Kategoriarkiv: Artikler

Psykologer og andre fagfolk skriver artikler om mental helse. Vi tar for oss psykiske lidelser, psykoterapi, selvutvikling og eksistensielle spørsmål for å gjøre det relevant i hverdagslivet.

Følelser som blir kroppslig smerte

Folelser som blir til fysisk smerteI denne artikkelen svarer vi på 5 spørsmål om forholdet mellom fysisk smerte og psykisk ubehag. Ideen er at følelser vi ikke klarer å håndtere ”psykologisk”, gjerne kanaliseres ut på andre måter. ”Vondter” i kroppen kan ha sine helt naturlige og fysiske forklaringer, men av og til kan smertene også ha sitt opphav i psykiske faktorer. Hvordan forstår vi dette?

 

1. Hvorfor er det slik at følelser kan føre til fysiske reaksjoner, som smerter eller ubehag i magen?

 

Mennesker har naturlig nok en tendens til å unngå smerte. Dersom vi forholder oss ”unnvikende” til vårt psykiske liv, eller ikke har tid til å kjenne etter på egne følelser og behov, risikerer vi å leve et liv på ”flukt fra oss selv”. Dersom vi ikke lytter til våre følelsesmessige signaler, eller bare lytter til de behagelige følelsene, kommer den indre smerten til uttrykk på andre måter. Problemet for mange er at de kvier seg for å gå inn i smerten og forstå den, istedenfor distraherer de seg selv med mer jobb, mer facebook, mer mat eller mer shopping. Denne typen unnvikelse vil ofte straffe seg på sikt, og det hender at det indre ubehaget likevel kommer til overflaten i form av fysiske smerter, og magen er kanskje den delen av kroppen som er aller mest ”psykologisk”.    

 

2. Hva er grunnen til at disse smertene kommer?

 

Alle mennesker har et psykisk forsvar som beskytter oss mot tanker, impulser og følelser som ligger over terskelverdien for det vi makter å ta innover oss. Når det oppstår stress og psykisk ubehag, som ligger over grensen for det vi orker å erkjenne, eller har tid til å reflektere over, henvises impulsene til «ubevisste avkroker». Personen må deretter bruke mye psykisk energi på å holde fortrengt materiale på avstand, noe som skaper indre spenninger som kan ende i symptomer.

I vårt psykiske liv er det ikke slik at ute av syne er ute av sinn. En travel hverdag krever ofte at vi holder fokus på noe annet enn det som foregår i sinnets bevegelser. Nærliggende plager for den som ikke har tid eller mentalt overskudd til å ”lytte innover”, er blant annet depressive symptomer, pessimistiske tanker, fysisk slitenhet, søvnproblemer og ikke minst smerte- og spenningstilstander som hodepine og mage/tarmproblemer.

 

3. Går det an å få kontroll over de fysiske reaksjonene, selv om årsaken til følelsen ikke er borte?

 

Ja, og nøkkel er som regel mer oppmerksomhet på de mekanismene som til vanlig går på autopilot i vårt indre liv. Psykoterapi og selvutvikling handler ofte om å sette språk på følelsene. Gjennom språket vinner vi kontroll, oversikt og herredømme over egne reaksjoner gjennom en verbal eller selvransakende og innsiktsorientert forståelse av oss selv i samspill med tilværelsen. Når vi mangler språk på vanskelige følelser, blir disse til ulike symptomer. Et godt eksempel på denne mekanismen ser vi hos mindre barn. I tidlig alder har barn lite språk på psykologiske problemer eller emosjonelt stress, noe som gjør at de som regel presenterer magesmerter når de utsettes for vanskelige følelser eller psykologisk ubehag. I mangel på et språk som kan formidle deres vanskeligheter, omformes det som er følelsesmessig vondt til smerter i magen.

 

4. Finnes det noen gode råd til hvordan vi kan unngå å bli overmannet av de fysiske reaksjonene når de kommer?

 

Mange mennesker søker nok hjelp hos fastlegen for indre uro eller diffuse smertetilstander. Hvis dette er psykisk betinget, henger det ofte sammen med ytre livsproblemer eller bare den pågående livssituasjonen i alminnelighet. På sett og vis er ikke denne smerten mer ”sykelig” en den smerten vi føler når vi brenner oss. Den beste behandlingen består av å identifisere problemene, noe som betyr at vi setter det subjektive ubehaget i relasjon til livssituasjonen. Det betyr ofte at vi flytter litt fokus fra det ”ytre” til det ”indre”. Refleksjon, ettertanke, selvransakelse, psykoterapi og mindfulness har gjerne det til felles at det er teknikker hvor vi styrker bevisst tilstedeværelse i eget liv. Istedenfor å være fanget av følelser som blir til kroppslig smerte og symptomer, blir vi oppmerksom på følelsen. Vi skifter rolle fra offer til observatør.

 

5. Kan vi bruke disse smertene/ubehaget til noe positivt?

 

Hvis kroppen er i høyspenn og ”forberedt på det verste”, er vi i en tilstand av alarmberedskap. Det kan være en god ting når vi virkelig må prestere eller trenger å være høyaktiverte og mobiliserte i møte med en vanskelig situasjon. Dersom dette blir en vedvarende tilstand, noe vi ofte kaller stress, blir det slitsom og går ut over hele systemet. Blant annet kan det hende at kroppen produserer for mye adrenalin som igjen påvirker mage og tarmsystemet vårt. I verste fall utvikles et surt klima i magen som fører til magesmerter eller magesår.
 
I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød mer om hvordan uavklarte følelser kan ende opp som symptomer eller kroppslige plager.
 
 

 

 

Psykologspesialist 
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Oppnå balanse i tanker & følelser

Balanse i tanker og folelserMye av det vi tenker, føler og foretar oss er styrt av ubevisste krefter. Noen studier viser at opp mot 95 % av sinnets bevegelser er ubevisst. Våre tanker og følelser er diktert av tidligere erfaringer, og de fleste av oss har utviklet enkelte ubevisste automatiske mønster som hemmer oss i egen utvikling. I denne artikkelen skal vi se hvordan vi kan vinne mer kontroll på sinnets bevegelser ved hjelp av strategier fra Østes og Vestens psykologi.

 

Vi begynner med et eksempel. Petter vokste opp med en far som jobbet mye og når han var hjemme, satt han bak avisa eller var opptatt med andre ting. Som alle barn ønsket Petter omsorg fra sin far, men han følte seg stadig oversett. Mangel på oppmerksomhet skapte etter hvert et slags raseri i Petter. Han ble sint når han ikke ble sett, men i kjølevannet av denne reaksjonen fikk Petter et problem. Han var sint på sin far, samtidig som han elsket sin far. For et lite barn er sinne en vanskelig følelse og forstå og kanalisere på en riktig måte. Plutselig får Petter fantasier om at han går til angrep på sin far i ren aggresjon, og dette er et skremmende scenario for den lille gutten.

 

Barn mangler på sett og vis en moden kompetanse på sitt eget følelsesliv. Aggressive følelser kan oppleves som farlige og skadelige i barns fantasier. Som et lite barn er Petter redd for at hans sinne kan komme til å skade faren, og frykten for å miste faren er overhengende.

 

”Jeg burde ikke ha slike følelser for pappa.”
”Hva hvis de sinte følelsene faktisk kan ta livet av pappa?”
”Når alt kommer til alt så elsker jeg pappa… Jeg er glad i ham… og da kan jeg ikke være rasende på ham…”.

 

Som en konsekvens av et slikt ”ubevisst resonnement”, vil det for barnet være utrygt å ha aggressive følelser rettet mot sin far. De aggressive impulsene endrer derfor retning, og Petter ender opp med å være sint på seg selv.

 

”Jeg er et dårlig menneske, utakknemlig, fortjerner ikke at noen er glad i meg. Det er min skyld at pappa ikke orker å være sammen med meg.”

 

Disse tankene er deprimerende. På dette tidspunktet lærer Petter å tolke sitt eget sinne på en depressiv og selvdevaluerende måte. Han begynte som sint, men nå er han nedstemt isteden. Med bakgrunn i relasjonen til far, utvikler Petter et mønster hvor han konsekvent feiltoker sitt indre psykologiske liv. Han har også utviklet en slags affektfobi knyttet til sinne. Han er redd for de destruktive kreftene i sitt eget raseri, og derfor feiltolker han konsekvent sinne som sorg eller depresjon.

 

I møte med motstand, reagerer ikke Petter med pågangsmot og kraft, men resignerer og blir lei seg. Han setter ikke grenser eller hevder seg på en sunn måte ovenfor andre, men blir heller skuffet når han stadig føler seg dårlig behandlet. Siden Petter aldri sier i fra eller hevder sin rett, blir han også lett oversett. Petter blir et slags offer for livet, og han begynner å utvikle noen såkalte selvdefinisjoner som forteller ham at han alltid kommer til å bli sviktet, at ingen egentlig bryr seg, at livet er urettferdig og at han alltid vil komme bakerst i køen for han fortjener ikke bedre. Videosnutten under handler om hvordan Petter lærer seg å tolke sinne på en depressiv måte.
 


 

Petters erfaringer fra barndommen ender opp i noen negative selvdefinisjoner hvor tanker og følelser spiller på lag med en ubevisst frykt for sterke følelser. Livet er fullt av hendelser som påvirker måten vi tenker og føler på, og noen hendelser skaper destruktive mønster som kan ødelegge for livskvalitet. Så lenge vi lever i en slags ubevisst pakt med slike mønster, vil de styre livet vårt og ha full kontroll. Selvutvikling handler ofte om å skape større bevissthet rettet mot sinnets automatiske bevegelser. I følgende skal vi se hvordan Østens versus Vestens psykologiske selvutviklingsstrategier kan avhjelpe feiljusteringer i vårt ubevisste liv.

 

Selvutvikling i fra Vest til Øst

 

Det finnes veldig mange ulike strategier og terapiformer innenfor vår vestlige tradisjon, og den teoretiske grunnforståelsen og terapeutisk praksis kan variere ganske mye. Vår vestlige psykologi har på tross av forskjelligheter ofte et felles siktemål, nemlig å styrke strukturene i menneskets ego. På sett og vis antar man at et sundt selvbilde er roten til lykke og velvære, og det representerer sannsynligvis en slags omtrentlig sannhet. I vår ”personlighetstest” kan du selv undersøke om du er hemmet av noen negative livsmønster. Testen er forankret i Young og Klosko sine teorier som tar utgangspunkt i måten mennesket tenker, føler og handler på som en slags psykologisk konsekvens av tidligere livserfaringer. Poenget med en slik test er å identifisere negative mønster, noe som altså er kjernen i den Vestlige psykologien. Vi skal sette ord og forståelse på vårt indre liv, og på den måten oppnår vi mer kontroll og innblikk i mønstrene som lurer oss inn i ulike ”livsfeller” eller skaper unødvendig uro og negativitet. Du finner testen på denne linken:

 

Etter at du har undersøkt eventuelle negative mønster i måten du tenker, føler og handler på, kan du starte en slags psykoterapeutisk egenterapi, noe vi beskriver mer inngående i de to følgende artikler:

 

PsykoterapiPsykoterapi med seg selv

Det vi gjerne kaller skyggearbeid eller psykoterapi, krever ofte hjelp fra en psykoterapeut, men man kan også gjøre en innsats på egenhånd. Hvordan (psyko)analyserer vi oss selv?

 

 

skyggedialogerHvordan oppdage sine skyggesider?

  

Østens psykologi har imidlertid et litt annet perspektiv på psykisk sunnhet, og ved første øyekast kan Østens visdomstradisjoner nærmest stå i motsetning til den vestlige psykologien.

 

 

Østens psykologi har mye av sin forankring i Buddhisme, Zen og Hinduisme. I tillegg baserer den seg på filosofiske retninger med røtter i gamle yogatradisjoner. Mens den Vestlige psykologien forsøker å utkonkurrere negative selvoppfattelser ved hjelp av selvinnsikt og positive reformuleringer, er den Østlige tradisjonen langt mindre intellektuell både i teori og praksis. Istedenfor å bygge et sterkt ego fundert på positive selvbekreftelser, handler det om å rense sin indre verden for ”mentalt støy”.

 

Målet er å etablere en indre stillhet hvor galopperende tanker og labile følelser ikke får lov til å forstyrre oss. Målet er å ikke la seg anstrenge av bekymringsfulle tanker om fremtiden (angst) eller anklagende minner fra fortiden (depresjon og bitterhet). Det handler om å forankre seg i nåtiden og være til stede i livet uten egoets utrettelige behov for noe mer.

 

Dermed er ikke fokuset først og fremst på balanse i egoet, men snarere en tilværelse hvor egoet får mindre innflytelse. Noen vil si at det handler om å ”oppheve egoet” eller ”overgå egoet” (transendere) ved å leve forbi dets rastløse bevegelser bort fra livet her og nå.

