Kategoriarkiv: Selvhjelp og Selvutvikling

Her vil psykologene formidle kunnskap som kan anspore til psykologisk selvhjelp. Innsikt og forståelse kan ofte hjelpe mennesker til selvutvikling, vekst og livskvalitet.

Oppnå balanse i tanker & følelser

Balanse i tanker og folelserMye av det vi tenker, føler og foretar oss er styrt av ubevisste krefter. Noen studier viser at opp mot 95 % av sinnets bevegelser er ubevisst. Våre tanker og følelser er diktert av tidligere erfaringer, og de fleste av oss har utviklet enkelte ubevisste automatiske mønster som hemmer oss i egen utvikling. I denne artikkelen skal vi se hvordan vi kan vinne mer kontroll på sinnets bevegelser ved hjelp av strategier fra Østes og Vestens psykologi.

 

Vi begynner med et eksempel. Petter vokste opp med en far som jobbet mye og når han var hjemme, satt han bak avisa eller var opptatt med andre ting. Som alle barn ønsket Petter omsorg fra sin far, men han følte seg stadig oversett. Mangel på oppmerksomhet skapte etter hvert et slags raseri i Petter. Han ble sint når han ikke ble sett, men i kjølevannet av denne reaksjonen fikk Petter et problem. Han var sint på sin far, samtidig som han elsket sin far. For et lite barn er sinne en vanskelig følelse og forstå og kanalisere på en riktig måte. Plutselig får Petter fantasier om at han går til angrep på sin far i ren aggresjon, og dette er et skremmende scenario for den lille gutten.

 

Barn mangler på sett og vis en moden kompetanse på sitt eget følelsesliv. Aggressive følelser kan oppleves som farlige og skadelige i barns fantasier. Som et lite barn er Petter redd for at hans sinne kan komme til å skade faren, og frykten for å miste faren er overhengende.

 

”Jeg burde ikke ha slike følelser for pappa.”
”Hva hvis de sinte følelsene faktisk kan ta livet av pappa?”
”Når alt kommer til alt så elsker jeg pappa… Jeg er glad i ham… og da kan jeg ikke være rasende på ham…”.

 

Som en konsekvens av et slikt ”ubevisst resonnement”, vil det for barnet være utrygt å ha aggressive følelser rettet mot sin far. De aggressive impulsene endrer derfor retning, og Petter ender opp med å være sint på seg selv.

 

”Jeg er et dårlig menneske, utakknemlig, fortjerner ikke at noen er glad i meg. Det er min skyld at pappa ikke orker å være sammen med meg.”

 

Disse tankene er deprimerende. På dette tidspunktet lærer Petter å tolke sitt eget sinne på en depressiv og selvdevaluerende måte. Han begynte som sint, men nå er han nedstemt isteden. Med bakgrunn i relasjonen til far, utvikler Petter et mønster hvor han konsekvent feiltoker sitt indre psykologiske liv. Han har også utviklet en slags affektfobi knyttet til sinne. Han er redd for de destruktive kreftene i sitt eget raseri, og derfor feiltolker han konsekvent sinne som sorg eller depresjon.

 

I møte med motstand, reagerer ikke Petter med pågangsmot og kraft, men resignerer og blir lei seg. Han setter ikke grenser eller hevder seg på en sunn måte ovenfor andre, men blir heller skuffet når han stadig føler seg dårlig behandlet. Siden Petter aldri sier i fra eller hevder sin rett, blir han også lett oversett. Petter blir et slags offer for livet, og han begynner å utvikle noen såkalte selvdefinisjoner som forteller ham at han alltid kommer til å bli sviktet, at ingen egentlig bryr seg, at livet er urettferdig og at han alltid vil komme bakerst i køen for han fortjener ikke bedre. Videosnutten under handler om hvordan Petter lærer seg å tolke sinne på en depressiv måte.
 


 

Petters erfaringer fra barndommen ender opp i noen negative selvdefinisjoner hvor tanker og følelser spiller på lag med en ubevisst frykt for sterke følelser. Livet er fullt av hendelser som påvirker måten vi tenker og føler på, og noen hendelser skaper destruktive mønster som kan ødelegge for livskvalitet. Så lenge vi lever i en slags ubevisst pakt med slike mønster, vil de styre livet vårt og ha full kontroll. Selvutvikling handler ofte om å skape større bevissthet rettet mot sinnets automatiske bevegelser. I følgende skal vi se hvordan Østens versus Vestens psykologiske selvutviklingsstrategier kan avhjelpe feiljusteringer i vårt ubevisste liv.

 

Selvutvikling i fra Vest til Øst

 

Det finnes veldig mange ulike strategier og terapiformer innenfor vår vestlige tradisjon, og den teoretiske grunnforståelsen og terapeutisk praksis kan variere ganske mye. Vår vestlige psykologi har på tross av forskjelligheter ofte et felles siktemål, nemlig å styrke strukturene i menneskets ego. På sett og vis antar man at et sundt selvbilde er roten til lykke og velvære, og det representerer sannsynligvis en slags omtrentlig sannhet. I vår ”personlighetstest” kan du selv undersøke om du er hemmet av noen negative livsmønster. Testen er forankret i Young og Klosko sine teorier som tar utgangspunkt i måten mennesket tenker, føler og handler på som en slags psykologisk konsekvens av tidligere livserfaringer. Poenget med en slik test er å identifisere negative mønster, noe som altså er kjernen i den Vestlige psykologien. Vi skal sette ord og forståelse på vårt indre liv, og på den måten oppnår vi mer kontroll og innblikk i mønstrene som lurer oss inn i ulike ”livsfeller” eller skaper unødvendig uro og negativitet. Du finner testen på denne linken:

 

Etter at du har undersøkt eventuelle negative mønster i måten du tenker, føler og handler på, kan du starte en slags psykoterapeutisk egenterapi, noe vi beskriver mer inngående i de to følgende artikler:

 

PsykoterapiPsykoterapi med seg selv

Det vi gjerne kaller skyggearbeid eller psykoterapi, krever ofte hjelp fra en psykoterapeut, men man kan også gjøre en innsats på egenhånd. Hvordan (psyko)analyserer vi oss selv?

 

 

skyggedialogerHvordan oppdage sine skyggesider?

  

Østens psykologi har imidlertid et litt annet perspektiv på psykisk sunnhet, og ved første øyekast kan Østens visdomstradisjoner nærmest stå i motsetning til den vestlige psykologien.

 

 

Østens psykologi har mye av sin forankring i Buddhisme, Zen og Hinduisme. I tillegg baserer den seg på filosofiske retninger med røtter i gamle yogatradisjoner. Mens den Vestlige psykologien forsøker å utkonkurrere negative selvoppfattelser ved hjelp av selvinnsikt og positive reformuleringer, er den Østlige tradisjonen langt mindre intellektuell både i teori og praksis. Istedenfor å bygge et sterkt ego fundert på positive selvbekreftelser, handler det om å rense sin indre verden for ”mentalt støy”.

 

Målet er å etablere en indre stillhet hvor galopperende tanker og labile følelser ikke får lov til å forstyrre oss. Målet er å ikke la seg anstrenge av bekymringsfulle tanker om fremtiden (angst) eller anklagende minner fra fortiden (depresjon og bitterhet). Det handler om å forankre seg i nåtiden og være til stede i livet uten egoets utrettelige behov for noe mer.

 

Dermed er ikke fokuset først og fremst på balanse i egoet, men snarere en tilværelse hvor egoet får mindre innflytelse. Noen vil si at det handler om å ”oppheve egoet” eller ”overgå egoet” (transendere) ved å leve forbi dets rastløse bevegelser bort fra livet her og nå.

 

Det er ikke dermed sagt at Østens psykologi er antiintellektuell eller motstander av all refleksjon og innsikt. Også innenfor denne tradisjonen blir man ofte oppfordret til introspeksjon (se innover i seg selv). Man henstilles til mer bevissthet, og ikke minst en grunnleggende erkjennelse av tankenes egentlige vesen. Tanker og følelser er noe som kommer, plager oss litt, og deretter avløses av nye tanker og følelser. De er forgjengelige og de forandrer seg. Når Petter beskriver seg selv, refererer han nettopp de tankene og følelsene som dukker opp i hans ”mentale rulletekst” i det aktuelle øyeblikket. Spør man ham på et annet tidspunkt, er det sannsynlig at selvbeskrivelsen har forandret seg. Av den grunn er det uklokt, og ikke minst upresist, å la tankene og deres språklige merkelapper få lov til å definere oss som mennesker.

 

Selvdefinisjoner som skaper uro og underskudd i egoets mentale økonomi, er kanskje blant de mest sentrale kildene til psykologisk ubehag. Negative selvdefinisjoner binder egoet til en evig kamp om å tilkjempe seg noe mer. Det legger et press på vår psykiske sfære som videre gir seg utslag i hele kroppen. Livet blir ikke en opplevelse av nærvær og harmoni, men snarere en krampeaktig flukt eller en frenetisk jakt etter noe annet. Når vi tilskrever våre selvdefinisjoner status som ”sannheten om oss selv”, begrenses vi av adjektivenes makt. Det er nettopp denne innsikten mye av østlig filosofi ønsker å formidle.

 

Vår indre verden blir på sett og vis blokkert når vi i alt for stor grad fanges av følelser eller identifiserer oss med bestemte selvdefinisjoner. Men istedenfor å bruke timevis på samtaler om følelser og deres opprinnelse, slik vi har en tendens til i tradisjonell psykoterapi, vil man i den østlige psykologien guide individet mot en erkjennelse av tankenes og følelsenes relative karakter. Det vil foregå en form for veiledning med fokus på hvordan egoet har fått et slags hegemoni i vår indre verden, og ikke minst hvordan dette fører til uro og mistrivsel.

 

I vestlige tradisjoner baserer mye av terapien seg på en slags verbal krig. Negative selvdefinisjoner skal nedkjempes med positivt forløsende tanker. Det er tanker mot tanker, og her finner vi kanskje den skarpeste kritikken av vestlig orientert psykologi. Det kan hende at personen som lider under et negativt selvbilde vil oppleve en midlertidig lettelse dersom man klarer å bytte ut noen av de negative selvbeskrivelsene. I enden av den verbale terapiprosessen sitter man kanskje igjen med en mer fordelaktig beskrivelse av seg selv, men fremdeles er det tankene og følelsene som får lov til å definere oss som menneske. Vi gir fortsatt tankene veldig mye definisjonsmakt, selv om forskjellen nå er at selvbeskrivelsene er av en mer vennligstemt karakter.

 

Det er mange nyanser i dette bilde som ikke får plass i denne artikkelen, og dermed blir disse beskrivelsene omtrentligheter eller forenklinger av henholdsvis Østens og Vestens innfalsvinkler til personlig vekst. Men på et generelt grunnlag er det sannsynlig at Petter uansett vil oppfordres til å avgrense seg selv fra sine tanker og følelser i en østlig orientert terapiprosess. Gjennom ulike former for meditasjon vil han oppfordres til å trene opp sin evne til å hvile som en observatør av sitt eget sinn i arbeid. I stedet for å være fanget av tanker og følelser, skal han observere sine tanker og følelser. Petter blir bedt om å opparbeide seg en slags radikal aksept av alt det som beveger seg på innsiden. Han må skifte posisjon fra offer for destruktive mentale mønster, til en nøytral observatør at disse mønstrene.

 

Det Petter skal trene opp i en Østlig orientert egenterapi, kalles av og til for mindsight. Det er altså evnen til å løfte seg ”høyere opp på bevissthetens stige” og ikke la seg styre av psykisk automatikk fra ubevisste avkroker. I meditasjon trener man hjernen slik at den blir stadig bedre til å hvile som en observatør, og ikke oppføre seg som et offer for tidligere erfaringer. Rent fysisk ser man blant annet en økt aktivitet i prefrontal korteks hos mennesker som har meditert lenge, noe man også finner hos mennesker som har gått i psykoterapi med godt utbytte. I psykoterapi løsriver man seg fra vanskelige følelser og destruktive mønster gjennom selvbeskrivelse, og i meditasjon gjør man det samme gjennom selvobservasjon.

 

I videoen under fortsetter en diskusjon rundt forholdet mellom Vesten og Østens innfalsvinkler til personlig vekst og utvikling.

 


 

Dersom du er interessert i å lære mer om denne formeren for selvutvikling inspirert av Østens filosofi, kan du ta vårt gratis kurs om mindfulness meditasjon her på WebPsykologen.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Mindfulness mot negativt tankekjør

mindfulness mot tankespinnMoren til Victor er svært kontrollerende. Hver gang Victor foretar seg noe, kommer moren og retter på ham. Så lenge Victor kan huske, har han alltid følt at han gjør ting feil. Han er usikker på de fleste områder i livet, og hver gang han må ta en avgjørelse, får han en kvelende fornemmelse av uro i brystet. Moren til Victor tenker at hun tar vare på sønnen ved å «hjelpe» ham, men resultatet av all «hjelpen» er at Victor ser seg selv som inkompetent og udugelig. På skolen var han stille og forsiktig. Han stod alltid bakerst i køen, og for mange var han nesten usynlig. Alle nye situasjoner, konflikter eller valg som må gjøres, fyller Victor med angst og uro. Han klamrer seg til andre for å få hjelp med tilværelsen som virker uoverkommelig.

