Kategoriarkiv: Helsepsykologi

Spørsmålet er hvordan biologi, atferd og sosial kontekst påvirker menneskers helse og sykdom. Vi tar blant annet for oss livsstil, overvekt og psykologisk behandling av kreft.

Følelser som blir kroppslig smerte

Folelser som blir til fysisk smerteI denne artikkelen svarer vi på 5 spørsmål om forholdet mellom fysisk smerte og psykisk ubehag. Ideen er at følelser vi ikke klarer å håndtere ”psykologisk”, gjerne kanaliseres ut på andre måter. ”Vondter” i kroppen kan ha sine helt naturlige og fysiske forklaringer, men av og til kan smertene også ha sitt opphav i psykiske faktorer. Hvordan forstår vi dette?

 

1. Hvorfor er det slik at følelser kan føre til fysiske reaksjoner, som smerter eller ubehag i magen?

 

Mennesker har naturlig nok en tendens til å unngå smerte. Dersom vi forholder oss ”unnvikende” til vårt psykiske liv, eller ikke har tid til å kjenne etter på egne følelser og behov, risikerer vi å leve et liv på ”flukt fra oss selv”. Dersom vi ikke lytter til våre følelsesmessige signaler, eller bare lytter til de behagelige følelsene, kommer den indre smerten til uttrykk på andre måter. Problemet for mange er at de kvier seg for å gå inn i smerten og forstå den, istedenfor distraherer de seg selv med mer jobb, mer facebook, mer mat eller mer shopping. Denne typen unnvikelse vil ofte straffe seg på sikt, og det hender at det indre ubehaget likevel kommer til overflaten i form av fysiske smerter, og magen er kanskje den delen av kroppen som er aller mest ”psykologisk”.    

 

2. Hva er grunnen til at disse smertene kommer?

 

Alle mennesker har et psykisk forsvar som beskytter oss mot tanker, impulser og følelser som ligger over terskelverdien for det vi makter å ta innover oss. Når det oppstår stress og psykisk ubehag, som ligger over grensen for det vi orker å erkjenne, eller har tid til å reflektere over, henvises impulsene til «ubevisste avkroker». Personen må deretter bruke mye psykisk energi på å holde fortrengt materiale på avstand, noe som skaper indre spenninger som kan ende i symptomer.

I vårt psykiske liv er det ikke slik at ute av syne er ute av sinn. En travel hverdag krever ofte at vi holder fokus på noe annet enn det som foregår i sinnets bevegelser. Nærliggende plager for den som ikke har tid eller mentalt overskudd til å ”lytte innover”, er blant annet depressive symptomer, pessimistiske tanker, fysisk slitenhet, søvnproblemer og ikke minst smerte- og spenningstilstander som hodepine og mage/tarmproblemer.

 

3. Går det an å få kontroll over de fysiske reaksjonene, selv om årsaken til følelsen ikke er borte?

 

Ja, og nøkkel er som regel mer oppmerksomhet på de mekanismene som til vanlig går på autopilot i vårt indre liv. Psykoterapi og selvutvikling handler ofte om å sette språk på følelsene. Gjennom språket vinner vi kontroll, oversikt og herredømme over egne reaksjoner gjennom en verbal eller selvransakende og innsiktsorientert forståelse av oss selv i samspill med tilværelsen. Når vi mangler språk på vanskelige følelser, blir disse til ulike symptomer. Et godt eksempel på denne mekanismen ser vi hos mindre barn. I tidlig alder har barn lite språk på psykologiske problemer eller emosjonelt stress, noe som gjør at de som regel presenterer magesmerter når de utsettes for vanskelige følelser eller psykologisk ubehag. I mangel på et språk som kan formidle deres vanskeligheter, omformes det som er følelsesmessig vondt til smerter i magen.

 

4. Finnes det noen gode råd til hvordan vi kan unngå å bli overmannet av de fysiske reaksjonene når de kommer?

 

Mange mennesker søker nok hjelp hos fastlegen for indre uro eller diffuse smertetilstander. Hvis dette er psykisk betinget, henger det ofte sammen med ytre livsproblemer eller bare den pågående livssituasjonen i alminnelighet. På sett og vis er ikke denne smerten mer ”sykelig” en den smerten vi føler når vi brenner oss. Den beste behandlingen består av å identifisere problemene, noe som betyr at vi setter det subjektive ubehaget i relasjon til livssituasjonen. Det betyr ofte at vi flytter litt fokus fra det ”ytre” til det ”indre”. Refleksjon, ettertanke, selvransakelse, psykoterapi og mindfulness har gjerne det til felles at det er teknikker hvor vi styrker bevisst tilstedeværelse i eget liv. Istedenfor å være fanget av følelser som blir til kroppslig smerte og symptomer, blir vi oppmerksom på følelsen. Vi skifter rolle fra offer til observatør.

 

5. Kan vi bruke disse smertene/ubehaget til noe positivt?

 

Hvis kroppen er i høyspenn og ”forberedt på det verste”, er vi i en tilstand av alarmberedskap. Det kan være en god ting når vi virkelig må prestere eller trenger å være høyaktiverte og mobiliserte i møte med en vanskelig situasjon. Dersom dette blir en vedvarende tilstand, noe vi ofte kaller stress, blir det slitsom og går ut over hele systemet. Blant annet kan det hende at kroppen produserer for mye adrenalin som igjen påvirker mage og tarmsystemet vårt. I verste fall utvikles et surt klima i magen som fører til magesmerter eller magesår.
 
I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød mer om hvordan uavklarte følelser kan ende opp som symptomer eller kroppslige plager.
 
 

 

 

Psykologspesialist 
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Hva innebærer sosiale forskjeller

Sosiale forskjellerOgså i dagens Norge er det store forskjeller mellom ulike sosiale grupper. Grupper med lengst utdanning og høyest inntekt har litt bedre helse enn grupper med litt kortere utdanning og litt lavere inntekt. Årsaken til sosiale forskjeller er mange, og når det gjelder åpenbare forhold knyttet til kosthold, fysisk aktivitet og tobakksbruk kommer gruppen med lavest sosioøkonomisk status dårligst ut. Eksempler på dette er:

 

  • Røyking: Grupper med lavere utdanning røyker mer enn grupper som har høyere utdanning.
  • Amming: Blant norske mødre er det 2,4 ganger større sjanse for at barnet blir ammet ved seks måneders alder hvis mor har høyere utdanning enn hvis hun har kortere utdanning.
  • Kosthold: I øvre sosial lag er forbruket frukt og grønnsaker høyere enn i lavere sosial lag. (Helseundersøkelser i Tromsø og Hedmark).
  • Fysisk aktivitet: Blant dem som har utdanning fra universitet eller høyskole, er det mer enn èn av fire (28 prosent) som trener minst to ganger per uke. Andelen er halvparten så stor blant dem som ikke har videregående utdanning.
  • Fysisk inaktivitet: I gruppene med lavest utdanning er det om lag hver fjerde (26 prosent) som aldri mosjonerer, mens tilsvarende tall for gruppen med høy utdanning er sju prosent. (Helse- og levekårsundersøkelsene).

 

I denne artikkelen skal vi se på en annen faktor som kan spille en rolle i forhold til sosiale forskjeller. Det dreier seg om evnen til å uttrykke følelser og behov. Dette er et tema vi har drøftet i mange artikler, og ideen er kort sagt at mangel på følelsesspråk kan resultere i ulike symptomer og psykosomatiske plager.

 

Alexeitymi

 

uttrykke seg psykiskAlexeitymi betyr mangel på ord for følelser. Den amerikanske psykoterapeuten Peter Stifnoes har konstatert at pasienter som reagerer mest uttalt med psykosomatiske symptomer ved psykiske belastninger, har en tendens til å mangle språk for dype følelser. Følelser som ikke finner sitt uttrykk i språket, ender ofte op som psykiske spenninger som etter hvert må kanaliseres ut på andre måter, og i noen tilfeller skjer det via kroppen.

 

”Følelsesspråkets” funksjon

 

Ved å snakke om følelser, problemer og psykisk ubehag, kan man på sett og vis løfte smerten ”ut av kroppen” ved hjelp av språket. Når vi setter ord på indre ubehag, har vi gjort smerten synelig og tilgjengelig for håndtering ved hjelp av innsikt og ettertanke. Når vanskelige følelser ikke blir definert eller beskrevet, blir de liggende i skyggen av vår oppmerksomhet uten å få et adekvat uttrykk. Det er i slike tilfeller at de psykiske spenningene manifesterer seg som kroppslig smerte, eller det man gjerne kaller psykosomatiske symptomer.

 

I videoen under er tema familier som mangler et følelsesspråk.

 

 

 

Psykoterapi for psykosomatiske pasienter

 

Jeg opplever at mange klinikere synes det er vanskelig å jobbe psykoterapeutisk med pasienter som lider av psykosomatiske symptomer som følge av alexeitymi. Psykoterapi handler først og fremst om å gjøre vårt indre liv om til gjenstand for analyse ved hjelp av introspektiv selvransakelse og en påfølgende beskrivelse av det man oppdager. Psykoterapeutisk behandling finnes i mange ulike varianter, men som regel dreier det seg til en viss grad om å vekke assosiasjoner mellom ord og følelser og hjelpe pasienten til å oppleve og ta stilling til sine følelser.

 

Når pasienten i høy grad mangler et adekvat følelsesspråk, og rent faktisk opplever at smerten er konkret og kroppslig, kan veien om innsiktsorientert psykoterapi og samtaler om følelser bli en ganske utfordrende prosess, men det er ikke umulig. Selv jobber jeg i gruppeterapi, og min opplevelse er at mye av den terapeutiske effekten folk henter i denne typen behandling, handler om det språkspillet som utvikler seg i gruppen. Når ti mennesker møtes ukentlig til samtaler om vårt indre psykiske liv, opparbeider gruppen seg et stadig større repertoar av innsikt og språk på følelser. Prosessen utvikler den enkeltes ordforråd, og på den måten beriker terapien deltakernes ”psykologiske verktøykasse”, som først og fremst består av språk. I psykoterapi er språket vårt verktøy, og med godt verktøy kan man reparere store skader.

 

Sammenhengen mellom sosiale grupper og psykosomatiske plager

 

En av de mest sentrale forskjellene mellom sosiale grupper, handler om arbeidssituasjon. De med høyere utdanning har ofte mer kontroll og påvirkning over egen arbeidssituasjon. De har ofte mulighet til å tilpasse egne behov i forhold til en arbeidsdag, noe som reduserer opplevelsen av stress betraktelig. Liten mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon medfører økt produksjon av stresshormoner og dermed økt risiko for psykosomatiske skader, som for eksempel hjerteinfarkt. De hyppigste dødsårsakene i aldersgruppen 45-59 år er hjerte- og karsykdommer og kreft. Både for kvinner og menn er dødeligheten av hjerte-karsykdommer og kreft høyest i grupper med lav inntekt og/eller lav utdanning.

 

Det er også en sammenheng mellom høyt blodtrykk og arbeidsløshet, og forhøyet risiko for hjerteproblemer ved arbeidsmessige belastninger som mye overtid eller trusler om oppsigelse og permittering.

 

Å tilhøre såkalt ”lavere sosiale lag” ledsages ofte av mindre frihet i arbeidssituasjonen, mer monotont arbeid og mindre lysbetonte oppgaver, noe som gjør det rimelig å anta at det er en sammenheng mellom sosiale grupper og tilbøyelighet til å reagere psykosomatisk.

