Kategoriarkiv: Hverdagspsykologi

Hverdagspsykolog ser på det å være menneske, utviklingen av personlighet og samspillet oss imellom. Samliv, ensomhet, sorg, depresjon, angst, omsorgssvikt og kommunikasjon er noen temaer.

Bak den flotte fasaden på facebook

FakebookNoen bygger opp et sosialt selv som stråler mot verden. Klær, sminke, trening, kosthold, mote og populærkultur blir en slags fasade. Mange fronter sitt perfekte «Selv» i sosiale medier og annonserer sin beundringsverdige tilværelse på Facebook flere ganger om dagen. For noen skjuler imidlertid den flotte fasaden en indre smerte. I denne artikkelen skal vi møte Siri. Hun er tilsynelatende vital og strålende, men under overflaten føler hun seg tom og utilfreds. Ved hjelp av psykologiske teorier skal vi forsøke å trenge inn i Siris vanskeligheter. Samtidig skal vi se hvordan Siri kan utvikle seg på en positiv måte ved hjelp av innsikt og egenterapi.

 

Siri og den sosiale fasaden

 

Siri ønsker at folk skal legge merke til henne. Hun elsker andres beundrende blikk. Hun bruker mye tid på hårpleie og innkjøp at moteriktige klær. På fest ler hun høyt og hjertelig. Hun er smilende, og man legger merke til Siri når hun kommer inn i rommet. Når hun er alene, har hun tidvis en ubehagelig følelse eller uro, men det går over når hun oppdaterer profilen sin på Facebook. En studie fra Sverige har antydet at kvinner bruker i gjennomsnitt 81 minutter på sosiale medier hver dag, men Siri ligger over dette gjennomsnittet. Mange «likes» pgir en god følelse, men innerst inne føler Siri seg likevel tom og trist.

 

Hvordan kan vi forstå Siris strålende ytre, hennes beundringsverdige facebookprofil, i forhold til hennes indre tomhet? Vi kan se til Vestens psykologiske teorier for å søke svar på denne ”dobbeltheten”. I en slik kontekst vil man antakelig konkludere med at Siris fasade er en kompenserende strategi for å dempe indre ubehag, og det hele skriver seg i bunn og grunnfra en vaklende selvfølelse.

 

Dersom vi ser til psykologien forankret i Østlige visdomstradisjoner, vil vi få en litt annen (men lignende) innfallsvinkel til problemene. Her vil man si at problemene til Siri dypest sett handler om at hun identifiserer seg med et ego i underskudd. Istedenfor å ”se innover” og finne ro i seg selv, forsøker hun å perfeksjonere det ytre i håp om å føle seg bedre. Slik forankrer hun egenverdi i ytre og forgjengelige faktorer, noe som ofte blir et sårbart og feilslått livsprosjekt. Noen er avhengige av piller og alkohol for å dempe psykologisk ubehag, mens Siri har blitt avhengig av «likes» på facebook og antall følgere på Twitter.

 

I samtale med Siri får man et visst inntrykk av hvem hun er på bakgrunn av hennes selvbeskrivelse. Siri vil sannsynligvis beskrive seg selv som eventyrlysten, levende, vital og sosial. I samtale med Siri er det hennes ”sosiale Selv” vi møter, og det er sannsynligvis få som vet hva som rører seg under overflaten.

 

Det neste spørsmålet er hvor Siris selvbeskrivende ord egentlig kommer fra. Hva refererer de til og hvordan begrunnes de? Er vi født med et bestemt sett av adjektiver som beskriver oss? Ofte er det slik at våre omgivelser dikterer mye av måten vi ser oss selv på. Samtidig er det slik at omgivelsene legger føringer for hvordan vi helst ønsker å bli beskrevet. Når vi beskriver oss selv, er det sånn sett ikke ”oss selv” vi beskriver, men snarere en sosial konstruksjon basert på en rekke psykososiale faktorer. Dette mentalt konstruerte bilde av oss selv er ofte det vi kaller for ego. Gjennom sosiale medier har mennesket fått en mulighet til å konstruere og rekonstruere seg selv hele tiden. Det er mulig å få bekrefgtelse og anerkjennelse fra andre, noe som kan virke velgjørende på en vaklende selvfølelse, men sannsynligvis er «likes» en dårlig medisin for problemer som skriver seg fra et slags «underskudd i Ego». Det kan kanskje fungere på samme måte som smertestillende medisiner, men man kan bli avhengig av det og gradvis må man ha mer for å få den tiltrengte effekten.

 

Siri tilslører sin underliggende følelse av usikkerhet ved å identifisere seg med populærkultur, mote og en facebookprofil som stråler vellykkethet. Følelsen av tomhet blir borte i skyggen av et glinsende selvbilde. Forskjellen mellom den indre følelsen av tristhet og den ytre fasaden blir stor, og det er anstrengende å fremstå på en måte som man egentlig ikke finner belegg for dersom man virkelig kjenner etter.

 

Siri i et psykologisk perspektiv

 

Det er ingen tvil om at vestlig orientert psykologi har mye å bidra med i forståelsen av Siri. Våre tradisjonelle psykologiske teorier vil på ulike måter forsøke å kartlegge de mentale mønstrene som styrer måten vi tenker, føler og handler på. Man vil synliggjøre de negative mønstrene, løfte de underliggende følelsene opp til overflaten og utforske dybden i Siris ”mentale bibliotek”. Kanskje oppdager hun hvilke standarder hun forsøker å leve opp til, og hvordan disse krever mer enn hun kan gi. Kanskje ser hun at negative følelser undergraves av en smilende fasade, og at denne strategien fører til et slags «falskt livsprosjekt» hvor hun ikke er tro mot seg selv. I tillegg til å kartlegge og synliggjøre de negative mønstrene, vil man også forsøke å forstå deres opphav. Hvorfor har man begynt å definere seg selv som utadvent, positiv og vital, når sannheten er langt mer kompleks og nyansert enn som så? Har Siri vokst opp i et miljø som ikke hadde rom for det som er trist, skremmende, vanskelig og utfordrende?  Kanskje hun til og med vokste opp i en familie eller et miljø som var opptatt av å opprhettholde en «flott fasade» i frykt for misbilligelse og baksnakking fra andre?  

 

Siri i psykoterapi

 

Dersom Siri skal gå i psykoterapi, slik det gjerne praktiseres i vår del av verden, blir det en prosess hvor hun må gå inn i seg selv med et granskende blikk. Terapi handler om å innta rollen som detektiv i eget sinn. Man undersøker sinnets automatiske bevegelser, årsaker og virkninger mellom fortid, nåtid og fremtid, og man ser på erfaringer som har skapt feiljusteringer i tanker og følelser. Poenget er at alt det vi kan oppdage i oss selv, kan vi definere og gi et språk. Når vi har satt ord på vanskelige følelser og identifisert uheldige tankemønster, vil bevisstheten om disse kunne dempe den destruktive innflytelsen. Vanskelige følelser som vi ikke har gitt et språk, blir ofte til symptomer.

 

I en slik terapeutisk prosess vil Siri innse at hun høster andres oppmerksomhet, men at hun ikke blir tatt seriøst. Hennes selvbeskrivelse som munter, frisk og trendy bekjemper de negative følelsene som truer i periferien av hennes bevissthet, men de flatterende adjektivene, eller mange «likes», hjelper henne ikke til å ta sunne veivalg. Siri spiser minimalt for å beholde en slank figur. Mange av diettene er et sjansespill med egen helse som innsats.

 

Flere av våre mer klinisk orienterte teorier er opptatt av å hjelpe mennesker til å forstå sine følelser, reaksjoner og eventuelle negative selvdefinisjoner med bakgrunn i personens liv og erfaring. Hos Siri er symptomene knyttet til kropp, utseende og ”sosiale drakamper” om status og oppmerksomhet. Hun har tapt seg selv i et overfladisk fokus for å unngå å kjenne på den indre smerten eller møte tomheten som truer med meningsløshet og depresjon. Hun kan fortsette å flykte fra sitt indre ved å tviholde på spiseregimer, nye hudkremer og overdreven trening for å vise verden en flat mage på facebook, men man kan ikke løpe fra seg selv for alltid, og det er den viktigste beskjeden Siri får i terapi. Hun må stoppe opp, kjenne etter og ta hensyn til sitt indre emosjonelle kompass når hun manøvrerer rundt i livet. Dette kan bli en svært krevende prosess, ettersom Siri i lang tid har unngått å kjenne etter på egne følelser og behov. Når man ikke ser ”innover i seg selv på lang tid”, risikerer man å miste seg selv, og da er følelsen som regel ikke noe annet enn tomhet. Samtidig er det slik med de fleste avhengigheter at man må gjøre en målrettet innsats for å slutte. I tillegg til å «møte seg selv» i en form for egenutvikling eller terapi, er det sannsynlig at Siri må ha klare restriksjoner i forhold til tiden hun bruker på sosiale medier. Siri går på sett og vis glipp av livet og de gode øyeblikkene fordi hun er opptatt med å publisere dem på Instagram.  

 

Selvinnsikt i kombinasjon med atferdsendring kan være svært hjelpsomme på mange måter. Selvinnsikt kan styrke vår identitet og vår indre trygghet. Det kan videre hjelpe oss å ta sunnere avgjørelser i livet. Det kan også anspore til mer refleksjon før vi handler, slik at vi unngår å handle impulsivt og uklokt. Noen terapeutiske retninger ser på personens symptomer og plager i forhold til tidlige erfaringer, mens andre fokuserer mest på aktuelle tankemønstre som hindrer personlig vekst. Noen terapeutiske retninger forsøker å bytte ut negative selvdefinisjoner med positive. Det kalles av og til for affirmasjoner, og det fungerer som et slags positivt mantra man skal gjenta for seg selv. Hensikten er å redefinere sin selvforståelse ved å avsløre negativt tankegods og samtidig kontre negative tanker med langt mer oppbyggelige selvbeskrivelser. På sikt kan man leve mer autentisk, tåle følelser og akseptere feil og livets realiteter, og dermed blir behovet for å konstruere en stråelende fasade mindre. Man kan våge å være mer åpen og «gjennomsiktig» fordi man ikke lenger er like «avhengig» av andres beundring for å føle seg vel. Og til syvende og sist er det sannsynligvis denne formen for åpenhet folk beundrer mest av alt.

 

For Siri vil det også være viktig å stoppe opp. Hun kan ikke lenger flykte ved å konstruere en sosial, pen og flink representant for seg selv. Hun må våge å være mer i kontakt med andre følelser for å bli ”hel”.

 

Det man gjerne kaller en dynamisk form for psykoterapi, er spesielt opptatt av forholdet mellom våre tidligere erfaringer og vår nåtidige følelser og tanker om oss selv. Man tenker at våre oppvekstvilkår er avgjørende for dannelsen av vårt eget selvbilde. Kort sagt må man bli elsket av andre for å elske seg selv.

