Kategoriarkiv: Forsvarsmekanismer

Det psykiske forsvaret beskytter mot angstprovoserende tanker, følelser og impulser. Det hjelper oss å beholde mental balanse, men primitive og nevrotiske strategier kan være hemmende.

Fortrenging

FortrengningFortrenging er et tema WebPsykologen har behandlet i flere artikler. De fleste nevrotiske forsvarsmekanismene er eksempelvis sentrert rundt en form for fortrengning. I følge en av de ledende fagfolkene i forhold til menneskets psykiske forsvar, forekommer fortrenging når en person håndterer følelsesmessige konflikter eller andre emosjonelle påkjenninger ved at forstyrrende følelser, tanker, ønsker, fantasier eller opplevelser flyttes ut av den bevisste oppmerksomheten. Det ubehagelige «mentale godset» unndrar seg personens oppmerksomhet, som om det over hodet ikke eksisterer.

 

Alle mennesker har både et fysisk og et psykisk forsvar. Mens det fysiske forsvaret beskytter oss mot virus, bakterier og sykdomsutbrudd, vil det psykiske forsvare beskytte oss mot følelser og «psykiske bevegelser» som ligger over terskelverdien for det vi makter å ta innover oss. Det psykiske forsvarer er der for å unngå at vi lider psykisk sammenbrudd. I den prosessen må noen følelser dempes, unngås eller «tilpasses» på en måte som gjør at vi ikke føler oss overmannet. Når det psykiske forsvaret modifiserer vår «opplevelsesverden» på denne måten, kan det gi en slags sjelefred, men det kan også «forvrenge» våre opplevelser slik at en form for forvirring kan oppstå og føre til «sekundære» tilpasningsproblemer. Når vår oppfattelse av virkeligheten forvrenges, fordi en direkte anerkjennelse av «tingenes tilstand» er for vanskelig å ta innover seg, kan det lett komme til å forstyrre livet, og kanskje spesielt det mellommenneskelige samspillet. Det betyr at det psykiske forsvaret sørger for en viss sjelefred, men at det ofte går på bekostning av en mer «realistisk» oppfattelse av tilværelsen med de utfordringer det fører med seg.

 

Fortrenging er et forsvar som gjerne beskytter mennesker mot det de opplever eller har opplevd tidligere, altså minnene fra situasjoner de har opplevd tidligere. Ved en lignende forsvarsmekanisme som kalles benekting, holdes både følelser og tanker utenfor personens bevisste oppmerksomhet, men ved fortrenging er det kun det «tankemessige innholdet», eller de kognitive elementene, som er skjøvet ut av oppmerksomheten. Det betyr at personen kan oppleve en bestemt følelse eller impuls, mens den tilhørende tanken er utenfor rekkevidde. Noen opplever plutselig at de overmannes av en sterk følelse, men klarer ikke å assosiere følelsen til et tankemessig innhold, et eksplisitt minne eller en bestemt situasjon. Noen kan ha det slik når de kommer til et bestemt sted eller befinner seg i en bestemt situasjon. De har en sterk følelse, men følelsen assosieres ikke til noe bestemt.

 

En person som anvender fortrengning som psykisk forsvar, har som regel følelser og impulser som ikke erkjennes, samtidig som vedkommende ikke erkjenner den situasjonen eller den personen som fremkaller de sterke følelsene. Av og til vil personen uttrykke sine følelser direkte, selv om opphavet til de aktuelle følelsene er ukjent.

 

Irritert på småting

 

Det kan også være slik at fortrengning akkompagneres av flere forsvarsmekanismer. Blant Annet kan det hende at en fortrengt aggressiv tilskyndelse som å slå en annen, blir ytterligere modifisert gjennom en mekanisme som kalles forskyvning. Det betyr at følelsen av sinne fremdeles er til stede, men personen erkjenner ikke at han er sint på en bestemt person, hvorpå sinne forskyves og han eller hun blir mektig irritert over en mindre ergrelse.

 

Det er ikke så uvanlig at mennesker blir lett irriterte på småting. I min hverdag som psykolog og psykoterapeut, møter jeg stadig mennesker som forteller at de har utvikler en forstyrrende irritabilitet. De farer opp over uvesentligheter, eller går rundt med en gnagende misnøye i forhold til ubetydeligheter, noe som selvfølgelig er både slitsomt og ubehagelig. Dersom man tenker at dette dreier seg om en blanding av fortrengning og forskyvning, er det ikke usannsynlig at de egentlig er sinte på en person som kanskje står dem nær, men at de blir utrygt eller upassende å erkjenne et sinne rettet mot denne personen. Det kan eksempelvis dreie seg om en ektefelle. Sinne rettet mot livspartner kan gi en opplevelse av at hele ekteskapet er tuet, og for mange er samboerskap og ekteskap en avgjørende bærebjelke i livet som for all del må vernes. Resultatet kan være at sinne fortrenges eller undertrykkes, noe som ofte kan bygge seg opp og gi grobunn for andre symptomer.

 

Angst, depresjon og fortrengt aggresjon

 

angst og aggresjonFortrengt aggresjon kan eksempelvis føre til depresjon fordi sinne representerer en viktig drivkraft i mennesket. Sinne kan være en viktig kilde til bevegelse og forandring, men dersom de kraftige følelsene undertrykkes, legger man også beslag på en viktig livskraft. Dette skriver vi mer om i artikkelen som heter «Bli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi». Fortrengte følelser kan også assosieres med angstplager. Angst er en del av menneskers alarmberedskap og aktiveres i møte med fare. Det er en sunn reaksjon som sørger for vår overlevelse når vi faktisk utsettes for fare, men hvis vi reagerer med angst i forhold til følelser vi ikke makter å erkjenne, blir angsten en reaksjon på vårt eget indre liv, noe som selvfølgelig blir vanskelig å unnslippe. Dette skriver vi mer inngående om i artikkelen «Angst og fortrengt aggresjon».

 

Ved fortrengning risikerer vi ulike symptomer, og poenget er at sterke følelser på sett og vi har kommet på avvei, rett og slett fordi det innholdet som følelsene tilhører er fortrengt. Det kan skape interne forvirringstilstander i personen selv, og ikke minst forvirring i møte med omverdenen.

 

Freudian slip eller forsnakkelser

 

Ved fortrengning skjer det ofte at personen forsnakker seg. Personen kan uttrykke det motsatte av hva han hevder å mene. Av og til korrigerer personen seg selv og unnskylder sine tvetydige utspill. Eksempelvis kan en ektemann være sint på sin kone, men hans irritasjon knyttet til konen, er ikke erkjent. Han forteller til en venn om hvor irriterende det er å omgås kontrollerende mennesker: «Ta nå min kone, øhh.. Jeg mener min mor, hun legger seg alltid opp i hvordan jeg rydder i mine egne saker». Hvis du her spør ham om hans kone også er kontrollerende og irriterende, kan det hende han vil benekte dette. Her er et eksempel på hvordan «forbudte» tanker og følelser tidvis kommer til overflaten uten at personen er oppmerksom på dette. På folkemunne kaller vi det Freudian slips.

 

Karakteristisk for fortrengning

 

I boken til Christopher Perry om forsvarsmekanismer, listes det opp en del kjennetegn på bruk av fortrengning som psykisk forsvar. Eksemplene kan være med på å gjøre den psykologiske teorien litt mer praktisk og jordnær.

