Kategoriarkiv: Positiv Psykologi

Positiv psykologi handler om menneskets resurser, talenter og livsorienteringer. Fokus er måten vi tenker på og tema er hva som skaper velvære, god helse og personlig vekst.

Positiv psykologi & hva er lykke?

Positiv psykologiDe fleste av oss har vel ved ulike tidspunkt fundert på hva som gjør oss lykkelige. Er det morgenkaffen, å stryke et barnekinn, å bli lottomillionær eller kanskje det å oppleve noe nytt som er selve lykken i livet? Utallige selvhjelpsbøker har blitt skrevet og utallige selvutviklingskurs har blitt holdt, så det er ingen tvil om at interessen for dette temaet har vært stor. Nå har også vitenskapen kastet seg på bølgen, forskerne vil hjelpe oss med å kartlegge hva som gjør oss lykkelige og hvordan vi skal leve det gode liv. For ca 11 år siden ble det nye fagområdet positiv psykologi født, og i løpet av disse årene har forskningen utviklet flere interessante teorier som kan føre oss nærmere svaret på de store spørsmålene: Hva er lykke, hvordan finner man den, og varer den evig om man først har funnet den?

    

 

Hva er positiv psykologi?

 

Positiv psykologi er en forholdsvis ny retning innenfor psykologien som utfordrer det tradisjonelle synet på psykologi som et fagområde som først og fremst kartlegger sykdommer og mangler ved mennesket og samfunnet. Forskere innenfor den positive psykologien vil imidlertid ikke erstatte, men utfylle forskningsfeltet innenfor psykologi ved å fokusere på menneskets sterke sider, og på hvordan man kan oppnå en bedre livskvalitet og styrke mental helse.

 

Dette fagområdet søker å være forebyggende og ikke bare helbredende, i den forstand at man fokuserer på positive faktorer ved individet og målsetningen er selvfølgelig å styrke menneskers mentale helse, og ikke bare reparere den ved skipbrudd. Positiv psykologi handler blant annet om positive subjektive opplevelser som velvære, tilfredsstillelse, flyt, vekst, lykke, optimisme og håp (Seligman, 2004). Et grunnleggende spørsmål innenfor positiv psykologi er hva som kjennetegner det optimalt fungerende mennesket.

 

Det kan virke som om jakten på lykken og det gode liv er et nytt fenomen, som oppsto da Martin Seligman på slutten av 90tallet erklærte at en ny retning hadde oppstått i psykologien, nemlig positiv psykologi. De grunnleggende tankene i positiv psykologi er imidlertid ikke nye, de oppsto allerede tidlig i filosofiens historie. Aristoteles (384-322 f. k) hevdet bl.a. i The Nicomachean Ethics at lykke var å oppfylle sitt høyeste potensiale, og han hadde således en eudaimonisk tilnærming til lykken.

 

Videre kan man i positiv psykologi merke innflytelsen fra romantikken, eksistensialismen og humanismen. Forskerne innenfor denne fagretningen søker å utvikle de historisk grunnleggende tankene til å bli konkrete, levedyktige teorier.

 

I følge Brudal (2006) er målsettingen i positiv psykologi å finne frem til enkeltmenneskets styrke, å utvikle teorier og metoder som frigjør potensialet i menneskesinnet og å utvikle kunnskap om de områdene i livet som kan fungere som ”buffere” mot psykisk ubalanse.

 

Hvis positive faktorer skal brukes som en ressurs i praktisk arbeid, for eksempel i skoler, behandling, og arbeidsliv, må det først utvikles et grunnleggende teoretisk rammeverk, og deretter passende måleinstrumenter. Siden positiv psykologi er en forholdsvis ny fagretning, er både det teoretiske grunnlaget og forskningsmetodene ennå i startfasen og langt i fra ferdig utviklet. Likevel er mye forskning utført på kort tid da oppslutningen og interessen for dette fagområdet har vært voldsom, særlig i USA som er kjent for å være opptatt av selvutvikling og livskvalitet. Innenfor positiv psykologi forskes det på humor, vennskap, flyt, mestring og positive karaktertrekk for å nevne noen faktorer blant mange, men det grunnleggende spørsmålet, som de fleste for øvrig funderer på i løpet av livet, er: Hva gjør mennesker lykkelige?

 

 

Emosjonelt og psykologisk velvære – to dimensjoner av subjektivt velvære

 

Emosjonelt velvære

 

Flere har foreslått to ulike tilnærminger til det gode liv; hedonistisk velvære og eudaimonisk velvære (Selnes, Marthinsen & Vittersø, 2004; Waterman, 1993). Ordet hedonisme stammer fra det greske hedone som betyr lyst. Forskere innenfor den hedonistiske retningen mener nettopp at all adferd handler om streben etter behag og unngåelse av ubehag, og at man derfor følger lystprinsippet i jakten på det gode liv (Kahneman, Diener og Schwarz, 1999). Hedonisme i forbindelse med psykologiske aspekter blir også kalt emosjonelt velvære, da det er følelsene som står i sentrum i denne retningen. Man oppnår høy emosjonell velvære ved å være positiv innstilt til livet og ved å føle en generell tilfredshet ved tilværelsen. Betrakter man glasset som halvfullt fremfor halvtomt, har man kommet langt i så måte.

 

Betegnelsen emosjonelt velvære kan imidlertid være noe mangelfullt da kognitive elementer også inkluderes. Det kognitive aspektet handler om individets evaluering av sin sinnsstemning og tilstand, noe som betyr at tankene påvirker følelsene. Diener og Suh (2000) definerer emosjonelt velvære som de kognitive og affektive konklusjonene mennesker trekker når de evaluerer sin eksistens.

 

For dersom man er deprimert i en periode, er det situasjonen man er i, eller måten man tenker på situasjonen som gjør at man er nedtrykt og lei seg? I klinisk terapi der den kognitive innfallsvinkelen eller tanken står sterkt, mener man at det hovedsakelig er måten man selv evaluerer situasjonen på som avgjør den emosjonelle tilstanden. Derfor er det viktigste i en slik behandlingsform å endre tankemønsteret. Kort sagt; tenk positivt, og du føler deg bedre. Dette er også grunntanken bak loven om tiltrekning som er blitt svært kjent i det siste, bl.a gjennom boken The Secret av Rhonda Byrne. Denne teorien sier at om man tenker på det man ønsker seg og visualiserer drømmene sine, vil man handle slik at drømmene vil bli oppfylt, og man vil bli et lykkeligere menneske. 

 

Psykologisk velvære

 

Tilhengere av den eudaimoniske retningen mener derimot at lykke ikke handler om kun å oppnå velbehag og unngå ubehag. De fremhever at det viktigste er selvaktualisering, kreativitet, personlig vekst og det å oppfylle menneskers høyeste potensiale. Ordet eudaimonia kommer fra den greske forstavelsen ”eu” som betyr ”godt,” og det greske ordet ”daimon” som kan oversettes med ”indre potensial.” Dette begrepet utspringer fra filosofen Aristoteles, som mente at det høyeste av alle tilgjengelige goder for mennesket var lykke, basert på livslang selvutvikling.

 

Eudaimonisk forskning setter altså mer likhetstegn mellom psykologisk velvære og lykke (Keyes, Shmotkin & Ryff, 2002). En måte å oppnå psykologisk velvære på er i følge denne tradisjonen å utføre altoppslukende aktiviteter hvor man glemmer både tid og sted. Tilstanden man er i ved en slik opplevelse, kalles flyt og er en bevissthetstilstand (Csikszentmihalyi, 1999). Mennesker er ikke alltid klar over at de gjennomgår en kreativ prosess. Opplevelser som gir flyt, er verdifulle for sin egen del og er indre motiverte. Slike opplevelser kan være arbeid, kreative aktiviteter, bilkjøring, musikk, sport, spill eller religiøse ritualer. Flyt kan også ha utspring i andre aktiviteter som man opplever som involverende og meningsfulle. Csikszentmihalyi mener at opplevelser av flyt bidrar til bedre livskvalitet ved at man lever i øyeblikket og i pakt med evner, konsentrasjon og iherdighet. Likevel er ikke sammenhengen mellom flyt og livskvalitet selvsagt, i og med at mennesker ikke nødvendigvis er lykkelige i løpet av hendelsen. Årsaken kan være at de i flytprosessen er for involverte i oppgaven til å reflektere over om de er lykkelige. Etter at hendelsen er over, kan de derimot rapportere om en følelse av altoppslukende positiv tilstand (Csikszentmihalyi, 2002).

 

Ryan og Deci (2000) tar utgangspunkt i disse to tilnærminger til det gode liv, og deres selvdetermineringsteori (SDT) opererer innenfor den psykologiske velværetradisjonen. De antar likevel at selvrealisering og personlig vekst ofte medfører og opptrer samtidig med hedonistisk/emosjonelt velvære. Ryan og Deci (2000) hevder at mennesket har en iboende tendens til å søke å oppnå psykologisk vekst, og de studerer hvilke behov som er basis for en indre motivasjon, og dermed for psykologisk velvære. Disse behovene er, i følge Ryan og Deci, autonomi, kompetanse og tilhørighet.