 

Siris ubevisste negative leveregler

 

Young og Klosko er to teoretikere som snakker om såkalte negative leveregler. Levergler er mønstre som etablerer seg tidlig i livet og senere styrer måten vi tenker, føler og handler på, men vi er som regel ikke klar over at vi er styrt av ubevisste mønstre. I terapi med Siri vil man gjerne forsøke å finne ut om hun hemmes av et slikt negativt mønster, og med hennes symptomer og utfordringer, er det sannsynlig at hun lider av noe man kan kalle for ”Overdrevent kritisk og alt for strenge standarder”. Et slikt ubevisst livsmønster har sitt opphav i tidligere erfaringer, og det kan skape et helt spekter av negative følelser. Man kan føle seg konstant frustrert og irritert over seg selv for ikke å oppnå egne forventninger. Man kan føle seg kronisk sint, og man føler som regel en sterk grad av engstelse. Ofte er tiden et sentralt omdreiningspunkt for angsten. Ofte kan man bli deprimert over hvor hardt livet er, og den grufulle følelsen av tomhet i det man har oppnådd. Man er vant til å ta vare på seg selv, noe som kan gjøre den vanskelig å motta hjelp fra andre. Behovet for kontroll kan hemme en i å dele eller vise de sårbare sidene. For Siris del utspiller dette seg i forhold til utseende og eksponering i sosiale medier. Hennes frustrasjoner knytter seg til kropp og stadig misnøye med hvordan hun ser ut. Hun streber etter å fremstå så stråelende og flott som over hodet mulig, og andres oppmerksomhet og «likes» gir et lite løft i hverdagen, men den gode følelsen kommer ikke som noe annet enn et lite blaff.

 

De som sliter med denne typen negativ leveregel kan spørre seg selv hvorfor man fortsetter å presse seg selv på denne måten, men istedenfor å ta det rolig, øker man hastigheten og tar på seg mer ansvar. Ofte tror man at noe av det man gjør endelig skal gi tilfredsstillelse, men man ser da ikke at tilnærmingsmåten til det hele på sett og vis gjør det umulig å oppleve sann tilfredsstillelse. Man kjemper egentlig en kamp om å føle seg tilfreds og verdifull, men hver gang man oppnår noe, uteblir den følelsene man jakter etter. Problemet er at man gjentar sin barndom. Man jakter på andres eller foreldrenes anerkjennelse for å føle seg vel, men nå er man selv voksen, og berømmelsen uteblir. Man høster ingen lykke av prestasjonene, og ofte reagerer man ved å sette seg nye og enda høyere mål. Til slutt besmittes alt man gjør med den tunge opplevelsen av press. Presset fostrer irritasjon, irritasjon og sinne truer din selvkontroll. Tidvis kan tanken om den ultimate aggressive handling promoteres som eneste utvei; nemlig å skade seg selv i frustrasjon. Da personer i denne kategorien aldri klarer å hvile i en prestasjon eller høste lykke i sine gjøremål, oppleves etter hvert ting som meningsløst. Disse menneskene presterer dermed enten på topp, eller så gir de helt opp. Noen blir simpelthen utbrente og havner i noe som minner om apati og depresjon. Dersom jeg ikke kan prestere på topp, er det ikke noe vits i å gjøre noe som helst. Det er enten eller.

 

fakebook2Noen kaller dette for «flink pike-syndrom». Det kan også hende at sosiel medier er med på å forsterke slike destruktive mønster. Det viser seg at mennesker med lav inntekt og utdannelse bruker mest tid på facebook. Mye tid på facebook assosieres også til underliggende problemer i forhold til selvfølelse og selvtillit i enkelte studier. Trolig kan problmene forsterke seg i det man hele tiden sammenligner seg med andre. Folk legger gjerne ut bilder av seg selv når de er glade, dermed skapes det en illusjon av lykke ettersom man ikke ser personene i det virkelige liv når de ikke er glade. I mange av de Østlige visdomstradisjonene blir sammenligning sett på som en av menneskets verste «demoner». Når vi hele tiden eksponeres for andres «perfekte liv», blir kravene til oss selv kanskje ennå mer forsterket og «forstyrret». Vi føler oss lettere mislykket og behovet for å fremstå som «bedre enn det vi er» eskalerer. Med andre ord kan det hende at sosiale medier er med på å skape en «perfeksjonskultur» som øker avstanden mellom vår «sosiale fasade» og sånn vi «egentlig er». Birvirkningene er på kort sikt psykiske spenninger og sosiale anstrengelser, og på lang sikt er det mer dyptgripende og eksistensielle problemer som møter oss.   

 

 

Denne typen negative livsmønster, som minner om det man på folkemunne kaller flink pike-syndrom, er ofte noe som styrer måten vi tenker, føler og handler på uten at vi egentlig er bevisst hva som foregår. Terapi handler derfor om å bli mer bevisst, og her kan teorien om negative leveregler være til god hjelp. Er du selv i interessert i å finne ut om du hindres i å nå dine innerste mål på grunn av negative livsmønster, kan du ta vår ”personlighetstest” og derfra få hjelp til å trenge dypere inn i problemenes kjerne.

 

I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød mer om hvordan noen utvikler negative livsmønster som krever at de presterer topp for å føle seg verdifulle. Det er snakk om livsmønster hvor man hviler sin egen verdi i ytre faktorer som utseende, status og sosiale eller yrkesmessige evner, noe som kan føre til at livet fortoner seg som en lang kamp uten at man klarer å senke skuldrene.

Relaterte artikler

 

sosiale medier gjor oss dummeSosiale medier kan være farlig

Sosiale medier stimuleres hjernen på en måte som ansporer til avhengighet. I verste fall får vi informasjonbulimi og sluker kunnskap uten dybde og spyr det opp igjen i en prosess som gjør oss dummere.

 

 

 

sosiale medierAvhengig av sosiale medier

Er vi på vei til et samfunn hvor sosialisering medieres av teknologi? Vil kontakten mellom mennesker i den virkelige verden reduseres på grunn av sosiale medier? Er det i så fall en heldig utvikling?

 

 

 

InternettforbannelsenInternettforbannelsen

Internett gir nye muligheter og nye sykdommer. Noen mener at økende bruk av nett og sosiale medier gjør oss overfladiske, avhengige, ukonsentrerte, følelsesmessig avstumpede og hyperaktive.

 

 

 

perfeksjonisme og tvangPerfeksjonistisk og selvkritisk

Noen klarer ikke å nyte livet, men lever under en konstant følelse av press. Det er gjennom prestasjoner de føler seg verdifulle, og symptomene er tvang, perfeksjonisme og arbeidsnarkomani. Hva gjør man?

 

 

 

TvangsnevrotiskTvangsnevrotisk personlighet

Tvangsnevrotikeren forholder seg til fornuft og orden på bekostning av følelser og spontanitet. Behovet for kontroll kan gi problemer med å ta valg, sovne, ha sex og uttrykke sinne på en adekvat måte.

 

 

 

selvmord og livet som en kampNår livet blir en evig kamp

Noen mennesker knytter følelsen av egenverdi, indre fred og lykke opp mot prestasjoner. Da risikerer man at livet blir et pliktløp preget av et ustanselig press for å være god nok – På livets tredemølle uten pause.

 

 

 

Tankejor og indre uroTankekjør, giftige følelser & uro

Mange av tankene våre er automatiske og ofte repeterer de seg selv uten vår bevisste innflytelse. Det skaper mentalt støy og anstifter angst og depresjon i følge Eckhart Tolle.

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Hva innebærer sosiale forskjeller

Sosiale forskjellerOgså i dagens Norge er det store forskjeller mellom ulike sosiale grupper. Grupper med lengst utdanning og høyest inntekt har litt bedre helse enn grupper med litt kortere utdanning og litt lavere inntekt. Årsaken til sosiale forskjeller er mange, og når det gjelder åpenbare forhold knyttet til kosthold, fysisk aktivitet og tobakksbruk kommer gruppen med lavest sosioøkonomisk status dårligst ut. Eksempler på dette er:

 

  • Røyking: Grupper med lavere utdanning røyker mer enn grupper som har høyere utdanning.
  • Amming: Blant norske mødre er det 2,4 ganger større sjanse for at barnet blir ammet ved seks måneders alder hvis mor har høyere utdanning enn hvis hun har kortere utdanning.
  • Kosthold: I øvre sosial lag er forbruket frukt og grønnsaker høyere enn i lavere sosial lag. (Helseundersøkelser i Tromsø og Hedmark).
  • Fysisk aktivitet: Blant dem som har utdanning fra universitet eller høyskole, er det mer enn èn av fire (28 prosent) som trener minst to ganger per uke. Andelen er halvparten så stor blant dem som ikke har videregående utdanning.
  • Fysisk inaktivitet: I gruppene med lavest utdanning er det om lag hver fjerde (26 prosent) som aldri mosjonerer, mens tilsvarende tall for gruppen med høy utdanning er sju prosent. (Helse- og levekårsundersøkelsene).

 

I denne artikkelen skal vi se på en annen faktor som kan spille en rolle i forhold til sosiale forskjeller. Det dreier seg om evnen til å uttrykke følelser og behov. Dette er et tema vi har drøftet i mange artikler, og ideen er kort sagt at mangel på følelsesspråk kan resultere i ulike symptomer og psykosomatiske plager.

 

Alexeitymi

 

uttrykke seg psykiskAlexeitymi betyr mangel på ord for følelser. Den amerikanske psykoterapeuten Peter Stifnoes har konstatert at pasienter som reagerer mest uttalt med psykosomatiske symptomer ved psykiske belastninger, har en tendens til å mangle språk for dype følelser. Følelser som ikke finner sitt uttrykk i språket, ender ofte op som psykiske spenninger som etter hvert må kanaliseres ut på andre måter, og i noen tilfeller skjer det via kroppen.

 

”Følelsesspråkets” funksjon

 

Ved å snakke om følelser, problemer og psykisk ubehag, kan man på sett og vis løfte smerten ”ut av kroppen” ved hjelp av språket. Når vi setter ord på indre ubehag, har vi gjort smerten synelig og tilgjengelig for håndtering ved hjelp av innsikt og ettertanke. Når vanskelige følelser ikke blir definert eller beskrevet, blir de liggende i skyggen av vår oppmerksomhet uten å få et adekvat uttrykk. Det er i slike tilfeller at de psykiske spenningene manifesterer seg som kroppslig smerte, eller det man gjerne kaller psykosomatiske symptomer.

 

I videoen under er tema familier som mangler et følelsesspråk.

 

 

 

Psykoterapi for psykosomatiske pasienter

 

Jeg opplever at mange klinikere synes det er vanskelig å jobbe psykoterapeutisk med pasienter som lider av psykosomatiske symptomer som følge av alexeitymi. Psykoterapi handler først og fremst om å gjøre vårt indre liv om til gjenstand for analyse ved hjelp av introspektiv selvransakelse og en påfølgende beskrivelse av det man oppdager. Psykoterapeutisk behandling finnes i mange ulike varianter, men som regel dreier det seg til en viss grad om å vekke assosiasjoner mellom ord og følelser og hjelpe pasienten til å oppleve og ta stilling til sine følelser.

 

Når pasienten i høy grad mangler et adekvat følelsesspråk, og rent faktisk opplever at smerten er konkret og kroppslig, kan veien om innsiktsorientert psykoterapi og samtaler om følelser bli en ganske utfordrende prosess, men det er ikke umulig. Selv jobber jeg i gruppeterapi, og min opplevelse er at mye av den terapeutiske effekten folk henter i denne typen behandling, handler om det språkspillet som utvikler seg i gruppen. Når ti mennesker møtes ukentlig til samtaler om vårt indre psykiske liv, opparbeider gruppen seg et stadig større repertoar av innsikt og språk på følelser. Prosessen utvikler den enkeltes ordforråd, og på den måten beriker terapien deltakernes ”psykologiske verktøykasse”, som først og fremst består av språk. I psykoterapi er språket vårt verktøy, og med godt verktøy kan man reparere store skader.