  • I en samtale med en person hvor fortrengning er et fremtredende forsvar, hender det stadig at personen glemmer hva han eller hun snakker om midt i samtalen. Det kan også vise seg ved at vedkommende blir plutselig «tanketom».
  • Av og til ser man at personen ikke er i stand til å beskrive en åpenlys følelsesmessig reaksjon knyttet til en bestemt hendelse. Det er tydelig at personen reagerer med sterke følelser, men kan altså ikke redegjør for de emosjonelle elementene.
  • På spørsmål om hva personen følte rundt en hendelse, kan svaret ofte være «Jeg vet ikke».
  • Personen kan være rammet av en slags «fritt flytende» angst. Vedkommende sjeneres av en indre uro, men klarer ikke å sette fingeren på det som oppleves ubehagelig.
  • Personen glemmer viktige detaljer fra traumatiske eller belastende hendelser.
  • Når fortrengning er på spill som psykisk forsvar, er det vanlig at ubehagelige ting holdes vage. Man kan spørre bestemt etter følelser og vanskeligheter, men kun få diffuse eller unnvikende svar. Dette kan dreie seg om enkelte temaer, spesifikke hendelser eller hel tidsperioder som barndom, tiden på ungdomsskolen og lignende.
  • Det er også en tendens til at personen gir usedvanlig korte svar på spørsmål hvor en mer utdypende respons hadde vært naturlig.
  • Av og til er fortrengingen så omfattende at personen er helt ute av stand til å beskrive en bestemt type følelse eller impuls. Det kan dreie seg om sinne, seksuelle lyster, frykt med mer. Det kan også være at personen generelt sett virker fremmed for følelser og ute av stand til å formulere en følelsesmessig reaksjon knyttet til en bestemt begivenhet.
  • Personen kan reagere følelsesmessig sterkt uten å vite hvorfor. Kanskje begynner personen å gråte «uten grunn» eller blir opprørt uten å vite hvorfor.

 

Fortrengning kan også minne om det som kalles dissosiasjon, men her er det viktige forskjeller. Ved dissosiasjon beskyttes personen både mot erkjennelse av tanke og følelse ved å endre den bevisste opplevelsen. Ved Fortrengning holdes den bevisste opplevelsen mer intakt ved at det kun er den bestemte forestilling eller tanke som holdes utenfor bevisst oppmerksomhet.

 

projektiv identifikasjonPå WebPsykologen har vi laget en egen side som vi har kalt «Test av psykisk forsvar». Det psykiske forsvaret er noe som utspiller seg hos mennesker og mellom mennesker hele tiden, og kjennskap til de ulike forsvarsmekanismene kan gi en større innsikt i menneskers psykiske fungering. Kanskje kjenner du noen som alltid skylder på andre, noen som lyver, noen som skryter eller noen som jobber døgnet rundt. Kanskje kjenner du noen som har en forklaring på alt, noen som tenker ualminnelig store tanker om seg selv, noe som er kronisk negative, indirekte aggressive eller nesten naivt positive.  Av og til er vi mennesker påfallende, og mange av våre merkverdige reaksjoner kan forklares og forstås ved hjelp av innsikt i menneskets psykiske forsvarsmekanismer. Ta testen og finn ut mer om deg selv, din partner, en venn eller et familiemedlem.

 

Kilder

 

Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. (Anbefales!)

Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating Scale. Fifth edition. Oversatt av Kjølbye, Morten og Sørensen, Per: De psykiske forsvarsmekanismer. Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. (Boken kan anskaffes ved henvendelse til Morten Kjølbye ved psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk hospital i Århus, Skovagervej 2, 8240 Risskov).

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Noen ganger er vi primitive

primitiv adferdMenneskets psykiske forsvarsmekanismer sørger for å beskytte oss mot følelsesmessig overlast. Det er identifisert over 30 ulike mekanismer, og innsikt i disse mekanismene kan gi oss en bredere forståelse for menneskets reaksjoner og oppførsel i ulike sammenhenger. I WebPsykologen har vi samlet alle våre artikler om dette tema under kategorien «Forsvarsmekanismer».

 

 

Også i denne artikkelen skal vi presentere en ny video om forsvarsmekanismer. Denne ganger er det de primitive mekanismene som er i fokus. I artikkelen om «de lykkeligste menneskene» så vi på de modne forsvarsmekanismene, og i artikkelen om «det vi ikke vil erkjenne», var det nevrotiske forsvarsverket under lupen. Vårt forsvar er på sett og vis hierarkisk organisert med de modne og høyt adaptive mekanismene på toppen. Deretter kommer det nevrotiske forsvaret som sentreres rundt fortrengning av følelser, mens det primitive forsvaret handler om splitting og en slags ansvarsfraskrivelse i forhold til vanskelige følelser og forestillinger.

 

Splitting er altså en sentral mekanisme i det primitive forsvaret.  Det betyr grovt sett at en angstprovoserende tanke eller følelse forblir bevisst, men fremmedgjøres. Nevrotikeren fortrenger de uakseptable følelsene og impulsene slik at de skyves ut av bevisstheten og «glemmes». Ved primitivt forsvar «glemmes» ikke følelsen, men personen fraskriver seg ansvaret for den pågjeldende følelsen. Følelsen avspaltes og omgjøres til noe «ikke-meg». Likevel er følelsen til stede, men så lenge personen har spaltet den av og avskrevet den som sin egen, må den komme fra noen andre. Her kommer projeksjon inn i bildet. Den avspaltede følelsen projiseres gjerne over på noe eller noen andre. Det kan for eksempel hende at en person føler seg forbigått og derfor sint og skuffet, men at disse følelsene er for angstprovoserende eller sårbare. Ved primitivt forsvar vil opplevelsen av sinne og skuffelse tilskrives noen andre. I et parforhold blir krangelen som følger: «Det er ikke jeg som er sint, men du!». Det kan dreie seg om en dårlig stemning som personen selv er opphavet til, men vedkommende vil oppleve det annerledes og gjerne anklage andre for å skape mistrivsel.

 

I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om små situasjoner i hverdagslivet hvor det primitive forsvaret er på spill. Et eksempel her hentet fra en søndag morgen hvor mannen våkner med vondt i hodet, mens kona er blid og fornøyd. Mannen vil ikke identifisere seg med mismotet og irritabilitet, men sier til kona at hun virker litt sur i dag. Kona avviser dette og forteller at hun har en strålende dag. Mannen fortsetter å mistenke konen for å spre sure vibrasjoner og sier at hun virker litt amper i bevegelsene, som om det er noe galt. Kona avviser dette på nytt, men da mannen spør for tredje gang, reagerer hun med sinne. Deretter forsvarer mannen sin egen opplevelse av dårlig stemning som et resultat av konas utbrudd. Dette er ikke en bevisst operasjon fra mannens side for å frita seg selv som bidragsyter til mistrivsel i huset, men en situasjon hvor han ikke tar ansvar for egne følelser og derfor kommer til skade for å projisere det over på konen. Så lenge man ikke oppdager, tematiserer og snakker om slike mekanismer som oppstår mellom mennesker omtrent hver eneste dag, vil de ha potensial til å ødelegge både parforhold og vennskap.

 

Det primitive og nevrotiske forsvaret opererer på sett og vis utenfor vår bevisste oppmerksomhet, og på den måten kan det skape konflikt og problemer som vi selv ikke er i stand til å oppdage. Selvutvikling handler blant annet om å identifisere slike tendenser hos seg selv. Evnen til å se seg selv utenfra, og andre innenfra, er på sett og vis et kjennetegn på psykisk sunnhet. For at vi skal klare å leve oss inn i andre mennesker og forstå deres reaksjoner, og for at vi skal klare å se hvordan vi selv håndterer vanskeligheter, kan det hende at kunnskap om de ulike forsvarsmekanismene kan gi oss et viktig utgangspunkt.