 

Noen tilhengere av den eudaimoniske tradisjonen, blant annet Ryan og Deci, mener altså at selvrealisering både kan medføre og opptre samtidig med emosjonelt velvære.

 

Vittersø (2005) argumenterer derimot for at emosjonelt velvære og personlig vekst er to separate dimensjoner i en dynamisk livskvalitetsmodell. Gjennom personlig vekst og selvaktualisering opplever man følelser av engasjement, inspirasjon og interesse, mens man gjennom emosjonelt velvære opplever glede og tilfredshet. Slik behøver man ikke å være lykkelig i ordets bredeste, hedonistiske forstand, selv om man opplever personlig vekst. Emosjonelt velvære kan oppleves som øyeblikkslykke, mens psykologisk velvære gir en senere effekt; og først ved senere kognitiv oppfattelse knyttes gjennomførelsen av de indre motiverte aktivitetene til positive følelser.

 

Hjerneforskning kan også støtte teorien om at velvære består av ulike positive følelser. I 1954 oppdaget Olds og Mildner gjennom et eksperiment på rotter et nytt senter i hjernen. Med målet om å lokalisere lærestrukturer i det sentrale nervesystemet påførte Olds og Mildner (1954) rottene elektriske sjokk, men gjorde det tilfeldigvis i feil del av hjernen. De fant ved denne feiltagelsen at dersom rottene fikk mulighet til selv å stimulere hjernen med elektriske sjokk ved å trykke inn en tapp som ga elektriske signaler tusenvis av ganger på rad, ville rottene heller gjøre dette enn å spise, drikke eller ha sex. Den oppdagede hjernestrukturen har senere blitt betegnet som lystsenter (pleasure center) noe som viser at forskere i ettertid har koblet stimuleringen til lystbasert adferd.

 

Panksepp (1998) hevder imidlertid at rottene ikke føler tilfredsstillelse når de stimulerer seg selv, men heller nysgjerrighet og intens interesse. Panksepp betegner hjernestrukturen som er involvert i slik adferd, for SEEKING senteret og anser denne hjernestrukturen for å være annerledes enn lystsenteret, hvor systemet for likevekt mellom glede og smerte ligger.

 

I følge Vittersø et al. (2005) underbygger lokaliseringen av to ulike hjernesentre teorien om at følelser som engasjement og interesse knyttes til indre motiverte aktiviteter og forventninger om måloppnåelse, mens følelser som tilfredshet og glede knyttes til utbytte og direkte måloppnåelse.

 

 

Sosialt velvære

 

Forskning på velværefeltet skiller altså mellom emosjonelt velvære og psykologisk velvære som to dimensjoner av subjektivt velvære. Begge disse dimensjonene peker på individuelle kvaliteter, som emosjoner, måloppnåelse, selvaktualisering, frihet og autonomi. Dersom man skal være lykkelig, må man enten oppnå noe, eller være noe i seg selv. Mennesker lever imidlertid ikke alene i eget univers, de lever i konstante relasjoner til andre mennesker. Mennesker har i likhet med andre pattedyr et grunnleggende behov for tilhørighet, og allerede fra spedbarnstadiet knytter man nære relasjoner til viktige tilknytningspersoner. Lykke er sterkt korrelert med å ha nære personlige relasjoner, og fravær av relasjoner er assosiert med ulykkelighet og depresjon (Baumeister & Leary, 1995).

 

Utallige studier i sosialpsykologien handler om individers forhold til hverandre og til den sosiale gruppen, i form av gruppepress, evaluering og konformitet. Ofte blir slike sosiale fenomener sett på som noe negativt i sosialpsykologiske studier, og mye dreier seg derfor om hvordan man kan rette på dette. Markus og Kitayama (1994) mener imidlertid at et slikt negativt syn på sosiale fenomener skyldes en vestlig tankegang, som springer ut i fra et individualistisk perspektiv. De hevder at man i mer kollektivistiske kulturer ser annerledes på det vi kaller gruppepress og konformitet ved at man verdsetter sosiale aspekter og harmoni i den sosiale gruppen. Flere studier innenfor selvpsykologien peker på slike kulturelle forskjeller i hvordan man definerer selvet. Individualistiske kulturer, som Nord-Amerika og Europa, definerer gjerne selvet som autonomt og selvstendig, mens kollektivistiske kulturer, som f. eks østasiatiske land, definerer selvet ut i fra relasjoner til andre mennesker og tilhørighet i grupper. Det er mulig at studier om subjektivt velvære og lykke også er påvirket av vestlig individualisme, og at man derfor fokuserer i høy grad på individuelle mål og prosesser, uten å inkludere sosiale prosesser.

 

Ryan og Deci (2000) inkluderer riktignok tilhørighet som et basisbehov som må dekkes for optimal psykologisk velvære. Men de oppfatter sosial tilhørighet som en sosiokontekstuell ramme rundt individet, som individet kan utfolde sin autonomi og frihet innenfor. Dette er i tråd med vestlig tankegang hvor sosiale faktorer kun blir et rammeverk. Dersom de sosiale faktorene er tilfredsstillende og man har en tilhørighet til gruppen, er individet fri til å utøve sin autonomi og kompetanse og således oppnå en optimal psykologisk velvære. I denne teorien blir altså den sosiale faktoren hovedsaklig et verktøy for å oppnå optimal psykologisk velvære. Dette kan for øvrig sammenlignes med Maslows (1968) behovsteori, hvor et laverestående behov (sosial tilhørighet) må tilfredsstilles for å oppnå et høyerestående behov (selvaktualisering).

 

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helse som ”en komplett tilstand av fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller svakelighet” (WHO, 1948). I likhet med dette definerer Keyes (2005) mental helse som en komplett tilstand hvor individer er fri for psykopatologi, de er blomstrende og har høy grad av emosjonelt, psykologisk og sosialt velvære. Dersom det sosiale aspektet er avgjørende for en slik definisjon av mental helse, kan mangel på sosialt velvære i ytterste konsekvens føre til en patologisk tilstand. Flere studier har også vist at sosial ekskludering fører til depresjon, dårligere fysisk helse og lavere grad av livskvalitet (MacDonald & Leary, 2005).

 

Sosiale relasjoner som gir sosial støtte gjennom informasjon, hjelp og uttrykk for omsorg, bedrer derimot helsen ved at de synliggjør at noen bryr seg, at man er verdsatt og at man tilhører et gjensidig nettverk (Oppedal, Røysamb & Sam, 2004). Ved å bare fokusere på individualistiske faktorer, som selvrealisering, egne mål og konsumering av livets goder, kan individet til slutt fylles opp av seg selv og oppleve tomhet og meningsløshet.

 

 

Det individualistiske selvet = det tomme selvet?

 

Selvpsykologien er nært relatert til positiv psykologi. Når det gjelder hva som gjør oss lykkelige, må vi se bak det universelle og også vurdere personlige faktorer.

 

Selvpsykologer har vært uenige om selvet er enhetlig og konsistent eller om det er mer komplekst og oppdelt i flere selv. Noen psykologer har snakket om selvet som flere selv, blant annet William James og Carl Rogers.

 

James (1890/1950) betegner selvet som det materielle selvet, det sosiale selvet og det spirituelle selvet. Dette er en teori som sammenfaller i stor grad med eksistensialistenes ulike opplevelsesverdener, samt med teorier innenfor positiv psykologi som også legger vekt på flere dimensjoner av velvære. Rogers (1961) derimot bruker begrepet idealselvet om det en person vil være, og det virkelige selvet om den personen man egentlig er eller kan bli. Rogers teori sammenfaller mer med eudaimonisk tilnærming til velvære, hvor nettopp selvrealisering og personlig vekst står i fokus. En slik oppfatning av selvet som individualistisk og selvaktualiserende, er blitt kritisert av blant annet Cushman (1990) for å være et utslag av vestlig tenkning og således ikke overførbart til andre deler av verden. Han kritiserer også dette synet på selvet fordi det mangler relasjonelle aspekter og kun fokuserer på individet i den private sonen.

 

Cushman hevder at selvet etter andre verdenskrig har utviklet seg mot et tomt selv i vår vestlige kultur. Dette skyldes i stor grad at man fokuserer på individualisme, og at man opplever fravær av sosiale aspekter som fellesskap, tradisjoner og delt mening.

 

Han fremhever at individet i sin søken av seg selv konsumerer goder, kalorier, opplevelser, partnere og terapeuter for å unngå fremmedgjøring. Han mener det er beklagelig at mennesker som føler en indre tomhet, blir møtt av psykoterapeuter som vil forsterke nettopp de tingene som har forårsaket problemet i utgangspunktet; nemlig individets autonomi og uavhengighet, samt evnen til mestring. Cushman (1990) beskriver konsumering og fokus på individualitet som medvirkende årsak til mentale sykdommer som narsissisme og borderline. Dette er sykdommer som blir stadig mer utbredt, og som muligens reflekterer tiden vi lever i.

