Kategoriarkiv: Livsfilosofi

Livsfilosofi handler om hvordan vi orienterer oss i livet. Hvordan påvirker følelser våre tanker og handlinger og hvordan kan vi utvikle oss i retning av mer mental balanse og indre ro?

Rausheten & åpenhetens psykologi

Raushetens psykologi

Livet er fult av tankefeller og tilsynelatende sannheter som forfører oss dersom vi ikke har lært å tenke oss om et par ganger før vi konkluderer. De beste menneskene jeg kjenner, er de som har få svar, men mange perspektiver. Det som blant annet gjør oss til mennesker er at vi kan koble inn refleksjon og ettertanke mellom impuls og handling.  La oss si at du står i en kø utenfor en kino. Plutselig merker du at noen dunker deg i ryggen. Først tenker du at det var et uhell, men så skjer det igjen. Flere ganger merker du noen som prikker deg i ryggen, og gradvis antar du at de er ute etter å plage deg. Denne antakelsen skaper gjerne en følelse av sinne, og man snur seg rundt for å sette plageånden på plass med noen velvalgte ord som ikke står i ordboka. I det du snur deg, ser du en mann med hvit stokk. Når man skjønner at han er blind, vil følelsen av sinne ofte erstattes av medfølelse.

 

Livet er ofte sånn at vi reagerer på noe uten evne til å innta et større perspektiv. Når vi opplever verden begrenset av snevre perspektiver, er det lett å fanges av sterke følelser. Trange virkelighetsoppfattelser vil ofte angripe eller forsvare seg, i motsetning til mer nyanserte perspektiver som kan møte verden med langt mer åpenhet og fleksibilitet.

 

Jeg tror at de beste av oss klarer å se en sak fra mange sider på én gang, og det er mentalt krevende.  Aviser og media er fulle av enkle og bombastiske forklaringer på kompliserte problemer. Tabloidavisene fremstiller gjerne en sak på en så ensporet måte som mulig for å få leseren til å reagere. Even til å innta større og mer nyanserte perspektiver, krever en viss mental balanse og psykisk modenhet. Sterke følelser kompromitterer vår evne til å se dybden i tilværelsen, og store deler av nyhetsbildet ”fanger” mennesker på denne måten. Vi lever i en tid med så mye informasjon at media på sett og vis må ty til sensasjonalisme for å bli lagt merke til. Vi utsettes for så store mengder informasjon, så mange prangende overskrifter, at de fleste ikke leser mer enn hovedoverskriften og eventuelt en ingress før de fortsetter til neste sak.

 

Spørsmålet er dernest om en verden full av informasjon gjør oss velinformerte og styrker vår evne til å tenke dypere og mer nyansert, eller om mengden informasjon skaper overbelastning og sørger for at vi kun leser overskrifter og korte Twittermeldinger, noe som til syvende og sist gjør oss overfladiske og dumme? Dette spørsmålet tar vi for oss i artikkelen som heter:

 

sosiale medier gjor oss dummeSosiale medier kan være farlig: Sosiale medier stimuleres hjernen på en måte som ansporer til avhengighet. I verste fall får vi informasjonbulimi og sluker kunnskap uten dybde og spyr det opp igjen i en prosess som gjør oss dummere

 

 

Vær åpen, men kritisk

 

De beste av oss har satt seg inn i andres perspektiver, andre tenkemåter og innfalsvinkler til livet, og på bakgrunn av det lært å tenke selvstendig. Slike mennesker er ofte velinformerte samtidig som de er tolerante, rause og empatiske, men også kritiske til det som blir solgt med glitter og glam. De kloke ser forbi forførende overskrifter i avisa, og lar seg ikke lure av propaganda. Psykisk helse handler mye om evnen til å være nyansert og åpen ovenfor seg selv og tilværelsen. Min erfaring er at mentalt sterke mennesker er åpne for andre perspektiver, men hele tiden har med seg evnen til å tenke kritisk og selvstendig.

 

En av de vanligste slutningsfeilene vi mennesker begår, er å anta at antall tilhengere av en bestemt oppfatning i en sak er et kjennetegn på sannhet. Det er ikke alltid slik at det de fleste tror er det som er sant, men av og til er det slik, og det gjør livet så uendelig komplisert, men også så uendelig spennende.

 

Svart/hvitt-tenkning og parforhold

 

Noen mennesker har en tendens til å oppfatte seg selv og verden i en slags sort/hvitt modus. De har problemer med å se nyansene i tilværelsen og integrerer flere aspekter i sin oppfattelse av seg selv og andre. Enten er det ubetinget ”godt”, eller så er det ubetinget ”ondt”, og dette kan veksle raskt slik at personen kan virke ustabil i andres øyne. Psykologisk sett handler dette om en slags indre atskillelse mellom det som er positivt og det som er negativt. Å ta innover seg at andre personer kan være både gode og onde er komplisert og forholde seg til. Mennesker som fungerer med splitting som psykologisk forsvar tenderer derfor til å idealisere den andre eller svartmale vedkommende, og det finnes ingen mellomting. En person, hvis psykiske forsvarsmekanismer sentreres rundt det vi her kaller splitting, kan eksempelvis tviholde på humanistiske verdier, men samtidig være hensynsløs ovenfor sine barn eller underordnede uten å oppleve dette som konfliktfullt. De sadistiske og de idealistiske behovene holdes på sett og vis atskilt gjennom en indre ”psykisk spaltning”. Personer som håndterer tilværelsen gjennom bruk av splitting, kan ikke fungere i ekte intime forhold, fordi de i alt for liten grad evner å integrere gode og onde sider, noe som skaper kaos, uforutsigbarhet og voldsomme humørsvigninger i deres forhold til andre mennesker, og ofte er det mest utpreget i parforhold og kjærlighetsforhold hvor partene kommer svært nær hverandre. Vi skriver mer om hvordan livet kan bli kaotisk når våre perspektiver og holdninger opererer på svart eller hvitt i følgende artikkel.

 

SplittingSplitting: Kaotisk liv i sort/hvitt: Vi er både «gode» og «onde». Ved forsvarsmekanismen splitting atskilles disse aspektene og personen opplever seg selv og andre i sort/hvitt. Det skaper uforutsigbare humørsvigninger og ustabile relasjoner.

 

 

 

De beste menneskene

 

Å modnes som menneske handler altså mye om å se nyanser. Det handler om å sjonglere mange perspektiver i møte med livets utfordringer, noe som forutsetter at vi er tolerante og aksepterende, både i forhold til oss selv og andre. De som virkelig ”hviler i seg selv”, har ikke så mye å forsvare rent ego-istisk sett. Det territoriale behovet for å fremme en helt bestemt livsorientering er ikke lenger en styrende drivkraft. Livet har mange lag og en sak har mange sider, og de aksepterer det flertydige og tåler det uforutsigbare.  De er trygge på seg selv, og de har overskudd til å være åpne, nysgjerrige og møte nye situasjoner med interesse uten å filtrere det nye gjennom et mentalt filter av fordommer. Paul Ekman er en av verdens ledende eksperter på følelser. Han har også væt opptatt av hva som egentlig karakteriseres de beste av oss. Hva er det med de folkene som utstråler en godhet og gjør andre trygge med sitt blotte nærvær. I følge Ekman kan disse menneskelige kvalitetene oppsummeres i fire kategorier:

 

  1. Den første kategorien handler om en utstråling av godhet. Her beskriver han en positiv kraft som gjennomsyrer hele personen, både i sitt privatliv og i sitt offentlige liv. I denne sammenheng nevnes sjarlataner og karismatikere som ofte lever et makeløst offentlig liv, men bærer denne fortreffligheten som en maske for å skjule et sørgelig personlig liv (Begrepet sjarlatan refererer til en bedrager, svindler, humbugmaker eller en som foregir å ha ferdigheter og kunnskaper som han eller hun ikke har). Det står altså i motsetning til den usedvanlige personligheten hvor skillet mellom det private og offentlige liv er mer gjennomsiktig.
  2. Den andre kategorien handler om uselviskhet. Disse menneskene oppleves inspirerende og tillitsvekkende i kraft av deres manglende interesse for status, berømmelse eller ego-oppbyggende påskjønnelser. De arrangerer ikke sine livsprosjekter med en underliggende agenda som handler om ære og berømmelse, og et slikt fravær av egoisme er ganske bemerkelsesverdig og sjeldent rent psykologisk sett.
  3. Den tredje kategorien omhandler personens nærvær. Vi har alle opplevd å omgås mennesker som på en eller annen subtil måte tapper oss for energi, egger til konflikt eller anstifter en undertone av konkurranse som gjør samværet belastende. De usedvanlige menneskene har ingen av disse karaktertrekkene som tømmer relasjonen for energi eller ansporer den i antagonistiske retninger, snarere tvert imot. Disse personene har en kvalitet som gjør at andre mennesker nyter deres nærvær uten at de klarer å sette fingeren på hva det er ved dette samværet som føles vitaliserende.
  4. Den siste kategorien handler om en ekstraordinær evne i forhold til oppmerksomhet og konsentrasjon. Disse menneskene lar ikke tankene vandre i alle mulige retninger når de engasjerer seg i en samtale eller et møte, men de makter å beholde en vedvarende oppmerksomhet på sakens anliggende, noe som gjør dem i stand til å konsumere mye informasjon, de oppleves som gode lyttere, og det er selvfølgelig tillitsvekkende med personer som vier så mye oppmerksomhet til den pågjeldende sak. (Goleman 2003, pp. 48-49).

 

Dalai Lama I Norge

 

Hareide og dalai lamaI skrivende stund (mai 2014) er Dalai Lama på besøk i Norge. De som har møtt Dalai Lama beskriver ofte en helt spesiell kvalitet ved denne aldrende munken. Denne ganger var det først og fremst KrF-leder Knut Arild Hareide som var forbløffet over den vennligheten han møtte hos Lama:

 

Jeg har aldri opplevd noen politiske møter med en så hyggelig tilnærming. Jeg holdt ham sikkert i hånden halve møtet. – Det skjedde ved at han bare tok fast i hånda mi, og ble holdene i den. Og så fikk jeg en klem. Jeg ble forfjamset først, men det var helt naturlig for ham. Jeg var litt skeptisk til hans første tilnærming, men etter hvert opplevde jeg det bare som varme fra hans side. Jeg har aldri opplevd noe lignende”, sier Hareide.