 

Det er ikke dermed sagt at Østens psykologi er antiintellektuell eller motstander av all refleksjon og innsikt. Også innenfor denne tradisjonen blir man ofte oppfordret til introspeksjon (se innover i seg selv). Man henstilles til mer bevissthet, og ikke minst en grunnleggende erkjennelse av tankenes egentlige vesen. Tanker og følelser er noe som kommer, plager oss litt, og deretter avløses av nye tanker og følelser. De er forgjengelige og de forandrer seg. Når Petter beskriver seg selv, refererer han nettopp de tankene og følelsene som dukker opp i hans ”mentale rulletekst” i det aktuelle øyeblikket. Spør man ham på et annet tidspunkt, er det sannsynlig at selvbeskrivelsen har forandret seg. Av den grunn er det uklokt, og ikke minst upresist, å la tankene og deres språklige merkelapper få lov til å definere oss som mennesker.

 

Selvdefinisjoner som skaper uro og underskudd i egoets mentale økonomi, er kanskje blant de mest sentrale kildene til psykologisk ubehag. Negative selvdefinisjoner binder egoet til en evig kamp om å tilkjempe seg noe mer. Det legger et press på vår psykiske sfære som videre gir seg utslag i hele kroppen. Livet blir ikke en opplevelse av nærvær og harmoni, men snarere en krampeaktig flukt eller en frenetisk jakt etter noe annet. Når vi tilskrever våre selvdefinisjoner status som ”sannheten om oss selv”, begrenses vi av adjektivenes makt. Det er nettopp denne innsikten mye av østlig filosofi ønsker å formidle.

 

Vår indre verden blir på sett og vis blokkert når vi i alt for stor grad fanges av følelser eller identifiserer oss med bestemte selvdefinisjoner. Men istedenfor å bruke timevis på samtaler om følelser og deres opprinnelse, slik vi har en tendens til i tradisjonell psykoterapi, vil man i den østlige psykologien guide individet mot en erkjennelse av tankenes og følelsenes relative karakter. Det vil foregå en form for veiledning med fokus på hvordan egoet har fått et slags hegemoni i vår indre verden, og ikke minst hvordan dette fører til uro og mistrivsel.

 

I vestlige tradisjoner baserer mye av terapien seg på en slags verbal krig. Negative selvdefinisjoner skal nedkjempes med positivt forløsende tanker. Det er tanker mot tanker, og her finner vi kanskje den skarpeste kritikken av vestlig orientert psykologi. Det kan hende at personen som lider under et negativt selvbilde vil oppleve en midlertidig lettelse dersom man klarer å bytte ut noen av de negative selvbeskrivelsene. I enden av den verbale terapiprosessen sitter man kanskje igjen med en mer fordelaktig beskrivelse av seg selv, men fremdeles er det tankene og følelsene som får lov til å definere oss som menneske. Vi gir fortsatt tankene veldig mye definisjonsmakt, selv om forskjellen nå er at selvbeskrivelsene er av en mer vennligstemt karakter.

 

Det er mange nyanser i dette bilde som ikke får plass i denne artikkelen, og dermed blir disse beskrivelsene omtrentligheter eller forenklinger av henholdsvis Østens og Vestens innfalsvinkler til personlig vekst. Men på et generelt grunnlag er det sannsynlig at Petter uansett vil oppfordres til å avgrense seg selv fra sine tanker og følelser i en østlig orientert terapiprosess. Gjennom ulike former for meditasjon vil han oppfordres til å trene opp sin evne til å hvile som en observatør av sitt eget sinn i arbeid. I stedet for å være fanget av tanker og følelser, skal han observere sine tanker og følelser. Petter blir bedt om å opparbeide seg en slags radikal aksept av alt det som beveger seg på innsiden. Han må skifte posisjon fra offer for destruktive mentale mønster, til en nøytral observatør at disse mønstrene.

 

Det Petter skal trene opp i en Østlig orientert egenterapi, kalles av og til for mindsight. Det er altså evnen til å løfte seg ”høyere opp på bevissthetens stige” og ikke la seg styre av psykisk automatikk fra ubevisste avkroker. I meditasjon trener man hjernen slik at den blir stadig bedre til å hvile som en observatør, og ikke oppføre seg som et offer for tidligere erfaringer. Rent fysisk ser man blant annet en økt aktivitet i prefrontal korteks hos mennesker som har meditert lenge, noe man også finner hos mennesker som har gått i psykoterapi med godt utbytte. I psykoterapi løsriver man seg fra vanskelige følelser og destruktive mønster gjennom selvbeskrivelse, og i meditasjon gjør man det samme gjennom selvobservasjon.

 

I videoen under fortsetter en diskusjon rundt forholdet mellom Vesten og Østens innfalsvinkler til personlig vekst og utvikling.

 


 

Dersom du er interessert i å lære mer om denne formeren for selvutvikling inspirert av Østens filosofi, kan du ta vårt gratis kurs om mindfulness meditasjon her på WebPsykologen.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Mindfulness mot negativt tankekjør

mindfulness mot tankespinnMoren til Victor er svært kontrollerende. Hver gang Victor foretar seg noe, kommer moren og retter på ham. Så lenge Victor kan huske, har han alltid følt at han gjør ting feil. Han er usikker på de fleste områder i livet, og hver gang han må ta en avgjørelse, får han en kvelende fornemmelse av uro i brystet. Moren til Victor tenker at hun tar vare på sønnen ved å «hjelpe» ham, men resultatet av all «hjelpen» er at Victor ser seg selv som inkompetent og udugelig. På skolen var han stille og forsiktig. Han stod alltid bakerst i køen, og for mange var han nesten usynlig. Alle nye situasjoner, konflikter eller valg som må gjøres, fyller Victor med angst og uro. Han klamrer seg til andre for å få hjelp med tilværelsen som virker uoverkommelig.

 

Som 30-åring føler Victor seg som et barn i en voksenverden. Morens ustanselige kritikk har blitt en del av Victors indre liv, men nå er det han som svinger pisken. Uten at han egentlig legger merke til det, er hodet fullt av nedlatende stemmer som rakker ned på alt han gjør. Etter at han flyttet hjemmefra, har han overtatt morens rolle, og nå er det ham selv som er kritiker og nådeløs dommer over seg selv. Victors hode er fullt av mentalt støy som skaper uro, usikkerhet og en rekke destruktive følelser.

 

Problemet er ikke at Victor er født uten evner til å takle livet eller gjøre gode valg. Problemet er at moren på en indirekte måte har undergravd Victors forsøk på å bli selvhjulpen. Gjennom oppveksten har han lært å kjenne seg selv som mislykket. Han ble alltid korrigert, og dermed har han kommet til å oppfatte seg selv som underlegen andre. Dårlig selvtillit og lav selvfølelse har gjort at Victor alltid unngår nye utfordringer. Sjanser som kunne ført til vekst og utvikling, går han alltid glipp av fordi han trekker seg unna. Han er passiv og avventende, sterke følelser holder han for seg selv, og mye av den indre psykiske smerten kommer til utrykk i dårlig immunforsvar, muskelsmerter og mageproblemer.

 

Victor er fanget av lave og negative tanker om seg selv, og hans dystre selvoppfattelse akkompagneres av vonde følelser og usikkerhet. Så lenge han blir ved å tro at hans tanker og følelser forteller sannheten om ham selv, vil han fortsette å leve som et hjelpeløst barn i møte med livets utfordringer.

 

Psykoterapi kan hjelpe Victor og se sammenhengen mellom morens diskvalifiserende anmerkninger og hans lave selvfølelse som voksen. I egenterapi kan han oppdage at han egentlig ikke er mislykket, men lurt til å tro på dette som følge av gjentatte erfaringer gjennom oppveksten. Samtidig kan mindfulness hjelpe Victor ut av den usikre posisjonen.

 

I videosnutten under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød mer om hvordan vi utvikler negative livsmønster, og hvordan fortiden former oss og vår identitet.
 

 

Meditasjon hjelper mot mye, og i følgende skal vi se på selve essensen av oppmerksomhetsmeditasjon, og hvordan denne typen mental trening kan gjøre Victor sterkere på mange områder.

 

Slik fungerer mindfulness og oppmerksomhetsmeditasjon

 

Når man stirrer opp på himmelen, og ser skyene flyte forbi, er det som regel åpenbart at man ikke er skyene, men den som ser på skyene. Med andre ord er vi ikke skyene, men vitne til skyene. Med en tilsvarende holdning oppfordres man til å se sine egne tanker og følelser flyte forbi i bevisstheten. Det er på mange måter essensen av den man kaller oppmerksomhetsmeditasjon, som også er en sentral del av mindfulness.

 

Man skal forholde seg så nøytral som mulig som observatør til det ”psykologiske drama” som utspiller seg i ”bevissthetens teater”. På den måten skal man klare å beholde en indre ro, selv om tankene hele tiden forsøker å anspore oss til handling, frykt, bekymring og så videre. Man skal se på tanker og følelser uten å reagere, vurdere eller tilskrive tankegodset en bestemt verdi. På himmelen kan skyene være lette og lyse eller tunge og mørke. I bevisstheten har vi både dystre og lettsindige tanker, men vi er verken skyene på himmelen eller tankene i vårt hode. Både skyene og tankene er noe som glir forbi i vår oppmerksomhet, og vi skal hvile som et vitne til det som kommer og går. Kort sagt er dette mye av essensen i meditativ praksis, og samtidig en sentral del av det terapeutiske elementet i Østlige visdomstradisjoner.

 

Noen ekstreme varianter innenfor østlig psykologi har en tendens til å betrakte tanken som en sykdom i seg selv, men slett ikke alle. Østlige visdomstradisjonene handler mye om ”stillhet i hodet”, som motsats til mentalt støy og stress, men det baserer seg også på dialog, tilbakemelding og introspektiv undersøkelse. Til og med Buddha anbefaler at man tilegner seg mye informasjon, slik at man kan ta mest mulig velinformerte avgjørelser. Han mente dessuten at hans egen lære også måtte utsettes for kritisk analyse. Den buddhistiske læren er ikke noe man skal kaste seg inn i med lukkede øyne, men snarere en form for verdi man må oppdage på egenhånd. Det er ikke et lukket eller ferdig metafysisk trossystem, men snarere en lære som skal være åpen og jordnær med en praksis som kan peke i retning av dypere erkjennelser eller opplevelser av vår menneskelige natur.

 

I en forlengelse av Buddhas anmodninger, kan vi anta at Victor har godt av å utsette både egne og andres holdninger for en kritisk analyse. Man skal ikke umiddelbart godta hva de indre mentale stemmene forteller oss, men snarere veie deres betydning og verdi uten for mye innflytelse av egne preferanser og følelser. Det kan bety at man først og fremst må avdekke de forskjellige selvdefinisjonene som ofte styrer måten vi tenker, føler og handler på. Deretter må de tilskrives mindre definisjonsmakt, noe som fører til en høyere grad av selvbevissthet og oppmerksomhet på våre mentale reaksjoner i ulike sammenhenger.

 

I mange av tradisjonene som ligger bak mindfulness snakker man om å ”oppheve ego”. Det foregår blant annet ved hjelp av meditasjon, men også ved hjelp av en undersøkende oppmerksomhet på tankenes funksjon og mekanismene i vårt indre liv. I den vestlige psykologien har man vært opptatt av innholdet i tankene, men i Østen er man mer opptatt av hvordan tankene fungerer og influerer på livet vårt. På mange måter setter vi oss i en observatørposisjon til vårt eget indre liv, og effekten er blant annet en større frihet fra negative selvdefinisjoner og det kontinuerlige stresset som kan ramme oss i egoets tjeneste.

 

I Victors tilfelle betyr det at meditasjon kan gi ham litt mer avstand og kontroll over de negative ideene han har om seg selv. Han tenker at han er mislykket, har dårligere evner enn andre, at han bør holde seg i bakgrunnen for å ikke forstyrre, og at han må klamre seg til de som orker å være sammen med ham for å ikke bli forlatt og hjelpeløs. Meditasjon vil styrke hans mentale evner i den forstand at han kan opparbeide seg evnen til å hvile som en observatør til sinnets destruktive bevegelser. Langsomt vil det demre for ham at han egentlig ikke er mislykket, men lurt til å tro det i samspill med andre. En slik innsikt kan endre et helt liv. Men for å oppnå en slik innsikt i eget liv, må man ha gode «mentale muskler», og det er disse musklene man trener opp gjennom øvelser i mindfulness.

 

Kort sagt vil mer oppmerksomhet sørge for at vi ikke hemmes av gamle vaner og destruktive livsmønster i like stor grad. I videoen under er tema nettopp hvordan mer oppmerksomhet kan gi oss et «rikere» liv.

 

 

Slik kan du utvikle deg på egenhånd

 

Ønsker du å engasjere deg i en slik selvutviklingsprosess på egenhånd, kan du begynne med å lære deg meditasjon og sette av tid til en slik praksis i hverdagen. Mindfulness meditasjon kan du eksempelvis nærme deg ved å ta vårt ”mindfulness kurs” online er på webpsykologen. Se følgende link:

 

Når det handler om å identifisere negative selvbeskrivelser og selvdefinisjoner, kan du sannsynligvis få god hjelp av vår ”personlighetstest».