 

I tillegg nevner han populærkulturens fokus på konsumering, politiske valgkamper hvor man fremhever karisma fremfor kritisk tankegang og økningen av oppløste relasjoner. For å forebygge slike lidelser kan det være hensiktsmessig å fokusere på menneskets tilhørighet og dets relasjon til andre mennesker.

 

Det sosiale selvet; altså selvet slik det blir oppfattet av andre mennesker gjennom hvordan man oppfører seg i sosiale situasjoner, har blitt skjult bak fokuseringen på det individualistiske selvet. Sosiale dimensjoner ved tilværelsen blir mindre vektlagt i dagens vestlige samfunn. Dette kan man observere i ulike sammenhenger, som for eksempel gjennom språket. Nafstad (2005) gjennomførte en systematisk kartlegging av det norske språket som ble brukt i media mellom 1984 og 2004, og hun kartla hvilke begreper som økte i frekvens og hvilke begreper som gikk ned i frekvens.

 

Begreper som ble mer brukt i løpet av disse tyve årene, var blant annet utbrenthet, kunde og kjøpe, mens ord som omtanke, samhold og tilhørighet ble redusert. I følge Nafstad kan språket bidra til å skape en ideologi hvor individet og dets interesser står i fokus, mens sosiale relasjoner kommer i skyggen. Man kan imidlertid heller ikke se bort i fra at språket reflekterer en endring som har funnet sted i samfunnet, og at språket fungerer mer som speil enn som våpen.

 

 

Subjektive definisjoner av begrepet lykke

 

Det kan virke som om det er langt mellom forskernes definisjoner av lykke/velværebegrepet, og den vanlige mannen i gatas definisjon på hva lykke er. Begreper som emosjonelt og psykologisk velvære blir fjerne og vanskelige å finne essensen i, dersom de ikke blir delt opp i mindre og mer dagligdagse begrep.

 

Det er ikke gjort så mange undersøkelser hvor enkeltindivider selv definerer hva de ser på som lykke. Men det er viktig å gå å ut i fra at mennesker har ulik oppfatning om hva man legger i begrepet, og man må derfor undersøke deres kognitive referanser.

 

Rojas (2004) studerte i en stor undersøkelse i Mexico hva mennesker legger i begrepet ”det lykkelige liv.” 1540 respondenter skulle i spørreskjemaet vurdere åtte ulike begreper og deres relevans for et lykkelig liv. Disse åtte begrepene er utsprunget fra en filosofisk tilnærming og representerer ulike tankeretninger om hva lykke er. Rojas fant at mennesker har ulike oppfatninger om hva et lykkelig liv er, avhengig av blant annet sosioøkonomiske forhold og demografiske variabler som alder, kjønn og utdannelse. I tillegg er menneskers oppfatninger av det gode liv basert på individuelle kognitive referanser. Men til tross for ulikheter i begrepstolkningen fant Rojas at omtrent en fjerdedel av respondentene relaterte til definisjonen ”lykke er å være tilfreds med det man har og den man er.”Denne definisjonen tilhører den filosofiske retningen som vektlegger tilfredshet i lykkebegrepet. Definisjonen som tilhører en utopisk tankeretning (”lykke er et uoppnåelig ideal som vi bare kan forsøke å nå”) oppnådde dårligere oppslutning i undersøkelsen. Det ble også funnet at individer som hadde en utopisk referanse, gjennomsnittlig oppga lavere grad av subjektiv lykke.

 

I undertegnedes masterundersøkelse fra 2006, hvor respondentene besto av studenter fra NTNU, ble de samme definisjonene på lykke brukt, men i tillegg var det definisjoner som omhandlet den sosiale velværen, den psykologiske velværen og en definisjon som omhandlet materiell velstand.

 

I denne undersøkelsen ble det funnet at den sosiale definisjonen ”å elske noen og bli elsket tilbake” veide tyngst for studentenes lykkefølelse. Flesteparten av respondentene forbindte altså lykke med kjærlighet. Definisjonen ”å føle seg glad og tilfreds med tilværelsen” skåret også høyt, etterfulgt av ”å være sammen med familie og venner.” Definisjonene ”et uoppnåelig ideal som vi bare kan forsøke å nå” og ”å oppnå materielle goder” oppnådde lavest oppslutning i undersøkelsen. Disse resultatene tyder på at sosialt velvære og generell tilfredshet er høyt forbundet med lykke for studenter.

 

Er lykkenivået stabilt eller avhengig av situasjon?

 

Er det slik at en gang lykkelig, betyr alltid lykkelig? Har mennesker en grunntone som enten går i dur eller moll, eller er lykkenivået situasjonbestemt?

 

Når det gjelder disse spørsmålene, strides forskerne innenfor den positive psykologien. I tillegg til Rojas (2004) mener flere velværeforskere at mennesker har et relativt stabilt subjektivt velværenivå, som følge av stabile personlighetsdisposisjoner (Diener et al., 2005). Disse hevder at genetiske komponenter påvirker menneskers disposisjon for lykke. Selv om hendelser i livet kan påvirke individets subjektive velvære, mener de at individet tilpasser seg disse endringene og returnerer til sitt biologiske tilpasningsnivå.

 

Andre velværeforskere hevder derimot at individets subjektive velvære vil endres med betingelsene i individets liv. Disse hevder blant annet at mennesker som oppfyller personlige mål og som deltar i meningsfulle aktiviteter, oppnår et bedre velværenivå. Dersom de samme menneskene stagnerer i forhold til mål og deltagelse i ulike arenaer, vil velværenivået likeledes reduseres.

 

 

Spiller alder, kjønn og sivil status noen rolle for hvor lykkelig man er?

 

Velværeteoretikere som mener at lykkenivået er situasjonsbestemt, mener også at demografiske variabler spiller inn på individets velvære.  Ryff & Singer (2005) fant eksempelvis i den amerikanske undersøkelsen ”MacArthur Foundation national study of successful midlife” (MIDUS) forskjeller i subjektivt velvære i forhold til alder. De fant imidlertid at alder påvirket de ulike komponentene av subjektivt velvære forskjellig. Betydningen av aspekter som mestring av miljøet og autonomi/frihet viste seg å øke med alderen, mens målsetning i livet og personlig vekst skåret høyest i yngre år og avtok med alderen. Når det gjaldt positive relasjoner til andre mennesker, var det liten aldersvariasjon.

 

Ryff og Singer (2005) studerte også kjønnsforskjeller i MIDUS-undersøkelsen, og resultatene indikerte at kvinner opplever høyere subjektivt velvære enn menn. Særlig gjelder dette i forhold til sosialt velvære. I masterundersøkelsen fra NTNU (Føll, 2006) ble det også funnet at kvinner opplever noe høyere sosialt velvære enn menn. Dette er viktige motpoeng til undersøkelser som viser at kvinner er mer disponerte for depresjon enn menn. Det tilbakeviser imidlertid ikke kjønnsforskjellene når det gjelder depresjon, men det utvider helhetsbildet ved å indikere at psykologiske svakheter kan eksistere side om side med psykologisk styrke (Ryff & Singer, 2005).

 

Kanskje er det slik at kvinner er mer åpne når det gjelder psykisk helse og søker mer sosial støtte? Dette kan i så fall gi utslag på både undersøkelser som måler depresjon og undersøkelser som måler sosialt velvære. Teorien om at kvinner og menn har ulik måte å kommunisere på, støttes også av at menn i åpne intervjuer vurderer relasjoner som en nøkkelkomponent til velvære (Ryff, 1989).  I spørreundersøkelser med lukkede svaralternativer oppgir menn at sosiale faktorer ikke er så avgjørende for velvære, mens de altså i andre sammenhenger vektlegger sosialt velvære i like stor grad som kvinner. Kanskje kan det være slik at menn har forholdsvis lett for å snakke om positive faktorer i intervjuer, mens de finner det vanskelig å rapportere om dårlig psykisk helse.

 

Det er også studier som tyder på at sivil status, påvirker individets velvære. I følge den norske levekårundersøkelsen for studenter (Statistisk sentralbyrå, 2006), er det mer sannsynlig at enslige studenter har nedsatt psykisk helse enn de som lever i parforhold. Resultatene fra  masterundersøkelsen fra NTNU (Føll, 2006) viser også at mennesker som lever i etablerte forhold, opplever høyere grad av subjektivt, emosjonelt og sosialt velvære enn enslige mennesker. I en undersøkelse utført av Hendrick og Hendrick (2000) om lykke og kjærlighet ble det funnet at mennesker som var forelsket, var lykkeligere enn andre mennesker. Likeledes var mennesker i kjærlighetsforhold mer lykkelige enn enslige. Det kan tyde på at vennskap og positive relasjoner er viktig for individets velvære og helse, men at kjærlighetsrelasjoner gir størst utslag for den subjektive velværen. Når det gjelder korrelasjoner, kan sammenhengen imidlertid gå begge veier. Det kan være slik at mennesker i forhold er lykkeligere, men det kan også være at mennesker som er lykkelige også lettere tiltrekker seg partnere enn andre mennesker.