 

Å berøre folk mens man snakker til dem, smile og sjarmere kan være tegn på en manipulerende eller hersketeknisk strategi, men få har beskrevet et slikt inntrykk i møte med Dalai Lama.

 

De usedvanlig rause menneskene

 

MedmenneskelighetPaul Ekman har selv vært i dialog med Lama ved flere anledninger, og han har virkelig lagt merke til den usedvanlige kvaliteten ved munkens nærvær. I sine studier har han utviklet en hypotese om at de som mediterer mye, utvikler en slags oversikt over sitt indre liv som fører til mental balanse og indre ro. Denne roen og innsikten i eget mentale liv, styrker deres emosjonelle intelligens, og fungerer som en forsterkning av empatiske evner som andre mennesker vil nyte godt av i møte med denne typen sinnsro. Paul Ekman har arrangert en rekke eksperimenter for å teste erfarne munkers emosjonelle intelligens opp mot diverse kontrollgrupper, og hans hypotese medførte riktighet: De som mediterer mye, har en høyere og mer velutviklet emosjonell intelligens.

De såkalte ”usedvanlig gode menneskene” har opparbeidet seg (blant annet gjennom meditasjon) en indre harmoni og balanse som gir dem overskudd til andre. De har ikke et fremtredende behov for andres berømmelse og ros for å tilkjempe seg en følelse av mening og verdi. De har nådd en form for indre balanse hvor behovene for å bli sett og hørt avtar i styrke og levner rom for en genuin interesse og innlevelse i andre. Det er sannsynligvis mye av kjernen i de usedvanlige menneskenes strålende natur.

I videoen under er det snakk om emosjonell intelligens og hvordan våre følelser, tanker og livsperspektiver er med på å definere oss og påvirke vår egen livskvalitet samtidig som det er styrende for hvordan vi oppleves av andre.

Meditasjon er kanskje den selvutviklingsteknikken som har vist de beste resultatene i forhold til mental balanse og harmoni. I meditasjon trener man opp en mental muskel som står for evnen til ”mindsight”, eller ”sinnsyn” (direkte oversatt), og det handler om evnen til å skaffe seg oversikt og mer bevissthet rundt 0måten vi tenker, føler og handler på. Mindfulness meditasjon hjelper oss å hvile som en observatør til sinnets bevegelaser slik at vi ikke lures inn i snevre og bombastiske oppfattelser som videre genererer negative følelser og automatiske reaksjoner. Du kan lære mer om mindfulness i vårt gratis kurs her på webpsykologen:

Kilde

 

Goleman, Daniel (2003). Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama. Overatt til dansk av Leleur, Annette & Pedersen Frank Robert. Borgens Forlag, Danmark.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Fanget i egen virkelighetstunell

virkelighetstunellerJeg satt ved middagsbordet og stirret ut i luften. Min datter på fire år spurte hva jeg tenkte på, og jeg svarte at jeg tenkte på henne. Hun kikket spørrende på meg og lurte på om hun var inni hodet mitt. ”Ja, du er vel for så vidt det…” svarte jeg. Hun tenker seg om og innvender at det må være feil, for ”jeg er her ute.” Denne lille passiaren ved middagen forteller noe viktig om det å være menneske.

 

Fireåringens underfundige spørsmål minnet meg om boken Our knowledge of the external world (1914, denne ut. 1993) hvor Bertrand Russell reflekterer over forholdet mellom virkeligheten og våre mentale modeller av virkeligheten. I forlengelse av Russell kan man argumentere for at mennesket har to hoder(!) Vi har et fysisk hode som holder til i virkeligheten, og en modell av dette hodet som holder til i bevisstheten. Når vi står foran et speil for å pynte på hodet og gi det en sosialt akseptabel fasade, hender det at vi opplever modellen som flott og tiltrekkende, mens andre ganger opplever vi modellen som lite attraktiv og frastøtende. Det betyr ikke nødvendigvis at hodet i den virkelige verden har endret utseende, men at modellen i vårt eget hode forkludres av følelser og ”psykologiske stemninger” i vårt indre landskap. Men hva er forholdet mellom vår egen modell av virkeligheten og den egentlige virkeligheten? Nettopp det er det intrikate spørsmålet som har hjemsøkt vestens filosofi gjennom uminnelige tider.

 

Hjernen er en dirigent som setter sammen den innkommende informasjonen om den ytre virkeligheten til en indre modell av verden. Det betyr at vi lever i en ”ytre virkelighet” som vi lager bilder eller modeller av i vår ”indre opplevelsesverden”. Vi ser verden gjennom en bestemt linse, og våre perspektiver skjærer verden i et bestemt snitt. Vi tolker oss selv og våre omgivelser på bakgrunn av våre tidligere erfaringer, kulturelle føringer og våre tidligste relasjoner blir ofte en slags mal på hvordan vi omgås våre medmennesker senere i livet. Vonde erfaringer, kritikk, mobbing eller omsorgssvikt kan etablere et ”psykisk fortolkningsapparat” preget av frykt, usikkerhet, skepsis, vaktsomhet, negativitet, tilbaketrekning og generelt sett lav selvfølelse. Et slikt ”psykisk operativsystem” avstedkommer symptomer og frarøver oss muligheten til selvrealisering og positiv vekst.

 

Når den psykiske programvaren er skadet av snevre ideologier, fordervet tankegods, vonde erfaringer eller uheldige relasjoner, må vi først og fremst begynne å analysere vår egen programvare. Vi må slutte å gi våre livsperspektiver så mye autoritet over eget liv, og isteden begynne å se ”innover”. Vi må innse at våre perspektiver ikke forteller sannheten om oss selv og verden i en 1:1 relasjon. Vår psykiske programvare forandrer og styrer vår virkelighetsoppfattelse i bestemte retninger, og det er dette vi må avsløre. Istedenfor å forholde oss til innholdet i våre tanker, må vi se på hvordan vi tenker. Vi må gjøre våre tankemønstre, relasjonsmønstre og følelser om til objekt for vår egen analyse. I en slik prosess kan vi skape såpass mye ”avstand til oss selv” at vi makter å innta et romsligere perspektiv. Som psykoterapeut er det slik jeg forstår selvutvikling.

 

Det er ikke lett å installere ny programvare i sin egen hjerne, men det er heller ikke umulig. Å endre sine kjerneskript, grunnleggende leveregler, livsperspektiver, selvoppfattelse eller holdninger (avhengig av hva man vil kalle det), kan være en strevsom og utfordrende prosess. Poenget er at vi blir nødt til å forlate våre vante mønstre, og da befinner vi oss plutselig i en litt ukjent situasjon, og det kan være ganske angstprovoserende. Dermed er det lettere å beskytte sin virkelighet mot utfordrende innspill, men Søren Kierkegaard påpeker at vi må våge å miste fotfeste for ikke å miste oss selv. Som klinisk psykolog er det dette jeg jobber med til daglig.

 

I videoen under snakker jeg mer om psykisk helse og det jeg her kaller virkelighetstuneller. Kan vi endre oss selv ved å endre vår oppfattelse? Vi er hele tiden med på å konstruere våre egne virkelighetstunneler, og hva skjer når vi lever i en tunell som er alt for trang?

«Everyone sits in the prison of his own ideas. A human being is a part of the whole called by us «Universe,» a part limited in time and space. He experiences himself, his thoughts and feelings as something separated from the rest- a kind of optical delusion of his consciousness. This delusion is a kind of prison for us, restricting us to our personal desires and to affection for a few persons nearest to us. Our task must be to free ourselves from this prison by widening our circle of compassion to embrace all living creatures and the whole of nature in its beauty.» – Albert Einstein

 

Relaterte artikler

 

Hjernens operativsystemInn i psykens operativsystem

Når psykens operativsystem er skadet av vonde erfaringer, må vi begynne å analysere vår egen programvare. Istedenfor å forholde oss til innholdet i våre tanker, må vi se på hvordan vi tenker.

 

 

 

menneskets-psykeDestruktiv programvare i hjernen

Lars sin «psykiske programvare» forteller ham at han er mindreverdig og uinteressant. Han lever i pakt med sine destruktive følelser og tanker om selvmord uten å se at nye opplevelser farges av fortidens traumer.

 

 

 

vekst og selvutviklingHistorier som gir (selv)innsikt

”Hvem er jeg?” Et vanskelig og gåtefullt spørsmål. Noen historier gir en fornemmelse av dybden i oss selv, og noen historier rommer en innsikt som kan forandre vårt fokus, vår holdning og vårt liv. Les de selv!

 

 

 

selvrefleksjonLivreddende (selv)innsikt

Et dystert sinn på randen til selvmord får plutselig en livreddende innsikt: Du er ikke dine tanker, følelser og erfaringer. Du er ikke innholdet i livet ditt. Du er stedet hvor alt skjer. Du er bevissthet. Hva betyr egentlig det?

 

Kilde

 

Russell, Bertrand (1993). Our Knowledge of the External World: As a Field for Scientific Method in Philosophy. Routledge, reprint edition.

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Hva er det gode liv?

Det gode livDe fleste vil oppleve lykke som noe flyktig. Noen ganger er vi ikke engang oppmerksomme på at vi er lykkelige, men oppdager det først i etterkant, gjerne når lykken har forlatt oss til fordel for et problem eller en ubeleilig avsporing. I denne artikkelen skal vi kort se på hva Sokrates, Platon, Aristoteles og Epikur mente om menneskets muligheter for lykke. Deretter skal vi undersæke noen ideer fra den Østlige filosofien knyttet til våre muligheter for å leve et rikere liv. Disse ideene fungerer som en opptakt til et kort videoforedrag hvor det argumenteres for at vår evne til oppmerksomhet, livsbevissthet eller tilstedeværelse er tett forbundet med våre muligheter for å leve «lykkelig».

Ulike tradisjoner har ulike innfallsvinkler til lykke, og i følgende skal vi ta for oss et lite utvalg. Det finnes selvfølgelig ingen entydige svar på spørsmålet om det gode liv, og hvis du har et godt forslag, vil vi gjerne høre fra deg i kommentarfeltet under artikkelen. Hva kjennetegner det gode liv?

 

 

Eudaimonia

 

Eudaimonia er gresk og refererer til en tilstand av glede, velvære og velstand. Enkelte filosofer har dessuten knyttet «dyd» til begrepet, og på den måten blir eudaimonia ikke bare en subjektiv lykkefølelse, men også noe som forbindes med å leve moralsk, dydig eller ønskverdige liv. Kanskje er lykke, trivsel og velvære synonymer, men det kan også hende at begrepene rommer ulike nyanser av det å ha det bra. Lykke er uansett et litt finurlig begrep som defineres på forskjellig vis av forskjellige tenkere.

