Kategoriarkiv: Negative Leveregler

Å bli forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe, kan skape en negativ leveregel eller livsmønster som får gjenklang utover i hele livsforløpet.

Bak den flotte fasaden på facebook

FakebookNoen bygger opp et sosialt selv som stråler mot verden. Klær, sminke, trening, kosthold, mote og populærkultur blir en slags fasade. Mange fronter sitt perfekte «Selv» i sosiale medier og annonserer sin beundringsverdige tilværelse på Facebook flere ganger om dagen. For noen skjuler imidlertid den flotte fasaden en indre smerte. I denne artikkelen skal vi møte Siri. Hun er tilsynelatende vital og strålende, men under overflaten føler hun seg tom og utilfreds. Ved hjelp av psykologiske teorier skal vi forsøke å trenge inn i Siris vanskeligheter. Samtidig skal vi se hvordan Siri kan utvikle seg på en positiv måte ved hjelp av innsikt og egenterapi.

 

Siri og den sosiale fasaden

 

Siri ønsker at folk skal legge merke til henne. Hun elsker andres beundrende blikk. Hun bruker mye tid på hårpleie og innkjøp at moteriktige klær. På fest ler hun høyt og hjertelig. Hun er smilende, og man legger merke til Siri når hun kommer inn i rommet. Når hun er alene, har hun tidvis en ubehagelig følelse eller uro, men det går over når hun oppdaterer profilen sin på Facebook. En studie fra Sverige har antydet at kvinner bruker i gjennomsnitt 81 minutter på sosiale medier hver dag, men Siri ligger over dette gjennomsnittet. Mange «likes» pgir en god følelse, men innerst inne føler Siri seg likevel tom og trist.

 

Hvordan kan vi forstå Siris strålende ytre, hennes beundringsverdige facebookprofil, i forhold til hennes indre tomhet? Vi kan se til Vestens psykologiske teorier for å søke svar på denne ”dobbeltheten”. I en slik kontekst vil man antakelig konkludere med at Siris fasade er en kompenserende strategi for å dempe indre ubehag, og det hele skriver seg i bunn og grunnfra en vaklende selvfølelse.

 

Dersom vi ser til psykologien forankret i Østlige visdomstradisjoner, vil vi få en litt annen (men lignende) innfallsvinkel til problemene. Her vil man si at problemene til Siri dypest sett handler om at hun identifiserer seg med et ego i underskudd. Istedenfor å ”se innover” og finne ro i seg selv, forsøker hun å perfeksjonere det ytre i håp om å føle seg bedre. Slik forankrer hun egenverdi i ytre og forgjengelige faktorer, noe som ofte blir et sårbart og feilslått livsprosjekt. Noen er avhengige av piller og alkohol for å dempe psykologisk ubehag, mens Siri har blitt avhengig av «likes» på facebook og antall følgere på Twitter.

 

I samtale med Siri får man et visst inntrykk av hvem hun er på bakgrunn av hennes selvbeskrivelse. Siri vil sannsynligvis beskrive seg selv som eventyrlysten, levende, vital og sosial. I samtale med Siri er det hennes ”sosiale Selv” vi møter, og det er sannsynligvis få som vet hva som rører seg under overflaten.

 

Det neste spørsmålet er hvor Siris selvbeskrivende ord egentlig kommer fra. Hva refererer de til og hvordan begrunnes de? Er vi født med et bestemt sett av adjektiver som beskriver oss? Ofte er det slik at våre omgivelser dikterer mye av måten vi ser oss selv på. Samtidig er det slik at omgivelsene legger føringer for hvordan vi helst ønsker å bli beskrevet. Når vi beskriver oss selv, er det sånn sett ikke ”oss selv” vi beskriver, men snarere en sosial konstruksjon basert på en rekke psykososiale faktorer. Dette mentalt konstruerte bilde av oss selv er ofte det vi kaller for ego. Gjennom sosiale medier har mennesket fått en mulighet til å konstruere og rekonstruere seg selv hele tiden. Det er mulig å få bekrefgtelse og anerkjennelse fra andre, noe som kan virke velgjørende på en vaklende selvfølelse, men sannsynligvis er «likes» en dårlig medisin for problemer som skriver seg fra et slags «underskudd i Ego». Det kan kanskje fungere på samme måte som smertestillende medisiner, men man kan bli avhengig av det og gradvis må man ha mer for å få den tiltrengte effekten.

 

Siri tilslører sin underliggende følelse av usikkerhet ved å identifisere seg med populærkultur, mote og en facebookprofil som stråler vellykkethet. Følelsen av tomhet blir borte i skyggen av et glinsende selvbilde. Forskjellen mellom den indre følelsen av tristhet og den ytre fasaden blir stor, og det er anstrengende å fremstå på en måte som man egentlig ikke finner belegg for dersom man virkelig kjenner etter.

 

Siri i et psykologisk perspektiv

 

Det er ingen tvil om at vestlig orientert psykologi har mye å bidra med i forståelsen av Siri. Våre tradisjonelle psykologiske teorier vil på ulike måter forsøke å kartlegge de mentale mønstrene som styrer måten vi tenker, føler og handler på. Man vil synliggjøre de negative mønstrene, løfte de underliggende følelsene opp til overflaten og utforske dybden i Siris ”mentale bibliotek”. Kanskje oppdager hun hvilke standarder hun forsøker å leve opp til, og hvordan disse krever mer enn hun kan gi. Kanskje ser hun at negative følelser undergraves av en smilende fasade, og at denne strategien fører til et slags «falskt livsprosjekt» hvor hun ikke er tro mot seg selv. I tillegg til å kartlegge og synliggjøre de negative mønstrene, vil man også forsøke å forstå deres opphav. Hvorfor har man begynt å definere seg selv som utadvent, positiv og vital, når sannheten er langt mer kompleks og nyansert enn som så? Har Siri vokst opp i et miljø som ikke hadde rom for det som er trist, skremmende, vanskelig og utfordrende?  Kanskje hun til og med vokste opp i en familie eller et miljø som var opptatt av å opprhettholde en «flott fasade» i frykt for misbilligelse og baksnakking fra andre?  

 

Siri i psykoterapi

 

Dersom Siri skal gå i psykoterapi, slik det gjerne praktiseres i vår del av verden, blir det en prosess hvor hun må gå inn i seg selv med et granskende blikk. Terapi handler om å innta rollen som detektiv i eget sinn. Man undersøker sinnets automatiske bevegelser, årsaker og virkninger mellom fortid, nåtid og fremtid, og man ser på erfaringer som har skapt feiljusteringer i tanker og følelser. Poenget er at alt det vi kan oppdage i oss selv, kan vi definere og gi et språk. Når vi har satt ord på vanskelige følelser og identifisert uheldige tankemønster, vil bevisstheten om disse kunne dempe den destruktive innflytelsen. Vanskelige følelser som vi ikke har gitt et språk, blir ofte til symptomer.

 

I en slik terapeutisk prosess vil Siri innse at hun høster andres oppmerksomhet, men at hun ikke blir tatt seriøst. Hennes selvbeskrivelse som munter, frisk og trendy bekjemper de negative følelsene som truer i periferien av hennes bevissthet, men de flatterende adjektivene, eller mange «likes», hjelper henne ikke til å ta sunne veivalg. Siri spiser minimalt for å beholde en slank figur. Mange av diettene er et sjansespill med egen helse som innsats.

 

Flere av våre mer klinisk orienterte teorier er opptatt av å hjelpe mennesker til å forstå sine følelser, reaksjoner og eventuelle negative selvdefinisjoner med bakgrunn i personens liv og erfaring. Hos Siri er symptomene knyttet til kropp, utseende og ”sosiale drakamper” om status og oppmerksomhet. Hun har tapt seg selv i et overfladisk fokus for å unngå å kjenne på den indre smerten eller møte tomheten som truer med meningsløshet og depresjon. Hun kan fortsette å flykte fra sitt indre ved å tviholde på spiseregimer, nye hudkremer og overdreven trening for å vise verden en flat mage på facebook, men man kan ikke løpe fra seg selv for alltid, og det er den viktigste beskjeden Siri får i terapi. Hun må stoppe opp, kjenne etter og ta hensyn til sitt indre emosjonelle kompass når hun manøvrerer rundt i livet. Dette kan bli en svært krevende prosess, ettersom Siri i lang tid har unngått å kjenne etter på egne følelser og behov. Når man ikke ser ”innover i seg selv på lang tid”, risikerer man å miste seg selv, og da er følelsen som regel ikke noe annet enn tomhet. Samtidig er det slik med de fleste avhengigheter at man må gjøre en målrettet innsats for å slutte. I tillegg til å «møte seg selv» i en form for egenutvikling eller terapi, er det sannsynlig at Siri må ha klare restriksjoner i forhold til tiden hun bruker på sosiale medier. Siri går på sett og vis glipp av livet og de gode øyeblikkene fordi hun er opptatt med å publisere dem på Instagram.  

 

Selvinnsikt i kombinasjon med atferdsendring kan være svært hjelpsomme på mange måter. Selvinnsikt kan styrke vår identitet og vår indre trygghet. Det kan videre hjelpe oss å ta sunnere avgjørelser i livet. Det kan også anspore til mer refleksjon før vi handler, slik at vi unngår å handle impulsivt og uklokt. Noen terapeutiske retninger ser på personens symptomer og plager i forhold til tidlige erfaringer, mens andre fokuserer mest på aktuelle tankemønstre som hindrer personlig vekst. Noen terapeutiske retninger forsøker å bytte ut negative selvdefinisjoner med positive. Det kalles av og til for affirmasjoner, og det fungerer som et slags positivt mantra man skal gjenta for seg selv. Hensikten er å redefinere sin selvforståelse ved å avsløre negativt tankegods og samtidig kontre negative tanker med langt mer oppbyggelige selvbeskrivelser. På sikt kan man leve mer autentisk, tåle følelser og akseptere feil og livets realiteter, og dermed blir behovet for å konstruere en stråelende fasade mindre. Man kan våge å være mer åpen og «gjennomsiktig» fordi man ikke lenger er like «avhengig» av andres beundring for å føle seg vel. Og til syvende og sist er det sannsynligvis denne formen for åpenhet folk beundrer mest av alt.

 

For Siri vil det også være viktig å stoppe opp. Hun kan ikke lenger flykte ved å konstruere en sosial, pen og flink representant for seg selv. Hun må våge å være mer i kontakt med andre følelser for å bli ”hel”.

 

Det man gjerne kaller en dynamisk form for psykoterapi, er spesielt opptatt av forholdet mellom våre tidligere erfaringer og vår nåtidige følelser og tanker om oss selv. Man tenker at våre oppvekstvilkår er avgjørende for dannelsen av vårt eget selvbilde. Kort sagt må man bli elsket av andre for å elske seg selv.

 

Siris ubevisste negative leveregler

 

Young og Klosko er to teoretikere som snakker om såkalte negative leveregler. Levergler er mønstre som etablerer seg tidlig i livet og senere styrer måten vi tenker, føler og handler på, men vi er som regel ikke klar over at vi er styrt av ubevisste mønstre. I terapi med Siri vil man gjerne forsøke å finne ut om hun hemmes av et slikt negativt mønster, og med hennes symptomer og utfordringer, er det sannsynlig at hun lider av noe man kan kalle for ”Overdrevent kritisk og alt for strenge standarder”. Et slikt ubevisst livsmønster har sitt opphav i tidligere erfaringer, og det kan skape et helt spekter av negative følelser. Man kan føle seg konstant frustrert og irritert over seg selv for ikke å oppnå egne forventninger. Man kan føle seg kronisk sint, og man føler som regel en sterk grad av engstelse. Ofte er tiden et sentralt omdreiningspunkt for angsten. Ofte kan man bli deprimert over hvor hardt livet er, og den grufulle følelsen av tomhet i det man har oppnådd. Man er vant til å ta vare på seg selv, noe som kan gjøre den vanskelig å motta hjelp fra andre. Behovet for kontroll kan hemme en i å dele eller vise de sårbare sidene. For Siris del utspiller dette seg i forhold til utseende og eksponering i sosiale medier. Hennes frustrasjoner knytter seg til kropp og stadig misnøye med hvordan hun ser ut. Hun streber etter å fremstå så stråelende og flott som over hodet mulig, og andres oppmerksomhet og «likes» gir et lite løft i hverdagen, men den gode følelsen kommer ikke som noe annet enn et lite blaff.