 

Som 30-åring føler Victor seg som et barn i en voksenverden. Morens ustanselige kritikk har blitt en del av Victors indre liv, men nå er det han som svinger pisken. Uten at han egentlig legger merke til det, er hodet fullt av nedlatende stemmer som rakker ned på alt han gjør. Etter at han flyttet hjemmefra, har han overtatt morens rolle, og nå er det ham selv som er kritiker og nådeløs dommer over seg selv. Victors hode er fullt av mentalt støy som skaper uro, usikkerhet og en rekke destruktive følelser.

 

Problemet er ikke at Victor er født uten evner til å takle livet eller gjøre gode valg. Problemet er at moren på en indirekte måte har undergravd Victors forsøk på å bli selvhjulpen. Gjennom oppveksten har han lært å kjenne seg selv som mislykket. Han ble alltid korrigert, og dermed har han kommet til å oppfatte seg selv som underlegen andre. Dårlig selvtillit og lav selvfølelse har gjort at Victor alltid unngår nye utfordringer. Sjanser som kunne ført til vekst og utvikling, går han alltid glipp av fordi han trekker seg unna. Han er passiv og avventende, sterke følelser holder han for seg selv, og mye av den indre psykiske smerten kommer til utrykk i dårlig immunforsvar, muskelsmerter og mageproblemer.

 

Victor er fanget av lave og negative tanker om seg selv, og hans dystre selvoppfattelse akkompagneres av vonde følelser og usikkerhet. Så lenge han blir ved å tro at hans tanker og følelser forteller sannheten om ham selv, vil han fortsette å leve som et hjelpeløst barn i møte med livets utfordringer.

 

Psykoterapi kan hjelpe Victor og se sammenhengen mellom morens diskvalifiserende anmerkninger og hans lave selvfølelse som voksen. I egenterapi kan han oppdage at han egentlig ikke er mislykket, men lurt til å tro på dette som følge av gjentatte erfaringer gjennom oppveksten. Samtidig kan mindfulness hjelpe Victor ut av den usikre posisjonen.

 

I videosnutten under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød mer om hvordan vi utvikler negative livsmønster, og hvordan fortiden former oss og vår identitet.
 

 

Meditasjon hjelper mot mye, og i følgende skal vi se på selve essensen av oppmerksomhetsmeditasjon, og hvordan denne typen mental trening kan gjøre Victor sterkere på mange områder.

 

Slik fungerer mindfulness og oppmerksomhetsmeditasjon

 

Når man stirrer opp på himmelen, og ser skyene flyte forbi, er det som regel åpenbart at man ikke er skyene, men den som ser på skyene. Med andre ord er vi ikke skyene, men vitne til skyene. Med en tilsvarende holdning oppfordres man til å se sine egne tanker og følelser flyte forbi i bevisstheten. Det er på mange måter essensen av den man kaller oppmerksomhetsmeditasjon, som også er en sentral del av mindfulness.

 

Man skal forholde seg så nøytral som mulig som observatør til det ”psykologiske drama” som utspiller seg i ”bevissthetens teater”. På den måten skal man klare å beholde en indre ro, selv om tankene hele tiden forsøker å anspore oss til handling, frykt, bekymring og så videre. Man skal se på tanker og følelser uten å reagere, vurdere eller tilskrive tankegodset en bestemt verdi. På himmelen kan skyene være lette og lyse eller tunge og mørke. I bevisstheten har vi både dystre og lettsindige tanker, men vi er verken skyene på himmelen eller tankene i vårt hode. Både skyene og tankene er noe som glir forbi i vår oppmerksomhet, og vi skal hvile som et vitne til det som kommer og går. Kort sagt er dette mye av essensen i meditativ praksis, og samtidig en sentral del av det terapeutiske elementet i Østlige visdomstradisjoner.

 

Noen ekstreme varianter innenfor østlig psykologi har en tendens til å betrakte tanken som en sykdom i seg selv, men slett ikke alle. Østlige visdomstradisjonene handler mye om ”stillhet i hodet”, som motsats til mentalt støy og stress, men det baserer seg også på dialog, tilbakemelding og introspektiv undersøkelse. Til og med Buddha anbefaler at man tilegner seg mye informasjon, slik at man kan ta mest mulig velinformerte avgjørelser. Han mente dessuten at hans egen lære også måtte utsettes for kritisk analyse. Den buddhistiske læren er ikke noe man skal kaste seg inn i med lukkede øyne, men snarere en form for verdi man må oppdage på egenhånd. Det er ikke et lukket eller ferdig metafysisk trossystem, men snarere en lære som skal være åpen og jordnær med en praksis som kan peke i retning av dypere erkjennelser eller opplevelser av vår menneskelige natur.

 

I en forlengelse av Buddhas anmodninger, kan vi anta at Victor har godt av å utsette både egne og andres holdninger for en kritisk analyse. Man skal ikke umiddelbart godta hva de indre mentale stemmene forteller oss, men snarere veie deres betydning og verdi uten for mye innflytelse av egne preferanser og følelser. Det kan bety at man først og fremst må avdekke de forskjellige selvdefinisjonene som ofte styrer måten vi tenker, føler og handler på. Deretter må de tilskrives mindre definisjonsmakt, noe som fører til en høyere grad av selvbevissthet og oppmerksomhet på våre mentale reaksjoner i ulike sammenhenger.

 

I mange av tradisjonene som ligger bak mindfulness snakker man om å ”oppheve ego”. Det foregår blant annet ved hjelp av meditasjon, men også ved hjelp av en undersøkende oppmerksomhet på tankenes funksjon og mekanismene i vårt indre liv. I den vestlige psykologien har man vært opptatt av innholdet i tankene, men i Østen er man mer opptatt av hvordan tankene fungerer og influerer på livet vårt. På mange måter setter vi oss i en observatørposisjon til vårt eget indre liv, og effekten er blant annet en større frihet fra negative selvdefinisjoner og det kontinuerlige stresset som kan ramme oss i egoets tjeneste.

 

I Victors tilfelle betyr det at meditasjon kan gi ham litt mer avstand og kontroll over de negative ideene han har om seg selv. Han tenker at han er mislykket, har dårligere evner enn andre, at han bør holde seg i bakgrunnen for å ikke forstyrre, og at han må klamre seg til de som orker å være sammen med ham for å ikke bli forlatt og hjelpeløs. Meditasjon vil styrke hans mentale evner i den forstand at han kan opparbeide seg evnen til å hvile som en observatør til sinnets destruktive bevegelser. Langsomt vil det demre for ham at han egentlig ikke er mislykket, men lurt til å tro det i samspill med andre. En slik innsikt kan endre et helt liv. Men for å oppnå en slik innsikt i eget liv, må man ha gode «mentale muskler», og det er disse musklene man trener opp gjennom øvelser i mindfulness.

 

Kort sagt vil mer oppmerksomhet sørge for at vi ikke hemmes av gamle vaner og destruktive livsmønster i like stor grad. I videoen under er tema nettopp hvordan mer oppmerksomhet kan gi oss et «rikere» liv.

 

 

Slik kan du utvikle deg på egenhånd

 

Ønsker du å engasjere deg i en slik selvutviklingsprosess på egenhånd, kan du begynne med å lære deg meditasjon og sette av tid til en slik praksis i hverdagen. Mindfulness meditasjon kan du eksempelvis nærme deg ved å ta vårt ”mindfulness kurs” online er på webpsykologen. Se følgende link:

 

Når det handler om å identifisere negative selvbeskrivelser og selvdefinisjoner, kan du sannsynligvis få god hjelp av vår ”personlighetstest».

Etter at du har undersøkt eventuelle negative mønster i måten du tenker, føler og handler på, kan du starte en slags psykoterapeutisk egenterapi, noe vi beskriver mer inngående i de to følgende artikler:

 

PsykoterapiPsykoterapi med seg selv

Det vi gjerne kaller skyggearbeid eller psykoterapi, krever ofte hjelp fra en psykoterapeut, men man kan også gjøre en innsats på egenhånd. Hvordan (psyko)analyserer vi oss selv?

 

 

 

skyggedialogerHvordan oppdage sine skyggesider?

Enten det dreier seg utbrenthet, angst eller generell mistrivsel i livet, må man av og til innse at symptomene er et tegn på at man har fortrengt og fraskrevet seg ansvaret for vesentlige sider ved seg selv.

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Bak den flotte fasaden på facebook

FakebookNoen bygger opp et sosialt selv som stråler mot verden. Klær, sminke, trening, kosthold, mote og populærkultur blir en slags fasade. Mange fronter sitt perfekte «Selv» i sosiale medier og annonserer sin beundringsverdige tilværelse på Facebook flere ganger om dagen. For noen skjuler imidlertid den flotte fasaden en indre smerte. I denne artikkelen skal vi møte Siri. Hun er tilsynelatende vital og strålende, men under overflaten føler hun seg tom og utilfreds. Ved hjelp av psykologiske teorier skal vi forsøke å trenge inn i Siris vanskeligheter. Samtidig skal vi se hvordan Siri kan utvikle seg på en positiv måte ved hjelp av innsikt og egenterapi.

 

Siri og den sosiale fasaden

 

Siri ønsker at folk skal legge merke til henne. Hun elsker andres beundrende blikk. Hun bruker mye tid på hårpleie og innkjøp at moteriktige klær. På fest ler hun høyt og hjertelig. Hun er smilende, og man legger merke til Siri når hun kommer inn i rommet. Når hun er alene, har hun tidvis en ubehagelig følelse eller uro, men det går over når hun oppdaterer profilen sin på Facebook. En studie fra Sverige har antydet at kvinner bruker i gjennomsnitt 81 minutter på sosiale medier hver dag, men Siri ligger over dette gjennomsnittet. Mange «likes» pgir en god følelse, men innerst inne føler Siri seg likevel tom og trist.

 

Hvordan kan vi forstå Siris strålende ytre, hennes beundringsverdige facebookprofil, i forhold til hennes indre tomhet? Vi kan se til Vestens psykologiske teorier for å søke svar på denne ”dobbeltheten”. I en slik kontekst vil man antakelig konkludere med at Siris fasade er en kompenserende strategi for å dempe indre ubehag, og det hele skriver seg i bunn og grunnfra en vaklende selvfølelse.

 

Dersom vi ser til psykologien forankret i Østlige visdomstradisjoner, vil vi få en litt annen (men lignende) innfallsvinkel til problemene. Her vil man si at problemene til Siri dypest sett handler om at hun identifiserer seg med et ego i underskudd. Istedenfor å ”se innover” og finne ro i seg selv, forsøker hun å perfeksjonere det ytre i håp om å føle seg bedre. Slik forankrer hun egenverdi i ytre og forgjengelige faktorer, noe som ofte blir et sårbart og feilslått livsprosjekt. Noen er avhengige av piller og alkohol for å dempe psykologisk ubehag, mens Siri har blitt avhengig av «likes» på facebook og antall følgere på Twitter.

 

I samtale med Siri får man et visst inntrykk av hvem hun er på bakgrunn av hennes selvbeskrivelse. Siri vil sannsynligvis beskrive seg selv som eventyrlysten, levende, vital og sosial. I samtale med Siri er det hennes ”sosiale Selv” vi møter, og det er sannsynligvis få som vet hva som rører seg under overflaten.

 

Det neste spørsmålet er hvor Siris selvbeskrivende ord egentlig kommer fra. Hva refererer de til og hvordan begrunnes de? Er vi født med et bestemt sett av adjektiver som beskriver oss? Ofte er det slik at våre omgivelser dikterer mye av måten vi ser oss selv på. Samtidig er det slik at omgivelsene legger føringer for hvordan vi helst ønsker å bli beskrevet. Når vi beskriver oss selv, er det sånn sett ikke ”oss selv” vi beskriver, men snarere en sosial konstruksjon basert på en rekke psykososiale faktorer. Dette mentalt konstruerte bilde av oss selv er ofte det vi kaller for ego. Gjennom sosiale medier har mennesket fått en mulighet til å konstruere og rekonstruere seg selv hele tiden. Det er mulig å få bekrefgtelse og anerkjennelse fra andre, noe som kan virke velgjørende på en vaklende selvfølelse, men sannsynligvis er «likes» en dårlig medisin for problemer som skriver seg fra et slags «underskudd i Ego». Det kan kanskje fungere på samme måte som smertestillende medisiner, men man kan bli avhengig av det og gradvis må man ha mer for å få den tiltrengte effekten.