 

Hedonismen

 

Noen mener at lykke handler om en slags hedonistisk tilfredsstillelse. I motsetning til Epikurs forståelse av hva lyst innebærer, tenker hedonistene i sin alminnelighet utelukkende på den lyst som er innrettet mot de materielle og kjødelige nytelser, og dermed på en livsinnstilling som er grunnleggende egoistisk orientert mot fysisk nytelse. Når jeg får det jeg trenger for å ha det bra, er jeg lykkelig. De fleste vil imidlertid mene at denne definisjonen av lykke er utilfredsstillende. Men hva er egentlig lykke? Er det en sinnstilstand, en måte å leve på, gods og gull, mental balanse eller noe helt annet?

 

Lykken og «det godes idé»

 

 

Sokrates
Sokrates

Sokrates har følgende å si om denne saken: «Skammer du deg ikke over at du strever for å skaffe deg mest mulig gods og gull, og ry og ære, men ikke bryr deg om innsikt og sannhet, eller om å foredle din sjel så den blir best mulig?» Sokrates mener at lykke ikke

Platon
Platon

kan kjøpes eller anskaffes, men er noe man må opparbeide seg i sitt indre. Platon (som hadde Sokrates til lærer) har også diskutert menneskenes mest grunnleggende og edle mål i livet. For Platon handlet det om å nå de høyeste form for kunnskap, eller det han kalte «det godes idè». Tanken var at alt annet vi opplever og utleder nødvendigvis må filtreres gjennom vårt indre liv, og derfor er «det godes idé» selve opphavet til all annen verdi. For Platon handlet eudaimonia med andre ord om sjelelig harmoni.

 

Lykke handler om å utfolde vår evne til tenkning

 

 

Aristoteles
Aristoteles

Aristoteles mente at det gode liv ikke hadde noe med sanselig nytelse å gjøre. Han var også overbevist om at man ikke fant lykken i verken berømmelse eller rikdom. Derimot mente han at lykke handlet om å virkeliggjøre alle våre iboende naturlige muligheter. I forlengelse av dette diskuterer han hva som skiller mennesket fra andre livsformer. Han konkluderer med at menneskets evne til å tenke ligger i selve kjernen av vår egenart, og lykke blir således forbundet med utfoldelse av tankevirksomheten. Det er altså de filosofiske eller kontemplerende bedrifter som er nøkkelen til det gode liv.

 

Lykke er fravær av bekymring

 

For Epikur gikk ikke veien til lykke gjennom Platons sjelelige harmoni eller Aristoteles sin tankevirksomhet, men gjennom noe han kalte ataraxia. Ataraxia refererer til ro eller sinnsro. For tilhengere av Epikur var ataraxia synonymt med den eneste sanne lykke, og man oppnådde ataraxia ved avskaffelse av bekymring og engstelse. Det handlet om å fri seg fra uro, noe Epikur mente var mulig ved å gjøre livet enklere. Han advarte mennesket mot å

Epikur
Epikur

komplisere livet gjennom trivielle bestrebelser på rikdom og berømmelse. Anerkjennelse er noe man får fra andre, og berømmelsen betinger gjerne at man lever livet slik andre ønsker. For å beholde sin berømmelse må man gjerne leve i takt med andres preferanser, og det er ingen frihet i følge Epikur. Likeledes advarer han skarpt mot rikdom som en glupsk livsfelle. Jo mer vi skaffer oss, desto mer ønsker vi oss, og desto tristere blir vi når våre lengsler ikke blir oppfylt. Å koble lykke til ytre begivenheter, status eller eiendeler er altså en farlig felle. Epikur mente altså at mennesket vil oppnå størst mulig glede gjennom minst mulig smerte, og smerte var noe som blant annet oppstod i vår higen etter ting, status, makt og seksuelt begjær. I tillegg innser Epikur at mye av menneskets bekymring i bunn og grunn dreier seg om dødsangst. Det er frykten og vissheten om vår endelighet som er roten til mye av den eksistensielle smerten vi opplever i ulike avskygninger. Epikur brukte derfor mye tid på å finne frem til filosofiske metoder som kunne dempe dødsangsten. (Se for øvrig artikkelen For mye frykt og bekymring).

 

Egoet er roten til ulykkelighet

 

Med unntak av hedonistene, vil ingen av de nevnte tenkerne anbefale mennesker å søke lykke gjennom materiell velstand, status eller berømmelse. De har litt forskjellige innfallsvinkler til de gode liv, men det virker som om de mener at lykke er noe som kommer «innenfra», og dermed er det kanskje et godt tips å starte med sitt eget indre.

 

I mye av den Østlige filosofien finner vi tilsvarende tanker. Blant annet har de en forståelse av det menneskelige ego som en litt problematisk størrelse. De spirituelle tradisjonene fra Østen mener at det er vårt eget Ego som stadig skaper nye historier og labyrintiske plott som på finurlig vis forhindrer lykke. Ego lurer oss med på stilltiende forestillinger om at lykke først kan oppnås når vi får ”dette” eller oppnår ”dette”. I tillegg forsøker Ego å overbevise oss om at vi ikke kan slå oss til ro på grunn av episoder som har skjedd tidligere, men samtidig kan man ikke gjøre om på fortiden, og dermed er vi fanget i Egos konspiratoriske spillfekterier. I denne mentale prosessen er vi ofte fastlåste på en måte som frarøver oss lykke.

 

Den østlige filosofien forteller oss at lykke og indre fred henger nøye sammen med vår evne til å akseptere og bifalle virkeligheten – eller Nåtiden – Nuet. Buddha kalte dette for ”livets realitet” eller ”livets sanne ansikt” eller rett og slett ”Væren”, og motsetningen til denne realiteten eller umiddelbare Væren er paradoksalt nok funksjonene i vårt eget Ego. En mengde psykiske lidelser tar bolig i mennesket når Egoet lykkes i å frata sinnet sin rette plass – nåtiden. Det er dette mentale lurendreieriet som holder Ego i gang, og som igjen skaper mer lidelse og negativitet. Dette er en dødelig nedadgående spiral og så godt som alle mennesker er fanget i den.

 

For å få slutt på denne onde sirkelen, ensporede forestillinger om rett og galt, og en forfalsket oppfattelse av lykke, mener disse spirituelle filosofiene at du først og fremst må ta fullt ansvar for det som skjer NÅ. Glem alt det andre og spør deg selv: ”Hva føler jeg akkurat NÅ?” Deretter må du bli oppmerksom på din innvendige ulykkelighet og negativitet. Det anbefales videre at man «lytter innover» for å legge merke til stemmene som begrunner denne ulykkeligheten. I psykologien er dette parallelt til det som kalles negative automatiske tanker. Å ikke være klar over eller oppmerksom på funksjonene i ditt indre ”Jeg”, er som å sovne ved rattet når du kjører i høy hastighet. Å bli oppmerksom på disse indre Ego-konstruksjonene gir deg derimot makt tilbake, og det gir deg muligheten til å ta ansvar og velge lykke og indre fred på tross av egoets onde kontroll. (Vi skriver mer om dette tema i artikkelen som heter Ekte lykke i følge Eckhart Tolle).

 

Oppmerksomhetstrening for et rikere liv

 

Meditasjon og oppmerksomhetstrening er en praksis med røtter i de Østlige visdomstradisjonene. Her er mye av poenget å gjenvinne en slags tilstedeværelse eller livsbevissthet. Det handler om å oppøve oppmerksomt nærvær, og mange vil hevde at resultatene av en meditasjonspraksis er et rikere liv. Mer mental balanse, mer (selv)bevissthet og mindre jag etter falske former for lykke i egoets utrettelige tjeneste. I videoen under snakker jeg kort om noen få aspekter ved oppmerksomhetstrening i forhold til et «lykkeligere liv».

Mer om mindfulness

 

Er du mer interessert i meditasjon og mindfulness som selvutvikling, anbefaler vi deg å ta en titt på vår samleside med videoforedrag. Siden heter «Lær deg mindfulness». Vi holder dessuten kurs i psykologi og mindfulness som selvutvikling omtrent annen hver måned. Ta en titt på våre siste kursutlysninger her.

 

Oppfordring

 

Vi har her sett litt på hva Sokrates, Platon, Aristoteles, Epikur og den Østlige filosofien har å si om det gode liv. Det finnes mange andre innfallsvinkler til dette emnet, og hvis du har noen synspunkter på «det gode liv», håper vi at du kan dele det med oss i kommentarfeltet under!

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Historier som gir (selv)innsikt

vekst og selvutviklingNoen historier rommer en dyp innsikt i tilværelsens mysterier. Noen historier kan åpne dører som vi ikke visste eksisterte. Det er ikke alltid historiene åpenbarer noen mening ved første øyekast, men av og til kan de fungere som spirer til viktige livserkjennelser. Disse parablene eller anekdotene må gjerne få lov til å vokse i oss over tid. Hvis de først slår rot, og deretter får lov til å blomstre av full kraft, er det sannsynlig at de virkelig kan forandre våre livsanskuelser. De kan forandre vårt fokus, og ved å forandre fokus kan vi forandre livet.  I denne artikkelen vil jeg gjengi noen av de småfortellingene som har vært viktig for min egen filosofering. Det er fortellinger som gradvis har blitt viktigere og viktigere for meg.  

 

Kunstneren som malte seg selv

 

Det var en gang en kunstner som rømte fra asylet hvor han var tvangsinnlagt. Da han endelig var fri, bestemte han seg for å male hele område hvor han befant seg. Etter noen timer var han ferdig med maleriet, men innså at det var noe som manglet. Hele området var fanget inn i bildet, men han hadde ikke malt seg selv og staffeliet. Siden han stod midt ute i området, og dermed var en del av hele bildet, bestemte han seg for å male et nytt bilde hvor han inkluderte seg selv og lerret han malte på. Da dette bildet var ferdig, innså han nok en gang at noe manglet. Gjennom en slags filosofisk analyse av sitt eget bilde forstod han hva som ikke stemte. Han manglet seg selv og sitt lerret som malte seg selv og sitt lerret midt i det området hvor han befant seg.  Så han malte et tredje bilde… og et fjerde bilde… ad infinitum.