 

Den kjente psykiateren Johan Cullberg mener videre at evnen til å uttrykke sine følelser språklig er dårligere utviklet i lavere sosiale lag. Kanskje handler det om at undertrykte grupper har mindre overskudd eller toleranse for barns følelsesuttrykk, noe som kan underminere barns evne til å uttrykke sine følelser. Kanskje er det slik at noen familier på sett og vis er ”språklig fattige” når det kommer til følelser, hvorpå smerten må kanaliseres på andre måter.

 

Barn eller andre familiemedlemmer kan ha mye vondt i magen, hode, søvnproblemer, muskelsmerter og så videre. I noen tilfeller kan denne typen smerte altså være et tegn på underliggende emosjonelle konflikter eller mangler. Det er ikke dermed sagt at de fysiske smertene ikke er reelle, de føles og oppleves som fysisk smerte, men i noen tilfeller er dette en vikarierende smerte for et psykisk ubehag som ikke finner noen annen utvei. Dette er ett av temaene i videoen under.

 

 

Relaterte artikler

 

familieproblemerDysfunksjonelle familier del II

Familien er et system med egne psykiske mekanismer. Her ser vi på hvordan barn kan fungere som stabilisator mellom foreldrenes konflikter og familier som mangler en følelsesmessig åpen kommunikasjon.

 

 

 

lite folelserÅ feie følelser under teppet

Når vi forsøker å stenge følelser ute, skaper vi også en avstand til oss selv og omverdenen. Familier med lite følelsesmessig åpenhet, risikerer store psykiske spenninger og ubehag.

Ytre tegn på familieproblemer del II

Dobbelkommunikasjon kan kjennetegne dysfunksjonelle familier. Barn forvirres når kroppsspråk utrykker noe annet enn det som blir sagt. Familier har ulikt språk, og noen språkspill er uheldige.

familieterapiHvordan løse familieproblemer?

Familieproblemer handler ofte om ubevisste samspillsmønstre som skaper symptomer eller ødelegger relasjonen mellom familiemedlemmene på en snikende måte. Hvordan løse familieproblemer?

Psykoterapi mot hjerteinfarkt?

Forskning viser at fiendtlighet eller bitterhet er en større indikator for hjerte- og karsykdommer enn røyking. Mennesker i urbane strøk er mer psykologisk utsatt for aggressive følelser. Hvorfor?

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Trening styrker mentale evner

Trening styrker mentale evnerForholdet mellom fysisk aktivitet og psykisk helse blir stadig mer avklart. Kanskje forestiller vi oss at mentale evner er noe vi trener opp ved å lese, tenke, filosofere, løse avanserte gåter eller fordype oss i introspektive undersøkelser og meditasjon. Men hvis vi virkelig vil utvikle våre åndsevner, er det mye forskning som viser at vi vil få et langt bedre resultat dersom vi supplerer intellektuelle og psykologiske øvelser med fysisk aktivitet. I videoen under vil jeg forsøke å argumentere for følgende påstander:

 

 

  • Trening styrker vår intelligens
  • Trening styrker vår hukommelse
  • Trening styrker vår evne til konsentrasjon
  • Trening gjør at hjernen vokser
  • Trening fungerer antidepressivt
  • Trening gir mindre angst
  • Trening gir generelt sett mer livskraft
  • Trening gir bedre selvtillit
  • Trening forbedrer søvn, styrker immunforsvaret, styrker skjelettet og forbedrer lungekapasitet

 

I følgende video går undertegnende systematisk gjennom disse punktene. Min erfaring fra en hverdag i psykisk helsevern, er at de pasientene som trener i tillegg til psykoterapi, får en raskere og bedre effekt av den øvrige behandlingen. Men det finnes en liten gruppe som sliter med at de trener for mye, er overopptatt av sunnhet, kosthold og kropp, og disse har sannsynligvis ikke så godt av å engasjere seg i ennå mer trening, men bør snarere jobbe med å begrense seg. Men på et generelt plan opplever jeg at de menneskene som deltar i vårt treningstilbud ved klinikken, i tillegg til psykoterapeutisk behandling, har en langt bedre effekt enn de som er lite aktive og kun mottar samtalebehandling for sine plager og utfordringer.

 

Video – Fysisk aktivitet styrker dine mentale evner

 

 

Trening og selvtillit – selvfølelse

 

Kropp og psyke er uløselig knyttet til hverandre. Når vi trener kroppen, opparbeider vi oss en større grad av kroppslig kontroll og selvtillit. Denne ”fysiske formen for selvtillit” har ofte en tilsvarende psykisk gevinst. Trening kan gi en gjennomgripende følelse av mestring, noe som i seg selv er en motgift mot lav selvfølelse, depresjon og angst.

 

Kjemisk stimulert til bedre humør

 

Fysisk_aktivitet_og_mental_helsePå sett og vis blir man også kjemisk stimulert til et bedre humør gjennom trening. Det er fordi trening frigjør endorfiner, som er kroppens eget smertestillende preparat. Endorfiner sørger for velbehag som påvirker holdning og humøret i positive retninger.

 

Serotonin er en annen «kjemisk nøkkel» som åpner for et hevet stemningsleie. Trening øker serotonin-nivået i kroppen, og dermed øker graden av velvære, overskudd og energi. Serotonin er også virkestoffet i mange antidepressive medisiner, og det viser seg at trening dermed har flere av de samme kjemiske fordelene som ”lykkepiller”.

 

Fire gode grunner for å trene

 

  1. bevissthetstilstanderFysisk aktivitet styrker immunforsvaret, skjellettet og øker lungekapasiteten.
  2. Det motvirker høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og diabetes, og mer generelt kan man si at det minsker risiko for ”livsstilssykdommer”.
  3. Fysisk aktivitet har også en direkte effekt på psykisk helse fordi det reduserer kortisolnivået i hjernen, nos som videre reduserer stress som igjen motvirker angst og indre uro.
  4. Fysisk aktivitet forbindes også med bedre søvn. Vi er avhengige av søvn for å gjenvinne overskudd og balanse, og søvn gir oss den hvile vi trenger for å fungere i hverdagen. Trening har også vist seg å føre til mindre bruk av beroligende medisiner og sovetabletter.

 

Trening som meditasjon

 

Meditasjon og Tai Chi for psykisk og fysisk helseTrening kan også ha en slags meditativ effekt. For mange er trening en måte å være til stede og nærværende her og nå. Mye av det som skaper psykiske og fysiske spenninger i mennesket er tanker som trekker vår oppmerksomhet vekk fra øyeblikket. Vi fanges av tanker om fremtiden, som ofte er beheftet med bekymring, eller vi tenker på fortiden med anger eller bitterhet. Tanker som fjernes oss fra øyeblikket, fjerner oss også fra livet. Vi lever i fremtid eller i fortid og går simpelthen glipp av livet her og nå. Dette er roten til mye uro og ubehag, mens trening ofte har den ekstra effekten at det trekker vår oppmerksomhet tilbake til kroppen og situasjonen her og nå, noe som også er kjernen i mindfulness meditasjon.

 

Trening som utløp for kraftige følelser

 

Sinne og hjerteinfarktPsykisk sunnhet handler ofte om evnen til å finne et adekvat uttrykk for kraftige følelser. Sinne og frustrasjon er eksempler på følelser vi gjerne vil unngå, og disse følelsene betraktes ofte som sosialt uakseptable. Dersom vi fortrinnsvis undertrykker eller unngår våre kraftige følelser, vil vi etter hvert oppleve symptomer og indre spenninger. Dersom man unngår sitt eget sinne i ulike situasjoner, risikerer man å gå rundt og være småirritert hele tiden. Sublimering er et begrep fra den psykodynamiske litteraturen og refererer til en såkalt psykisk forsvarsmekanisme hvor individet finner et uttrykk for sine kraftige følelser uten at det ødelegger for dem selv eller deres forhold til andre. Kunstnere og forfattere bruker sine følelser i det de skaper, og sånn sett finner kraftige følelser et uttrykk som materialiseres i kunst. Det er en svært effektiv og konstruktiv måte å forvalte eller bruke følelser på. Trening kan forstås litt på samme måte. Mange opplever å få utløp for frustrasjon, irritasjon, uro og rastløshet gjennom trening.

 

Aktive barn fungerer bedre og presterer bedre på skolen

 

Ingegerd Ericsson ved Malmö Högskola fulgte 251 elever gjennom de første 3 skoleår for å undersøke hvordan fysisk aktivitet påvirket skoleferdigheter. Resultatene var oppsiktsvekkende. 99 elever hadde 2 gymtimer i uka, mens de resterende 152 elevene hadde én times gym hver eneste dag. Forskerne kunne konstatere at de mest aktive elevene hadde bedre motorikk, bedre konsentrasjon og bedre skoleprestasjoner. Allerede i andre klasse var elevene som trente fem ganger i uka markant bedre i å lese og skrive svensk samt matematikk. I tillegg satt barna med ekstra gymtimer roligere i klasserommet.

 

Utholdenhet og løping øker din intelligens

 

En annen svensk undersøkelse av 1,2 millioner unge menn på sesjon, viser en klar sammenheng mellom kondisjon og intelligens. På sesjon måls kondisjon og intelligensnivå i forhold til logiske og språklige evner samt romlige oppgaver. Resultatene var entydige og viste at inteligens økte i takt med kondisjon.

 

Barn tenker grundigere etter mosjon

 

Barn og fysisk aktivitetCharles Hillman ved universitetet i Illinois lurte på hvorfor barn ble flinkere til å løse oppgaver etter mosjon. Han lot 10 barn gå på tredemølle 20 minutter (med puls tilsvarende 60 % av makspuls) i forkant av en logikktest, mens 10 barn var stillesittende i forkant av prøven. I tillegg plasserte Hillman elektroder på hodet til barna og målte aktivitet i hjernebølgene under logikktesten. På de lette oppgavene var det ikke så stor forskjell, men i den vanskeligste delen av testen skåret barna som hadde ”varmet opp” 10 % bedre. Forskeren fant er en økt forekomst av såkalte P3-hjernebølger i etterkant av mosjon, og det kan virke som om denne aktiviteten styrket barnas evne til å tenke grundigere gjennom de vanskelige oppgavene og dermed oppnå en bedre skår.

 

 

Hjernen vokser under trening

 

Når vi bruker musklene våre aktivt, starter produksjonen av det hormonlignende stoffet BDNF i hjernen. Stoffet hjelper hjernens nerveceller til å vokse og overføre nervesignaler til andre nerveceller gjennom synapsene. Dette har stor betydning for vår evne til å huske samt lære noe nytt. Det betyr egentlig at trening og mosjon kan styrke vår hjerne rent fysisk, og det vitner om nok en sammenheng mellom fysisk aktivitet og mentale evner.

 

mental treningI denne sammenheng er det også gjort en del studier på eldre mennesker. Her viser det seg at eldre med god kondisjon har en ganske mye større hippocampus enn de som er i dårligere form. Hippocampus er et område i hjernen som blant annet er viktig i forhold til hukommelse, og normalt sett skrumper dette området inn med alderen. Hvis eldre mennesker begynner å trene, viser det seg imidlertid at man kan øke aktiviteten i hippocampus, noe som kan antyde at man faktisk kan mosjonere seg til bedre hukommelse. Noen mener sågar at trening kan forebygge Alzheimer.

 

Dette var bare noen få punkter som viser sammenhengen mellom vårt psykiske liv og graden av fysisk fostring. I dag er det hevet over enhver tvil at fysisk aktivitet både påvirker vår psykiske helse og våre mentale evner på en svært positiv måte.