 

De som sliter med denne typen negativ leveregel kan spørre seg selv hvorfor man fortsetter å presse seg selv på denne måten, men istedenfor å ta det rolig, øker man hastigheten og tar på seg mer ansvar. Ofte tror man at noe av det man gjør endelig skal gi tilfredsstillelse, men man ser da ikke at tilnærmingsmåten til det hele på sett og vis gjør det umulig å oppleve sann tilfredsstillelse. Man kjemper egentlig en kamp om å føle seg tilfreds og verdifull, men hver gang man oppnår noe, uteblir den følelsene man jakter etter. Problemet er at man gjentar sin barndom. Man jakter på andres eller foreldrenes anerkjennelse for å føle seg vel, men nå er man selv voksen, og berømmelsen uteblir. Man høster ingen lykke av prestasjonene, og ofte reagerer man ved å sette seg nye og enda høyere mål. Til slutt besmittes alt man gjør med den tunge opplevelsen av press. Presset fostrer irritasjon, irritasjon og sinne truer din selvkontroll. Tidvis kan tanken om den ultimate aggressive handling promoteres som eneste utvei; nemlig å skade seg selv i frustrasjon. Da personer i denne kategorien aldri klarer å hvile i en prestasjon eller høste lykke i sine gjøremål, oppleves etter hvert ting som meningsløst. Disse menneskene presterer dermed enten på topp, eller så gir de helt opp. Noen blir simpelthen utbrente og havner i noe som minner om apati og depresjon. Dersom jeg ikke kan prestere på topp, er det ikke noe vits i å gjøre noe som helst. Det er enten eller.

 

fakebook2Noen kaller dette for «flink pike-syndrom». Det kan også hende at sosiel medier er med på å forsterke slike destruktive mønster. Det viser seg at mennesker med lav inntekt og utdannelse bruker mest tid på facebook. Mye tid på facebook assosieres også til underliggende problemer i forhold til selvfølelse og selvtillit i enkelte studier. Trolig kan problmene forsterke seg i det man hele tiden sammenligner seg med andre. Folk legger gjerne ut bilder av seg selv når de er glade, dermed skapes det en illusjon av lykke ettersom man ikke ser personene i det virkelige liv når de ikke er glade. I mange av de Østlige visdomstradisjonene blir sammenligning sett på som en av menneskets verste «demoner». Når vi hele tiden eksponeres for andres «perfekte liv», blir kravene til oss selv kanskje ennå mer forsterket og «forstyrret». Vi føler oss lettere mislykket og behovet for å fremstå som «bedre enn det vi er» eskalerer. Med andre ord kan det hende at sosiale medier er med på å skape en «perfeksjonskultur» som øker avstanden mellom vår «sosiale fasade» og sånn vi «egentlig er». Birvirkningene er på kort sikt psykiske spenninger og sosiale anstrengelser, og på lang sikt er det mer dyptgripende og eksistensielle problemer som møter oss.   

 

 

Denne typen negative livsmønster, som minner om det man på folkemunne kaller flink pike-syndrom, er ofte noe som styrer måten vi tenker, føler og handler på uten at vi egentlig er bevisst hva som foregår. Terapi handler derfor om å bli mer bevisst, og her kan teorien om negative leveregler være til god hjelp. Er du selv i interessert i å finne ut om du hindres i å nå dine innerste mål på grunn av negative livsmønster, kan du ta vår ”personlighetstest” og derfra få hjelp til å trenge dypere inn i problemenes kjerne.

 

I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød mer om hvordan noen utvikler negative livsmønster som krever at de presterer topp for å føle seg verdifulle. Det er snakk om livsmønster hvor man hviler sin egen verdi i ytre faktorer som utseende, status og sosiale eller yrkesmessige evner, noe som kan føre til at livet fortoner seg som en lang kamp uten at man klarer å senke skuldrene.

Relaterte artikler

 

sosiale medier gjor oss dummeSosiale medier kan være farlig

Sosiale medier stimuleres hjernen på en måte som ansporer til avhengighet. I verste fall får vi informasjonbulimi og sluker kunnskap uten dybde og spyr det opp igjen i en prosess som gjør oss dummere.

 

 

 

sosiale medierAvhengig av sosiale medier

Er vi på vei til et samfunn hvor sosialisering medieres av teknologi? Vil kontakten mellom mennesker i den virkelige verden reduseres på grunn av sosiale medier? Er det i så fall en heldig utvikling?

 

 

 

InternettforbannelsenInternettforbannelsen

Internett gir nye muligheter og nye sykdommer. Noen mener at økende bruk av nett og sosiale medier gjør oss overfladiske, avhengige, ukonsentrerte, følelsesmessig avstumpede og hyperaktive.

 

 

 

perfeksjonisme og tvangPerfeksjonistisk og selvkritisk

Noen klarer ikke å nyte livet, men lever under en konstant følelse av press. Det er gjennom prestasjoner de føler seg verdifulle, og symptomene er tvang, perfeksjonisme og arbeidsnarkomani. Hva gjør man?

 

 

 

TvangsnevrotiskTvangsnevrotisk personlighet

Tvangsnevrotikeren forholder seg til fornuft og orden på bekostning av følelser og spontanitet. Behovet for kontroll kan gi problemer med å ta valg, sovne, ha sex og uttrykke sinne på en adekvat måte.

 

 

 

selvmord og livet som en kampNår livet blir en evig kamp

Noen mennesker knytter følelsen av egenverdi, indre fred og lykke opp mot prestasjoner. Da risikerer man at livet blir et pliktløp preget av et ustanselig press for å være god nok – På livets tredemølle uten pause.

 

 

 

Tankejor og indre uroTankekjør, giftige følelser & uro

Mange av tankene våre er automatiske og ofte repeterer de seg selv uten vår bevisste innflytelse. Det skaper mentalt støy og anstifter angst og depresjon i følge Eckhart Tolle.

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Bli din egen psykoterapeut

Bli din egen psykoterapeutØsten og vestens psykologi har litt forskjellige innfallsvinkler til vekst og utvikling. Skal du jobbe med deg selv, skape endring i eget liv og egne mønster, vil de fleste ha nytte av å kombinere flere strategier, og gjerne ta med seg det beste fra både Øst og Vest. Før vi ser litt mer på forskjellen mellom Østen og Vestens psykologi, og før vi introduserer noen øvelser som kan danne utgangspunkt for egen utviklingspraksis, skal vi presentere Terjes problemer som et gjennomgående eksempel i denne ”selvhjelpsartikkelen”.

 

Negative selvdefinisjoner

 

Terje jobber hos et regnskapsfirma. Han jobber hardt, men føler ikke at han får anerkjennelse for sin innsats. Mye av tiden føler han seg oversett. Ovenfor kollegaer kan Terje virke overlegen. Når han streber etter sjefens oppmerksomhet, blir kollegaene ofte stående i skyggen.

 

Hva kan vi si om psykologien bak Terjes væremåte? Vi kan forstå Terje med utgangspunkt i vestens psykologiske teorier, eller vi kan forsøke å se han historie i lyset av Østens filosofi. Teoriene fra vår vestlige psykologi vil fortelle oss at problemene til Terje sannsynligvis er forankret i selvusikkerhet.

 

Dersom vi ser til psykologien forankret i Østlige visdomstradisjoner, vil vi få en litt annen innfallsvinkel til problemene. Her vil man si at problemene til Terje dypest sett handler om at han identifiserer seg med et ego i underskudd.

 

I samtale med Terje får man et visst inntrykk av hvem han er på bakgrunn av hans selvbeskrivelse. La oss se litt på hvilke ord Terje bruker for å beskrive seg selv: Hardt arbeidende, ærlig, pliktoppfyllende, oppriktig, hater unnasluntrere, kan ikke utstå idioter, hans prestasjoner blir alt for ofte ignorert, og derfor må han tilkjempe seg oppmerksomhet.

 

Det neste spørsmålet er hvor disse selvbeskrivelsene egentlig kommer fra. Hva refererer de til og hvordan begrunnes de? Er vi født med et bestemt sett av adjektiver som beskriver oss? Ofte er det slik at våre omgivelser dikterer mye av måten vi ser oss selv på. Samtidig er det slik at omgivelsene legger føringer for hvordan vi helst ønsker å bli beskrevet. Når vi beskriver oss selv, er det sånn sett ikke ”oss selv” vi beskriver, men snarere en sosial konstruksjon basert på en rekke psykososiale faktorer. Dette mentalt konstruerte bilde av oss selv er ofte det vi kaller for ego.

 

Terje baserer seg i så henseende på en selvdefinisjon som oppfyller hans ønske om å føle seg vellykket og rettferdig.

 

Øvelse 1

 

Ta frem et A4 ark og en blyant (Det er viktig at det er en blyant). Lag et omriss av et hode over hele arket. Forsøk å formuler noen av dine egne selvbeskrivelser i enkle setninger. Inkluder både de positive og eventuelle negative selvbeskrivelser og formuler det som definisjoner av deg selv: ”Jeg er…” Noter ned de mest sentrale selvbeskrivelsene i pannen på tegningen foran deg. Ikke la det bli over 10 setninger. Bruk gjerne de selvdefinisjonene som faller deg først inn. Ta vare på tegningen. Kanskje du får bruk for den senere…

 

Det vestlige perspektiv

 

Det er ingen tvil om at vestlig orientert psykologi har mye å bidra med i forståelsen av Terje. Våre tradisjonelle psykologiske teorier vil på ulike måter forsøke å kartlegge de mentale mønstrene som styrer måten vi tenker, føler og handler på. Man vil synliggjøre de negative selvbeskrivelsene og peke på hvordan de hemmer livskvalitet og videre utvikling. I tillegg til å kartlegge og synliggjøre de negative mønstrene, vil man også forsøke å forstå deres opphav. Hvorfor har man begynt å definere seg selv som underlegen, mindreverdig, enfoldig og så videre?

 

I en slik terapeutisk sammenheng vil Terje innse at hans tendenser til å vise seg frem, og samtidig undergrave kollegaenes betydning, fører til at han fremstår som upålitelig og selvsentrert. Når han fremstår på denne måten, vil kolleger respondere med motstand og negativitet, noe som igjen vil øke Terjes grunnleggende usikkerhet. Behovet for å fremstå som fortreffelig vil øke og de selvsentrerte tendensene forsterkes. I terapi vil han motiveres til å se seg selv ”utenfra” og andre ”innenfra”. Målet er å oppdage hvordan hans egen holdning og atferd er årsaken til forringet emosjonell kontakt med andre mennesker både i jobb- og privatliv. Han vil innse hvordan hans egen oppførsel skriver seg fra en underliggende usikkerhet som kanskje er knyttet til tidlige erfaringer hvor han har følt seg forlatt, ignorert, ydmyket eller fratatt noe. Med andre ord kan det hende at han fikk en skade som siden har anstiftet er livsprosjekt preget av en utrettelig kamp om å føle seg verdifull. Han vil forstå opphavet til sin indre usikkerhet, innse hvordan det påvirker hans personlige stil på en negativ måte og deretter oppdage hvordan dette ødelegger hans relasjoner til andre mennesker. Det bakteppet av ensomhet han har følt hele livet finner en mulig forklaring i den terapeutiske prosessen, og denne innsikten kan fungere som en plattform for endring.

 

Denne typen terapeutiske innfallsvinkler er svært hjelpsomme på mange måter. Selvinnsikt kan styrke vår identitet og vår indre trygghet. Det kan videre hjelpe oss å ta sunnere avgjørelser i livet. Det kan også anspore til mer refleksjon før vi handler, slik at vi unngår å handle impulsivt og uklokt. Noen terapeutiske retninger ser på personens symptomer og plager i forhold til tidlige erfaringer, mens andre fokuserer mest på aktuelle tankemønstre som hindrer personlig vekst. Noen terapeutiske retninger forsøker å bytte ut negative selvdefinisjoner med positive. Det kalles av og til for affirmasjoner, og det fungerer som et slags positivt mantra man skal gjenta for seg selv. Hensikten er å redefinere sin selvforståelse ved å avsløre negativt tankegods og samtidig kontre negative tanker med langt mer oppbyggelige selvbeskrivelser.