 

Sammenhengen mellom sosiale grupper og psykosomatiske plager

 

En av de mest sentrale forskjellene mellom sosiale grupper, handler om arbeidssituasjon. De med høyere utdanning har ofte mer kontroll og påvirkning over egen arbeidssituasjon. De har ofte mulighet til å tilpasse egne behov i forhold til en arbeidsdag, noe som reduserer opplevelsen av stress betraktelig. Liten mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon medfører økt produksjon av stresshormoner og dermed økt risiko for psykosomatiske skader, som for eksempel hjerteinfarkt. De hyppigste dødsårsakene i aldersgruppen 45-59 år er hjerte- og karsykdommer og kreft. Både for kvinner og menn er dødeligheten av hjerte-karsykdommer og kreft høyest i grupper med lav inntekt og/eller lav utdanning.

 

Det er også en sammenheng mellom høyt blodtrykk og arbeidsløshet, og forhøyet risiko for hjerteproblemer ved arbeidsmessige belastninger som mye overtid eller trusler om oppsigelse og permittering.

 

Å tilhøre såkalt ”lavere sosiale lag” ledsages ofte av mindre frihet i arbeidssituasjonen, mer monotont arbeid og mindre lysbetonte oppgaver, noe som gjør det rimelig å anta at det er en sammenheng mellom sosiale grupper og tilbøyelighet til å reagere psykosomatisk.

 

Den kjente psykiateren Johan Cullberg mener videre at evnen til å uttrykke sine følelser språklig er dårligere utviklet i lavere sosiale lag. Kanskje handler det om at undertrykte grupper har mindre overskudd eller toleranse for barns følelsesuttrykk, noe som kan underminere barns evne til å uttrykke sine følelser. Kanskje er det slik at noen familier på sett og vis er ”språklig fattige” når det kommer til følelser, hvorpå smerten må kanaliseres på andre måter.

 

Barn eller andre familiemedlemmer kan ha mye vondt i magen, hode, søvnproblemer, muskelsmerter og så videre. I noen tilfeller kan denne typen smerte altså være et tegn på underliggende emosjonelle konflikter eller mangler. Det er ikke dermed sagt at de fysiske smertene ikke er reelle, de føles og oppleves som fysisk smerte, men i noen tilfeller er dette en vikarierende smerte for et psykisk ubehag som ikke finner noen annen utvei. Dette er ett av temaene i videoen under.

 

 

Relaterte artikler

 

familieproblemerDysfunksjonelle familier del II

Familien er et system med egne psykiske mekanismer. Her ser vi på hvordan barn kan fungere som stabilisator mellom foreldrenes konflikter og familier som mangler en følelsesmessig åpen kommunikasjon.

 

 

 

lite folelserÅ feie følelser under teppet

Når vi forsøker å stenge følelser ute, skaper vi også en avstand til oss selv og omverdenen. Familier med lite følelsesmessig åpenhet, risikerer store psykiske spenninger og ubehag.

Ytre tegn på familieproblemer del II

Dobbelkommunikasjon kan kjennetegne dysfunksjonelle familier. Barn forvirres når kroppsspråk utrykker noe annet enn det som blir sagt. Familier har ulikt språk, og noen språkspill er uheldige.

familieterapiHvordan løse familieproblemer?

Familieproblemer handler ofte om ubevisste samspillsmønstre som skaper symptomer eller ødelegger relasjonen mellom familiemedlemmene på en snikende måte. Hvordan løse familieproblemer?

Psykoterapi mot hjerteinfarkt?

Forskning viser at fiendtlighet eller bitterhet er en større indikator for hjerte- og karsykdommer enn røyking. Mennesker i urbane strøk er mer psykologisk utsatt for aggressive følelser. Hvorfor?

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Likegyldighet i parforholdet

Likegyldighet i parforholdetSterke følelser binder oss til livet og kan fungere som en viktig drivkraft. Sterke følelser kan også farge tilværelsen i mange nyanser, men samtidig er det psykologisk krevende å håndtere sterke følelser. God psykisk helse handler ofte om vår evne til å håndtere følelser, uttrykke våre behov og bruke følelsene som en slags livskompass. Vårt indre emosjonelle kompass er en viktig del av navigeringen i møte med livet. Mental selvutvikling handler ikke bare om å få det bedre og føle flere positive følelser. Det handler om å tåle flere følelser og finne et godt uttrykk for det som foregår på ”innsiden”. Selvutvikling innebærer i så henseende at vi ”orker å føle mer” og tar oss tid til å kjenne etter på de følelsene som oppstår i møte med utfordringer. Dernest handler det om å gi uttrykk for det man føler ovenfor andre mennesker som på en eller annen måte er innvevd i opplevelsen. I et parforhold er mangel på følelsesmessig kommunikasjon selve oppskriften på katastrofe. I denne artikkelen skal vi se på ”likegyldighetens psykologi”. Noen vil mene at likegyldighet er den alvorligste av sjelens sykdommer, og ofte er det denne sinnstilstanden som tar livet av et parforhold. Hvordan kan likegyldighet snike seg inn mellom husets fire vegger, og i verste fall slukke både varme og kalde følelser?

 

Kort sagt er likegyldighet noe som kan oppstå når sterke følelser undertrykkes. Det klassiske eksempelet er når en person biter tennene sammen eller knytter nevene i bukselomma i en situasjon der han eller hun føler seg urettferdig behandlet, oversett eller forurettet på annen måte. Istedenfor å marke egne grenser og uttrykke sin misnøye, tier man for ”husfreden” eller fordi man helst vil unngå en konflikt eller en krangel.

 

Slike situasjoner kan oppstå ved mange anledninger av større eller mindre betydning. Dat kan for eksempel hende at partneren har vært utro, men at den forurettede ikke mener det kommer noe godt ut av å reagere. Situasjonen blir kanskje snakket om, kanskje utroskapet tilgis, og livet fortsetter, men krenkelsen var kanskje større og dypere enn man orket å ta innover seg, og de sterke følelsene fikk ikke et adekvat uttrykk.

 

Å bli sjikanert, nedvurdert, tatt for gitt eller overkjørt over lengre perioder, er også noe som kan vekke et kraftig sinne som ikke er så lett å kanalisere på en god måte.

 

Dersom en partner blir slått eler mishandlet, genererer det også vrede som ikke altid er så lett å reagere på. Noen opplever et så voldsomt sinne over en slik krenkelse at de er redde (bevisst eller ubevisst) for å gi følelsen fritt utløp.

 

Når man opplever så sterke (negative) følelser, at man ikke klarer å forvalte dem eller reagere adekvat, skyver man følelsen fra seg med det resultat at de varme følelsene ovenfor den andre forvandles til likegyldighet. Likegyldigheten dekker over det indre trykket. Samtidig er det ikke uvanlig at denne typen undertrykte følelser kommer til uttrykk som andre symptomer, spesielt i form av kroppslig smerte og diffus angst.

 

Den dynamisk orienterte psykiateren Johan Cullberg legger til at langvarig seksuell utilfredsstillelse hører til denne kategorien av problemer. Det kan forekomme en slags oppladning av frustrasjon når en partner vekker sterke seksuelle behov, som av en eller annen grunn ikke tilfredsstilles. Cullberg eksemplifiserer denne teorien ved en kvinne, hvis mann for alt for tidlig utløsning, og avslutter samleiet istedenfor å tilfredsstille henne på annen måte. Et annet eksempel kan være en dame som opplever sterke kjedekramper ved samleie, og derfor må begrense seksuell aktivitet. Mannen kan være ”lojal” og støttende, legge bånd på sin skuffelse og seksualdrift, inntil angsten kommer (les mer om seksuelle problemer i denne atikkelen).

 

Til syvende og sist er poenget at sterke følelser må tematiseres, snakkes om og håndteres. Hvis ikke blir de omdannet til symptomer som gjerne legger beslag på samlivet ved å pakke det inn i likegyldighet.

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Rausheten & åpenhetens psykologi

Raushetens psykologi

Livet er fult av tankefeller og tilsynelatende sannheter som forfører oss dersom vi ikke har lært å tenke oss om et par ganger før vi konkluderer. De beste menneskene jeg kjenner, er de som har få svar, men mange perspektiver. Det som blant annet gjør oss til mennesker er at vi kan koble inn refleksjon og ettertanke mellom impuls og handling.  La oss si at du står i en kø utenfor en kino. Plutselig merker du at noen dunker deg i ryggen. Først tenker du at det var et uhell, men så skjer det igjen. Flere ganger merker du noen som prikker deg i ryggen, og gradvis antar du at de er ute etter å plage deg. Denne antakelsen skaper gjerne en følelse av sinne, og man snur seg rundt for å sette plageånden på plass med noen velvalgte ord som ikke står i ordboka. I det du snur deg, ser du en mann med hvit stokk. Når man skjønner at han er blind, vil følelsen av sinne ofte erstattes av medfølelse.

 

Livet er ofte sånn at vi reagerer på noe uten evne til å innta et større perspektiv. Når vi opplever verden begrenset av snevre perspektiver, er det lett å fanges av sterke følelser. Trange virkelighetsoppfattelser vil ofte angripe eller forsvare seg, i motsetning til mer nyanserte perspektiver som kan møte verden med langt mer åpenhet og fleksibilitet.

 

Jeg tror at de beste av oss klarer å se en sak fra mange sider på én gang, og det er mentalt krevende.  Aviser og media er fulle av enkle og bombastiske forklaringer på kompliserte problemer. Tabloidavisene fremstiller gjerne en sak på en så ensporet måte som mulig for å få leseren til å reagere. Even til å innta større og mer nyanserte perspektiver, krever en viss mental balanse og psykisk modenhet. Sterke følelser kompromitterer vår evne til å se dybden i tilværelsen, og store deler av nyhetsbildet ”fanger” mennesker på denne måten. Vi lever i en tid med så mye informasjon at media på sett og vis må ty til sensasjonalisme for å bli lagt merke til. Vi utsettes for så store mengder informasjon, så mange prangende overskrifter, at de fleste ikke leser mer enn hovedoverskriften og eventuelt en ingress før de fortsetter til neste sak.

 

Spørsmålet er dernest om en verden full av informasjon gjør oss velinformerte og styrker vår evne til å tenke dypere og mer nyansert, eller om mengden informasjon skaper overbelastning og sørger for at vi kun leser overskrifter og korte Twittermeldinger, noe som til syvende og sist gjør oss overfladiske og dumme? Dette spørsmålet tar vi for oss i artikkelen som heter:

 

sosiale medier gjor oss dummeSosiale medier kan være farlig: Sosiale medier stimuleres hjernen på en måte som ansporer til avhengighet. I verste fall får vi informasjonbulimi og sluker kunnskap uten dybde og spyr det opp igjen i en prosess som gjør oss dummere

 

 

Vær åpen, men kritisk

 

De beste av oss har satt seg inn i andres perspektiver, andre tenkemåter og innfalsvinkler til livet, og på bakgrunn av det lært å tenke selvstendig. Slike mennesker er ofte velinformerte samtidig som de er tolerante, rause og empatiske, men også kritiske til det som blir solgt med glitter og glam. De kloke ser forbi forførende overskrifter i avisa, og lar seg ikke lure av propaganda. Psykisk helse handler mye om evnen til å være nyansert og åpen ovenfor seg selv og tilværelsen. Min erfaring er at mentalt sterke mennesker er åpne for andre perspektiver, men hele tiden har med seg evnen til å tenke kritisk og selvstendig.