Etter at du har undersøkt eventuelle negative mønster i måten du tenker, føler og handler på, kan du starte en slags psykoterapeutisk egenterapi, noe vi beskriver mer inngående i de to følgende artikler:

 

PsykoterapiPsykoterapi med seg selv

Det vi gjerne kaller skyggearbeid eller psykoterapi, krever ofte hjelp fra en psykoterapeut, men man kan også gjøre en innsats på egenhånd. Hvordan (psyko)analyserer vi oss selv?

 

 

 

skyggedialogerHvordan oppdage sine skyggesider?

Enten det dreier seg utbrenthet, angst eller generell mistrivsel i livet, må man av og til innse at symptomene er et tegn på at man har fortrengt og fraskrevet seg ansvaret for vesentlige sider ved seg selv.

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Bak den flotte fasaden på facebook

FakebookNoen bygger opp et sosialt selv som stråler mot verden. Klær, sminke, trening, kosthold, mote og populærkultur blir en slags fasade. Mange fronter sitt perfekte «Selv» i sosiale medier og annonserer sin beundringsverdige tilværelse på Facebook flere ganger om dagen. For noen skjuler imidlertid den flotte fasaden en indre smerte. I denne artikkelen skal vi møte Siri. Hun er tilsynelatende vital og strålende, men under overflaten føler hun seg tom og utilfreds. Ved hjelp av psykologiske teorier skal vi forsøke å trenge inn i Siris vanskeligheter. Samtidig skal vi se hvordan Siri kan utvikle seg på en positiv måte ved hjelp av innsikt og egenterapi.

 

Siri og den sosiale fasaden

 

Siri ønsker at folk skal legge merke til henne. Hun elsker andres beundrende blikk. Hun bruker mye tid på hårpleie og innkjøp at moteriktige klær. På fest ler hun høyt og hjertelig. Hun er smilende, og man legger merke til Siri når hun kommer inn i rommet. Når hun er alene, har hun tidvis en ubehagelig følelse eller uro, men det går over når hun oppdaterer profilen sin på Facebook. En studie fra Sverige har antydet at kvinner bruker i gjennomsnitt 81 minutter på sosiale medier hver dag, men Siri ligger over dette gjennomsnittet. Mange «likes» pgir en god følelse, men innerst inne føler Siri seg likevel tom og trist.

 

Hvordan kan vi forstå Siris strålende ytre, hennes beundringsverdige facebookprofil, i forhold til hennes indre tomhet? Vi kan se til Vestens psykologiske teorier for å søke svar på denne ”dobbeltheten”. I en slik kontekst vil man antakelig konkludere med at Siris fasade er en kompenserende strategi for å dempe indre ubehag, og det hele skriver seg i bunn og grunnfra en vaklende selvfølelse.

 

Dersom vi ser til psykologien forankret i Østlige visdomstradisjoner, vil vi få en litt annen (men lignende) innfallsvinkel til problemene. Her vil man si at problemene til Siri dypest sett handler om at hun identifiserer seg med et ego i underskudd. Istedenfor å ”se innover” og finne ro i seg selv, forsøker hun å perfeksjonere det ytre i håp om å føle seg bedre. Slik forankrer hun egenverdi i ytre og forgjengelige faktorer, noe som ofte blir et sårbart og feilslått livsprosjekt. Noen er avhengige av piller og alkohol for å dempe psykologisk ubehag, mens Siri har blitt avhengig av «likes» på facebook og antall følgere på Twitter.

 

I samtale med Siri får man et visst inntrykk av hvem hun er på bakgrunn av hennes selvbeskrivelse. Siri vil sannsynligvis beskrive seg selv som eventyrlysten, levende, vital og sosial. I samtale med Siri er det hennes ”sosiale Selv” vi møter, og det er sannsynligvis få som vet hva som rører seg under overflaten.

 

Det neste spørsmålet er hvor Siris selvbeskrivende ord egentlig kommer fra. Hva refererer de til og hvordan begrunnes de? Er vi født med et bestemt sett av adjektiver som beskriver oss? Ofte er det slik at våre omgivelser dikterer mye av måten vi ser oss selv på. Samtidig er det slik at omgivelsene legger føringer for hvordan vi helst ønsker å bli beskrevet. Når vi beskriver oss selv, er det sånn sett ikke ”oss selv” vi beskriver, men snarere en sosial konstruksjon basert på en rekke psykososiale faktorer. Dette mentalt konstruerte bilde av oss selv er ofte det vi kaller for ego. Gjennom sosiale medier har mennesket fått en mulighet til å konstruere og rekonstruere seg selv hele tiden. Det er mulig å få bekrefgtelse og anerkjennelse fra andre, noe som kan virke velgjørende på en vaklende selvfølelse, men sannsynligvis er «likes» en dårlig medisin for problemer som skriver seg fra et slags «underskudd i Ego». Det kan kanskje fungere på samme måte som smertestillende medisiner, men man kan bli avhengig av det og gradvis må man ha mer for å få den tiltrengte effekten.

 

Siri tilslører sin underliggende følelse av usikkerhet ved å identifisere seg med populærkultur, mote og en facebookprofil som stråler vellykkethet. Følelsen av tomhet blir borte i skyggen av et glinsende selvbilde. Forskjellen mellom den indre følelsen av tristhet og den ytre fasaden blir stor, og det er anstrengende å fremstå på en måte som man egentlig ikke finner belegg for dersom man virkelig kjenner etter.

 

Siri i et psykologisk perspektiv

 

Det er ingen tvil om at vestlig orientert psykologi har mye å bidra med i forståelsen av Siri. Våre tradisjonelle psykologiske teorier vil på ulike måter forsøke å kartlegge de mentale mønstrene som styrer måten vi tenker, føler og handler på. Man vil synliggjøre de negative mønstrene, løfte de underliggende følelsene opp til overflaten og utforske dybden i Siris ”mentale bibliotek”. Kanskje oppdager hun hvilke standarder hun forsøker å leve opp til, og hvordan disse krever mer enn hun kan gi. Kanskje ser hun at negative følelser undergraves av en smilende fasade, og at denne strategien fører til et slags «falskt livsprosjekt» hvor hun ikke er tro mot seg selv. I tillegg til å kartlegge og synliggjøre de negative mønstrene, vil man også forsøke å forstå deres opphav. Hvorfor har man begynt å definere seg selv som utadvent, positiv og vital, når sannheten er langt mer kompleks og nyansert enn som så? Har Siri vokst opp i et miljø som ikke hadde rom for det som er trist, skremmende, vanskelig og utfordrende?  Kanskje hun til og med vokste opp i en familie eller et miljø som var opptatt av å opprhettholde en «flott fasade» i frykt for misbilligelse og baksnakking fra andre?  

 

Siri i psykoterapi

 

Dersom Siri skal gå i psykoterapi, slik det gjerne praktiseres i vår del av verden, blir det en prosess hvor hun må gå inn i seg selv med et granskende blikk. Terapi handler om å innta rollen som detektiv i eget sinn. Man undersøker sinnets automatiske bevegelser, årsaker og virkninger mellom fortid, nåtid og fremtid, og man ser på erfaringer som har skapt feiljusteringer i tanker og følelser. Poenget er at alt det vi kan oppdage i oss selv, kan vi definere og gi et språk. Når vi har satt ord på vanskelige følelser og identifisert uheldige tankemønster, vil bevisstheten om disse kunne dempe den destruktive innflytelsen. Vanskelige følelser som vi ikke har gitt et språk, blir ofte til symptomer.

 

I en slik terapeutisk prosess vil Siri innse at hun høster andres oppmerksomhet, men at hun ikke blir tatt seriøst. Hennes selvbeskrivelse som munter, frisk og trendy bekjemper de negative følelsene som truer i periferien av hennes bevissthet, men de flatterende adjektivene, eller mange «likes», hjelper henne ikke til å ta sunne veivalg. Siri spiser minimalt for å beholde en slank figur. Mange av diettene er et sjansespill med egen helse som innsats.

 

Flere av våre mer klinisk orienterte teorier er opptatt av å hjelpe mennesker til å forstå sine følelser, reaksjoner og eventuelle negative selvdefinisjoner med bakgrunn i personens liv og erfaring. Hos Siri er symptomene knyttet til kropp, utseende og ”sosiale drakamper” om status og oppmerksomhet. Hun har tapt seg selv i et overfladisk fokus for å unngå å kjenne på den indre smerten eller møte tomheten som truer med meningsløshet og depresjon. Hun kan fortsette å flykte fra sitt indre ved å tviholde på spiseregimer, nye hudkremer og overdreven trening for å vise verden en flat mage på facebook, men man kan ikke løpe fra seg selv for alltid, og det er den viktigste beskjeden Siri får i terapi. Hun må stoppe opp, kjenne etter og ta hensyn til sitt indre emosjonelle kompass når hun manøvrerer rundt i livet. Dette kan bli en svært krevende prosess, ettersom Siri i lang tid har unngått å kjenne etter på egne følelser og behov. Når man ikke ser ”innover i seg selv på lang tid”, risikerer man å miste seg selv, og da er følelsen som regel ikke noe annet enn tomhet. Samtidig er det slik med de fleste avhengigheter at man må gjøre en målrettet innsats for å slutte. I tillegg til å «møte seg selv» i en form for egenutvikling eller terapi, er det sannsynlig at Siri må ha klare restriksjoner i forhold til tiden hun bruker på sosiale medier. Siri går på sett og vis glipp av livet og de gode øyeblikkene fordi hun er opptatt med å publisere dem på Instagram.  

 

Selvinnsikt i kombinasjon med atferdsendring kan være svært hjelpsomme på mange måter. Selvinnsikt kan styrke vår identitet og vår indre trygghet. Det kan videre hjelpe oss å ta sunnere avgjørelser i livet. Det kan også anspore til mer refleksjon før vi handler, slik at vi unngår å handle impulsivt og uklokt. Noen terapeutiske retninger ser på personens symptomer og plager i forhold til tidlige erfaringer, mens andre fokuserer mest på aktuelle tankemønstre som hindrer personlig vekst. Noen terapeutiske retninger forsøker å bytte ut negative selvdefinisjoner med positive. Det kalles av og til for affirmasjoner, og det fungerer som et slags positivt mantra man skal gjenta for seg selv. Hensikten er å redefinere sin selvforståelse ved å avsløre negativt tankegods og samtidig kontre negative tanker med langt mer oppbyggelige selvbeskrivelser. På sikt kan man leve mer autentisk, tåle følelser og akseptere feil og livets realiteter, og dermed blir behovet for å konstruere en stråelende fasade mindre. Man kan våge å være mer åpen og «gjennomsiktig» fordi man ikke lenger er like «avhengig» av andres beundring for å føle seg vel. Og til syvende og sist er det sannsynligvis denne formen for åpenhet folk beundrer mest av alt.

 

For Siri vil det også være viktig å stoppe opp. Hun kan ikke lenger flykte ved å konstruere en sosial, pen og flink representant for seg selv. Hun må våge å være mer i kontakt med andre følelser for å bli ”hel”.

 

Det man gjerne kaller en dynamisk form for psykoterapi, er spesielt opptatt av forholdet mellom våre tidligere erfaringer og vår nåtidige følelser og tanker om oss selv. Man tenker at våre oppvekstvilkår er avgjørende for dannelsen av vårt eget selvbilde. Kort sagt må man bli elsket av andre for å elske seg selv.

 

Siris ubevisste negative leveregler

 

Young og Klosko er to teoretikere som snakker om såkalte negative leveregler. Levergler er mønstre som etablerer seg tidlig i livet og senere styrer måten vi tenker, føler og handler på, men vi er som regel ikke klar over at vi er styrt av ubevisste mønstre. I terapi med Siri vil man gjerne forsøke å finne ut om hun hemmes av et slikt negativt mønster, og med hennes symptomer og utfordringer, er det sannsynlig at hun lider av noe man kan kalle for ”Overdrevent kritisk og alt for strenge standarder”. Et slikt ubevisst livsmønster har sitt opphav i tidligere erfaringer, og det kan skape et helt spekter av negative følelser. Man kan føle seg konstant frustrert og irritert over seg selv for ikke å oppnå egne forventninger. Man kan føle seg kronisk sint, og man føler som regel en sterk grad av engstelse. Ofte er tiden et sentralt omdreiningspunkt for angsten. Ofte kan man bli deprimert over hvor hardt livet er, og den grufulle følelsen av tomhet i det man har oppnådd. Man er vant til å ta vare på seg selv, noe som kan gjøre den vanskelig å motta hjelp fra andre. Behovet for kontroll kan hemme en i å dele eller vise de sårbare sidene. For Siris del utspiller dette seg i forhold til utseende og eksponering i sosiale medier. Hennes frustrasjoner knytter seg til kropp og stadig misnøye med hvordan hun ser ut. Hun streber etter å fremstå så stråelende og flott som over hodet mulig, og andres oppmerksomhet og «likes» gir et lite løft i hverdagen, men den gode følelsen kommer ikke som noe annet enn et lite blaff.