 

Det man gjerne kaller en dynamisk form for psykoterapi, er spesielt opptatt av forholdet mellom våre tidligere erfaringer og vår nåtidige følelser og tanker om oss selv. Man tenker at våre oppvekstvilkår er avgjørende for dannelsen av vårt eget selvbilde. Kort sagt må man bli elsket av andre for å elske seg selv. Jeffrey Young og Janet Klosko er to teoretikere som snakker om at negative erfaringer ofte blir omdannet til negative selvdefinisjoner. Young og Klosko kaller det for negative leveregler. Det begynner gjerne med at noen i nærmeste familien eller andre barn gjør noe med oss. Vi ble kanskje forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert, kritisert, ydmyket, latterliggjort, oversett eller fratatt noe. Episodene har vært så utslagsgivende at de blir til en slags psykologisk skade. I vårt mentale maskineri omgjøres de negative erfaringene til negative levergeler eller selvdefinisjoner, og lenge etter at skaden har skjedd, fortsetter vi i en eller annen grad å føle oss mindreverdige. Vonde oppleveløser kan med andre ord bli til negative selvbeskrivelser som ligger dypt forankret i oss, kanskje helt uten for bevisstheten. Likevel styrer det mye av måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. De kan blant annet setter i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst.

 

I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød mer om psykologien bak de negative livsmønstrene som kan forstyrre vår livsførsel og ulike perspektiver på ”mental selvutvikling”.

 

 

Øvelse 2

Ta frem arket hvor du har notert ned dine selvdefinisjoner. Forsøk å sette deg inn i en dynamisk psykologisk tankegang. Hvordan har din selvoppfattelse blitt til? Hvem har vært med å påvirke hvordan du ser på deg selv. Er det noen spesielle hendelser som har vært sentrale? Snu arket og skriv ned en litt lenger selvbeskrivelse hvor du inkluderer refleksjoner rundt opphavet til måten du betrakter deg selv på.

 

Det Østlige perspektiv

 

Det finnes veldig mange ulike strategier og terapiformer innenfor vår vestlige tradisjon, og den teoretiske grunnforståelsen og terapeutisk praksis kan variere ganske mye. Vår vestlige psykologi har på tross av forskjelligheter ofte et felles siktemål, nemlig å styrke strukturene i menneskets ego. På sett og vis antar man at et sundt selvbilde er roten til lykke og velvære, og det representerer sannsynligvis en slags omtrentlig sannhet. Østens psykologi har imidlertid et litt annet perspektiv på psykisk sunnhet, og ved første øyekast kan Østens visdomstradisjoner nærmest stå i motsetning til den vestlige psykologien.

 

Østens psykologi har mye av sin forankring i Buddhisme, Zen og Hinduisme. I tillegg baserer den seg på filosofiske retninger med røtter i gamle yogatradisjoner. Mens den Vestlige psykologien forsøker å utkonkurrere negative selvoppfattelser ved hjelp av selvinnsikt og positive reformuleringer, er den Østlige tradisjonen langt mindre intellektuell både i teori og praksis. Istedenfor å bygge et sterkt ego fundert på positive selvbekreftelser, handler det om å rense sin indre verden for mentalt støy. Målet er å etablere en indre stillhet hvor galopperende tanker og labile følelser ikke får lov til å forstyrre oss. Målet er å ikke la seg anstrenge av bekymringsfulle tanker om fremtiden (angst) eller anklagende minner fra fortiden (depresjon og bitterhet). Det handler om å forankre seg i nåtiden og være til stede i livet uten egoets utrettelige behov for noe mer. Dermed er ikke fokuset først og fremst på balanse i egoet, men snarere en tilværelse hvor egoet får mindre innflytelse. Noen vil si at det handler om å oppheve egoet eller overgå det ved å leve forbi dets rastløse bevegelser bort fra livet her og nå.

 

Noen ekstreme varianter innenfor østlig psykologi har en tendens til å betrakte tanken som en sykdom i seg selv, men slett ikke alle. Østlige visdomstradisjonene handler mye om ”stillhet i hodet”, som motsats til mentalt støy og stress, men det baserer seg også på dialog, tilbakemelding og introspektiv undersøkelse. Til og med Buddha anbefaler at man tilegner seg mye informasjon, slik at man kan ta mest mulig velinformerte avgjørelser. Han mente dessuten at hans egen lære også måtte utsettes for kritisk analyse. Den buddhistiske læren er ikke noe man skal kaste seg inn i med lukkede øyne, men snarere en form for verdi man må oppdage på egenhånd. Det er ikke et lukket eller ferdig metafysisk trossystem, men snarere en lære som skal være åpen og jordnær med en praksis som kan peke i retning av dypere erkjennelser eller opplevelser av vår menneskelige natur. I en forlengelse av Buddhas anmodninger, kan vi si at Terje vil oppfordres til å utsette både egne og andres holdninger for en kritisk analyse. Man skal ikke umiddelbart godta hva de indre mentale stemmene forteller oss eller andres perspektiver, men snarere veie deres betydning og verdi uten for mye innflytelse av egne preferanser og følelser. Det kan bety at man først og fremst må avdekke de forskjellige selvdefinisjonene som ofte styrer måten vi tenker, føler og handler på. Deretter må de tilskrives mindre definisjonsmakt, noe som fører til en høyere grad av selvbevissthet og oppmerksomhet på våre mentale reaksjoner i ulike sammenhenger.

 

I denne tradisjonen snakker man om å ”oppheve ego”. Det foregår blant annet ved hjelp av meditasjon, men også ved hjelp av en undersøkende oppmerksomhet på tankenes funksjon og mekanismene i vårt indre liv. I den vestlige psykologien har man vært opptatt av innholdet i tankene, men i Østen er man mer opptatt av hvordan tankene fungerer og influerer på livet vårt. På mange måter setter vi oss i en observatørposisjon til vårt eget indre liv, og effekten er blant annet en større frihet fra negative selvdefinisjoner og det kontinuerlige stresset som kan ramme oss i egoets tjeneste.

 

Min kliniske erfaring fra en gruppeterapeutuisk poliklinikk, er at Terje vil få best utbytte av selvutvikling dersom han kombinerer meditasjon med psykoterapi. Når man hviler som en nøytral observatør til sitt indre liv, oppdager man på sett og vis at sinnet opererer på en slags autopilot hvor tanker og følelser kommer og gåri takt med sinnets ustanselige bevegelser. Ved lang erfaring fra meditasjon erfarer man hvordan tanker og følelser ikke er sannheter om oss selv og livet, men midlertidige sinnstilstander som ofte skaper en anstrengt livsførsel. En slik erkjennelse vil dempe den negative kraften fra uheldig psykisk automatikk, og det vil dannet et godt utgangspunkt for mer innsiktsorientert psykoterapi fra et vestlig perspektiv. Når ego ikke har så stor makt, er det lettere å endre negative selvdefinisjoner i psykoterapien. Av og til tenker jeg på meditasjon som en slags smøring av vårt mentale maskineri, noe som legger til rette for endringsprosesser i andre former for samtaleterapi.

 

Slik kan du utvikle deg på egenhånd  

 

Ønsker du å engasjere deg i en slik selvutviklingsprosess på egenhånd, kan du begynne med å lære deg meditasjon og sette av tid til en slik praksis i hverdagen. Mindfulness meditasjon kan du eksempelvis nærme deg ved å ta vårt ”mindfulness kurs” online er på webpsykologen. Se følgende link:
 


 

 

Når det handler om å identifisere negative selvbeskrivelser og selvdefinisjoner, kan du sannsynligvis få god hjelp av vår ”personlighetstest».

 

 

Etter at du har undersøkt eventuelle negative mønster i måten du tenker, føler og handler på, kan du starte en slags psykoterapeutisk egenterapi, noe vi beskriver mer inngående i de to følgende artikler:

 

PsykoterapiPsykoterapi med seg selv

Det vi gjerne kaller skyggearbeid eller psykoterapi, krever ofte hjelp fra en psykoterapeut, men man kan også gjøre en innsats på egenhånd. Hvordan (psyko)analyserer vi oss selv?

 

 

 

skyggedialogerHvordan oppdage sine skyggesider?

Enten det dreier seg utbrenthet, angst eller generell mistrivsel i livet, må man av og til innse at symptomene er et tegn på at man har fortrengt og fraskrevet seg ansvaret for vesentlige sider ved seg selv.

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Bryt ut av negative livsmønster

SelvutviklingOppskrift på endring av leveregler

 Negative grunnleggende leveregler er langsiktige mønstre. De sitter som regel dypt inni oss, og i likhet med gamle vaner, er de ofte vonde å vende. Endring krever vilje og mot til å oppleve smerte. Du må konfrontere leveregelen og forstå den. Endring krever også disiplin. Du må systematisk observere og endre atferd hver dag. Endring kan ikke bare være noen nølende forsøk. Det krever konstant trening. Følgende punkter er en trinnvis guide til endring av negative mønster. Etter at du har identifisert ett eller flere negative mønster i ”selvhjelpstesten”, anbefaler vi at du setter deg inn i artiklene og videoene i følgende punkter.
 

 

Endring av leveregler trinn for trinn

 

1 – Dette bør du vite om selvutvikling

 

Working metal gears inside businessman head in concrete wall backgroundÅ skape positiv endring i eget liv kan være svært vanskelig, men ikke umulig. I den første artikkelen vi anbefaler, presenterer vi åtte ”need to know” punkter i forhold til personlig vekst og selvutvikling. Følg linken til artikkelen: .

 

 

 

2 – Endring av negative livsmønster

 

Free The MindPunkt nummer to dreier seg om en mer generell innføring i hvordan negative leveregler kan endres. Her anbefaler vi artikkelen Hvordan endre negativt tankegods? – ”Mye av det vi tenker, føler og foretar oss er diktert av ubevisste krefter. Ubevisste negative mønster kan snike seg inn i vårt mentale liv og ødelegge for oss, men slike livsmønster kan endres. Hvordan?

 

 

3 – Forstå deg selv i lyset av din historie

 

Dette punktet dreier seg om å forsøke å forstå årsaken til at du har utviklet negative livs mønster ved å se på miljøet du har vokst opp i. Som regel er det i barndomsårene vil lærer oss selv å kjenne gjennom vår kontakt med omsorgspersoner. Dersom disse personene eksempelvis ikke har kapasitet til å elske barnet, er det stor sannsynlighet for at heller ikke barnet lærer å like seg selv. Her dannes grobunn for en negativ leveregel som for eksempel kan gi barnet en grunnleggende oppfattelse av at det ikke er verdt å elske. Følgende video kan kanskje gi noen innspill på hvordan ”erfaringer fra barndommen kan påvirke vår psykiske helse”.
 

 

4 – Snakk til ditt indre barn

 

SchizofreniNegative livsmønster tærer på selvfølelsen og hemmer vår utvikling. Slike mønster kan være vanskelig å endre uten å gjenoppleve smerten som ligger til grunn for de negative livsperspektivene. I dette punktet skal man ta et oppgjør med ”fortidens smerte”, og det kan være særdeles utfordrende. Her er det store fallgruver, men også muligheter for en slags konsolidering. Gå grundig gjennom artikkelen Snakk til ditt indre barn før du begynner på dette punktet.

 

 

5 – Motbevis dine negative tanker og følelser

 

Motbevis dine negative tankerForsøk å tenke over hvordan mønsteret virker inn på livet ditt og prøv å argumenter mot mønsteret. Kanskje du kan avvise logikken på et fornuftsmessig nivå? Tenk gjerne gjennom både fordeler og ulemper ved mønsteret. I følgende artikkel får du en grundigere innføring i dette punktet.

Motbevis dine negative tanker – ”Er de destruktive tingene du antar om deg selv en sannhet, eller ble du ”hjernevasket” til å tro det av familie eller jevnaldrende gjennom oppveksten? Før sak mot negativt tankegods og destruktive følelser!

 

 

6 – Lag en ”psykologisk huskelapp”

 

Psykologiske huskelapperNår du har identifisert eventuelle negative mønster, forstått dybden i mønsteret og hvordan det påvirker ditt liv og deretter forsøkt å motbevise den ”falske” logikken i de negative tankene, anbefaler vi at du lager en liten oppsummering. I dett punktet blir du kjent med et viktig verktøy for den videre prosessen, og artikkelen heter Bruk en ”psykologisk huskelapp” – ”Psykologiske huskelapper minner oss på hvordan ubevisste krefter sørger for at vi stadig gjentar fortidens tabber. Mer bevissthet rundt vårt indre liv, er ofte veien til et rikere liv. Hvordan brukes huskelappene?