 

Freud snakket om terapi som en prosess hvor det ubevisste ble bevisst. Dersom mannen i eksempelet over klarer å innse at han er i ferd med å spre sitt eget ubehag over på omgivelsene, fordi han ikke orker å innse at han selv er opphavsmann til mistrivselen, har han også en mulighet til å ta ansvar for egne følelser, snakke om de og dermed håndtere en litt vanskelig morgen på en måte som ikke setter ekteskapet på alvorlige prøver. Selvutvikling handler mye om å forstå seg selv, sine reaksjoner og ta ansvar for egne følelser. Selverkjennelse og selvinnsikt vil også gi oss et godt utgangspunkt for å forstå andre på en mest mulig realistisk måte. Det betyr ikke at vi skal analysere andre og konfrontere dem med eventuelle psykiske unnvikelsesmanøvrer (det har vi skrevet om i artikkelen psykologi som hersketeknikk). Poenget med innsikt i de menneskelige mekanismene som utspiller seg inni oss og mellom oss, er at innsikten kan brukes som en innfølende forståelse for andre i situasjoner hvor vi kanskje hadde reagert med irritasjon, fordømmelse eller avvisning.

 

Videoen under er et forsøk på å kaste litt lys over de såkalt primitive forsvarsmekanismene.

 

 

 

Relaterte artikler

 

Er du mer interessert i de ulike mekanismene som sorterer under det primitive forsvaret, har vi skrevet mer spesifikt om de enkelte forsvarsmekanismene i disse artiklene:

 

Handsome young man using glass to eavesdropParanoid, sjalu eller helt normal?

Projeksjon betyr at indre følelsesmessige konflikter plasseres utenfor. Hos den paranoide innebærer det at virkelighetsoppfattelsen forvrenges i samsvar med det indre psykiske ubehaget. Sjalusi kan være et eksempel.

 

 

 

passiv aggressivPassiv aggresjon

Bak en fasade av tilsynelatende vennlighet, kan den passivt aggressive personen skjule fiendtlige følelser som kun uttrykkes indirekte og tilsløret. De inntar ofte offerposisjonen og føler seg skuffet over andre.

 

 

 

hjelpe avvisende klageVil ha hjelp, men avviser hjelpen

Noen beklager seg mye over sine problemer, ber om hjelp, men avfeier hjelpen de får som «ikke god nok». Det kan forstås som forsvar mot det sinne personen opplever ved å være følelsesmessig avhengig av andre.

 

 

 

SplittingSplitting: Kaotisk liv i sort/hvitt

Vi er både «gode» og «onde». Ved forsvarsmekanismen splitting atskilles disse aspektene og personen opplever seg selv og andre i sort/hvitt. Det skaper uforutsigbare humørsvingninger og ustabile relasjoner.

 

 

 

projektiv identifikasjonFølelsesmessig ansvarsfraskrivelse

På et primitivt nivå kan det psykiske forsvaret skape problemer. Når vi feilaktig tilskriver andre våre egne uakseptable følelser, og ubevisst fraskriver oss ansvaret, forvirrer og skader det våre relasjoner.

 

 

 

ProjeksjonDet er du som er sint, ikke jeg!

Noen håndterer vanskelige følelser ved feilaktig å tilskrive andre sine egne uerkjente følelser eller tanker. På den måten unngår man egen sårbarhet og lar andre være ansikt på våre egne indre konflikter.

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Det vi ikke vil erkjenne

Beautiful woman stops her ears and screamingDe fleste av oss har både nevrotiske og primitive tendenser i opphetende eller vanskelige situasjoner. Det psykiske forsvaret kobler inn for å beskytte oss mot følelsesmessig overlast, men omkostningene kan være ganske store. I denne artikkelen presenterer vi en video som tar for seg det nevrotiske forsvaret. (Se for øvrig alle våre artikler om psykiske forsvarsmekanismer).

 

 

Det nevrotiske forsvaret er sentrert rundt fortrenging. Det betyr at det skapes en avgrensning mellom det bevisste og det ubevisste. I det ubevisste opprettes et slags rom eller en «eksiltilværelse» for konflikter og følelser som ligger over terskelverdien for det personen makter å ta innover seg. Det nevrotiske forsvaret gir dermed personen muligheten for en slags psykologisk unnvikelsesmanøver hvor man ikke får direkte adgang til de konfliktfulle følelsene. Det er kun gjennom en demaskering eller dybdeanalyse av tanker og atferd at man kan utvikle en hypotese om hvilke følelser, forestillinger eller konflikter som er så angstprovoserende at personens psykiske forsvar har skjøvet de ut av den bevisste oppmerksomheten. En variant av dynamisk psykoterapi arbeider mye med slike demaskeringsprosesser for å få tak i de følelsene og forestillingene som klienten unnviker eller flykter i fra.

 

Persona og skyggenForsvaret er en viktig del av vårt psykologiske beskyttelsessystem, og fortrenging er en mekanisme som kan «redde» en person fra psykisk sammenbrudd. Vårt psykiske forsvar representerer rett og slett den beste reaksjonen vi kan stille opp med i en gitt situasjon og på et gitt tidspunkt. Det kan gi en form for psykisk sjelefred, men det kan også avstedkomme sekundære problemer og plager. Av og til vil et rigid eller overveiende nevrotisk forsvar lede mennesker inn i symptomer og psykiske problemer. Når følelser og forestillinger fortrenges, går det ut over vår evne til å vurdere virkeligheten på en realistisk måte. Når realitetsorienteringen svekkes, kan det føre til mellommenneskelig konflikter eller annen type forvirring. Det er også slik at følelenene aldri blir helt borte, men de skjules i dypet av vårt psykiske apparatur. Her kan de ligge og «murre» eller true med å komme til overflaten. Konflikter og følelser som henvises til det «ubevisste», blir heller ikke avklart eller utladet, og det betyr at nevrotikeren bruker mye energi på å holde det vanskelige psykiske materiale ubevisst. Gradvis blir det som å leve litt på vakt, og det avstedkommer ofte en indre uro eller en diffus alarmberedskap som sørger for at vi lever litt mer anstrengt enn vi trenger.

 

Fortrenging av følelser kan altså forstyrre livet på mange måter. Som sagt kan vårt psykiske forsvar gi sjelefred, men dersom store deler av vårt indre liv må holdes i skyggen, fordi det korresponderer dårlig med vårt selvbilde, våre idealer eller vårt bilde av vellykkethet, kan bivirkningene bli omfattende. Depresjon, meningsløshet og apati vil melde seg fordi unngåelse av sterke følelser også blir en undertrykkelse av de emosjonelle kreftene vi trenger for å skape bevegelse og mening i livet. Angst er et annet nærliggende symptom som kommer fordi følelsene vi ikke våger å erkjenne kommer til å leve i denne «eksiltilværelsen» i ubevisstheten. Med jevne mellomrom vil de true med å komme til overflaten, og da reagerer vi gjerne med frykt uten å forstå vår egen reaksjon, og slik blir vi fremmede for oss selv i takt med en følelse av kontrolltap. Psykiske unnvikelsesmanøvrer av denne typen tapper oss for krefter, gjør oss anspente og alarmerte og de åpenbare symptomene kan være alt fra diffuse plager, kroppslige smerter, slapphet eller halvmaniske fluktforsøk i form av overdreven treningshysteri, rigid kosthold, arbeidsnarkomani eller andre overdrivelser.