 

De som sliter med denne typen negativ leveregel kan spørre seg selv hvorfor man fortsetter å presse seg selv på denne måten, men istedenfor å ta det rolig, øker man hastigheten og tar på seg mer ansvar. Ofte tror man at noe av det man gjør endelig skal gi tilfredsstillelse, men man ser da ikke at tilnærmingsmåten til det hele på sett og vis gjør det umulig å oppleve sann tilfredsstillelse. Man kjemper egentlig en kamp om å føle seg tilfreds og verdifull, men hver gang man oppnår noe, uteblir den følelsene man jakter etter. Problemet er at man gjentar sin barndom. Man jakter på andres eller foreldrenes anerkjennelse for å føle seg vel, men nå er man selv voksen, og berømmelsen uteblir. Man høster ingen lykke av prestasjonene, og ofte reagerer man ved å sette seg nye og enda høyere mål. Til slutt besmittes alt man gjør med den tunge opplevelsen av press. Presset fostrer irritasjon, irritasjon og sinne truer din selvkontroll. Tidvis kan tanken om den ultimate aggressive handling promoteres som eneste utvei; nemlig å skade seg selv i frustrasjon. Da personer i denne kategorien aldri klarer å hvile i en prestasjon eller høste lykke i sine gjøremål, oppleves etter hvert ting som meningsløst. Disse menneskene presterer dermed enten på topp, eller så gir de helt opp. Noen blir simpelthen utbrente og havner i noe som minner om apati og depresjon. Dersom jeg ikke kan prestere på topp, er det ikke noe vits i å gjøre noe som helst. Det er enten eller.

 

fakebook2Noen kaller dette for «flink pike-syndrom». Det kan også hende at sosiel medier er med på å forsterke slike destruktive mønster. Det viser seg at mennesker med lav inntekt og utdannelse bruker mest tid på facebook. Mye tid på facebook assosieres også til underliggende problemer i forhold til selvfølelse og selvtillit i enkelte studier. Trolig kan problmene forsterke seg i det man hele tiden sammenligner seg med andre. Folk legger gjerne ut bilder av seg selv når de er glade, dermed skapes det en illusjon av lykke ettersom man ikke ser personene i det virkelige liv når de ikke er glade. I mange av de Østlige visdomstradisjonene blir sammenligning sett på som en av menneskets verste «demoner». Når vi hele tiden eksponeres for andres «perfekte liv», blir kravene til oss selv kanskje ennå mer forsterket og «forstyrret». Vi føler oss lettere mislykket og behovet for å fremstå som «bedre enn det vi er» eskalerer. Med andre ord kan det hende at sosiale medier er med på å skape en «perfeksjonskultur» som øker avstanden mellom vår «sosiale fasade» og sånn vi «egentlig er». Birvirkningene er på kort sikt psykiske spenninger og sosiale anstrengelser, og på lang sikt er det mer dyptgripende og eksistensielle problemer som møter oss.   

 

 

Denne typen negative livsmønster, som minner om det man på folkemunne kaller flink pike-syndrom, er ofte noe som styrer måten vi tenker, føler og handler på uten at vi egentlig er bevisst hva som foregår. Terapi handler derfor om å bli mer bevisst, og her kan teorien om negative leveregler være til god hjelp. Er du selv i interessert i å finne ut om du hindres i å nå dine innerste mål på grunn av negative livsmønster, kan du ta vår ”personlighetstest” og derfra få hjelp til å trenge dypere inn i problemenes kjerne.

 

I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød mer om hvordan noen utvikler negative livsmønster som krever at de presterer topp for å føle seg verdifulle. Det er snakk om livsmønster hvor man hviler sin egen verdi i ytre faktorer som utseende, status og sosiale eller yrkesmessige evner, noe som kan føre til at livet fortoner seg som en lang kamp uten at man klarer å senke skuldrene.

Relaterte artikler

 

sosiale medier gjor oss dummeSosiale medier kan være farlig

Sosiale medier stimuleres hjernen på en måte som ansporer til avhengighet. I verste fall får vi informasjonbulimi og sluker kunnskap uten dybde og spyr det opp igjen i en prosess som gjør oss dummere.

 

 

 

sosiale medierAvhengig av sosiale medier

Er vi på vei til et samfunn hvor sosialisering medieres av teknologi? Vil kontakten mellom mennesker i den virkelige verden reduseres på grunn av sosiale medier? Er det i så fall en heldig utvikling?

 

 

 

InternettforbannelsenInternettforbannelsen

Internett gir nye muligheter og nye sykdommer. Noen mener at økende bruk av nett og sosiale medier gjør oss overfladiske, avhengige, ukonsentrerte, følelsesmessig avstumpede og hyperaktive.

 

 

 

perfeksjonisme og tvangPerfeksjonistisk og selvkritisk

Noen klarer ikke å nyte livet, men lever under en konstant følelse av press. Det er gjennom prestasjoner de føler seg verdifulle, og symptomene er tvang, perfeksjonisme og arbeidsnarkomani. Hva gjør man?

 

 

 

TvangsnevrotiskTvangsnevrotisk personlighet

Tvangsnevrotikeren forholder seg til fornuft og orden på bekostning av følelser og spontanitet. Behovet for kontroll kan gi problemer med å ta valg, sovne, ha sex og uttrykke sinne på en adekvat måte.

 

 

 

selvmord og livet som en kampNår livet blir en evig kamp

Noen mennesker knytter følelsen av egenverdi, indre fred og lykke opp mot prestasjoner. Da risikerer man at livet blir et pliktløp preget av et ustanselig press for å være god nok – På livets tredemølle uten pause.

 

 

 

Tankejor og indre uroTankekjør, giftige følelser & uro

Mange av tankene våre er automatiske og ofte repeterer de seg selv uten vår bevisste innflytelse. Det skaper mentalt støy og anstifter angst og depresjon i følge Eckhart Tolle.

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Terapi & schizofren forvirring

Daniel Paul SchreberFor å tenke på sin egen tankegang, må man på sett og vis ”ut av seg selv”. Det kalles refleksjon, metakognisjon, selvbevissthet eller introspeksjon, og det betraktes som en av de mest sofistikerte egenskapene ved menneskets åndsevner. Det er gjennom selvransakelse vi kan utvikle oss og forandre oss mentalt sett, og det er evnen til å ”se seg selv utenfra (og andre ”innenfra”) som ligger i kjernen av de fleste psykoterapeutiske terapiformer.

 

Når vi klarer å hvile som en observatør til vårt eget sinn i arbeid, kan vi også avsløre eventuelle feilkoblinger. Vi kan se hvordan negative tanker, ansporer vonde følelser som igjen påvirker vårt møte med livet. Blir man fortalt at man er utilstrekkelig av viktige personer gjennom oppveksten, kan dette bli en sannhet vi senere lever ut. Når vi ”ser innover i oss selv”, kan vi oppdage at vår lave selvtillit egentlig ikke representerer noen fullstendig sannhet, men snarere representerer noen negative opplevelser med andre mennesker fra tidligere tider. Alt du har opplevd har gjort deg til den du er i dag, og ved nærmere ettersyn kan vi ofte oppdage at måten vi tenker, føler og handler på er sterkt influert av våre erfaringer. Har vi gode erfaringer, pleier ikke dette å være noe problem, snarere tvert imot, men har vi mange vonde erfaringer bak oss, kan det hende at vårt eget mentale liv har blitt vår verste fiende. Da må vi avsløre erfaringsmessige feilkoblinger for å endre våre perspektiver, og det er det man gjerne holder på med i psykoterapi. Det vi kan se (identifisere) ved oss selv, enten det er tanker (kognitiv terapi), følelser (affektbevissthetsterapi), relasjonelle strategier (gruppeterapi) eller gamle vaner (dynamisk psykoterapi), stripper vi for muligheten til å styre livet vårt i negative retninger. Å være bevisst seg selv, er altså en vesentlig del av mental selvutvikling. Vi drøfter dette mer inngående i videoen under.

I ovenstående kan se det se ut som om mye selvbevissthet og ”selvinnsikt” er en slags garantist for god psykisk helse, men slik er det ikke alltid. Selv om selvbevissthet er noe man på sett og vis trener opp i terapi, finnes det muligens noen alvorige psykiske lidelser hvor hovedproblemet på sett og vis er ”for mye selvbevissthet”. Noe av problemet er at det kan oppstå en slags forvirrende fordobling (spalting) når man tenker på sine egne tanker. Hvem er jeg som tenker på meg og så videre…(!) I følgende skal vi undersøke selvbevissthetens forvirrende potensial i det schizofrene spekteret.

 

Selvbevissthet og tankeforstyrrelser

 

Når jeg er bevisst om en bil som kjører forbi på veien, foregår det ingen ”psykologisk fordobling” fordi bilen naturlig nok er noe annet enn meg. Når jeg derimot er bevisst om min egen bevissthet om bilen, skjer nettopp den omtalte fordoblingen. Bevisstheten er bevisst om seg selv, hvorpå den blir både subjektiv og objektiv på samme tid. Jeg er det subjektet som er bevisst om noe, og dette noe er min egen bevissthet (!) Hvem er man da? Til sist vil man som regel anta at man har sin personlighet forankret i det subjektet hvor opplevelsene har sitt utgangspunkt. Når innholdet i subjektets oppmerksomhet ikke er bilen på veien, men subjektets egen tankegang, risikerer man at denne tankegangen oppleves som fremmed eller tilhørende den ytre virkeligheten på lik linje med bilen. Dermed risikerer man opplevelser hvor hodet er fult av tanker som går av seg selv eller tenker høyt uten at man har noen innvirkning på disse, akkurat som man ikke har noen direkte innvirkning på bilen som kjører forbi. På denne måten kan man muligens forstå de tankeforstyrrelsene som dukker opp blant annet hos mennesker som lider av schizofreni.

 

På en annen side er det å tenke på sine egne tanker (i.e. metakognisjon) en egenskap som i de fleste tilfeller er psykologisk klokt og rimelig avansert. Denne evnen forbindes med refleksjon og evnen til moden overveielse. Jeg anerkjenner saktens at det å vende blikket innover og undersøke sin egen psykologiske fungering er en sofistikert manøver. En slik form for selvbevissthet er sannsynligvis en særegen markør for det å være menneske og en forutsetning for vår evne til å håndtere tilværelsesprosjektet på en reflektert og gjennomtenkt måte. Dog mener jeg at et innadvent fokus, altså å gjøre sitt eget mentale maskineri til gjenstand for iherdig grubling, på sikt kan medføre forkvaklede og forstyrrede opplevelser av egen identitet, og i verste fall rokke ved selvtillitens forankring i individets stilltiende og selvfølgelige fornemmelse for seg selv og sin person. Hvem er det som tenker mine tanker? Det er meg? Hvem er du? Dette er en komplisert form for forvirring, og jeg vil kun poengtere at jeg mener å spore den hos en del schizofrene pasienter.

 

Schrebers nervesykdom & ”tankekjør”

 

Det betyr at den schizofrene pasienten ikke nødvendigvis er gal eller undermål når det kommer til mentale evner, men snarere at disse personene bedriver en så ekstrem form for selvrefleksjon at de mister den naturlige følelsen av sammenheng. På begynnelsen av 1900-talet skrev Daniel Paul Schreber sine memoarer fra tre lange perioder som ”nervesyk”. Schreber var i utgangspunktet jurist og han besatt i en årrekke embetet som øverste dommer ved landsretten i Chemnitz. I 1884 ble han syk for første gang og fikk konstatert diagnosen schizofreni, eller ”Dementia Praecox” som lidelsen ble kalt da den første gang ble definert av Emil Kraepelin i 1896 (Olsen & Køppe, 1983, p. 245). Schrebers memoarer en fascinerende og interessant lesning på mange måter. Det er et høytravende og svært imponerende dokument som beskriver religion og metafysikk på en merkverdig, og tidvis troverdig, måte. Mitt poeng i denne sammenheng er at Schrebers introspektive tankevirksomhet førte til at hans egne tanker fikk en fremmed kvalitet hvorpå han i perioder mistet et naturlig herredøme over sin egen mentale virksomhet. I starten av sin omfattende bok uttrykker han dette fenomenet ganske eksplisitt, og han kaller det blant annet tanketvang.

 

Således optrådte indvirkningen allerede forholdsmessig tidligt i form at tænketvangen – et udtruk, som de indre stemmer selv har nævnt for mig, men som næppe vil være velkendt for andre mennesker, fordi hele fenomenet ligger uden for den menneskelige erfaring. Tænketvangens væsen består deri, at mennesket bliver nødsaget til uafladelig tænken, med andre ord: menneskets naturlige ret til fra tid til anden at forunde sine forstandsnerver den fornødne ro gennem ikke-tænken (således som det mest udpræget sker under søvnen) blev fra begyndelsen af nægtet mig…” (Schreber 1903, denne utg.,1992, p. 89).