 

Siri tilslører sin underliggende følelse av usikkerhet ved å identifisere seg med populærkultur, mote og en facebookprofil som stråler vellykkethet. Følelsen av tomhet blir borte i skyggen av et glinsende selvbilde. Forskjellen mellom den indre følelsen av tristhet og den ytre fasaden blir stor, og det er anstrengende å fremstå på en måte som man egentlig ikke finner belegg for dersom man virkelig kjenner etter.

 

Siri i et psykologisk perspektiv

 

Det er ingen tvil om at vestlig orientert psykologi har mye å bidra med i forståelsen av Siri. Våre tradisjonelle psykologiske teorier vil på ulike måter forsøke å kartlegge de mentale mønstrene som styrer måten vi tenker, føler og handler på. Man vil synliggjøre de negative mønstrene, løfte de underliggende følelsene opp til overflaten og utforske dybden i Siris ”mentale bibliotek”. Kanskje oppdager hun hvilke standarder hun forsøker å leve opp til, og hvordan disse krever mer enn hun kan gi. Kanskje ser hun at negative følelser undergraves av en smilende fasade, og at denne strategien fører til et slags «falskt livsprosjekt» hvor hun ikke er tro mot seg selv. I tillegg til å kartlegge og synliggjøre de negative mønstrene, vil man også forsøke å forstå deres opphav. Hvorfor har man begynt å definere seg selv som utadvent, positiv og vital, når sannheten er langt mer kompleks og nyansert enn som så? Har Siri vokst opp i et miljø som ikke hadde rom for det som er trist, skremmende, vanskelig og utfordrende?  Kanskje hun til og med vokste opp i en familie eller et miljø som var opptatt av å opprhettholde en «flott fasade» i frykt for misbilligelse og baksnakking fra andre?  

 

Siri i psykoterapi

 

Dersom Siri skal gå i psykoterapi, slik det gjerne praktiseres i vår del av verden, blir det en prosess hvor hun må gå inn i seg selv med et granskende blikk. Terapi handler om å innta rollen som detektiv i eget sinn. Man undersøker sinnets automatiske bevegelser, årsaker og virkninger mellom fortid, nåtid og fremtid, og man ser på erfaringer som har skapt feiljusteringer i tanker og følelser. Poenget er at alt det vi kan oppdage i oss selv, kan vi definere og gi et språk. Når vi har satt ord på vanskelige følelser og identifisert uheldige tankemønster, vil bevisstheten om disse kunne dempe den destruktive innflytelsen. Vanskelige følelser som vi ikke har gitt et språk, blir ofte til symptomer.

 

I en slik terapeutisk prosess vil Siri innse at hun høster andres oppmerksomhet, men at hun ikke blir tatt seriøst. Hennes selvbeskrivelse som munter, frisk og trendy bekjemper de negative følelsene som truer i periferien av hennes bevissthet, men de flatterende adjektivene, eller mange «likes», hjelper henne ikke til å ta sunne veivalg. Siri spiser minimalt for å beholde en slank figur. Mange av diettene er et sjansespill med egen helse som innsats.

 

Flere av våre mer klinisk orienterte teorier er opptatt av å hjelpe mennesker til å forstå sine følelser, reaksjoner og eventuelle negative selvdefinisjoner med bakgrunn i personens liv og erfaring. Hos Siri er symptomene knyttet til kropp, utseende og ”sosiale drakamper” om status og oppmerksomhet. Hun har tapt seg selv i et overfladisk fokus for å unngå å kjenne på den indre smerten eller møte tomheten som truer med meningsløshet og depresjon. Hun kan fortsette å flykte fra sitt indre ved å tviholde på spiseregimer, nye hudkremer og overdreven trening for å vise verden en flat mage på facebook, men man kan ikke løpe fra seg selv for alltid, og det er den viktigste beskjeden Siri får i terapi. Hun må stoppe opp, kjenne etter og ta hensyn til sitt indre emosjonelle kompass når hun manøvrerer rundt i livet. Dette kan bli en svært krevende prosess, ettersom Siri i lang tid har unngått å kjenne etter på egne følelser og behov. Når man ikke ser ”innover i seg selv på lang tid”, risikerer man å miste seg selv, og da er følelsen som regel ikke noe annet enn tomhet. Samtidig er det slik med de fleste avhengigheter at man må gjøre en målrettet innsats for å slutte. I tillegg til å «møte seg selv» i en form for egenutvikling eller terapi, er det sannsynlig at Siri må ha klare restriksjoner i forhold til tiden hun bruker på sosiale medier. Siri går på sett og vis glipp av livet og de gode øyeblikkene fordi hun er opptatt med å publisere dem på Instagram.  

 

Selvinnsikt i kombinasjon med atferdsendring kan være svært hjelpsomme på mange måter. Selvinnsikt kan styrke vår identitet og vår indre trygghet. Det kan videre hjelpe oss å ta sunnere avgjørelser i livet. Det kan også anspore til mer refleksjon før vi handler, slik at vi unngår å handle impulsivt og uklokt. Noen terapeutiske retninger ser på personens symptomer og plager i forhold til tidlige erfaringer, mens andre fokuserer mest på aktuelle tankemønstre som hindrer personlig vekst. Noen terapeutiske retninger forsøker å bytte ut negative selvdefinisjoner med positive. Det kalles av og til for affirmasjoner, og det fungerer som et slags positivt mantra man skal gjenta for seg selv. Hensikten er å redefinere sin selvforståelse ved å avsløre negativt tankegods og samtidig kontre negative tanker med langt mer oppbyggelige selvbeskrivelser. På sikt kan man leve mer autentisk, tåle følelser og akseptere feil og livets realiteter, og dermed blir behovet for å konstruere en stråelende fasade mindre. Man kan våge å være mer åpen og «gjennomsiktig» fordi man ikke lenger er like «avhengig» av andres beundring for å føle seg vel. Og til syvende og sist er det sannsynligvis denne formen for åpenhet folk beundrer mest av alt.

 

For Siri vil det også være viktig å stoppe opp. Hun kan ikke lenger flykte ved å konstruere en sosial, pen og flink representant for seg selv. Hun må våge å være mer i kontakt med andre følelser for å bli ”hel”.

 

Det man gjerne kaller en dynamisk form for psykoterapi, er spesielt opptatt av forholdet mellom våre tidligere erfaringer og vår nåtidige følelser og tanker om oss selv. Man tenker at våre oppvekstvilkår er avgjørende for dannelsen av vårt eget selvbilde. Kort sagt må man bli elsket av andre for å elske seg selv.

 

Siris ubevisste negative leveregler

 

Young og Klosko er to teoretikere som snakker om såkalte negative leveregler. Levergler er mønstre som etablerer seg tidlig i livet og senere styrer måten vi tenker, føler og handler på, men vi er som regel ikke klar over at vi er styrt av ubevisste mønstre. I terapi med Siri vil man gjerne forsøke å finne ut om hun hemmes av et slikt negativt mønster, og med hennes symptomer og utfordringer, er det sannsynlig at hun lider av noe man kan kalle for ”Overdrevent kritisk og alt for strenge standarder”. Et slikt ubevisst livsmønster har sitt opphav i tidligere erfaringer, og det kan skape et helt spekter av negative følelser. Man kan føle seg konstant frustrert og irritert over seg selv for ikke å oppnå egne forventninger. Man kan føle seg kronisk sint, og man føler som regel en sterk grad av engstelse. Ofte er tiden et sentralt omdreiningspunkt for angsten. Ofte kan man bli deprimert over hvor hardt livet er, og den grufulle følelsen av tomhet i det man har oppnådd. Man er vant til å ta vare på seg selv, noe som kan gjøre den vanskelig å motta hjelp fra andre. Behovet for kontroll kan hemme en i å dele eller vise de sårbare sidene. For Siris del utspiller dette seg i forhold til utseende og eksponering i sosiale medier. Hennes frustrasjoner knytter seg til kropp og stadig misnøye med hvordan hun ser ut. Hun streber etter å fremstå så stråelende og flott som over hodet mulig, og andres oppmerksomhet og «likes» gir et lite løft i hverdagen, men den gode følelsen kommer ikke som noe annet enn et lite blaff.

 

De som sliter med denne typen negativ leveregel kan spørre seg selv hvorfor man fortsetter å presse seg selv på denne måten, men istedenfor å ta det rolig, øker man hastigheten og tar på seg mer ansvar. Ofte tror man at noe av det man gjør endelig skal gi tilfredsstillelse, men man ser da ikke at tilnærmingsmåten til det hele på sett og vis gjør det umulig å oppleve sann tilfredsstillelse. Man kjemper egentlig en kamp om å føle seg tilfreds og verdifull, men hver gang man oppnår noe, uteblir den følelsene man jakter etter. Problemet er at man gjentar sin barndom. Man jakter på andres eller foreldrenes anerkjennelse for å føle seg vel, men nå er man selv voksen, og berømmelsen uteblir. Man høster ingen lykke av prestasjonene, og ofte reagerer man ved å sette seg nye og enda høyere mål. Til slutt besmittes alt man gjør med den tunge opplevelsen av press. Presset fostrer irritasjon, irritasjon og sinne truer din selvkontroll. Tidvis kan tanken om den ultimate aggressive handling promoteres som eneste utvei; nemlig å skade seg selv i frustrasjon. Da personer i denne kategorien aldri klarer å hvile i en prestasjon eller høste lykke i sine gjøremål, oppleves etter hvert ting som meningsløst. Disse menneskene presterer dermed enten på topp, eller så gir de helt opp. Noen blir simpelthen utbrente og havner i noe som minner om apati og depresjon. Dersom jeg ikke kan prestere på topp, er det ikke noe vits i å gjøre noe som helst. Det er enten eller.

 

fakebook2Noen kaller dette for «flink pike-syndrom». Det kan også hende at sosiel medier er med på å forsterke slike destruktive mønster. Det viser seg at mennesker med lav inntekt og utdannelse bruker mest tid på facebook. Mye tid på facebook assosieres også til underliggende problemer i forhold til selvfølelse og selvtillit i enkelte studier. Trolig kan problmene forsterke seg i det man hele tiden sammenligner seg med andre. Folk legger gjerne ut bilder av seg selv når de er glade, dermed skapes det en illusjon av lykke ettersom man ikke ser personene i det virkelige liv når de ikke er glade. I mange av de Østlige visdomstradisjonene blir sammenligning sett på som en av menneskets verste «demoner». Når vi hele tiden eksponeres for andres «perfekte liv», blir kravene til oss selv kanskje ennå mer forsterket og «forstyrret». Vi føler oss lettere mislykket og behovet for å fremstå som «bedre enn det vi er» eskalerer. Med andre ord kan det hende at sosiale medier er med på å skape en «perfeksjonskultur» som øker avstanden mellom vår «sosiale fasade» og sånn vi «egentlig er». Birvirkningene er på kort sikt psykiske spenninger og sosiale anstrengelser, og på lang sikt er det mer dyptgripende og eksistensielle problemer som møter oss.   

 

 

Denne typen negative livsmønster, som minner om det man på folkemunne kaller flink pike-syndrom, er ofte noe som styrer måten vi tenker, føler og handler på uten at vi egentlig er bevisst hva som foregår. Terapi handler derfor om å bli mer bevisst, og her kan teorien om negative leveregler være til god hjelp. Er du selv i interessert i å finne ut om du hindres i å nå dine innerste mål på grunn av negative livsmønster, kan du ta vår ”personlighetstest” og derfra få hjelp til å trenge dypere inn i problemenes kjerne.

 

I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød mer om hvordan noen utvikler negative livsmønster som krever at de presterer topp for å føle seg verdifulle. Det er snakk om livsmønster hvor man hviler sin egen verdi i ytre faktorer som utseende, status og sosiale eller yrkesmessige evner, noe som kan føre til at livet fortoner seg som en lang kamp uten at man klarer å senke skuldrene.

Relaterte artikler

 

sosiale medier gjor oss dummeSosiale medier kan være farlig

Sosiale medier stimuleres hjernen på en måte som ansporer til avhengighet. I verste fall får vi informasjonbulimi og sluker kunnskap uten dybde og spyr det opp igjen i en prosess som gjør oss dummere.

 

 

 

sosiale medierAvhengig av sosiale medier

Er vi på vei til et samfunn hvor sosialisering medieres av teknologi? Vil kontakten mellom mennesker i den virkelige verden reduseres på grunn av sosiale medier? Er det i så fall en heldig utvikling?

 

 

 

InternettforbannelsenInternettforbannelsen

Internett gir nye muligheter og nye sykdommer. Noen mener at økende bruk av nett og sosiale medier gjør oss overfladiske, avhengige, ukonsentrerte, følelsesmessig avstumpede og hyperaktive.

 

 

 

perfeksjonisme og tvangPerfeksjonistisk og selvkritisk

Noen klarer ikke å nyte livet, men lever under en konstant følelse av press. Det er gjennom prestasjoner de føler seg verdifulle, og symptomene er tvang, perfeksjonisme og arbeidsnarkomani. Hva gjør man?