 

I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød mer om de nevrotiske forsvarsmekanismene.

 

 

Hvordan fungerer ditt psykiske forsvar?

 

familiens syndebukkKanskje kjenner du noen som alltid skylder på andre, noen som lyver, noen som skryter eller noen som jobber døgnet rundt. Kanskje kjenner du noen som har en forklaring på alt, noen som tenker ualminnelig store tanker om seg selv, noe som er kronisk negative, indirekte aggressive eller nesten naivt positive.  Av og til er vi mennesker påfallende, og mange av våre merkverdige reaksjoner kan forklares og forstås ved hjelp av innsikt i menneskets psykiske forsvarsmekanismer. I denne forbindelse har WebPsykologen laget en test hvor du kan finne ut mer om deg selv, din partner, en venn eller et familiemedlem. Du finner testen på linken Test av psykisk forsvar.

 

Kilder

 

Vaillant GE., Bond M., & Vaillant CO. An empirically validated hierarchy of defense mechanisms. Arch. Gen. Psychiatry 43(8):786-794, 1986.

Perry JC. & Cooper SH. An empirical study of defense mechanisms: I. Clinical Interview and life vignette ratings. Arch. Gen. Psychiatry 46:444-452, 1989.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Slik er de lykkeligste menneskene

lykke og modne forsvarsmekanismerStudier viser at de som hovedsakelig mestrer livet og følelsesmessige utfordringer ved hjelp av de modne forsvarsmekanismene, har mer suksess på jobb og et lykkeligere familieliv enn de som henfaller til mer nevrotiske eller primitive forsvarsstrategier. I forhold til selvutvikling og psykoterapi, handler det gjerne om å identifisere følelser og tanker som håndteres på umodne måter, og erstatte de primitive mestringsstrategiene med mer modne strategier. Spørsmålet er dernest hva som kjennetegner et modent forsvar. Det er det som er tema i denne artikkelen samt den tilhørende videoen. (I kategorien forsvarsmekanismer finner du alle våre artikler om dette tema).

Vårt modne psykiske forsvar

 

Mennesket har et psykisk forsvar som beskytter oss mot følelsesmessige stressfaktorer. Dette forsvaret opererer på forskjellige nivåer. Vi har et såkalt høyt adaptivt nivå som inkluderer det modne forsvaret. Det vil si at vi klarer å håndtere følelsesmessige vanskeligheter og andre konflikter på en ganske kompetent og fleksibel måte. De modne forsvarsmekanismene øker som regel vår evne til å leve tilfredsstillende og ha en realistisk og bevisst opplevelse av egne følelser, tanker og deres konsekvenser. Det betyr for eksempel at vi klarer å ta innover oss dårlige nyheter på en gradvis måte som ikke krever forvrenging eller fortrengning av realiteten. Det kan hende at man midlertidig ignorerer eller «fornekter» en følelsesmessig beklemt situasjon eller en overveldende nyhet, men kun fordi man trenger rom for å restituere seg fra sorg eller følelsesmessig ubalanse. Noen ganger kan det være maktpåliggende at man ikke tar innover seg alt på en gang, men møter konflikter eller emosjonelle vanskeligheter på en gradvis måte, slik at hendelsene kan bearbeides og erkjennes uten at man blir overveldet. Det modne forsvaret representerer nettopp slike strategier som ikke fortrenger, undergraver eller fraskriver vesentlige deler av virkeligheten, men møter motbør med åpne øyne i et tempo som gir nødvendig rom for bearbeidelse slik at man unngår en overlast. De som makter å møte livet på denne måten, ser ut til å være de samme som lever «lykkeligst». Det betyr at de såkalt «lykkeligste», ikke nødvendigvis er de med minst smerte, motgang og færrest livskriser, men de som makter å møte livets motbør med erkjennelse og aksept.

 

Konstruktivt bruk av destruktive følelser

 

Det modne eller adaptive forsvaret opprettholder grensen mellom det bevisste og det ubevisste. Personer som hovedsakelig håndterer livets utfordringer på en moden måte, vil også ha evnen til å kanalisere energien som er bundet opp i ubevisste forestillinger på en konstruktiv måte. Det vil si at impulser som kanskje er sosialt uakseptable, eller erkjennelser som er følelsesmessig smertefulle, finner et uttrykk som ikke ødelegger for personens mentale balanse, mellommenneskelige eller private liv. Sterkt sinne blir ikke fortrengt for deretter å dukke opp i en voldsom eksplosjon på grunn av et mindre irritasjonsmoment i en kø utenfor et utested eller i kassa på Rema. Denne typen sinne blir derimot håndtert på en måte som virker styrkende og positivt på personens liv. I denne sammenheng snakker man for eksempel om sublimering som en forsvarsmekanisme hvor indre eller ytre stressfaktorer og overveldende følelser kanaliseres ut i ett eller annet givende prosjekt. Sinne er en følelse som kan brukes for å skape forandring. I politikk eller i andre kampsaker kan sinne være en viktig drivkraft, og i en slik kontekst kommer aggresjonen til uttrykk i form av engasjement.

 

Et annet eksempel er kunstneren som maler et kraftfullt bilde og høster ros for sin intensitet og emosjonelle kraft. Kanskje er det slik at kunstneren har mobilisert energien i sin aggresjon gjennom kunst, og på den måten har de kraftige følelsene funnet et uttrykk som ikke skader hans relasjoner til andre, fører til mental ubalanse, angst, depresjon, kronisk irritasjon eller andre symptomer forbundet med uavklart aggresjon. Aggresjonen har rett og slett funnet sitt sosialt akseptable utløp i en aktivitet som er skapende og til dels egobyggende. Evnen til å håndtere sterke følelser uten å ryke uklare med andre eller forvrenge eller fortrenge virkeligheten er altså et vesentlig kjennetegn på et modent psykisk forsvar, og et modent psykisk forsvar kjennetegner de som har mest suksess på jobb og lever mest tilfredsstillende privatliv.

 

Forskning på «Lykke»

 

Det var den amerikanske psykiateren og professorene, George Eman Vaillant, som i 1986 påviste at det modne forsvaret var forbudet med mer suksess og et rikere personlig liv i et follow-up studie over 40 år. I den andre enden av spekteret har Perry og Cooper (1989) påvist at de primitive forsvarsmekanismene er forbundet med psykiske symptomer, personlig lidelse og dårlig sosial fungering. Mange psykiatere og psykologer snakker om at mennesket må oppøve evnen til å se lidelsen i hvitøyet, akseptere smerte, møte sorgen, erkjenne konflikter og dilemmaer på en ærlig måte. En grunnleggende antakelse i psykologien er altså at man kommer best ut av det hvis man orker å møte emosjonell smerte på en så direkte måte som mulig. Unnvikelser, fortrenging, skyldfordeling eller projektive angrep på andre gir kanskje en umiddelbar lettelse der og da, men til syvende og sist vil aksept og erkjennelse av tanker, følelser og opplevelser gi den største og mest varige sjelefred. Per Fugelli snakker om å møte døden med åpenhet, og på sett og vis er det en variant av den samme beskjeden (Se artikkelen Dødsangst).