 

Ideen om en idé

 

Jeg har en idé og jeg befinner meg i en mental tilstand. Jeg undersøker min egen idé og utvikler en idé om min egen idé. Jeg undersøker deretter min analyse av min idé, og får en ny idé om den ideen jeg hadde om min opprinnelige idé. Slik fortsetter jeg til et punkt hvor jeg fornemmer min ”indre uendelighet”.

 

En hel verden i hodet

 

Et livsveiledende kartNår jeg ligger på marka og kikker opp i himmelen, tenker jeg på hele universet. Jeg føler med liten i forhold til det som er så himmelropende stort. Så tenker jeg på R. Buckminster Fuller som poengterer at mennesket følere seg liten i forhold til størrelsen på universet, men at det kun er kroppen vår som er liten. Vårt sinn er så stort at det kan inneholde hele universet ved å forstå det.

 

 

Bonden og eslene

 

En bonde skulle til markedet med 10 esler. Han satte seg opp på et esel, mens han styrte de andre foran seg. Etter en stund begynte han å lure på om alle eslene fortsatt var med i følge. For sikkerhets skyld teller han over flokken, men kommer bare til 9. Litt forvirret og fortvilet går han av eselet og teller hele flokken på nytt. Denne gangen kommer han til 10. Han setter seg på eselet og rir videre til han plutselig blir bekymret igjen. Nok en gang teller han eslene, og nok en gang kommer han til 9. En ny forvirring oppstår og bonden stiger ned fra eselet for å telle på nytt. Denne gangen kommer han til 10. Dette gjentar han flere ganger helt til han løser ”mysteriet”. På eselryggen ser han flokken, men ikke eselet han selv rir. På litt avstand ser han imidlertid alle eslene og antallet stemmer.   

 

Uendelig selvrefleksjon

 

På ett nivå handler alle disse historiene om noe av det samme. De formidler på hver sin måte at øye ikke kan se seg selv. I forhold til psykologi og selvutvikling er dette et vesentlig poeng. Mange mennesker jobber med å ”finne seg selv”, og det er kanskje i en slik dannelsesprosess at historiene blir verdifulle.    

 

eyeHvem er du?” Svar så godt du kan på dette spørsmålet. For å svare må du nødvendigvis observere deg selv fra utsiden. ”Hvem er denne observatøren?” Svar så godt du kan på dette spørsmålet. For å svare må du nødvendigvis observere observatøren. ”Hvem er det som observerer observatøren?” Svar så godt du kan på dette spørsmålet og så videre, helt til du føler deg totalt forvirret eller underlig opplyst.

 

I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om muligheten for å utvide sine ”indre” grenser og innta nye perspektiver og holdninger som er større og romsligere enn tidligere livsinnstillinger. Fra hvilket nivå ser vi oss selv og vår relasjon til omgivelsene. Selvutvikling handler om å strebe etter stadig større overblikk. Videoen forklarer dette nærmere.

 

 

I videoen henviser Liverød til følgende plansje.

 

Selv

 

Poenget er at vi alltid befinner oss i en begrenset ”virkelighetstunell” og ser oss selv og verden med noen bestemte briller. Det er vårt subjektive ståsted som styrer måten vi tenker, føler og handler på. Selvutvikling handler om å observere sitt subjektive ståsted. Da gjør man dette ståstedet om til refleksjon for et nytt subjekt på et høyere nivå. Vårt subjektive ståsted blir omgjort til objekt for et nytt subjekt på et høyere nivå.  Ved meditasjon eller psykoterapi jobber man på mange måter med å etablere seg selv på et litt romsligere ståsted. Det handler om å hvile i et større ”Selv ” (illustrert som en stadig større «S» på tegningen).

 

Relaterte artikler

 

 

Kurs i selvutvikling

 

Vi holder selvutviklingskurs i Kristiansand omtrent annen hver måned. Vi påtar også dessuten andre oppdrag på forespørsel her. Kursene kan skreddersys og fellesnevneren er psykologi presentert på en praktisk og anvendelig måte. Det handler mye om å forstå mekanismene i vårt «indre liv», og ikke minst hvordan Østens og Vestens psykologi kan gi oss verdifulle redskaper som skaper vekst og utvikling.  

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Livreddende (selv)innsikt

selvrefleksjonJeg kan ikke leve med meg selv…

 

Denne setningen ble et viktig vendepunkt for den spirituelle veilederen Eckhart Tolle. I en tilstand av dyp fortvilelse, etter en vanskelig oppvekst og flere år med depresjon og følelsesmessig ubehag, begynte han å nærme seg selvmordet. ”Jeg kan ikke leve med meg selv…” var setningen som langsomt ble et slags mantra i Tolles trøstesløse sinnelag. Men heldigvis oppdaget han at det var noe merkelig med denne setningen. Det var som om ”Jeg” og ”Meg” fremsto som to forskjellige personligheter eller instanser i hans indre liv. Hvem er denne ”Jeg” som ikke orker og leve meg ”Meg”, ble et spørsmål som Tolle brukte mye tid på. Er jeg to personer? Når jeg ikke orker å leve mer på grunn av all min smerte, hvem er det jeg egentlig vil ta livet av? Slike gåtefulle spekulasjoner ble Eckhart Tolle sin redning. Det ble også inngangsporten til en dyp innsikt som endret hele hans liv.

 

 

Til ettertanke

 

Hva var det egentlig Eckhart Tolle innså? Hva åpenbarte seg i setningen som dukket opp i hans fortvilte sinnelag? «Jeg kan ikke leve med meg selv…«.

 

 

Hvem er hvem av ”jeg” og ”meg”…?!

 

Eckhart Tolle er en slags «multireligiøs» åndelig veileder som viser mennesker hvordan de er bundet til sine selvforståelser og verdensanskuelser på en måte som dypest sett hindrer personlig vekst, og i verste fall kronifiserer både stress og uro i menneskets sinnelag. Hans innsikt er enkel og komplisert på samme tid.

 

Tolle var så martret av psykiske plager og mentalt støy at han var på vei mot selvmordet. Plutselig oppdager han at mange av de følelsesmessige plagene er et resultat av alle de negative ideene og tankene han har om seg selv. Menneskets Ego er en oppsamling av ganske fastlåste ideer og følelser som styrer måten vi tenker, føler og handler på. Når Tolle begynner å studere sitt eget sinn, oppdager han at han på sett og vis ”deler seg i to”. Han er nå den som observerer sin egen psyke i arbeid. Han skifter rett og slett fokus. Fra å være et offer for sine negative tankemønster og destruktive følelser, blir han en observatør til sitt eget indre liv. Han oppdager at tankene og følelsene fanger ham i et konspiratorisk spill og lurer ham inn i nedslående oppfattelser av seg selv. Han ser at tankene ikke er objektive, men gjerne et slags ekko fra fortiden som kan farge hans identitet og selvfølelse på skadelig vis. Han innser at han ikke er sine tanker og følelser. Tanker og følelser er noe som kommer og går, og de er gjerne korrumpert av negative erfaringer fra fortiden som ansporer til stadig nye bekymringer for fremtiden.

 

Jeg er ikke mine tanker, følelser og erfaringer. Jeg er ikke innholdet i livet mitt. Jeg er Livet. Jeg er stedet hvor alt skjer. Jeg er bevissthet. Jeg er Nåtiden. Jeg Er.” (Tolle 2004, kap. 4).

 

Når vi er fanget av våre tanker og følelser, blir vi bundet til livet på en anstrengende måte. Eckhart Tolle oppdaget at det var sitt eget Ego han ikke orket å leve med. Han ville på sett og vis ta livet av sine negative tankemønstre, men da er ikke selvmordet en god løsning. Veien ut av lidelsen handlet om å skifte fokus. Det handlet om å løsrive seg fra sin sammenfiltrede identitet med tanker og følelser, og finne indre ro i en større eller dypere (selv)bevissthet.

  

Selv uttrykker Eckhart Tolle det på denne måten:

De fleste mennesker er fanget av sine egne tanker hele sitt liv. De går aldri utenfor en smal, mentalt konstruert, tilpasset følelse av jeget som er betinget av fortiden. Inne i deg, og i alle andre mennesker, finnes det en bevissthet som er dypere enn tanker. Det er essensen av hvem du er. Vi kan kalle det tilstedeværelse, oppmerksomhet eller den betingelsesløse bevissthet. I gamle skrifter er det den indre Jesus, eller din buddhistiske natur. Det å finne denne dimensjonen frigjør deg og verden fra lidelsene du påfører deg selv og andre når det mentalt konstruerte ”lille jeget” er alt du kjenner til og det som styrer livet ditt. Kjærlighet, glede. kreativ utfoldelse og evigvarende indre fred kan kun komme inn i livet ditt gjennom denne betingelsesløse dimensjonen av bevissthet.” (Tolle, 2004, kap. 2)

 

I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om evnen til å se seg selv utenfra. Det handler nettopp om muligheten for å innta en observerende og ikke dømmende rolle i forhold til sitt eget indre liv. Da kan man finne en helt ny dimensjon ved tilværelsen, og denne dimensjonen har en helt annen frihet enn det livet som styres av automatiske tanker og vår ”hverdagslige autopilot”. Mange av oss er offer for grublende og bekymrede tankemønstre som sørger for at vi går glipp av livet her-og-nå. Vi ser det ikke fordi vi lever for tett på disse mønstrene og ureflekterte væremåtene. Ved å endre fokus fra offer til observatør, kan vi finne en helt ny ro og balanse i livet. Det er vanskelig, men mulig. 


 

Psykoterapi og meditasjon er to disipliner som sikter på denne formen for selverkjennelse. Eckhart Tolle avslørte sitt eget Ego, og på den måten gikk han fra selvmordets rand til et rikt liv. For å unngå å havne i egoets kontrolldrama og evige jag, må vi gang på gang trene på å se oss selv utenfra. Vi må aktivt gå inn for å skifte fokus, og på den måten trener vi opp det noen vil kalle vårt indre øye, livsbevissthet eller metarefleksive evner.

 

Relaterte artikler

 

I denne artikkelen er det snakk om en oppmerksom tilstedeværelse i livet – en livsbevissthet – som kan gi oss helt nye erfaringer eller erkjennelser. Det kan gi en indre følelse av frihet og mental ro som gjør oss i stand til å møte livets utfordringer på en mer uanstrengt måte. I denne forbindelse er mindfulness meditasjon et verdifullt redskap, og dersom du ønsker å lære mer om dette, anbefaler vi vår samleside som heter Lær deg mindfulness.