 

 WebPsykologen har postet flere artikler om dette og relaterte temaer under kategorien som nettopp heter Positiv psykologi. Spørsmålet om lykke og velvære er dessuten tema i flere artikler, blant andre i innlegget som handler om Å følge sine drømmer samt i flere tilsvarende artikler som er postet i kategorien Livsfilosofi.

 

Kilder

 

Aristoteles (384-322 f.kr, utgave 1995). Den nikomacheiske etik. Danmark: Det lille Forlag.

Baumeister, R. F. & Leary, M. R. (1995). The need to belong: Desire for interpersonal attachment as a fundamental human motivation. Psychological Bulletin, 117, 497-529.

Brudal, L. F. (2006). Positiv psykologi. Bergen: Fagbokforlaget.

Csikszentmihalyi, M. (1999). If we are so rich, why aren’t we happy? American Psychologist, 54, 821-827.

Csikszentmihalyi, M. (2002). Flow. London, Sydney, Auckland, Johannesburg: Rider.

Cushman, P. (1990). Why the self is empty. Toward a historically situated psychology. American Psychologist, 45, 599-611.

Diener, E., & Suh, E. M. (Eds.). (2000). Culture and subjective well-being. Cambridge, US: The MIT Press.

Diener, E., Lucas, R. E., & Oishi, S. (2005). Subjective well-being. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s.63-73). Oxford: Oxford University Press.

Føll, M. T. (2006). Emosjonelt, Psykologisk og Sosialt Velvære: Tre Dimensjoner av Subjektivt Velvære. Masteravhandling i sosial og samfunnspsykologi. Trondheim: NTNU.

Hendrick, S. S & Hendrick, C. (2000a). Linking romantic love and sex. Texas Tech University: Lubbock.

James, W. (1950). The principles of psychology (2 vols.). New York: Dover. (Originalt publisert i 1890 av Holt).

Kahneman, D., Diener, E., & Schwartz, N. (1999). Well-Being: The foundations of hedonic psychology. New York: Russell Sage.

Keyes, C. L. M., Shmotkin, D. & Ryff, C. D. (2002). Optimizing well-being: The empirical encounter of two traditions. Journal of Personality and Social Psychology, 82, 1007-1022.

Keyes, C. L. M. (2005). Mental illness and/or mental health? Investigating axioms of the complete state model of health. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 73, 539-548.

MacDonald, G. & Leary M. R. (2005). Why does social exclusion hurt? The relationship between social and physical pain. Psychological Bulletin, 131, 202-223.

Markus, H. R., & Kitayama, S. (1994). The cultural construction of self and emotion: Implications for social behavior. I S. Kitayama & H. R. Markus (Eds.), Emotion and culture (s. 89-130). Washington, DC: APA.

Maslow, A. H. (1968). Toward a psychology of being (2nd ed.). New York: D. Van Nostrand.

Nafstad, H. (2005). Forholdet mellom individualisme og fellesskap: En utfordring for positiv psykologi. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 42, 903-909.

Olds, J. & Mildner, P. (1954). Positive reinforcement produced by electrical stimulation of septal area and other regions of rat brain. The Journal of Comparative Physiological Psychology, 47, 419-427.

Oppedal, B., Røysamb, E., & Sam, D. L. (2004). The effect of acculturation and social support on change in mental health among youth immigrants. International Journal of Behavioral Development, 28, 481-494.

Panksepp, J. (1998). Affective neuroscience. The foundation of human and animal emotions. Oxford: Oxford University Press.

Rogers, C. R. (1961). On becoming a person. A therapist’s view of psychotherapy. London: Constable.

Rojas, M. (2004). A conceptual – referent theory of happiness: Heterogeneity and its consequences. Social Indicators Research, 74, 261-294.

Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being. American Psychologist, 55, 68-78

Ryff, C. D. (1989b). Happiness is everything, or is it? Explorations on the meaning of psychological well-being. Journal of Personality and Social Psychology, 57, 1069-1081.

Ryff, C. D., & Singer, B. (2005). From social structure to biology. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s.541-555). Oxford: Oxford University Press.

Selnes, M., Marthinsen, K., & Vittersø, J. (2004). Hedonisme og eudaimonia: To separate dimensjoner av livskvalitet? Tidsskrift for norsk psykologiforening, 41, 165-179.

Seligman, M. E. P. (2004). Positive psychology, positive prevention, and positive therapy. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s. 1-8). Oxford: Oxford University Press.

Statistisk sentralbyrå (2006): Studenters levekår 2005. Rapporter 2006/22, Statistisk sentralbyrå.

Vittersø, J. (2005). Lykken er mangfoldig. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 42, 913-917.

Vittersø, J., Dyrdal, G. M. & Røysamb, E. (2005). Utilities and capabilities: A psychological account of the two concepts and their relation to the idea of a good life. Paper presented at The 2nd Workshop on Capabilities and Happiness, University of Milano – Bicocca, Italy.

Waterman, A. (1993). Two conceptions of happiness: Contrasts of personal expressiveness (eudaimonia) and hedonic enjoyment. Journal of Personality and Social Psychology, 64, 678-691.

World Health Organization. (1948). World Health Organization constitution. I Basic Documents. Geneva: Author.

 

 

Av
Maria Therese Føll
WebPsykologen.no

Positiv tenkning & smertebehandling

Positiv Tenkning for Smerte og Smertebehandling
Positiv Tenkning for Smerte og Smertebehandling

Kan positiv tenkning påvirke smerten? Ja, det er det mye som tyder på. Når alt kommer til alt er smerte en subjektiv opplevelse. Forventninger, stress, sosial støtte og underliggende overbevisninger og forestillinger kan påvirke graden av smerten man føler. Blant annet innenfor positiv psykologi har det lenge vært anerkjent at optimisme kan påvirke opplevelsen av smerte. Det som er nytt er at stadig flere studier påviser fysiologiske smertelindrende forandringer som følge av positiv tenkning. Spørsmålet er hvordan vi kan dempe smerter ved hjelp av vårt eget psykologiske maskineri. på Psykologi-TV finner du også et foredrag av WebPsykologen som handler om Positiv Psykologi – Tankens Kraft & Placeboeffekten.

 

Dr. Michael Selzer, professor i nevrologi ved University of Pennsylvania School of Medicine, kommenterer de nye oppdagelsene i forhold til tankens kraft. «Det har alltid vært mennesker som har sagt at vi kan gjøre oss selv bedre ved positiv tenkning. Etter at folk har sladret om dette i årevis, har vi endelig studier på bordet som viser at våre tanker faktisk interagerer med hjernen på en fysisk måte.» (Carroll, Linda 2006).

 

Ny forskning illustrerer i stadig større grad hvordan tanker påvirker biokjemi i hjernen, avfyring av synaptiske forbindelser og andre fysiologiske sekundanter som assosieres med smerteopplevelser i forhold til blant annet muskelspenning, blodtrykk og pust.

 

Hjerneskanning viser at opplevelsen av smerte oppstår i følelsesmessig så vel som sensoriske områder i hjernen, og at vi har mye mer kontroll over disse områdene enn de fleste av oss noen gang har trodd.

 

Nyere studier viser at ens tro og forventning om rusmidler og medisiner gjør regnskap for en stor del av effekten. Dersom man for eksempel er overbevist om at den smertestillende medisinen fungerer, vil den fungere langt bedre enn dersom utgangspunktet er skepsis og usikkerhet på effekten av virkestoffene. Narkotika og medikamenter beskjeftiger seg med smertelindring ved å blokkere eller redusere hjernens impulser og signaler, eller ved å øke produksjonen av kroppens naturlige smertestillende stoffer. Forskning viser også at vi kan bruke en rekke kropp-psyke teknikker for å gjøre det samme.

 

Det er i særdeleshet forskning på placeboeffekten som kan dokumentere at forventning og optimisme er en avgjørende faktorer i smertelindring.

 

Placeboeffekten (ved undersøkelser av ”falsk behandling”) har lenge vært påvist i forhold til smertelindring.

 

• Dr. Henry Beecher brukte sukkerpiller under andre verdenskrig for å lindre smerten til sårede soldater, med god effekt (!)

 

• Falsk brystkirurgi fungerte like bra som et ”ekte inngrep” med hensyn til lindring av anginasmerter på 1950 og 1960-tallet.

 

• Dersom pasientene på forhånd ikke får vite at de har fått morfin for smertene, trenger det 12% mer av stoffet for å oppnå smertelette.

 

• Tilsvarende hadde det smertestillende preparatet CCK agonist ingen effekt på smerten dersom de frivillige deltakerne ikke ble fortalt at de fikk smertestillende.

 

• «Bløff behandling» med akupunktur viser seg å redusere ryggsmerter i nedre del av ryggen.

