsorgen og anerkjennelsen man fortjener, hvorpå dette går utover selvfølelsen. Har man skader på selvfølelsen, lider man ofte under en leveregel som Young og Klosko har kalt defekt eller skam.

 

I følgende vil jeg kort gjengi vektigheten av en god selvfølelse for psykisk helse og sunnhet.

 

  • God selvfølelse er fornemmelsen av å være verdt noe i vårt personlige, sosiale og profesjonelle liv. Det stammer fra en følelse av at vi har blitt elsket og respektert som barn av familie, venner og på skole.
  • En oppvekst preget av respekt, aksept og suksess fostrer en god selvfølelse. Motsatt vil en oppvekst preget av kritikk og avvisning fostre en følelse av at det man foretar seg ikke er akseptabelt og videre at det ikke går an å beundre, like og anerkjenne en som person.
  • Som voksen kan det hende man føler seg usikker på en eller flere av områdene; intime forhold, sosiale situasjoner eller arbeid som følge av negative og sviktende tilbakemeldinger i oppveksten.
  • Dersom selvfølelsen er skadet, kan man lett føle seg mislykket. Å være mislykket involverer en følelse av utilstrekkelighet overfor resultater og arbeid. Det er en følelse av at man er mindre suksessrik, begavet eller intelligent enn de man omgås og måler seg opp mot.
  • Leveregelen som refererer til en følelse av å være ”defekt” eller skamme seg, handler dypest sett om en fornemmelse av noe grunnleggende galt. Ofte opplever man at jo nærmere folk kommer innpå, desto større sjanse er det for at de ikke vil komme til å like en. I bunn av seg selv har man en stilltiende idé eller stemme som forteller at man ikke er verdt å elske.
  • Skader på selvfølelsen får oss ofte til å oppleve skam. Skam er den dominerende emosjonen i dette landskapet. Dersom man har leveregelen ”defekt/skam” eller ”mislykkethet”, lever man et liv hvor man skjemmes over den man er.

 

Vygotsky var en sentral skikkelse innenfor noe som ofte kalles Sovjetpsykologi. Han beskriver hvordan barnets dannelsesprosess handler om å etablere en indre monolog eller dialog. Det barnet på sett og vis gjør, er at det internaliserer den interaksjonen det har med sine omsorgspersoner, og på denne måten skaper dialogen med de voksne barnets indre dialog med seg selv. Denne dialogen er mennesker helt avhengige av for å regulere følelser og forstå seg selv. Dersom barnet utsettes for mye kritikk og svikt, risikerer man selvfølgelig at den indre dialogen eller monologen er av en negativ karakter, og på den måten blir barnets selvfølelse skadet. Dersom man forstår barnet som et ”sosialt produkt” på denne måten, er det lett å forestille seg at negative, kritiske, engstelige eller dømmende omsorgspersoner kan påvirke barnets identitet og selvtillit på katastrofale måter. I visse henseende kan man betrakte uheldige oppvekstvilkår som en form for forgiftning som barnet utsettes for. I voksen alder sliter man med denne giften i form av dårlig selvfølelse og følelse av å ikke strekke til. Man må imidlertid alltid huske at dette er noe man kan jobbe med. Man ser deg selv på en negativ måte på grunn av svært uheldige og urettmessige omstendigheter i oppveksten. Det er en slags forgiftning av barnets måte å se seg selv på, motgiften er å forstå dette, og deretter gå bevisst inn for å endre sitt eget selvbilde. Hos personer som sliter med lav selvfølelse eller dårlig selvtillit, er det ofte skam som representerer den primære og altoppslukende følelsen som hemmer livskraft og selvutvikling.

 

 

Defekt og skam

 

I denne sammenhengen er det at Young og Klosko snakker om den negative grunnleggende leveregelen som kalles ”defekt/Skam”. Den kalles ”skam” fordi den refererer til personens egne private følelse av å bære på skam, dårlig samvittighet og en invaderende følelse av å være utilstrekkelig.

 

Skam er det man føler når ens følelse av egne mangler eller defekter kommer for en dag. Man vil ofte gjøre nesten hva som helst for å unngå denne skammen. Som en konsekvens strekker man seg langt for å holde defekten skjult.