 

Kilde

 

Tolle, Eckhart (2004). Lev her og nå! lev i nået – få ny energi og balanse. Forlaget Lille Måne AS, Oslo. (Anbefales!) 

 

 

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

De usedvanlig gode menneskene

MedmenneskelighetEn av verdens fremste eksperter på vitenskapelige studier av følelser, Paul Ekman, har definert ganske presist de kvalitetene som kjennetegner de beste av oss. Noen mennesker oppleves som varme, nærværende, trygge og tillitsfulle. Det kan neste virke som om deres blotte tilstedeværelse fører til ro og trygghet. På sett og vis skaper de en romslighet hvor folk føler seg vel og får plass til å være seg selv. Jeg har nok alltid vært fascinert og interessert i denne typen ”enestående mennesker”, men interessen ble mer eksplisitt da jeg begynte å studere psykologi ved Aalborg Universitet i 2000. Vi hadde mange ulike forelesere, og jeg hadde mange spørsmål til alle sammen. Noen tok imot mine spørsmål med en åpenhet og varme som fikk meg til å føle meg vel. Noen av de beste klarte til og med å omforme mine ”dumme” spørsmål på en måte som fikk meg til å virke klok og viktig. Men det var ikke alle som svarte på denne måten. Noe svarte med en undertone som gav en helt annen følelse. I slike tilfeller følte man seg ofte som en idiot når man stilte et spørsmål. Ut i fra denne følelsen i møte med foreleserne plasserte jeg dem i to enkle kategorier. Det var de jeg likte og de jeg ikke likte. I samtale med de andre studentene viste det seg at vi gjerne likte og mislikte de samme foreleserne. Man kan avskrive dette som helt selvfølgelig og naturlig. Det finnes fine folk og de er lette å like, men går det egentlig an å presisere hva det er ved disse menneskene som gjør at de blir godt likt.

Med venner og nære bekjente kan vi bedømme og forstå dette spørsmålet på bakgrunn av erfaring og relasjon. Foreleserne ved universitetet kjente vi ikke personlig, men vi opplevde dem i en ganske bestemt setting. De aller fleste svarte greit på spørsmål og var flinke til å formidle sin kunnskap, men noen utstrålte noe ”ekstra”. Hva var dette ”ekstra”?

I ettertid har jeg tenkt at de menneskene som utstrålte noe ”ekstra” hadde egenskaper som Paul Ekman kaller usedvanlige. Faglig sett var de ikke nødvendigvis flinkere en de andre. Jeg tror ikke de gav meg mer konkret kunnskap, men deres nærvær gjorde noe med meg. Jeg husker måten de var på, og husker at jeg tenkte at jeg ville bli som de. Siden har jeg oppdaget at jeg ikke er som disse menneskene, men blitt tiltagende interessert i hva som kjennetegner dem. I denne forbindelse har blant annet Paul Ekman konkretisert de gode egenskapene på en måte som synliggjorde de medmenneskelige kvalitetene som jeg beundret.

Ekman kaller det altså for usedvanlige egenskaper og han deler de inn i fire kategorier.

  1. Den første kategorien handler om en utstråling av godhet. Her beskriver han en positiv kraft som gjennomsyrer hele personen, både i sitt privatliv og i sitt offentlige liv. I denne sammenheng nevnes sjarlataner og karismatikere som ofte lever et makeløst offentlig liv, men bærer denne fortreffligheten som en maske for å skjule et sørgelig personlig liv (Begrepet sjarlatan refererer til en bedrager, svindler, humbugmaker eller en som foregir å ha ferdigheter og kunnskaper som han eller hun ikke har). Det står altså i motsetning til den usedvanlige personligheten hvor skillet mellom det private og offentlige liv er mer gjennomsiktig.
  2. Den andre kategorien handler om uselviskhet. Disse menneskene oppleves inspirerende og tillitsvekkende i kraft av deres manglende interesse for status, berømmelse eller ego-oppbyggende påskjønnelser. De arrangerer ikke sine livsprosjekter med en underliggende agenda som handler om ære og berømmelse, og et slikt fravær av egoisme er ganske bemerkelsesverdig og sjeldent rent psykologisk sett.
  3. Den tredje kategorien omhandler personens nærvær. Vi har alle opplevd å omgås mennesker som på en eller annen subtil måte tapper oss for energi, egger til konflikt eller anstifter en undertone av konkurranse som gjør samværet belastende. De usedvanlige menneskene har ingen av disse karaktertrekkene som tømmer relasjonen for energi eller ansporer den i antagonistiske retninger, snarere tvert imot. Disse personene har en kvalitet som gjør at andre mennesker nyter deres nærvær uten at de klarer å sette fingeren på hva det er ved dette samværet som føles vitaliserende.
  4. Den siste kategorien handler om en ekstraordinær evne i forhold til oppmerksomhet og konsentrasjon. Disse menneskene lar ikke tankene vandre i alle mulige retninger når de engasjerer seg i en samtale eller et møte, men de makter å beholde en vedvarende oppmerksomhet på sakens anliggende, noe som gjør dem i stand til å konsumere mye informasjon, de oppleves som gode lyttere, og det er selvfølgelig tillitsvekkende med personer som vier så mye oppmerksomhet til den pågjeldende sak. (Goleman 2003, pp. 48-49).

Ekman viser oss at mennesker av et slikt kaliber er både fleksible og åpne i sine perspektiver på tilværelsen. Det territoriale behovet for å fremme en helt bestemt livsorientering er ikke lenger en styrende drivkraft, men dessverre tilhører slike personer sannsynligvis unntaket og ikke regelen dersom vi ser jordas befolkning under ett. Men når man er så heldig å møte et usedvanlig godt menneske, merker man det som regel med én gang. De har opparbeidet seg en indre harmoni og balanse som gir dem overskudd til andre. De har ikke et fremtredende behov for andres berømmelse og ros for å tilkjempe seg en følelse av mening og verdi. De har nådd en form for indre balanse hvor behovene for å bli sett og hørt avtar i styrke og levner rom for en genuin interesse og innlevelse i andre. Det er sannsynligvis mye av kjernen i de usedvanlige menneskenes strålende natur.

Hvordan blir man et usedvanlig menneske? Dette er en stort og vanskelig spørsmål. Utgangspunktet vårt spiller unektelig en viktig rolle. Våre relasjoner gjennom oppveksten er med på å forme vår personlighet og de forskjellige nevrologiske forbindelsene i hjernen. Frykt, mistenksomhet, mistillit og lav selvfølelse er bare en brøkdel av mentale fenomener som gjør at vi møter tilværelsen i en slags forsvarsposisjon, noe som er det motsatte av den varme åpenheten vi har beskrevet hos de usedvanlige menneskene. De fleste av oss er ikke usedvanlige i den positive forstand vi her bruker ordet, men nyere forskning viser at vi kan bli det.

Daniel Siegel, Jon Kabat-Zinn, Daniel Goleman, Paul Ekman og mange andre fenomenale fagfolk har bidratt til en stadig større forståelse for mennesket psykologiske landskap. Og noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi har mulighet til å forandre oss på svært positive måter dersom vi gjør en innsats for dette. Alle disse fagfolkene snakker om selvutvikling i forholdet mellom Østlige og Vestlige innfallsvinkler til mental helse. Helt overordnet sett assosieres selvutvikling med evnen til å utvide sine indre grenser og se seg selv i et stadig større perspektiv (Se: Øvelse for å utvide bevisstheten). Vi utvider vår identitet, og resultatet er at behovet for å forsvare grensene for hvem vi er blir mindre. Det betyr igjen at vi kan møte andre med større åpenhet og bifalle tilværelsen med en uhindret glød. Meditasjon og selvinnsikt kan gi mange personlige gevinster, men sekundært kan det berike andre mennesker og våre sosiale forbindelser. Rent faktisk kan et rolig og balansert menneske smitte andre med en tilsvarende ro. Med andre ord kan det øke graden av vennlighet og medfølelse. Jeg betrakter dette som et verdig argument for selvutvikling, og kanskje er det veien å gå for å bli et romsligere og bedre medmenneske?

Helt konkret er det blant annet psykoterapi og meditasjon som stikker seg frem i både teori og praksis. Begge disse disiplinene handler om å styrke sitt indre øye og utvikle evnen til å se seg selv utenfra og andre innenfra. Det styrker vår sosiale og emosjonelle intelligens som igjen styrker vår evne til å skape gode relasjoner til andre mennesker. Dette er et tema vi adresserer mer eksplisitt i artikkelen Mindfulness og medfølelse. Ellers er utviklingen av empati, medfølelse, toleranse og åpenhet som regel alltid bakteppe for konstruktiv selvutvikling, og våre artikler rundt mindfulness meditasjon og selvutvikling er samlet på en side som heter Lær deg mindfulness.

Kilde

Goleman, Daniel (2003). Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama. Overatt til dansk av Leleur, Annette & Pedersen Frank Robert. Borgens Forlag, Danmark.

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Et kart som viser vei i livet

Et livsveiledende kartEn av WebPsykologens aller største ”kjepphester” er at vitenskapsteori er noe av det mest interessante som finnes. Vi mener at en grunnleggende forståelse for vitenskapsteori er helt avgjørende for alle mennesker som har en kropp og en hjerne. I denne artikkelen forsøker vi å argumentere for vår kjepphest, men innser at det blir litt i overkant teoretisk. Derfor er vi redde for at vi ikke når våre målsetninger med en skriftlig fremførelse. I håp om at en muntlig fremførelse kan vekke større interesse, har vi filmet en liten snutt av et foredrag hvor målet nettopp er å gjøre vitenskapsteori morsomt og kanskje litt fascinerende. Her snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om mennesket som en maskin, om psykosomatiske plager, selvutvikling, psykoterapi & Märthas engler(!)