 

Det gode livDet gode liv

 

I forhold til et begrep som «Det gode liv», ser vi at Aristoteles, Platon, Sokrates og Epikur snakker om lykke som noe åndelig eller psykologisk. De avviser at ekte lykke handler om velstand og status, og en lignende konklusjon kan vi kanskje ha på denne artikkelen. Noen vil kanskje mene at lykke er noe man kan kjøpe hvis man har nok penger, og noen forsøker å konstruere fasader som er så flott at man er nødt til å anta at det er både tilfredshet og lykke bak fasaden, men selvfølgelig er det ikke slik. Lykke er sannsynligvis ikke noe man kan finne utenfor seg selv, men noe man kan oppnå ved å «se innover» og foredle sine mer «sjelelige» eller psykologiske egenskaper.

 

 

De usedvanlig gode menneskene

 

MedmenneskelighetMennesker som først og fremst håndterer motgang, krise, følelsesmessige «betennelser» og emosjonell smerte ved hjelp av et modent forsvar, er de menneskene som er mest bevisste og oppmerksomme på sitt indre liv og sitt eget ansvar i møte med sine livsprosjekter og sine medmennesker. Den lykken vi snakker om i denne artikkelen er ikke påtatt eller prangende, men kommer til uttrykk som en balanse og sinnsro. Det betyr at andre mennesker også vil trives og næres i deres selskap, og de «modne menneskene» har derfor lett for å inngå i gjensidige og betydningsfulle relasjoner til andre. I artikkelen om de «usedvanlig gode menneskene» tar vi opp det samme tema fra en litt annen vinkel. I den artikkelen drøfter vi hvordan noen mennesker tapper oss for energi og egger til konflikt slik at samværet blir belastende, mens andre skaper en åpen, trygg og vitaliserende atmosfære. Spørsmålet er rett og slett hva som kjennetegner de beste medmenneskene? Bruk av modne forsvarsmekanismer kan være én vesentlig faktor, men sannsynligvis er det flere.

 

Et modent forsvar – Et rikere liv?

 

I videoen under snakker jeg mer om hva som karakteriserer de modne forsvarsmekanismene.

Test av psykisk forsvar

 

Kanskje kjenner du noen som alltid skylder på andre, noen som lyver, noen som skryter eller noen som jobber døgnet rundt. Kanskje kjenner du noen som har en forklaring på alt, noen som tenker ualminnelig store tanker om seg selv, noe som er kronisk negative, indirekte aggressive eller nesten naivt positive.  Av og til er vi mennesker påfallende, og mange av våre merkverdige reaksjoner kan forklares og forstås ved hjelp av innsikt i menneskets psykiske forsvarsmekanismer. I denne forbindelse har WebPsykologen laget en test hvor du kan finne ut mer om deg selv, din partner, en venn eller et familiemedlem. Du finner testen på linken Test av psykisk forsvar.

 

Kurs i selvutvikling

 

Kurs i psykologi og selvutviklingFlere ganger i semesteret holder psykologspesialist Sondre Risholm Liverød dagskurs i selvutvikling. Menneskets psykiske forsvar er et sentralt tema i disse kursene. Målet er blant annet å gi kursdeltakerne et godt innblikk i menneskets psykologiske mekanismer, hvordan fortiden påvirker nåtiden og hvordan vi i enkelte tilfeller kan hindres i å nå våre mål på grunn av forsvarsmekanismer som fordreier eller fortrenger viktige aspekter ved livet. Innsikt i menneskets psykiske forsvar er ofte et godt springbrett for mer (selv)innsikt, noe som videre er utgangspunktet for en friere og mer autentisk livsførsel. Sjekk denne linken, og meld deg på kurs i selvutvikling!

 

Kilder

 

Vaillant GE., Bond M., & Vaillant CO. An empirically validated hierarchy of defense mechanisms. Arch. Gen. Psychiatry 43(8):786-794, 1986.

Perry JC. & Cooper SH. An empirical study of defense mechanisms: I. Clinical Interview and life vignette ratings Arch. Gen. Psychiatry 46:444-452, 1989.

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Psykisk forsvar i hverdagen

psykisk forsvar i hverdagenNår det er snakk om menneskets personlighet eller karakter, dreier det seg om et sammenhengende system av holdninger og typiske reaksjonsmønstre i møte med tilværelsen. Vår karakter er noe som utformes i samspill med omgivelsene. Det lille barnet leser om seg selv i foreldrenes ansikt. Mennesker speiler seg i andre, og gjennom erfaringer fra det sosiale landskapet utvikles holdninger, selvforståelse og måter å forholde seg på. I amerikansk psykologisk litteratur snakker man gjerne om «coping mechanisms», mens på norsk kaller man det gjerne for tiklpasningsmekanismer. Det handler om en personlig stil på godt og ondt. Det er et slags håndteringsmønster som gjennomsyrer mye av personens vesen. Noen er sjenerte, noen er frempå, noen er sjarmerende, forsiktige, impulsive, unnvikende eller skeptiske. Når slike egenskaper er en del av vår karakter eller personlighet, er det noe som utspiller seg mer eller mindre ureflektert. Det er en del av den vi er i møte med verden. Selv om de fremtredende delene av vår personlighet er noe som aktiveres automatisk, er det likevel noe vi ofte er bevisste om. Kanskje beskriver vi oss som sjenerte eller tilbakeholdne, og har dermed en visshet om denne tendensen i vår egen person. Dermed er ikke det vi kaller karaktertrekk noe som krever ekstra mye av vår mentale kapasitet. Personlighetstrekk er ikke en del av kroppens krisehåndteringssystem som påkaller ekstra ressurser i situasjoner hvor vi på en eller annen måte er utilpasse.

 

I svært pressende situasjoner, kan mennesker imidlertid ha behov for ekstra assistanse. Når vi på en eller annen måte føler oss truet, usikre eller redde i møte med livet, hender det at det psykiske forsvaret kobler inn for å avhjelpe situasjonen. Det psykiske forsvaret er noe som kobles inn i tillegg til våre mer karakteristiske egenskaper, og det krever ekstra «psykisk» energi. Det er med andre ord snakk om en mer generell psykisk mobilisering i en situasjon som på en eller annen måte ligger over terskelverdien for det vi makter å håndtere med våre sedvanlige «tilpasningsteknikker».

 

personlighetstestDet psykiske forsvaret sammenlignes av og til med kroppens immunsystem. Det opererer ofte i det ubevisste og er helt avgjørende for vår psykiske overlevelse. Forsvaret sin oppgave er på sett og vis å sørge for at vi ikke overveldes av følelser. Det fysiske immunforsvaret beskytter oss mot bakterier, virus og lignende, mens det psykiske forsvaret beskytter oss mot sterke følelser som oppstår i forbindelse med indre konflikter eller konflikter mellom individet og omgivelsene. Det psykiske forsvaret sørger for å regulere den angsten som oppstår i møte med livet. Det betyr at følelser som ligger over terskelverdien for det vi makter å erkjenne blir dempet, fortrengt eller avskrevet ved hjelp av de ulike forsvarsmekanismene. Det kan sørge for å skape en viss sjelefred, men det kan også forårsake en del sekundære problemer. Målet er at vi skal beholde en mental likevekt, men det kan gå på bekostning av en mer realistisk oppfatning av ulike situasjoner, noe som deretter kan avstedkomme ytterligere konflikter eller forvirringstilstander.

 

Vårt fysiske immunforsvar kan i visse tilfeller utvikle noen «systemfeil» eller sykelige reaksjoner som ved allergi, og på samme måte kan det skje feilutviklinger i det psykiske forsvaret som gir mennesket visse tilpasningsproblemer. Det er gjerne tilpasningsproblemer av denne typen man forsøker å bearbeide i psykologisk behandling.