 

Nyere forskning arbeider nå intenst med å oppspore de fysiologiske effektene av positiv tenkning på smerte. Det er på sett og vis ganske åpenbart, men også litt underlig at våre tanker kan påvirke kroppen på en helt fysisk måte. Tanker er noe abstrakt ikke-fysisk, men det har likevel en effekt på den konkrete kroppslige fysikken.

 

• Forskere fra Wake University påvirket på forhånd deltakerne slik at de kom til å forvente lav, moderat eller høy grad av smerte (med ulike nivåer av anvendt varme) i henhold til bestemte signaler.

 

Da forskerne begynte å forveksle signaler og nivåene av varme på en overlagt måte, rapporterte deltakerne fremdeles smertenivåene i henhold til det signalet de registrerte, og ikke i henhold til det faktiske nivået på varmen som ble brukt.

 

Ved bruk av functional Magnetic Resonance Imaging (fMRI), fant forskerne at en redusert forventning om smerte korresponderte med redusert aktivitet i bestemte sensoriske og emosjonelle områder av hjernen.

 

Forventning om lavere smerte reduserte opplevelse av smerte med 28%, noe som er tilsvarende en dose morfin (!)

 

En av forskerne, Dr. Robert Coghill, sier at dette er et viktig bevis for betydningen av kognitiv terapi. «Smerte er ikke utelukkende et resultat av signalene som kommer fra en skadet kroppsregion”, forteller han. «Smerte må behandles med mer enn bare piller. Hjernen kan forme smerteopplevelsen på en veldig kraftfull måte, og denne kraften må vi utnytte” (Jones, Michelle D. 2005).

 

• En studie gjennomført ved Duke University tok for seg pasienter med osteoarthritic knær. Her oppdaget de at høyere nivåer av selvstendighet og selvstyre reduserte fysisk funksjonshemming som følge av smerteproblematikk. Selvstyre refererer her til troen på at man på egenhånd har evnen til å iverksette tiltak som kan forbedre situasjonen og påvirke prognosen og eventuelt utfallet av behandling. Når pasienter mente at de kunne påvirke deres tilstand ved hjelp av egne strategier og handlingsplaner; gjorde de det.

 

• Katastrofetenkning er en overdrevet og fryktelig måte å forholde seg til smerter på. Katastrofetanker forverret hodepine hos unge voksne rapporterer en studie fra John Hopkins University. Ved å lære deltakerne teknikker hentet fra kognitiv atferdsterapi for å redusere bekymringer vedrørende smerten, viste det seg at intensiteten og frekvensen av hodepine ble redusert.

 

• En studie fra Stony Brook University oppdaget at pasienter med kroniske smerter som hadde mestringsstrategier basert på optimisme og høy selvtillit, opplevde mindre alvorlig smerte, mindre forstyrrelser i livet på grunn av smerten og mindre depresjon enn pasienter som ikke var optimistiske eller som hadde lavere nivåer av selvtillit.

 

En ny undersøkelse viste at ca 50% av legene i USA foreskriver en viss grad av placebo fordi de tror på de gunstige effektene. Kropp-psyke teknikker og kognitive atferdsterapeutiske teknikker blir regelmessig brukt ved smerteklinikker, sentre for kreftbehandling og lignende behandlingsinstitusjoner for å hjelpe pasientene med egenhjulpet håndtering av smerte.

 

«Fenomener som smerte er ikke noe som bare skje med deg,» forklarer Dr. Wager fra Colombia University. «Hjernen må i tillegg fortolke meningen og verdi for deg. Disse fortolkningsmekanismene i hjernen er delvis under vår kontroll. Placebo er en måte å [kontrollere] mekanismene på, utover det vi vanligvis klarer med viten og vilje.” (Singer, Emily 2005).

 

Teknikker for smertemestring

 

 Hvordan påvirker egentlig positiv tenkning smerte? Bevisstgjøring er sannsynligvis nøkkelen.

 

Vi er ofte uvitende om hvordan våre forventninger, våre følelser og våre indre mentale dialoger påvirker våre liv og erfaringer. Terapimetoder i spenningsfeltet mellom kropp og psyke har til hensikt å øke bevisstheten og innsikten i slike dynamikker. Psykoterapi undersøker vår ubevisste bagasje, og hensikten er å gjøre det ubevisste bevisst. Med økende bevissthet kommer økt kontroll og plutselig dukker fri vilje eller valg opp som en avgjørende faktor i vår oppfatning av smerte. På sett og vis opparbeider vi oss en slags bestemmelsesrett eller definisjonsmakt når hjernen skal avgjøre hvor vondt kroppen har det.

 

Følgende er noen vanlige teknikker for håndtering av smerte som øker bevisstheten, frembringer endring i tanke og egenkontroll, demper stress og redusere smerte.

 

Aksept

 

Motstand påvirker i høy grad hvordan vi oppfatter smerte. Vi bør minnes ordtaket som sier at: «Det eneste vi har å frykte er frykten selv«. Forsøk på å stanse strømmen i en flytende elv er en håpløs oppgave. På samme måte er det nytteløst å motstå smerte, og det eneste man oppnår er at smerten (eller elven) øker sin styrke ved motstand.

 

Når du aksepterer smerteopplevelsen, oppgir de negative forventningene, frykten og spenningen, gir du smerten mulighet til å flyte gjennom deg som en stille elv, og ikke som en rasende foss. Noen refererer til dette som «å gå inn i smerten.»

 

Hvorfor kan kirurger operere på spedbarn uten narkose? Spedbarn har ennå ikke lært å frykte smerter, for dem er det bare en annen følelse. dette er et kontroversielt tema, og og det fines delte meninger om akkurat dette punktet.

 

Biofeedback

 

Biofeedback er et flott verktøy som kan bistå oss i forsøk på mer oppmerksomhet rundt fenomener som vi normalt sett ikke er bevisst:  Puls, blodtrykk, kroppstemperatur, muskelspenninger og hjernebølger.

 

Ved hjelp av Elektroencefalogram (EEG) og Elektromyografi (EMG) kan fysiske reaksjoner måles og vises ved hjelp av lyd eller bilde, og dermed kan mennesker observere sine responser, noe som igjen øker kroppsbevisstheten og tydeliggjør forholdet mellom tanker (forventninger) og følelser (frykt) og hvordan de influerer på kroppslige reaksjoner og smerte.

 

Håndtering av følelser eller affektbevissthet

 

Følelser kan ha en særdeles kraftig effekt på smerter, og i mange tilfeller er følelser forårsaket av tanker. Ofte er det her snakk om tanker som er så innarbeidede i vårt mentale repertoar at vi ikke engang er klar over dem. En rekke teknikker fra sinne- og stressmestring fra Emotional Freedom Technique (EFT) og Nevrolingvistisk programmering (NLP) kan bidra til å gjøre oss oppmerksomme på våre indre psykologiske ”stemmer”, kartlegge angsten, anskueliggjøre dynamikken i vår frykt og avkode viktige elementer ved eventuell depresjon, noe som altså er symptomer og psykologiske faktorer som forsterker smerte.

 

Kognitiv Atferdsterapi

 

Kognitiv Atferdsterapi eller Cognitive Behavioral Therapy (CBT) har vist seg å være en av de mest effektive terapimetodene for smerte. CBT bidrar til å avdekke de grunnleggende (og til dels ubevisste) antakelsene og negative tankene som utløser vanskelige følelser og kompenserende atferd. Slik innsikt gir oss mulighet og kraft til å endre vår tenkning.

 

Kognitiv atferdsterapi er en terapeutisk retning som har vist gode resultater i mange år. I artikkelen Behandling for vinterdepresjon drøftes denne metoden noe mer i forhold til depresjon.

 

Visualisering

 

Visualisering eller kreativt billedbruk er nok et virksomt verktøy for smerte-, livs- og helseendringer.

 

Kreftpasienter har brukt kreativ billedbruk for å bekjempe sin sykdom og krympe svulstene som supplement til annen behandling. Visualisering er nå en sentral del av OL-treningsprogrammer for mange utøvere innenfor ulike idrettsgrener.

 

Minner fra en traumatisk hendelse kan utløse alle de fysiologiske symptomene som kroppen etablerte i den tidligere krisesituasjonen. I et mer hyggelig scenario forholder det seg på samme måte når vi for eksempel ser for oss en kjær venn. En slik hyggelig visualisering kan akselerere endorfinproduksjonen som skaper fysiologisk velbehag. Bilder og minner fra vårt psykologiske bibliotek kan altså gjøre store forskjeller på et fysisk nivå.

 

De mest brukte visualiseringsteknikkene ved behandling av smerter er de som involverer forestillinger om å «puste ut smerte» eller forestillinger om å bevege seg fleksibelt og fritt uten hensyn til smertene.