 

Videoforedrag «Selvutvikling og vitenskapsteori»

 


 

I videoen over refererer Liverød til denne modellen i sitt foredrag

Behandlingsfilosofi

 

 

Det gode, det vakre og det sann

 

For å begynne litt enkelt kan vi se til de gamle grekerne som delte den menneskelige eksistensen inn i tre deler: Det vakre, det gode og det sanne. Det vakre handler om den personlige opplevelsen av verden, det gode handler om det mellommenneskelige, mens det sanne handler om den ytre eller materielle virkeligheten. Tilsvarende kan man gjøre en differensiering mellom kunst, moral og vitenskap. Kunst henvender seg til individets opplevelse, moral er et slags kodeverk som skriver seg fra forholdet mellom mennesker, og vitenskapen behandler den ytre virkeligheten. Man kan også kalle det for det subjektive, det intersubjektive og det objektive. Habermas deler dette inn i tre forskjellige former for erkjennelse hvor det vakre hører til humanvitenskapen, det gode hører til samfunnsvitenskapen og det sanne hører til naturvitenskapen. Her har vi allerede skissen til et kart over tilværelsen:

 

Det vakre gode og sanne

 

I denne sammenheng har den amerikanske forfatteren Robert M. Pirsig noen interessante tanker om bakgrunnen for menneskenes problemer. ”Som regel tenker eller føler vi innenfor den ene eller den andre erkjennelsesformen, og dermed misforstår og undervurderer vi vanligvis også hva den andre erkjennelsesformen dreier seg om.” (Pirsig, 1974, denne overs. 1997, P. 76). Dette er i mine øyne en gyldig og god formulering. Forskjellige skoler sverger til ulike teoretiske retninger når de forklarer eller begrunner menneskets psyke på vidt forskjellige måter, i alle fall to vidt forskjellige måter: Idealistisk eller materialistisk.

 

Et materialistisk menneskesyn

 

Jeg har en hjerne som består av neverceller og kjemiske signalstoffer. Den veier omtrent 1,5 kilo, og den er plassert i hodet på toppen av kroppen. Hjernen er en biologisk informasjonsprosessor, den kan begripes innenfor en naturvitenskapelig forståelsesramme, og den informasjonen som forvaltes i hjernen består utelukkende av representasjoner av den ytre (empiriske) virkeligheten. Det er altså snakk om en materiell og objektiv hjerne som prosesserer informasjon fra en materiell og objektiv virkelighet. Dette er den materialistiske forståelsen av mennesket og psyken. I artiklene Dennett ”the Devil” om bevissthet og Er vi bare biologi – Ingen sjel? drøftet vi Daniel Dennett og Francis Crick som eksponenter for et slikt menneskesyn.

 

Et idealistisk menneskesyn

 

Thomas NagelDen største innvendingen mot det materialistiske menneskesynet er en slags menneskelig følelse av å ikke kjenne seg igjen i de objektive beskrivelsene. Det å forstå seg selv som en maskin som forvalter data i et avansert informasjonsnettverk, eller som en ansamling nevrotransmittere som sender elektrokjemisk informasjon gjennom et flettverk av nervebaner, passer simpelthen ikke på opplevelsen av å være et menneske. Det er ikke slik vi opplever vår egen bevissthet. Når vi kikker inn i vår egen indre verden, ser vi ikke databites og informasjonsnettverk, men noe ganske annet. Når vi ser innover i oss selv (introspeksjon) ser vi en helt annerledes verden som består av bilder, fantasier, begjær, sult, smerte, tanker, ideer, forestillinger, planer, håp, frykt, ønsker og drømmer. Når filosofen Thomas Nagel spør, ”What is it like to be a bat?” (1974), kan jeg ikke svare ham. Jeg aner ikke hvordan det er å være en flaggermus, men hvis han spør hvordan det er å være meg, kan jeg fortelle om dette i timevis. Min fortelling vil ikke være en informasjonsteknologisk utredning, men en beskrivelse av mine styrker og svakheter, mine tanker og spesielle opplevelser av å være akkurat meg. Denne informasjonen er alltid umiddelbart eller intuitivt tilgjengelig for meg. Det er de kvalitative og subjektive aspektene ved å være meg. Med andre ord kan man si at mine opplevelser er min personlige innside, til forskjell fra min utside som består av kropp og hjerne.

 

Man kan godt være enig i nevrovitenskap, men jeg tror det er få som kan påstå at de opplever seg selv som biter av informasjon i høy hastighet gjennom et biokjemisk nettverk. I et førstepersonsperspektiv er det ikke slik det oppleves å være menneske, selv om det er slik det ser ut fra et nevrovitenskapelig tredjepersonsperspektiv. Her har vi altså den klassiske oppdelingen av mennesket i kropp og sjel slik et stort antall filosofer har forstått menneskets natur i en årrekke. I vår første kartskisse tegner vi derfor opp mennesket med en innside og en utside. Siden Descartes er en svært kjent eksponent for denne manøveren, plasserer jeg han på toppen av den foreløpige modellen.

 

descartes kropp og sjel

 

 Mennesket som sosialt vesen

 

Jeg har en innside og en utside. Jeg har en hjerne og en bestemt opplevelse av å være meg til enhver tid. Dette er meg i entallsform. Men jeg ble ikke meg i et vakuum eller i entall, men i relasjon til andre mennesker og den kulturen jeg er en del av. Faktum er at mine tanker ikke oppstår ut av ingenting, eller plutselig dukker opp i hodet mitt som et lite mirakel. Mine tanker og ideer har et slags opphav i det kulturelle klima. Jeg kan forsøke å være så original som mulig, altså skape en distanse til de kulturelle føringene, men jeg vil aldri unnslippe den sosiale konteksten helt og holdent, og hvis det likevel skulle vise seg å være mulig, ville jeg bli sørgelig ensom.

 

GenieEt annet poeng er at tankene i utgangspunktet er sosialt betinget. Det finnes et fåtall eksempler på mennesker som vokser opp uten (eller med et minimum) av kontakt med andre, og disse utvikler ikke den typen ”språklig tankeverden” som vi orienterer oss etter i det daglige. Språket er et mellommenneskelig produkt som erverves i sosial kontakt med andre mennesker. Det finnes noen få tilfeller av mennesker som på grunn av deprivasjon ikke har utviklet språklige ferdigheter. Genie er et kjent eksempel som ble funnet av myndighetene i California 4. november 1970. Hun hadde da vært låst inne i et rom i tretten år. Om dagen var hun bundet fast til en pottestol, og på natten ble hun pakket inn i en sovepose og lagt i en sprinkelseng med metallokk. Foreldrene hennes slo og mishandlet henne hver gang hun laget en lyd, og dermed lærte hun aldri språk. Genie gryntet, kloret og spyttet om seg når hun ble funnet av myndighetene etter tretten år i en nesten isolert tilværelse. I noen sammenhenger beskrives hun som et villdyr, og det var tydelig at hun langt på vei manglet en rekke egenskaper karakteristisk for den siviliserte bevissthet. Sørgelige tilfeller som Genie viser at hjernen ikke utvikler en lingvistisk tankegang uten forankring i kulturen. Mellommenneskelig kontakt, språket og det kulturelle fellesskapet er sosiale byggeklosser i den menneskelige utviklingsprosessen. Derved er min innside eller mine tanker og ideer betinget av en språklig og kulturell praksis, noe som betyr at jeg ikke hadde vært i stand til å tenke en eneste individuell tanke uten en bakgrunn i den sosiale konteksten. Dette er det kollektive aspektet ved min indre eksistens.

 

Mennesket som del av et system

 

Nå har det seg også slik at min indre kollektive eksistens har en ytre komponent. Akkurat som min personlige tanker har en materiell hjernekomponent, har min sosiale og mellommenneskelige sfære en tilsvarende objektiv komponent. Vårt sosiale samspill materialiserer seg for eksempel i fortellinger nedtegnet i bøker. Bøker er dermed et kulturelt objekt. Kulturen er ikke noe som henger i løse luften eller kun eksisterer i form av ideer. De aller fleste kulturelle begivenheter har et slags konkret sosialt korrelat. De objektive kulturelle komponentene inkluderer for eksempel forskjellige typer teknologi, skriftlige kodeverk, ulike former for markedskrefter, sosiale institusjoner, politisk praksis og samfunnsorganisering, sosiale og helsemessige sikkerhetsrutiner, geografisk lokalisering av politisk makt, informasjonsteknologi som en portal til hele verden og så videre.

 

Dermed begynner vi å nærme oss omrisset av fire helt avgjørende aspekter ved den menneskelige eksistens. Min tilværelse, som et bevisst vesen her på jorda, inkluderer (1) en fysisk informasjonsforvaltende hjerne, en særegen opplevelsesverden med personlige tanker (2) med røtter i et sosialt fellesskap (3). Det sosiale fellesskapet (4), som jeg er et produkt av, har vært et sosialdemokrati basert på sosialistiske og humanistiske prinsipper, og jeg er vant til et enormt mangfold av kulturelle artefakter  som har påvirket og influert mitt tilblivelsesprosjekt siden jeg kom til verden på Vestfold Sentralsykehus på slutten av 70-tallet (artefakter er gjenstander skapt av mennesker – kulturelle gjenstander). (Heldigvis ble jeg ikke tatt med tang – kulturell artefakt). Dette levner oss med fire aspekter ved menneskelivet, og jeg vil hevde, i tråd med mange filosofer og teoretikere, at det finnes mye evidens for at disse fire komponentene til sammen utgjør det psykologiske terrenget som mennesker ferdes på. 

 

Dermed har bevisstheten altså fire uløselig forbundne fasetter. Det er et intensjonelt aspekt som skriver seg fra mine indre vurderinger og ideer. Når disse ideene settes ut i livet blir de synlige i min atferd, og det er det objektive aspektet ved min bevissthet. Dette betyr at kartet over ”psykens anatomi” blir som følger.

 

Fire kvadranter

 

Alle disse fire kvadrantene forholder seg til ulike typer av sannheter eller det Habermas kaller erkjennelsesinteresser. De innhenter forskjellig type kunnskap, dette gjør de på forskjellige måter, og de stiller forskjellig krav til den kunnskapen som akkumuleres.

 

 

Et kart over psykiske helse og selvutvikling?

 

I videoen over er det dette kartet jeg forsøker å gjøre relevant for alle mennesker som har en kropp og en hjerne. Jeg tror at vi er tjent med en slags grunnleggende modell over tilværelsen for å unngå misforståelser. Dette er spesielt viktig når det kommer til psykisk helse.

 

Når man har brekt et bein, fått blindtarmbetennelse eller streptokokker, er det som regel ingen tvil om hvilken behandling man trenger. I somatikken har man ofte én bestemt behandlingsstrategi som avhenger av diagnosen, men slik forholder det seg sjelden i psykiatri. Årsaken er at en god behandlingsplan for psykiske problemer må forankres i flere forskjellige vitenskapsteoretiske utgangspunkt. Man må klare å håndtere veldig mange ulike perspektiver på samme tid, og deretter handle ut i fra flere teorier samtidig, noe som krever mye mental kapasitet.