 

Det psykiske forsvaret hjelper oss i visse situasjoner, men overgangen mellom de situasjonene hvor forsvaret har en nødvendig funksjon, og de situasjonene hvor forsvaret hemmer tilpasning, er flytende og individuelle.

 

I videoen under snakker jeg kort om «psykisk forsvar i hverdagen». Det er et eksempel hentet fra en begravelse hvor det er mange sterke følelser på spill. Da er det også sannsynlig at det psykiske forsvaret er i beredskap og server oss slik at vi fungerer greit i livets utfordrende øyeblikk. Samtidig kan det hende at forsvaret holder følelsene så mye på avstand at man risikerer ulike problemer i etterkant. Videosnutten tar dermed for seg forholdet mellom følelser, psykisk forsvar, angst og kroppslige symptomer på fortrengte følelser.

 

Anbefaling

 

Forsvarsmekanismer er noe webpsykologen har skrevet mye om. I tillegg har vi forsøkt å lage en slags «Test av psykisk forsvar». Kanskje kjenner du noen som alltid skylder på andre, noen som lyver, noen som skryter eller noen som jobber døgnet rundt. Kanskje kjenner du noen som har en forklaring på alt, noen som tenker ualminnelig store tanker om seg selv, noe som er kronisk negative, indirekte aggressive eller nesten naivt positive.  Av og til er vi mennesker påfallende, og mange av våre merkverdige reaksjoner kan forklares og forstås ved hjelp av innsikt i menneskets psykiske forsvarsmekanismer. Ta testen og finn ut mer om deg selv, din partner, en venn eller et familiemedlem.

Ellers er alle våre artikler om psykisk forsvar samlet i kategorien «forsvarsmekanismer».

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

De som alltid er negative

NegativitetNoen mennesker er negative og pessimistiske. De forventer ofte det verste, kan snakke nedsettende om andre, er full av kritiske holdninger, de kan legge en demper på sosiale sammenhenger og oppføre seg som en «bremsekloss» i forhold til prosjekter og lignende. Hvordan kan vi forstå de negative menneskene?

 

I artikkelen om Skrytepavens psykologi skrev vi om en psykisk forsvarsmekanisme som kalles «idealisering». Idealisering som forsvar betyr at man håndterer emosjonelle konflikter og andre stressfaktorer ved å tilskrive seg selv og andre overdrevent positive kvaliteter. Personer som tyr til idealisering snakker ofte om mennesker de knapt kjenner som nære venner, og de beskriver sine bekjentskaper som mektige, betydningsfulle, populære, ærverdige og så videre. I dagligtale vil vi gjerne kalle mennesker av denne typen for skrytepaver, men samtidig bør vi erkjenne at idealisering og «skryting» som psykisk forsvar tjener en funksjon. Kort sagt vil skryting gi personen en form for tilfredsstillelse, samtidig som det beskytter vedkommende mot følelser av mindreverd, maktesløshet eller opplevelser av å være verdiløs og uinteressant i andres øyne.

 

I denne artikkelen skal vi ikke skrive om de som skryter og overdriver, men snarere om det motsatte. Vi skal altså se på de negative menneskene som diskvalifiserer og kritiserer både seg selv og andre. Vi skal undersøke de som møter livet med negativitet og mistillit.

 

I denne sammenheng skal vi nok en gang ta utgangspunkt i teorien om menneskets psykiske forsvarsmekanismer. Mer bestemt er det en forsvarsmekanisme som kalles «devaluering» som kanskje kan gi oss en større forståelse for den negative grinebiteren. Devaluering betyr at en person håndterer følelsesmessige konflikter, vanskelige følelser, usikkerhet og andre stressfaktorer ved å tilskrive seg selv og andre overdrevent negative kvaliteter.

 

I psykologien forstår man blant annet devaluering som en strategi for å hevde seg selv ved å rakke ned på andre. Samtidig er det ikke uvanlig at mennesker som henfaller til denne typen psykisk forsvar også rakker ned på seg selv. De tyr til nedsettende og sarkastiske uttalelser både om seg selv og andre med det formål å øke selvfølelsen. Ved å møte tilværelsene med devaluering, kan man blant annet avverge erkjennelsen av skuffelser i forhold til ønsker og behov som ikke ble oppfylt. Man har kanskje flere utilfredsstilte behov og lengsler som får mindre betydning dersom det beskrives som tarvelige og uønskede. Slik blir ikke tapet og skuffelsene så omfattende og smertefulle.

 

Mennesker som vokste opp med foreldre som ikke stilte opp på en god nok måte, men stadig sviktet barnets behov, kan utvikle «negativitet» som en strategi for skjerme seg selv fra opplevelsen av svik. Det de ikke fikk var ikke noe å hige etter uansett: «Jeg har ikke behov for støtte fra noen. De har uansett ikke noe å tilby.» Et slikt tenkesett kan undergrave en følelse av mangler, lengsler og svik og sørge for at personen unngår den underliggende følelsen av verdiløshet. Devaluering fjerner på sett og vi betydningen av de andre, og skuffelsene blir dermed mindre.

 

Negative kommentarer om andre skjuler ofte en følelse av skam og mindreverd som personen ville oppleve dersom han eller hun gav uttrykk for sine behov.

 

Martin er distanser, følelsesmessig kald og negativ

 

Martin er en pasient jeg har hatt i terapi. Han fremstår som noe distansert, kritisk og følelsesmessig kald. Hans holdninger er fulle av mistillit og negativitet, og det er sjelden han sier noe som over hodet kan tolkes positivt. Etter flere måneder i terapi hadde jeg en opplevelse av at jeg fremdeles ikke kjente Martin. Vår relasjon var ikke blitt sterkere, og det var tydelig at Martin hele tiden holdt god avstand. Denne avstanden fylte han med skepsis og pessimisme. På et tidspunkt fortalte jeg Martin at jeg opplevde ham som fjern og tilbakeholden. Han virket ikke følelsesmessig engasjert i terapien, og jeg begynte å bli lei og utålmodig av hans kroniske negativitet.

 

Litt uforvarende, og kanskje litt upassende, kom jeg til å spørre ham om hvordan han ble til en stein. Min opplevelse var nemlig at han satt der som en bauta, og det var viktig for ham å være hard og utilgjengelig. Dette var det første spørsmålet han faktisk svarte åpent på, og svaret virket både oppriktig og personlig.

 

Martin forteller en historie om en far som favoriserte hans storebror. Han følte seg aldri sett, prioritert eller anerkjent av sin far. Han husker spesielt godt en episode hvor familien skulle på fotballkamp. Martin hadde gledet seg i flere uker, og på kampdagen stod han klar foran utgangsdøren med supporterutsyr og store forventninger. Da kommer faren ned trappen i morgenkåpen og Martin spør hvorfor han ikke er klar. «Broren din er syk, og da gidder vi ikke å gå på kampen». Martin overveldes av en dyp og inderlig skuffelse, og det var da han bestemte seg for å bli «hard som stein». Han skulle aldri mer trenge noe fra noen. Han bestemte seg for å klare seg uten andre mennesker, «og det var da jeg ble hard og kald», forteller Martin.

 

Siden har Martin lukket seg inne i sitt eget skall. Behovet for omsorg og nærhet har han unngått ved å devaluere alt og alle. Så lenge ingen hadde noen betydning, og han ikke ønsket seg noe fra noen, var han usårlig, men også uendelig ensom.