 

Latterterapi

 

Det er ikke bare Patch Adams og Norman Cousins som bruker humor for å bekjempe sykdom og lidelse. Flere og flere studier støtter de helbredende kreftene av latter. Man har blant annet oppdaget at latter demper smerte, redusere stress og styrker immunforsvaret. Latter utløser dessuten endorfiner, øker oksygenopptaket og senker blodtrykket. Det er i tillegg vanskelig å ikke ha et positivt syn på tilværelsen i øyeblikk av lek og latter.

 

Progressiv avspenning

 

En enkel teknikk baserer seg på å stramme og deretter slappe av i en og en muskel på en progressiv og systematisk måte. Kombinasjonen av å spenne opp muskelen og slappe av øker kroppens bevissthet, noe som videre øker velvære.

 

Meditasjon

 

Meditasjon er ikke bare den stereotypiske stillingen med bena i kors, håndflater som peker oppover og tommel møter pekefinger i noe som ligner en O eller et OK tegn.

 

Meditasjon innebærer en nedtoning og sentrering av bevisstheten. Det handler i første rekke om å være til stede i kroppen og dermed oppleve øyeblikket fullt ut. Det handler om å unngå tanker som vandrer til ubehageligheter fra fortiden (depresjon) eller bekymringer for fremtiden (angst), og isteden forblir i her-og-nå for å hvile i øyeblikket.

 

Eckhart Tolle er en kjent meditasjonsveileder som er spesielt opptatt av evnen til å leve i nuet. Under kategorien Livsfilosofi vil vi poste artikler som tar for seg Tolles selvutviklende meditasjonspraksis. Ulike østlig inspirerte meditasjonsprosedyrer er også tema for artikkelen som heter Tankekjør, Giftige Følelser og Uro samt artikkelen som drøfter Ekte lykke i følge Eckhart Tolle.

 

De fleste former for meditasjon sikter på å ”tømme sinnet” og lette kroppsspenninger, noe som er effektivt i forhold til smerte, ettersom både et negativt tankefokus og muskelkompresjoner er elementer som forsterker smerte. I tillegg kan vellykket meditasjon gjøre oss oppmerksom på ”ubevisst prat” eller ”mentale dialoger” som foregår i hodet, og dermed muliggjøre en distanse til det som blant andre Eckhart Tolle kaller ”mentalt støy”. Meditasjon kan altså skape en befriende avstand til kaotisk ”tankekjør”. Videre kan meditasjon bidra på en slags psykoterapeutisk måte ved å sette oss i en posisjon med avstand til negativt tankegods, noe som også er den posisjonen vi trenger for å endre negativ tenkning.

 

 Det finnes mange former for meditasjonsteknikker, og her er noen av de mest brukte:

 

  • Konsept meditasjon
    Konseptuel meditasjon er en form for kontemplering (”oppmerksom undersøkelse”) av eksistensielle anliggende som betydningen av smerte eller lidelse, medlidenhet, kjærlighet, tilgivelse, liv og død.

 

  • Puste med magen
    Å puste dypt senker blodtrykket og virker avspennende på muskulaturen. Ved å fokusere på pusten tar det ikke så lang tid før man befinner seg i nåtiden, noe som videre er et glimrende utgangspunkt for å øke innsikten i sammenhengen mellom kropp og sinn.

 

  • Mantra meditasjon
    Har du et favoritt mantra? Et ord, en setning, et sitat eller en lyd som virker beroligende? Konsentrasjon på et bestemt mantra kan fjerne oss fra psykisk stress og mental skravling. Den «ohmmmm» lyden som ofte parodieres i vitser om meditasjon, har faktisk en fysiologisk effekt: Lyden ser ut til å frigi nitrogenoksid som utvider blodkar. Dette senker blodtrykket og letter muskelspenninger. «Yummm» og «Zoommmm»» fungerer like bra.

 

  • Mindful meditasjon
    Mindful meditasjon handler om å utvide bevisstheten istedenfor å begrense tankene. Prøv å utvide din bevissthet og oppfatning av alt som skjer rundt deg som for eksempel trafikkstøy, gresshopper, fuglesang, småsnakking osv. Det er en annerledes oppmerksomhet som bringer oss inn i en her-og-nå tilstedeværelse. Ved utvidelse av bevisstheten forankres vi i øyeblikket og gradvis vinner vi muligheten til å velge avstand eller fokus på de ulike sanseinntrykkene. Det skaper et videre terreng i det psykologiske landskapet.

 

  • Aktiv meditasjon med bevegelse
    Hvis du er en av dem som sliter med rastløshet, og simpelthen synes det er vanskelig å forholde seg rolig, er bevegende meditasjon et godt alternativ. Tai chi er kampsportaktige selvforsvarsteknikker som baserer seg på indre styrke, snarere enn fysisk kraft. Tai Chi er bevegelse som krever konsentrasjon på en måte som også kan ”tømme tankene” for mentalt støy. Legg merke til at idrettsutøvere ofte snakker om å trene til «de går inn i sonen » eller finner en bestemt ”modus”. Kreative uttrykksformer kan fungere på lignende vis og fremkalle den samme effekten. Enten det er arbeid med skulpturer, hagearbeid eler maling, er hovedsaken uansett at du engasjerer deg i aktiviteter som fanger din oppmerksomhet og lar deg bli fullstendig absorbert i øyeblikket.Når det gjelder Tai Chi som en kampsportaktig form for meditasjon med bevegelse, har vi under kategorien Selvhjelp og Selvutvikling skrevet en egen artikkel som heter Tai Chi som Meditasjon og Naturlig Medisin hvor vi ser nærmere på denne praksisen. 

 

  • Bønn
    Bønn innebærer konsentrasjon og meditasjon som beroliger sinnet og skaper en slags åndelig balanse. Bønn kan brukes for å spre og øke positive tanker og intensjoner i deg selv og for andre.

 

  • Selvhypnose
    Selvhypnose kan innebære visualisering, selvbekreftelser eller andre positive meldinger du ønsker å ”installere” i deg selv. En slik øvelse involverer en grad av konsentrasjon som kan bidra til å redusere smerte og videre bidra til å slappe av i kropp og sinn.

 

Overvåke seg selv
 

De fleste endringene handler i første rekke om å overvåke seg selv. Skrive dagbok eller opprette en slags journal på seg selv kan hjelpe til å identifisere negative tanker og oppfatninger, gjenkjenne fysiske og emosjonelle triggere for smerte, og oppdage andre mønstre og nye strategier som bidrar til bevissthet og kontroll av smerte.
 
Såkalte takknemlighetstidsskrifter som lister opp positive hendelser for hver dag har en lang tradisjon og gode skussmål i forhold til å endre negative tanker til optimisme. Nyhetene på TV hadde for noen år siden en ambisjon om å presentere en gladnyhet hver dag, men ofte forsvinner denne nyheten i tragedie, og jeg er ikke sikker på om de fremdels tilstreber gladnyheter. Etter alt å dømme er det tragedier og katastrofer som fanger vår oppmerksomhet, og det er selvfølgelig viktig at vi engasjerer oss i livets vanskeligheter, men det er også symptomatisk at vi er disponert for negative oppslag. Mange av oss leter etter negative bekreftelser, noe som forsterker vårt iboende verdenssyn basert på skepsis og bekymring. Det er slike trender i vårt psykologiske landskap vi må til livs for å revitalisere tilværelsen.

 

Kilder

 

Beecher, Henry (1952): “The Powerful Placebo”. Journal of the American Medical Association.

Bendetti, Fabrizio (2009) Placebo Effects: Understanding the Mechanisms in Health and Disease: Oxford University Press

Buenaver, LF, Edwards, RR, Smith, MT, Gramling, SE, Haythornwaite, JA (2008): “Catastrophizing and pain-coping in young adults: associations with depressive symptoms and headache pain”. The Clinical Journal of Pain.

Cannella, DT, Lobel, M, Glass, P, Lokshina, I, Graham, JE (2007): “Factors associated with depressed mood in chronic pain patients: the role of intrapersonal coping resources”. The Clinical Journal of Pain.

Carroll, Linda (2006) “Scientists tap into fake pill’s effects to help real pains” MSNBC

Chopra, Deepak (2007) “The Future of the Body”: deepakchopra.com blogs

Cobb, L, Thomas, G, Dillard,D, Merendino, K, Bruce, R (1959) “An Evaluation of  Internal—Mammary—Artery—Ligation by a Double—Blind Technic”: New England Journal of Medicine.

Jones, Michelle D. (2006): “Expectations of Pain: I Think, Therefore I Am”. National Institutes of Health Press Release.

Koyama, Tetsuo, McHaffie, John G, Laurienti, Paul J, Coghill, Robert, C (2005) “The subjective experience of  pain: Where expectations become reality”. Proceedings of the National Academy of Sciences

Nauert, Rick (2006): “Psychotherapy Reduces Chronic Pain” PsychCentral.

Shelby, RA, Somers, TJ, Keefe, FJ, Pells, JJ, Dixon, KE, Blumenthal, JA (2008) “Domain specific self-efficacy mediates the impact of pain catastrophizing on pain and disability in overweight and obese osteoarthritis patients». The Clinical Journal of Pain.