 

Schreber var en skarpsindig og godt skolert person, men hans eksistensielle spekulasjoner og ustanselige analyser av sin egen rolle i livets ”mirakler”, skapte i siste ende en slags ”splittelse” i hans identitet (i.e. han var både den som reflekterte og den som ble reflektert over) og dermed avstedkom et symptombilde som i psykiatrien er forenelig med diagnosekategorien schizofreni.

 

Schreber sine memoarer anbefales på det varmeste, og er man interessert i denne besynderlige høyesterettsdommeren, kan man også se filmen som bygger på hans ”opptegnelser fra en nervesyk pasient” (Se traileren under).

Selvbevissthet som sykdom

 

Både den kjente russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij og den svenske forfatteren August Strindberg tenderte til å oppfatte menneskets evne til selvbevissthet som en sykdom. Strindberg led angivelig av paranoid schizofreni i perioder (Cullberg, denne utg. 1997), og sannsynligvis var det en inngående og selverfart analyse av risikoene ved selvbevissthetsprosjektet som henledet ham til å definere refleksjon som en sykdom. Selvbevissthet er sannsynligvis noe av det som kjennetegner vår særegenhet som mennesker, og en slik form for refleksjon er unektelig en avansert mental operasjon. Dog er det slik å desto mer avansert et fenomen er, desto større er faren for komplikasjoner. Forviklinger i selvbevisstheten er ofte en smertefull erfaring hvor livet forstyrres av skrekkinnvarslende stemmer og en følelse av å miste kontroll på sine egne tanker eller bli styrt av en fremmed instans utenfor seg selv. På den ene siden er det altså et fenomen som gir oss en følelse av identitet, sammenheng og fri vilje, mens på den andre siden kan det anstifte en forferdelig opplevelse av det motsatte. I de fleste psykologiske behandlingsforløp er det imidlertid slik at den terapeutiske målsetningen som regel er å øke selvbevisstheten, og det er som regel en fruktbar affære for de fleste. Dog vil en slik strategi muligens være direkte malplassert i forhold til noen symptombilder i det såkalte schizofrene spekteret, i alle fall hvis vi forstår det dit hen at en hyperaktiv selvbevissthet i utgangspunktet er årsaken til sykdommen.

 

Psykoterapiens vesen

 

I psykoterapi gjør man altså et bevisst forsøk på å reflektere over egne følelser og tanker. Av og til rammes man av kraftige følelser som setter all rasjonell tankegang ut av spill. Man risikerer å handle impulsivt i situasjoner hvor man egentlig burde tenkt seg om to ganger. Teknikken i psykoterapi er å trene opp selvbevissthet, eller evnen til å reflektere over disse overmannende emosjonelle responsene, slik at de mister litt av sin impulsive kraft. Man gjør sine egne følelser, destruktive tanker og uheldige responser om til refleksjonsobjekt, hvorpå man stiller seg utenfor seg selv og gjør en mer ”nøytral” vurdering av den pågjeldende situasjon. På sett og vis er det nettopp denne evnen (selvbevissthet) som skiller oss fra dyrene. Istedenfor å handle impulsivt på alle innskytelser, har vi evnen til å hemme disse impulsene og vurdere dem opp mot situasjonen. Psykologen Paul Eckam, som er en ledende forsker på psykologisk sunnhet, forteller at denne innsikten var det viktigste han lærte under sin utdannelse som psykoterapeut. Han husker at veilederen hans formulerte det slik: ”Dit mål for dine patienter er at øge tiden mellem impuls og handling. Hvis de kan udvide det tidsrum, vil det være en gevinst for dem.” (Eckman i: Goleman, 2003, p. 198).

 

”Psykisk fordobling”

 

Når bevisstheten er bevisst om seg selv, skjer det en fordobling. Dette ligner også på det man kaller metakognisjon, altså å tenke på sin egen tankegang. Hvis bevisstheten i for stor grad vender seg innover mot seg selv, risikerer man at fordoblingen blir så stor og fremmedgjørende av vi mister den spontane følelsen av sammenheng og identitet. Vi får en opplevelse av å være to personer, en som tenker, og en som blir tenkt på, og dette er en type splittelse som kan skape urovekkende forvirring i det menneskelige livsprosjektet. I neste omgang dukker det opp et nytt innadvendt og introspektivt spørsmål: hvem tenker på min tankegang? Da er man plutselig bevisst sin egen bevissthet som er bevisst seg selv, og dette tar potensielt sett aldri slutt. Sartre kaller det ”infinitiv regress”.

 

Flere artikler om Schizofreni

 

Schizofreno - kreativitet og antipsykiatriSchizofreni – kreativitet og antipsykiatri

Innenfor antipsykiatriske teorier har man ofte hatt en romantisk forståelse av schizofreni som en frigjøringsprosess fra samfunnets lenker.

 

 

 

Schizofreni og hjernenSchizofreni og hjernen

Noen forstår schizofreni i forhold til svangerskapskomplikasjoner, Kreaplin forstår lidelsen som en gryende demens og Kurt Goldstein sammenligner schizofreni med organisk hjerneskade.

 

 

 

SchizofreniPsykodynamiske perspektiver på Schizofreni

Noen teorier betrakter schizofreni som en regresjon til et nivå hvor individet ikke evner å skille mellom seg selv og omverdenen eller mellom drøm og virkelighet.

 

 

 

Kilder

 

Cullberg, Johan (1997). Skaparkriser: Strindbergs inferno och Dagermans. Natur och kultur.

Goleman, Daniel. (2003). Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama. Overatt til dansk av Leleur, Annette & Pedersen Frank Robert. Borgens Forlag, Danmark.

Olsen, Ole Andkjær, Køppe, Simo (1983): Freuds psykoanalyse. Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag A/S, København.

Schreber, Daniel Paul (1992): Utdrag av En nervesyg pasients memoarer. I: Freud, Sigmund (1992): Schreber – psykoanalytiske bemærkninger om et selvbiografisk tilfælde af paranoia (dementia paranoides). Utgitt av Olsen, Andkjær Ole & Køppe, Simo. Gyldendals Bogklubber, Danmark.

Schreber, Daniel Paul (2000): Memoirs of my nervous illness. Introduksjon av Dinnage, Rosemary. The New York Review of Books, USA.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

 

Bli din egen psykoterapeut

Bli din egen psykoterapeutØsten og vestens psykologi har litt forskjellige innfallsvinkler til vekst og utvikling. Skal du jobbe med deg selv, skape endring i eget liv og egne mønster, vil de fleste ha nytte av å kombinere flere strategier, og gjerne ta med seg det beste fra både Øst og Vest. Før vi ser litt mer på forskjellen mellom Østen og Vestens psykologi, og før vi introduserer noen øvelser som kan danne utgangspunkt for egen utviklingspraksis, skal vi presentere Terjes problemer som et gjennomgående eksempel i denne ”selvhjelpsartikkelen”.

 

Negative selvdefinisjoner

 

Terje jobber hos et regnskapsfirma. Han jobber hardt, men føler ikke at han får anerkjennelse for sin innsats. Mye av tiden føler han seg oversett. Ovenfor kollegaer kan Terje virke overlegen. Når han streber etter sjefens oppmerksomhet, blir kollegaene ofte stående i skyggen.

 

Hva kan vi si om psykologien bak Terjes væremåte? Vi kan forstå Terje med utgangspunkt i vestens psykologiske teorier, eller vi kan forsøke å se han historie i lyset av Østens filosofi. Teoriene fra vår vestlige psykologi vil fortelle oss at problemene til Terje sannsynligvis er forankret i selvusikkerhet.

 

Dersom vi ser til psykologien forankret i Østlige visdomstradisjoner, vil vi få en litt annen innfallsvinkel til problemene. Her vil man si at problemene til Terje dypest sett handler om at han identifiserer seg med et ego i underskudd.

 

I samtale med Terje får man et visst inntrykk av hvem han er på bakgrunn av hans selvbeskrivelse. La oss se litt på hvilke ord Terje bruker for å beskrive seg selv: Hardt arbeidende, ærlig, pliktoppfyllende, oppriktig, hater unnasluntrere, kan ikke utstå idioter, hans prestasjoner blir alt for ofte ignorert, og derfor må han tilkjempe seg oppmerksomhet.

 

Det neste spørsmålet er hvor disse selvbeskrivelsene egentlig kommer fra. Hva refererer de til og hvordan begrunnes de? Er vi født med et bestemt sett av adjektiver som beskriver oss? Ofte er det slik at våre omgivelser dikterer mye av måten vi ser oss selv på. Samtidig er det slik at omgivelsene legger føringer for hvordan vi helst ønsker å bli beskrevet. Når vi beskriver oss selv, er det sånn sett ikke ”oss selv” vi beskriver, men snarere en sosial konstruksjon basert på en rekke psykososiale faktorer. Dette mentalt konstruerte bilde av oss selv er ofte det vi kaller for ego.

 

Terje baserer seg i så henseende på en selvdefinisjon som oppfyller hans ønske om å føle seg vellykket og rettferdig.

 

Øvelse 1

 

Ta frem et A4 ark og en blyant (Det er viktig at det er en blyant). Lag et omriss av et hode over hele arket. Forsøk å formuler noen av dine egne selvbeskrivelser i enkle setninger. Inkluder både de positive og eventuelle negative selvbeskrivelser og formuler det som definisjoner av deg selv: ”Jeg er…” Noter ned de mest sentrale selvbeskrivelsene i pannen på tegningen foran deg. Ikke la det bli over 10 setninger. Bruk gjerne de selvdefinisjonene som faller deg først inn. Ta vare på tegningen. Kanskje du får bruk for den senere…

 

Det vestlige perspektiv

 

Det er ingen tvil om at vestlig orientert psykologi har mye å bidra med i forståelsen av Terje. Våre tradisjonelle psykologiske teorier vil på ulike måter forsøke å kartlegge de mentale mønstrene som styrer måten vi tenker, føler og handler på. Man vil synliggjøre de negative selvbeskrivelsene og peke på hvordan de hemmer livskvalitet og videre utvikling. I tillegg til å kartlegge og synliggjøre de negative mønstrene, vil man også forsøke å forstå deres opphav. Hvorfor har man begynt å definere seg selv som underlegen, mindreverdig, enfoldig og så videre?

 

I en slik terapeutisk sammenheng vil Terje innse at hans tendenser til å vise seg frem, og samtidig undergrave kollegaenes betydning, fører til at han fremstår som upålitelig og selvsentrert. Når han fremstår på denne måten, vil kolleger respondere med motstand og negativitet, noe som igjen vil øke Terjes grunnleggende usikkerhet. Behovet for å fremstå som fortreffelig vil øke og de selvsentrerte tendensene forsterkes. I terapi vil han motiveres til å se seg selv ”utenfra” og andre ”innenfra”. Målet er å oppdage hvordan hans egen holdning og atferd er årsaken til forringet emosjonell kontakt med andre mennesker både i jobb- og privatliv. Han vil innse hvordan hans egen oppførsel skriver seg fra en underliggende usikkerhet som kanskje er knyttet til tidlige erfaringer hvor han har følt seg forlatt, ignorert, ydmyket eller fratatt noe. Med andre ord kan det hende at han fikk en skade som siden har anstiftet er livsprosjekt preget av en utrettelig kamp om å føle seg verdifull. Han vil forstå opphavet til sin indre usikkerhet, innse hvordan det påvirker hans personlige stil på en negativ måte og deretter oppdage hvordan dette ødelegger hans relasjoner til andre mennesker. Det bakteppet av ensomhet han har følt hele livet finner en mulig forklaring i den terapeutiske prosessen, og denne innsikten kan fungere som en plattform for endring.

 

Denne typen terapeutiske innfallsvinkler er svært hjelpsomme på mange måter. Selvinnsikt kan styrke vår identitet og vår indre trygghet. Det kan videre hjelpe oss å ta sunnere avgjørelser i livet. Det kan også anspore til mer refleksjon før vi handler, slik at vi unngår å handle impulsivt og uklokt. Noen terapeutiske retninger ser på personens symptomer og plager i forhold til tidlige erfaringer, mens andre fokuserer mest på aktuelle tankemønstre som hindrer personlig vekst. Noen terapeutiske retninger forsøker å bytte ut negative selvdefinisjoner med positive. Det kalles av og til for affirmasjoner, og det fungerer som et slags positivt mantra man skal gjenta for seg selv. Hensikten er å redefinere sin selvforståelse ved å avsløre negativt tankegods og samtidig kontre negative tanker med langt mer oppbyggelige selvbeskrivelser.