 

En av de vanligste slutningsfeilene vi mennesker begår, er å anta at antall tilhengere av en bestemt oppfatning i en sak er et kjennetegn på sannhet. Det er ikke alltid slik at det de fleste tror er det som er sant, men av og til er det slik, og det gjør livet så uendelig komplisert, men også så uendelig spennende.

 

Svart/hvitt-tenkning og parforhold

 

Noen mennesker har en tendens til å oppfatte seg selv og verden i en slags sort/hvitt modus. De har problemer med å se nyansene i tilværelsen og integrerer flere aspekter i sin oppfattelse av seg selv og andre. Enten er det ubetinget ”godt”, eller så er det ubetinget ”ondt”, og dette kan veksle raskt slik at personen kan virke ustabil i andres øyne. Psykologisk sett handler dette om en slags indre atskillelse mellom det som er positivt og det som er negativt. Å ta innover seg at andre personer kan være både gode og onde er komplisert og forholde seg til. Mennesker som fungerer med splitting som psykologisk forsvar tenderer derfor til å idealisere den andre eller svartmale vedkommende, og det finnes ingen mellomting. En person, hvis psykiske forsvarsmekanismer sentreres rundt det vi her kaller splitting, kan eksempelvis tviholde på humanistiske verdier, men samtidig være hensynsløs ovenfor sine barn eller underordnede uten å oppleve dette som konfliktfullt. De sadistiske og de idealistiske behovene holdes på sett og vis atskilt gjennom en indre ”psykisk spaltning”. Personer som håndterer tilværelsen gjennom bruk av splitting, kan ikke fungere i ekte intime forhold, fordi de i alt for liten grad evner å integrere gode og onde sider, noe som skaper kaos, uforutsigbarhet og voldsomme humørsvigninger i deres forhold til andre mennesker, og ofte er det mest utpreget i parforhold og kjærlighetsforhold hvor partene kommer svært nær hverandre. Vi skriver mer om hvordan livet kan bli kaotisk når våre perspektiver og holdninger opererer på svart eller hvitt i følgende artikkel.

 

SplittingSplitting: Kaotisk liv i sort/hvitt: Vi er både «gode» og «onde». Ved forsvarsmekanismen splitting atskilles disse aspektene og personen opplever seg selv og andre i sort/hvitt. Det skaper uforutsigbare humørsvigninger og ustabile relasjoner.

 

 

 

De beste menneskene

 

Å modnes som menneske handler altså mye om å se nyanser. Det handler om å sjonglere mange perspektiver i møte med livets utfordringer, noe som forutsetter at vi er tolerante og aksepterende, både i forhold til oss selv og andre. De som virkelig ”hviler i seg selv”, har ikke så mye å forsvare rent ego-istisk sett. Det territoriale behovet for å fremme en helt bestemt livsorientering er ikke lenger en styrende drivkraft. Livet har mange lag og en sak har mange sider, og de aksepterer det flertydige og tåler det uforutsigbare.  De er trygge på seg selv, og de har overskudd til å være åpne, nysgjerrige og møte nye situasjoner med interesse uten å filtrere det nye gjennom et mentalt filter av fordommer. Paul Ekman er en av verdens ledende eksperter på følelser. Han har også væt opptatt av hva som egentlig karakteriseres de beste av oss. Hva er det med de folkene som utstråler en godhet og gjør andre trygge med sitt blotte nærvær. I følge Ekman kan disse menneskelige kvalitetene oppsummeres i fire kategorier:

 

  1. Den første kategorien handler om en utstråling av godhet. Her beskriver han en positiv kraft som gjennomsyrer hele personen, både i sitt privatliv og i sitt offentlige liv. I denne sammenheng nevnes sjarlataner og karismatikere som ofte lever et makeløst offentlig liv, men bærer denne fortreffligheten som en maske for å skjule et sørgelig personlig liv (Begrepet sjarlatan refererer til en bedrager, svindler, humbugmaker eller en som foregir å ha ferdigheter og kunnskaper som han eller hun ikke har). Det står altså i motsetning til den usedvanlige personligheten hvor skillet mellom det private og offentlige liv er mer gjennomsiktig.
  2. Den andre kategorien handler om uselviskhet. Disse menneskene oppleves inspirerende og tillitsvekkende i kraft av deres manglende interesse for status, berømmelse eller ego-oppbyggende påskjønnelser. De arrangerer ikke sine livsprosjekter med en underliggende agenda som handler om ære og berømmelse, og et slikt fravær av egoisme er ganske bemerkelsesverdig og sjeldent rent psykologisk sett.
  3. Den tredje kategorien omhandler personens nærvær. Vi har alle opplevd å omgås mennesker som på en eller annen subtil måte tapper oss for energi, egger til konflikt eller anstifter en undertone av konkurranse som gjør samværet belastende. De usedvanlige menneskene har ingen av disse karaktertrekkene som tømmer relasjonen for energi eller ansporer den i antagonistiske retninger, snarere tvert imot. Disse personene har en kvalitet som gjør at andre mennesker nyter deres nærvær uten at de klarer å sette fingeren på hva det er ved dette samværet som føles vitaliserende.
  4. Den siste kategorien handler om en ekstraordinær evne i forhold til oppmerksomhet og konsentrasjon. Disse menneskene lar ikke tankene vandre i alle mulige retninger når de engasjerer seg i en samtale eller et møte, men de makter å beholde en vedvarende oppmerksomhet på sakens anliggende, noe som gjør dem i stand til å konsumere mye informasjon, de oppleves som gode lyttere, og det er selvfølgelig tillitsvekkende med personer som vier så mye oppmerksomhet til den pågjeldende sak. (Goleman 2003, pp. 48-49).

 

Dalai Lama I Norge

 

Hareide og dalai lamaI skrivende stund (mai 2014) er Dalai Lama på besøk i Norge. De som har møtt Dalai Lama beskriver ofte en helt spesiell kvalitet ved denne aldrende munken. Denne ganger var det først og fremst KrF-leder Knut Arild Hareide som var forbløffet over den vennligheten han møtte hos Lama:

 

Jeg har aldri opplevd noen politiske møter med en så hyggelig tilnærming. Jeg holdt ham sikkert i hånden halve møtet. – Det skjedde ved at han bare tok fast i hånda mi, og ble holdene i den. Og så fikk jeg en klem. Jeg ble forfjamset først, men det var helt naturlig for ham. Jeg var litt skeptisk til hans første tilnærming, men etter hvert opplevde jeg det bare som varme fra hans side. Jeg har aldri opplevd noe lignende”, sier Hareide.

 

Å berøre folk mens man snakker til dem, smile og sjarmere kan være tegn på en manipulerende eller hersketeknisk strategi, men få har beskrevet et slikt inntrykk i møte med Dalai Lama.

 

De usedvanlig rause menneskene

 

MedmenneskelighetPaul Ekman har selv vært i dialog med Lama ved flere anledninger, og han har virkelig lagt merke til den usedvanlige kvaliteten ved munkens nærvær. I sine studier har han utviklet en hypotese om at de som mediterer mye, utvikler en slags oversikt over sitt indre liv som fører til mental balanse og indre ro. Denne roen og innsikten i eget mentale liv, styrker deres emosjonelle intelligens, og fungerer som en forsterkning av empatiske evner som andre mennesker vil nyte godt av i møte med denne typen sinnsro. Paul Ekman har arrangert en rekke eksperimenter for å teste erfarne munkers emosjonelle intelligens opp mot diverse kontrollgrupper, og hans hypotese medførte riktighet: De som mediterer mye, har en høyere og mer velutviklet emosjonell intelligens.

De såkalte ”usedvanlig gode menneskene” har opparbeidet seg (blant annet gjennom meditasjon) en indre harmoni og balanse som gir dem overskudd til andre. De har ikke et fremtredende behov for andres berømmelse og ros for å tilkjempe seg en følelse av mening og verdi. De har nådd en form for indre balanse hvor behovene for å bli sett og hørt avtar i styrke og levner rom for en genuin interesse og innlevelse i andre. Det er sannsynligvis mye av kjernen i de usedvanlige menneskenes strålende natur.

I videoen under er det snakk om emosjonell intelligens og hvordan våre følelser, tanker og livsperspektiver er med på å definere oss og påvirke vår egen livskvalitet samtidig som det er styrende for hvordan vi oppleves av andre.

Meditasjon er kanskje den selvutviklingsteknikken som har vist de beste resultatene i forhold til mental balanse og harmoni. I meditasjon trener man opp en mental muskel som står for evnen til ”mindsight”, eller ”sinnsyn” (direkte oversatt), og det handler om evnen til å skaffe seg oversikt og mer bevissthet rundt 0måten vi tenker, føler og handler på. Mindfulness meditasjon hjelper oss å hvile som en observatør til sinnets bevegelaser slik at vi ikke lures inn i snevre og bombastiske oppfattelser som videre genererer negative følelser og automatiske reaksjoner. Du kan lære mer om mindfulness i vårt gratis kurs her på webpsykologen:

Kilde

 

Goleman, Daniel (2003). Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama. Overatt til dansk av Leleur, Annette & Pedersen Frank Robert. Borgens Forlag, Danmark.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Syklubbens psykologi

SyklubbenNoen mennesker samles for å strikke, noen går tur, andre svømmer, mens noen bare drikker kaffe og prater. For mange mennesker er dette en veldig vektig del av livet. Mange prioriterer klubben høyt, og setter andre ting til side for å være med i fellesskapet. Fra et psykologisk perspektiv er det sannsynlig at disse gruppene tjener en viktig funksjon. Det kan bidra med et fast holdepunkt og skape en arena for den ”gode samtalen”.

 

Faste holdepunkter i hverdagen gir forutsigbarhet og en følelse av sammenheng.  Angst, uro og stress handler ofte om tap av kontroll, og da er det ikke så rart at vi mennesker forsøker å arrangere vårt liv på en måte som skaper en viss form for kontinuitet. Mange fornemmer at de faste holdepunktene må prioriteres høyt for å opprettholde den forutsigbare oversikten vi trenger for å ha balanse i livet. Det kan gi en slags forankring i et liv med mange utfordringer og nye krav.

 

Faste holdepunkter gir også livet en sammenheng som kan være viktig på flere måter. Enten det er en syklubb, joggegruppe eller et kor, er det ofte slik at medlemmene opplever at det å treffes jevnlig skaper fortrolighet og en arena hvor de kan snakke om alt. Mye av livet handler om jobb, omsorg for barn og andre aktiviteter som kanskje trekker mye av vår oppmerksomhet bort fra våre egne følelser og behov. For å opprettholde psykisk sunnhet, er vi avhengig av noen pauser hvor vi kan vende blikket innover – Rett og slett stoppe opp og lytte til vårt indre liv. Jeg tror at grupper som møtes jevnlig for en felles aktivitet, langsomt utvikler den fortroligheten som skal til for å snakke sammen om det som foregår på innsiden. Det blir med andre ord en arena for den ”gode samtalen”, og for mange blir det viktigere enn selve strikkingen eller joggingen.