 

 

 

TvangsnevrotiskTvangsnevrotisk personlighet

Tvangsnevrotikeren forholder seg til fornuft og orden på bekostning av følelser og spontanitet. Behovet for kontroll kan gi problemer med å ta valg, sovne, ha sex og uttrykke sinne på en adekvat måte.

 

 

 

selvmord og livet som en kampNår livet blir en evig kamp

Noen mennesker knytter følelsen av egenverdi, indre fred og lykke opp mot prestasjoner. Da risikerer man at livet blir et pliktløp preget av et ustanselig press for å være god nok – På livets tredemølle uten pause.

 

 

 

Tankejor og indre uroTankekjør, giftige følelser & uro

Mange av tankene våre er automatiske og ofte repeterer de seg selv uten vår bevisste innflytelse. Det skaper mentalt støy og anstifter angst og depresjon i følge Eckhart Tolle.

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Bli din egen psykoterapeut

Bli din egen psykoterapeutØsten og vestens psykologi har litt forskjellige innfallsvinkler til vekst og utvikling. Skal du jobbe med deg selv, skape endring i eget liv og egne mønster, vil de fleste ha nytte av å kombinere flere strategier, og gjerne ta med seg det beste fra både Øst og Vest. Før vi ser litt mer på forskjellen mellom Østen og Vestens psykologi, og før vi introduserer noen øvelser som kan danne utgangspunkt for egen utviklingspraksis, skal vi presentere Terjes problemer som et gjennomgående eksempel i denne ”selvhjelpsartikkelen”.

 

Negative selvdefinisjoner

 

Terje jobber hos et regnskapsfirma. Han jobber hardt, men føler ikke at han får anerkjennelse for sin innsats. Mye av tiden føler han seg oversett. Ovenfor kollegaer kan Terje virke overlegen. Når han streber etter sjefens oppmerksomhet, blir kollegaene ofte stående i skyggen.

 

Hva kan vi si om psykologien bak Terjes væremåte? Vi kan forstå Terje med utgangspunkt i vestens psykologiske teorier, eller vi kan forsøke å se han historie i lyset av Østens filosofi. Teoriene fra vår vestlige psykologi vil fortelle oss at problemene til Terje sannsynligvis er forankret i selvusikkerhet.

 

Dersom vi ser til psykologien forankret i Østlige visdomstradisjoner, vil vi få en litt annen innfallsvinkel til problemene. Her vil man si at problemene til Terje dypest sett handler om at han identifiserer seg med et ego i underskudd.

 

I samtale med Terje får man et visst inntrykk av hvem han er på bakgrunn av hans selvbeskrivelse. La oss se litt på hvilke ord Terje bruker for å beskrive seg selv: Hardt arbeidende, ærlig, pliktoppfyllende, oppriktig, hater unnasluntrere, kan ikke utstå idioter, hans prestasjoner blir alt for ofte ignorert, og derfor må han tilkjempe seg oppmerksomhet.

 

Det neste spørsmålet er hvor disse selvbeskrivelsene egentlig kommer fra. Hva refererer de til og hvordan begrunnes de? Er vi født med et bestemt sett av adjektiver som beskriver oss? Ofte er det slik at våre omgivelser dikterer mye av måten vi ser oss selv på. Samtidig er det slik at omgivelsene legger føringer for hvordan vi helst ønsker å bli beskrevet. Når vi beskriver oss selv, er det sånn sett ikke ”oss selv” vi beskriver, men snarere en sosial konstruksjon basert på en rekke psykososiale faktorer. Dette mentalt konstruerte bilde av oss selv er ofte det vi kaller for ego.

 

Terje baserer seg i så henseende på en selvdefinisjon som oppfyller hans ønske om å føle seg vellykket og rettferdig.

 

Øvelse 1

 

Ta frem et A4 ark og en blyant (Det er viktig at det er en blyant). Lag et omriss av et hode over hele arket. Forsøk å formuler noen av dine egne selvbeskrivelser i enkle setninger. Inkluder både de positive og eventuelle negative selvbeskrivelser og formuler det som definisjoner av deg selv: ”Jeg er…” Noter ned de mest sentrale selvbeskrivelsene i pannen på tegningen foran deg. Ikke la det bli over 10 setninger. Bruk gjerne de selvdefinisjonene som faller deg først inn. Ta vare på tegningen. Kanskje du får bruk for den senere…

 

Det vestlige perspektiv

 

Det er ingen tvil om at vestlig orientert psykologi har mye å bidra med i forståelsen av Terje. Våre tradisjonelle psykologiske teorier vil på ulike måter forsøke å kartlegge de mentale mønstrene som styrer måten vi tenker, føler og handler på. Man vil synliggjøre de negative selvbeskrivelsene og peke på hvordan de hemmer livskvalitet og videre utvikling. I tillegg til å kartlegge og synliggjøre de negative mønstrene, vil man også forsøke å forstå deres opphav. Hvorfor har man begynt å definere seg selv som underlegen, mindreverdig, enfoldig og så videre?

 

I en slik terapeutisk sammenheng vil Terje innse at hans tendenser til å vise seg frem, og samtidig undergrave kollegaenes betydning, fører til at han fremstår som upålitelig og selvsentrert. Når han fremstår på denne måten, vil kolleger respondere med motstand og negativitet, noe som igjen vil øke Terjes grunnleggende usikkerhet. Behovet for å fremstå som fortreffelig vil øke og de selvsentrerte tendensene forsterkes. I terapi vil han motiveres til å se seg selv ”utenfra” og andre ”innenfra”. Målet er å oppdage hvordan hans egen holdning og atferd er årsaken til forringet emosjonell kontakt med andre mennesker både i jobb- og privatliv. Han vil innse hvordan hans egen oppførsel skriver seg fra en underliggende usikkerhet som kanskje er knyttet til tidlige erfaringer hvor han har følt seg forlatt, ignorert, ydmyket eller fratatt noe. Med andre ord kan det hende at han fikk en skade som siden har anstiftet er livsprosjekt preget av en utrettelig kamp om å føle seg verdifull. Han vil forstå opphavet til sin indre usikkerhet, innse hvordan det påvirker hans personlige stil på en negativ måte og deretter oppdage hvordan dette ødelegger hans relasjoner til andre mennesker. Det bakteppet av ensomhet han har følt hele livet finner en mulig forklaring i den terapeutiske prosessen, og denne innsikten kan fungere som en plattform for endring.

 

Denne typen terapeutiske innfallsvinkler er svært hjelpsomme på mange måter. Selvinnsikt kan styrke vår identitet og vår indre trygghet. Det kan videre hjelpe oss å ta sunnere avgjørelser i livet. Det kan også anspore til mer refleksjon før vi handler, slik at vi unngår å handle impulsivt og uklokt. Noen terapeutiske retninger ser på personens symptomer og plager i forhold til tidlige erfaringer, mens andre fokuserer mest på aktuelle tankemønstre som hindrer personlig vekst. Noen terapeutiske retninger forsøker å bytte ut negative selvdefinisjoner med positive. Det kalles av og til for affirmasjoner, og det fungerer som et slags positivt mantra man skal gjenta for seg selv. Hensikten er å redefinere sin selvforståelse ved å avsløre negativt tankegods og samtidig kontre negative tanker med langt mer oppbyggelige selvbeskrivelser.

 

Det man gjerne kaller en dynamisk form for psykoterapi, er spesielt opptatt av forholdet mellom våre tidligere erfaringer og vår nåtidige følelser og tanker om oss selv. Man tenker at våre oppvekstvilkår er avgjørende for dannelsen av vårt eget selvbilde. Kort sagt må man bli elsket av andre for å elske seg selv. Jeffrey Young og Janet Klosko er to teoretikere som snakker om at negative erfaringer ofte blir omdannet til negative selvdefinisjoner. Young og Klosko kaller det for negative leveregler. Det begynner gjerne med at noen i nærmeste familien eller andre barn gjør noe med oss. Vi ble kanskje forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert, kritisert, ydmyket, latterliggjort, oversett eller fratatt noe. Episodene har vært så utslagsgivende at de blir til en slags psykologisk skade. I vårt mentale maskineri omgjøres de negative erfaringene til negative levergeler eller selvdefinisjoner, og lenge etter at skaden har skjedd, fortsetter vi i en eller annen grad å føle oss mindreverdige. Vonde oppleveløser kan med andre ord bli til negative selvbeskrivelser som ligger dypt forankret i oss, kanskje helt uten for bevisstheten. Likevel styrer det mye av måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. De kan blant annet setter i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst.

 

I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød mer om psykologien bak de negative livsmønstrene som kan forstyrre vår livsførsel og ulike perspektiver på ”mental selvutvikling”.

 

 

Øvelse 2

Ta frem arket hvor du har notert ned dine selvdefinisjoner. Forsøk å sette deg inn i en dynamisk psykologisk tankegang. Hvordan har din selvoppfattelse blitt til? Hvem har vært med å påvirke hvordan du ser på deg selv. Er det noen spesielle hendelser som har vært sentrale? Snu arket og skriv ned en litt lenger selvbeskrivelse hvor du inkluderer refleksjoner rundt opphavet til måten du betrakter deg selv på.

 

Det Østlige perspektiv

 

Det finnes veldig mange ulike strategier og terapiformer innenfor vår vestlige tradisjon, og den teoretiske grunnforståelsen og terapeutisk praksis kan variere ganske mye. Vår vestlige psykologi har på tross av forskjelligheter ofte et felles siktemål, nemlig å styrke strukturene i menneskets ego. På sett og vis antar man at et sundt selvbilde er roten til lykke og velvære, og det representerer sannsynligvis en slags omtrentlig sannhet. Østens psykologi har imidlertid et litt annet perspektiv på psykisk sunnhet, og ved første øyekast kan Østens visdomstradisjoner nærmest stå i motsetning til den vestlige psykologien.

 

Østens psykologi har mye av sin forankring i Buddhisme, Zen og Hinduisme. I tillegg baserer den seg på filosofiske retninger med røtter i gamle yogatradisjoner. Mens den Vestlige psykologien forsøker å utkonkurrere negative selvoppfattelser ved hjelp av selvinnsikt og positive reformuleringer, er den Østlige tradisjonen langt mindre intellektuell både i teori og praksis. Istedenfor å bygge et sterkt ego fundert på positive selvbekreftelser, handler det om å rense sin indre verden for mentalt støy. Målet er å etablere en indre stillhet hvor galopperende tanker og labile følelser ikke får lov til å forstyrre oss. Målet er å ikke la seg anstrenge av bekymringsfulle tanker om fremtiden (angst) eller anklagende minner fra fortiden (depresjon og bitterhet). Det handler om å forankre seg i nåtiden og være til stede i livet uten egoets utrettelige behov for noe mer. Dermed er ikke fokuset først og fremst på balanse i egoet, men snarere en tilværelse hvor egoet får mindre innflytelse. Noen vil si at det handler om å oppheve egoet eller overgå det ved å leve forbi dets rastløse bevegelser bort fra livet her og nå.

 

Noen ekstreme varianter innenfor østlig psykologi har en tendens til å betrakte tanken som en sykdom i seg selv, men slett ikke alle. Østlige visdomstradisjonene handler mye om ”stillhet i hodet”, som motsats til mentalt støy og stress, men det baserer seg også på dialog, tilbakemelding og introspektiv undersøkelse. Til og med Buddha anbefaler at man tilegner seg mye informasjon, slik at man kan ta mest mulig velinformerte avgjørelser. Han mente dessuten at hans egen lære også måtte utsettes for kritisk analyse. Den buddhistiske læren er ikke noe man skal kaste seg inn i med lukkede øyne, men snarere en form for verdi man må oppdage på egenhånd. Det er ikke et lukket eller ferdig metafysisk trossystem, men snarere en lære som skal være åpen og jordnær med en praksis som kan peke i retning av dypere erkjennelser eller opplevelser av vår menneskelige natur. I en forlengelse av Buddhas anmodninger, kan vi si at Terje vil oppfordres til å utsette både egne og andres holdninger for en kritisk analyse. Man skal ikke umiddelbart godta hva de indre mentale stemmene forteller oss eller andres perspektiver, men snarere veie deres betydning og verdi uten for mye innflytelse av egne preferanser og følelser. Det kan bety at man først og fremst må avdekke de forskjellige selvdefinisjonene som ofte styrer måten vi tenker, føler og handler på. Deretter må de tilskrives mindre definisjonsmakt, noe som fører til en høyere grad av selvbevissthet og oppmerksomhet på våre mentale reaksjoner i ulike sammenhenger.