Singer, Emily(2005): “Placebo Power”. Los Angeles Times.

Sullivan, Michael J.L., Thorn, Beverly, Haythornwaite, Jennifer A, Keefe, Francis, Martin, Michelle, Bradley, Laurence A, Lefebvre, John C. (2001): “Theoretical Perspectives on the Relation Between Catastrophizing and Pain”. The Clinical Journal of Pain.

Talbot, Michael (1992): The Holographic Universe. Harper Collins.

Tilburt, Jon C, Emanuel, Ezekiel J, Kaptchuk, Ted J, Curlin, Farr A, Miller, Franklin G (2008) “Prescribing “placebo treatments”: results of national survey of US internists and rheumatologists.”BMJ.

Tolle, Eckhart (2004). Lev her og nå! Lev i nået – få ny energi og balanse. Forlaget Lille Måne AS, Oslo.

Tolle, Eckhart (2008). Stillhetens stemme. Forlaget Lille Måne AS, Oslo.

Wager, Tor D., Scott, David J., Zubieta, Jon-Kar (2009): “Placebo effects on human-opioid activity during pain.”  Columbia University

Zubieta, Jon-Kar, Bueller, Joshua A., Jackson, Lisa R., Scott, David J., Xu, Yanjun, Koeppe, Robert A, Nichols, Thomas E., Stohler, Christian S. (2005) “Placebo Effects Mediated by Endogenous Opioid Activity on µ-Opioid Receptors”: The Clincial Journal of Neuroscience.

 

 

Av Sondre Risholm Liverød &
 Sumei Lee FitzGerald

WebPsykologen.no 

Positiv psykologi – Spørsmålet er svaret

 

Positiv psykologi
Positiv psykologi

Think Yourself Thin, The Power of Positive Thinking, The Seven Habits of Highly Effective People etc. er bestselgere på det amerikanske bokmarkedet. Disse bøkene blir etter alt å dømme liggende på bestselgerlistene i flere tiår. Hvorfor? Sannsynligvis fordi de tilbyr verdifull informasjon om tankens kraft. Det er denne kraften man forsøker å utnytte i positiv psykologi. Lykke er ikke rikdom, evig ungdom eller godt vær, men snarere evnen til å engasjere seg dypt i livsprosjekter og installere en større mening i sine daglige bedrifter. Hvordan gjør man det?

 

Kropp-sinn medisin, Law of Attraction, og scientologi, for den saks skyld, er fenomener av nyere dato med en aura av prematur New-Age over seg, men de bygger alle sammen på ideen om positiv tankekraft. Og ideen om positiv tenkning er ikke en pop-moderne fiks idé, men en innsikt i menneskets psykologi som er like gammel som det skrevne ord.

  • Profeten David sier «Som man tenker i sitt hjerte, slik er man.»
  • Hindu religion lærer oss at «alle ting manifesteres først i sinnet.»
  • Det står skrevet i Talmud at «Vi ser ikke ting som de er. Vi ser ting som vi er.»
  • Kant oppdaget at vi skjærer verden i et bestemt snitt. Vi er selv med på å skape våre egne verdensbilder, og dermed oppfatter vi alltid verden på vår spesielle måte, og ikke slik den egentlig er, hvis den i det hele tatt er…

 

Positiv tenking tok virkelig av i årene etter den store depresjonen, noe som kom til å påvirke alle institusjoner og aspekter ved livet; markedsøkonomien, utdanning, litteratur og psykologi.

  • Napoleon Hill skrev boken som angivelig skal ha avstedkommet en million millionærer. Boken heter Think and Grow Rich og ble forfattet i 1937, men den har blitt stående på bestselgerlisten den dag i dag.
  • En av stamfedrene til vitenskapelig psykologi, William James, skrev at «Den største oppdagelsen i min generasjon er at mennesket kan forandre livet sitt bare ved å endre holdninger i sinnet.»

Pionerer som Emile Cou, grunnleggeren av selvhypnose, Abraham Maslow og hans selvaktualiseringsteori og Albert Ellis med sin Rational Emotive Behavior Therapy legger an en ny tone innenfor psykologi. Istedenfor å spørre «Hva er galt? Hva er årsaken til psykisk lidelse?” spurte man: ”Hva kan vi gjøre? Hva skaper glede og trivsel?” Dette var også en av Willam James sine sterke sider. Han var praktisk orientert og løsningsfokusert, og innenfor filosofi står han som opphavsmann til en retning som kalles pragmatisme.  I dag blomstrer feltet som kalles positiv psykologi, og det skyldes i stor grad innsatsen til grunnlegger og nåværende president i American Psychological Association (APA), Martin Seligman.

 

Seligman forteller om to sentrale opplevelser som ga ham støtte og inspirasjon til et slags korstog for å skape endringer i psykologi som fagfelt. Den første opplevelsen involverer hans datter som en dag sa til Seligman: «Pappa, husker du før min femårs-fødselsdag? Fra den tiden jeg var mellom tre og fem år? Da var jeg ofte grinete. Jeg sutret hver dag. Da jeg ble fem år, bestemte jeg meg for å ikke være furten lenger. Det var det vanskeligste jeg noensinne har gjort. Og hvis jeg kan stoppe sutringen, kan vel du slutte å være så gretten.» (Seligman, Martin EP 2000, vår oversettelse).

 

På det tidspunktet skjønte Seligman at barneoppdragelse ikke handlet om å korrigere det som var galt (det hadde datteren gjort selv), men å identifisere og gi næring til barnets sterke sider.

 

Den andre opplevelsen Seligman snakker om er en ganske åpenbar, men interessant oppdagelse. Han innså plutselig at psykologers arbeid stort sett er fokusert på å forbedre folks fungering fra en dysfunksjonell til en funksjonell tilstand eller «fra minus fem til null.» (Wallis, Claudia 2005).

 

På sin første dag som president for APA spurte Seligman: «Hvilke forhold må legges til rette for at mennesker skal blomstre? Hvordan kommer vi fra null til pluss fem?» (Wallis, Claudia 2005, vår oversettelse). Seligman mente at psykologien var «halvferdig» og at psykisk helse ikke bare handler om fravær av psykiske lidelser, men i likeså stor grad bør handle om etablering av livskvalitet, livsgnist og overskudd.

 

I en poengtert uttalelse har Seligman sagt at The National Institute of Mental Health bør kalles The National Institute of Mental Illness. Opprettelsen av dette instituttet, sammen med etableringen av Veteran’s Administration etter andre verdenskrig, ga opphav til et dominerende fokus på patologi og lidelse innenfor psykologi. I følge Seligman er økonomien og finansielle krefter en av de viktigste årsakene til at psykologien har havnet i dette ”sykdomsperspektivet”. The National Institute of Mental Health ble hovedsakelig basert på en sykdomsmodell, og mange forskere innså at de kunne få finansiering dersom de behandlet psykisk helse som psykisk sykdom. Mange utøvere innen faget innså rett og slett at de kunne tjene til livets opphold gjennom behandling av sårede og traumatiserte veteraner.

 

Seligman beskriver hvordan psykologien som fagfelt fokuserte på menneskers passivitet. Man betraktet mennesker som ofre for ødelagte hjem, korrumperte verdier, politiske utnyttelse og forvirring, negative elementer som forsterket en forstyrret adferd og ikke minst en nevrologisk ubalanse i hjernen. Spørsmålene var «Hvordan kan vi lindre lidelse? Hvordan kan vi helbrede det som er ødelagt?”

 

Etter den første verdenskongressen i positiv psykologi bemerker David Cooperrider, opphavsmannen til det såkalte Anerkjennende Intervjuet (en utviklingsmetode som tar utgangspunkt i de ansattes, lederes og brukernes beste erfaringer og suksesshistorier) at mennesker i stor grad skaper sin egen tilværelse på bakgrunn av det perspektivet som inntas. «På sett og vis lever vi som mennesker i en verden som er konstruert av våre spørsmål.” (Strutzenberger 2009, vår oversettelse).

 

I boken Living the Wisdom of Tao: The Complete Tao Te Ching and Affirmations, hevder Wayne Dwyer at «dersom du endrer måten du betrakter tingene på, endrer de seg.» (Dwyer, Wayne, 2008, vår oversettelse).

 

Louise L. Hay sin filosofi baserer seg på den såkalte Loven om Tiltrekning eller Tankens Kraft. ”Alt er en tanke, og en tanke kan endres» er en av Louise L. Hays mest kjente grunnantakelser. På sett og vis fremsettes det en slags idealistisk overpsykologisering av tilværelsen, men den viktige innsikten er at våre tanker påvirker våre tilværelsesprosjekter på avgjørende måter. Dersom man fokuserer på underskuddet, gir man energi og kraft til knapphet og mangel. Dersom man tenker på seg selv som et offer for omstendighetene, frarøver man seg selv innflytelse i eget liv. En fersk studie av tidsskriftartikler i samfunnsfag og psykologi oppdaget at 98% av fagartiklene fokuserte på negative egenskaper hos mennesket som sinne, angst, depresjon og avhengighet, noe som betyr at det kun var 2% til overs for artikler med fokus på menneskets sterke sider. Seligman understreker at «Vårt budskap er å minne om at psykologien som fagfelt ikke bare dreier seg om studiet av patologi, svakhet og skade; det er også studiet av styrke og vitalitet. Behandling dreier seg ikke bare om å fikse det som er ødelagt, men også om å fostre det som er bra» (Seligman, Martin EP 2000, vår oversettelse).