 

 

7 – Skriv et brev til den eller de som har skadet deg

 

Skriv til den som skadet degDet kan være lurt å skrive til foreldre, søsken, lærere, ”venner” eller andre som var med på å forme det uheldige mønsteret. I brevet kan du forsøke å skrive noe om hvordan deres atferd har virket inn på deg og hvilke følelser du har knyttet til dette. Det er ikke nødvendig å sende brevet. Det viktige er å skrive det! Et sviktet barn kan leve i oss som en smertefullt ekko fra fortiden. Ved å gi barnet en stemme gjennom et brev, kan smerten få et uttrykk som siden kan virke forløsende. Dette er tema i artikkelen som vi har kalt Skriv brev til de(n) som har skadet deg – ” Vonde erfaringer fra oppveksten kan gi følelsesmessige skader. I et brev kan man gi det ”skadede barnet” en stemme for å uttrykke sinne og tristhet over det som skjedde. En prosess for å bli ”hel”.

 

8 – Forsøk å utforske mer nøyaktig hvordan mønsteret påvirker livet ditt.

 

Innsikt omsatt i praksisMan kan forstå seg selv, sine følelser, tanker og handlinger ned til minste detalj, men så lenge man ikke klarer å implementere innsikten i selve livet, har man lite igjen for sin grubling. Derfor er det viktig at man lager en kobling mellom forståelse for egne negative mønster og hvordan de utspiller seg i hverdagen. Det er tema i artikkelen som heter Selv-innsikt må omsettes i praksis.

 

 

9 – Endring i praksis

 

Selvinnsikt i praksisI forlengelse av punkt 8, har vi skrevet ennå en artikkel som tar for seg implementering av selvinnsikt” i praksis. Når man skal forandre seg, må man ha en helt konket plan, noe som er tema i artikkelen som heter Slik brukes selvinnsikt i praksis: ”Ubevisste negative livsmønster sørger for at vi gjentar fortidens tabber. Selvutvikling handler om innsikt i egne livsmønster, og deretter om å legge en konkret plan for endring. Hvordan?

 

Dersom du føler sterkt sinne eller hat mot foreldre, søsken eller andre er det nok lurt å tillate seg å kjenne på dette. Kanskje baner det vei for en følelsesmessig forsoning senere. Dog er det ikke alltid at dette er nødvendig.

 

Husk!

 

Opplevelsesmønster kan sitte godt fast i personligheten, og det kan være vanskelig å endre. Endring krever mot til å møte smertefulle og ubehagelige følelser. Du må forsøke å møte mønstrene ansikt til ansikt og forstå dem. Du må arbeide med å endre mønsteret, øv deg på dette. Tre ut av fengselet.

 

(Bearbeidet fra Young og Klosko)

 

Kilder

 

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

Slik brukes selvinnsikt i praksis

Selvinnsikt i praksisI flere tidligere artikler har vi skrevet om Hege (se Avvist og redd for ensomhet). Hun hadde et veldig godt og nært forhold til sin far, men han døde da hun var 4 år. Etter dødsfallet ble moren til Hege deprimert. Hun gråt mye og tilbrakte store deler av dagene i sengen. På denne måten ble Hege avist i død på den ene siden, og avvist av depresjon på den andre siden. På et alt for tidlig tidspunkt måtte Hege bekymre seg for sin egen mor. Hege forsøkte å oppføre seg så fint som mulig for at mamma ikke skulle gjemme seg under dyna. På skolen forsøkte hun på samme måte å være så snill som mulig for å bli likt og akseptert, noe som gjorde at hun ble oppfatet som ”underdanig” og utsatt for mye mobbing. Senere i livet flytter Hege sammen med sin kjæreste, men dette blir et vanskelig forhold fordi Hege har utviklet et livsmønster som sier at ”alle som betyr noe for meg, kommer til å forlate meg”. På grunn av en slik underliggende oppfattelse, får Hege problemer med separasjoner, både små og store. Når kjæresten hennes, Jørgen, går på jobb, opplever Hege noe som ligner et angstanfall. Hun vet at Jørgen kommer tilbake klokken 16.00, men sterke ubevisste krefter forteller henne at hun er i ferd med å bli forlatt. Hver gang hun skal skilles med noen, enten det er venner eller Jørgen, får hun en ubehagelig følelse i hele kroppen. Hun er livredd for å miste Jørgen, og for å unngå dette, klamrer hun seg til ham. Jørgen føler seg kvelt, kontrollert og fanget sammen med Hege, og til slutt makter han ikke å være hennes kjæreste mer. Dermed går Heges største frykt i oppfyllelse – Hun blir forlatt.

 

I videoen under forteller og analyserer vi historien om Hege mer inngående.

 

Video: Usikker, red og avhengig av andre

 

 

 

Hege sin prosess
 

Hege kommer i terapi for å få hjelp med sin usikkerhet. I første omgang må hun se sammenhengen mellom avvisning i barndommen og hennes relasjonsmønster i voksen alder. Her bruker vi en slags selvhjelpstest eller personlighetstest basert på Young og Klosko sine teorier om negative grunnleggende leveregler. I denne ”testen” kan du skåre deg selv for å se om du hemmes av ubevisste mønster som hindrer deg i å nå dine innerste mål.

 
 

 

 

Hege oppdager at hun sliter med negative mønster som kalles for avvisning og avhengighet. I starten av terapien jobber vi med innsikt i problemene og en dypere forståelse av Heges reaksjoner i samvær med andre. Neste skritt handler om å omsette innsikten i praksis. Hege må undersøke hvordan hennes negative livsmønster utspiller seg i hverdagen, skrive det ned, og utarbeide en helt konkret plan for å endre seg. Selvinnsikt er ikke alltid nok for å skape forandringer i eget liv. Man må også forplikte seg til å skape konkrete endringer i hverdagen for å få til en varig forandring. Det er tema i denne videosnutten.

 

Video: Selvinnsikt er ikke alltid nok for egenutvikling

 

 

 

Hege ender opp med en konkret plan for endring. Hun har identifisert tre områder i livet hvor leveregelen hemmer henne. Hun har beskrevet hver situasjon, og deretter skrevet ned en plan for endring. Her er Heges endringsplan:

 

Slik forsterker jeg min leveregel i hverdagen

 

1 – Jeg klamrer meg til Jørgen og forsøker å styre ham.

Jeg gjør dette fordi jeg forventer at alle jeg er glad i vil forlate meg, men det er ikke sant. Det er en erfaring jeg har med meg fra oppveksten.

Slik kan jeg endre meg

Jeg kan gi Jørgen mer armslag. Jeg kan gi ham mer fritid uten å stille ham hundre spørsmål om hvor han skal og hva han skal gjøre. Han opplever at jeg forhører ham. Jeg kan la Jørgen få lov til å fortelle om sine opplevelser når han er lei, ulykkelig eller opplever problemer i forholdet vårt, istedenfor å synke sammen eller krangle med ham. Jeg kan slutte å spørre ham så ofte om han elsker meg og vil være hos meg. Når jeg spør ofte, skaper det et anstrengt forhold og det planter en tvil. Jeg må stole på ham. Jeg kan slutte å bli så sint når han ønsker mer armslag. Jeg kan slutte å føle meg truet når noe bra skjer i hans liv. Selv om Jørgen lykkes, betyr det ikke at han kommer til å forlate meg.

 

2 – Jeg blir forbannet når vennene mine ikke ringer meg tilbake med én gang

Slik kan jeg endre meg

Jeg kan gi vennene mine litt mer rom uten å føle meg så truet når de har nok å gjøre i sine egne liv.

 

3 – Jeg blir besatt av Jørgen sitt liv, og glemmer mitt eget

Slik kan jeg endre meg

Fokuset mitt er hele tiden på Jørgen, og jeg ser hele tiden etter tegn på at han mister interessen. På den måten føler han seg fanget og vil etter hvert bli lei av meg. Jeg må lede oppmerksomheten fra hans liv til mitt eget, og gjøre de tingene som er viktig for meg. Jeg kan treffe venner, male, lese eller skrive. Jeg kan gå ut og gjøre noe gøy, eller jeg kan spandere noe på meg selv.

 

I terapi, eller gjennom selvhjelpsbøker, kan man få mye innsikt i egne problemstillinger, men så lenge man ikke klarer å implementere innsikten i hverdagen, har det lite for seg.   

 

Relaterte artikler

 

Avvisning og ensomhetAvvist og redd for ensomhet

Noen sliter med frykt for å bli forlatt og klamrer seg til andre på uheldige måter. Nære relasjoner preges av redsel for avvisning, sjalusi og behov for kontroll. Livet blir en kamp mot ensomhet, og hvordan forstår vi dette?

 

 

 

Innsikt omsatt i praksisSelv-innsikt må omsettes i praksis

Man kan forstå seg selv, sine følelser, tanker og handlinger ned til minste detalj, men så lenge man ikke klarer å implementere innsikten i selve livet, har man lite igjen for sin grubling.

 

 

Kilder

 

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

Selv-innsikt må omsettes i praksis

Innsikt omsatt i praksisMange har reflektert over seg selv i årevis, men lever fortsatt utilfredsstillende liv. Man kan forstå seg selv, sine følelser, tanker og handlinger ned til minste detalj, men så lenge man ikke klarer å implementere denne innsikten i selve livet, har man lite igjen for sin grubling. I denne artikkelen skal vi se på noen hjelpemidler for å undersøke hvordan vi styres av ubevisste tanker, følelser og livsmønster, og vi skal se hvordan (selv)innsikt er viktig, men ikke alltid nok for selvrealisering.

 

 

Freuds metode: gjøre det ubevisste bevisst

 

Psykoanalysens far, Sigmund Freud, hadde en idé om at økt selvinnsikt kurerte psykiske plager. For ham handlet psykoterapi om å gjøre det ubeviste bevisst, og dette representerer fortsatt et slags grunnprinsipp i samtaleterapien som behandlingsform. Store deler av vårt psykiske liv er ubevisst, og mye av det vi foretar oss er styrt av ubevisste krefter. Noen av våre menneskelige følelser er vanskelige, skremmende eller smertefulle og unndrar seg vår bevisste oppmerksomhet. De følelsene som vi ikke kan håndtere med aksept, forståelse og ettertanke, blir ofte til symptomer. Undertrykte følelser kan skape psykiske spenninger og resultere i kroppslige plager, angst og depresjon. Mennesket har et psykisk immunforsvar som beskytter oss mot kraftige følelser. Forsvaret er viktig fordi det sørger for at vi unngår følelsesmessig overlast, men samtidig risikerer vi en del ubehagelige omkostninger når vi er nødt til å holde sterke følelser på avstand. Psykisk helse handler ofte om å tåle, forstå og bruke sine følelser på en konstruktiv måte. Det innebærer at vi ”ser innover i oss selv” for å avdekke tanker og følelser som foreløpig er holdt utenfor vår oppmerksomhet. Selvutvikling handler dermed ikke bare om å få det bedre, men om å tåle flere følelser slik at vi slipper å bruke så mye energi på ”psykisk forsvar”.

 

Å være bevisst sitt indre liv, er dermed en viktig nøkkel til vekst, utvikling og mental styrke. I psykoterapien bruker vi språk for å sete navn på det som rører seg i skyggen av vår bevissthet. Når de undertrykte følelsene får et navn, blir de synlige og vi stripper de for muligheten til å plage oss med bakholdsangrep fra de ubevisste avkroker.

 

Språket er psykoterapiens verktøykasse

 

Psykoterapien har sånn sett språket som sitt viktigste verktøy. Dette poenget blir også tydeligere når vi ser hvordan barn fungerer. Barn har ikke alltid utviklet et språk som dekker deres følelsesmessige problemer og utfordringer. Derfor ser vi ofte at barn som sliter med et følelsesmessig dilemma eller indre ubehag, ofte rapporterer vondt i magen eller hodet. De kan føle seg oversett og mobbet på skolen, men klarer ikke alltid å sette ord på det som foregår. Dermed vil den indre uroen skape et anstrengt klima i kroppen og kulminere i en smertetilstand som noe helt konkret barnet kan merke og fortelle sine omgivelser. Psykisk smerte finner sitt utløp i en eller annen fasong, men desto mer vi klarer å håndtere med refleksjon og innsikt, desto mindre sannsynlig er det at vanskelige følelser omgjøres til symptomer.