 

Det man gjerne kaller en dynamisk form for psykoterapi, er spesielt opptatt av forholdet mellom våre tidligere erfaringer og vår nåtidige følelser og tanker om oss selv. Man tenker at våre oppvekstvilkår er avgjørende for dannelsen av vårt eget selvbilde. Kort sagt må man bli elsket av andre for å elske seg selv. Jeffrey Young og Janet Klosko er to teoretikere som snakker om at negative erfaringer ofte blir omdannet til negative selvdefinisjoner. Young og Klosko kaller det for negative leveregler. Det begynner gjerne med at noen i nærmeste familien eller andre barn gjør noe med oss. Vi ble kanskje forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert, kritisert, ydmyket, latterliggjort, oversett eller fratatt noe. Episodene har vært så utslagsgivende at de blir til en slags psykologisk skade. I vårt mentale maskineri omgjøres de negative erfaringene til negative levergeler eller selvdefinisjoner, og lenge etter at skaden har skjedd, fortsetter vi i en eller annen grad å føle oss mindreverdige. Vonde oppleveløser kan med andre ord bli til negative selvbeskrivelser som ligger dypt forankret i oss, kanskje helt uten for bevisstheten. Likevel styrer det mye av måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. De kan blant annet setter i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst.

 

I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød mer om psykologien bak de negative livsmønstrene som kan forstyrre vår livsførsel og ulike perspektiver på ”mental selvutvikling”.

 

 

Øvelse 2

Ta frem arket hvor du har notert ned dine selvdefinisjoner. Forsøk å sette deg inn i en dynamisk psykologisk tankegang. Hvordan har din selvoppfattelse blitt til? Hvem har vært med å påvirke hvordan du ser på deg selv. Er det noen spesielle hendelser som har vært sentrale? Snu arket og skriv ned en litt lenger selvbeskrivelse hvor du inkluderer refleksjoner rundt opphavet til måten du betrakter deg selv på.

 

Det Østlige perspektiv

 

Det finnes veldig mange ulike strategier og terapiformer innenfor vår vestlige tradisjon, og den teoretiske grunnforståelsen og terapeutisk praksis kan variere ganske mye. Vår vestlige psykologi har på tross av forskjelligheter ofte et felles siktemål, nemlig å styrke strukturene i menneskets ego. På sett og vis antar man at et sundt selvbilde er roten til lykke og velvære, og det representerer sannsynligvis en slags omtrentlig sannhet. Østens psykologi har imidlertid et litt annet perspektiv på psykisk sunnhet, og ved første øyekast kan Østens visdomstradisjoner nærmest stå i motsetning til den vestlige psykologien.

 

Østens psykologi har mye av sin forankring i Buddhisme, Zen og Hinduisme. I tillegg baserer den seg på filosofiske retninger med røtter i gamle yogatradisjoner. Mens den Vestlige psykologien forsøker å utkonkurrere negative selvoppfattelser ved hjelp av selvinnsikt og positive reformuleringer, er den Østlige tradisjonen langt mindre intellektuell både i teori og praksis. Istedenfor å bygge et sterkt ego fundert på positive selvbekreftelser, handler det om å rense sin indre verden for mentalt støy. Målet er å etablere en indre stillhet hvor galopperende tanker og labile følelser ikke får lov til å forstyrre oss. Målet er å ikke la seg anstrenge av bekymringsfulle tanker om fremtiden (angst) eller anklagende minner fra fortiden (depresjon og bitterhet). Det handler om å forankre seg i nåtiden og være til stede i livet uten egoets utrettelige behov for noe mer. Dermed er ikke fokuset først og fremst på balanse i egoet, men snarere en tilværelse hvor egoet får mindre innflytelse. Noen vil si at det handler om å oppheve egoet eller overgå det ved å leve forbi dets rastløse bevegelser bort fra livet her og nå.

 

Noen ekstreme varianter innenfor østlig psykologi har en tendens til å betrakte tanken som en sykdom i seg selv, men slett ikke alle. Østlige visdomstradisjonene handler mye om ”stillhet i hodet”, som motsats til mentalt støy og stress, men det baserer seg også på dialog, tilbakemelding og introspektiv undersøkelse. Til og med Buddha anbefaler at man tilegner seg mye informasjon, slik at man kan ta mest mulig velinformerte avgjørelser. Han mente dessuten at hans egen lære også måtte utsettes for kritisk analyse. Den buddhistiske læren er ikke noe man skal kaste seg inn i med lukkede øyne, men snarere en form for verdi man må oppdage på egenhånd. Det er ikke et lukket eller ferdig metafysisk trossystem, men snarere en lære som skal være åpen og jordnær med en praksis som kan peke i retning av dypere erkjennelser eller opplevelser av vår menneskelige natur. I en forlengelse av Buddhas anmodninger, kan vi si at Terje vil oppfordres til å utsette både egne og andres holdninger for en kritisk analyse. Man skal ikke umiddelbart godta hva de indre mentale stemmene forteller oss eller andres perspektiver, men snarere veie deres betydning og verdi uten for mye innflytelse av egne preferanser og følelser. Det kan bety at man først og fremst må avdekke de forskjellige selvdefinisjonene som ofte styrer måten vi tenker, føler og handler på. Deretter må de tilskrives mindre definisjonsmakt, noe som fører til en høyere grad av selvbevissthet og oppmerksomhet på våre mentale reaksjoner i ulike sammenhenger.

 

I denne tradisjonen snakker man om å ”oppheve ego”. Det foregår blant annet ved hjelp av meditasjon, men også ved hjelp av en undersøkende oppmerksomhet på tankenes funksjon og mekanismene i vårt indre liv. I den vestlige psykologien har man vært opptatt av innholdet i tankene, men i Østen er man mer opptatt av hvordan tankene fungerer og influerer på livet vårt. På mange måter setter vi oss i en observatørposisjon til vårt eget indre liv, og effekten er blant annet en større frihet fra negative selvdefinisjoner og det kontinuerlige stresset som kan ramme oss i egoets tjeneste.

 

Min kliniske erfaring fra en gruppeterapeutuisk poliklinikk, er at Terje vil få best utbytte av selvutvikling dersom han kombinerer meditasjon med psykoterapi. Når man hviler som en nøytral observatør til sitt indre liv, oppdager man på sett og vis at sinnet opererer på en slags autopilot hvor tanker og følelser kommer og gåri takt med sinnets ustanselige bevegelser. Ved lang erfaring fra meditasjon erfarer man hvordan tanker og følelser ikke er sannheter om oss selv og livet, men midlertidige sinnstilstander som ofte skaper en anstrengt livsførsel. En slik erkjennelse vil dempe den negative kraften fra uheldig psykisk automatikk, og det vil dannet et godt utgangspunkt for mer innsiktsorientert psykoterapi fra et vestlig perspektiv. Når ego ikke har så stor makt, er det lettere å endre negative selvdefinisjoner i psykoterapien. Av og til tenker jeg på meditasjon som en slags smøring av vårt mentale maskineri, noe som legger til rette for endringsprosesser i andre former for samtaleterapi.

 

Slik kan du utvikle deg på egenhånd  

 

Ønsker du å engasjere deg i en slik selvutviklingsprosess på egenhånd, kan du begynne med å lære deg meditasjon og sette av tid til en slik praksis i hverdagen. Mindfulness meditasjon kan du eksempelvis nærme deg ved å ta vårt ”mindfulness kurs” online er på webpsykologen. Se følgende link:
 


 

 

Når det handler om å identifisere negative selvbeskrivelser og selvdefinisjoner, kan du sannsynligvis få god hjelp av vår ”personlighetstest».

 

 

Etter at du har undersøkt eventuelle negative mønster i måten du tenker, føler og handler på, kan du starte en slags psykoterapeutisk egenterapi, noe vi beskriver mer inngående i de to følgende artikler:

 

PsykoterapiPsykoterapi med seg selv

Det vi gjerne kaller skyggearbeid eller psykoterapi, krever ofte hjelp fra en psykoterapeut, men man kan også gjøre en innsats på egenhånd. Hvordan (psyko)analyserer vi oss selv?

 

 

 

skyggedialogerHvordan oppdage sine skyggesider?

Enten det dreier seg utbrenthet, angst eller generell mistrivsel i livet, må man av og til innse at symptomene er et tegn på at man har fortrengt og fraskrevet seg ansvaret for vesentlige sider ved seg selv.

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Selvbevissthet & selvutvikling

SelvbevissthetVed å betrakte sitt eget sinn, kan man få genuin kunnskap om deg selv. Mennesket har en helt spesiell evne til selvransakelse, og det skriver seg fra en egenskap som gjerne kalles selvbevissthet. På mange måter er selvbevisstheten selve adelsmerket på vår menneskelighet, og det er et fenomen med stort potensial, samtidig som det kan føre til stor forvirring. I ulike former for psykoterapi er det gjerne en form for opptrening av selvbevissthet en vesentlig del av behandlingen. På mange måter er selvbevisstheten et finurlig fenomen, og i denne artikkelen skal vi gå mer i dybden på vår egen bevissthets bevissthet om seg selv(!)

 

Mye selvutvikling handler om å se seg selv utenfra. Det handler om å observere sinnets bevegelser og avkode automatiske mønster som på en eller annen måte hindrer vår livsførsel. I hverdagen liver vi i takt med sinnets bevegelser uten å reflektere så mye over dette. En myriade av automatiske tanker, følelser og reaksjoner oppstår uten at vi legger merke til det. Noen ganger er det helt greit å leve livet på autopilot, men hvis livet ikke oppleves tilfredsstillende, kan det hende vi må begynne å se på hvordan den psykiske automatikken konstruerer våre opplevelser. Noen sliter med lav selvfølelse og negative tanker som på sett og vis tolker enhver situasjon i nedslående retninger. Ofte ser vi ikke at vår opplevelse av tilværelsen er noe vi i høy grad komponerer selv. Isteden tolker man dystre livsperspektiver som en naturlig reaksjon på ytre omstendigheter. Av og til er det slik, men av og til hender det at vi ubevisst farger alle opplevelser i triste farger. Da må man begynne å undersøke hvordan sinnet egentlig opererer, og da er det vi trenger hjelp av selvbevisstheten. I videoene under går vi mer i dybden på hvordan ”selvinnsikt” eller selvbevissthet ligger ved kjernen av mental selvutvikling og psykoterapi.

 

Lavere og høyere former for bevissthet

 

Ofte deles bevissthetsbegrepet inn i den primære eller lavere form for bevissthet og den mer sofistikerte eller høyere form for bevissthet. Den lavere formen for bevissthet er en slags kontinuerlig prosess av hjerneaktivitet som besørger vår overlevelse, iverksetter hensiktsmessig atferd, og på sett og vis ordener den tidsmessige følge av begivenheter. Den har også mange andre funksjoner som vi deler med våre artsfeller. Den høyere bevisstheten er derimot et fenomen som er ganske særegent for mennesket, og i mange sammenhenger regner man selvbevissthet som et fundamentalt trekk ved den høyere bevisstheten. Selvbevissthet betyr at man forstår seg selv som et Selv på én gang atskilt fra og i sammenheng med omverdenen. Jeg lager mine egne verdensbilder og disse er personlige og private, men samtidig relaterer de seg til omverden. Selvbevissthet er dermed tett forbundet med subjektivitet og individuelle opplevelsesmessige kvaliteter (qualia), noe som på ingen måte kan være isolert fra personen. Den høyere bevisstheten er opplevelsen av å ha en unik identitet og personlig sammenheng i både nåtid, fortid og fremtid.

 

Kant, Descartes & selvbevissthet

 

Immanuel Kant er kjent for den såkalte Kopernikanske vendingen i filosofien. Selvets notoriske kreditering av egen bevissthet (cogito) spilte også en sentral rolle i Descartes program mot sann erfaring, men hos Kant blir bevissthetens rolle nesten enda viktigere. Her er den ikke bare et ultimat referansepunkt for erfaring, men i kraft av dens strukturelle organisering, qua menneskelige kategorier som tid, rom, kausalitet, materialitet og ikke minst intensjonalitet, opphøyes bevisstheten som konstituerende komponist i vår samlede opplevelsessymfoni av verden. Tidligere kikket vi gjennom bevissthetens linse på de objekter som åpenbarte seg, men etter Kants vending er det tydeligere at vi selv er deltagende i tilblivelsesprosessen av våre verdensbilder. Vi ser dermed ikke verden på en objektiv måte, men på en delvis selvkonstruerende måte.

 

En katt er estetisk vakker og tillitsvekkende for meg, men skrekkinnvarslende og allergifremkallende for flere av mine venner. Kant forteller oss at måten vi ser verden på ikke er et renskåret utsnitt av virkeligheten, men også et produkt av vår egen bearbeidelse. Bevisstheten er med på å konstruere våre opplevelser av verden, og dermed blir det veldig interessant for det moderne mennesket å undersøke sin egen bevissthet, da det tross alt er den som komponerer vår virkelighet. Heretter oppstår altså en stor interesse for vår egen bevissthets konstituerende kraft, noe som per definisjon er selvbevissthet.

 

Nikolaus Kopernikus (1473-1543) var en banebrytende europeisk astronom. Hans formulering av Solen (fremfor Jorden) som universets sentrum betraktes som en av de viktigste vitenskapelige hypoteser i historien. Kants ”Kopernikanske vending” i filosofien handler om en tilsvarende forflytining av fokus vekk fra en ”objektiv virkelighet” som viser seg for vår bevissthet, til en virkelighet som konstitueres og privatiseres av det enkelte subjektet. Noen vil hevde at Kants filosofiske vending har vært utslagsgivende for en tiltagende selvbevissthet hos det moderne mennesket.