 

I denne tradisjonen snakker man om å ”oppheve ego”. Det foregår blant annet ved hjelp av meditasjon, men også ved hjelp av en undersøkende oppmerksomhet på tankenes funksjon og mekanismene i vårt indre liv. I den vestlige psykologien har man vært opptatt av innholdet i tankene, men i Østen er man mer opptatt av hvordan tankene fungerer og influerer på livet vårt. På mange måter setter vi oss i en observatørposisjon til vårt eget indre liv, og effekten er blant annet en større frihet fra negative selvdefinisjoner og det kontinuerlige stresset som kan ramme oss i egoets tjeneste.

 

Min kliniske erfaring fra en gruppeterapeutuisk poliklinikk, er at Terje vil få best utbytte av selvutvikling dersom han kombinerer meditasjon med psykoterapi. Når man hviler som en nøytral observatør til sitt indre liv, oppdager man på sett og vis at sinnet opererer på en slags autopilot hvor tanker og følelser kommer og gåri takt med sinnets ustanselige bevegelser. Ved lang erfaring fra meditasjon erfarer man hvordan tanker og følelser ikke er sannheter om oss selv og livet, men midlertidige sinnstilstander som ofte skaper en anstrengt livsførsel. En slik erkjennelse vil dempe den negative kraften fra uheldig psykisk automatikk, og det vil dannet et godt utgangspunkt for mer innsiktsorientert psykoterapi fra et vestlig perspektiv. Når ego ikke har så stor makt, er det lettere å endre negative selvdefinisjoner i psykoterapien. Av og til tenker jeg på meditasjon som en slags smøring av vårt mentale maskineri, noe som legger til rette for endringsprosesser i andre former for samtaleterapi.

 

Slik kan du utvikle deg på egenhånd  

 

Ønsker du å engasjere deg i en slik selvutviklingsprosess på egenhånd, kan du begynne med å lære deg meditasjon og sette av tid til en slik praksis i hverdagen. Mindfulness meditasjon kan du eksempelvis nærme deg ved å ta vårt ”mindfulness kurs” online er på webpsykologen. Se følgende link:
 


 

 

Når det handler om å identifisere negative selvbeskrivelser og selvdefinisjoner, kan du sannsynligvis få god hjelp av vår ”personlighetstest».

 

 

Etter at du har undersøkt eventuelle negative mønster i måten du tenker, føler og handler på, kan du starte en slags psykoterapeutisk egenterapi, noe vi beskriver mer inngående i de to følgende artikler:

 

PsykoterapiPsykoterapi med seg selv

Det vi gjerne kaller skyggearbeid eller psykoterapi, krever ofte hjelp fra en psykoterapeut, men man kan også gjøre en innsats på egenhånd. Hvordan (psyko)analyserer vi oss selv?

 

 

 

skyggedialogerHvordan oppdage sine skyggesider?

Enten det dreier seg utbrenthet, angst eller generell mistrivsel i livet, må man av og til innse at symptomene er et tegn på at man har fortrengt og fraskrevet seg ansvaret for vesentlige sider ved seg selv.

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Selvbevissthet & selvutvikling

SelvbevissthetVed å betrakte sitt eget sinn, kan man få genuin kunnskap om deg selv. Mennesket har en helt spesiell evne til selvransakelse, og det skriver seg fra en egenskap som gjerne kalles selvbevissthet. På mange måter er selvbevisstheten selve adelsmerket på vår menneskelighet, og det er et fenomen med stort potensial, samtidig som det kan føre til stor forvirring. I ulike former for psykoterapi er det gjerne en form for opptrening av selvbevissthet en vesentlig del av behandlingen. På mange måter er selvbevisstheten et finurlig fenomen, og i denne artikkelen skal vi gå mer i dybden på vår egen bevissthets bevissthet om seg selv(!)

 

Mye selvutvikling handler om å se seg selv utenfra. Det handler om å observere sinnets bevegelser og avkode automatiske mønster som på en eller annen måte hindrer vår livsførsel. I hverdagen liver vi i takt med sinnets bevegelser uten å reflektere så mye over dette. En myriade av automatiske tanker, følelser og reaksjoner oppstår uten at vi legger merke til det. Noen ganger er det helt greit å leve livet på autopilot, men hvis livet ikke oppleves tilfredsstillende, kan det hende vi må begynne å se på hvordan den psykiske automatikken konstruerer våre opplevelser. Noen sliter med lav selvfølelse og negative tanker som på sett og vis tolker enhver situasjon i nedslående retninger. Ofte ser vi ikke at vår opplevelse av tilværelsen er noe vi i høy grad komponerer selv. Isteden tolker man dystre livsperspektiver som en naturlig reaksjon på ytre omstendigheter. Av og til er det slik, men av og til hender det at vi ubevisst farger alle opplevelser i triste farger. Da må man begynne å undersøke hvordan sinnet egentlig opererer, og da er det vi trenger hjelp av selvbevisstheten. I videoene under går vi mer i dybden på hvordan ”selvinnsikt” eller selvbevissthet ligger ved kjernen av mental selvutvikling og psykoterapi.

 

Lavere og høyere former for bevissthet

 

Ofte deles bevissthetsbegrepet inn i den primære eller lavere form for bevissthet og den mer sofistikerte eller høyere form for bevissthet. Den lavere formen for bevissthet er en slags kontinuerlig prosess av hjerneaktivitet som besørger vår overlevelse, iverksetter hensiktsmessig atferd, og på sett og vis ordener den tidsmessige følge av begivenheter. Den har også mange andre funksjoner som vi deler med våre artsfeller. Den høyere bevisstheten er derimot et fenomen som er ganske særegent for mennesket, og i mange sammenhenger regner man selvbevissthet som et fundamentalt trekk ved den høyere bevisstheten. Selvbevissthet betyr at man forstår seg selv som et Selv på én gang atskilt fra og i sammenheng med omverdenen. Jeg lager mine egne verdensbilder og disse er personlige og private, men samtidig relaterer de seg til omverden. Selvbevissthet er dermed tett forbundet med subjektivitet og individuelle opplevelsesmessige kvaliteter (qualia), noe som på ingen måte kan være isolert fra personen. Den høyere bevisstheten er opplevelsen av å ha en unik identitet og personlig sammenheng i både nåtid, fortid og fremtid.

 

Kant, Descartes & selvbevissthet

 

Immanuel Kant er kjent for den såkalte Kopernikanske vendingen i filosofien. Selvets notoriske kreditering av egen bevissthet (cogito) spilte også en sentral rolle i Descartes program mot sann erfaring, men hos Kant blir bevissthetens rolle nesten enda viktigere. Her er den ikke bare et ultimat referansepunkt for erfaring, men i kraft av dens strukturelle organisering, qua menneskelige kategorier som tid, rom, kausalitet, materialitet og ikke minst intensjonalitet, opphøyes bevisstheten som konstituerende komponist i vår samlede opplevelsessymfoni av verden. Tidligere kikket vi gjennom bevissthetens linse på de objekter som åpenbarte seg, men etter Kants vending er det tydeligere at vi selv er deltagende i tilblivelsesprosessen av våre verdensbilder. Vi ser dermed ikke verden på en objektiv måte, men på en delvis selvkonstruerende måte.

 

En katt er estetisk vakker og tillitsvekkende for meg, men skrekkinnvarslende og allergifremkallende for flere av mine venner. Kant forteller oss at måten vi ser verden på ikke er et renskåret utsnitt av virkeligheten, men også et produkt av vår egen bearbeidelse. Bevisstheten er med på å konstruere våre opplevelser av verden, og dermed blir det veldig interessant for det moderne mennesket å undersøke sin egen bevissthet, da det tross alt er den som komponerer vår virkelighet. Heretter oppstår altså en stor interesse for vår egen bevissthets konstituerende kraft, noe som per definisjon er selvbevissthet.

 

Nikolaus Kopernikus (1473-1543) var en banebrytende europeisk astronom. Hans formulering av Solen (fremfor Jorden) som universets sentrum betraktes som en av de viktigste vitenskapelige hypoteser i historien. Kants ”Kopernikanske vending” i filosofien handler om en tilsvarende forflytining av fokus vekk fra en ”objektiv virkelighet” som viser seg for vår bevissthet, til en virkelighet som konstitueres og privatiseres av det enkelte subjektet. Noen vil hevde at Kants filosofiske vending har vært utslagsgivende for en tiltagende selvbevissthet hos det moderne mennesket.

 

For mye selvbevissthet & schizofreni

 

Det er også enkelte farer forbundet med økende grad av selvbevissthet, noe blant andre Louis Sass (1994) gjør oppmerksom på. Når vi med bevisstheten undersøker vår egen bevissthet, skjer det en slags fordoblingsprosess. Vi er på samme tid den som iakttar og den som bli iakttatt. Hvis vi driver mye med slik selvransakelse, mener Sass at vi potensielt sett kan utvikle schizofrenilignede symptomer. Muligvis er vi rett og slett i nærheten av den opplevelse Foucault (1971) siktet til når han beskrev fornuftens erkjennelse av seg selv som fordoblet og derfor berøvet sin identitet? (p. 110). Tanken er at en bevissthet som eksempelvis setter seg fore å undersøke sin egen tankegang, gjør nettopp denne tankegangen til et objekt for seg selv. Bevisstheten er alltid en relasjon til noe annet enn seg selv, hvorpå det plutselig foreligger en forskjell mellom bevisstheten og tankegangen i samme person. I ytterste konsekvens objektifiseres tankegangen i så stor grad at man kommer til å oppleve den som noe fremmed. Herfra er ikke veien lang til de forvirrende symptomene hvor man hører stemmer i sitt eget hode. Det er rett og slett ens egen tankegang som er fremmedgjort, hvorpå man opplever at den snakker til en utenfra.

 

På én og samme tid er selvbevissthet kuren for psykiske plager, samtidig som for mye selvbevissthet kan skape forvirrende ubalanse i menneskets mentale maskineri. Dersom det er én ting som er sant i psykologi, så er det at alt handler om en sunn balanse.

 

Relaterte artikler

 

 

virkelighetstunellerFanget i egen virkelighetstunell

Hjernen er en dirigent som tolker nye opplevelser i lyset av tidligere erfaringer og kulturelle føringer. Vårt eget fortolkningsapparat begrenser vår opplevelse og forståelse av oss selv og verden.

 

 

 

forfatter av egen virkelighetVi skaper vår egen virkelighet

Våre opplevelser av oss selv og verden filtreres gjennom et slags psykisk operativsystem som er installert og modifisert i takt med våre tidligere erfaringer. Det styrer oss uten at vi merker det!

 

 

 

Hjernens operativsystemInn i psykens operativsystem

Når psykens operativsystem er skadet av vonde erfaringer, må vi begynne å analysere vår egen programvare. Istedenfor å forholde oss til innholdet i våre tanker, må vi se på hvordan vi tenker.

 

 

 

menneskets-psykeDestruktiv programvare i hjernen

Lars sin «psykiske programvare» forteller ham at han er mindreverdig og uinteressant. Han lever i pakt med sine destruktive følelser og tanker om selvmord uten å se at nye opplevelser farges av fortidens traumer.

 

 

 

vekst og selvutviklingHistorier som gir (selv)innsikt

”Hvem er jeg?” Et vanskelig og gåtefullt spørsmål. Noen historier gir en fornemmelse av dybden i oss selv, og noen historier rommer en innsikt som kan forandre vårt fokus, vår holdning og vårt liv. Les de selv!

 

 

 

selvrefleksjonLivreddende (selv)innsikt

Et dystert sinn på randen til selvmord får plutselig en livreddende innsikt: Du er ikke dine tanker, følelser og erfaringer. Du er ikke innholdet i livet ditt. Du er stedet hvor alt skjer. Du er bevissthet. Hva betyr egentlig det?

 

 

Kilder

 

 

Foucault, Michel (1971): Sindssygdom og psykologi. Biblioytek Rhodos, København.

Sass, Louis A. (1994): Madness and modernism : insanity in the light of modern art, literature and thought. Harvard Uiversity Press, USA.

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Vi skaper vår egen virkelighet

forfatter av egen virkelighetI artikkelen om Virkelighetstunneler skrev vi om hvordan alle mennesker konstruerer sine egne oppfattelser av virkeligheten basert på deres unike psykologiske disposisjoner. Våre opplevelser av oss selv og verden filtreres gjennom et slags psykisk operativsystem som er installert og modifisert i takt med våre tidligere erfaringer. Har man opplevd mye kritikk, mobbing og svik, møter man ofte nye mennesker med mistenksomhet og mistillit. En slik innstilling kan holde andre mennesker på avstand og hindre fortrolige relasjoner. Den sviktede personen får sånn sett bekreftet sitt perspektiv som forteller at andre mennesker ikke bryr seg og vil komme til å trekke seg unna. Dermed blir personens mistenksomme tolkningsmønster en slags selvoppfyllende profeti som former hans sosiale virkelighet og gjør ham ensom.