 

Et lignende poeng finner vi når vi tar for oss menneskets ubevisste livsmønster. De fleste mennesker har noen ubevisste mønster som styrer måten de tenker, føler og handler på, uten at de er klar over dette. Noen mennesker har blitt kritisert og oversett av sine omgivelser i så lang tid, at de har begynt å tro at de er mindre verdifulle enn andre. For noen blir dette en sannhet de aksepterer både intellektuelt og emosjonelt. De både føler og tror at de er litt dårligere enn andre, og de stiller seg alltid bakerst i køen og gir andre forrang. De unngår å ta nye utfordringer som kunne åpne nye muligheter, rett og slett fordi de ”forventer” å mislykkes med det de gjør, og dermed blir ideen om å være mislykket og dårligere enn andre en selvoppfyllende profeti. I videoen under gir jeg en kort introduksjon til det vi her kaller et negativt livsmønster. Hvordan oppstår slike mønster? Og hvordan styrer de livene våre?

 
 

 

 

For at et slikt negativt livsmønster ikke skal få lov til å styre livet inn på blindveier, må man først og fremst oppdaget sitt eget mønster. Så lenge mønsteret ikke blir identifisert, vil det fortsette å påvirke vår livsførsel. Igjen ser vi hvordan selvutvikling handler om å ”stå utenfor seg selv” og observere hvordan tanker og følelser opererer i vår bevissthet. Det handler om å ”avsløre” psykisk automatikk som ansporer til handlinger vi ikke nødvendigvis er tjent med. Som en hjelp til å komme inn i kjernen av et negativt livsmønster, har vi brukt Young og Klosko sin teori og satt opp en slags ”personlighetstest”. Denne testen er ment som et selvhjelpsverktøy hvor man kan skåre seg selv og kanskje avduke noen mønstre som hindre selvrealisering.

 

 

(Selv) innsikt må omsettes i hverdagslivet

 

Poenget i denne artikkelen er å fronte en slags innsigelse mot Freuds praksis. I senere tid er man til dels enige i at selvinnsikt kan ha en kurerende effekt, men mange mener at (selv)innsikt i seg selv ikke alltid skaper noen endring. Mange mennesker er fulle av innsikt, men klarer likevel ikke å leve mer tilfredsstillende. Hva er problemet?

 

De ubeviste kreftene er sterke

 

Problemet dreier seg om at større metastudier antyder at 95 % av alt vi foretar oss er generert av ubevisste krefter. Gjennom selvransakelse styrker vi vår oppmerksomhet og evne til selvinnsikt, men prosentdelen av ubevisste kreftene er som regel i et overlegent overtall, noe som gjør at vi raskt faller tilbake i gamle (ubevisste) vaner. Det betyr at innsikt som regel er en slags forutsetning for å skape forandring, men det er ikke alltid nok. I tillegg må vi gå bevisst inn for å undersøke mer nøyaktig hvordan våre mønster utspiller seg i livet, og på bakgrunn av en slik oversikt, må vi gå hardt inn for å bryte mønstrene. Dette er noe vi må forplikte oss til over lengre tid for å oppnå en varig endring.

 

Forandring er heller ingen behagelig prosess. Selv om vi kan forandre oss til det positive, vil det ofte være smertefullt å forandre seg. Livsmønstrene er dypt innprentede oppfatninger om oss selv og omverdene som vi har lært tidlig i livet. Å ta avstand fra oppfatningene i et slikt ”psykisk skjema” vil være som å fjerne sikkerheten omkring å vite hvem vi er og hvordan verden fungerer. Derfor tviholder vi på slike mønster, selv når de skader oss. Slike livsmønster gir oss en følelse av forutsigbarhet, de er komfortable, kjente og kjære. De får oss til å føle oss hjemme, og forandring i slike mønster vil skape utrygghet og kanskje mer angst i en overgangsperiode. Kanskje er det derfor filosofen Søren Kierkegaard sier at vi må våge å miste fotfestet, for ikke å miste oss selv. I følgende vil eg gi noen korte eksempler på hvordan innsikt i egne leveregler bør bane vei for mer konkrete endringer.

 

Fra innsikt til forandring

 

Misbruk mistillit mobbingÉn leveregel handler om at man har blitt utsatt for misbruk, enten det er verbalt, fysisk eller seksuelt. Det kan føre til en slags kronisk forventningen om at folk kommer til å skade deg eller misbruke deg på en eller annen måte – at de vil jukse, lyve, manipulere, ydmyke, fysisk skade eller på annen måte utnytte deg. Hvis man har denne leveregelen, gjemmer man seg bak en mur av mistillit for å beskytte seg selv. Man lar aldri folk komme innpå seg. Man er mistroisk overfor folks intensjoner, og har en tendens til å frykte det verste. Du forventer at folk du er glad i vil forråde deg. Enten unngår du forhold i det hele tatt, oppretter overfladiske forhold uten åpenhet, eller du oppretter forhold med personer som behandler deg dårlig, og du blir sint og hevngjerrig overfor dem. I et slikt tilfelle må du først undersøke hvordan mønsteret utspiller seg og forsterker seg i dagliglivet. Deretter må man bevisst gå inn for å stole mer på andre. Man må trosse sin egen skepsis og forsøke å komme tettere innpå de som fortjener det. Ofte må man bryte kontakt med de som har misbrukt en og forårsaket skaden. Man vil oppleve at nye relasjoner blir vanskeligere desto nærmere man kommer et annet menneske. Gå forsiktig frem, men ikke gi opp fordi det virker overveldende eller skremmende. Noen har en edderkoppfobi, og de må langsomt eksponere seg for edderkopper for å bli kvitt sin frykt. Litt på samme måte må man gjøre det med nye relasjoner når man har utviklet et filter av misstillit som skaper avstand til andre mennesker.

 

MislykketNoen sliter med en kronisk følelse av å være mislykket. Mislykkethet som negativt mønster er troen på at du ikke holder mål innenfor felter som skole, arbeid og idrett. Du tror at du har mislykkes når du sammenligner deg med likemenn. Som barn ble du hensatt til å føle deg utilstrekkelig når det gjaldt å prestere noe. Du kan ha hatt lærevansker, eller det kan ha vært vanskelig for deg å disiplinere deg til å mestre viktige ferdigheter som for eksempel å lese. Andre barn var alltid bedre enn deg. Du ble kalt ”dum”, ”udugelig” eller ”lat”. Som voksen opprettholder du leveregelen ved å overdrive din egen mislykkethet, og å handle på måter som forsikrer at du forblir mislykket. Første skritt på vei til endring er som alltid innsikt i eget mønster. Ved mislykkethet må du innse at du har utviklet et psykisk operativsystem som tolker dine egne ferdigheter og nye utfordringer på en lite hensiktsmessig måte. Hver gang du møter nye utfordringer, må du gjøre et forsøk. Ikke unngå alle nye situasjoner, men bruk utfordringer som en slags treningsarena. De som har følt seg mislykket over lengre tid, kan ha unngått mye og dermed mistet verdifull trening og erfaring. Det betyr at man rent faktisk kan være litt dårligere enn andre på visse områder, men det betyr ikke at man ikke kan utvikle seg og bli bedre. Lag en liste over områder hvor du føler deg dårligere enn andre. Involver en venn eller en annen fortrolig og lag situasjoner hvor du kan trene deg opp. Vær hele tiden oppmerksom på at du ofte vil legge deg litt under eller trekke deg unna i nye situasjoner, og hver gang du oppdager dette, forsøk å gjøre ting litt annerledes. Djevelen ligger i detaljene. I enhver utfordrende situasjon må du forsøke å handle litt annerledes.

 

Poenget er altså at endring krever forandring i hverdagslivets små og store situasjoner. Det er viktig at man velger seg uten noen spesifikke områder hvor man vil forsøke å skape endring. Ta ikke de vanskeligste situasjonene først, men finn de områdene hvor det er størst mulighet for at du lykkes. Det kan være viktig med mestringsopplevelser i denne prosessen, men når du ikke lykkes, er det viktig å innse at det ikke betyr at du som person er mislykket, men snarere at du har levd med et «korrupt psykisk filter» som har fungert som en svulst på dine tanker, følelser og handlinger. Det er ikke du som er mislykket eller mindreverdig, men ditt mentale operativsystem som forteller deg dette. Et psykisk operativsystem er ikke noe annet enn en mental konstruksjon som du kan endre på, noe du kanskje er i ferd med å gjøre akkurat nå.

 

Det er uhyre viktig at man ikke gir opp eller blir motløs med en gang. Negative mønster kan endres, men det krever lang tid og hardt arbeid. Du må sannsynligvis konfrontere deg selv gang på gang før du merker en varig endring. Ofte er endring en litt ”usynlig” prosess hvor du langsomt tåler litt mer, reagerer litt mindre voldsomt, tar litt mer plass, våger å si din mening og lignende. Ofte ser du ikke din egen forandring før langt tid etterpå. Ofte ser andre forandringen før du selv ser den.

 

Kilder

 

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

Skriv brev til de(n) som skadet deg

Skriv til den som skadet degI denne artikkelserien ser vi på muligheten for å endre på inngrodde mønster som styrer måten vi tenker, føler og handler på uten at vi egentlig legger merke til vårt eget mønster, bortsett fra at vi mangler den livskvaliteten vi ønsker. Negative tanker, destruktive følelser, indre uro og lav selvtillit er bare noen symptomer som mange bærer med seg i lang tid. Spørsmålet er hvor disse symptomene kommer fra, hvordan oppstod de, og er det mulig å forandre seg til det positive? Svaret på det siste spørsmålet er ”JA”, men det kan være både smertefullt, tidkrevende og vanskelig. Hvordan vi havner i ulike former for psykisk ubalanse, er en lengre historie, men her nøyer vi oss med en kort variant som sammenligner menneskets hjerne med en datamaskin, hvor alle våre erfaringer blir til «psykisk programvare». Deretter er spørsmålet hvem som egentlig har installert vårt psykiske operativsystem, og kan vi avinstallere det dersom det ikke tjener oss på en god måte? I denne artikkelen skal vi se at en del av endringsprosessen kan være å skrive et brev til den eller de som har vært med på å skade oss gjennom oppveksten.

 

Skader fra oppveksten former oss

 

Grov sagt kan det tenkes at de menneskene vi har vokst opp sammen med, som ikke har behandlet oss godt nok, har vært med på å gi oss en skade. Med en del forbehold kan man si at hjernen er som en datamaskin. En datamaskin trenger et operativsystem for å fungere, og mennesket får installert sitt psykiske operativsystem i kontakt med sine omgivelser. Barnet lærer å kjenne seg selv og verden gjennom sine foreldre. Foreldre som gir barnet bekreftelser, omsorg, empati og beskyttelse skaper trygghet og er med på å installere et velfungerende operativsystem i barnet. Når barnet blir elsket, bekreftet og tatt vare på, lærer det å like seg selv, tro på egne evner og møte livets utfordringer med en indre balanse og solid selvfølelse. I et motsatt tilfelle finner man barn som blir oversett, kritisert, mobbet, latterliggjort eller utsatt for andre skadelige opplevelser, noe som ofte vil påvirke utviklingen av et langt mer destruktivt operativsystem. Senere i livet er det gjennom dette operativsystemet vi filtrerer alle nye opplevelser. Hvis vi fra barnsben har lært å kjenne oss selv som mindreverdige, kan det tenkes at vi lever ut denne ideen ved å stille oss bakerst i køen resten av livet. Mange mennesker som sliter med lav selvfølelse gir sjelden uttrykk for sine meninger, behov og følelser, noe som i verste fall gjenskaper et mønster hvor de blir oversett, tatt for gitt, utnyttet eller dårlig behandlet. For å endre på et slikt mønster, må man først og fremst identifisere hvordan mønsteret utspiller seg i vårt psykiske liv. I denne sammenheng har vi laget en slags ”personlighetstest” basert på Young og Klosko sin teori om grunnleggende negative leveregler. I denne testen kan du skåre deg selv, og finne ut om du sliter med et livsmønster som hemmer vekst og utvikling.

 

 

 

Når man har identifisert ett eller flere negative mønster, handler det om å jobbe for å skape endring. Én av flere strategier dreier seg om å skive et brev til foreldre, søsken, jevnaldrende eller de som bidro til å skape et negativt mønster.

 

Gi det «skadede barnet» en stemme

 

BarnepsykologiYoung og Klosko skriver i sin selvhjelpsbok at det er viktig å få uttrykt sinne og tristhet over det som har skjedd. De ser for seg at skader fra barndommen er med på å ”fryse fast” smertefulle føleleser. Disse følelsene blir på sett og vis innesteng i mennesket, og så lenge de ikke får et språk og et uttrykk, lever de i oss som psykiske spenninger som med tiden vil komme til overflaten som symptomer. For å frigjøre seg fra fortidens smerte, er det viktig å gi det ”indre barnet” en stemme. Ved å skrive et brev til de som har behandlet en dårlig, kan man gjøre det mulig for ”det fastfrosne barnet” å uttrykke sin smerte.