 

Eksistensialistiske filosofer snakker om at mennesket er dømt til å skape mening i eget liv. Vi er nødt til å involvere oss i prosjekter og aktiviteter som gir oss en form for påfyll og glede. Ofte er betydning og engasjement noe som blir forsterket på en positiv måte når vi gjør det sammen. Våre prosjekter for en større dybde og mening når vi kan dele det med likesinnede. Ed Stafford er på mange måter et levende bevis på dette. Han var en eventyrer og tidligere militær som hadde et TV program hvor han skulle overleve på en øde øy i 8 uker helt alene. Han forteller at det vanskeligste ved hele oppgaven var av psykisk karakter, og mer spesifikt handlet det om ensomhet. Blant annet så han mange fantastiske solnedganger i sin tid på øya, men så lenge han ikke kunne dele opplevelsen med noen andre, virket det meningsløst og ”flatt”. Det illustrerer at mening og fylde i livet er noe vi kan bidra med i relasjon til hverandre, og jeg tror at de gruppene som møtes jevnlig opplever denne drivkraften eller livskraften som ligger i fellesskapet.

 

Vanskelige følelser som ikke får et uttrykk, blir ofte til symptomer. Når vi holder følelser på avstand, undertrykker de eller skjuler de for andre over lengre tid, risikerer vi at den følelsesmessige belastningen blir til en mer konkret problem. Noen får smerter i kroppen, noen begynner å overspise, noen drikker alkohol og andre jobber mer og mer for å distrahere seg selv fra vanskeligheter i sitt indre liv. Psykisk helse handler i stor grad om å tåle, forstå og uttrykke sine følelser i relasjon til andre. De sosiale grupperingene som vi finner over alt i samfunnet, tjener kanskje en slik funksjon for mange.

 

Syklubber er kanskje et fenomen for kvinner. Stereotypien sier at kvinner er flinkere til å snakke om følelser enn menn, men fra et psykologisk perspektiv har alle behov for å uttrykke seg i relasjon til andre. Menn har kanskje litt andre arenaer for sosialt påfyll, men det er ikke sikkert at disse arenaene utvikler like mye fortrolighet som i ”kvinnegruppene”. Likevel tror jeg at menn som i utgangspunktet samles rundt konkrete ting i definerte grupper, enten det er en dartklubb eller en vinklubb, har en del av de samme behovene. Mange vil prioritere klubben ganske høyt for å skape den fortroligheten som må til for å snakke litt mer åpent med hverandre. Det er hyggelig, samtidig som det kan ha n forebyggende kvalitet i forhold til stress, indre uro og psykiske problemer.

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Menn & kvinners forhold til mamma

Forholdet til mammaDet er først når sønnen har nådd konfirmasjonsalder at forholdet mellom mor og sønn begynner å bli interessant, mener forfatterne av boken Kjære mor – en hyllest til mamma.«Mor jeg vil tilbake til ditt mørke leie» synger Jan Eggum. Det er skrevet mange sanger om forholdet mellom mor og sønn, men det finnes angivelig lite litteratur om temaet. Det var dette Ivar Kvistum og Askild Hagen ville gjøre noe med. Sammen har de skrevet boken som skal være en hyllest til mamma.

Boken tar for seg noen temaer som kanskje kan være verdt å belyse fra et psykologisk perspektiv.

 

Er mor-sønn forholdet enklere enn mor-datter forholdet?

 

Kanskje har forfatteren rett i at forholdet mellom mor og sønn er enklere enn forholdet mellom mor og datter. I så fall tror jeg det blant annet dreier seg om en mer grunnleggende forskjell på menn og kvinner. Stereotypien er at menn forholder seg mer nøkternt til livet og sine relasjoner enn kvinner. Menn orienterer seg etter regler og logikk og unngår på den måten en del følelsesmessige klammerier. Kvinner er mer sensitive for følelser og den ”usynlige underteksten” i forholdet mellom mennesker, noe som gjør relasjoner langt mer kompliserte. Mye følelser kan altså skape mer kompleksitet og mer dybde, og kanskje er det med på å gjøre forholdet mellom mor og datter litt mer innviklet.

 

Konflikten mellom svigermor og svigerdøtre

 

En slags drakamp mellom svigermor og svigerdatter er et ganske kjent fenomen. Hvis det stemmer at kvinner er mer relasjonelt sensitive og emosjonelt aktive, kan det altså betyr at døtre kan utvikle dypere og mer følelsesmessig forpliktende forhold til sine mødre, men at faren for relasjonelle komplikasjoner mellom mor og datter er tilsvarende større. Når svigerdatter og svigermor møtes med all sin fintfølende relasjonelle kompleksitet, er det kanskje enda større fare for subtile uoverensstemmelser på så mange forskjellige plan at mannen i trekantdramaet ikke forstår noen av det som foregår. Kvinnene føler det sterkt, men har ikke alltid språklige redskaper nok til å få orden på kaoset, og da oppstår de velkjente drakampene mellom svigermor og svigerdatter – Det blir rett og slett mer komplisert og uoversiktlig når det er mye følelses på spill. På den andre siden er det også muligheter for en dypere og mer betydningsfull relasjon.

 

Snakke om det, eller gruble på egenhånd

 

Det er ikke usannsynlig at forholdet mellom mor og sønn er annerledes enn forholdet mellom mor og datter på mange måter. Her er det kanskje farlig å generalisere, men den amerikanske psykoterapeuten John Gray setter opp noen ganske treffende stereotypier i boken som heter ”Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus”. Han snakker blant annet om hvordan menn og kvinner håndterer stress på forskjellige måter. Grays idé er at kvinner vil snakke om problemer, selv om de vet at snakkingen ikke vil løse problemet i seg selv. Menn vil kun snakke om et problem dersom det kan føre til en løsning. Når mannen innser at samtaler om problemet ikke løser noe, trekker han seg heller tilbake for å tenke, mens kvinnen løper etter for å snakke. I bunn og grunn er boken til Gray en viktig fortelling om to ulike måter å håndtere livets utfordringer på: Snakke om det, eller trekke seg tilbake i egne tanker.

 

Hva er forskjellen på menn og kvinners forhold til mor?

 

Slike tendenser; snakke om det eller gruble på egenhånd, kan sannsynligvis også gjøre seg gjeldende i barns forhold til sine mødre. Jeg opplever at kvinner ofte ønsker seg en datter, fordi de innbiller seg at forholdet til en datter varer ”livet ut”, mens en sønn ”forsvinner” når han blir 18 år. Igjen tror jeg det handler om at kvinner kan skape dypere relasjoner hvor de deler mer med sine fortrolige, men samtidig kan forholdet bli i overkant komplisert og ende med vanskelige konflikter. Kanskje er forholdet mellom mor og sønn enklere på dette området. Dette vil sannsynligvis påvirke hva man snakker om, hva man gjør sammen og hvor ofte man har kontakt. Jeg tror at døtre ofte har mer kontakt med sine mødre og at de deler mer av sitt liv med hverandre enn mor og sønn gjør. Det betyr ikke at det ene forholdet er noe bedre enn det andre, men litt forskjellig.

 

Et annet element forfatterne, Kvistum og Hagen, er inne på, dreier seg om mulighetene for et konkurrerende forhold mellom mor og datter. Mødre og døtre konkurrerer på samme arena. Når en mor ser sin egen datter bli småbarnsmor er det lettere for henne å måle prestasjonen opp mot seg selv. Enten føler hun at hun var bedre eller så kommer hun til kort i forhold til datteren, noe som kan gi grobunn for en slags sjalusi.

 

Kvistum kommer også med eksempler på at mor prøver å konkurrere med sin egen datter i å være ung og attraktiv. Dette er selvfølgelig en konkurranse mor vil tape – iallfall på sikt. Igjen kan det utvikle seg et slags sjalusiforhold mellom mor og datter. Dette er scenarioer en sønn vil styre klar av. For han er fremdeles godgutten til mor selv om han er blitt voksen, mener Kvistum og Hagen.

 

Selvstendighet eller tilknytning

 

I den mer tradisjonelle psykoanalysen forklares forskjellen mellom menn og kvinner som en følge av forskjellige modningsprosesser. Gutters modningsprosess handler om separasjon fra familien for å utvikle maskulinitet og selvstendighet, mens jenters utvikling ikke er avhengig av en tilsvarende separasjon for å utvikle sin kvinnelige individualitet. Stereotypien sier således at menn defineres i kraft av selvstendighet og kvinner defineres i kraft av tilknytning, noe som videre kan anstifte en underliggende frykt for intimitet hos gutter, og en underliggende frykt for separasjon hos jenter. Av den grunn kan man anta at gutter finner sine største utfordringer når det kommer til intime forhold, mens jenter har sine største utfordringer i forhold til egenrådig livsførsel.

 

Mamma er viktigst

 

Kanskje er det slik at gutter og menn kan tynges av subtile krav om selvstendighet, men når det «blåse for hardt», vil de alltid søke tilbake til morens trygge favn for en tiltrengt pause i morens ubetingede omsorg. Kanskje er det en slik relasjonsdynamikk forfatterne sikter til i sin hyllest til mamma. Det er ikke uvanlig at menn har et svært sterkt bånd til sin mor, og alltid vil holde moren opp som den viktigste kvinnen i sitt liv.

 

I forhold til oppvekst og oppdragelse sier man gjerne at det er en forskjell på menn og kvinner, og jeg tror mange vil kjenne seg igjen i den vanligste generaliseringen: Mamma sier at hun elsker barnet uansett, mens pappa sier han elsker barnet, men hvis det ikke følger visse regler, får det konsekvenser. Farens kjærlighet og anerkjennelse kan altså forstås som litt mer «betinget» av krav og forventninger, mens morens omsorg er mer «ubetinget». Når livet møter oss med motstand, krav og utfordringer, kan det kanskje oppleves som uhyre godt å «legge til havn» hos en mor som ikke setter så mange krav, men bare forstår og bryr seg. Jeg tror det er i en slik kontekst vi kan forstå den voksne mannens sterke binding til sin mor.

 

 

Forskjellige mammatyper

 

I boken «Kjære mor – en hyllest til mamma», setter forfatterne opp en humoristisk og ganske treffende kategorisering av ulike mødre:

  • Den tradisjonelle
    Forkle med rent mel på, et varmt smil, fornuftige sko og armer preget av et langt liv med hjemmebakst.
  • Den ungdommelige
    Hun går i klær hun har overtatt fra døtrene sine når de ikke lenger får dem på seg.
  • Den beskyttende
    Hun har bestandig mobiltelefonen i hånden for raskt å kunne svare dersom de ringer fra politiet eller sykehuset eller i det minste for å kunne sende enda en tekstmelding for å etterlyse et livstegn.
  • Den inkluderende
    Hun har alltid huset fullt og det er alltid noens bursdag.
  • Den festlige
    Alltid i godt humør, alltid med et bredt glis om munnen og hun klasker seg på låret med håndflaten minst en gang i timen mens hun gir seg ende over.
  • Den alternative
    Fornuftige ortopediske sandaler, vide klær i batikk, ingen bh, ingen sminke og drømmefangere hengende fra taket i alle rom.
  • Den pertentlige
    Alltid nypussede sko og en synlig motvilje mot offentlige toaletter og setene på bussen.