 

 

 

Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

Plastisk kirurgi og psykologi

Selvtillit og speilingKosmetisk kirurgi eller plastisk kirurgi er medisinske inngrep for å reparere synlige fysiske skader og misdannelser eller forme kroppen og forandre utseendet etter kulturelle skjønnhetsidealer. Denne typen inngrep har en lang historie, helt tilbake til antikken i Hellas, men bruken har likevel vært begrenset på grunn av mangel på effektiv bedøvelse. I dag er plastisk kirurgi en multimilliard-business, og flere og flere kvinner og menn legger seg under kniven. Tall fra USA viser at det ble gjort nesten 11,7 millioner kosmetiske inngrep av både kirurgisk og ikke-kirurgisk art i 2007. Det er en økning på 457% dersom man sammenligner med tilsvarende statistikk fra 1997. Leser man på hjemmesidene til aktører som tilbyr kosmetisk kirurgi, er det åpenbart at dette fenomenet har blitt allemannseie, også her i Norge. Mange angir at de blir mer tilfreds med seg selv, får et bedre selvbilde og en styrket selvfølelse ved å forandre på utseende. Som klinisk psykolog og psykoterapeut jobber jeg også med menneskers selvfølelse og selvbilde, men jeg opererer uten kniv. I denne artikkelen vil jeg forsøke å reflektere over plastisk kirurgi med psykologiske briller.

 

Hvordan påvirkes selvbilde av utseende?

 

Flere-virkeligheterSannsynligvis er det slik at selvbilde og utseende henger sammen på finurlig vis. Dette tema kan føre tankene i retning av den kjente filosofen Bertrand Russell som argumenterer for at mennesket har to hoder(!) Vi har et hode i den ytre virkeligheten, også har vi vår egen mentale modell av dette hodet. Poenget er at vi alltid tolker oss selv gjennom et ”mentalt operativsystem”. Vi ser oss selv og verden på en bestemt måte som dypest sett er diktert og farget av våre tidligere erfaringer. Vi lærer å kjenne oss selv via våre relasjoner, og våre tidligste relasjoner blir ofte toneangivende for selvforståelse, selvtillit, selvfølelse og livsperspektiv senere i livet. Dersom vi vokser opp med mye kritikk, uvennskap, svikt eller mobbing, vil dette påvirke vårt psykiske operativsystem på en negativ måte. Vi kommer til å kode våre nye erfaringer i lyset av våre gamle, og vi risikerer å møte tilværelsen (og oss selv) med alt for mange snevre, fryktsomme og negative fortolkninger. Av og til tror jeg dette kan føre til at vi føler oss mindre attraktive rent fysisk sett, men utseende fungerer da mer som en håndgripelig konkretisering av et underliggende følelsesmessig problem.

 

Når man i slike tilfeller oppsøker en klinikk for plastisk kirurgi på jakt etter en slags følelsesmessig tilfredshet, er det kanskje nærliggende å anta at en estetisk operasjon representerer en litt for enkel løsing på et problem som stikker dypere. Det kan hende at justeringer av utseende har en minimal og høyst midlertidig effekt i et slikt scenario. Hvis problemet dreier seg om et mentalt operativsystem som er svertet av vonde erfaringer, og hele tiden forkludrer individets selvoppfattelse med negative innsmett, kan det hende at justeringer på utseende blir en vikarierende (eventuelt falsk) løsning på et problem som egentlig knytter seg til personens grunnlegende selvfølelse. Da kan det også hende at man justerer og justerer på utseiden, men egentlig aldri finner den tilfredsheten man søker, simpelthen fordi man leter på feil sted. Samtidig må man påpeke at en slik forståelse av problemet absolutt ikke gjelder alle. Hvis man tenker at alle som legger seg under kniven kompenserer for lav selvfølelse ved å pynte på fasaden, gjør man seg sannsynligvis skyldig i en grov generalisering og en ennå mer graverende psykologisering av fenomenet.

 

Kan plastisk kirurgi hjelpe en person å få det bedre med seg selv?

 

Miste SelvtillitSom psykolog og terapeut tror jeg det er sant at våre erfaringer gjennom livet skriver seg inn i vårt «mentale bibliotek» og styrer måten vi tenker, føler og handler på. Jeg tror vi blir kjent med oss selv gjennom andres tilbakemeldinger. I denne sammenhengen tror jeg også at en synlig eller kroppslig ”skavank” kan anstifte en dyp følelse av annerledeshet som fungerer sosialt hemmende. Hvis det da er mulig å gjøre noe med denne annerledesheten, eksempelvis ved hjelp av kirurgi, tror jeg det kan ha en heldig effekt for personens selvbilde og selvfølelse. Jeg tror imidlertid det er uhyre vanskelig å skille mellom de tilfellene som vil ha en god og varig hjelp av kirurgi, og de tilfellene som leter etter en indre balanse utenfor seg selv, og dermed jakter etter ”lykke” på feil sted.

 

Kanskje er det slik at en solid selvfølelse, evnen til å hvile i seg selv og akseptere seg selv, ikke er noe man kan kjøpe for penger. Innenfor psykologien tenker man ofte at virkelig forandring er noe som kommer ”innenfra og ut”, ikke ”utenfra og inn”. Det man kan kjøpe eller få utenfra, enten det er piller, rus, støttende ord, trøst, mer ting, nye klær eller kosmetisk kirurgi, kan ha en dempende effekt på et misfornøyd sinnelag, men ofte er det slik at varig forandring er noe som må starte på innsiden og ta utgangspunkt i det mentale operativsystemet som individet filtrer alle sine opplevelser gjennom. En av de som har uttalt seg tydeligst om dette i media, er den kjente glamourmodellen Lena Alexandre Øien: ” Nei, jeg fikk ikke bedre selvtillit av silikonpuppene. Det er en kortvarig rus, akkurat som å kjøpe seg en Porsche: Det er veldig kult i begynnelsen, men så kommer hverdagen”.

 

Stemmer det at skjønnheten kommer innenfra?

 

At skjønnheten kommer innenfra er et forslitt uttrykk med status som klisjé, men fra terapirommet har jeg erfaring med at dette ikke bare er en metafor eller en klisjé, men en ganske konkret ”sannhet”. I vellykket psykoterapi eller selvutvikling har mennesker fått det bedre med seg selv, og ved flere anledninger har jeg sett at de også har endret utseende. Jeg tror at selvutvikling blant annet handler mye om å akseptere seg selv, tåle sine følelser, forstå sine behov og dernest våge å møte livet med mer fleksibilitet og åpenhet enn før. Noen mennesker møter verden med en mur av mistillit på grunn av gjentatte svik og vonde erfaringer. Noen lever selvfølgelig i krig og fattigdom og har ingen andre mulighet. Men i vårt land er det mange som egentlig lever relativt trygt, men mangel på ros og støtte har gitt dem liten tro på seg selv, samtidig som mange skuffelser anstifter en holdning som hele tiden er forberedt (forventer) det verste. Skepsis og mistillit spiller på lag med frykt, og frykt synes i ansiktet. Ved å se innover i seg selv kan man få øye på den veven av tanker og følelser som gjør at man lever livet på et bakteppe av frykt. Når vi oppdager dette, kan vi også avsløre de koblingene som genererer mer frykt enn nødvendig, og gradvis kan man senke skuldrene, akseptere seg selv, oppøve mer tillit og medfølelse, og musklene i ansiktet kan begynne å slappe av. Det fører til at vi rent faktisk blir vakrere.

 

Er det mange som mener de har et dårlig selvbilde på grunn av utseende?

 

SpiseforstyrreslerHer har vi ingen tall vi kan flagge, men vi har erfaring fra psykiatrisk poliklinikk. I psykisk helsevern har vi mange klienter som opplever at utseende spiller en avgjørende rolle i forhold til deres selvtillit eller selvfølelse. Dette gjelder på tvers at de fleste diagnosegrupper, men de tydeligste eksemplene finner vi i spekteret av spiseforstyrrelser. Jeg har blant annet hatt noen klienter med såkalt dysmorfofobi som karakteriseres av en overdreven opptatthet av en innbilt, eventuelt reell, men minimal defekt i utseende. Pasienter med dysmorfofobi lider av en intens, smertefull opplevelse av å ha en eller flere utseendemessige defekter. Dette på tross av et normalt ytre. Sykdommen ledsages blant annet av nedsatt sosial og yrkesmessig fungering, sameksisterende psykiatriske lidelser og selvmordsproblematikk. I møte med disse klientene er det slående hvor stort sprik det er mellom deres egen oppfattelse av sitt utseende og min oppfattelse av det samme utseende. Jeg husker spesielt godt en person som var direkte vakker, mens hun selv hadde en inderlig opplevelse av å se ut som et monster. En slik himmelropende diskrepans gjør i alle fall at jeg aksepterer argumentet til Russell om at mennesket har minst to hoder. Hennes opplevelse av sitt eget utseende korresponderte over hodet ikke med omgivelsenes betraktinger. Da kan man si at det er hennes sannhet og hennes valg, men det var en sannhet som isolerte henne fra omverden og medførte kraftige depresjoner.

 

Anoreksi er et annet fenomen hvor nettopp utseende spiller en vesentlig rolle i symptombildet. Et av problemene til anorektikeren er kanskje en manglende erkjennelse av at de har ”to hoder”, akkurat som alle andre mennesker. De betyr at de antar at den ”tykke figuren” i speilet er en direkte refleksjon av virkeligheten, mens det i realiteten er hjernens fortolkning av speilbildet, og at denne fortolkningen kanskje er korrumpert av mentale fortolkningsmodeller styrt av et urettmessig lavt selvbilde, frykt for å bli voksen, livsangst eller hva det enn er som gjemmer seg bak det rent synlige symptomet som handler om å nekte eller kontrollere matinntak.

 

Fra spiseforstyrrelse til selvmord2I møte med spiseforstyrrelser kan det hende at pasientens mentale perspektiver på seg selv, sin egen verdi og kompetanse er forkludret av vonde opplevelser og livserfaringer. De mentale modellene er med andre ord så forringet at de skader pasientens livsførsel og livsglede på katastrofale måter. Psykoterapiens anliggende er derfor å modifisere dette gjennom åpen og empatisk dialog fundert på trygghet i en atmosfære farget av håp og en gjennomgripende idé om at forandring er mulig. Ofte handler det om evnen til å tåle, forstå og uttrykke sine følelser. Det handler om å føle seg kompetent til å leve et liv, og verdifull nok til å ta plass, istedenfor å forsøke å forsvinne ved å nekte seg mat eller kontrollere følelser ved hjelp av rigide spise- og treningsregimer.

 

I denne og flere andre kategorier av ulike psykiske plager, dukker det av og til opp ideer om at lykke er noe man kan oppnå ved å tilstrebe noe konkret. Noen tror at lykke finnes når de veier under 30 kilo, andre tror de blir lykkelige av å vinne Birkebeinerløpet, og noen mener kanskje at lykken kommer med større pupper. Jeg vil ikke si at de tar feil, men ofte tror jeg slike livsprosjekter kan representere en blindvei eller en unngåelse av de egentlige utfordringene.

 

Hva bør aldersgrensen være for å få utført plastisk kirurgi?

 

Kosmetisk kirurgiI Pasientrettighetsloven (§ 4-3 første ledd b)) står det at den helserettslige myndighetsalder er 16 år. Det betyr at ungdom som har fylt 16 år i utgangspunktet har rett til å ta beslutninger i forhold til egen helse. Imidlertid er det i forarbeidene til pasientrettighetsloven gitt eksempler på avgjørelser som ikke kan tas før fylte 18 år. Som ett eksempel er det nevnt behandling som ”ikke kan omgjøres”, for eksempel plastisk kirurgi. Psykolog Marianne Iversen i Bergen har tidligere uttalt i media at hun skulle ønske aldersgrensene for å få utført plastisk kirurgi kunne bli høynet? Hun mener unge jenter spesielt kunne blitt spart for kniven om de fikk mer tid til å la tankene modnes og får muligheten til å ta en avgjørelse på et bredere og dypere grunnlag. Er det bedre at en kvinne på 50 tar en ansiktsløftning enn at en kvinne på 18 tar en brystforstørrelsen?