 

Ofte har man en intens følelse av at defekten ligger inni en selv. Ofte er det ikke noe som folk kan legge merke til umiddelbart. Isteden er det noe som ligger i selve essensen eller kjernen av en selv. Man kan rett og slett føle seg uverdig for kjærlighet. En slik leveregel kan ofte gi seg utslag i ulike måter å bygge opp en fasade som ingen kan se gjennom. Dette er helt klart en av de vanligste negative levereglene som finnes. Personer som sliter med denne typen leveregel har ofte en følelse av at de bærer på noe uakseptabelt. De sliter med dårlig selvtillit og overgir seg ofte til sin følelse av defekt eller tilkortkommenhet. Ofte føler disse menneskene at det er noe med dem – noe hemmelig – som, hvis det blir kjent, ville gjøre vedkommende totalt uakseptabel og føre til at andre mislikte en. Til tross for denne følelsen, klarer ikke vedkommende å definere eller sette fingeren på det ”hemmelige”. Det er som om det ikke finnes ord som passer. Det er bare en diffus følelse eller grunnstemning.

 

Problemet er videre at personen som lider under defekt/skam ikke tror at han/hun kan gjøre noe med det. Det er bare slik man er, ens egentlige vesen. Det er som om denne negative grunnstemningen definerer dem som menneske. Det beste man kan gjøre er å skjule den, og forsøke så godt en kan og utsette det uunngåelige øyeblikket når noen kommer nært nok innpå til å oppdage hvor ”udugelige” de egentlig er. Ofte føler man at ingen kan like en dersom de så den stilltiende ”skammen”. Man godtar på sett og vis ikke beviser på at folk faktisk setter pris på en og ønsker å være sammen med en. Isteden forsøker man å forstørre, legge merke til og samle beviser på at folk avviser en og ikke liker en. Under denne leveregelen tør man ikke å hevde seg selv eller markere seg. Det å bli sett er skummelt, nettopp fordi man er redd for at noen skal legge merke til ens mangel og utilstrekkelighet.

 

 

Hvordan oppstår skammen?

 

I sin selvhjelpsbok skriver Young og Klosko utførlig om levereglenes opprinnelse. Med små vignetter og kliniske eksempler lager de noen gode faglige fortellinger som illustrerer psykologiske problemer på en overbevisende og forståelig måte. Følgende er en kort oppsummering av hvordan forstår opphavet til følelsen av skam.

 

  1. Noen i familien din var ekstremt kritisk, nedsettende eller straffende overfor deg. Du ble ofte kritisert eller straffet for ditt utseende, oppførselen din eller uttalelsene dine.
  2. Du ble ledet til å oppfatte deg selv som en skuffelse for en av foreldrene.
  3. Du ble avvist eller ikke vist kjærlighet av en eller begge av foreldrene.
  4. Du ble fysisk eller emosjonelt mishandlet av et familiemedlem eller en annen sentral person i livet ditt.
  5. Du fikk ofte skylden for ting som gikk galt i familien. Med andre ord fikk du ofte rollen som syndebukk.
  6. Du fikk ofte høre fra omsorgspersoner at du var slem, verdiløs eller udugelig.
  7. En av foreldrene dine forlot hjemmet, og du gav deg selv skylden.

 

Noen barn er passive av natur eller har foreldre som motvirker utviklingen av barnas individualitet. Når ens egenart blir undertrykt, kan man reagere med å gjøre det som blir forventet av en. Her overtar man andres impulser og drifter, men får etter hvert en følelse av fremmedhet fordi det ikke er ens eget. Dette kan være tilfellet med foreldre som har sine egne prosjekt og mål, hvor barnet kun blir en ufrivillig støttespiller i prosjektet. Barnet kan da lett bli ”overkjørt” av sine foreldre og dermed falle inn i rollen som passer foreldrefiguren. Dette kan da gå på bekostning av egen utvikling og dannelsen av egne interesser og mål.

 

Det er viktig å understreke at negative leveregler kan sitte dypt i personligheten, men at det er fullt mulig å endre dem. Under er nok en kortfattet oppsummering av Young og Kloskos forslag til hvordan man kan jobbe med negative leveregler som skriver seg fra lav selvtillit og skam.