 

Historien kan kanskje illustrere hvordan negativitet kan tjene en slags psykisk forsvarsfunksjon. For Martin skapte negativitet den avstanden han trengte for å unngå skuffelser og den vonde opplevelsen av å være betydningsløs, slik han hadde lært seg selv å kjenne gjennom oppveksten. Som livsstrategi er devaluering et effektivt forsvar, men samtidig beheftet med sørgelige bivirkninger. Kampen for selvfølelsen, flukten fra den lave selvfølelsen, ensomhet, bitterhet, fiendtlighet og et sinnelag badet i negativitet er prisen Martin betaler, og den prisen er for høy.

 

Hva kjennetegner devaluering som forsvar?

 

Det er flere ting som kan tyde på at en person beskytter seg selv ved hjelp av devaluering og negativitet.

  • Humoren hos disse menneskene er ofte sarkastisk, tør eller bitende ironisk.
  • Når personen snakker om andre mennesker eller institusjoner han eller hun er avhengig av, devalueres deres betydning slik at personens behov for disse menneskene eller institusjonene tones ned eller avkreftes.
  • De har ofte en tendens til å gi andre nedsettende eller støtende navn. De er ofte de som finner på de litt «slemme» kallenavnene på andre.
  • Som sagt er det også slik at noen devaluerer sin egen betydning. Det betyr at de ofte snakker nedsettende om seg selv uten å dvele eller begrunne sine tarvelige uttalelser. De kan for eksempel kalle seg selv åndssvake, men ikke understøtte dette med forklaringer eller eksempler.
  • Noen personer reduserer også betydningen av sine egne resultater. Det reduserer fallhøyde og ansvar i det man foretar seg. Sliter man med en underliggende lav selvfølelse, kan ansvar, forpliktelser og store forventninger virke skremmende. Ved å rakke ned på seg selv reduseres kanskje forventningspresset og man regnes ikke med på samme måte. Når man stadig uttrykker at man ikke er «god nok» eller presterer dårlig, risikerer man at andre adopterer en slik oppfattelse og behandler en deretter. Slik kan negativitet og devaluering av seg selv bli en slags selvoppfyllende profeti. Man møter nye situasjoner med forventninger om fiasko, og kanskje trekker man seg unna utfordringer som kunne skapt vekst og utvikling. Hvis andre begynner å speile personen i tråd med de devaluerende tendensene, kan man også risikere at det gradvis forsterker den lave selvfølelsen.
  • Ofte kan man legge merke til at personer med devaluering som fremtredende forsvar har et nedsettende og kritisk tonefall.
  • I tillegg ser man en sterk tendens til å devaluere andres motiver eller gode gjerninger, og på den måten kan personen undergrave de resultatene andre oppnår.

 

Negativitet og devaluering kan altså skjerme mennesker fra opplevelsen av skuffelse og svik, men sosialt sett er det en tendens som ødelegger og vanskeliggjør gode relasjoner til andre mennesker.

 

Kilder

 

Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. (Anbefales!)

Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating Scale. Fifth edition. Oversatt av Kjølbye, Morten og Sørensen, Per: De psykiske forsvarsmekanismer. Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. (Boken kan anskaffes ved henvendelse til Morten Kjølbye ved psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk hospital i Århus, Skovagervej 2, 8240 Risskov).

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Nevrotikeren

nevrotikerenI denne artikkelen skal vi se hvordan Stian blir sykemeldt etter en skuffelse på jobb. Han er en snill og forsiktig mann i 40-årene som plutselig rammes av et kraftig angstanfall i forbindelse med en omorganiseringsprosess på jobb. I artikkelen tar vi utgangspunkt i en teori om at Stian på en eller annen måte er følelsesmessig hemmet. I møte med konflikt og forandring får ikke følelsene et adekvat utløp, og dermed rammes han av sterke kroppslige symptomer på angst og blir sykemeldt. Følelser som ikke kommer til uttrykk på en adekvat måte, blir ofte til psykiske spenninger som kulminerer i et eller annet symptom. Det kan dreie seg om angst, depresjon, tvang eller en følelse av utmattelse. Å være følelsesmessig hemmet på denne måten, kan relateres til det som dynamisk psykologi kaller nevrose. Før vi går tilbake til Stian ser vi kort på nevrosebegrepet.

 

Nevrosebegrepet  

 

”Nevrotisk” er et begrep som brukes ganske fritt på folkemunne. I litteraturen finner vi flere forskjellige varianter av nevroser. Det skilles blant annet mellom mer forbigående nevroseformer (symptomnevroser) og nevroser som er mer vedvarende til stede i personens følelser, tanker og væremåte (karakternevrose; lettere personlighetsforstyrrelser). Nevrosen fører til subjektive plager og symptomene kan variere ganske mye. Angst, depresjon og tilbaketrekning er ikke uvanlige symptomer. Det er også vanlig å føle seg sliten og utbredt. Man kan oppleve redusert ytelsesevne i jobb og privat. Nevrosen er vesensforskjellig fra psykosen fordi ”nevrotikeren” klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Likevel kan en aktivert nevroseproblematikk føre til vanskeligheter i sosiale og familiære sammenhenger og innskrenke personens livsutfoldelse.

 

I moderne klassifikasjon er nevrosebegrepet forlatt som overordnet klassifikasjonsbegrep og i stedet erstattet av rent beskrivende termer, som for eksempel stemningslidelser uten psykose, fobiske og andre angstlidelser, tvangslidelser, dissosiative lidelser, somatoforme lidelser, spiseforstyrrelser, ikke-organiske søvnforstyrrelser, seksuelle dysfunksjoner og visse former for personlighetsforstyrrelser. Her er det altså snakk om veldig mange forskjellige symptombilder klassifisert under ulike kategorier i diagnosemanualen, men innenfor dynamisk psykologi vil man likevel anta at mange av de diagnostiske undergruppene har en del ”nevrotiske fellestrekk”. Det vanskelig å si noe bestemt om årsaken til nevroser, og årsaksforholdene i forhold til psykiske lidelser er som regel svært komplekse, men teori og forskning har overbevisende argumenter for at barndom, oppvekst og miljø spiller en sentral rolle i forhold til utviklingen av ”nevrotiske trekk”, men ytre belastninger (stress) er som regel også en viktig årsaksfaktor og ofte en utløsende faktor i forhold til symptomutvikling.

 

Stian blir skuffet og sykemeldt

 

Stian jobber i et bokantikvariat. Kolleger opplever ham som en varm og snill person, men han er også litt tilbakeholden og forsiktig. Han har jobbet i butikken i mange år, og problemene starter i det butikken skal utvide med tre nye avdelinger i utkanten av byen. I denne prosessen må det omrokkeres i personalgruppa, og Stian blir forbigått til fordel for en yngre kollega. Stian reagerer med et akutt angstanfall og blir sykemeldt. I forhold til en psykodynamisk forståelse av Stian og hans situasjon, kan man anta at Stian er aggresjonshemmet. Situasjonen på jobben utløste en såkalt ”angstpreget symptomnevrose”. Han ble sint og krenket over favoriseringen av den yngre kollegaen, men følelsene fikk ikke et adekvat uttrykk. Sinne var rett og slett en alt for skremmende følelse for Stian, og når han kommer i terapi handler det om å styrke hans evne til å tåle, forstå og gi uttrykk for sine følelser på en grei måte i relasjon til andre.