 

Dette er selvfølgelig også vanskelige og kompliserte spørsmål. I forhold til det Marianne Iversen mener, er jeg til dels enig. Barn og ungdom er i stadig forandring både på innsiden og på utsiden. De beveger seg fra det ene utviklingstrinnet til det neste, og dermed befinner de seg i en slags kontinuerlig forandringsprosess. Ved overgangen til et nytt utviklingstrinn økes tilbøyeligheten til angst og usikkerhet fordi evne til å beherske tilværelsen blir midlertidig svekket. Stadige forandringer skaper også følelsesmessige svingninger og i en slik prosess er det vanskelig å finne ut hvem man er. Ungdomstiden er derfor en periode full av identitetskriser hvor det store spørsmålet hele tiden melder seg: ”Hvem er jeg?” Fordi man strever med å finne seg selv i en kropp og et psykisk liv som stadig forandrer seg, blir man også veldig opptatt av andres tilbakemeldinger. Man finner ikke noe stabilt å lene seg til på innsiden, og dermed begynner man å lete på utsiden. Man higer etter bekreftelse og anerkjennelse fra andre, og veldig ofte blir man litt for avhengig av andres meninger, synspunkter og kommentarer. Et samfunn med høythengende krav til kropp og utseende, og muligheter for en ”quick fix”, tror jeg kan bli både uheldig og dyrt for noen ungdommer. Man sier at hjernen og vår personlige utvikling rent biologisk sett ikke er ferdig før vi er 23 år, og kanskje bør man avvente de helt store inngrepene før man ser hvor man ”lander”?’

 

Trenger man en psykolog eller en kirurg?

Psykoterapi eller psykofarmakaSpesielt den Østlige psykologien vil påpeke at vi ikke finner «lykken» ved å justere på «utsiden». I denne tradisjonen snakker man om at det er vårt eget Ego som stadig skaper nye historier og labyrintiske plott som på finurlig vis forhindrer lykke. Ego lurer oss med på stilltiende forestillinger om at lykke først kan oppnås når vi får ”dette” eller oppnår ”dette”. Et ego i underskudd vil lete etter noe for å føle seg «hel», og her antar man at mange mennesker hviler for mye av sin egenverdi i noe som ligger utenfor dem selv, enten det er status, penger, kunnskap, utseende eller noe annet forgjengelig. Det er ofte et sårbart prosjekt, og målet i mye psykologi og selvutvikling handler om evnen til å hvile i seg selv. I mange tilfeller tror jeg vi forsøker å pynte på fasaden i et slags vikarierende prosjekt for å skape balanse på innsiden, og da kan det hende at kirurgi bare er en forførende blindvei. På en annen side kan ikke alt «psykologiseres», og som nevnt tror jeg det finnes mange eksempler hvor estetisk kirurgi kan ha en veldig god effekt. Dernest tror jeg det er uhyre vanskelig å skille de ulike tilfellene fra hverandre. Jeg vil være skeptisk til en kirurg som uten spørsmål eller etiske overveielser utfører det kunden ber om, men jeg ville være like skeptisk til en psykolog som gjør alle problemer om til noe psykisk.

 

Det Østlige psykologien poengterer også at Ego er en mental konstruksjon som på sett og vis binder oss til livet på en litt slitsom måte. Tanker og bekymringer har en tendens til å forankre oss i minner fra fortiden eller føre oss mot bekymringer for fremtiden. Dersom fokus hele tiden ligger på noe man skal få eller oppnå der fremme, eksempelvis den perfekte kroppen, risikerer vi å gå glipp av livet her og nå. Dersom man bestemmer seg for en kosmetisk operasjon, eller trenger for å nå et bestemt mål, men opplever at målet eller resultatet ikke fremkaller den tilfredsheten man hadde ønsket seg, kan det hende man er på jakt etter ”lyke” på feil sted. Spesielt hvis dette gjentar seg gang på gang, og man stadig setter seg høyere mål eller foretar nye operasjoner, tror jeg i alle fall det er viktig å stopp litt opp og vurdere om man er på rett spor.

 

I en psykologisk ramme kan man også si at forskjellen mellom virkeligheten og vår egen oppfattelse av vårt perfekte Selv, er nettopp den forskjellen som i noen tilfeller kan gjøre regnskap for tap av selvtillit. Det å være i stand til å se forskjellen og gi slipp på det perfekte selvbilde – akseptere seg selv – er å gjenvinne seg selv, og alt det verdifulle som følger med. Når vi holder fast ved et bilde av oss selv som ikke nødvendigvis stemmer overens med hva vi egentlig er, eller gjør spesielle inngrep for å tilfredsstille et ideal, setter vi oss selv i en posisjon som er vanskelig å opprettholde, mentalt krevende og stadig truet i forhold til tap av selvtillit. I slike tilfeller tror jeg man finner bedre og mer varige løsninger i psykologien enn i kirurgien.

 

Når den psykiske programvaren er skadet av vonde erfaringer og uheldige relasjoner, må vi først og fremst begynne å analysere vår egen programvare. Vi må slutte å gi våre livsperspektiver så mye autoritet over eget liv, og isteden begynne å se ”innover”. Vi må innse at våre perspektiver ikke forteller sannheten om oss selv og verden i en 1:1 relasjon. Vår psykiske programvare forandrer og styrer vår virkelighetsoppfattelse i bestemte retninger, og det er dette vi må avsløre. Istedenfor å forholde oss til innholdet i våre tanker, må vi se på hvordan vi tenker. Det er på mange måter psykoterapiens forse. Hvis man forholder seg til tanker og følelser som sier at man vil bli mer tilfreds med seg selv med en ny nese, kan det selvfølgelig hende at det stemmer, men det kan også hende at nesen har blitt det synlig symbol på en problem som kanskje er mer eksistensielt.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Stadig flere med diffuse plager

Diffuse plager og psykiske problemerI mai 2013 publiserer NAV en artikkel med overskriften «flere sykemeldt for diffuse plager». Det viser seg blant annet diagnoser knyttet til tretthet og slapphet har økt med 69 prosent siden 2000. Artikkelen forteller at fire av ti blir sykemeldt med subjektive plager som ikke kan forklares medisinsk. Hva er årsaken til en slik økning? Det finnes sannsynligvis ingen enkle forklaringer på svært komplekse problemer, men fra et psykologisk ståsted vil jeg foreslå at økningen i forhold til tretthet, diffuse plager og psykiske lidelser blant annet handler om våre holdninger til smerte og motbør. I denne artikkelen vil vi presentere et videoforedrag som reflekterer over ulike forståelser og innfallsvinkler til fenomenet ”diffuse plager”. Videoen gir ingen fasitsvar, men presenterer en måte å navigere på i forhold til livets motbør. Videoen sier noe om mulige forklaringer, men har også et vesentlig fokus på hva man kan gjøre for å komme seg ut av det diffuse ubehaget.

 

Video: Hvordan kan vi forstå diffuse plager?

 

 

 

De fleste av oss tilstreber å unngå sjelelige lidelser og uro. Det er neppe noen som ønsker å være slappe, tiltaksløse og hjemmeværende på grunn av diffuse plager og psykisk ubehag. Vi ønsker å leve et liv i overskudd og balanse, men kanskje har velferdssamfunnets ideal om å leve «lykkelig og smertefritt» ansporet oss til noen «misforståtte» livsprosjekter. Et lykkelig liv er kanskje en prisverdig målsetning, men hvis vi i denne sammenheng forstår lykke som fravær av smerte og motstand, kan det hende at vi begynner å leve på falske premisser. Kanskje lever mange av oss på jakt etter lykke og på flukt fra oss selv? Det kan skape en anstrengt livsførsel og psykiske spenninger som genererer symptomer av den typen som øker i vårt samfunn.

 

Så snart du stoler på deg selv, vil du vite hvordan du skal leve”. Forskjellen mellom virkeligheten og vår egen oppfattelse av vårt perfekte Selv, er nettopp den forskjellen som i noen tilfeller kan gjøre regnskap for tap av selvtillit. Det å være i stand til å se forskjellen og gi slipp på det perfekte selvbilde, er å gjenvinne seg selv, og alt det verdifulle som følger med. Når vi holder fast ved et bilde av oss selv som ikke nødvendigvis stemmer overens med hva vi egentlig er, setter vi oss selv i en posisjon som er vanskelig å opprettholde, mentalt krevende og stadig truet i forhold til tap av selvtillit. Selvutvikling handler mye om å tåle, forstå og akseptere seg selv, sine følelser og sine behov. Det handler på sett og vis om å være autentisk og ærlig ovenfor seg selv. Ofte har vi adoptert sosiale forventninger eller kulturelle føringer som legger opp til et «livsideal» som ikke alltid svinger i takt med vårt eget indre liv. Som mennesker har vi tanker, impulser og motstridende følelser som ikke alltid forholder seg til en ”politisk korrekt etikette”. Carl Gustav Jung var en av Freuds mest kjente elever. Han er blant annet berømt for en teori om spenningsforholdet mellom Skyggen og Persona. Ideen er at mennesker fortrenger følelser og impulser som virker skremmende, uakseptable eller har en styrke som ligger over terskelverdien for det vi kan tåle å ta innover oss. Aspekter ved oss selv, som vi ikke makter å erkjenne, henvises til ”skyggen”. Persona er den delen av oss selv som vi presenterer utad, og som vi helst vil identifisere oss med. Problemet er at skyggen alltid følger i etter Persona, og hvis Persona avviser alt av psykisk materiale med en eller annen form for ”mørk undertone”, må det bruke mye energi på å beskytte seg selv. Alle den mentale energien som brukes i et slikt ”psykologisk drama” anstifter spenninger i vårt indre liv som gradvis vil melde seg som symptomer. Å være på flukt fra seg selv er slitsomt, og kanskje kan dette gjøre regnskap for noe av det som her kalles ”Diffuse plager”.

 

Per Fugelli snakker mye om strømninger i vår tid. Han legger blant annet merke til en tendens han kaller nullvisjonen. Nullvisjonen er noe som preger et folk hvor målsetning er å gjøre mennesket og livet rent og perfekt. Kanskje forsterker det våre tilbøyeligheter til å navigere unna alle ubehageligheter og styre i retning av det som gir en følelse av velbehag og tilfredsstillelse. Dersom vi forholder oss på samme måte til vårt psykiske liv, betyr det at vi kommer til å strekke oss langt for å unngå vanskelige følelser. Siden følelsene kan forstås som et slags kompass som forteller oss noe viktig om måten vi lever på, risikerer vi navigasjonsproblemer. Dersom vi ikke lytter til våre følelsesmessige signaler, eller bare lytter til de behagelige følelsene, kommer vi til å leve i blinde. I Jungs terminologi betyr det at vi nærmest frenetisk beskytter Persona for alt psykisk materiale som ikke lever op til nullvisjonen. Skyggen blir bærer av ”psykologisk tunggods” og vil etter hvert komme til å gjøre opprør. Opprøret vil vi kanskje oppleve som en indre uro, noe vi eventuelt går til fastlegen for å dempe med medisiner. Kanskje kan vi leve litt til på denne måten, men vi klarer ikke å unnslippe vår egen ”Skygge”. Litt etter litt kan det tenkes at opprøret i ”Skyggen” vil markere seg som det vi her kaller ”diffuse plager”.