 

For mye selvbevissthet & schizofreni

 

Det er også enkelte farer forbundet med økende grad av selvbevissthet, noe blant andre Louis Sass (1994) gjør oppmerksom på. Når vi med bevisstheten undersøker vår egen bevissthet, skjer det en slags fordoblingsprosess. Vi er på samme tid den som iakttar og den som bli iakttatt. Hvis vi driver mye med slik selvransakelse, mener Sass at vi potensielt sett kan utvikle schizofrenilignede symptomer. Muligvis er vi rett og slett i nærheten av den opplevelse Foucault (1971) siktet til når han beskrev fornuftens erkjennelse av seg selv som fordoblet og derfor berøvet sin identitet? (p. 110). Tanken er at en bevissthet som eksempelvis setter seg fore å undersøke sin egen tankegang, gjør nettopp denne tankegangen til et objekt for seg selv. Bevisstheten er alltid en relasjon til noe annet enn seg selv, hvorpå det plutselig foreligger en forskjell mellom bevisstheten og tankegangen i samme person. I ytterste konsekvens objektifiseres tankegangen i så stor grad at man kommer til å oppleve den som noe fremmed. Herfra er ikke veien lang til de forvirrende symptomene hvor man hører stemmer i sitt eget hode. Det er rett og slett ens egen tankegang som er fremmedgjort, hvorpå man opplever at den snakker til en utenfra.

 

På én og samme tid er selvbevissthet kuren for psykiske plager, samtidig som for mye selvbevissthet kan skape forvirrende ubalanse i menneskets mentale maskineri. Dersom det er én ting som er sant i psykologi, så er det at alt handler om en sunn balanse.

 

Relaterte artikler

 

 

virkelighetstunellerFanget i egen virkelighetstunell

Hjernen er en dirigent som tolker nye opplevelser i lyset av tidligere erfaringer og kulturelle føringer. Vårt eget fortolkningsapparat begrenser vår opplevelse og forståelse av oss selv og verden.

 

 

 

forfatter av egen virkelighetVi skaper vår egen virkelighet

Våre opplevelser av oss selv og verden filtreres gjennom et slags psykisk operativsystem som er installert og modifisert i takt med våre tidligere erfaringer. Det styrer oss uten at vi merker det!

 

 

 

Hjernens operativsystemInn i psykens operativsystem

Når psykens operativsystem er skadet av vonde erfaringer, må vi begynne å analysere vår egen programvare. Istedenfor å forholde oss til innholdet i våre tanker, må vi se på hvordan vi tenker.

 

 

 

menneskets-psykeDestruktiv programvare i hjernen

Lars sin «psykiske programvare» forteller ham at han er mindreverdig og uinteressant. Han lever i pakt med sine destruktive følelser og tanker om selvmord uten å se at nye opplevelser farges av fortidens traumer.

 

 

 

vekst og selvutviklingHistorier som gir (selv)innsikt

”Hvem er jeg?” Et vanskelig og gåtefullt spørsmål. Noen historier gir en fornemmelse av dybden i oss selv, og noen historier rommer en innsikt som kan forandre vårt fokus, vår holdning og vårt liv. Les de selv!

 

 

 

selvrefleksjonLivreddende (selv)innsikt

Et dystert sinn på randen til selvmord får plutselig en livreddende innsikt: Du er ikke dine tanker, følelser og erfaringer. Du er ikke innholdet i livet ditt. Du er stedet hvor alt skjer. Du er bevissthet. Hva betyr egentlig det?

 

 

Kilder

 

 

Foucault, Michel (1971): Sindssygdom og psykologi. Biblioytek Rhodos, København.

Sass, Louis A. (1994): Madness and modernism : insanity in the light of modern art, literature and thought. Harvard Uiversity Press, USA.

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Avhengig personlighetsforstyrrelse

Avhengig personlighetsstrukturEn personlighetsforstyrrelse er et begrep fra diagnosemanualen som refererer til en rekke tilstander og atferdsmønstre som er vedvarende. Det er et uttrykk for personens typiske livsstil og måte å forholde seg til seg selv og andre på. Alle mennesker har en personlighet, og noen har en forstyrrelse i denne personligheten som på en eller annen måte hemmer deres livsutfoldelse, ofte er det snakk om problemer i relasjon til andre mennesker. Man vet ikke akkurat hvordan en personlighetsforstyrrelse utvikles, men sosiale faktorer og opplevelser fra barndom og oppvekst spiller som regel en avgjørende rolle. I denne artikkelen skal vi presentere en video som tar for seg det man kaller en avhengig personlighetsforstyrrelse. I diagnosemanualen kalles den for F60.7 Avhengig personlighetsforstyrrelse. 

 

Den avhengige personligheten

 

avvisning panikkDen avhengige personen spiller en passiv rolle i eget liv og har en tendens til å underkaste seg andre. Andre mennesker tillates og oppfordres til å bestemme og ta de viktige avgjørelsene i livene deres. De er vanligvis ubekvemme med å være alene, og har ofte en engstelig og depressiv fremtoning. Noen blir avhengige av partnere som kan misbruke denne avhengigheten på måter som ikke er bra for den avhengige. Tilstanden er hyppigere hos kvinner enn hos menn, i de yngste i en barneflokk, og hos personer som hadde en alvorlig fysisk lidelse som barn. Den avhengige personen føler seg ofte hjelpeløs – som et barn i en voksenverden. I tillegg er det ofte en gjennomgripende følelse av inkompetanse og mislykkethet. Av og til kan det virke som om de mangler livskraft eller egen styrke. Det kan komme til uttrykk rent praktisk, men og så intellektuelt og emosjonelt. Veldig ofte overlater de ansvaret til andre og tar lite initiativ selv. De er ofte på leting etter sterke personer de kan støtte seg til. I verste fall finner de mennesker som utnytter dem, hvorpå de ofte finner seg i mye og går på kompromiss med egne behov for å beholde en sterk partner. Noen finner seg i misbruk, trakassering og vold fordi frykten for å stå på egne ben på sett og vis er ”større” enn frykten for partnerens overgrep.

 

En del eksistensielle filosofer har snakket om at mennesket er dømt til å skape mening i eget liv, og Nietzsche snakket om at menneskets viktigste drivkraft var viljen til makt. Dette handler o på mange måter om å være ”agent i eget liv” og meg egen kraft skape mening i tilværelsen og sette i gang interessante livsprosjekter. Det krever på sett og vis selvtillit og pågangsmot, noe den avhengige personen ofte mangler. De er ofte svært usikre på seg selv, en grunnleggende lav selvfølelse, noe som frarøver dem vitalitet og kraft til å møte livet med engasjement og interesse. Istedenfor ”stiller de seg bakerst i køen”, legger de fleste beslutninger i andres hender og tar ikke tak i egen situasjon på en resolutt måte. Slik risikerer man å ”miste seg selv”, noe som fører til en følelse av depresjon og håpløshet. Samtidig krever den underdanige og avhengige personlighetsstilen at de kraftige og selvhevdende følelsene, som sinne og i irritasjon, undertrykkes, noe som ofte er kimen til angst og uro.

 

I videoen under vil vi forsøke å belyse den avhengige personlighetsforstyrrelsen med eksempler. Hvordan utvikles en slik forstyrrelse, hvordan mister man selvtillit og hvordan ender man opp med lav selvfølelse? Hvordan kan historien og erfaringene våre påvirke vår personlighet, og kan vi endre oss? Det er sentrale spørsmål i denne videoen.

 


 

Relaterte artikler

 

Manglende trygghetMangel på trygghet kan gi dype sår

 

Noen lever med en kronisk forventning om å bli forlatt og klamrer seg til andre, mens noen tolker verden gjennom et filter av misstillit. Mange av dem mangler trygghet i seg selv som følge av vonde erfaringer.

 

 

Avvisning og ensomhetAvvist og redd for ensomhet

 

Noen sliter med frykt for å bli forlatt og klamrer seg til andre på uheldige måter. Nære relasjoner preges av redsel for avvisning, sjalusi og behov for kontroll. Livet blir en kamp mot ensomhet, og hvordan forstår vi dette?

 

Mer om endring av negative livsmønster

 

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no 

Slik kan du bli en sjarlatan

 

Slik kan du bli en sjarlatanForestill deg følgende annonse: «Start din egen bedrift uten etableringsutgifter, ingen opplæring eller utdanning er påkrevd, og minimale skattemessige konsekvenser! Intet innkjøp av materiell og ubegrensede inntektsmuligheter».

Dette er ikke for godt til å være sant. Synske, spirituelle healere og ulike medier gjør det hver dag. Alt som trengs er viljen til å lure folk – folk som vil bli lurt.

 

Men hvor lett er det egentlig? Kari Coleman forteller om sine opplevelser som en falsk synsk i et nyhetsbrev (Vol 2 , nr. 3 , My Psychic Adventure). Hun forberedte seg til oppgaven ved å kjøpe en bunke tarotkort og lese noen åndelige håndbøker av typen New age for å få det riktige ordforrådet på plass. Kari forteller følgende om sitt eksperiment.

 

Jeg sa alt det som fikk kundene til å tro på meg og gi meg en ekstra sjanse når jeg tok feil. Jeg sa for eksempel at «kortene forteller meg en historie… Jeg får noen bilder som ikke betyr noe for meg, men kanskje de har en betydning for deg… Hvis du forblir åpen kan vi utforske kortene sammen å få innsikt i din skjebne.» Deretter begynte jeg å komme med utsagn som mest sannsynlig vil appellere til de fleste. Her er noen eksempler:

 

• Du har drømmer og ambisjoner som du egentlig synes er urealistiske. Du tar små skritt for å realisere dine drømmer, men du er redd.

• Det er mange ressurser du ikke utnytter til din fordel.

• Du har gode instinkter, men må stole mer på deg selv. Du kan lage din egen magi.

• Du har en vanskelig episode bak deg som fortsatt gir en følelsesmessig gjenklang i hverdagen.

 

Slike replikker setter dialogen i gang, og ofte gjør klienten resten på egenhånd. De bekrefter lovende utsikter, nye muligheter blandet med litt usikkerhet og vekslende tro på egne evner. Når det mangler informasjon, fyller klienten inn der det trengs. Som falsk healer eller spåkone er det viktig å huske på at klientene vil at det skal fungere. De bidrar så godt de kan for å gjøre løse gjetninger om til fullstendige fortellinger. Klientene er som regel svært engasjerte, og som medium må man bare følge med på turen, og ta seg godt betalt etter seansen.

 

Kari oppsummerer sine erfaringer som en falsk «spåkone» med følgende konklusjon: «Folk vil bare høre positive ting om seg selv. Det er alt. Fortell dem det de vil høre, gjør noen gjetninger og fortsett med flere løse antakelser når du tar feil.»

 

I tillegg er det slik at folk ønsker en bekreftelse og forståelse for at ting kan være vanskelig, smertefullt og utfordrende, men at de likevel kan klare å forsere livets små og store hindringer. Slik er livet, og som vellykket sjarlatan trenger man ikke å gjøre så mye annet en å spile dette.

 

Etter at man har gjort seg noen erfaringer med den lavt betalende og smådesperate «mannen i gata», er det på tide å trappe opp spillet og gå for de store pengene. Hvor langt kan man nå som sjarlatan? Sylvia Brown er blant de største sjarlatanene i USA, og hun leser folk over telefonen og tar opp mot 750$ per oppringing. Hun hevder å hjelpe omtrent 15 personer per dag, noe som gir henne en årsinntekt på rundt 3 millioner dollar. Det er ikke dårlig for å fortelle folk det de vil høre.

 

Men hvordan fikk Sylvia en så høy årslønn? Svaret er massemedia. Sylvias billett til rikdom kom via et talk show som heter Larry King Live. Her gjorde hun en gjesteopptreden hvor hun spådde publikum. Neste spørsmål er hvorfor akkurat Sylvia fikk denne muligheten fremfor andre av samme kaliber. Det man trenger er en stor «hit». Man trenger en forbløffende spådom som går i oppfyllelse på en måte som offentligheten får med seg.

 

For å få gjennomslag som sjarlatan, må man ha pågangsmot og litt flaks. Slik gjør man det:

 

I løpet av en uke skjer det hundrevis av forbrytelser. Velg ut en dramatisk kategori, kanskje savnede barn eller et grufullt mord, og deretter gjetter du på hvordan saken blir løst. Ring lokalavisen, finn en villig reporter og fortell hva du tror kommer til å skje. Du kan godt insinuere at du hjelper politiet i saken. Før eller senere vil du komme til å tippe noe riktig. Barnet blir funnet eller funnet drept. Mordet blir løst, og morderen har tilfeldigvis noen av de særtrekkene du gjettet på. Når det skjer (du må ignorere alle de gangene det ikke skjer), ringer du opp journalisten i lokalavisa og ber vedkommende verifisere dine synske egenskaper. Plutselig har du kredibilitet som synsk med gode referanser fra nyhetsbildet.