 

 

Hvordan endrer man negative leveregler

 

  1. Ha forståelse for barndommens opplevelser av defekt og skam. Føl det skadde barnet inni deg.
  2. Undersøk om du takler følelsen av skam gjennom unnvikelse eller stenger andre mennesker ute, altså holder de på avstand.
  3. Forsøk å stoppe atferden som får deg til å vike unna eller trekke deg tilbake for å skjule den iboende følelsen som vi her kaller skam.
  4. Overvåk dine følelser av defekt og skam. Prøv å finne ut hva de inneholder.
  5. Vurder hvor reelle og alvorlige dine opplevde defekter egentlig er. Hva er det du skammer deg for?
  6. Begynn å endre på de defektene som det går an å gjøre noe med.
  7. Prøv å være mer oppriktig i nære forhold. Våg å si litt mer om dine følelser og opplevelser.
  8. Aksepter kjærlighet og omsorg fra folk som står deg nær.
  9. Ikke tillat at andre behandler deg dårlig eller ”skalter og valter” på dine vegne.

 

I senere tid har Young og Klosko utledet over tolv negative grunnleggende leveregler som hver på sin måte beskriver hvordan tidlige erfaringer avleirer seg som nedslående mønster i den voksne personligheten. Parallelt har de konstruert et selvutfyllingsskjema som skal avdekke hvilke(t) mønster pasienten er fanget i, noe som senere artikuleres og presenteres for pasienten sammen med en rekke tiltak for å bryte ut av sitt repertoar av negative mønster.

 

Bateman og Fonagy (2004 & 2007) er to andre fremragende forskere og klinikere som jobber innenfor et litt annet teoretisk rammeverk som kalles mentalisering. De fokuserer på pasientenes evne til mentalisering, noe som også går på evnen til å nyansere pasientens automatiske og feilslåtte fortolkninger av andre mennesker og miljøet rundt. Hvis man innser at våre tolkninger av andre menneskers følelser, tanker og hensikter ofte er farget av våre egne erfaringer, eller negative leveregler, kan det etter hvert bli tydelig at vi reagerer med for eksempel uhensiktsmessig mye skam og tilbaketrekning, nos som videre kan avstedkomme både angst og depresjon.

 

Problemet er at når følelsene tar overhånd, synker vår evne til mentalisering tilsvarende. Vi henfaller til negative levemønster eller ”dårlige” tolkninger som igjen er med på å eskalere symptomene. Dette er på sett og vis den negative angstspiralen som kognitiv terapi bruker som pedagogisk hjelpemiddel ovenfor pasientene. Spørsmålet er om det er mulig å ruste vår evne til refleksjon såpass mye at den kan bestå også i de situasjonene hvor vi føler oss presset eller skamfulle. Er det mulig å trene opp refleksjonsmuskelen slik at den blir sterk nok til å avdekke og virkelig omgjøre våre negative mønster med en varig effekt? Dette spørsmålet besvarer vi i artikkelen Fungerer samtaleterapi godt nok?.

 

Vi har drevet psykoterapi i kjølevannet av Freud i mange år, og vi blir stadig bedre. Dog dreier terapi seg ofte om en langsom prosess, akkurat som det er en langsom prosess å trene muskulaturen i kroppen slik at den vokser og blir sterkere. Når vi vet at nittifem prosent av vår fungering fra sekund til sekund er driftet av de lavere nivåene i vår psyke, og at disse nivåene ofte i ett eller annet omfang har vært utsatt for ”vranglære” eller traumer som henleder oss til forstyrrede tolkninger og reaksjoner mot omgivelsene våre, er det kanskje grunn til å innrømme at vi trenger all den terapeutiske hjelpen vi kan få hvis vi skal oppnå større og sterkere evne til affektregulering og mentalisering. Levereglene ligger innbakt i oss som en negativ stemme i dypet av vårt mentale bokholderi. Det er sjelden vi hører hva denne stemmen sier helt eksplisitt, men dersom vi sliter med negative leveregler, er det sannsynlig at disse ”stille stemmene” fører oss inn i stadig nye situasjoner som bekrefter og forsterker vår følelse av skam og utilstrekkelighet.

 

Kjenn din fiende er en viktig strategi i krigføring, og det er samtidig en viktig strategi når man ønsker å leve et rikere liv og bli kvitt negative mønster og lav selvfølelse. Av og til må man gå i terapi for å få hjelp til å undersøke og forstå problemenes opphav, men av og til kan man være detektiv i eget liv. Første skritt på veien er ofte å avdekke og avkode opphavet til de negative levereglene. Hvem var med på å installere eller underbygge den lave selvfølelsen man sliter med? Dersom man klarer å sette noen ord på dette, gjerne skrive det ned, blir man ofte mer oppmerksom på seg selv, og allerede da har man gjort en god jobb. Gjennom en slik prosess oppdager man gjerne at den dårlige selvfølelsen ikke nødvendigvis er en egenskap ved ens egen person, men noe man har blitt fortalt. Tidligere kalte vi det en form for forgiftning, og motgiften kan ofte være en dypere forståelse og innsikt i seg selv og hvordan psyken fungerer.