 

Ofte er det foreldre som på en eller annen måte har sviktet. Noen foreldre har gjort så godt de kunne, men likevel ikke gitt barnet nødvendig omsorg og beskyttelse. Har man vokst opp med foreldre som ikke strakk til, kan det være vanskelig å skrive et brev av denne typen. Mange vil føle at de klandrer sine foreldre, og mange vil oppleve mye skyldfølelse ved å skrive et slikt brev. Det er ikke lett å ”angripe” sine foreldre. Mange innser at foreldrene ikke nødvendigvis var ondskapsfulle, men at det rett og slett handlet etter beste evne, uten at det var godt nok. Da er det vanskelig å ”legge skylden” på sine foreldre, men i denne øvelsen skal man forsøke å legge slike hensyn til side. I brevet skal man forsøke å uttrykke ”sannheten”. Man skal fortelle dem hva de gjorde som var skadelig, hvordan det fikk en til å føle og hvilke konsekvenser dette har hatt for ens liv. I brevet skal det komme frem hvorfor det var feil å oppføre seg som de gjorde. Man kan også legge til hvordan man hadde ønsket at de oppførte seg, og noe om hva som manglet i oppveksten.

 

Et brev til de(n) som skadet deg vil ikke endre dem, men deg…

 

Det er viktig å være klar over at man sjelden kan endre andre mennesker, selv om man skriver et brev som peker å feil og mangler. De fleste som skriver et slikt brev til noen i sin fortid, postlegger det aldri. Det viktigste ved å skrive et brev, er ikke at den andre skal endre sin oppfattelse, angre eller be om unnskyldning (for det er mange som aldri vil klare det), men snarere at det skadede barnet får en stemme og får lov til å uttrykke seg. Hvis barnet, som henger igjen i fortidens traumer, får lov til å gi uttrykk for sine følelser, er det et ledd i en prosess hvor målet til syvende å sist er å føle seg som en hel person.

 

Misbruk mistillit mobbingMange som har negative livsmønster og vonde erfaringer fra oppveksten, kan fungere godt i lenge perioder, men havner tidvis i en helt annen ”modus”. Noen kan fanges av kraftige følelser, bli rasende som ”et lite barn”, og senere bevege seg over i en modus av skyld, sorg og skam, for deretter å returnere til den mer ”modne voksenpersonen” man kanskje er til daglig. Det er ikke snakk om å være en ”spaltet” person, men det er snakk om å bli fanget i forskjellige moduser hvor den ”modne voksenpersonen” settes ut av spill og man overrumples av følelser, frykt og usikkerhet. Det finnes også negative livsmønster som er til stede nesten hele tiden. De som har opplevd mye mobbing og kritikk, kan ha en kronisk mindreverdighetsfølelse og møte andre med skepsis og alarmberedskap. Poenget med å skrive et brev til de som var med på å anstifte et negativt livsmønster, er altså å integrere det ”lille barnet” i den voksne personligheten – Med andre ord bli mer hel.

 

Danielle skriver til sin mor 

 

I sin selvhjelpsbok gjengir Young og Klosko et brev som er skrevet av Danielle.

Kjære mamma

Du har vært alkoholiker i hele mitt liv, og jeg har behov for å fortele deg hvordan dette har påvirket meg.

Jeg føler at jeg ikke har hatt noen barndom. Jeg visste aldri hva jeg kunne forvente når jeg kom hjem fra skolen. Jeg måtte alltid bekymre meg for ting andre barn aldri har tenkt på. Jeg visste aldri om vi hadde mat. Jeg måtte lage middag mens de andre barna var ute å lekte, og hvis ikke jeg hadde vasket huset, hadde vi bodd i en svinesti.

Jeg vet ikke om du forstår hvor mye ydmykelse jeg har måttet tåle på grunn av deg. Jeg kunne aldri ha barn med hjem fra skolen. Jeg måtte lære meg å bruke vaskemaskin og strykejern da jeg var seks år, fordi jeg ikke ville gå med skitne klær på skolen.

Jeg føler at du aldri har brydd deg slik som andre mammaer gjør. Det var vanskelig å snakke med deg, og helt umulig å si noe til deg når du var full. Det gjorde at jeg ble alene og veldig ensom. Jeg hadde ingen som kunne høre på mine problemer. Jeg ville så gjerne at du skulle reise deg fra sofaen og være mammaen min, men du reiste deg aldri.

Jeg er så trist for alt jeg har gått glipp av. Jeg husker en gang du hørt på meg da jeg var oppgitt over kjæresten min. Det var godt og fint, og jeg skulle ønske det hadde vært flere slike stunder. Men de var det ikke. Jeg har vokst opp med et stort hull der du skulle vært. Jeg er alltid usikker, føler meg alltid annerledes og utenfor. Jeg mangler noe inni meg, og det var det du som skulle gitt meg.

 

Video – Å skrive som egenterapi

 

I videoen under snakker undertegnede litt mer om å uttrykke seg i skriftlig form som en slags selvhjelpsteknikk.  

 
 

 

 

Kilder

 

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Motbevis dine negative tanker

Motbevis dine negative tankerNoen mennesker sliter med ubevisste mønster som styrer livet inn på blindveier og hindrer en tilfredsstillende livsførsel. I denne artikkelen skal vi se på hvordan man kan motbevise eventuelle negative ideer og følelser vi har installert i vårt psykiske operativsystem. Er de destruktive tingene du antar om deg selv en sannhet, eller ble du ”hjernevasket” til å tro det av familie eller jevnaldrende gjennom oppveksten? Dette er det tredje punktet i vår artikkelserie om endring av negative livsmønster. Før vi går mer spesifikt inn på hvordan man kan motbevise egne livsperspektiver, tar vi en kort oppsummering av hva fenomenet ”negative livsmønster” egentlig er for en størrelse.  

 

De negative livsmønstrenes psykologi

 

Dette er altså den tredje artikkelen om mulighetene for å endre negative grunnleggende livsmønster. 95 % av alt vi foretar oss er diktert av ubevisste drivkrefter, noe som betyr at vi veldig ofte både tenker føler og handler som følge av en slags ”ubevisst automatikk”. Denne ubevisste ”psykiske sfæren” kan være infiltrert av negative tendenser som påvirker livet vårt på uheldige måter. I vår såkalte ”personlighetstest” kaller vi dette for negative livsmønster eller negative leveregler. Det handler om ubevisste mønster som påvirker måten vi tenker, føler og handler på. Negative mønster er noe som ofte starter i barndommen som følge av en ”skade”. Kanskje ble vi forlatt, stadig kritisert, mobbet, mishandlet, oversett eller overbeskyttet. Hendelser fra oppveksten kan komme til å påvirke oss mer enn vi kanskje tror, og et negativt livsmønster er noe som har sitt utspring i barndommen, men som får gjenklang gjennom hele livet. Det kan hindre oss i selvrealisering og muligheten for å leve lykkelig eller utvikle oss, og på linken under kan du undersøke om du på noen måte er plaget av et slikt livsmønster.

  

 

Sliter man med uro, relasjoner, stress eller andre plager i hverdagslivet, kan det tenkes at vi er under innflytelse av et ”negativt ekko” fra fortiden. Ønsker vi endring og vekst, må vi først og fremst undersøke om vi er rammet av noen negative livsmønster. Noen tiltrekkes mennesker som ikke bryr seg. Noen gir mer enn de får. Noen er alltid bekymret og noen blir aldri fornøyd. Noen tåler ikke avvisning og føler seg avhengig av andre. Hvordan blir vi slik, og kan det endres? Dette er spørsmål vi tar opp i artikkelen Livsmønstrene som forstyrrer livet. Noe av det samme er tema i følgende videosnutt om ”levereglene som styrer våre tanker følelser og handlinger”.

 

 

Video – Levereglenes psykologi

 
 
 

 

Før sak mot ditt livsmønster

 

I denne artikkelserien ser vi på ulike innfallsvinkler til vekst og utvikling. Vi har med andre ord fokus på hvordan man kan endre sine negative livsmønster. I følgende skal vi forsøke å illustrere hvordan man kan «føre sak» mot sitt eget negative livsmønster. Vi bruker leveregelen ”avvisning” som eksempel.

 

Problemet med et negativt livsmønster er at vi tror på det. Mønsteret har blitt en del av oss og vi tilskriver det en sannhet det sjelden fortjener. I videoen under gir jeg et eksempel på en leveregel som handler om avvisning og avhengighet. Det handler om Hege som mister sin far da hun er fire år, og i kjølevannet av dødsfallet blir moren deprimert og fraværende. Hege mister sin trygghet og bruker all sin energi på å gjenvinne morens omsorg og oppmerksomhet. Hun opplever på et veldig tidlig tidspunkt at de hun elsker blir borte eller aviser henne, og dette blir en forventning hun tar med seg inn i voksenlivet. Resultatet er at hun klamrer seg til andre mennesker i frykt for å miste dem, og paradoksalt nok er det på grunn av hennes klamrende væremåte at folk gradvis trekker seg unna. Slik blir avvisning og frykt for avvising et gjentagende mønster i Heges liv.

 

Video – Avvisningens sørgelige kretsløp

 

 

Hege er overbevist om at alle hun er glad i vil forlate henne. På et følelsesmessig plan aksepterer hun dette som en sannhet, og på et intellektuelt plan sliter hun også med en kronisk tanke om at hun blir forlatt til sist. Når man fører sak mot sitt negative livsmønster, jobber man først og fremst intellektuelt med problemet. Man må undersøke gyldigheten i sine mer eller mindre grunnleggende antakelser. Poenget er å så tvil om livsmønstrets gyldighet. Så lenge man tror at de negative levereglene er gyldige, kan de ikke endres.

 

angst og magisk tankegangDen terapeutiske retningen som kalles kognitiv terapi baserer seg mye på metodikk som ligner en slik ”psykologisk bevisførsel”. Målet er å appellere til de rasjonelle nivåene i menneskets psykologi, og deretter la disse nivåene avsløre negative livsmønster som ligger dypere begravd i menneskets psykiske liv. På denne måten vil vår mentale økonomi opparbeide seg et stadig sterkere overskudd av rasjonelle livsorienteringer, noe som videre demper uro, unødvendige bekymringer og det hindrer negative livsmønster fra å styre livet i like sterk grad. Vi skriver mer om denne formen for selvhjelpsteknikker i artikkelen som heter Angst og magisk tankegang.

 

Bevis for og i mot

 

Her skal man sette opp en liste med bevis for at levergelen er sann, og en liste som taler for at leveregelen ikke har en absolutt gyldighet. En slik liste kan i seg selv tydeliggjøre at leveregelen ikke representerer en sannhet, men snarere er et resultat av vonde erfaringer som har festet seg til din selvfølelse og selvforståelse som en «ondartet psykisk svulst».

 

I noen tilfeller er det imidlertid slik at leveregelen faktisk har blitt en sannhet. Noen mennesker har blitt kritisert gjennom store deler av sin oppvekst og dermed inkorporert en idé om at de er dårligere enn andre. Denne destruktive ideen fører til at de unngår å ta utfordringer som kunne skapt vekst, utvikling og mestring. Istedenfor å prøve, unnviker de alle nye utfordringer, og dermed mister de verdifull trening og deres udugelighet blir bekreftet allerede før de får prøvd. Noen har blitt så avvist og forlatt at de ikke ar utviklet sosiale evner, og dermed kan virke sosialt frastøtende på enkelte områder. Her kan man kanskje klare å bevise at leveregelen faktisk har blitt en sannhet, men det betyr ikke at man er født slik, eller at man ikke har mulighet til å trene opp det man mangler.