 

For mennesker er det ikke lett og hanskes med mange forklaringer på en gang, og det blir særlig vanskelig hvis forklaringene forsøker å utkonkurrere hverandre. Av og til er det også slik at vi streber etter én forklaring i et tappert forsøk på å gjøre en kaotisk tilværelse litt enklere. Dessuten er de fleste mennesker ganske konservativt anlagt. Vi tviholder på de perspektivene vi er vokst opp med, og det krever ofte ganske mye mot og åpenhet før vi inkluderer nye innfallsvinkler på tilværelsen. Siden psyken er av en slik beskaffenhet at den ikke lar seg fange i én enkelt forståelsesramme, har vi historisk sett behandlet psykiske lidelser på veldig mange ensporede måter. Psykiatri har tidligere vært belemret med et alvorlig sneversyn som har rammet mange pasienter på dramatiske måter. Det har tatt lang tid før nye perspektiver har sluppet til, og de fleste nye behandlingsprinsipper har hatt en trang fødsel. Dette skriver vi mer om i artiklene Hvordan forstå psyken? og Problemer med behandling av fibromyalgi.

 

Poenget er altså at selvutvikling sjelden fungerer veldig godt dersom vi kun arbeider i én enkelt kvadrant. Hvis vi virkelig ønsker å utvikle oss, og spesielt når det dreier seg om psykiske utfordringer, må vi forsøke å arbeide på flere kanter samtidig. Å tro at det finnes én løsing og en strategi i forhold til psykiske vanskeligheter, er sannsynligvis feil. Det neste spørsmålet er hvordan man jobber med seg selv ut i fra den modellen som skisseres her, og i den forbindelse har vi rett og slett forsøkt å lage en Oppskrift på selvutvikling.

 

Kilder

 

Nagel, T. (1974): What is it like to be a bat? I: The Philosophical Review LXXXIII, 4. Pp. 435-50.

Pirsig, Robert M. (1997). Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel. Pax Forlag A/S, Oslo.

 

 

Av psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Mindfulness & vonde følelser

Mindfulness og destruktive emosjonerDenne videoen tar for seg en metafor på menneskesinnet som kanskje kan kaste nytt lys over følelsenes natur. Lidelse, depresjon, angst, destruktive følelser, stress, krav og stadige forventninger er en del av livet for de fleste. Må det være sånn, eller finnes det en form for innsikt som kan gi mer livskvalitet, indre ro og mental balanse?

 

Videoforedrag Mindfulness og menneskesinnet

 

 

Havet som metafor på menneskesinnet

 

Av og til brukes havet som en metafor på menneskets sinn. På overflaten er det ofte bølger og uro, men lenger ned i dypet er det stille og rolig. Mange av oss lever livet på overflaten, og i perioder kjemper vi hardt for å holde oss flytende når livets bølger pisker oss i ansiktet. Det er på overflaten vi finner ”tidsklemma”, stress, destruktive følelser, karrierejag og alt det som kan virker utmattende. Det menneskelige drama er fullt av sjalusi, krenkelser, glede, stolthet, misunnelse, suksess og fiasko, og når det oppstår ubalanse mellom disse elementene, har vi det ofte slitsomt eller vondt. Noen opplever livet som en karusell som aldri stopper. Ethvert gjøremål avløser et nytt gjøremål og kravene tar aldri slutt. I verste fall er man så desperat etter ro og hvile at man tenker på å ta sitt eget liv. I denne forbindelse har den buddhistiske psykologien en ganske forløsende forståelse av den menneskelige psyke. Buddhismen forteller oss at den menneskelige bevissthet har flere nivåer, og at sinnsro er noe som alltid er tilgjengelig i de dypere lagene i bevisstheten. Det viser seg at mange mennesker ikke er bevisst hva det vi si å ha en bevissthet, og sannsynligvis er det enda flere som ikke er klar over at bevisstheten har flere nivåer. Poenget er altså at alle mennesker går rundt med kilden til sinnsro i seg selv, men det er få som vet om det. Meditasjon kan sette oss i kontakt med de dypere nivåene i vår egen bevissthet, og dermed vise oss at livet har flere dimensjoner. Mange opplever en enorm befrielse når de selv erfarer at livet ikke bare er en karusell man ikke kommer av. 

 

 

Tre bevissthetstilstander

 

Alle de store visdomstradisjonene fra Kristen Mystisisme, Vedanta Hinduisme, Vajrayana Buddhisme og Jødisk Kabbalah hevder at det finnes tre naturlige bevissthetstilstander: våken tilstand, drøm og dyp søvn. Buddhismen deler inn de tre bevissthetsnivåene i det grove, det subtile og det meget subtile.

 

På det såkalt grove bevissthetsnivået har vi alle slags følelser. Her finner vi mennesket i sitt direkte møte med omgivelsene. Det er livet slik det ser ut på overflaten eller i vannskorpen hvor vær og vind skaper bevegelse og bølger. Det er også i de grovere nivåene av bevisstheten at Ego befinner seg og påvirker våre livsprosjekter. Når vi identifiserer oss med ego, er vi sårbare for alle mulige påvirkninger i det sosiale landskapet. Man kan be en person om å bli veldig sint, men det er få som blir virkelige sinte på kommando. Dersom vi isteden fornærmer et annet menneske, kan vi fremprovosere et virkelig sinne, og den store forskjellen er at en fornærmelse angriper ego. I artikler som Ditt sanne JEG?, Lidelse som mulighet, Vaksine mot stress & psykiske plager eller Øvelse for å utvide bevisstheten har vi sett på hvordan den buddhistiske psykologien på sett og vis avslører ego som en illusjon. Man kan eksempelvis spørre hvor finner jeg ego? Er ego noe som er plassert i kroppen eller noe som gjennomtrenger kroppen i sin helhet? Selv om vi gjerne oppfatter ego som en bestemt størrelse som definerer vår unike person, er det mer sannsynlig at ego bare er et navn på tanker og følelser som flyter forbi i bevisstheten. Det er altså noe som hele tiden forandrer seg, og dermed ikke noe vi kan regne med som en fast kjerne i oss selv. Ettersom mennesket gjerne har et behov for å klynge seg til noe fast og uforanderlig, opprettholder vi ideen om at vår identitet eller personlighet er støpt inn i ego som en konstant og avgrenset størrelse. Dermed blir ego noe som rent faktisk eksisterer, en slags psykologisk skulptur av vår egen essens, og vi blir nødt til å beskytte det. I følge buddhismen er det roten til lidelse.

 

Følelsenes egentlige natur

 

Destruktive følelser som sinne, hat, sjalusi, hovmod og andre nedbrytende sinnstilstander oppstår når vi oppfatter ego (kjernen i oss selv) som en fastlåst størrelse. Det store spørsmålet er om de negative følelsene, knyttet til kampen om ego, er en iboende del av sinnets grunnleggende struktur eller ikke. Hvis vi kikker dypt ned i bevisstheten og oppdager at de destruktive følelsene er forankret her, er det kanskje sannsynlig at de er en uunngåelig del av oss. I så tilfelle er det kanskje umulig å fri seg fra negative følelser. Imidlertid er vår hverdagslige erfaringer med følelser at de kommer og går. Humøret forandrer seg i takt med livets opp- og nedturer. Når man gjennom meditasjon kommer i kontakt med de dypere nivåene i bevisstheten, rapporterer de fleste at dette er en sinnstilstand uten emosjonelle plager. Man antar derfor at den følelsesmessige smerten ikke har sitt opphav i bevissthetens grunnleggende natur. Den buddhistiske psykologien hevder snarere at lidelsen henger sammen med ytre forhold, uvaner og forskjellige tilbøyeligheter som har sitt opphav i de ytre lagene i bevisstheten, eller i bølgene på overflaten. I en slik forståelse er emosjonelle plager noe vi kan befri oss fra, nettopp fordi de ikke er en del av bevissthetens dypere nivåer.

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Mindfulness

Mindfulness foredragMindfulness er tema i dette videoforedraget (se video nederst på siden). Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød forsøker å reflektere rundt følgende spørsmål:

 

  • Hva er mindfulness
  • Hva kan være effekten av mindfulness
  • Hvordan fungerer mindfulness

 

Mindfulness kan beskrives som en ikke dømmende oppmerksomhet med fokus på nået der enhver tanke, enhver følelse og ethvert sanseinntrykk blir akseptert nøyaktig slik det er. Resultatet er at vi frigjør oss fra våre tidligere erfaringer og gamle vaner.

 

 

Lev her og nå 

 

Mindfulness kultiverer tilstedeværelse i øyeblikket. Tankene våre har en lei tendens til å flytte oss frem og tilbake i tid. Mange tenderer til å bekymre seg for ting i fremtiden, eller martres av vonde minner fra fortiden. Tankene tar oss med andre ord bort fra øyeblikket. Vi går på mange måter glipp av livet her og nå.

 

I foredraget er det snakk om hvorfor man bør meditere og hva som kan være den helsemessige konsekvensen av et meditasjonsprosjekt. På en måte kan slike refleksjoner bli misvisende. Dersom vi går inn i meditasjon med et mål om å få mer ro eller bli lykkelig i ”fremtiden”, har man allerede der beveget seg bort fra øyeblikket. På den ene siden må man snakke om mulige helsegevinster ved mindfulness meditasjon, mens man på den andre siden er ”utro” mot selve meditasjonsprosjektet ved å snakke om lovnader om et bedre liv i ”fremtiden”. Dette er et paradoks som får litt plass i innledningen i videoen under.