 

 

Kurs i psykologi og mindfulness som selvutvikling

 

WebPsykologen holder kurs og workshops på bestilling rundt om i hele landet, og som en relativt fast event holder vi  selvutviklingskurs i Kristiansand omtrent annen hver måned. Er du nteressert, så er du hjertelig velkommen til å melde deg på våre faste kurs i Kristiansand, eller  ta kontakt for spørsmål om andre kursopplegg.

 

Relaterte artikler:

 
Se for øvrig denne linken: selvhjelp og selvutvikling, for flere artikler i samme sjanger.

 

 

Kilder

 

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

Bateman, Anthony. & Fonagy, Peter. (2007). Mentaliseringsbasert terapi av borderline personlighetsforstyrrelse. En praktisk veileder. Oslo: Arneberg forlag. 

Fonagy, Peter, Gyorgy Gergely, Jurits L. Elliot et. al. (2004). Affect regulation, mentalization, and the development of the Self. Karnac Books.

 

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Test dine hjernehalvdeler?

hjernehalvdelerMenneskets hjerne er delt på midten, og man har lenge tenkt de to delene arbeider med litt forskjellige ting. I så henseende er det litt merkelig at de anatomisk sett er omtrent identiske. Helt siden Brocas berømte opptegnelser fra 1861 har man vært opptatt av de to hemisfærers asymmetri. Broca hadde en pasient som het ”Tan-Tan”. Vedkommende hadde mistet taleevnen etter et slag, og det viste seg at skaden var lokalisert i venstre hjerneregion, primært i den nederste, bakerste delen av frontallappen (kjent som Brocas område). I etterkant møtte Broca flere pasienter med samme forstyrrelse og igjen var skaden lokalisert i samme område. På bakgrunn av dette mente Broca at språket var lokalisert i venstre hjernehalvdel.

 

Siden Brocas observasjon av språkets venstrelateralisering, har det dukket opp mange store teorier om hjernehalvdelenes ulike funksjoner. I midten av det tyvende århundret hadde man en ganske utbredt teori som sa at dersom språket var venstre hemisfæres primære funksjon, så var høyre hemisfære spesialisert i spatial kognisjon, men langt i fra alle funn understøttet denne teorien.

 

Siden har man foreslått at venstre hemisfære ikke er spesialisert på språk som sådan, men i en mer grunnlegende funksjon som taleevnen er avhengig av: Eksempelvis analytisk eller sekvensiell informasjonsbehandling. I tråd med denne antakelsen foreslår man at høyre hjernehalvdel ikke er spesialisert i spatial kognisjon som sådan, men snarere i holistisk og simultan bearbeiding.

 

 

Den logiske venstresiden og den kreative høyresiden

 

I kjølevannet av dette har man tenkt at høyre hjernehalvdel er kilden til kreativitet, kunst intuisjon og holistiske ideer og opplevelser av verdens beskaffenhet, mens den venstre delen er rasjonell og logisk tenkende.  I en mer folkelig variant oppstod det en teori på at mennesker i alt for stor grad kun brukte den ene hjernehalvdelen, og da gjerne den venstre hemisfæren. Resultatet var at mennesker ble logisk og analytisk orienterte, regelstyrte og lite kreative. I forlengelse av dette mente man at de omfattende vitenskapelige og tekniske nyvinningene i de industrialiserte vestlige landende kun forklares i forhold til hemisfærenes asymmetri. Neste argument var at vesten hadde låst seg fast i venstre side og mistet sin åndelighet eller kreative appetitt på livet. Man forstod den teknologiserte verden som kald og strømlinjeformet i motsetning til åndelige og mystiske tradisjoner fra Østens religioner. I dag er det få fagfolk som hevder en slik forståelse av forholdet mellom de to hjernehalvdelene.