 

Vi har alle et psykisk operativsystem som dikterer vår selvoppfattelse og livsperspektiver uten at vi egentlig er klar ovr dette. Noen lever godt med sine livskonstruksjoner, mens andre har vonde erfaringer fra fortiden som ødelegger muligheten for en mer åpen og trygg holdning. Mange sliter med lav selvfølelse og dårlig selvtillit, noe som ofte hindrer dem i å påta seg nye utfordringer. De stiller seg bakerst i køen, lar hensyn til andre komme foran egne behov og på den måten visker de seg gradvis ut av det sosiale landskapet. Når de ikke hevder sine behov eller tar sin plass, blir de ofte tatt for gitt av sine omgivelser, noe som igjen forsterker den dårlige selvfølelsen.

 

Poenget er at vi skjærer verden i et bestemt snitt. Vi ser oss selv på en bestemt måte som ikke nødvendigvis medfører riktighet. For å slippe ut av destruktive ”virkelighetstunneler” må vi slutte å leve i pakt med vår ubevisste autopilot, og ta et skritt tilbake. Vi må stoppe opp og observere oss selv. Vi må undersøke våre tanker, følelser og impulser slik de oppstår i bevisstheten fra det ene til det andre øyeblikket. Vi må avsløre den automatikken som hele tiden styrer våre følelser, tanker og måten vi håndterer livet på. Se deg selv utenfra og forsøk og observer prosessene som ustanselig foregår i ditt mentale operativsystem. Dette er essensen av mye psykoterapi., og det er en svært sentral del av selvutvikling.

 

Det vi snakker om her, er i bunn og grunn innsikt i seg selv og sinnets bevegeler – Selvinnsikt. I videoen under snakker jeg mer om hvordan selvinnsikt er en sentral del av vår modning og vekst som menneske. Spørsmålet er også hvordan man kan jobbe med seg selv, avsløre negative mønster og leve et rikere liv.

 

 

Det er mange ting som påvirker vårt verdenssyn. Vi lager alle sammen kart og modeller av virkeligheten som verktøy for å tilpasse oss i det sosiale landskapet. Vi tolker ny informasjon gjennom vårt mentale operativsystem, og de med lignende operativsystemer flokker seg sammen i grupper. En kinesisk buddhist, en indisk hinduist, en iransk muslim, en kristen predikant fra Lista, en hedonist fra Grünerløkka, en feminist fra 60-tallet, en anarkist fra Pilestredet i Oslo, en ateist fra Kristiansand og en biskop fra Søgne lever alle i hver sin virkelighetstunell. Tunnelene er like tilfeldige og like komplekse, og sett fra utsiden er de sannsynligvis like absurde.

 

Kanskje er det slik at en del av våre moderne problemer handler om at de ulike virkelighetstunellene ikke lenger lever isolert, men støter på hverandre hele tiden. Gjennom hele menneskets historie og opp til 1900-tallet kunne en mann eller kvinne leve et helt liv i sin lokale virkelighetstunell uten å støte på forstyrrelser. I dag kolliderer vi hele tiden med mennesker som lever i følge helt andre perspektiver enn oss selv, og for noen fører det til fiendtlighet, for andre skaper det etiske dilemmaer, noen blir metafysisk forvirret og de fleste av oss risikerer å bli gradvis desorienterte. Noen kaller det for en verdikrise, noen kaller det for forfall, andre tolker det som tegn på endetid og noen kaller det multikulturalisme og betrakter det som starten på en mer åpen og flerfoldig verden, mens andre igjen ser på det som en trussel mot egen virkelighetstunnel.

 

Vårt syn på liv og vår selvfølelse er altså et resultat av kultur, samliv, oppvekst og personlige erfaringer. Alt for ofte lever vi som om våre virkelighetsmodeller forteller sannheten om oss selv og livet, og like ofte blir vi lurt inn i negative mønster når vi forholder oss ureflektert og ubevisst til vår egen ustanselige fortolkningsprosess. ”Vær mer bevisst”, er kanskje det beste rådet man kan gi til de som har mistet gløden, lever med overdrevne bekymringer eller bare føler et ubehag ved seg selv og livet.

 

I videoen under snakker jeg om menneskets psykiske operativsystem. Hvordan installeres vårt mentale tolkningsapparat? hvordan fungerer det? Kan det avinstalleres eller forbedres når det fungerer dårlig? Det er mange spørsmål, og alle sammen ligger tett på kjernen av det man kaller psykoterapi og mental selvutvikling.

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Bryt ut av negative livsmønster

SelvutviklingOppskrift på endring av leveregler

 Negative grunnleggende leveregler er langsiktige mønstre. De sitter som regel dypt inni oss, og i likhet med gamle vaner, er de ofte vonde å vende. Endring krever vilje og mot til å oppleve smerte. Du må konfrontere leveregelen og forstå den. Endring krever også disiplin. Du må systematisk observere og endre atferd hver dag. Endring kan ikke bare være noen nølende forsøk. Det krever konstant trening. Følgende punkter er en trinnvis guide til endring av negative mønster. Etter at du har identifisert ett eller flere negative mønster i ”selvhjelpstesten”, anbefaler vi at du setter deg inn i artiklene og videoene i følgende punkter.
 

 

Endring av leveregler trinn for trinn

 

1 – Dette bør du vite om selvutvikling

 

Working metal gears inside businessman head in concrete wall backgroundÅ skape positiv endring i eget liv kan være svært vanskelig, men ikke umulig. I den første artikkelen vi anbefaler, presenterer vi åtte ”need to know” punkter i forhold til personlig vekst og selvutvikling. Følg linken til artikkelen: .

 

 

 

2 – Endring av negative livsmønster

 

Free The MindPunkt nummer to dreier seg om en mer generell innføring i hvordan negative leveregler kan endres. Her anbefaler vi artikkelen Hvordan endre negativt tankegods? – ”Mye av det vi tenker, føler og foretar oss er diktert av ubevisste krefter. Ubevisste negative mønster kan snike seg inn i vårt mentale liv og ødelegge for oss, men slike livsmønster kan endres. Hvordan?

 

 

3 – Forstå deg selv i lyset av din historie

 

Dette punktet dreier seg om å forsøke å forstå årsaken til at du har utviklet negative livs mønster ved å se på miljøet du har vokst opp i. Som regel er det i barndomsårene vil lærer oss selv å kjenne gjennom vår kontakt med omsorgspersoner. Dersom disse personene eksempelvis ikke har kapasitet til å elske barnet, er det stor sannsynlighet for at heller ikke barnet lærer å like seg selv. Her dannes grobunn for en negativ leveregel som for eksempel kan gi barnet en grunnleggende oppfattelse av at det ikke er verdt å elske. Følgende video kan kanskje gi noen innspill på hvordan ”erfaringer fra barndommen kan påvirke vår psykiske helse”.
 

 

4 – Snakk til ditt indre barn

 

SchizofreniNegative livsmønster tærer på selvfølelsen og hemmer vår utvikling. Slike mønster kan være vanskelig å endre uten å gjenoppleve smerten som ligger til grunn for de negative livsperspektivene. I dette punktet skal man ta et oppgjør med ”fortidens smerte”, og det kan være særdeles utfordrende. Her er det store fallgruver, men også muligheter for en slags konsolidering. Gå grundig gjennom artikkelen Snakk til ditt indre barn før du begynner på dette punktet.

 

 

5 – Motbevis dine negative tanker og følelser

 

Motbevis dine negative tankerForsøk å tenke over hvordan mønsteret virker inn på livet ditt og prøv å argumenter mot mønsteret. Kanskje du kan avvise logikken på et fornuftsmessig nivå? Tenk gjerne gjennom både fordeler og ulemper ved mønsteret. I følgende artikkel får du en grundigere innføring i dette punktet.

Motbevis dine negative tanker – ”Er de destruktive tingene du antar om deg selv en sannhet, eller ble du ”hjernevasket” til å tro det av familie eller jevnaldrende gjennom oppveksten? Før sak mot negativt tankegods og destruktive følelser!

 

 

6 – Lag en ”psykologisk huskelapp”

 

Psykologiske huskelapperNår du har identifisert eventuelle negative mønster, forstått dybden i mønsteret og hvordan det påvirker ditt liv og deretter forsøkt å motbevise den ”falske” logikken i de negative tankene, anbefaler vi at du lager en liten oppsummering. I dett punktet blir du kjent med et viktig verktøy for den videre prosessen, og artikkelen heter Bruk en ”psykologisk huskelapp” – ”Psykologiske huskelapper minner oss på hvordan ubevisste krefter sørger for at vi stadig gjentar fortidens tabber. Mer bevissthet rundt vårt indre liv, er ofte veien til et rikere liv. Hvordan brukes huskelappene?

 

 

7 – Skriv et brev til den eller de som har skadet deg

 

Skriv til den som skadet degDet kan være lurt å skrive til foreldre, søsken, lærere, ”venner” eller andre som var med på å forme det uheldige mønsteret. I brevet kan du forsøke å skrive noe om hvordan deres atferd har virket inn på deg og hvilke følelser du har knyttet til dette. Det er ikke nødvendig å sende brevet. Det viktige er å skrive det! Et sviktet barn kan leve i oss som en smertefullt ekko fra fortiden. Ved å gi barnet en stemme gjennom et brev, kan smerten få et uttrykk som siden kan virke forløsende. Dette er tema i artikkelen som vi har kalt Skriv brev til de(n) som har skadet deg – ” Vonde erfaringer fra oppveksten kan gi følelsesmessige skader. I et brev kan man gi det ”skadede barnet” en stemme for å uttrykke sinne og tristhet over det som skjedde. En prosess for å bli ”hel”.

 

8 – Forsøk å utforske mer nøyaktig hvordan mønsteret påvirker livet ditt.

 

Innsikt omsatt i praksisMan kan forstå seg selv, sine følelser, tanker og handlinger ned til minste detalj, men så lenge man ikke klarer å implementere innsikten i selve livet, har man lite igjen for sin grubling. Derfor er det viktig at man lager en kobling mellom forståelse for egne negative mønster og hvordan de utspiller seg i hverdagen. Det er tema i artikkelen som heter Selv-innsikt må omsettes i praksis.

 

 

9 – Endring i praksis

 

Selvinnsikt i praksisI forlengelse av punkt 8, har vi skrevet ennå en artikkel som tar for seg implementering av selvinnsikt” i praksis. Når man skal forandre seg, må man ha en helt konket plan, noe som er tema i artikkelen som heter Slik brukes selvinnsikt i praksis: ”Ubevisste negative livsmønster sørger for at vi gjentar fortidens tabber. Selvutvikling handler om innsikt i egne livsmønster, og deretter om å legge en konkret plan for endring. Hvordan?

 

Dersom du føler sterkt sinne eller hat mot foreldre, søsken eller andre er det nok lurt å tillate seg å kjenne på dette. Kanskje baner det vei for en følelsesmessig forsoning senere. Dog er det ikke alltid at dette er nødvendig.

 

Husk!

 

Opplevelsesmønster kan sitte godt fast i personligheten, og det kan være vanskelig å endre. Endring krever mot til å møte smertefulle og ubehagelige følelser. Du må forsøke å møte mønstrene ansikt til ansikt og forstå dem. Du må arbeide med å endre mønsteret, øv deg på dette. Tre ut av fengselet.

 

(Bearbeidet fra Young og Klosko)

 

Kilder

 

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

Slik brukes selvinnsikt i praksis

Selvinnsikt i praksisI flere tidligere artikler har vi skrevet om Hege (se Avvist og redd for ensomhet). Hun hadde et veldig godt og nært forhold til sin far, men han døde da hun var 4 år. Etter dødsfallet ble moren til Hege deprimert. Hun gråt mye og tilbrakte store deler av dagene i sengen. På denne måten ble Hege avist i død på den ene siden, og avvist av depresjon på den andre siden. På et alt for tidlig tidspunkt måtte Hege bekymre seg for sin egen mor. Hege forsøkte å oppføre seg så fint som mulig for at mamma ikke skulle gjemme seg under dyna. På skolen forsøkte hun på samme måte å være så snill som mulig for å bli likt og akseptert, noe som gjorde at hun ble oppfatet som ”underdanig” og utsatt for mye mobbing. Senere i livet flytter Hege sammen med sin kjæreste, men dette blir et vanskelig forhold fordi Hege har utviklet et livsmønster som sier at ”alle som betyr noe for meg, kommer til å forlate meg”. På grunn av en slik underliggende oppfattelse, får Hege problemer med separasjoner, både små og store. Når kjæresten hennes, Jørgen, går på jobb, opplever Hege noe som ligner et angstanfall. Hun vet at Jørgen kommer tilbake klokken 16.00, men sterke ubevisste krefter forteller henne at hun er i ferd med å bli forlatt. Hver gang hun skal skilles med noen, enten det er venner eller Jørgen, får hun en ubehagelig følelse i hele kroppen. Hun er livredd for å miste Jørgen, og for å unngå dette, klamrer hun seg til ham. Jørgen føler seg kvelt, kontrollert og fanget sammen med Hege, og til slutt makter han ikke å være hennes kjæreste mer. Dermed går Heges største frykt i oppfyllelse – Hun blir forlatt.