 

Relatert artikkel

 

Kritisk morEn kritisk og selvopptatt mor

Rakel blir stadig eldre, føler seg ensom og betrakter seg selv som et offer. Derfor krever hun omsorg fra andre uten tanke for deres behov og følelser – En slags holdningssykdom som ødelegger familien.

 

 

 

Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

Mangel på trygghet kan gi dype sår

Manglende trygghetI trygge omgivelser vil barn ha mulighet for å bruke all sin mentale energi på egen utviklingsprosess. I utrygge omgivelser vil derimot barnets mentale energi knyttes opp i panikk- og fryktsentrene i hjernen. Da er fokus rettet mot ”overlevelse” og jakten på den tryggheten som mangler. Utrygge barn lever på en form for alarmberedskap hvor en mer kreativ og leken modningsprosess undergraves av kampen for trygghet i tilværelsen. Trygget er et av de mest grunnleggende psykologiske behovene barn har, og i denne artikkelen skal vi se på hvordan mangel på trygghet i oppveksten gan gi seg utslag i voksenlivet. Noen mennesker utvikler såkalte negative grunnleggende leveregler, som et slags underliggende og ubevisst livsmønster, som styrer måten de tenker, føler og handler på. Utrygghet i oppveksten gir ofte grunnlag for to spesifikke negative leveregler. Den ene handler om misstillit og den andre handler om avvisning.

    

Barnet trenger trygge og stabile familieomgivelser

 

I trygge hjem forligger nødvendig forutsigbarhet, noe som gir mulighet for å utforske verden. Når barn opplever at de har en trygg base, har de overskudd og mulighet til å dyrke en nysgjerrig interesse for seg selv og omgivelsene. Langsomt våger de å bevege seg lenger vekk fra den trygge basen, men trenger hele tiden en visshet om at omsorgspersonene er tilgjengelige. I utrygge omgivelser vil barnet bruke all sin energi på å skaffe seg trygghet. Det innebærer at mentale krefter er bundet opp i panikk og frykt systemer, noe som levner lite overskudd til den delen av barnets psykiske liv som handler om en nysgjerrig selvrealisering i møte med livet.

 

Når utryggheten blir det tryggeste

 

Usikre barndomssituasjoner er de skadeligste å gjenta i voksen alder. Man ender ofte opp i destruktive forhold, eller man unngår alle forhold. Når man er vant til det utrygge, er det her man finner seg til rette. Negative leveregler har en tendens til å styre oss mot mennesker og situasjoner som vi er «vant» til. I verste fall fører mishandling eller andre former for trakassering til at personen best gjenkjenner seg selv i et slikt miljø. De er i utryggheten de forstår seg selv og opplever en paradoksal form for forutsigbarhet. Dersom de ender opp med mennesker som ikke behandler de dårlig, risikerer de å befinne seg i en posisjon som virker så uvant at den blir skremmende. «Hvem er jeg hvis ikke du slår meg?» Noen offer for mishandling føler at de mister seg selv i møte med mennesker som er vennlige og ivaretagende.

 

Et slikt utrygt klima kan gi grobunn for den negative leveregelen som teoretikerne, Young og Klosko, kaller ”Misbruk & Mistillit”. Dersom du har denne leveregelen, representerer den en slags stilltiende forventning om at folk kommer til å skade deg eller misbruke deg på en eller annen måte – at de vil jukse, lyve, manipulere, ydmyke, fysisk skade eller på annen måte utnytte deg. De som har denne leveregelen, gjemmer seg bak en mur av mistillit for å beskytte deg selv. De lar aldri folk komme innpå seg. De er mistroisk overfor folks intensjoner, og har en tendens til å frykte det verste. De forventer at folk de er glad i vil forråde dem. Enten unngår de forhold i det hele tatt, oppretter overfladiske forhold uten åpenhet, eller de oppretter forhold med personer som behandler dem dårlig, og dernest blir de sinte og hevngjerrige overfor dem. Levereglene av denne typen viser oss hvordan fortiden har en sørgelig tendens til å gjenta det verste.

 

I følgende video reflekterer jeg litt mer over den negative grunnleggende leveregelen som altså dreier seg om misbruk og mistillit.

 

Video: Når verden tolkes gjennom et filter av mistillit og skepsis

 

 

 

 

Flere artikler om misbruk & mistillit

 

Misbruk mistillit mobbingMisbruk, mistillit & mobbing

En utrygg oppvekst kan gi seg utslag i voksenlivet. Humørsvigninger, mistenksomhet, angst og problemer i parforhold er vanlige symptomer hos mennesker som har opplevd psykisk, fysisk eller seksuelt misbruk.

Vold i familien

Dette er historien om Siri som vokste opp med en voldelig far. Artikkelen tar for seg hva som skjer med barn som opplever omsorgssvikt og vold. Får de varige psykiske problemer? Hvordan kan man hjelpes?

 

Avvising

 

Barn trenger foreldre som er emosjonelt til stede. Krangling vil alltid forekomme i de fleste familier, men det bør foregå innenfor normale rammer. Ingen barn bør oppleve mishandling eller annen form for trakassering. Barn knytter bånd til sine omsorgspersoner, og man vet at relasjonsbrudd er en annen faktor som kan gi dype emosjonelle sår. Det hender at foreldre dør, blir syke over lengre tid eller barn blir syke og innlagt på sykehus. I dag er det vanlig at mor eller far er med barn på sykehus, men slik har det ikke alltid vært. Når barn opplever brudd i sin relasjon til omsorgsgiver, aktiveres panikksystemet. Dersom vi tenker på hjernen som en muskel, er det slik at den delen av hjernen som stimuleres mye vokser seg sterk og stor. Å føle seg forlatt aktiviserer panikkmuskelen hos barnet, og hvis dettes skjer gjentatte ganger, eller over lengre tid, risikerer barnet at panikk og indre usikkerhet kommer til å oppta svært stor plass i barnets mentale økonomi. Det er også fare for at man drar dette med seg som en såkalt negativ leveregel inn i voksenlivet. Da kan det være snakk om leveregelen som Young og Klosko rett og slett kaller for ”Avvisning”. Det dreier seg om en grunnleggende frykt for å bli forlatt eller avvist. Igjen kan vi forstå denne frykten som et slags ekko fra barndommens avvisning og usikkerhet.

 

De har følgende å si om avvisning som en negativ grunnleggende leveregel:

Leveregelen Avvisning er følelsen av at folk du er glad i kommer til å forlate deg, og at du vil ende opp emosjonelt isolert for alltid. Enten du føler at folk som står deg nær kommer til å dø, forlate hjemmet for alltid eller forlate deg fordi de foretrekker andre, så føler du på en eller annen måte at du vil bli forlatt. På grunn av denne oppfatningen er det mulig at du klamrer deg alt for hardt til dine nærmeste. Ironien er at du ender opp med å støte dem fra deg. Du kan bli meget opprørt eller sint, selv når det gjelder helt vanlige separasjoner.

 

I videoen under gir jeg et mer konkret eksempel på hvordan leveregelen ”avvisning” utvikles gjennom barndommen og kan får gjenklang langt inn i voksenlivet.

 

Video: Avvisningens sørgelige kretsløp

 

 

 

 

Flere artikler om ”Avvisningens psykologi”

 

avvisning panikkAvvist og redd for ensomhet

Noen sliter med frykt for å bli forlatt og klamrer seg til andre på uheldige måter. Nære relasjoner preges av redsel for avvisning, sjalusi og behov for kontroll. Livet blir en kamp mot ensomhet, og hvordan forstår vi dette?

Avhengighet, avvisning og panikk

Barn som ofte blir avvist, oversett eller sviktet risikerer å vokse opp med en underliggende avhengighet og separasjonsangst. Som voksne sliter de med frykt for å bli forlatt, noe som kan ødelegge et godt samliv.

 

Test deg selv

 

På WebPsykologen har vi laget et slags selvhjelpsprogram i forhold til såkalte negative leveregler. Ideen er at man først og fremst må identifisere negative leveregler hos seg selv, før man kan endre dem. Mange av oss har én eller flere negative livsmønster som på en eller anen måte hindrer oss i forhold til selvrealisering, lykke eller måloppnåelse. Young og Klosko har beskrevet et sted mellom 10 og 20 forskjellige levergeler, og ved hjelp av linken under kan du finne ut om du på noen måte blokkeres av uheldige livsmønstre.

 

 

Kilde

 

Young, Jeffery E. & Klosko, Janet S. Gjenvinn Livet ditt – Hvordan du kan bryte ut av negative mønstre og ha det bra med deg selv igjen. Pasientorganisasjonen Ananke Norge og Stiftelsen Helse og Rehabilitering (ansvarlig for oversettelsen til norsk fra 2002)

(Originalt fra 1993 ved Plume, Penguin Books, Inc, USA. På norsk er boken utgitt ved psykiatrisk opplysning)

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Stadig flere med diffuse plager

Diffuse plager og psykiske problemerI mai 2013 publiserer NAV en artikkel med overskriften «flere sykemeldt for diffuse plager». Det viser seg blant annet diagnoser knyttet til tretthet og slapphet har økt med 69 prosent siden 2000. Artikkelen forteller at fire av ti blir sykemeldt med subjektive plager som ikke kan forklares medisinsk. Hva er årsaken til en slik økning? Det finnes sannsynligvis ingen enkle forklaringer på svært komplekse problemer, men fra et psykologisk ståsted vil jeg foreslå at økningen i forhold til tretthet, diffuse plager og psykiske lidelser blant annet handler om våre holdninger til smerte og motbør. I denne artikkelen vil vi presentere et videoforedrag som reflekterer over ulike forståelser og innfallsvinkler til fenomenet ”diffuse plager”. Videoen gir ingen fasitsvar, men presenterer en måte å navigere på i forhold til livets motbør. Videoen sier noe om mulige forklaringer, men har også et vesentlig fokus på hva man kan gjøre for å komme seg ut av det diffuse ubehaget.

 

Video: Hvordan kan vi forstå diffuse plager?

 

 

 

De fleste av oss tilstreber å unngå sjelelige lidelser og uro. Det er neppe noen som ønsker å være slappe, tiltaksløse og hjemmeværende på grunn av diffuse plager og psykisk ubehag. Vi ønsker å leve et liv i overskudd og balanse, men kanskje har velferdssamfunnets ideal om å leve «lykkelig og smertefritt» ansporet oss til noen «misforståtte» livsprosjekter. Et lykkelig liv er kanskje en prisverdig målsetning, men hvis vi i denne sammenheng forstår lykke som fravær av smerte og motstand, kan det hende at vi begynner å leve på falske premisser. Kanskje lever mange av oss på jakt etter lykke og på flukt fra oss selv? Det kan skape en anstrengt livsførsel og psykiske spenninger som genererer symptomer av den typen som øker i vårt samfunn.