 

Her er noen relevante spørsmål i forhold til ulike leveregler

 

  • Ble du født udugelig, eller ble udugeligheten drillet inn i deg av kritiske foreldre til du trodde det var sant? (Se leveregelen ”mislykket” eller ”avhengig”)
  • Var du virkelig enestående som barn, eller ble du så bortskjemt og dullet med at du gradvis begynte å tro at du fortjener mer enn andre? (Se leveregelen ”Egoisme – Jeg gjør som jeg vil)
  • Er de fleste nye situasjoner grunn til bekymring i forkant, eller har du overtatt en overdrevent engstelig livsanskuelse fra omsorgspersoner? (Se leveregelen Sårbarhet og livsangst)
  • Er det grunn til å møte alle nye mennesker med mistillit, eller er det erfaring med trakassering og mobbing som farger deg i møte med mennesker? (Se leveregelen Misbruk, mistillit & mobbing)

 

Working metal gears inside businessman head in concrete wall backgroundDersom du etter nærmere undersøkelse av eget livsmønster fortsatt er overbevist om at dette er en grunnleggende del av deg som person, og ikke noe som ble installert i deg som følge av vonde erfaringer eller relasjonelle traumer, må du stille følgende spørsmål: ”Hvordan kan jeg endre denne siden av meg selv?” Hjernen er som en mental muskel vi kan trene og forme med egen innsats, og det betyr at det som regel alltid finnes muligheter for positiv forandring og vekst, men det krever en aktiv innsats. Les mer om dette i artikkelen som heter Dette bør du vite om selvutvikling.

 

Heges bevis for at hun alltid blir forlatt

 

I videoen over fortelles historien om Hege. I terapi resonerte hun slik i forhold til egen leveregel.

 

Antakelse: Hvis ikke jeg klamrer meg til Jørgen, vil han forlate meg.

Er dette sant? Dette er IKKE grunnleggende sant. Hvis jeg klamrer meg til Jørgen, føler han seg kvelt og ufri, og det fører til at han forlater meg. Jeg tenker slik, og klamrer meg til Jørgen, fordi jeg mistet pappa og moren min var stadig deprimert og avviste meg gjennom oppveksten.

Hvordan kan jeg endre meg? ”Det jeg elsker må jeg slippe fri”. Jeg må slutte å klamre meg til Jørgen og gi ham litt mer armslag. Jeg må trene på å slappe av når jeg er for meg selv, og ikke tenke så mye på muligheten for å bli forlatt. Jørgen orker ike å være sammen med meg, hvis han føler seg fanget. 

 

Teorien om negative grunnlegende leveregler er hentet fra Jeffrey Young og Janet Klosko. De har skrevet en utmerket selvhjelpsbok som handler om hvordan man kan bryte ut av negative mønster og ha det bra med seg selv igjen. Et av punktene i deres endringsfilosofi handler om å motbevise egen leveregel, og det foregår ved at man angriper sine levergeler med fornuften. Med rasjonalitet og klarsyn plukker man livsmønstrene fra hverandre, og på den måten kan de miste sin kraft.

 

Etter at man har laget en liste over bevis for at egen leveregel ikke er en sannhet, men snarere en sosialt konstruert antakelse som korrumperer både selvfølelse og livsmestring, anbefaler de å oppsummere denne ”psykologiske rettegang” med et såkalt kartotek–kort. Det betyr rett og slett at man lager en kort oppsummering av den innsikten man har fått. Med noen få setninger beskriver man sammenhengen mellom sitt problem, de sterke følelsene som oppstår og fortidens vanskeligheter. Hege må beskrive sin frykt for å bli forlatt, sette den i sammenheng med den avvisningen og usikkerheten hun vokste opp med og minne seg selv på at situasjonen er annerledes nå. Hun må skrive ned at hun ofte klamrer seg til folk i frykt for å miste dem, men at denne strategien ofte blir overveldende for andre og i verste fall fører til at hun blir unngått og avvist.

 

Video - Motbevis dine negative tanker og følelser 

 

I videoen under er tema hvordan man kan motbevise sine negative tanker og følelser, eller ”føre sak” mot sine negative leveregler. Det er tredje trinn i prosessen for å bryte ut av negative mønster og ha det bra med seg selv igjen.

 

 

 

Kilder

 

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

 

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Snakk til ditt indre barn

 

SchizofreniDette er den andre artikkelen i en serie på åtte artikler om «endringsfilosofi». Hver artikkel tar for seg ulike punkter i forhold til å kvitte seg med negative trekk i måten man tenker, føler og handler på. Det baserer seg på teorien til Young og Klosko om såkalte negative leveregler. En leveregel er et mønster som starter i barndommen, men som får gjenklang langt utover i livsløpet. Det handler om hvordan svikt, kritikk, mobbing eller andre situasjoner fra oppveksten kan komme til å påvirke oss senere i livet.

 

Noen tiltrekkes mennesker som ikke bryr seg. Noen gir mer enn de får. Noen er alltid bekymret og noen blir aldri fornøyd. Noen tåler ikke avvisning og føler seg avhengig av andre. Dette er bare noen få eksempler på typiske kjennetegn hos mennesker som sliter med noen ubevisste negative livsmønster. Kanskje er vi vant til kritikk og har begynt å tenke på oss selv som udugelige, eller kanskje vi har opplevd så mange svik at vi alltid møter nye mennesker med skepsis og mistillit, noe som selvfølgelig er til hinder for å skape nære og gode relasjoner til andre mennesker. Du kan lese mer om denne typen psykologi i artikkelen: Livsmønstrene som forstyrrer livet, og du kan ta vår «selvhjelpstest» (Som vi kaller «Personlighetstest») for å undersøke om du har noen spesielle tendenser og ubevisste trekk som hindrer deg i å leve lykkelig.

 

I denne artikkelen skal vi se på hvordan traumer og vonde erfaringer fra barndommen kan dukke opp og frarøve oss kontroll, skape kraftige reaksjoner eller følelsesmessige svingninger og ubehag også i voksenlivet. “Nothing of me is original. I am the combined effort of everyone I’ve ever known,” sier Chuck Palahniuk. Vi dannes som mennesker i relasjon til andre. Barnet lærer seg selv og verden å kjenne i foreldrenes blikk, og da er det ganske naturlig at våre omgivelser gjennom oppveksten øver en stor innflytelse på vårt «mentale operativsystem». Tidlige erfaringer kommer til å styre måten vi tenker, føler og handler på, og tidvis kommer vonde følelser fra fortiden til overflaten igjen og igjen, og det kan være særdeles smertefullt. I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød litt mer om hvordan barndommen påvirker oss som mennesker i voksenlivet.

 

Video - Erfaringer fra barndommen og psykisk helse

 

 

Det er som om fortidens smerte lever i oss som et såret barn, og i denne forbindelsen foreslår Young og Klosko at man skal snakke med sitt indre barn. Det gir kanskje assosiasjoner til en litt suspekt psykologiklisje, men teorien bak dette konseptet er godt forankret i dynamisk psykologi. Det dreier seg om at de skadene vi får tidlig i livet, er de skadene som kan komme til å veie følelsesmessig tyngst senere. Når vi utsettes for traumer, mobbing, svikt eller andre ubehageligheter i voksenlivet, har vi språk, innsikt, fornuft og narrative evner som kan hjelpe oss å «filtrere» og «sortere» hendelser på en mer adekvat måte. Som barn har man mindre språk og mindre psykologiske ressurser til å bearbeide det som skjer, noe som betyr at skader kan sette seg dypere og mer gjennomgripende i vårt «psykiske operativsystem». Skadene ligger der som stilltiende språkløse erfaringer i vårt indre liv, men følelsene kan være sterke og skremmende, og tidvis kan de komme til overflaten som «frykt uten ansikt» - En skremmende opplevelse, sterke følelser og uro vi ikke kan forklare eller forstå i relasjon til de umiddelbare omgivelsene.

 

Når man har funnet frem til en aktuell leveregel ved hjelp av «personlighettesten» over, handler det altså om å «føle» leveregelen. Young og Klosko har erfart at det er vanskelig å endre dypt forankret smerte uten å gjenoppleve smerten. Vi har alle en rekke psykiske forsvarsmekanismer som sørger for å blokkere smerten. De sørger for å skape en avstand til sterke følelser, men problemene oppstår når de sterke følelsene kommer til overflaten fra tid til annen, uten at vi gjenkjenner dem som fortidens smerte. Da risikerer vi å rammes av kraftige følelser som ikke nødvendigvis står til den aktuelle situasjonen, og det kan medføre både frykt og en følelse av kontrolltap. I noen tilfeller handler psykisk helse om å se sammenhengen mellom fortid og nåtid, og skape en holdbar fortelling om vårt eget liv som gir mening til de følelsene og impulsene som oppstår i kraft av ekko fra fortiden. Psykisk lidelse kan med andre ord handle om sterke følelser «ute av kontekst». Man opplever eksempelvis sterke svingninger, indre uro og kraftige reaksjoner som ikke speiler den situasjonen vi befinner oss i. Her er følelsen av kontrolltap nærliggende, og nettopp kontrolltap ligger i bunn av både angst, uro og lav selvfølelse. I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om en form for terapeutisk arbeid som nettopp handler om å skape en helhetlig og sammenhengende fortelling om eget liv.

 

Video: En Livshistorie uten hull…

 

 

Når fortiden ødelegger nåtiden

 

Vi har mange lag i vår egen bevissthet. Av og til er det barnets reaksjoner som kommer til overflaten, og det er ikke unormalt. De fleste opplever et kraftig fall i mental alder når de krangler eller er veldig følelsesmessig opprørt. Young og Klosko skriver for de som har opplevd å bli forlatt, kritisert, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe som barn. Deres selvhjelpsbok er for de som fikk en skade i oppveksten, og som dessverre fortsetter å skape situasjoner hvor de blir dårlig behandlet, sett ned på, ignorert eller tråkket på, og på den måten blir fortiden også en nåtidens byrde. Det er mulig å endre slike ubevisste repetisjoner fra fortiden, selv om de som regel ligger dypt forankret i menneskesinnet.

 

Tilbake til barndommen

 

I denne artikkelen fokuseres det altså på å føle leveregelen, noe som betyr at man gjerne må tilbake til barndommen. Young og Klosko foreslår at man lukker øynene, lar bilder komme til overflaten, undersøke bildene og går så dypt inn i hver erindring som mulig. Hvis man gjør dette noen ganger, vil man gradvis komme til å huske hvordan man følte det som barn.

 

Slike minnebilder kan være særdeles smertefulle, og dersom man føler seg fullstendig overkjørt og psykisk utmattet av denne øvelsen, er det anbefalt å få hjelp av en kyndig terapeut. En slik reaksjon er også et ganske sikkert tegn på at du har behov for terapi.

 

BarnepsykologiNår man har oppnådd et slags kontakt med det lille barnet, bør man gå i dialog med sitt indre barn. På sett og vis er dette barnet frosset fast i en svunnen tid, og en del av endringsprosessen handler om å bringe barnet tilbake i livet slik at bevegelse og forandring er mulig. Man kan snakke eller skrive til sitt indre barn. Dersom man velger å skrive et brev, anbefaler Young og Klosko at man skriver med sin dominante hånd, og lar barnet svare med den andre hånden. I noen tilfeller er det som den voksne og selvstendige delen kommuniserer via den dominante delen, mens det usikre barnet uttrykker seg gjennom den kjevhendte hånden.

 

Mange synes kanskje det virker merkelig å snakke med sitt «indre barn» som er frosset fast til vonde følelser og usikkerhet fra barndomsårene, og det er slett ikke sikkert at dette er for alle. Poenget er uansett at som voksne mennesker har vi gjerne en side som er mer trygg på seg selv, ansvarlig og sikker, og det er denne siden av oss selv vi skal styrke og dra veksel på ved å trøste det «indre barnet». I terapi sier Young og Klosko følgende til sine pasienter «Å trøste sitt indre barn, gi råd og retningslinjer, og å være medfølende med hvordan barnet har det, er noe av det vi skal be deg gjøre.» I videoen under snakker vi mer om «det indre barnet» og den terapeutiske prosessen.

 

Video – Snakk til ditt indre barn

 

 

 

Vårt indre barn fungerer her som et symbol på uavklarte følelser og erfaringer som hemmer vårt liv og gjenskaper traumene fra fortiden. Det handler om å identifisere og på sett og vis avgrense den delen av oss selv som sliter med usikkerhet og negative mønster fra fortiden. Med en gang vi gjør denne delen av oss selv til gjenstand for en vennlig og omsorgsfull oppmerksomhet, styrker vi både den modne og integrerte siden av oss selv, samtidig som vi gjennom støtte, aksept og toleranse leger det «skadede barnet». På grunn av metaforen om det «indre barnet» kan denne øvelsen virke litt merkelig, men dypest sett er dette er variant av det samme som skjer i de fleste former for psykoterapi. Poenget er å rette oppmerksomheten mot symptomer eller trekke ved oss selv som er problematiske. Selvutvikling handler om å identifiserer disse sidene, deretter setter de inn i en forståelig sammenheng og dernest behandler de med en slags innfølende aksept. På den måten bruker vi våre ressurser til å integrere de sidene ved oss selv som på en eller annen måte er frosset fast til vonde erfaringer. I videoen under snakker undertegnende mer og prinsippene i (selv)innsikt som terapeutisk metode, og ikke minst om hvordan oppmerksomhet er nøkkelen til et rikere liv.