 

Dessverre er det slik at mange som opplever diffuse plager, slapphet, depresjon, angst eller andre ubehageligheter, ikke kommer ut på andre siden som et rikere menneske. Noen blir medisinert, andre tar seg sammen, og noen tar tiden til hjelp og stabler seg på bena når ting har blitt litt bedre. Problemet er kanskje at vi kvier oss for å gå inn i smerten og forstå den. Vi må møte ”Skyggen” fordi den bærer på informasjon som er viktig for oss selv og måten vi lever på, selv om et slikt møte kan være skremmende. Så lenge vi lever på flukt fra ”Skyggen”, tar vi ikke konsekvensene av det signalet smerten bringer, men ser en annen vei. Med andre ord løper vi fra vår mulighet til vekst, fordi det gjør vondt, og NAV registrerer stadig flere sykemeldinger på grunn av ”diffuse plager”.

 

Relaterte artikler

 

skyggedialogerHvordan oppdage sine skyggesider?

Enten det dreier seg utbrenthet, angst eller generell mistrivsel i livet, må man av og til innse at symptomene er et tegn på at man har fortrengt og fraskrevet seg ansvaret for vesentlige sider ved seg selv.

 

 

flukt fra seg selvPå flukt fra seg selv

Følelser og tanker utgjør vårt psykologiske navigasjonssystem i møte med livet. Hvis vi vegrer oss for å kjenne på følelsesmessig smerte, er det også sannsynlig at vi går glipp av viktig informasjon.

 

 

hjelp-til-psykisk-lidelseVaksine mot stress & psykiske plager

Mange identifiserer seg i for stor grad med egne tanker og følelser, som om de inneholder sannheten om hvem vi er og definerer vår verdi som menneske. Dette kan være utmattende og kanskje roten til psykiske plager?

 

 

Muligheten ved sjelelig smerteLidelse som mulighet

Ken Wilber påstår at mennesker som begynner å merke på ubehaget ved livet, samtidig er i ferd med å våkne opp til en dypere erkjennelse. Fordi vi unnviker lidelse eller tolker den feil, blir vi sittende fast i smerten

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Narkotika fungerer forferdelig bra

JointEt av de største problemene med narkotiske stoffer, er kanskje at de fungerer veldig bra. Som mennesker ønsker vi oss gjerne en livssituasjon preget av interesse, ro, vitalitet, frihet, velvære, gode opplevelser og andre livsbejaende egenskaper, men dessverre er veldig mange av oss bundet opp i livsmønster som snarere borger for bekymring, stress, krav, usikkerhet og uro. Vonde erfaringer og vanskelige livssituasjoner kan gjøre livet om til en kamp, og forskjellige narkotiske stoffer tilbyr gjerne en pause eller et glimt av den ”lykken” som mangler. Som regel er det alltid et marked for det som fungerer bra, men det ”velbehaget” man kjøper av dealeren på hjørnet kommer ofte med noen omfattende ekstrakostnader.

 

I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om rusmisbruk og hvordan det kan påvirke hjernen. I første del av videoen er det fokus på fysisk aktivitet og psykisk helse. Evnen til å føle glede og interesse handler både om biologi og psykologi. Når vi trener, stimuleres deler av hjernen som koder for velbehag og glede. En positiv tilstand hos mennesket er alltid ”driftet” av en underliggende form for nevrokjemi i hjernen. Når vi trener, aktiveres og stimuleres en del av ”velbehagsmekanismene”, noe som ofte gir oss en god følelse i etterkant av en treningsøkt. Sannsynligvis er det en del av de samme kjemiske systemene som manipuleres ved bruk av rusmidler. Dermed er det ikke tilfeldig at mange av de som har klart å komme seg ut av rusmisbruk, erstatter narkotika med trening.

 

Videoforedrag Fysisk aktivitet, rusmisbruk & psykisk helse 

 

 

Frykt og bekymring tapper oss for livskraft

 

Hjernen kan sammenlignes med en muskel som må trenes for å bli sterk. Har vi et godt og balansert liv med mye glede og interesse, vil de delene av hjernen som koder for «glede og velvære» bli sterke og veltrente. Dersom vi i motsatt fall går rundt med bekymring og uro, vil den «nevrologiske bekymringsmuskelen» bli stor og mektig. Når vi går rundt med for mye frykt, bekymring, usikkerhet eller smerter, er vår mentale energi bundet opp i en form for alarmberedskap. Hjerne har satt i gang frykt systemer som sørger for påpasselighet, skepsis eller flukt, og panikksystemer som sørger for at vi søker mot trygghet og vekk fra fare. I en slik tilstand er de systemene som koder for interesse, iver, nysgjerrighet og glede koblet ut til fordel for alarmberedskap. Videre er det sannsynlig at for mange mennesker går rundt med for mye bekymring og uro, og dermed er det de mentale musklene i hjernens ”bekymringsavdeling” som blir stadig større og gradvis kommer til å oppta mer og mer plass i vår ”mentale biologi”. Hjernen er plastisk, noe som betyr at den forandrer og tilpasser seg i tråd med våre erfaringer, tanker, følelser og handlinger. Hvis man sliter med lav selvtillit, traumer eller andre smertefulle erfaringer og problemer, risikerer man en negativ spiral hvor livet leves på en slags ”undertone” av uro og usikkerhet. I verste fall blir det ikke noe ”mental energi” til overs for de delene av hjernen som er utadrettede, nysgjerrige, åpne, interesserte og meningsskapende. De risikerer å bli overkjørt av systemer i alarmberedskapens tjeneste, noe som gjør dem gradvis svakere og understimulerte.

 

Dømt til å skape mening i eget liv

 

Eksistensfilosofer snakker om at mennesket er dømt til å skape mening i eget liv. Det er vår oppgave å farge våre små og store livsprosjekter med mening og fylde. Frykt, bekymring, usikkerhet og lignende følelser forstyrrer menneskets muligheter for vitalitet og livskraft, og rent biologisk sett er det de såkalte SØKE og LYST-systemene som undergraves, noe som altså drenerer livet for mening og glede. SØKE-systemet omtales tidvis som «belønningssystemet», men det er også forbundet med «nyskjerrighet», «interesse» og «forventninger». Når dette systemet opererer resulterer det i den energien som befester vår interesse for omverdenen. I forhold til persepsjon fremkaller det en følelse av at noe godt kommer til å skje hvis vi utforsker omgivelsene eller setter oss i samspill med objektene i verden. Systemet assosieres med utforskende atferd og knytter seg til luktesansen, berøring og orale undersøkelsen. Når dette systemet ikke kommer til sin rett, blir det altså gradvis kraftløst, og det kan bli vanskeligere og vanskeligere å installere mening og glede på livets tredemølle. Det er i denne sammenheng at rusmisbruk fungerer så godt. Kokain er blant annet et stoff som går direkte inn og stimulerer SØKE-systemet, mens heroin påvirker LYST-systemet. Stoffene kan hensette oss i en behagelig tilstand av ro, vitalitet, eller opplevd balanse, men som sagt kan bivirkningene være omfattende.

 

Hvordan hjernen venner seg til rusmisbruket og blir ”slapp”

 

mental treningGjentatt rusmisbruk kan fortelle hjernen at den nevrokjemien som trengs for å drifte de meningsskapende systemene i den mentale biologi, blir servert fra utsiden. Hjernen kommer til å forvente at de nødvendige stoffene kommer utenfra, og at den slipper å produsere så mye på egenhånd. Kanskje var denne delen av hjernen i utgangspunktet understimulert på grunn av for mye frykt og bekymring, og narkotika fungerte som en slags ”pause” eller som en injeksjon av ro og velvære. Med andre ord blir det midlertidig mye bedre under påvirkning av rusmidler, men så snart rusen går ut av systemet, blir det enda vanskeligere å gi livet den balansen man ønsker seg.

 

Narkotika erstattes med trening eller religion

 

Inteligent-designDe som har ruset seg over lengre tid, og til slutt bestemmer seg for å slutte, er fremdeles dømt til å skape mening i eget liv, men på grunn av rusmisbrukets manipulering av ulike senter i hjernen, blir denne prosessen enda vanskeligere for dem. I videoen snakker jeg om hvordan bekjente av meg har taklet avrusning og veien til et rusfritt liv ved hjelp av trening eller religion. Trening fungerer på den måten av nettopp SØKE og LYST systemet aktiveres, og ved trening har man ikke kjøpt denne livsviktige aktiveringen, men stått for den selv. Det man selv initierer av positiv vekst og utvikling, er noe man eier, mens det man kjøper på gata som regel forsvinner like fort som det kom. Religion ser også ut til å ha en kraft på mennesker som potensielt sett kan bidra med mening og fylde i livet. Kanskje har enkelte former for religiøse overbevisninger også en del bivirkninger, men forhåpentligvis er bivirkningene ved religion mindre skadelige enn bivirkningene ved heroinmisbruk.  

 

Relaterte artikler

 

Vi har skrevet ganske mange artikler om rusmisbruk her på WebPsykologen. Disse finner du under kategorien Avhengighet.

 

Forholdet mellom trening og psykisk helse har vi dessuten tatt opp i denne artikkelen:

 

Fysisk_aktivitet_og_mental_helseFysisk aktivitet og psykisk helse

Trening er bra for vår psykiske og fysiske helse. Det er det ingen tvil om, men hvis du har glemt hvorfor det er så bra med trening, har vi listet opp de 10 viktigste grunnene for fysisk aktivitet her.

 

 

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Mindfulness og hjernen

meditasjon og hjernenMindfulness kalles av og til for summen av buddhistisk meditasjon, og den helsebringende effekten av en slik praksis har vært kjent i tusenvis av år, men det er først nå vitenskapen kan dokumentere og forstå meditasjonens kurative kraft i stadig større grad. De oppsiktsvekkende resultatene fra forskningen gir meditasjon en velfortjent plass i ”det gode selskap”, og i dag brukes mindfulness både ved sykehus, i bedriftshelsetjenesten, i ulike organisasjoner, i fengsler, i lagsport og ved enkelte utdanningsinstitusjoner.

 

Listen er lang over tilstander hvor mindfulness har vist seg å ha kurerende egenskaper. Det hjelper oss å takle negative følelser, det styrker konsentrasjonsevne og læring, demper stress, styrker immunforsvaret og balanserer blodtrykket. Mindfulness har med andre ord en positiv innvirkning på veldig mange områder av livet, og kanskje er det mest oppsiktsvekkende så langt at enkelte deler av hjernen ser ut til å vokse hos mennesker som praktiserer meditasjon regelmessig. Mennesker med lang meditasjonserfaring har en tykkere hjernebark i de fremre deler av frontallappene, og man finner et økt volum i basale deler av hjernen som styrer følelser og handlinger (Nilsonne, 2010, p. 26).

 

Vi kan rett og slett trene opp våre mentale muskler og på den måten ”bygge om” vår egen hjerne. Med slik trening blir man mentalt sterkere, noe som betyr at man kan møte livets utfordringer med mindre uro. Man evner simpelthen å beholde mental likevekt i vanskelige situasjoner. I dette videoforedraget snakker jeg nettopp om mindfulness og hjernen. Videoen tar for seg det fenomenet at hjernen utvikler seg ved å praktisere mindfulness. Denne lille vignetten er hentet fra en introduksjon jeg holdt for en ny mindfulnessgruppe vi startet opp ved poliklinikken hvor jeg jobber til daglig.

 

Videoforedrag Mindfulness og hjernen


 

Trene opp Hjernen med meditasjon

 

Alle vet at vi kan oppnå en helsegevinst ved å trene kroppen, enten det er på et helsestudio eller på joggetur i skog og mark. Vektløftning gir oss større muskler og løping gir bedre kondisjon. Måten vi bruker kroppen på kan altså forandre den. På tilsvarende vis gir meditasjon eller oppmerksomhetstrening oss en sterkere mental muskel eller en tykkere hjerne. Forskning viser nå målbare forskjeller i hjerneaktivitet hos de som mediterer. På samme måte som vi kan utvikle og forme vår egen kropp gjennom fysisk aktivitet, kan vi skape vår egen hjerne.