 

Så snart du stoler på deg selv, vil du vite hvordan du skal leve”. Forskjellen mellom virkeligheten og vår egen oppfattelse av vårt perfekte Selv, er nettopp den forskjellen som i noen tilfeller kan gjøre regnskap for tap av selvtillit. Det å være i stand til å se forskjellen og gi slipp på det perfekte selvbilde, er å gjenvinne seg selv, og alt det verdifulle som følger med. Når vi holder fast ved et bilde av oss selv som ikke nødvendigvis stemmer overens med hva vi egentlig er, setter vi oss selv i en posisjon som er vanskelig å opprettholde, mentalt krevende og stadig truet i forhold til tap av selvtillit. Selvutvikling handler mye om å tåle, forstå og akseptere seg selv, sine følelser og sine behov. Det handler på sett og vis om å være autentisk og ærlig ovenfor seg selv. Ofte har vi adoptert sosiale forventninger eller kulturelle føringer som legger opp til et «livsideal» som ikke alltid svinger i takt med vårt eget indre liv. Som mennesker har vi tanker, impulser og motstridende følelser som ikke alltid forholder seg til en ”politisk korrekt etikette”. Carl Gustav Jung var en av Freuds mest kjente elever. Han er blant annet berømt for en teori om spenningsforholdet mellom Skyggen og Persona. Ideen er at mennesker fortrenger følelser og impulser som virker skremmende, uakseptable eller har en styrke som ligger over terskelverdien for det vi kan tåle å ta innover oss. Aspekter ved oss selv, som vi ikke makter å erkjenne, henvises til ”skyggen”. Persona er den delen av oss selv som vi presenterer utad, og som vi helst vil identifisere oss med. Problemet er at skyggen alltid følger i etter Persona, og hvis Persona avviser alt av psykisk materiale med en eller annen form for ”mørk undertone”, må det bruke mye energi på å beskytte seg selv. Alle den mentale energien som brukes i et slikt ”psykologisk drama” anstifter spenninger i vårt indre liv som gradvis vil melde seg som symptomer. Å være på flukt fra seg selv er slitsomt, og kanskje kan dette gjøre regnskap for noe av det som her kalles ”Diffuse plager”.

 

Per Fugelli snakker mye om strømninger i vår tid. Han legger blant annet merke til en tendens han kaller nullvisjonen. Nullvisjonen er noe som preger et folk hvor målsetning er å gjøre mennesket og livet rent og perfekt. Kanskje forsterker det våre tilbøyeligheter til å navigere unna alle ubehageligheter og styre i retning av det som gir en følelse av velbehag og tilfredsstillelse. Dersom vi forholder oss på samme måte til vårt psykiske liv, betyr det at vi kommer til å strekke oss langt for å unngå vanskelige følelser. Siden følelsene kan forstås som et slags kompass som forteller oss noe viktig om måten vi lever på, risikerer vi navigasjonsproblemer. Dersom vi ikke lytter til våre følelsesmessige signaler, eller bare lytter til de behagelige følelsene, kommer vi til å leve i blinde. I Jungs terminologi betyr det at vi nærmest frenetisk beskytter Persona for alt psykisk materiale som ikke lever op til nullvisjonen. Skyggen blir bærer av ”psykologisk tunggods” og vil etter hvert komme til å gjøre opprør. Opprøret vil vi kanskje oppleve som en indre uro, noe vi eventuelt går til fastlegen for å dempe med medisiner. Kanskje kan vi leve litt til på denne måten, men vi klarer ikke å unnslippe vår egen ”Skygge”. Litt etter litt kan det tenkes at opprøret i ”Skyggen” vil markere seg som det vi her kaller ”diffuse plager”.

 

Dessverre er det slik at mange som opplever diffuse plager, slapphet, depresjon, angst eller andre ubehageligheter, ikke kommer ut på andre siden som et rikere menneske. Noen blir medisinert, andre tar seg sammen, og noen tar tiden til hjelp og stabler seg på bena når ting har blitt litt bedre. Problemet er kanskje at vi kvier oss for å gå inn i smerten og forstå den. Vi må møte ”Skyggen” fordi den bærer på informasjon som er viktig for oss selv og måten vi lever på, selv om et slikt møte kan være skremmende. Så lenge vi lever på flukt fra ”Skyggen”, tar vi ikke konsekvensene av det signalet smerten bringer, men ser en annen vei. Med andre ord løper vi fra vår mulighet til vekst, fordi det gjør vondt, og NAV registrerer stadig flere sykemeldinger på grunn av ”diffuse plager”.

 

Relaterte artikler

 

skyggedialogerHvordan oppdage sine skyggesider?

Enten det dreier seg utbrenthet, angst eller generell mistrivsel i livet, må man av og til innse at symptomene er et tegn på at man har fortrengt og fraskrevet seg ansvaret for vesentlige sider ved seg selv.

 

 

flukt fra seg selvPå flukt fra seg selv

Følelser og tanker utgjør vårt psykologiske navigasjonssystem i møte med livet. Hvis vi vegrer oss for å kjenne på følelsesmessig smerte, er det også sannsynlig at vi går glipp av viktig informasjon.

 

 

hjelp-til-psykisk-lidelseVaksine mot stress & psykiske plager

Mange identifiserer seg i for stor grad med egne tanker og følelser, som om de inneholder sannheten om hvem vi er og definerer vår verdi som menneske. Dette kan være utmattende og kanskje roten til psykiske plager?

 

 

Muligheten ved sjelelig smerteLidelse som mulighet

Ken Wilber påstår at mennesker som begynner å merke på ubehaget ved livet, samtidig er i ferd med å våkne opp til en dypere erkjennelse. Fordi vi unnviker lidelse eller tolker den feil, blir vi sittende fast i smerten

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Hva er egentlig ”magefølelse”?

MagefolelseEn undersøkelse fra Sverige viser at cirka 4 av 10 tar hensyn til magefølelsen i forhold til viktige beslutninger på jobben. Undersøkelsen viser også at magefølelsen kan være et viktig aspekt i livets små og store beslutningsprosesser. Nesten 6 av 10 personer i undersøkelsen anga at de hadde angret i de situasjoner hvor de ikke lyttet til magefølelsen. Denne artikkelen handler om magefølelse og intuisjon. Hva er magefølelse? Bør vi ta hensyn til magefølelsen? Er det noen som har en mer etterrettelig magefølelse enn andre? I så fall er det kanskje noen som bør lytte til magefølelsen, mens andre bør ignorere den?

 

Magefølelse eller intuisjon er begreper som av og til har en litt okkult eller åndelig undertone. Det handler ofte om å oppfatte elementer i en situasjon som egentlig ikke er åpenbare. Det kan derfor virke litt mystisk når mennesker baserer seg på en form for ”skjult” informasjon de henter fra magefølelsen, men det er slett ikke sikkert at dette fenomenet er så mystisk.

 

I 1999 hadde Bargh og Chartrand en gjennomgang av mye vitenskapelig forskning på menneskets ubevisste liv. De konkluderer med at 95 prosent av mennesket styres fra et ubevisst nivå. Det betyr at store deler av det vi foretar oss i løpet av en dag ikke er oppe til bevisst vurdering. Det vi kaller magefølelse eller intuisjon skriver seg sannsynligvis fra de ubevisste beslutningsprosessene som hele tiden arbeider i dypet av vårt psykologiske liv.  Mye av det vi oppfatter i løpet av en dag behandles altså på et ubevisst nivå i hjernen slik at vår bevisste oppmerksomhet skal slippe å ta stilling til alt mulig. Når vi har et synspunkt basert på magefølelsen, er det sannsynlig at vi har fått noen signaler fra de ubevisste prosessene, og reagerer på dette uten at vi kan gi noen spesifikk begrunnelse for akkurat dette synspunktet.

 

I mellommenneskelige situasjoner er magefølelsen noe som ofte relaterer seg til følelsene som oppstår i relasjon til andre mennesker. Psykologiprofessor, Paul Ekman, er en av verdens ledende forskere på følelser. Han er spesielt opptatt av hvordan våre følelsesmessige reksjoner synes i ansiktet. Når folk bevisst prøver å skjule sine følelser (eller ubevisst undertrykker sine følelser), vil det oppstå et ansiktsuttrykk som ”avslører” følelsen i et veldig kort øyeblikk (1/15 til 1/25 av et sekund). Dette er usynlig for de fleste, men tilgjengelig for den oppmerksomme. Noen mennesker et spesielt gode til å oppfatte disse mikrouttrykkene som ”avslører” det emosjonelle klima i en situasjon. De kan ikke begrunne sine fornemmelser på en rasjonell måte, men har likevel lagt merke til en følelse og en stemning på et subtilt nivå, og kaller det gjerne for magefølelse.

 

Når det dreier seg om mellommenneskelige situasjoner, er det de med høy emosjonell intelligens som kan stole på sin magefølelse. Ekman har testet tusenvis av mennesker, og han vet at de som er gode til å gjenkjenne subtile følelser i ansiktene, er mer åpne for nye opplevelser, mer interessert i omverdenen, tryggere på seg selv og mer nysgjerrige. For disse kan magefølelsen være et nyttig navigasjonsverktøy.

 

Ekmans studier har vist at mennesker som har lang erfaring med meditasjon er mye bedre enn andre til å lese de følelsesmessige aspektene ved en situasjon. De som mediterer har gjerne kultivert sitt eget følelsesliv gjennom meditasjonsøvelser og har opparbeidet seg en god indre balanse. Med god kjennskap til egne følelser har de også gode forutsetninger for empatisk innlevelse i andre. Ekman sine studier viser at de med lang meditasjonserfaring skårer mye høyere enn politifolk, advokater, psykiatere, tollere, dommere og Secrete Service agenter når det gjelder å gjenkjenne følelser. Med andre ord er meditasjon en praksis som styrker evnen til å oppfatte subtile tegn på hva andre mennesker føler. En slik kompetanse er mellommenneskelig verdifull, og kanskje gir det oss en mer tilregnelig magefølelse.

 

Mennesket er en sammensatt størrelse. Vi er som en vev av årsaker og virkninger hvor alle våre erfaringer fester seg til vår mentale biologi og påvirker måten vi tenker, føler og handler på. De tilbakemeldingene og reaksjonene vi får fra andre påvirker oss og har dermed innflytelse på hvordan vi forstår oss selv, noe som videre påvirker våre handlinger. En person som har vokst opp med mye kritikk, kan langsomt komme til å miste troen på egne evner. Det kan skape et slags ubevisst livsmønster som sørger for at personen aldri våger å ta nye utfordringer på grunn av en underliggende forventning om å mislykkes. Slik blir en lav selvfølelse og mangel på mestring stadig forsterket i møte med livets krav. Young og Klosko er to teoretikere som kaller dette for grunnleggende negative leveregler. Dersom man har mer eller mindre ubevisste og destruktive livsmønstre, er det ikke usannsynlig at magefølelsen spiller på parti med de negative tendensene. I så fall kan det hende at man ikke bør lytte til magefølelsen, men snarere arbeide aktivt med å trosse de innskytelsene man får i ulike situasjoner.