 

 

Einstein og den ”magiske” hjernehalvdelen

 

På 60- og 70-tallet var det imidlertid en slags kunstnerisk forherligelse av den høyre hjernehalvdelen. Einstein ble blant annet et symbol på et geni som hentet mye av sine nærmest uforklarlige spekulasjoner fra en evne til å tenke mer holistisk og større. Han ble av og til betraktet som en slags ”frigjører” som evnet å sette seg over klassisk fysikk og virkelig tenke ”ut av boksen”. En radikal intellektuell med kreative evner og en kunstnerisk fysiker. Mange av Einsteins utsagn kan støtte opp om denne teorien dersom man legger godviljen til. Blant annet forteller Einstein at alle hans oppdagelser først kom til ham som fornemmelser eller bilder (ref. den intuitive eller kreative hjernehalvdelen).

 

 ”I am of the opinion that all the finer speculations in the realm of science spring from a deep religious feeling…in this materialistic age of ours the serious scientific workers are the only profoundly religious people” (Albert Einstein).

 

Dermed har vi en oppdelig av hjernen hvor den ene siden er logisk resonerende, enkel og kjedelig, og en hjernehalvdel som er holistisk, mystisk og nesten guddommelig spennende. Her er en liste over hvilke funksjoner man typisk tilskriver de to hjernehalvdelene.

 

Den ”dominante” venstre hemisfære

Verbal
Symbolsk
Logisk
Detaljorientert
fakta styr
Nåtid og datid
Matematikk og vitenskap
Kunnskap
Orden og mønster
Definisjoner
Virkelighetsorientert
Strategisk
Praktisk
Trygghet

Den ”underordende” høyre hjernehalvdel

Nonverbal eller perseptuell
Visiospatial
Perseptuell eller syntetisk
Holistisk
Visuelle bilder
Følelsesorientert
Fantasi
Nåtid og framtid
filosofi og religion
Mystikk
Mystisisme
Mening
Tror
Intuisjon
Impulsivitet og risiko

 

Hvilken hjernehalvdel er dominant hos deg?

 

Denne testen er angivelig konstruert i Australia av Herald Sun. Poenget er at man skal se på bilde og avgjøre hvorvidt kvinnen roterer med eller mot solen. Det er med en viss skepsis og ikke minst et stort forbehold vi legger denne ut. Vi vet at den har versert på nett i lang tid (ofte som spam), og sannsynligvis måler den ingen verdens ting i forhold til hemisfærenes dominans. Likevel er den litt artig, uansett hva slags perseptuelle triks som ligger bak denne dansende kvinnen.

 

hjernehalvdeler test 

 

Dersom du oppfatter at kvinnen roterer med solen, er det den venstre hemisfæren som har ”overtaket” eller er dominant i følge det som blir sagt om denne testen. Dersom du oppfatter at kvinnen roterer motsatt vei, er den høyre hemisfæren på spill. Kan du få henne til å endre roteringen? Med andre ord, kan du bytte fra venstre til høyre hjernehalvdel?

 

Som sagt er det uklart hvorvidt dette har noe som helst med hemisfærenes dominans å gjøre. Det hadde likevel vært interessant å høre hvordan dette oppfattes av leserne. Legg gjerne igjen en kommentar under artikkelen. Flott hvis kommentaren inneholder en kort beskrivelse av hvordan kvinnen persiperes (roterer hun med/mot klokken og skifter hun vei? Kan du styre dette selv ved å tenke på ulike ting?). Dersom denne testen virkelig viser noe om forholdet mellom høyre og venstre hjernhalvdel, vil det i tillegg være interessant hvorvidt du er venstre eller høyre hendt.

 

 

De kreative venstrehendte

 

Som kjent er den venstre hjernehalvdelen knyttet opp mot høyre side av kroppen og motsatt. Siden de fleste mennesker er høyrehendte, har man antatt at venstre hemisfære er dominant. Det understøtter ideen om at mennesket på sett og vis er fanget av et litt rigid og lukket ”vitenskapelig” syn på verden, hvorpå de mer intuitive og ”magiske” sidene ved livet og mennesket blir underminert eller avvist. På bakgrunn av dette har man også tenkt at venstrehendte mennesker (venstre hånd mot høyre hjernehalvdel) er mer kreative enn høyrehendte.