 

For ti år siden trodde man at mennesket ble født med et bestemt antall nerveceller, og at tilvekst av nye nerveceller i hjernen var umulig. Man trodde at de forandringene som eventuelt skjedde i hjernen forekom i forbindelsen mellom de eksisterende cellene og cellenes død. Hjernen var sånn sett et organ som ikke gjorde annet enn å svekkes med årene. I dag vet man at det forholder seg annerledes. Det utvikles nye nevroner hos mennesket hele livet, og man mener at dette blant annet skjer i forbindelse med innlæring av nye ting (Goleman, 2003, p. 251, Nilsonne, 2010, p. 25). Det viser seg også at meditasjon øker tettheten av nerveceller i sentrale deler av hjernen, og spesielt de områdene som forbindes med oppmerksomhet.

 

Hjernens plastisitet referer til hjernen evne til å forandre seg eller omdanne seg. Jeg kan eksempelvis ikke spille piano, men hvis jeg bestemmer meg for å øve jevnlig over en lengre periode, vil mine pianoegenskaper utvikle seg. Vi lærer hele tiden noe nytt, noe som betyr at hjernen også forandrer seg i takt med våre nye evner. Senteret for finmotorikk i fingrene, noteforståelse og musikalitet vil langsomt utvikle seg hvis jeg øver på piano. Når vi lærer nye ting, bygger vi altså om hjernen. Mindfulness er en praksis som bygger om hjernen på svært helsebringende måter.

 

 

Kilder

 

Nilsonne, Åsa (2010). Mindfulness treningsredskap for hjernen. Gyldendal Akademiske.

Goleman, Daniel (2003). Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama. Overatt til dansk av Leleur, Annette & Pedersen Frank Robert. Borgens Forlag, Danmark.

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød

Nattspising

NattspisesyndromI USA regner man med at cirka 1 % av befolkningen lider av det såkalte nattspisesyndromet. I Norge er det visstnok over 100.000 mennesker som står opp hver natt for å spise. I motsetning til overspising og «følelsesspising» er nattspising klassifisert som et eget syndrom. Noen kaller det også for en annerledes spiseforstyrrelse. Selv om mange overvektige mennesker har perioder hvor de spiser om natten (omtrent 5 %), er det mer sannsynlig at nattspising dukker opp hos mennesker med andre mentale lidelser og hos de med rusmisbruk (Casa Palmera Staff, 2009).

 

Ved nattspisesyndrom konsumeres mesteparten av døgnets kaloriinntak om kvelden og natta. Mange spiser ikke frokost og opplever heller ikke noen særlig sultfølelse i løpet av dagen. Nattspisere våkner gjerne opp flere ganger om natten for å spise, og suget etter mat er som regel knyttet til matvarer med mye fett, salt eller sukker.  Både stress og hyppige dietter ser ut til å trigge nattspising. Samtidig ser man at de som nattspiser utvikler en form for selvusikkerhet, noe angst, føler ofte en slags forakt og skam knyttet til sine nattlige utskeielser og det ender med at de holder uvanen hemmelig (Casa Palmera Staff, 2009).

 

Nattspising knyttes både til stress, søvnproblemer og stemningslidelser. De som sliter med dette har hatt effekt av SSRI preparater (antidepressiv medisin) (Winkler, 2008).

 

Selv om mange som spiser om natten er av normal vekt, mener en del teoretikere at denne atferden også fører til overvekt. Forskning har vist at normalvektige personer som nattspiser er omtrent 10 år yngre enn overvektige nattspisere, og man kan mistenke at de på normal BMI som begynner å spise om natten kan ende opp med et fedmeproblem. 

 

Noen forskere undersøker hvorvidt lysterapi kan avhjelpe ved nattspisesyndrom (Penn Medicine Staff, 2005), men mye tyder på at depresjon og sosiale forventninger knyttet til kropp og utseende representerer tungtveiende faktorer ved forekomst av nattspisesyndrom (Calugis, Dalle Grave & Marchesini, 2009 og Striegel-Moore et. al 2009).

 

En italiensk studie tok for seg 266 overvektige personer og fant ingen sammenheng mellom alder, vekt og tendenser til overspising hos de med og uten nattspisesyndrom. Studien antyder at man ikke kan si at overvekt forårsaker depresjon eller nattspising. Isteden ser det ut til at de som overspiser om natten ofte lider av moderat til alvorlig depresjon. Det var med andre ord kun depresjonsskår som kunne identifiseres som risikofaktorer for nattspisesyndrom.

 

En annen studie med 285 kvinner med overspisingsproblemer fant at BMI (body mass index) og overspising ikke hang sammen med tilfeller av nattspisesyndrom. Isteden var det slik at de som var mest bekymret for egen vekt og spisevaner, og de som hadde høy forekomst av depresjon og slet med lav selvtillit, var mye mer utsatt for nattspisesyndrom enn de som i utgangspunktet hadde problemer med impulsiv overspising.

 

Noen studier har også sett at de med nattspisesyndrom hadde større problemer med psykososial tilpasning, og disse problemene var ikke forbundet med skam knyttet til overspising eller overvekt (Striegel-Moore et. al 2009).

 

Vi har nå skrevet flere artikler om impulsiv spiseatferd, og konklusjonen generelt sett er at denne typen spiseproblemer er tett forbundet med angst, depresjon og stress blandet med et sosialt press i forhold til kropp og utseende.

 

 

Kilder

 

Calugis, S, Dalle Grave, R and Marchesini, G. (2009). Night eating syndrome in class II-III obesity: metabolic and psychopathological features. International Journal of Obesity [online]33: 899-904. Retrieved from   

http://cat.inist.fr/?aModele=afficheN&cpsidt=21784423

Casa Palmera Staff (2009) Night Eating Syndrome’s Impact On Obesity. Retrieved from http://www.casapalmera.com/articles/night-eating-syndrome/

Friedman, Serge, Even, Christian, Dardennes, Roland and Guelfi, Julian Daniel (2002, May). Light Therapy, Obesity and Night-Eating Syndrome.  American Journal of Psychiatry [online]. Retrieved from http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/content/full/159/5/875

Penn Medicine Staff (2005, January/February) New Information about Night-Eating Syndrome Defines Treatment & Characteristics. Penn Medicine [online]. Retrieved from http://www.pennmedicine.org/phys_forum/pto/jan_feb05/night.html

Striegel-Moore, Ruth H., Rosselli, Francine, Wilson, G. Terence, Perrin, Nancy, Harvey, Kate and DeBar, Lynn (2009, June 27) Nocturnal eating: Association with binge eating, obesity, and psychological distress. Wiley Interscience [online]. Retrieved from http://www3.interscience.wiley.com/journal/122576966/abstract

Winkler, Martin (2008, July 22) Night Eating Syndrome (NES) and SSRI Therapy. Web 4 Health [online]. Retrieved from http://web4health.info/en/answers/ed-night-ssri.htm

 

 

Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Aldringens psykologi

Aldringens psykologiAnna våkner opp hver morgen med smerte. Hun forsøker å stå opp, men ryggen, knærne og føttene adlyder ikke på samme måte som før. Hennes fastlege har forklart at disse symptomene er et tegn på tidlig alderdom. Anna er knust. Hun er bare 45 år gammel. Hun vet at overgangsalderen vil melde sin ankomst i løpet av de neste årene, men hun var ikke forberedt på vanskeligheter med å bevege seg. Legen har anbefalt henne å trappe ned på jobben ettersom smertene er knyttet til arbeidsstillingen hennes på jobb. Anna synes det er vanskelig å akseptere. Mye av hennes identitet er knyttet til jobben. I tillegg er arbeidsplassen en viktig sosial arena for Anna. Anna har alltid levd et aktivt liv og uttrykk som “trappe ned” eller “ta det roligere” lyder som et slags dødsvarsel for Anna.

 

Anna begynner å se seg selv i en rullestol. Hun blir en byrde, hun blir lite attraktiv og ensom. Det er et slikt skrekkscenario som flagrer forbi hennes indre øye hver morgen hun merker at kroppen ikke spiller på lag. Etter hvert opplever hun at hun ikke kan takle den stadige smerten. Hun synes synd på seg selv og gråter flere ganger om dagen. Hun forsøker å snakke med sine venner om disse problemene, men hun synes ikke de virker så interesserte. Annae er gift, og hennes mann er en god støtte, men han vil at hun skal konsentrere seg om å leve med de forutsetningene hun har fremfor å drukne seg i sorger. Anna føler at ingen kan forstå henne.

 

Greg har en stikkende smerte i armer og ben. Etter en lengre periode med tester og utredninger viser det seg at han har utviklet en form for reumatisme. Det er en tilstand som ikke kan kureres, men den kan kontrolleres ved hjelp av endringer i livsstil og medisiner. Greg leser om sykdommen på internett og blir opprørt av den informasjonen han finner. Greg er 55 år gammel og frem til nå har han gledet seg over livet. Han har en god jobb som han trives i, og han har lenge tenkt at han bør finne en kjæreste. Nå tenker han at sykdommen er et hinder for at han noen gang kan finne en person å dele livet med. Han ser for seg en akterutseilt mann i rullestol som kommer til å tilbringe resten av livet i ensomhet og smerte.

 

Gjennom aldringsprosessen gjennomgår kroppen forandringer på mange nivåer. Store systemer som luftveier, fordøyelseskanaler, det endokrine systemet og musklene vil med årenes løp vise tegn på nedsatt funksjon. Musklene er spesielt utsatt dersom man har en livsstil med lite aktivitet og bevegelse. Artrose, den mest vanlige revmatiske lidelsen, kan dukke opp rundt 40-årene og enda tidligere. Et stillesittende liv med sporadisk trening kan føre til at flere av de viktigste fysiologiske systemene er i god behold, mens muskler og bein forfaller.

 

Anna har levd et relativt sundt liv. Innarbeidede vaner og evne til selvdisiplin bør gjøre henne i stand til å foreta noen livsstilsendringer for å avhjelpe smertene som plutselig har dukket opp. Gode vaner har gitt Anna et sunt og respektfullt forhold til trening og kosthold. Hun har følt seg involvert, hatt kontroll, følt seg sterk, vakker, elsket og til stede. Samtidig har en stilltiende fornemmelse for alderdommen lurt i skyggen av hennes bevissthet. Tegn på alderdom kan ramme mennesket med stor kraft. Kanskje fordi aldringsprosessen minner oss om døden. Plutselig blir livet litt vanskeligere å leve fordi kroppen ikke adlyder like smertefritt som før, og i vårt stille sinn er det lett å koble aldringstegn til død.

 

Memento mori – husk, du skal dø”. De flste av oss bruker mye energi på å unngå en erkjennelse av vår egenn dødelighet. Når døden viser seg for mennesket, oppleves det som ofte som et sjokk for dem som gjennom hele livet har fornektet dødens realitet. Selv om vi tror vi er avklat med døden, kan livets slutt likevel snike seg på oss som et eksistensielt sjokk. Det er få som virkelig er forberedt på veis ende.

 

Irvin Yalom har skrevet boken Å stirre på solen – om å overvinne frykt for døden. Boken handler nettopp om dødelighet – og den eksistensielle smerten som de fleste av oss opplever ved å betrakte døden. Det er vondt å stirre på solen, og det er vondt å stirre døden i hvitøyet. Men evnen til å møte vår egen dødelighet, kan være avgjørende for hvordan man velger å leve livet. Livet kan bli mer verdifullt når vi erkjenner begrensningene, og det er et av Yaloms viktigste poeng.