 

I følge Young og Klosko er en negativ grunnleggende leveregel altså et ”psykologisk” mønster som kan starte allerede i barndommen og få gjenklang utover hele livsløpet. Det kan begynne med at noen i familien eller andre barn gjorde noe med oss. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk en skade. Etter hvert blir leveregelen en del av oss. Lenge etter at vi har forlatt hjemmet vi vokste opp i, fortsetter vi å skape situasjoner hvor vi blir dårlig behandlet, ignorert, sett ned på eller overstyrt – situasjoner hvor vi ikke er i stand til å nå våre innerste mål. Negative grunnleggende leveregler styrer måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. De setter i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst, og det har som regel en svært negative og ganske korrupt innflytelse på vår følelse av egenverdi. I neste omgang kan man forestille seg at denne typen livsmønster også kan influere vår magefølelse på en uheldig måte. Dersom man eksempelvis har mye angst, kan det hende at magefølelsen vår stadig forteller oss at vi bør trekke oss unna eller unngå spesielle situasjoner. Da kan det hende at magefølelsen spiller på parti med angsten, og forsterker vår engstelse ved å gi oss diffuse signaler som begrunner vår frykt. Kanskje kan man si det sånn at ved noen tilfeller av psykiske problemer bær man være litt ekstra kritisk til magefølelsen. Kanskje er det slik at magefølelsen hos mennesker med angst, depresjon eller andre vanskeligheter er med på å sementere problemene og hindre forandring og konstruktiv vekst. Som psykolog og psykoterapeut har jeg ofte snakket med mennesker som har valgt å gjøre det motsatte av magefølelsen, nettopp fordi de har oppdaget at magefølelsen fanger dem i en ond sirkel hvor problemene bare forsterkes eller opprettholdes.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Mobbing

Business problemsMennesket både forstår seg selv og utvikler seg i kontakt med andre mennesker. På sett og vis leser vi om oss selv i andres øyne. Når vi fornemmer vennlighet, interesse, beundring, anerkjennelse, medfølelse og begeistring i møte med andre, kan dette være med på å styrke vår følelse av egenverdi. Det kan styrke vår selvfølelse på en positiv måte, og mennesker med en solid selvfølelse har ofte mye å gi til sine medmennesker. Det betyr at indre trygghet og god selvfølelse er noe som kan smitte over på andre i det mellommenneskelige samspillet. Motsatt kan kritikk, sarkasme og regelrett mobbing være med på å bryte ned selvfølelse og egenverdi. Mennesker som utsettes for mobbing, ekskludering, stigmatisering og andre skadelige angrep fra sine omgivelser, risikerer tap av selvfølelse og kan miste troen på seg selv og sine egenskaper. Denne artikkelen vil presentere et videoforedrag om mobbing. Mobbing er dessverre et utbredt fenomen og det kan forpeste miljøet i alt fra barnehager, skoler, arbeidsplasser eller i hjemmet. Mobbing er som en psykisk gift som utveksles mellom mennesker og sprer seg som en sykdom som rammer personen i sitt indre liv. Kanskje kan det beskrives som en ondartet svulst på følelsen av egenverdi. I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om «mobbingens psykologi». Han tar for seg både mobberen og mobbeofferet i denne korte videovignetten.

 

Mobberen & mobbeofferet

 

 

 

Utbredelse

 

I følge arbeidstilsynet er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, ekskludering, sårende erting eller lignende. Ofte er det slik at offeret ikke klarer å forsvare seg, noe som skaper den skjeve balansen mellom mobberen og mobbeofferet. Dersom to mennesker angriper hverandre på trakasserende måter i et mer gjensidig forhold, hvor antagonismen går begge veier, kaller man det ikke for mobbing.

 

En undersøkelse fra Europa viste at 9% av arbeidstakere hadde vært utsatt for mobbing i løpet av de siste 12 måneder. Det betyr at 12 millioner mennesker i Europa opplevde mobbing på jobb i følge denne undersøkelsen. Noen mener at cirka 5%  av norske arbeidstakere føler seg mobbet, noe som tilsvarer omtrent 100 000 mennesker.

 

Et kanskje større og endra mer omfattende problem dreier seg om mobbing på skole og helt ned i barnehager. Da Kjell Magne Bondevik var statsminister i 2002, erklærte han at mobbing er noe som ikke bekjempes på én dag eller med en velmenende antimobbe-kampanje, men noe vi alle må bekjempe hver dag.

 

Noen anslår at fem prosent av grunnskoleelevene blir mobbet hver uke eller oftere. Det er ikke sjelden at mobbeofrene er både redde, engstelige, sårbare og ensomme.

 

Hege blir mobbet på skolen

 

I videoen over snakker Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om Hege som blir mobbet på skolen. Kort fortalt mistet Hege pappaen sin da hun var 4 år. Moren ble deprimert og klarte ikke å ivareta Hege på en god nok måte. All den energien Hege skulle bruke på å bli kjent med seg selv, utforske verden og sine egenskaper ble bundet opp i frykt og usikkerhet. Hege var nødt til å passe på at mamma ikke begynte å gråte. Hvis mamma var lei seg, var det ingen til å passe på Hege. Det forstod den lille jenta som gjorde sitt ytterste for at moren skulle ha det bra. På sett og vis gikk hun på kompromiss med egne følelser for å «tilkjempe» seg den omsorgen hun hadde behov for som barn. Et barn trenger selvfølgelig en trygg base for å utvikle seg selv, og de som opplever for mye usikkerhet gjennom oppveksten, binder for mye mentale energi opp i trygghetssøkende tiltak. De mister da muligheten til å dyrke en nysgjerrig og utadrettet interesse for omgivelsene og livets små og store fasetter. Utrygge barn lever på en slags konstant alarmberedskap som vaktsomt registrerer tegn på farer i sine omgivelser. For Hege var faren at mamma lå på rommet og gråt. Hun forsøkte å være blid og snill for at mamma ikke skulle forsvinne under dyna.

 

På denne måten mistet Hege mye av sin egen utvikling. Hun bel usikker på seg selv og hadde lite erfaring med å takle sine omgivelser. Hun hadde også undergravd egen behov og følelser på en måte som gjorde at hun gradvis ble mer og mer usikker på hvem hun var. «Hva vil du? Hva har du lyst til og hva liker du?», var vanskelige spørsmål for Hege. Hun var først og fremst på vakt og opptatt av morens humør og tilstedeværelse, og hun hadde ikke hatt mulighet til å bli kjent med seg selv på en trygg og utforskende måte. Så lenge hun ikke hadde en grunnleggende følelse av trygghet, ble på sett og vis en sunn selvutvikling blokkert til fordel for trygghetssøkende strategier.

 

Heges erfaringer gjorde henne usikker i møte med livet. Hun utviklet et mønster hvor hun forsøkte å gjøre andre til lags for å bli likt, inkludert eller akseptert. Hege var svært sensitiv ovenfor andres behov, men hadde store problemer med å hevde seg selv og sine egne preferanser. Det førte til at hun ofte «la seg litt under» i relasjon til andre, og på skolen ble hun et lett offer for mobbing. Hege hadde ikke lært å stå opp for seg selv, men hun var flink til å dempe egne behov for å gi andre plass. Da Hege mistet sin far i døden og sin mor i depresjonen, mistet hun også viktige deler av sin egen utvikling. Skolen ble et mareritt med ukentlig trakassering og mobbing. Hun begynte å henge etter i flere fag, men det var ikke fordi hun hadde et dårlig hode. Hun var smart, men nok en gang hadde hun all sin mentale energi bundet opp i vaktsomhet og alarmberedskap. Hvert friminutt var en krigssone for Hege, og da var det vanskelig å konsentrere seg om algebra mellom slagene.

 

På skolen var det flere som mobbet, og Hege var ikke det eneste mobbeofferet. Ofte er det slik at de som blir mobbet opplever seg selv som litt underlegne. De trenger ikke å ha den samme ballasten som Hege, men kanskje sliter de med en form for sosial usikkerhet eller sjenanse som gjør at de ikke hevder seg like kraftig som sin jevnaldrende. Det er selvfølgelig ikke alltid slik, men en form for indre utrygghet eller sosial usikkerhet kan ofte ligge forankret i mobbeofferet. Det er også slik at selve mobbingen utvikler slike tendenser, eller forsterker den usikkerheten som eventuelt var der fra før.

 

 

«Mobberens psykologi»

 

Paradoksalt nok finner man ofte en tilsvarende usikkerhet i de som mobber. I noen tilfeller er det nærliggende å forstå mobberens psykologi som en destruktiv strategi for å gjenvinne en form for kontroll og trygghet på egen situasjon. Noen mobbere kommer fra hjem eller situasjoner de opplever som utrygge. Mens mobbeofferet forsøker å skape trygget for seg selv ved å gjøre andre til lags, eller sette seg selv «i andre rekke» for å bli likt og behandlet hensynsfullt, gjør mobberen omtrent det motsatte. Grunnleggende sett kan man tenke seg at mobberen også forsøker å kompensere for en indre usikkerhet, men mobberen gjør det ved å «ta makten». Kanskje mangler mobberen også nødvendig sikkerhet og ivaretakelse fra en vanskelig hjemmesituasjon. På skolen skaper de kontroll og trygghet ved å «være på toppen». Hvis de sørger for å skape frykt og erobre en slags mellommenneskelig makt gjennom mobbing og trakassering, gir det kanskje en følelse av å være «usårlige», og det kan videre gi den tiltrengte følelsen av kontroll og sikkerhet som de mangler i egen bagasje.

 

Dette betyr at mobberen kan ha indre sår på samme måte som mobbeofferet, men strategien for å vinne trygghet er annerledes og mindre sosialt akseptert.

 

Mobbing og trakassering ødelegger menneskers selvfølelse og anstifter frykt og sosial alarmberedskap hos de involverte. Det er en ond sirkel som på sett og vis fungerer selvforsterkende. Hver gang man klarer å bekjempe mobbing med raushet eller vennlighet, utkjemper man den «gode strid». Indre sår er ikke nødvendigvis så synlige, men de kan ødelegge et liv. Mennesker er som en stor vev av årsaker og sammenhenger, og vi påvirker hverandre hele tiden. Hver og en av oss kan gjøre en positiv forskjell!

 

Relaterte artikler

 

Misbruk mistillit mobbingMisbruk, mistillit & mobbing

En utrygg oppvekst kan gi seg utslag i voksenlivet. Humørsvigninger, mistenksomhet, angst og problemer i parforhold er vanlige symptomer hos mennesker som har opplevd psykisk, fysisk eller seksuelt misbruk.

 

 

 

mobbing ekskludertJeg føler meg annerledes og utenfor

Noen føler seg alltid annerledes. En usynlig vegg som stenger en ute fra fellesskapet. Slik «ensomhet» forbindes med mageproblemer, søvnproblemer, hodepine, sosial angst, depresjon og mobbing.

 

 

 

Underdanighet selvhevdelseUnderdanighet – Jeg gjør det du vil

Noen tenker for mye på andre enn på seg selv. Andre får styringen, og man føler seg inneklemt og kontrollert. Egne behov undergraves og utbrenthet, undertrykt sinne, angst og tomhetsfølelse er blant symptomene.

 

 

 

MislykketJeg føler meg mislykket

Noen føler seg mislykkede på jobb, sosialt eller i nære relasjoner. Ingen er født mislykkede, men mobbing, kritikk, kjeft eller avvisning kan gi oss denne opplevelsen. Depresjon kan bli ett av symptomene.

 

 

 

Angst-og-depresjon2Bli kvitt skam og lav selvfølelse

Negative leveregler er «psykologiske» mønstre som starter i barndommen og får gjenklang utover i livet. Kritikk og fordømmelse kan skade selvfølelsen. Mange sliter med skam, men det er mulig å gjøre noe med det.

 

 

 

Lav Selvtillit selvfolelseHvordan utvikles dårlig selvtillit

Dårlig selvtillit utvikler seg ofte fra tidlig alder. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe. Vi speiler oss i alle svikene og tror vi er verdiløse. Hvordan kan vi forbedre lav selvfølelse?

 

 

 

Av psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no