 

 

Psykoanalysen og hemisfæreasymmetri

 

Hemisfæreasymmetri var også interessant for psykoanalytikere. Mange freudianere og andre psykodynamikere har hengt seg på en antakelse som skriver seg fra en artikkel av David Galin publisert i 1974. Galin hevder at venstre hemisfære, den verbale, analytiske og logiske siden, representerer det bevisste og sekundærprosesstenkning i Freuds teori. Tilsvarende hevder han at høyre hemisfære, den intuitive og holistiske siden, er sentre for det ubevisste. Psykoanalysen har kommet opp med mange metaforer og analogier for å understøtte denne teorien, men dessverre bygger den på en litt unyansert generalisering av hemisfærenes karakteristika. De ”kreative” psykoanalytikerne argumenterer ganske enkelt for at høyre hemisfære er nonverbal og ulogisk, noe som svarer til ideen om det ubevisste. I venstre side forholder det seg motsatt, noe som korresponderer med ideen om det bevisste.

 

Psykoterapi eller samtaleterapi passet også godt inn i denne forståelsesrammen. Poenget var her å benytte seg av språket for å skape en bro mellom det bevisste og det ubevisste. På sett og vis handlet terapi i så henseende om å ta meg seg ”språklig verktøy” på en reise fra venstre til høyre hemisfære. Man måtte rett og slett over i det ubevisste og beskrive det som foregikk på denne siden. Så snart man fikk tvunget det ubevisste inn i en språkdrakt, kunne man forstå denne siden bedre og dermed avkode mye av de emosjonelle og ubevisste impulsene som skjulte seg i høyre hemisfære.

 

Det er ingen tvil om at språket er svært avgjørende i forhold til terapi og innsikt generelt sett, men om denne terapeutiske reisen fra venstre til høyre hjernehalvdel er et dekkende eller tilfredsstillende bilde på hvordan dette fungerer, er ganske tvilsomt.

 

Vi har skrevet mer om språkets funksjon og finurligheter i artiklene:

 

 

Åndelige åpenbaringer i den høyre hjernehalvdel

 

For å slippe inn i psykens esoteriske kammer, altså åpne porten til høyre hjernehalvdel, er det også enkelte avantgarde teoretikere som mener at psykedeliske stoffer åpner hjernen på en måte som utvider vår sedvanlige og sneversynte bevissthet. Det er snakk om en slags ”kosmisk” bevissthetsmodus hvor livet plutselig åpenbarer seg i all sin dybde. Tanken er at vi fungerer i en slags åndsfraværende livsførsel som sosiale marionetter når vi kun bruker den litt regelrytterske og logiske delen av hjernen, hvorpå porten inn til den høyre hemisfæren rett og slett representerer en hemmelig vei inn til åndelighet, innsikt og opphøyelse.

 

Dette har vi diskutert mer inngående i tidligere artikler.

 

 

Kunst og høyre hemisfære

 

Mange kunstnere har også forsøkt å unnslippe vår alminnelige forståelse av livets beskaffenheter. De vil skape noe nytt som ligger utenfor vår rasjonalitet og fatteevne. I noen kunstneriske miljøer er nettopp psykosen glorifisert som en tilstand av innsikt som overgår logikkens og rasjonalitetens skylapper. Igjen handler det om å dra veksel på en opplevelsesmodus som ligger utenfor vår fellesmenneskelige tankegang, som i denne konteksten tilskrives venstre hemisfære. Man vil simpelthen over i den holistiske og kunstneriske delen av sin egen psyke, og når dette eventuelt ender i psykose, hender det at disse menneskene blir lidende på e måte de ikke hadde forestilt seg på forhånd. Vi har skrevet mer om dette i artikkelen: Surrealismens psykotiske prosjekt.

 

 

Psykosen

 

I Freuds forståelse er psykosen også forbudet med en slags fri flyt av ulogisk tankespinn og forbudte impulser direkte fra ubevissthetens kaotiske dybder. Siden man assosierer det ulogiske med det ubevisste, og det ubevisste med høyre hemisfære, har schizofreni og psykose i noen sammenhenger blitt utsatt for romantisering og beundring. Den psykotiske pasienten hadde sluppet ut av samfunnets ”lenker” og åpnet seg for andre typer opplevelser forankret i høyre hemisfære eller det ubevisste. Slike antakelser ender ofte med å underminere den forferdelige smerten mennesker med psykose og schizofreni opplever. Vi har skrevet mer om schizofreni og psykose i artiklene:

 

 

 

Hjernebølger og meditasjon

 