 

Kanskje står Anna egentlig ovenfor et av de vanskeligste eksistensielle spørsmålene i menneskelivet. Det krever mot og psykisk styrke på flere plan. Helt konkret kan det hende at hun må se etter alternative remedier og strategier for å håndtere smertene slik at hun ikke blir totalt avhengig av medisiner. Det kan hjelpe henne å skape en følelse av mestring og kontroll. Kanskje innser hun at hun faktisk kan opprettholde et aktivt liv selv om smertene gjør seg gjeldene ved jevne mellomrom. En følelse av å være agent i eget liv og ha evner og muligheter til å ivareta sin egen tilværelse er helt sentralt for menneskets helse. På mange måter handler dette om helt kontrete livstilsendringer, men også om holdningen vi har til livets motbør. Blir vi et offer for det livet kaster vår vei, eller klarer vi å gjenvinne livsmot på tross av store utfordringer.

 

Hvis smerter og tap av funksjonsevne tjener som stilltiende påminnelser om livets ende, og vi som mennesker ikke makter å ta innover oss de eksistensielle livsvilkårene, risikerer vi at livet blir en lang flukt fra smertefulle erkjennelser. Hvis Anna ikke våger å møte sine følelser rundt alderdom og smerte, kan det hende at livet blir stadig mer anstrengende. Slike emosjonelle anstrengelser kan gi seg utslag i kroppslig smerte, og sånn sett kan man tenke seg at situasjonen hennes stadig forverres. Det forverres fordi hun lever på flukt fra livets realiteter.

 

Det er lett å si eller skrive at man må våge følelser som handler om sorg, tap, aldring og død, men det er noe annet å faktisk erkjenne livets grunnvilkår. Det er uhyre vanskelig affære, men de som makter dette psykologiske kunststykke lever sannsynligvis best.

 

Man kan enten akseptere eller fornekte alderdommen og døden. Hvis man ser til psykologisk teori og praksis virker det som om mennesket har størst utviklingspotensial dersom det våger å akseptere følelser og realiteter på en mest mulig autentisk måte. Av og til er vi ikke i stand til å ta innover oss alt det livet kaster vår vei, og vi makter ikke å kjenne på de tilhørende følelsene, og da har vi et psykisk forsvar som ofte beskytter oss mot dette. Men fornektelse av følelser, realiteter og døden, har som nevnt sine psykologiske omkostninger. Når Anna våkner med smerte, møter hun nettopp denne utfordringens brutalitet.

 

At sykdom og smerte fører til tap, er ganske åpenbart. Det kan hende at vi ikke lenger er i stand til å leve på samme måte som før. At døden fører til tap er enda mer åpenbart. Vi mister vår kropp, vår fremtid, mennesker vi er glad i, og det vanskeligste av alt: Vi mister vår eget Selv. Det kan imidlertid også være noen gevinster forbundet med døden. Når døden nærmer seg, hender det ofte at man opplever en større nærhet til sine nærmeste pårørende.  Yalom peker også på at konfrontasjoner med døden ofte skaper dramatiske perspektivforandringer, både for den som er døden nær og de pårørende. Av og til er det på kanten av stupet, med en sterk følelse for livet og en nær fornemmelse for døden, at vi klarer å reorientere oss og vinne ny «innsikt».

Både for Anna og Greg er det snakk om en fysisk og en psykisk smerte, men sannsynligvis henger disse to tett sammen. Resignasjon og flukt, som en slags holdningssykdom hvor vi ikke makter å ta innover oss livets realiteter, vil sannsynligvis forverre og eventuelt kronifisere plagene på en mer intens måte.

 

Greg sin situasjon er på mange måter lik Anna sin. Han har levd et liv med suksess på jobb, og dette har koblet mye av hans selvfølelse opp mot prestasjoner i arbeidslivet. Dyktighet, effektivitet og personlige egenskaper i yrkeslivet utgjør mye av Greg sin identitet. Det er her han føler seg attraktiv og god. Sykdom og alderdom er uunngåelige faktorer som pirker ved selve kjernen i Greg sin identitet. Smerten blir en kontinuerlig påminnelse om fysiske begrensninger, og det skaker ved noen helt sentrale grunnpilarer i Greg sitt liv.

 

Vi lures ofte til å tro at en veltrent og sunn kropp og en aktiv livsstil vil skåne oss for tegn på alderdom. Noen mener at et travelt sinn er et sundt sinn, men spørsmålet er hvilke tanker som okkuperer vårt indre liv. Høy aktivitet både på innsiden og utsiden kan være tegn på vitalitet og livskraft, men det kan også være et tegn på en slags ubevisst og fryktsom unngåelse av vanskelige følelser og eksistensielle grunnvilkår. Når vi forankrer vår identitet og selvfølelse i faktorer som på sikt vil angripes av tidens tan, risikerer vi ulike varianter av ”psykiske sammenbrudd”.

 

Mennesker som i sterk grad forankrer seg Selv i en aktiv livsstil, risikerer depresjon når kroppen ikke orker like mye. Når vi sammenligner oss mye med andre og fokuserer på status eller materialistiske goder, risikerer vi en følelse av tap og mindreverd når andre virker ”lykkeligere” enn oss. En kritisk holdning til andre mennesker er en sikker vei til et ensomt liv (Se den relaterte artikkelen En kritisk og selvopptatt mor).

 

Livet blir med andre ord et særdeles sårbart prosjekt når vi hviler mye av vår verdi eller selvfølelse i utenforliggende faktorer som personlige talenter, status, tilkjempede goder, kropp, karriere etc. Alle disse ”tingene” kan vi miste eller de kan forandre seg, og da vil vi gå ”ned med flagget” dersom vår verdi er for sterkt knyttet til slike aspekter. Når man snakker om å ”hvile i seg selv”, handler det mye om å ikke være for sterkt knyttet til nettopp status, talenter, utseende og lignende. Det neste spørsmålet er hvordan man skal leve for å unngå at livet blir et skjørt prosjekt hvor alt faller når livets begrensinger melder sin ankomst.

 

Her har den Østlige filosofien et tips som både er enkelt og komplisert. Målet er rett og slett å legge merke til og ”avsløre” tankenes natur og deres påvirkning på våre følelser. Legg merke til hvordan tankene sklir inn og ut av vår bevissthet, raskt avløser hverandre, og sånn sett spiller et ødeleggende spill med vår indre følelse av likevekt. En del tanker driver en form for korrupt virksomhet i vårt indre liv, og et fokus på tankene kan avsløre nettopp hvordan tanker setter i gang vonde følelser som videre avstedkommer fysiologiske reaksjoner, gjerne forbundet med det vi overordet sett kan kalle ”stress”, angst eller uro. Mange (nærmest automatiske og ubevisste) tanker leder oss inn i bekymring og indre ubalanse, og dermed går vi glipp av livet her og nå. Vi ser ikke løsninger eller muligheter for å leve annerledes og bedre med de pågjeldende forutsetninger.

 

Anna faller sammen i gråt hver gang hun tenker på gleden hun fikk av en grytidlig joggetur i skogen. Hun lengter etter en morgen hvor hun kan hoppe ut av sengen og planlegge den neste ferieturen, men ordet ”hoppe” gjør henne oppmerksom på sine begrensninger, og det aktiverer en overveldende følelse av nedstemthet. Det å akseptere livets temporalitet, en erkjennelse av erfaringer og epokers midlertidighet, gjør det lettere å godta endringer. Når en erfaring tar slutt, begynner en ny. Nye erfaringer kan ligne våre gamle, eller de kan være av en helt annen karakter. Uansett vil aksept av livets midlertidighet hjelpe oss å overvinne selvmedlidenhet, og kanskje etablere en positiv kraft i møte med livets realiteter og utfordringer.

 

Som voksne og aldrende mennesker blir livet kanskje rikest når vi våger å føle. Selvutvikling handler ikke om mer positive følelser, mer håp og glede. Selvutvikling handler om mer sorg og mer glede. Det handler om å våge og føle, og det handler om evnen til å håndtere de følelsene som nettopp gir livet sin farge og mening. Døden er på mange måter rammen rundt livet. I et slikt perspektiv er døden med på å gi livet mening og verdi. De som har stirret døden i hvitøyet, har ofte en annen evne til å sette pris på livets små og store øyeblikk dersom de får en ny sjanse. Det er mye av budskapet i den eksistensielle filosofien.

 

Evnen til å akseptere det midlertidige ved livet, kan altså hjelpe oss å akseptere forandringer, og dermed de forandringene som ledsages av den uunngåelige aldringsprosessen. En aksept av livets temporalitet er kanskje greit i forhold til en del situasjoner, men den mest tungtveiende formen for aksept er sannsynligvis forandringen fra liv til død. Men dersom vi virkelig tenker etter, er døden, som et opphør av samarbeidende celler, et helt vanlig fenomen som vi alle kjenner til. Dette er også tema i webfilosofen sin artikkel: Ateisten om forholdet til døden. Bilder er eksempler på mennesker som ikke lenger er til stede i livet slik vi ser på bildet. Det lille barnet i fotografiet er erstattet av et litt større barn eller et voksent menneske. På sett og vis er det døden vi ser på i et bilde. Det er kanskje en litt dramatisk måte å se det på, men tidligere versjoner av oss selv eksisterer ikke lenger, bortsett fra på film eller i bilder. Holdninger, følelser, tanker, målsetninger, evner og fysisk fasong kan være forandret. Kanskje er det visse likhetstrekk mellom den voksne personen og barndomsbildet, men veldig mye er som regel forandret.  

 

Sykdom gjør disse stilltiende overgangene og gradvise forandringene mer åpenbare for oss, og det er kanskje den aller største utfordringen ved aldringsprosessen. Både Anna og Greg merker forandringen særlig sterkt fordi den følges av smerte. Det er som om livets langsomme forandring plutselig blir synlig ved sykdomsutbrudd. Anna og Greg tvinges på sett og vis til den omtalte erkjennelsen av livets stadige bevegelse og midlertidighet. For mange medfører dette en stor emosjonell belastning hvor man kan trykkes ned og stagnere i melankolske og vemodige tankerekker. Andre våger å se forandringene og de pågjeldende følelsene i hvitøyet, og dernest kan man kanskje finne en større verdi i livets små og store øyeblikk. Faren er hele tiden at livet overskygges av negative tanker, bekymringer og følelser som frarøver oss øyeblikket – eller selve livet.

 

Hvis vi skal gå tilbake til Greg, er det tydelig at han hele tiden lar mer eller mindre uberettigede tanker få lov til å styre hans psykiske liv. Tanker som ”siden jeg er mangelfull på grunn av x-y-z, så vil jeg aldri finne en kjæreste eller følgesvenn.” En slik idé vil nesten alltid føre til at Greg møter nye mennesker med en form for mistanke og negativitet. Hans manglende tro på at det er mulig å opprette nære og gode relasjoner på grunn av kroppslige plager, fører på et subtilt nivå til at han støter potensielle partnere fra seg. ”Hvorfor liker hun meg når jeg er sånn? Liker hun meg, eller er det pengene mine hun er ute etter?” Nesten enda verre er det når en underliggende følelse av mangel og tap fører til en slags blind takknemlighet: ”Jeg er så heldig å ha funnet noen som elsker meg til tross for…” Begge disse sinnstilstandene vil føre personen inn i mistrivsel og en slags (ikke erkjent) offerposisjon. (Se artikkelen Offerrollen, Alkoholisme og Familietragedie).