 

I videoen under forteller og analyserer vi historien om Hege mer inngående.

 

Video: Usikker, red og avhengig av andre

 

 

 

Hege sin prosess
 

Hege kommer i terapi for å få hjelp med sin usikkerhet. I første omgang må hun se sammenhengen mellom avvisning i barndommen og hennes relasjonsmønster i voksen alder. Her bruker vi en slags selvhjelpstest eller personlighetstest basert på Young og Klosko sine teorier om negative grunnleggende leveregler. I denne ”testen” kan du skåre deg selv for å se om du hemmes av ubevisste mønster som hindrer deg i å nå dine innerste mål.

 
 

 

 

Hege oppdager at hun sliter med negative mønster som kalles for avvisning og avhengighet. I starten av terapien jobber vi med innsikt i problemene og en dypere forståelse av Heges reaksjoner i samvær med andre. Neste skritt handler om å omsette innsikten i praksis. Hege må undersøke hvordan hennes negative livsmønster utspiller seg i hverdagen, skrive det ned, og utarbeide en helt konkret plan for å endre seg. Selvinnsikt er ikke alltid nok for å skape forandringer i eget liv. Man må også forplikte seg til å skape konkrete endringer i hverdagen for å få til en varig forandring. Det er tema i denne videosnutten.

 

Video: Selvinnsikt er ikke alltid nok for egenutvikling

 

 

 

Hege ender opp med en konkret plan for endring. Hun har identifisert tre områder i livet hvor leveregelen hemmer henne. Hun har beskrevet hver situasjon, og deretter skrevet ned en plan for endring. Her er Heges endringsplan:

 

Slik forsterker jeg min leveregel i hverdagen

 

1 – Jeg klamrer meg til Jørgen og forsøker å styre ham.

Jeg gjør dette fordi jeg forventer at alle jeg er glad i vil forlate meg, men det er ikke sant. Det er en erfaring jeg har med meg fra oppveksten.

Slik kan jeg endre meg

Jeg kan gi Jørgen mer armslag. Jeg kan gi ham mer fritid uten å stille ham hundre spørsmål om hvor han skal og hva han skal gjøre. Han opplever at jeg forhører ham. Jeg kan la Jørgen få lov til å fortelle om sine opplevelser når han er lei, ulykkelig eller opplever problemer i forholdet vårt, istedenfor å synke sammen eller krangle med ham. Jeg kan slutte å spørre ham så ofte om han elsker meg og vil være hos meg. Når jeg spør ofte, skaper det et anstrengt forhold og det planter en tvil. Jeg må stole på ham. Jeg kan slutte å bli så sint når han ønsker mer armslag. Jeg kan slutte å føle meg truet når noe bra skjer i hans liv. Selv om Jørgen lykkes, betyr det ikke at han kommer til å forlate meg.

 

2 – Jeg blir forbannet når vennene mine ikke ringer meg tilbake med én gang

Slik kan jeg endre meg

Jeg kan gi vennene mine litt mer rom uten å føle meg så truet når de har nok å gjøre i sine egne liv.

 

3 – Jeg blir besatt av Jørgen sitt liv, og glemmer mitt eget

Slik kan jeg endre meg

Fokuset mitt er hele tiden på Jørgen, og jeg ser hele tiden etter tegn på at han mister interessen. På den måten føler han seg fanget og vil etter hvert bli lei av meg. Jeg må lede oppmerksomheten fra hans liv til mitt eget, og gjøre de tingene som er viktig for meg. Jeg kan treffe venner, male, lese eller skrive. Jeg kan gå ut og gjøre noe gøy, eller jeg kan spandere noe på meg selv.

 

I terapi, eller gjennom selvhjelpsbøker, kan man få mye innsikt i egne problemstillinger, men så lenge man ikke klarer å implementere innsikten i hverdagen, har det lite for seg.   

 

Relaterte artikler

 

Avvisning og ensomhetAvvist og redd for ensomhet

Noen sliter med frykt for å bli forlatt og klamrer seg til andre på uheldige måter. Nære relasjoner preges av redsel for avvisning, sjalusi og behov for kontroll. Livet blir en kamp mot ensomhet, og hvordan forstår vi dette?

 

 

 

Innsikt omsatt i praksisSelv-innsikt må omsettes i praksis

Man kan forstå seg selv, sine følelser, tanker og handlinger ned til minste detalj, men så lenge man ikke klarer å implementere innsikten i selve livet, har man lite igjen for sin grubling.

 

 

Kilder

 

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

Selv-innsikt må omsettes i praksis

Innsikt omsatt i praksisMange har reflektert over seg selv i årevis, men lever fortsatt utilfredsstillende liv. Man kan forstå seg selv, sine følelser, tanker og handlinger ned til minste detalj, men så lenge man ikke klarer å implementere denne innsikten i selve livet, har man lite igjen for sin grubling. I denne artikkelen skal vi se på noen hjelpemidler for å undersøke hvordan vi styres av ubevisste tanker, følelser og livsmønster, og vi skal se hvordan (selv)innsikt er viktig, men ikke alltid nok for selvrealisering.

 

 

Freuds metode: gjøre det ubevisste bevisst

 

Psykoanalysens far, Sigmund Freud, hadde en idé om at økt selvinnsikt kurerte psykiske plager. For ham handlet psykoterapi om å gjøre det ubeviste bevisst, og dette representerer fortsatt et slags grunnprinsipp i samtaleterapien som behandlingsform. Store deler av vårt psykiske liv er ubevisst, og mye av det vi foretar oss er styrt av ubevisste krefter. Noen av våre menneskelige følelser er vanskelige, skremmende eller smertefulle og unndrar seg vår bevisste oppmerksomhet. De følelsene som vi ikke kan håndtere med aksept, forståelse og ettertanke, blir ofte til symptomer. Undertrykte følelser kan skape psykiske spenninger og resultere i kroppslige plager, angst og depresjon. Mennesket har et psykisk immunforsvar som beskytter oss mot kraftige følelser. Forsvaret er viktig fordi det sørger for at vi unngår følelsesmessig overlast, men samtidig risikerer vi en del ubehagelige omkostninger når vi er nødt til å holde sterke følelser på avstand. Psykisk helse handler ofte om å tåle, forstå og bruke sine følelser på en konstruktiv måte. Det innebærer at vi ”ser innover i oss selv” for å avdekke tanker og følelser som foreløpig er holdt utenfor vår oppmerksomhet. Selvutvikling handler dermed ikke bare om å få det bedre, men om å tåle flere følelser slik at vi slipper å bruke så mye energi på ”psykisk forsvar”.

 

Å være bevisst sitt indre liv, er dermed en viktig nøkkel til vekst, utvikling og mental styrke. I psykoterapien bruker vi språk for å sete navn på det som rører seg i skyggen av vår bevissthet. Når de undertrykte følelsene får et navn, blir de synlige og vi stripper de for muligheten til å plage oss med bakholdsangrep fra de ubevisste avkroker.

 

Språket er psykoterapiens verktøykasse

 

Psykoterapien har sånn sett språket som sitt viktigste verktøy. Dette poenget blir også tydeligere når vi ser hvordan barn fungerer. Barn har ikke alltid utviklet et språk som dekker deres følelsesmessige problemer og utfordringer. Derfor ser vi ofte at barn som sliter med et følelsesmessig dilemma eller indre ubehag, ofte rapporterer vondt i magen eller hodet. De kan føle seg oversett og mobbet på skolen, men klarer ikke alltid å sette ord på det som foregår. Dermed vil den indre uroen skape et anstrengt klima i kroppen og kulminere i en smertetilstand som noe helt konkret barnet kan merke og fortelle sine omgivelser. Psykisk smerte finner sitt utløp i en eller annen fasong, men desto mer vi klarer å håndtere med refleksjon og innsikt, desto mindre sannsynlig er det at vanskelige følelser omgjøres til symptomer.

 

Et lignende poeng finner vi når vi tar for oss menneskets ubevisste livsmønster. De fleste mennesker har noen ubevisste mønster som styrer måten de tenker, føler og handler på, uten at de er klar over dette. Noen mennesker har blitt kritisert og oversett av sine omgivelser i så lang tid, at de har begynt å tro at de er mindre verdifulle enn andre. For noen blir dette en sannhet de aksepterer både intellektuelt og emosjonelt. De både føler og tror at de er litt dårligere enn andre, og de stiller seg alltid bakerst i køen og gir andre forrang. De unngår å ta nye utfordringer som kunne åpne nye muligheter, rett og slett fordi de ”forventer” å mislykkes med det de gjør, og dermed blir ideen om å være mislykket og dårligere enn andre en selvoppfyllende profeti. I videoen under gir jeg en kort introduksjon til det vi her kaller et negativt livsmønster. Hvordan oppstår slike mønster? Og hvordan styrer de livene våre?

 
 

 

 

For at et slikt negativt livsmønster ikke skal få lov til å styre livet inn på blindveier, må man først og fremst oppdaget sitt eget mønster. Så lenge mønsteret ikke blir identifisert, vil det fortsette å påvirke vår livsførsel. Igjen ser vi hvordan selvutvikling handler om å ”stå utenfor seg selv” og observere hvordan tanker og følelser opererer i vår bevissthet. Det handler om å ”avsløre” psykisk automatikk som ansporer til handlinger vi ikke nødvendigvis er tjent med. Som en hjelp til å komme inn i kjernen av et negativt livsmønster, har vi brukt Young og Klosko sin teori og satt opp en slags ”personlighetstest”. Denne testen er ment som et selvhjelpsverktøy hvor man kan skåre seg selv og kanskje avduke noen mønstre som hindre selvrealisering.

 

 

(Selv) innsikt må omsettes i hverdagslivet

 

Poenget i denne artikkelen er å fronte en slags innsigelse mot Freuds praksis. I senere tid er man til dels enige i at selvinnsikt kan ha en kurerende effekt, men mange mener at (selv)innsikt i seg selv ikke alltid skaper noen endring. Mange mennesker er fulle av innsikt, men klarer likevel ikke å leve mer tilfredsstillende. Hva er problemet?

 

De ubeviste kreftene er sterke

 

Problemet dreier seg om at større metastudier antyder at 95 % av alt vi foretar oss er generert av ubevisste krefter. Gjennom selvransakelse styrker vi vår oppmerksomhet og evne til selvinnsikt, men prosentdelen av ubevisste kreftene er som regel i et overlegent overtall, noe som gjør at vi raskt faller tilbake i gamle (ubevisste) vaner. Det betyr at innsikt som regel er en slags forutsetning for å skape forandring, men det er ikke alltid nok. I tillegg må vi gå bevisst inn for å undersøke mer nøyaktig hvordan våre mønster utspiller seg i livet, og på bakgrunn av en slik oversikt, må vi gå hardt inn for å bryte mønstrene. Dette er noe vi må forplikte oss til over lengre tid for å oppnå en varig endring.

 

Forandring er heller ingen behagelig prosess. Selv om vi kan forandre oss til det positive, vil det ofte være smertefullt å forandre seg. Livsmønstrene er dypt innprentede oppfatninger om oss selv og omverdene som vi har lært tidlig i livet. Å ta avstand fra oppfatningene i et slikt ”psykisk skjema” vil være som å fjerne sikkerheten omkring å vite hvem vi er og hvordan verden fungerer. Derfor tviholder vi på slike mønster, selv når de skader oss. Slike livsmønster gir oss en følelse av forutsigbarhet, de er komfortable, kjente og kjære. De får oss til å føle oss hjemme, og forandring i slike mønster vil skape utrygghet og kanskje mer angst i en overgangsperiode. Kanskje er det derfor filosofen Søren Kierkegaard sier at vi må våge å miste fotfestet, for ikke å miste oss selv. I følgende vil eg gi noen korte eksempler på hvordan innsikt i egne leveregler bør bane vei for mer konkrete endringer.

 

Fra innsikt til forandring

 

Misbruk mistillit mobbingÉn leveregel handler om at man har blitt utsatt for misbruk, enten det er verbalt, fysisk eller seksuelt. Det kan føre til en slags kronisk forventningen om at folk kommer til å skade deg eller misbruke deg på en eller annen måte – at de vil jukse, lyve, manipulere, ydmyke, fysisk skade eller på annen måte utnytte deg. Hvis man har denne leveregelen, gjemmer man seg bak en mur av mistillit for å beskytte seg selv. Man lar aldri folk komme innpå seg. Man er mistroisk overfor folks intensjoner, og har en tendens til å frykte det verste. Du forventer at folk du er glad i vil forråde deg. Enten unngår du forhold i det hele tatt, oppretter overfladiske forhold uten åpenhet, eller du oppretter forhold med personer som behandler deg dårlig, og du blir sint og hevngjerrig overfor dem. I et slikt tilfelle må du først undersøke hvordan mønsteret utspiller seg og forsterker seg i dagliglivet. Deretter må man bevisst gå inn for å stole mer på andre. Man må trosse sin egen skepsis og forsøke å komme tettere innpå de som fortjener det. Ofte må man bryte kontakt med de som har misbrukt en og forårsaket skaden. Man vil oppleve at nye relasjoner blir vanskeligere desto nærmere man kommer et annet menneske. Gå forsiktig frem, men ikke gi opp fordi det virker overveldende eller skremmende. Noen har en edderkoppfobi, og de må langsomt eksponere seg for edderkopper for å bli kvitt sin frykt. Litt på samme måte må man gjøre det med nye relasjoner når man har utviklet et filter av misstillit som skaper avstand til andre mennesker.