Noen har også spekulert på hvorvidt meditasjon og ulike mentaldisiplinerende teknikker fra Østen kunne være en inngangsport til den høyre hemisfæren. Tanken er at man gjennom meditasjon demper bølgefrekvensen i hjernen slik at den kommer under terskelverdien for våken bevissthet. Grovt sett opererer hjernen på fire ulike frekvenser. Først er det betabølger som hører til vår vanlige bevissthet. Dette kan vi kanskje forstå som vår normale modus i møte med hverdagslivets mas. Alfabølger hører til en mer avslappet og samtidig mer konsentrert tilstand. Noen kaller det en slags læringsmodus. Det går alfabølger gjennom hjernen din når du leser en interessant bok. Men så kommer noe som kalles Thetrabølger. Dette er en lavere frekvens som blant annet forekommer i drøm. Thetabølger forbindes angivelig også med kreativitet, utvidelse av hukommelse og det som noen avantgarde teoretikere og mystikere kaller superintegrerte opplevelser. Superintegrerte opplevelser er en utvidet måte å se seg selv og verden på. Det er her de store ideene plutselig kan dukke opp i en mellomtilstand mellom søvn og våken tilstand. Men det stopper ikke her! Det finnes også noen bølger som opererer på enda lavere frekvenser. De kalles Deltabølger. Når vi kommer ned på dette nivået, kan vi få til en slags harmonisk balanse mellom høyre og venstre hjernehalvdel. Dette blir av og til kalt for helhetlig hjernefungering. Kanskje kan man betrakte det som en opplevelsesmodus i stereo. Mange meditasjonsteknikker er på sett og vis øvelser i å senke frekvensen på hjernebølger ned i mer konsentrerte tilstander eller andre bevissthetsmoduser. Og noen forfekter altså at man i de dypere nivåene av bevissthet finner en større åpenhet og passasje mellom venstre og høyre hemisfære, og at denne tilstaden er kilden til nettopp en helt ny nirvanaaktig opplevelsesverden. En av Freuds mest eksentriske elever, Carl Gustav Jung, var opptatt av for den orientalske ånd og det ubevisste. Jung ble kalt både alkymist og mystiker og hans teorier var både krative, forbløffende og berikende for dem som tålte litt avantgarde ideer om menneskets indre landskap. Mindre kjent er det kanskje at han i flere tiår var sterkt opptatt av Østens tankegods: yoga, Zen, I Ching og den tibetanske dødebok. Det er ikke uten grunn at han er blitt kalt en østerlandsk sjel i en vesterlandsk kultur. Dette kommer blant annet frem i boken han kalte Østen og det ubevisste.

 

Igjen kan man også trekke tråden til Freud. Thetrabølger forbindes med søvn og drøm, og Freud påpekte nettopp at kongeveien til det ubevisste (her til høyre hemisfære) var gjennom drømmen. Dette er et av hans hovedpoeng i boken om drømmetydning.

 

 

En siste anmerkning

 

Mange av teoriene over er spennende og eksistensielt sett både interessante og utfordrende, men nevrobiologi har (dessverre) avkreftet mange av de mer populistiske spekulasjonene. Selv om hjernen anatomisk sett er todelt, betyr det ikke at den ene delen inneholder en skattekiste av underlige opplevelser og åndelige åpenbaringer. Solms og Turnbul (2004)l skriver følgende i boken Hjernen og den indre verden ( forhøvrig verdt å lese for alle som vil ha en forståelig innføring i hjernens utrlige univers):

 

 ”Reelt er den funktionelle distinktion mellem hemifsfærerne multifaktoriel. Hemisfærerne er forskellige på mange måder, hvoraf nogle er innbyrdes afhængige, andre ikke.” (Solm & Turnbull, 204, p. 233)

 

De legger til at nesten alle mentale funksjoner (ut fra en psykologisk klassifisering) bebor funksjonelle bidrag fra begge cerebrale hemisfærer.

 

 

Kilder

 

Galin, David (1974). Implications for psychiatry of left and right cerebral specialisation: A neurophysiological context for unconscious processes. Archives of General Psychiatry, 31, pp. 571-583.

Solms, Mark & Turnbull, Oliver (2002). The brain and the inner world – An introduction to neuroscience of subjective experience. Karnac Books. (Anbefales!)

Solms, Mark & Turnbull, Oliver. (2004). Hjernen & den indre verden – de subjektive oplevelsers nevrovidenskabelige grundlag. Kjøbenhavn: Akademisk Forlag.

 

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no