 

Oppmerksomhet og et trenet øye på det som er bra gir makten tilbake til folket. Det antenner deres potensial isteden for å understreke deres begrensninger.

 

Positiv psykologi ønsker å identifisere de tingene som bidrar til velvære, håp og evolusjon, ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet. Forebyggende helsearbeid er et ganske nytt paradigme som deler mye av sin filosofi med positiv psykologi. Det baserer seg nettopp på ideen om at det vil tjene oss best å oppfostre generasjoner av mennesker som befester sin helse og aktivt utvikler egenstyrke og trivsel i stedet for et fokus som utelukkende konsentrerer seg om å behandle lidelser og dysfunksjon etter at skaden allerede har skjedd.

 

Hva er så hovedinnsikten i positiv psykologi? Hva gjør oss lykkelige? Penger? Evig Ungdom? Godt vær? I henhold til Seligmans positive psykologi er det sannsynligvis ikke disse tingene som er utgangspunktet for lykke. Jobb eller sosial status, rikdom og til og med egen helse er sannsynligvis heller ikke det helt avgjørende for folks tilfredshet med livet. Tre sterke faktorer synes å være:

  • Aktivt engasjement for å få mer glede ut av livet. Her handler det om å ta vare på og oppsøke gledelige situasjoner, i motsetning til et liv som forvaltes som om det var et pliktløp.
  • Bli mer engasjert i det man driver med. Her handler det om å øke dybden i sin deltakelse i familie, jobb, hobbyer og så videre.
  • Finne nye veier og strategier som installerer mer mening i livet, ofte ved å tjene noe som er større enn oss selv. Jean Paul Sartre er én av mange eksistensfilosofer som mener at livet skal ha mening, men at det er den enkeltes ansvar å besørge mening i liv. På den måten er vi som mennesker dømt til å skape mening i eget liv.

Av disse tre hovedpunktene er det engasjement, særlig i sosial sammenheng, som synes å være den mest avgjørende og kraftfulle kilden til lykke. Å oppsøke eller tilstrebe glede er mindre viktig. Faktisk er glede egentlig ikke det riktige ordet.

 

Pleasure-seeking eller oppnåelse av glede og lystighet forbindes ofte med tilfredsstillelse av behov som sult, varme, fysisk kontakt og hvile. Men den typen glede, som er kraftigere og mer langvarig, er forbundet med den følelsen vi får når vi strekke oss litt lenger, vokser, utvikler oss og flytter grenser. En slik form for dyptgripende glede er et resultat av å utrette noe, bygge noe, eller engasjere seg i kontakt med noen. Selv om vi kanskje tror at det å ikke ha noen plikter eller være alene vil gi oss glede eller fred, er det som regel en grov feiltakelse. Mange ønsker seg bort fra jobb og bort fra det sosiale samspillet, hvorpå de ofte undersøker mulighet for økonomiske trygdeordninger, men dessverre er disse bestrebelsene veldig ofte et uttrykk for depresjon og mangel på livsglede, og lykkes man med en slik tilbaketrekning, risikerer man å forsterke problemet og ytterligere forringe livskvaliteten.

 

Gi det videre

En av de flotteste oppdagelsene til positiv psykologi og teorier om positiv tenkning er at lykke og optimisme viser seg å være smittsomt.

 

Et langsiktig studie gjennomført av forskere fra University of California og Harvard oppdaget at de kunne måle spredningen av lykke i et sosialt nettverk. Deres studie har fulgt over 5000 personer gjennom 20 år. På bakgrunn av et så omfattende materiale fant man ut at en persons glede påvirker folk både direkte og indirekte. Det betyr at lykke sprer seg ut i tre ledd, noe som impliserer en ganske kraftig effekt. Noe av det som virkelig er interessant ved denne studien, er oppdagelsen av hvor omfattende et sosialt nettverk kan være. Din glede og optimisme kan rett og slett forsterke gleden til en venn-av-en-venn-av-en-venn med 5,6%, noe som angivelig er mer gledelig enn for eksempel en pengebonus på jobb. På bakgrunn av denne innsikten har forskeren James Fowler begynt å smile til fremmede folk. Før han går hjem fra jobb tilstreber han dessuten et lekent humør slik at han kan spre glede til sine sønner. «Jeg ønsker ikke bare å gjøre mine sønner glade, men jeg kan potensielt sett også påvirke vennene til mine sønner på en positiv måte. Disse små ting jeg trodde jeg gjorde for meg selv viser seg å være for hundrevis av mennesker.» (Dahl, Melissa 2008, vår oversettelse).

 

Hvilke verktøy er egentlig best når det handler om å øke trivsel? 3 viktige ting her er å praktisere takknemlighet, praktisere altruisme og investere i sosiale sammenhenger:

  • Å telle gode tilbakemeldinger og små lykketreff i livet hjelper deg å fokusere på de positive tingene i livet, snarere enn på frustrasjonene. Denne tenkemåten øker dessuten potensialet for flere positive inntreff.
  • Gi til andre. Å praktisere tilfeldige handlinger av godhet kan gi livet en høyere mening, noe som også hjelper oss til å gjenkjenne vår positive makt og mulige innflytelse.
  • Et solid sosialt nettverk og gode relasjoner kan bidra til høyere grad av engasjement i livet, noe som videre påvirker livskvaliteten.

Psykolog Sonja Lyubomirsky har dette å si om lykke: «Hver dag må du fornye ditt engasjement. Forhåpentligvis vil noen av strategiene blir faste over tid og ikke representere en stor og tung innsats.»(Wallis, Claudia 2005, vår oversettelse).

 

Avslutningsvis siteres utdrag av filosof og forfatter Alfred D’Souzas tanker om livet og lykke:

“For a long time it seemed to me that life was about to begin, real life.  But, there was always some obstacle in the way, something to be gotten through first, some unfinished business, time still to be served or a debt to be paid.  Then life would begin. At last, it dawned on me, that these obstacles were my life. This perspective has helped me to see there is no way to happiness. Happiness is the way. So treasure every moment you have… and remember that time waits for no one… Happiness is a journey, not a destination.”  (Http://www.soulonline.org/bigquest/writings/february/hapiness.htm)

 

Kilder

Dahl, Melissa (2008): “Your happiness could be contagious.” Msnbc.com 

Diaz, Christina (2006-9) “Where Can We Date The Origin of Positive Thinking?” The Benefits of Positive Thinking

Duckworth, Angela Lee, Steen, Tracy A., Seligman, Martin E.P. (2006): “Positive Psychology in Clinical Practice.” University of Pennsylvania Library

Fowler, James H. & Christakis, Nicholas A. (2008): “Dynamic spread of happiness in a large social network: longitudinal analysis over 20 years in the Framingham Heart Study.” BMJ 

Hicks, Esther, Hicks, Jerry, (1979-2009): “Health, and the Law of Attraction, Money, and the Law of Attraction, The Universal Law of Attraction.” Excerpts from Money and the Law of Attraction and The Law of Attraction. Abraham-Hicks Publishing 

Myers, DG (2000): “The funds, friends and faith of happy people.” American Psychologist 

Ryan, RM, Deci, EL (2000): “Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well being.” American Psychologist 

Salovey, P, Rothman, AJ, Detweiler, JB, Steward WT (2000): “Emotional states and physical health.” American Psychologist 

Seligman, Martin E. P., Csikszentmihalyi (2000): “Positive Psychology: An Introduction.” American Psychologist

Seligman, Martin E.P., Parks, Acacia C., Steen, Tracy (2004): “A balanced psychology and a full life.” The Royal Society

Seligman, Martin E.P. (1998): “Building human strength: psychology’s forgotten mission.” APA online

Seligman, Martin E.P. (2002): “Positive Psychology, Positive Prevention, and Positive Therapy.” Handbook of positive psychology

Seligman, Martin, E.P., Steen, Tracy A., Park, Nansook, Peterson, Christopher (2005): “Positive Psychology Progress: Empirical validation of interventions.” American Psychologist 

Strutzenberger, Michelle (2009): “Positive psychology movement revolutionizing society.” Axiom News

Taylor, SE, Kemeny, ME, Reed, GM, Bower, JE, Gruenwald, TL (2000): “Psychological resources, positive illusions and health.” American Psychologist 

Wallis, Claudia (2005): “The New Science of Happiness.” Time Inc.

  

Av Janne Risholm Liverød,
Sondre Risholm Liverød &
 Sumei Lee FitzGerald

 WebPsykologen.no