 

En person kan finne er partner eller livsledsager uansett alder og helse. Det finnes utallige eksempler på ensomme mennesker som nærmer seg pensjonsalder med holdninger som hindrer de i å etablere nye og kanskje nære eller betydningsfulle relasjoner. Jeg er ikke god nok, jeg er for gammel, jeg er uinteressant eller jeg vil ikke involvere meg for å unngå potensielle konflikter i fremtiden. Det er med andre ord nok av tankefeller som sørger for at vi ikke får nok ut av våre forbindelser til andre mennesker. Vi tror på våre bekymringstanker, og dermed blir de vår virkelighet. Håp finnes det der begge parter har en holding om å hjelpe og støtte hverandre. Vanskeligere er det der relasjoner bygger på avhengighet eller en forventning om å bli ivaretatt. I slike tilfeller er det som regel en ”profesjonell” omsorgsperson eller relasjon som må bli personens følgesvenn.

 

 

 

Kilder

 

Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. (Anbefales!

Yalom, Irvin (2007). Religion og psykiatri. Oversatt av Vera Føllesdal. Arneberg Forlag.  

 

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Spise opp følelser

spise opp folelserSelv om vi er stadig mer bevisste om helserisikoene ved fedme, er det flere og flere mennesker som sliter med overvekt. Ernæringsfysiologen, Marilyn Migliore, forfatter av The Hunger Within, mener at vårt forhold til mat handler om følelser som utspiller seg på en uheldig måte:

 

Many people use food as their ‘drug of choice.’  People use food as a sedative, a tranquilizer or an analgesic.  And, many people actually use food to emotionally beat themselves up” (White, 2004).

 

Migliore hevder at vi på sett og vis absorberer negative tilbakemeldinger og kommentarer knyttet til mat, kropp, selvbilde og selvfølelse gjennom barndommen. Disse tilbakemeldingene legger seg som en grunnmur i vår tro på oss selv og vår egen verdi, og i verste fall blir de styrende for våre handlinger, vaner og livsmønstre (White, 2004).

 

En annen teori forteller at mennesker som i liten grad evner å uttrykke seg følelsesmessig ovenfor andre mennesker, er emosjonelt forknytt eller sliter med å tåle, forstå og bruke sine følelser på en adekvat måte, har en tendens til å handle ureflektert på sine følelsesmessige innskytelser. Hvis man mangler uttrykk og språk for følelsesmessige anliggende, hender det at følelser gir seg utslag i en kroppslig fornemmelse, for eksempel sult, og sult håndterer man ved å spise. Det betyr at noen mennesker regulerer mange av sine følelser ved å spise. Følelser som sinne, sorg, glede, sjalusi etc. lar seg ikke håndtere på en psykologisk måte, men “omformes” til en følelse i magen (sult). Hvis man har vokst opp i et miljø med lite toleranse for sterke følelser eller emosjonelt ubehag, kan det hende at det er gjennom spising man regulerer sin indre følelsesmessige verden, og konsekvensene av et slikt mønster kan være svært skadelige.

 

En viktig vei ut av et destruktivt spisemønster handler om å identifisere og erkjenne for seg selv hvilken funksjon maten har. Når man ser at maten er en flukt fra sitt indre liv, og en flukt som medfører store helsemessige konsekvenser, kan man begynne å endre sine vaner. Det vil kreve mye, ettersom det i utgangspunktet er en grunn til at man unngår å kjenne etter på sine følelser. På sett og vis er den indre smerten noe man ikke ønsker å lytte til, og kanskje går man glipp av verdifull informasjon på denne måten. Når livet møter oss med motgang og smerte, er det ofte som et signal på at vi bør gjøre noen forandringer. Når vi febrilsk forsøker å unngå smerte så langt det lar seg gjøre, for eksempel ved å «spise opp følelsene» som er smertens budbringere, har vi lagt inn på en vei det kan være vanskelig å komme ut av.

 

Oddly enough, physical hunger is not what drives many of us to eat in this day and age,” påpeker Migliore. “We’ve used food for so many other reasons, and we’ve been distracted by so many external cues, that many of us have lost touch with the ability to know when our body really needs to be refueled.

 

Stort sett er det slik at små barn spiser når de er sultne og stopper når de føler seg mette. Etter hvert som de blir eldre kan mat fungere som en slags strategi i det mellommenneskelige spillet mellom foreldre og barn. Etter hvert møter barnet også en kultur og noen sosiale holdninger til mat som de tar til seg og påvirkes av i ulike retninger.

 

Migliore mener blant annet dietter kan fungere som en måte å straffe seg selv på fordi man ikke klarer å leve opp til «kulturelle kostholdskrav». Siden man ikke klarer å leve etter de føringene som samfunnet legger i forhold til mat, opplever man en form for skam og mindreverd som i verste fall gir et ennå mer anstrengt forhold til mat. Å lære hvordan vi kan gi føde til våre psykologiske behov på andre måter enn gjennom mat, er sannsynligvis nøkkelen til å bekjempe impulsive og destruktive spisemønstre.

 

Det antas at opp mot 75 % av alle overspisingsepisoder er forårsaket av underliggende emosjonelle konflikter (Medical News Staff , 2009). Likevel er det få som får tilbudt terapi eller andre intervensjoner som sikter på de følelsesmessige sidene ved problemet. De som overspiser får ofte råd fra ernæringsfysiolog, preparater som demper appetitten eller slankeoperasjon dersom de er svært overvektige. Alle disse tiltakene angriper overspising som symptom, men dukker ikke under overflaten på problemet.

 

I mange tilfeller er det også slik at de som overspiser mangler nære relasjoner. De sliter med følelsesmessige og intime forbindelser til andre mennesker og grupper, og mat blir et substitutt for den støtten og hjelpen man ideelt sett skulle fått fra andre. Er man oppkavet og stresset hjelper det å snakke om problemet med en nær venn eller kjæreste, men i mangel av slike forbindelser kan mat også ha en slags midlertidig fortrøstende effekt.

 

Å bruke mat for å motvirke stress har en biologisk basis. En normal «fight-or-flight» reaksjon demper appetitten. En rekke fysiologiske reaksjoner kommer som svar på stress. I etterkant kan man regne med å ha brukt mer energi enn normalt, og dermed følger en sultfølelse som kilde til påfyll av forbrukt energi. Kronisk stress forverrer dette påfyllsmønsteret selv om episoder med virkelig flukt eller kamp ikke har funnet sted (Nauert, 2009).

 

 

Psykologisk og fysiologisk sult

 

Den «indre psykologiske sulten» skiller seg fra fysiologisk sult på flere punkter i følge Medicine Net Staff (2009):

 

  • Overspising kommer plutselig, snarere enn å bygge seg opp slik fysisk sult gjør.
  • Man hungrer gjerne etter en bestemt type mat
  • Den «indre sulten» må tilfredsstilles umiddelbart
  • Det kan oppstå selv om personen i utgangspunktet er mett
  • Trøstespising etterfølges gjerne av skyldfølelse

 

 

Hvordan unngå trøstespising

 

Mayo klinikken har noen forslag til hvordan man unngår følelsesspising eller såkalt trøstespising.

 

  • Lære å gjenkjenne ekte fysisk sult til forskjell fra «psykisk sult»
  • Opprette en matdagbok for å kartlegge mønstre og skape mer bevissthet rundt eget kosthold. Overspising kjennetegnes av impulsivitet og mangel på ettertenksomhet, noe en mer systematisk bevissthet rundt maten kan avverge.
  • Planlegging kan erstatte trøstespising
  • Lære å håndtere stress på andre måter
  • Lære seg såkalt mindful spising, ikke spise foran TV eller i en «ubevisst» modus
  • Vær oppmerksom på egne matvalg. Bli kvitt de usunne varene.
  • Spis sunn snack som et substitutt gjennom dagen

 

 

Behandling for følelsesspising eller trøstespising

 

Antidepressiva, kognitiv atferdsterapi og interpersonlig terapi har vist seg effektivt i forhold til å redusere overspising.

Kognitiv atferdsterapi hjelper folk til å identifisere og endre måter å tenke og handle på i forhold til spising. Interpersonlig terapi hjelper folk å håndtere sine mellommenneskelige relasjoner på en bedre måte. Det handler om å være mer åpen og nærværende i forhold til andre, noe som gir en nyttig kanal for håndtering og bearbeiding av følelser. Mange av de mer dynamisk orienterte terapiformene øker folks evner til å se seg selv utenfra og andre innenfra. De øker bevisstheten om seg selv i relasjon til andre, og de øker forståelsen og toleransen for eget følelsesliv. Samtidig oppøver disse terapiformene menneskers evne til å tåle, forstå, bruke og regulere sine følelser, noe som dermed reduserer symptomene på impulsiv og ukontrollert overspising, forstått som en utagering av underliggende følelsesmessige problemer.

 

Mindfulness er ulike meditasjonsteknikker som også har en formidabel effekt på emosjonelle problemer, stress og uro. Blant annet er det en teknikk hvor man mediterer på en rosin for å legge merke til lukt, vekt, form og smak på en mer inderlig og nærværende måte. Det står sånn sett i strake motsetning til det å kaste i seg mat uten å kjenne etter på noe som helst. Overspising minner mer om en halsbrekkende flukt fra et underliggende ubehag, mens mindfulness trenger vår evne til å være mer til stede i eget liv og egne følelser, både på godt og vondt.

 

 

Hva trigger overspising?

 

  • Sosiale faktorer: Overspising kan forekomme når man spiser for å passe inn, spiser for å bekjempe sosialt ubehag eller spiser på grunn av oppmuntring fra andre mennesker.
  • Situasjonsbetinget overspising: TV reklamer, menyen på restauranten og kino er eksempler på omstendigheter som kan trigge overspising eller impulsiv og ubevisst spising.
  • Følelser: De som overspiser gjør det gjerne i forbindelse med følelsesmessig aktivering. De spiser når de er sinte, engstelige, leie, ensomme, anspente, slitne eller stressede.
  • Tanker: Lav selvtillit og negativ tanker om seg selv kan avstedkomme mange negative følelser som igjen resulterer i overspising.
  • Fysiske faktorer: dårlige matvaner, uregelmessig kosthold, hoppe over måltider etc. kan føre til overspising.

 

Små barn vil gjerne ha bryst, tåteflaske eller en sutt dersom de føler seg utrygge. Det å få noe i munnen virker rett og slett beroligende på det lille barnet. Det samme gjelder for voksne mennesker. Vi har med oss barnets strategi på å regulere følelser opp i voksen alder. Noen tar seg en røyk fordi de er så stresset. Mye av effekten av røyking handler om at man får noe i munn. Andre biter negler, tygger på knoken, spiser masse mat eller drikker alkohol i store mengder. Poenget er altså at vi gjerne putter noe i munn for å dempe psykisk stress, og dermed er det helt avgjort at mat og følelser henger sammen på veldig mange nivåer.

 

 

Kilder

 

White, Maria (2004, January 1). Fighting obesity by conquering “The Hunger Within”. University of Michigan Health [online]. Retrieved from http://www.med.umich.edu/opm/newspage/2004/hungerwithin.htm

Medicine Net Staff (2009) Weight Loss: Emotional Eating. Medicine Net [online]. Retrieved from http://www.medicinenet.com/emotional_eating/article.htm

Medical News Staff (2009, July 17) Therapy Targets Emotional Eating.  Medical News Today[online]. Retrieved from http://www.medicalnewstoday.com/articles/157937.php

Nauert, Rick (2009, August 14). Reduce Emotional Eating. Psych Central [online]. Retrieved from http://psychcentral.com/news/2009/08/14/reduce-emotional-eating/7762.html

Penn Medicine Staff (2006, January 1) Penn Study Reveals Prevalence of Night Eating Syndrome Among People With Psychiatric Conditions. Penn Medicine [online]. Retrieved from http://www.uphs.upenn.edu/news/News_Releases/jan06/nighteating.htm

 

 

Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no