 

MislykketNoen sliter med en kronisk følelse av å være mislykket. Mislykkethet som negativt mønster er troen på at du ikke holder mål innenfor felter som skole, arbeid og idrett. Du tror at du har mislykkes når du sammenligner deg med likemenn. Som barn ble du hensatt til å føle deg utilstrekkelig når det gjaldt å prestere noe. Du kan ha hatt lærevansker, eller det kan ha vært vanskelig for deg å disiplinere deg til å mestre viktige ferdigheter som for eksempel å lese. Andre barn var alltid bedre enn deg. Du ble kalt ”dum”, ”udugelig” eller ”lat”. Som voksen opprettholder du leveregelen ved å overdrive din egen mislykkethet, og å handle på måter som forsikrer at du forblir mislykket. Første skritt på vei til endring er som alltid innsikt i eget mønster. Ved mislykkethet må du innse at du har utviklet et psykisk operativsystem som tolker dine egne ferdigheter og nye utfordringer på en lite hensiktsmessig måte. Hver gang du møter nye utfordringer, må du gjøre et forsøk. Ikke unngå alle nye situasjoner, men bruk utfordringer som en slags treningsarena. De som har følt seg mislykket over lengre tid, kan ha unngått mye og dermed mistet verdifull trening og erfaring. Det betyr at man rent faktisk kan være litt dårligere enn andre på visse områder, men det betyr ikke at man ikke kan utvikle seg og bli bedre. Lag en liste over områder hvor du føler deg dårligere enn andre. Involver en venn eller en annen fortrolig og lag situasjoner hvor du kan trene deg opp. Vær hele tiden oppmerksom på at du ofte vil legge deg litt under eller trekke deg unna i nye situasjoner, og hver gang du oppdager dette, forsøk å gjøre ting litt annerledes. Djevelen ligger i detaljene. I enhver utfordrende situasjon må du forsøke å handle litt annerledes.

 

Poenget er altså at endring krever forandring i hverdagslivets små og store situasjoner. Det er viktig at man velger seg uten noen spesifikke områder hvor man vil forsøke å skape endring. Ta ikke de vanskeligste situasjonene først, men finn de områdene hvor det er størst mulighet for at du lykkes. Det kan være viktig med mestringsopplevelser i denne prosessen, men når du ikke lykkes, er det viktig å innse at det ikke betyr at du som person er mislykket, men snarere at du har levd med et «korrupt psykisk filter» som har fungert som en svulst på dine tanker, følelser og handlinger. Det er ikke du som er mislykket eller mindreverdig, men ditt mentale operativsystem som forteller deg dette. Et psykisk operativsystem er ikke noe annet enn en mental konstruksjon som du kan endre på, noe du kanskje er i ferd med å gjøre akkurat nå.

 

Det er uhyre viktig at man ikke gir opp eller blir motløs med en gang. Negative mønster kan endres, men det krever lang tid og hardt arbeid. Du må sannsynligvis konfrontere deg selv gang på gang før du merker en varig endring. Ofte er endring en litt ”usynlig” prosess hvor du langsomt tåler litt mer, reagerer litt mindre voldsomt, tar litt mer plass, våger å si din mening og lignende. Ofte ser du ikke din egen forandring før langt tid etterpå. Ofte ser andre forandringen før du selv ser den.

 

Kilder

 

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

Skriv brev til de(n) som skadet deg

Skriv til den som skadet degI denne artikkelserien ser vi på muligheten for å endre på inngrodde mønster som styrer måten vi tenker, føler og handler på uten at vi egentlig legger merke til vårt eget mønster, bortsett fra at vi mangler den livskvaliteten vi ønsker. Negative tanker, destruktive følelser, indre uro og lav selvtillit er bare noen symptomer som mange bærer med seg i lang tid. Spørsmålet er hvor disse symptomene kommer fra, hvordan oppstod de, og er det mulig å forandre seg til det positive? Svaret på det siste spørsmålet er ”JA”, men det kan være både smertefullt, tidkrevende og vanskelig. Hvordan vi havner i ulike former for psykisk ubalanse, er en lengre historie, men her nøyer vi oss med en kort variant som sammenligner menneskets hjerne med en datamaskin, hvor alle våre erfaringer blir til «psykisk programvare». Deretter er spørsmålet hvem som egentlig har installert vårt psykiske operativsystem, og kan vi avinstallere det dersom det ikke tjener oss på en god måte? I denne artikkelen skal vi se at en del av endringsprosessen kan være å skrive et brev til den eller de som har vært med på å skade oss gjennom oppveksten.

 

Skader fra oppveksten former oss

 

Grov sagt kan det tenkes at de menneskene vi har vokst opp sammen med, som ikke har behandlet oss godt nok, har vært med på å gi oss en skade. Med en del forbehold kan man si at hjernen er som en datamaskin. En datamaskin trenger et operativsystem for å fungere, og mennesket får installert sitt psykiske operativsystem i kontakt med sine omgivelser. Barnet lærer å kjenne seg selv og verden gjennom sine foreldre. Foreldre som gir barnet bekreftelser, omsorg, empati og beskyttelse skaper trygghet og er med på å installere et velfungerende operativsystem i barnet. Når barnet blir elsket, bekreftet og tatt vare på, lærer det å like seg selv, tro på egne evner og møte livets utfordringer med en indre balanse og solid selvfølelse. I et motsatt tilfelle finner man barn som blir oversett, kritisert, mobbet, latterliggjort eller utsatt for andre skadelige opplevelser, noe som ofte vil påvirke utviklingen av et langt mer destruktivt operativsystem. Senere i livet er det gjennom dette operativsystemet vi filtrerer alle nye opplevelser. Hvis vi fra barnsben har lært å kjenne oss selv som mindreverdige, kan det tenkes at vi lever ut denne ideen ved å stille oss bakerst i køen resten av livet. Mange mennesker som sliter med lav selvfølelse gir sjelden uttrykk for sine meninger, behov og følelser, noe som i verste fall gjenskaper et mønster hvor de blir oversett, tatt for gitt, utnyttet eller dårlig behandlet. For å endre på et slikt mønster, må man først og fremst identifisere hvordan mønsteret utspiller seg i vårt psykiske liv. I denne sammenheng har vi laget en slags ”personlighetstest” basert på Young og Klosko sin teori om grunnleggende negative leveregler. I denne testen kan du skåre deg selv, og finne ut om du sliter med et livsmønster som hemmer vekst og utvikling.

 

 

 

Når man har identifisert ett eller flere negative mønster, handler det om å jobbe for å skape endring. Én av flere strategier dreier seg om å skive et brev til foreldre, søsken, jevnaldrende eller de som bidro til å skape et negativt mønster.

 

Gi det «skadede barnet» en stemme

 

BarnepsykologiYoung og Klosko skriver i sin selvhjelpsbok at det er viktig å få uttrykt sinne og tristhet over det som har skjedd. De ser for seg at skader fra barndommen er med på å ”fryse fast” smertefulle føleleser. Disse følelsene blir på sett og vis innesteng i mennesket, og så lenge de ikke får et språk og et uttrykk, lever de i oss som psykiske spenninger som med tiden vil komme til overflaten som symptomer. For å frigjøre seg fra fortidens smerte, er det viktig å gi det ”indre barnet” en stemme. Ved å skrive et brev til de som har behandlet en dårlig, kan man gjøre det mulig for ”det fastfrosne barnet” å uttrykke sin smerte.

 

Ofte er det foreldre som på en eller annen måte har sviktet. Noen foreldre har gjort så godt de kunne, men likevel ikke gitt barnet nødvendig omsorg og beskyttelse. Har man vokst opp med foreldre som ikke strakk til, kan det være vanskelig å skrive et brev av denne typen. Mange vil føle at de klandrer sine foreldre, og mange vil oppleve mye skyldfølelse ved å skrive et slikt brev. Det er ikke lett å ”angripe” sine foreldre. Mange innser at foreldrene ikke nødvendigvis var ondskapsfulle, men at det rett og slett handlet etter beste evne, uten at det var godt nok. Da er det vanskelig å ”legge skylden” på sine foreldre, men i denne øvelsen skal man forsøke å legge slike hensyn til side. I brevet skal man forsøke å uttrykke ”sannheten”. Man skal fortelle dem hva de gjorde som var skadelig, hvordan det fikk en til å føle og hvilke konsekvenser dette har hatt for ens liv. I brevet skal det komme frem hvorfor det var feil å oppføre seg som de gjorde. Man kan også legge til hvordan man hadde ønsket at de oppførte seg, og noe om hva som manglet i oppveksten.

 

Et brev til de(n) som skadet deg vil ikke endre dem, men deg…

 

Det er viktig å være klar over at man sjelden kan endre andre mennesker, selv om man skriver et brev som peker å feil og mangler. De fleste som skriver et slikt brev til noen i sin fortid, postlegger det aldri. Det viktigste ved å skrive et brev, er ikke at den andre skal endre sin oppfattelse, angre eller be om unnskyldning (for det er mange som aldri vil klare det), men snarere at det skadede barnet får en stemme og får lov til å uttrykke seg. Hvis barnet, som henger igjen i fortidens traumer, får lov til å gi uttrykk for sine følelser, er det et ledd i en prosess hvor målet til syvende å sist er å føle seg som en hel person.

 

Misbruk mistillit mobbingMange som har negative livsmønster og vonde erfaringer fra oppveksten, kan fungere godt i lenge perioder, men havner tidvis i en helt annen ”modus”. Noen kan fanges av kraftige følelser, bli rasende som ”et lite barn”, og senere bevege seg over i en modus av skyld, sorg og skam, for deretter å returnere til den mer ”modne voksenpersonen” man kanskje er til daglig. Det er ikke snakk om å være en ”spaltet” person, men det er snakk om å bli fanget i forskjellige moduser hvor den ”modne voksenpersonen” settes ut av spill og man overrumples av følelser, frykt og usikkerhet. Det finnes også negative livsmønster som er til stede nesten hele tiden. De som har opplevd mye mobbing og kritikk, kan ha en kronisk mindreverdighetsfølelse og møte andre med skepsis og alarmberedskap. Poenget med å skrive et brev til de som var med på å anstifte et negativt livsmønster, er altså å integrere det ”lille barnet” i den voksne personligheten – Med andre ord bli mer hel.

 

Danielle skriver til sin mor 

 

I sin selvhjelpsbok gjengir Young og Klosko et brev som er skrevet av Danielle.

Kjære mamma

Du har vært alkoholiker i hele mitt liv, og jeg har behov for å fortele deg hvordan dette har påvirket meg.

Jeg føler at jeg ikke har hatt noen barndom. Jeg visste aldri hva jeg kunne forvente når jeg kom hjem fra skolen. Jeg måtte alltid bekymre meg for ting andre barn aldri har tenkt på. Jeg visste aldri om vi hadde mat. Jeg måtte lage middag mens de andre barna var ute å lekte, og hvis ikke jeg hadde vasket huset, hadde vi bodd i en svinesti.

Jeg vet ikke om du forstår hvor mye ydmykelse jeg har måttet tåle på grunn av deg. Jeg kunne aldri ha barn med hjem fra skolen. Jeg måtte lære meg å bruke vaskemaskin og strykejern da jeg var seks år, fordi jeg ikke ville gå med skitne klær på skolen.

Jeg føler at du aldri har brydd deg slik som andre mammaer gjør. Det var vanskelig å snakke med deg, og helt umulig å si noe til deg når du var full. Det gjorde at jeg ble alene og veldig ensom. Jeg hadde ingen som kunne høre på mine problemer. Jeg ville så gjerne at du skulle reise deg fra sofaen og være mammaen min, men du reiste deg aldri.

Jeg er så trist for alt jeg har gått glipp av. Jeg husker en gang du hørt på meg da jeg var oppgitt over kjæresten min. Det var godt og fint, og jeg skulle ønske det hadde vært flere slike stunder. Men de var det ikke. Jeg har vokst opp med et stort hull der du skulle vært. Jeg er alltid usikker, føler meg alltid annerledes og utenfor. Jeg mangler noe inni meg, og det var det du som skulle gitt meg.

 

Video – Å skrive som egenterapi

 

I videoen under snakker undertegnede litt mer om å uttrykke seg i skriftlig form som en slags selvhjelpsteknikk.  

 
 

 

 

Kilder

 

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no