 

Gi ditt rykte ennå mer tyngde ved å skrive en bok (du kan godt publisere den for egen maskin), og deretter er du klar for å anta de rike og berømte i din nyetablerte praksis som sjarlatan. Det vil vise seg at de rike er like godtroende som de ubemidlede. Dra nytte av det faktum at de fleste mennesker tenker at høyere pris betyr et bedre produkt. Heretter går ting av seg selv.

 

Fallgruver

 

Dersom du blir populær, vil plagsomme skeptikere påpeke at du ikke gjør annet enn å anspore mennesker til å avsløre seg selv, og supplere avsløringene med noen mer eller mindre ukvalifiserte gjetninger. Enkelte skeptikere har en lei tendens til å følge med på alt du foretar deg i offentlighetens lys, og de vil anstrenge seg for å minne om alle de gangene du har tatt feil.

Men dette bør ikke by for alt for store bekymringer. Sylvia Browne tjener millionbeløp selv om hun stadig spår katastrofalt feil. Et eksempel på dette er hennes involvering i forholdene rundt 11 år gamle Shawn Hornbeck. Han ble bortført, og Sylvia mente han var drept og ville bli funnet «ved to små høyder i skogen». Når Shawn ble funnet i livet fire år senere, må vel dette betraktes som en ganske betydelig fiasko som sannsynligvis påførte foreldrene til gutten ytterligere lidelse. I New York Daily News unnskylder Sylvia sin feiltakelse og sier at «hun er lei seg, men tror likevel at hennes arbeid og meritter taler for seg».  

Dette er altså én av USA fremste klarsynte, og episoden med Shawn Hornbeck er bare én av flere lignende saker. Wikipedia lister opp fire andre tilsvarende saker med bortførte mennesker hvor Sylvia offentligjør totalt feilaktige fremsyn. Sylvia har likevel en stabilt høy inntekt.

 

Sjarlatanen tjener penger uansett

Man må huske på at klarsynte ikke trenger å levere korrekte profetier om fremtiden. Riktige spådommer er noe man slumper til innimellom, og da er et viktig å få det frem i media. Kanskje ligner den klarsynte en blanding av en venn og en hobbypsykolog (uten utdannelse og etiske retningslinjer). Klienten er den virkelige stjernen i dette spillet. Din jobb er å lytte og reflektere tilbake det du hører. Du bygger opp relasjon og tillit ved å fortelle dem det de vil høre, og det de vil høre er det samme som alle andre vil høre: Fremtiden har mye å by på; Alt blir bedre enn det er nå; Det vil likevel komme en del vanskeligheter, men problemene vil løse seg etter hvert; De er edle mennesker, selv om de gjør noen feil fra tid til annen… Og så videre.

 

Synes du dette høres ut som noe kvakksalveri, så har du helt rett. Hvis du likevel har lyst til å prøve deg som klarsynt, kan det hende din største utfordring blir å holde maska. Det er ikke så farlig om du ikke tror på det du sier selv. I følge én av Sylvias eksmenn, har hun innrømt at hun ikke har noen spesielle evner, men at de godtroende fortjener å utnyttes.

 

Kanskje er dette den største utfordringen som sjarlatan; Å vite at man tar penger fra håpefulle som trenger å tro og er villige til å betale deg mye for trøst, bekreftelse og råd. For å hjelpe litt på samvittigheten kan man trøste seg med at en rekke religiøse samfunn i ulike fasonger står klare til å ta pengene deres dersom du lar være. Se litt bort i fra ditt moralske kompass og hold fokus på pengene. Når alt kommer til alt er du ikke kriminell, bare en sjarlatan og en svindler.

 

Relaterte artikler

 

Det alternative og new ageDet alternative og New Age

Engler, yoga, tarotkort & krystaller preger den flotte innpakningen, men Wilber mener at den tiltalende overflaten skjuler både narsissisme og magisk tankegang. Er det noen farer i de metafysiske tivoliene?

 

 

 

Vitenskap martha spiritualitetKan spiritualitet bli vitenskapelig?

Jeg skulle ønske at Märtha Louise ikke snakket med Engler, men om spiritualitet i en naturalistisk kontekst. Kan vitenskap ”nøytralisere åndelighet” og gjøre femnomenet mindre mystisk og tilgjengelig for alle?

 

 

 

skolemedisin healingSkolemedisin angriper healing

”Healing er overtro, ikke medisinsk behandling” sier lommelegen. Her får pasienten gjennomgå for sine alternative livanskulser. Kanskje ignorerer stivnakket naturvitenskap en viktig del av mennesket?

 

 

 

Joralf Gjerstad SnasamannenSnåsamannen vs skolemedisin

Legevitenskapen er skeptisk til Snåsamannens evner, men mye av befolkningen har tiltro til healing. Dette skaper en stivnakket debatt som bør nyanseres! Kampen står nok en gang mellom «kropp og sjel».

 

 

Av psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Hva innebærer sosiale forskjeller

Sosiale forskjellerOgså i dagens Norge er det store forskjeller mellom ulike sosiale grupper. Grupper med lengst utdanning og høyest inntekt har litt bedre helse enn grupper med litt kortere utdanning og litt lavere inntekt. Årsaken til sosiale forskjeller er mange, og når det gjelder åpenbare forhold knyttet til kosthold, fysisk aktivitet og tobakksbruk kommer gruppen med lavest sosioøkonomisk status dårligst ut. Eksempler på dette er:

 

  • Røyking: Grupper med lavere utdanning røyker mer enn grupper som har høyere utdanning.
  • Amming: Blant norske mødre er det 2,4 ganger større sjanse for at barnet blir ammet ved seks måneders alder hvis mor har høyere utdanning enn hvis hun har kortere utdanning.
  • Kosthold: I øvre sosial lag er forbruket frukt og grønnsaker høyere enn i lavere sosial lag. (Helseundersøkelser i Tromsø og Hedmark).
  • Fysisk aktivitet: Blant dem som har utdanning fra universitet eller høyskole, er det mer enn èn av fire (28 prosent) som trener minst to ganger per uke. Andelen er halvparten så stor blant dem som ikke har videregående utdanning.
  • Fysisk inaktivitet: I gruppene med lavest utdanning er det om lag hver fjerde (26 prosent) som aldri mosjonerer, mens tilsvarende tall for gruppen med høy utdanning er sju prosent. (Helse- og levekårsundersøkelsene).

 

I denne artikkelen skal vi se på en annen faktor som kan spille en rolle i forhold til sosiale forskjeller. Det dreier seg om evnen til å uttrykke følelser og behov. Dette er et tema vi har drøftet i mange artikler, og ideen er kort sagt at mangel på følelsesspråk kan resultere i ulike symptomer og psykosomatiske plager.

 

Alexeitymi

 

uttrykke seg psykiskAlexeitymi betyr mangel på ord for følelser. Den amerikanske psykoterapeuten Peter Stifnoes har konstatert at pasienter som reagerer mest uttalt med psykosomatiske symptomer ved psykiske belastninger, har en tendens til å mangle språk for dype følelser. Følelser som ikke finner sitt uttrykk i språket, ender ofte op som psykiske spenninger som etter hvert må kanaliseres ut på andre måter, og i noen tilfeller skjer det via kroppen.

 

”Følelsesspråkets” funksjon

 

Ved å snakke om følelser, problemer og psykisk ubehag, kan man på sett og vis løfte smerten ”ut av kroppen” ved hjelp av språket. Når vi setter ord på indre ubehag, har vi gjort smerten synelig og tilgjengelig for håndtering ved hjelp av innsikt og ettertanke. Når vanskelige følelser ikke blir definert eller beskrevet, blir de liggende i skyggen av vår oppmerksomhet uten å få et adekvat uttrykk. Det er i slike tilfeller at de psykiske spenningene manifesterer seg som kroppslig smerte, eller det man gjerne kaller psykosomatiske symptomer.

 

I videoen under er tema familier som mangler et følelsesspråk.

 

 

 

Psykoterapi for psykosomatiske pasienter

 

Jeg opplever at mange klinikere synes det er vanskelig å jobbe psykoterapeutisk med pasienter som lider av psykosomatiske symptomer som følge av alexeitymi. Psykoterapi handler først og fremst om å gjøre vårt indre liv om til gjenstand for analyse ved hjelp av introspektiv selvransakelse og en påfølgende beskrivelse av det man oppdager. Psykoterapeutisk behandling finnes i mange ulike varianter, men som regel dreier det seg til en viss grad om å vekke assosiasjoner mellom ord og følelser og hjelpe pasienten til å oppleve og ta stilling til sine følelser.

 

Når pasienten i høy grad mangler et adekvat følelsesspråk, og rent faktisk opplever at smerten er konkret og kroppslig, kan veien om innsiktsorientert psykoterapi og samtaler om følelser bli en ganske utfordrende prosess, men det er ikke umulig. Selv jobber jeg i gruppeterapi, og min opplevelse er at mye av den terapeutiske effekten folk henter i denne typen behandling, handler om det språkspillet som utvikler seg i gruppen. Når ti mennesker møtes ukentlig til samtaler om vårt indre psykiske liv, opparbeider gruppen seg et stadig større repertoar av innsikt og språk på følelser. Prosessen utvikler den enkeltes ordforråd, og på den måten beriker terapien deltakernes ”psykologiske verktøykasse”, som først og fremst består av språk. I psykoterapi er språket vårt verktøy, og med godt verktøy kan man reparere store skader.

 

Sammenhengen mellom sosiale grupper og psykosomatiske plager

 

En av de mest sentrale forskjellene mellom sosiale grupper, handler om arbeidssituasjon. De med høyere utdanning har ofte mer kontroll og påvirkning over egen arbeidssituasjon. De har ofte mulighet til å tilpasse egne behov i forhold til en arbeidsdag, noe som reduserer opplevelsen av stress betraktelig. Liten mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon medfører økt produksjon av stresshormoner og dermed økt risiko for psykosomatiske skader, som for eksempel hjerteinfarkt. De hyppigste dødsårsakene i aldersgruppen 45-59 år er hjerte- og karsykdommer og kreft. Både for kvinner og menn er dødeligheten av hjerte-karsykdommer og kreft høyest i grupper med lav inntekt og/eller lav utdanning.

 

Det er også en sammenheng mellom høyt blodtrykk og arbeidsløshet, og forhøyet risiko for hjerteproblemer ved arbeidsmessige belastninger som mye overtid eller trusler om oppsigelse og permittering.

 

Å tilhøre såkalt ”lavere sosiale lag” ledsages ofte av mindre frihet i arbeidssituasjonen, mer monotont arbeid og mindre lysbetonte oppgaver, noe som gjør det rimelig å anta at det er en sammenheng mellom sosiale grupper og tilbøyelighet til å reagere psykosomatisk.

 

Den kjente psykiateren Johan Cullberg mener videre at evnen til å uttrykke sine følelser språklig er dårligere utviklet i lavere sosiale lag. Kanskje handler det om at undertrykte grupper har mindre overskudd eller toleranse for barns følelsesuttrykk, noe som kan underminere barns evne til å uttrykke sine følelser. Kanskje er det slik at noen familier på sett og vis er ”språklig fattige” når det kommer til følelser, hvorpå smerten må kanaliseres på andre måter.

 

Barn eller andre familiemedlemmer kan ha mye vondt i magen, hode, søvnproblemer, muskelsmerter og så videre. I noen tilfeller kan denne typen smerte altså være et tegn på underliggende emosjonelle konflikter eller mangler. Det er ikke dermed sagt at de fysiske smertene ikke er reelle, de føles og oppleves som fysisk smerte, men i noen tilfeller er dette en vikarierende smerte for et psykisk ubehag som ikke finner noen annen utvei. Dette er ett av temaene i videoen under.

 

 

Relaterte artikler

 

familieproblemerDysfunksjonelle familier del II

Familien er et system med egne psykiske mekanismer. Her ser vi på hvordan barn kan fungere som stabilisator mellom foreldrenes konflikter og familier som mangler en følelsesmessig åpen kommunikasjon.

 

 

 

lite folelserÅ feie følelser under teppet

Når vi forsøker å stenge følelser ute, skaper vi også en avstand til oss selv og omverdenen. Familier med lite følelsesmessig åpenhet, risikerer store psykiske spenninger og ubehag.

Ytre tegn på familieproblemer del II

Dobbelkommunikasjon kan kjennetegne dysfunksjonelle familier. Barn forvirres når kroppsspråk utrykker noe annet enn det som blir sagt. Familier har ulikt språk, og noen språkspill er uheldige.

familieterapiHvordan løse familieproblemer?

Familieproblemer handler ofte om ubevisste samspillsmønstre som skaper symptomer eller ødelegger relasjonen mellom familiemedlemmene på en snikende måte. Hvordan løse familieproblemer?

Psykoterapi mot hjerteinfarkt?

Forskning viser at fiendtlighet eller bitterhet er en større indikator for hjerte- og karsykdommer enn røyking. Mennesker i urbane strøk er mer psykologisk utsatt for aggressive følelser. Hvorfor?

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no