 

 

Trene hjernen som en muskel

 

I videoforedraget er det snakk om hvordan hjernen på sett og vis fungerer som en muskel. Den delen av hjernen som aktiveres mye, blir også stor og sterk. Det betyr at dersom vi lever et liv hvor mye tid brukes på frykt og bekymring, blir de delene av hjernen som arbeider med fryktsomhet aktivert mye og kan etter hvert oppta stadig større plass i vår mentale økonomi. Selvutvikling handler om å trene de delene av hjernen som tar seg av selvinnsikt, følelsesregulering, medfølelse, glede, ro, balanse og andre egenskaper vi ønsker oss mer av. Akkurat som styrketrening gjør oss fysisk sterkere, kan mindfulness eller oppmerksomhetstrening gi oss en sterkere mental muske. Hvis vi er fysisk sterke møter vi livet med mer muskelkraft. Hvis vi er mentalt sterke møter vi livet med en bedre evne til å beholde indre likevekt og balanse i pressende situasjoner. Mindfulness er ingen ”quick fix”, akkurat som styrketrening ikke nødvendigvis gir noen umiddelbar effekt. Effekten av mindfulness kommer etter at man har trent jevnt og trutt over lengre tid. Da vil man langsomt oppdage at man er i stand til å beholde ro i situasjoner som før kunne vippe oss av pinnen. Mindfulness oppøver vår evne til å være oppmerksomt til stede i eget liv og dermed oppnå mer med mindre stress.

 

 

Mindfulness og økt empati

 

I videoen er det også snakk om forskning som viser at mindfulness demper frykt og narsissistiske trekk. Mer eksplisitt ser man at de som har meditert lenge har et større mentalt overskudd og dermed en bedre evne til å leve seg inn i andre menneskers behov og følelser. Mindfulness kan styrke emosjonell intelligens og oppøve vår evne til å tåle og regulere eget følelsesliv på en bedre måte, samtidig som vi blir bedre til å lese andres følelser. Evnen til å leve seg inn i andre, se deres perspektiv og forstå deres følelser og reksjoner, kan kanskje kalles empati,  og det virker som om mennesker som har meditert lenge skårer høyt på slike evner. I foredraget brukes noe slides som oppsummerer dette aspektet ved mindfulness.

 

  •  Mennesker med lang meditasjonserfaring skårer høyt på tester som måler evnen til emosjonell innlevelse i andre mennesker.

 

Hvorfor mindfulness?

  • Det er mange argumenter, men utviklingen av følelsesmessig intelligens er blant de viktigste.
  • Man kan bli en bedre menneskekjenner
  • Sosialt kompetent og intelligent.
  • Bedre likt
  • Bedre i salg, markedsføring og andre områder som har med mennesker å gjøre.

 

Det viktigste argumentet

  • Indre balanse fører til mellommenneskelig balanse, og personlig vekst blir sånn sett noe som strekker seg langt utover vårt individuelle Selv.
  • Mindfulness kultiverer følelsesmessig balanse, sensitivitet, indre ro, åpenhet og medfølelse.
  • Så hvorfor skal vi engasjere oss i selvutvikling? Fordi det sannsynligvis er det mest moralske man kan gjøre som menneske og medmenneske.

 

Mindfulness i offentlig helsevesen

 

Argumentene for mindfulness er mange, og effekten av meditasjon er etter hvert veldokumentert. Høyt respekterte fagpersoner som Kabat-Zinn og Marsha Linehan har på sett og vis renvasket meditasjon for religiøse undertoner og plassert mindfulness i det ”gode selskap”. Det er ikke lenger noe alternativt som dyrkes av hippier og okkulte grupperinger, men noe vi med godt belegg kan bruke som intervensjon i offentlig helsevesen.

 

I videoforedraget snakker psykologen til en gruppe mennesker som skal starte opp i en mindfulness gruppe som supplement til psykoterapeutisk gruppeterapi. Vi håper at foredraget kan være nyttig for de som er nysgjerrige på mindfulness.

 

 

Mindfulness er ikke teori, men praksis

 

Samtidig må det understrekes at mindfulness er mye mer en praksis enn en teori. Derfor begår man på sett og vis en urett ved å sette så mye språk på mindfulness som egentlig er noe man må erfare, og ikke noe man skal forstå. Likevel mener undertegnede at man er nødt til å ha en forståelse i bunn, selv om forklaringene og forståelsene kan redusere mindfulness som fenomen. Men vårt håp er at forklaringer, metaforer, refleksjoner, tanker og ideer om mindfulness kan være med på å skape den motivasjonen som trengs for å få utbytte av meditasjon. Det krever at man forplikter seg til en meditasjonspraksis, helst daglig, over lengre tid. Etter hvert vil mange oppleve at meditasjon er både en form for oppmerksomhetstrening, men det kan også etablere seg som en holdning til livet.

 

Videoforedrag: Mindfulness

 

 

Kurs i selvutvikling

 

Er du interessert i et et kurs i mindfulness og selvutvikling? Da anbefaler vi at du tar en titt her: selvutviklingskurs i Kristiansand. Er du interessert i et skreddersydd kurs for en bedrift, vennegjeng, forening eller lignende,  må du også gjerne ta kontakt. Vi holder kurs på bestilling i hele landet. 

 

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Øvelse for å utvide bevisstheten

utvide bevisstheten

Mange mennesker bruker mye tid på å unngå psykisk ubehag. Vanskelige følelser og vonde erkjennelser lurer i skyggen av vår bevissthet, og alt for ofte er strategien å ”løpe fra seg selv”. Noen drikker alkohol, noe jobber døgnet rundt, noen isolerer seg, noen sitter på internett hele dagen, mens andre bruker medisiner for å føle mindre. Livets ubehag er noe vi alle møter, men når vi forsøker å løpe fra det, kan det hende vi skaper større problemer på sikt. Følelsene er som et livskompass, og hvis vi ikke våger å lytte til egne følelser, mister vi lett kursen i eget liv. Følelsesmessig smerte er noe vi må ta innover oss, et signal som sier at vil lever feil. Hvis vi drukner følelser i psykofarmaka, går vi også glipp av det budskapet som lå i den indre smerten.

 

Problemet er at vi ikke har nok rom i oss selv til å tåle, forstå og akseptere egne følelser og tanker. Følelser skaper indre bevegelse, og mange unngår dette i et håp om å ”få litt fred”. Resultatet er at man løper fra seg selv for å unngå psykisk ubehag så langt det lar seg gjøre. Selvutvikling handler om å få mer rom i seg selv til å tåle følelser. Det handler ikke nødvendigvis om å få mer positive følelser og mindre negative, men om mer av begge deler. Mer gråt og mer glede og mer kapasitet til å håndtere følelseslivet på en god måte. Noen vi si at det handler om å utvide sin egen bevissthet, og det er det vi skal se på i denne artikkelen.  

Det følgende resonnementet er på sett og vis en vei mot en erkjennelse som kanskje kan være med på å «utvide bevisstehten».

 

Større (selv)bevissthet

 

 

  • Jeg observerer at jeg har et sinn. Det sinnet jeg observerer kaller jeg for sinn-1.
  • Samtidig observerer jeg at jeg har et sinn som kan observere sinn-1, og dette selvobserverende sinnet kaller jeg for sinn-2.
  • Sinn-2, som observerer sinn-1, kan i neste omgang gjøres til gjenstand for observasjon. Det sinnet som nå observerer sinn-2, kvalifiserer for et eget navn, og vi kaller det følgelig for sinn-3. Slik kan man holde på til det uendelige.

 

Det handler om å observere seg selv på et stadig høyere nivå. Grensene for hvem vi er og hva vi identifiserer oss med blir på denne måten stadig utvidet. Fra å være et lite begrenset Selv som ser verden fra et sneversynt ståsted, inntar vi en rolle som observatør til dette lille Selvet. Vårt nye Selv, som nå kan se vårt gamle Selv i en større kontekst, vil være litt romsligere anlagt. Slik utvides bevisstheten til det uendelige, eller til det endelige SELV med store bokstaver; Det vitenskapen kaller bevissthet eller det buddhismen kaller ditt sanne ansikt eller Buddhas natur. Spørsmålet: ”Hvem er du?” kan ikke lenger besvares med personalia og en oppsummering av hva man «liker og ikke liker». I de store visdomstradisjonene kaller man det et ”opplyst sinn”.

 

Selvutvikling handler om ikke å låse seg fast i bombastiske selvforståelser og hardnakkede tanker om hvem vi er, rett og galt etc. Et trangt Selv trenger bekreftelser og har stadig behov for å forsvare seg.

 

Jeg er sånn og sånn, men jeg er ikke sånn. Du må for all del ikke tro at jeg er på den måten!

 

Her kan man snakke om et ”Ego i underskudd”. Det er et Ego som hele tiden trenger noe fra sine omgivelser: Se meg, forstå meg, anerkjenn meg og så videre. Hvis vi klarer å løsrive oss litt fra vår egen identifisering med ego, er det sannsynlig at vi vinner en langt større ro i livet.

 

Én av mine favorittdefinisjoner på selvutvikling oppsummeres i følgende setning.

 

  • Subjektet på ett nivå, blir objekt for et nytt subjekt på et høyere nivå.

 

Det er kanskje litt kryptisk formulert, men det handler dypest sett om å se seg selv i et stadig større perspektiv.

 

Hver gang vi beskriver oss selv, ser vi oss selv utenfra. Når jeg sier at jeg før i tiden var veldig selvopptatt og fordomsfull, har jeg allerede oppdaget noen uheldige sider ved meg selv. Det er først når jeg blir bevisst slike negative sider ved meg selv, at jeg har mulighet til å forandre meg. Selvutvikling handler dermed om å se stadig nye sider ved seg selv, og i det man erkjenner nye aspekter ved seg selv, frarøver man disse aspektene evnen til å styre vårt liv. Igjen: Det handler på mange måter om mer (selv) bevissthet.

 

Både meditasjon og psykoterapi er strategier som nettopp sikter på å utvide menneskets bevissthet. Det finnes også en rekke andre selvutviklingsstrategier som gir lignende effekter. Nedenfor har jeg satt opp en øvelse som gjennom ettertanke og kontemplasjon kanskje kan lede noen inn mot de erkjennelsene som åpner livet på nye måter.

 

Øvelse

 

Hvem er du?” Svar så godt du kan på dette spørsmålet. For å svare må du nødvendigvis observere deg selv fra utsiden. ”Hvem er denne observatøren?” Svar så godt du kan på dette spørsmålet. For å svare må du nødvendigvis observere observatøren. ”Hvem er det som observerer observatøren?” Svar så godt du kan på dette spørsmålet og så videre, helt til du føler deg totalt forvirret eller underlig opplyst.

 

Relaterte artikler

 

 

Kurs i selvutvikling

 

Vi holder kurs i  selvutviklingskurs i Kristiansand annen hver måned. Vi påtar også dessuten andre oppdrag på forespørsel her. Kursene kan skreddersys og fellesnevneren er psykologi presentert på en praktisk og anvedelig måte. 

 

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no