 

Video – Oppmerksomhet er nøkkelen til et rikere liv

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Hvordan endre negativt tankegods?

Free The MindHer på WebPsykologen har vi en slags «personlighetstest» eller et selvhjelpsprogram som sikter på å identifisere såkalte negative leveregler. Leveregler er et begrep fra teorien til Young og Klosko, og det refererer til langsiktige mønster som ligger dypt i oss og styrer måten vi tenker, føler og handler på. Vonde erfaringer gjennom livet skriver seg inn i vårt «psykologiske repertoar» og blir en del av oss. Kritikk, mobbing, avvisning, separasjon, vold eller trakassering er bare noen faktorer som kan gi dype sår. Det kan legge seg som en slags «ondartet svulst» på selvfølelsen og bli en negativ del av vårt livsperspektiv gjennom hele livet. Negative leveregler er ikke noe vi alltid er bevisst, men det kan likevel styre vårt liv inn på destruktive blindveier uten at vi er klar over det.

 

Vil du vite mer om hvordan negative livsmønster utvikler seg, har vi skrevet en egen artikkel om dette. Artikkelen heter, Slik utvikles negative livsmønster, og den tar for seg hvordan mangler og svik gjennom oppveksten kan gi dype «psykiske sår» som gir gjenklang utover hele livsløpet.

 

 

 

Hvordan kjenner vi igjen et negativt mønster?

 

AutopilotVi kjenner igjen negative grunnleggende leveregler som uheldige mønster som gjentar seg gang på gang i livet. Hvis du kjenner deg igjen i følgende punkter, kan det hende at ditt liv hemmes av et slikt negativt mønster, og da kan du eventuelt følge linken under til den omtalte «personlighetstesten» for å finne ut hvordan du kan forstå, håndtere og forandre de negative mønstrene du er fanget av.

 

  • Har du gjentatte ganger blitt trukket inn i forhold med mennesker som egentlig ikke bryr seg? Har du av og til en opplevelse av at selv de som står deg nærmest ikke bryr seg eller forstår seg på deg?
  • Har du en fornemmelse av at det er noe galt med deg? Tror du at du bærer på en slags diffus «feil» eller at du «mangler» noe som gjør deg mindre verdifull enn andre mennesker?
  • Tror du innerst inne at de som er glad i deg ville forlatt deg hvis de så dine «feil»
  • Setter du andres behov høyere enn dine egne? Er du alltid opptatt av å gjøre andre til lags på bekostning av egne behov? Kanskje vet du ikke engang hva dine behov er?
  • Frykter du at noe grusomt kommer til å skje med deg? Kan en mild forkjølelse føre til at du begynner å bekymre deg for langt verre symptomer?
  • Opplever du at uansett hvor mye anerkjennelse, sosial aksept og skryt du får, så føler du deg fortsatt ulykkelig, uforløst eller at det er ufortjent?

 

Dette er bare noe få eksempler på såkalte negative leveregler. I testen under («Personlighetstest») kan du bli bedre kjent med negative leveregler som er aktuelle for akkurat deg. Du kan lære deg å gjenkjenne levereglene, forstå hvor de kom fra og hvordan de oppstod, mens i denne artikkelen skal vi fokusere på hvordan du kan endre dem.

 

Hvordan endre negative leveregler? 

 

Meditasjon for lav selvtillitDette er den første av åtte artikler som handler om å endre negative leveregler. Til sammen skal de åtte artiklene utgjøre grunnmuren i en slags endringsfilosofi. Når vi skal endre et negativt mønster, krever det vilje til å oppleve smerte. Vi må konfrontere negative livsmønster og følelser, forstå dem, leve dem og deretter leve «forbi» dem. Det er i flukten fra vårt indre liv at smerten kronifiseres og livsmønstrene får lov til å eksistere på en måte som gjentar fortidens traumer. Så lenge våre negative leveregler ikke blir gjenstand for oppmerksomhet og analyse, får de som regel lov til å ligge i skyggen av vår bevissthet og stikke kjepper i hjulene for vår livsførsel. Vi går rett og slett mye på autopilot og gjentar vaner for tenkning, følelser og relasjoner, og vi gjør det vi tidligere har gjort i livene våre, uten at vi egentlig legger merke til det. Vi er langt på vei «ubevisste vanedyr», noe som gir oss trygghet og forutsigbarhet, men det kan også hindre vekst og utvikling. Se artikkelen som heter Slik gjentar vi fortidens tabber for en mer inngående innføring i våre «psykisk repeterende tendenser».

 

Sett navn på de negative livsmønstrene

 

Første punkt i denne endringsfilosofien handler altså om å sette navn på sine negative livsmønster.

 

Dersom du mistenker at du hemmes av et negativt mønster, og ønsker å endre på dette, handler første punkt i endringsprosessen om å identifisere nøyaktig hvilke(t) mønster som ødelegger for deg. Det kan du som nevnt gjøre ved å ta denne «selvhjelpstesten» eller «personlighetstesten» basert på Young og Klosko sine teorier.

 

 

 

 

Mye av vårt mentale virke foregår på autopilot. Mye av det vi tenker, føler og foretar oss er diktert av ubevisste krefter. Når disse ubevisste kreftene er korrumpert av såkalte negative leveregler, handler selvutvikling om å gjøre det som foregår på ubevisst automatikk om til gjenstand for analyse. I det øyeblikket vi kan se våre negative mønster, har vi på sett og vis strippet de for muligheten til å styre vårt liv i det skjulte. Derfor handler første punkt om å identifisere eventuelle negative mønster. På den måten kan vi angripe de ubevisste drivkreftene med språk, innsikt og oppmerksomhet på en måte som hindrer at levereglene gjentar seg på nytt og på nytt. Vil du vite mer om denne prosessen, anbefaler vi videosnutten under som tar for seg mental selvutvikling basert på mer (selv)innsikt.

 

Video: Hva er mental selvutvikling?

 

 

Kilde

 

Young, Jeffery E. & Klosko, Janet S. Gjenvinn Livet ditt – Hvordan du kan bryte ut av negative mønstre og ha det bra med deg selv igjen. Pasientorganisasjonen Ananke Norge og Stiftelsen Helse og Rehabilitering (ansvarlig for oversettelsen til norsk fra 2002)

(Originalt fra 1993 ved Plume, Penguin Books, Inc, USA. På norsk er boken utgitt ved psykiatrisk opplysning)

 

Av psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

De som ikke takler nære relasjoner

Problemer med intime relasjonerGjennom oppveksten har barn en rekke psykologiske behov som er avgjørende i forhold til mental og emosjonell utvikling mot voksenlivet. I denne artikkelen presenterer vi en kort video som tar for seg en såkalt ”negativ leveregel” som handler om mennesker med en slags ”følelsesmessig mangel”. Psykisk sunnhet handler blant annet om evnen til å inngå i betydningsfulle og fortrolige relasjoner til andre mennesker. Det handler om å våge å relatere seg på en åpen og følelsesmessig måte til sine nærmeste, men dette er en egenskap som noe dessverre har store problemer med. Noen mennesker mangler erfaring med intime og nære relasjoner på grunn av traumer eller vanskelige forhold gjennom oppveksten. Dette kan skape dype sår som gir seg utslag også i voksenlivet. Vi utvikles som mennesker i relasjon til andre mennesker. Barnet leser om seg selv i ansiktet til sin omsorgsperson, og det lærer å kjenne seg selv i relasjon til andre. Skadelige eller mangelfulle relasjoner i barndommen kan på sett og vis bli toneangivende for barnets selvforståelse, selvfølelse og mellommenneskelig kompetanse senere i livet. Dermed er det flere teoretikere som påstår at ett av barnets mest grunnleggende behov er en trygg og god forbindelse til andre mennesker. Mangler man dette, risikerer man å utvikle et slags underliggende livsmønster som styrer måten man tenker, føler og handler på, og i verste fall sørger det for at vi ikke evner å skape de mellommenneskelige forholdene vi trenger for å leve et godt liv.

 

For å utvikle en god forbindelse til andre, trenger vi kjærlighet, respekt, oppmerksomhet, empati, affeksjon, forståelse og føringer. Dette har vi behov for både fra familie og venner. På sett og vis er det to typer av relasjoner. Vi har de intime relasjonene som gjerne dreier seg om nærmeste familie eller en helt spesiell og fortrolig venn. Dette kalles også for den innerste sirkelen, og her har man ikke behov for så mange, men gjerne noe få mennesker som står en virkelig nær. Deretter har mennesket behov for sosiale forbindelser, også kalt den ytterste sirkelen, og her er det ikke samme behov for intimitet. Den sosiale sirkelen dekker snarere menneskets behov for tilhørighet. I mitt daglige virke som psykolog og psykoterapeut, ser jeg ofte at mange av mine klienter har mangler i én eller begge av disse relasjonelle sirklene. Noen har svært nære forbindelser til sine nærmeste, men er sosialt isolert. Andre kan ha et rikt sosialt liv, men ingen fortrolig, og disse har gjerne en tendens til å føle seg ”ensom blant mennesker”.

 

Problemer med forbindelser til andre mennesker kan være subtile. Man kan tilsynelatende fungere greit sosialt, mens man innerst inne føler seg dypt isolert og distansert.

 

Personer som har problemer med relasjoner, har av og til vokst opp i et slags ”emosjonelt vakuum” hvor ingen kommuniserer følelser, og det foreligger lite fysisk nærhet. Personen vokser opp uten kompetanse på følelser og eget følelsesliv. Det skaper problematiske forbindelser med andre, noe som ofte kompenseres for ved kun å inngå i overfladiske forhold, være einstøing eller holde folk på avstand gjennom en avvisende fremtoning.

 

Ensomhet er en fremtredende følelse i dette landskapet. En opplever at ingen kjenner en dypt eller bryr seg om en (emosjonell deprivasjon) eller man føler seg isolert fra verden. Som om man ikke passer inn (Sosial isolering/Fremmedgjøring). Det er en følelse av tomhet, en hunger etter å oppnå forbindelse uten å vite hvordan.

 

I følgende video reflekterer jeg litt videre over problemer i forbindelse med andre. Vi har også skrevet mer inngående om disse problemstilingene i artiklene som det linkes til nederst på siden.

 


 

 

 

Relaterte artikler

Emosjonell-deprivasjonFølelsesmessig distansert og alene

Noen vokser opp med emosjonelt distanserte foreldre. Det kan gi problemer i relasjon til andre og skape en kronisk følelse av mangel på kjærlighet. Man føler seg oversett og skuffet over andre mennesker.

 

 

 

Emosjonell deprivasjonHan som aldri fikk nok kjærlighet

Hos psykologen forteller Simon at kvinner svikter ham. Han trenger kvinner for å føle seg hel; Han skifter partner ofte; Alltid på jakt etter bekreftelser. Hans liv er en «følelsesmessig ørken». Hvorfor?

 

 

 

distansert morDen distanserte moren

Christian vokste opp med en mor som var følelsesmessig utilgjengelig. I voksen alder opplever han problemer i forhold til kjærester og innleder stadig relasjoner til kvinner som svikter ham. Tilfeldig?

 

 

 

mobbing ekskludertJeg føler meg annerledes og utenfor

Noen føler seg alltid annerledes. En usynlig vegg som stenger en ute fra fellesskapet. Slik «ensomhet» forbindes med mageproblemer, søvnproblemer, hodepine, sosial angst, depresjon og mobbing.

 

 

 

Kilde

 

Young, Jeffery E. & Klosko, Janet S. Gjenvinn Livet ditt – Hvordan du kan bryte ut av negative mønstre og ha det bra med deg selv igjen. Pasientorganisasjonen Ananke Norge og Stiftelsen Helse og Rehabilitering (ansvarlig for oversettelsen til norsk fra 2002)

(Originalt fra 1993 ved Plume, Penguin Books, Inc, USA. På norsk er boken utgitt ved psykiatrisk opplysning)

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no