 

Overgangen mellom ”normal” og ”nevrotisk” er flytende. Alle har tilbøyeligheter i nevrotisk retning, og det slår ofte inn i forbindelse med stress eller andre belastninger i livet. Når indre konflikter eller sterke følelser aktiveres på en måte som ligger over terskelverdien for det vi selv har kapasitet til å tåle eller forvalte, kan vårt psykiske forsvar slå inn og ”fortrenge” følelsene som deretter omdannes til et symptom. Nr vi er i balanse og fungerer godt, har vi en viss frihet i følelsesmessige uttrykk og opplevelser. Når det dreier seg om nevrose, foreligger det tegn på hemming av spontane opplevelser og reaksjoner, sviktende energi og manglende evne til å fungere fleksibelt. Å holde følelser på bønnhørlig avstand er på sett og vis en mentalt energikrevende prosess. Det frarøver oss vitalitet og livsenergi, og vi blir som regel rammet av både utmattelse og andre ubehagelige symptomer. Nevrotikerens (over)kontrollerte følelsesliv blir en anstrengt flukt fra den indre verden, og dermed en slags selvfornektende prosess som gir alvorlige bivirkninger.

 

Ingen er egentlig helt frie for nevrotiske trekk. Vi har de alle sammen, og på sett og vis er det en del av det psykiske forsvaret som skal sørge for at vi ikke overbelastes av impulser og følelser vi ikke håndterer. Det psykiske forsvaret beskytter oss mot ”psykisk sammenbrudd”, men prisen vi betaler er ”følelser i eksil”. I selvutvikling handler det ofte om å tåle mer følelser og styrke vår evne til å håndtere følelser slik at vi i større grad makter å ha de sterke følelsene som en del av livet. Selvutvikling handler ikke om mer glede og mindre sorg, men om mer sorg og mer glede. Det handler om frihet og styrke til å føle mer. Vi utvider rett og slett vårt indre rom slik at vi har plass til å føle mer. Det betyr at vi kan være mer til stede i alle de følelsene som farger livet og gir det mening.

 

Hvor mye følelser vi tåler, handler mye om vårt oppvekstmiljø. I hvilken grad var følelser en del av kommunikasjonen i familien og hvordan lærte man som barn å kjenne sin indre verden via kontakten med foreldrene. Var følelser forbudt, flaut, uakseptabelt og skremmende eller var det stor aksept for individets følelser og et fokus på forholdet mellom den indre følelsesmessige verden og den ytre virkeligheten?

 

I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om ”nevrotikeren” i forhold til hvordan vi håndterer følelser.

 

 

Relevante linker

 

Dersom du mistenker at du hemmes i eget liv på grunn av forhold til følelser, slik det er beskrevet i denne artikkelen, kan det hende du har nytte av å se litt nærmere på menneskets psykiske forsvarsmekanismer og hvordan disse fungerer. Da kan du eventuelt se på vår ”test av psykisk forsvar”, eller du kan lese mer om tema i følgende artikler.

 

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Psykoterapi med seg selv

Psykoterapi
Psykoterapi

Denne artikkelen handler om å drive psykoterapi med seg selv, og det er ikke noen enkel oppgave. Det vi gjerne kaller skyggearbeid eller psykoterapi, krever ofte hjelp fra en psykoterapeut, men man kan også gjøre en innsats på egenhånd.

 

Overordnet sett handler det om å oppdage, akseptere, ta ansvar for og inkludere flere elementer ved oss selv (Se artikkelen Hva er psykoterapi?). En psykoterapeut kan hjelpe oss å identifisere de sidene ved oss selv som vi unnviker, og siden det er en årsak til unnvikelsen, er det ikke sikkert at vi oppdager dem på egenhånd. Vi kan forsøke å lodde dybden i oss selv, men det er likevel vanskelig å åpenbare skyggesidene. Som regel må man nærme seg skyggen på en indirekte måte.

 

Selvbildet består av de sidene ved oss selv vi er vant til å identifisere oss med, mens de motsatte sidene er forvist til skyggen eller det ubevisste. Eksempelvis kan en mann som betrakter seg selv som høflig og mild, ha en skamløs eller aggressiv side gjemt i skyggen. En kvinne som fremstår som sprudlende og glad, kan bære på en skjult sorg. Når vi unngår følelser, impulser, ønsker eller vesentlige sider ved oss selv, er det sjelden at vi klarer å leve optimalt. De fleste av oss har ”blinde flekker”, eller karaktertrekk vi ikke riktig erkjenner, og det kan føre oss inn i ubehage eller anspore oss til Falske livsløsninger.

 

Denne videoen gir en kort kommentar til muligheten for å drive psykoterapi med seg selv.

 

Videoforedrag «Psykoterapi på seg selv»

 

 

Oppdag dine skyggesider

 

De to følgende øvelser handler om å erkjenne og ta ansvar for sine skyggesider.

 

Drømmer som veien til det ubevisste

 

1 - Sigmund Freud hevdet at psykoterapi handlet om å gjøre det ubevisste bevisst, og i følge ham var kongeveien til det ubevisste via drømmene. Den første øvelsen handler om å notere ned drømmer hver morgen. Ha penn og papir ved sengen, forsøk å gjenkalle hendelser, personer, stemninger, følelser og så mange detaljer som mulig fra drømmen. Deretter skal du gå i en tenkt dialog med de viktigste karakterene i drømmen. Dersom drømmen involverer et monster, skal du snakke for dette monsteret i førsteperson, og deretter respondere som deg selv.

 

Ideen er rett og slett at ”monsteret” representerer sider ved deg selv du ikke makter å erkjenne. Sinne og aggresjon er eksempelvis følelser mange forsøker å skyve unna livet. På den måten tar man ikke ansvar for deler av sitt eget følelsesliv, men henviser det til ”skyggen”. Sinne og aggresjon er følelser som kan gi oss drivkraft og engasjement dersom vi kanaliserer de ut på en konstruktiv måte. Hvis vi legger lokk på sinne, resulterer det ofte i mangel på livskraft og engasjement (depresjon), samtidig som vi fornemmer de aggressive komponentene i vår egen skygge og blir redd for oss selv. Angst kan ofte være frykt for uerkjente følelser vi fornemmer i periferien av vår bevissthet. Da er symptomet en indre uro og en diffus frykt for å bli ”gale” eller ”klikke”. Noen har det slik med sorg, og de tror at dersom de først begynner å gråte, vil de aldri klare å stoppe. Følelsene, de forbudte ønskene og impulsene som oppholder seg i en eksiltilværelse i våre skyggesider, gir oss altså psykisk ubehag i en eller annen fasong. Det kan også gi fysisk ubehag i kraft av kroppslige smerter, muskelspenninger i et liv som leves i uro på ”flukt fra skyggen”. Drømmearbeid handler derfor om å avsløre skyggen og plasserer skyggesidene under bevisst kontroll. Slik blir man ”venn med sin skygge”, og slik kan man begynne å forvalte følelser på en mer konstruktiv måte. Å snakke med monsteret i drømmen er altså et eksempel på en måte vi lærer oss selv å kjenne på en mer oppriktig og autentisk måte.

 

Man kan også drive selvutvikling ved hjelp av drømmer på andre måter. Blant annet kan man trene seg opp til å være bevisst at man drømmer og sånn sett bruke drømmen som en arena for og utforske seg selv. Dette kalles gjerne for ”lucid dreaming”, og vi skriver om dette i følgende artikler.

 

selvutviklende drom

 

Den neste øvelsen handler om såkalte skyggedialoger . 

 

Skyggedialoger

 

2- Hver kveld før du legger deg, skal du reflektere litt over dagen som er omme. Du skal fokusere på de menneskene du har vært i kontakt med i løpet av dagen, og den personen som på en eller annen måte stikker seg frem, skal du undersøke litt nærmere. Du skal finne frem til det personlige møte i løpet av dagen hvor du har følt eller reagert sterkest, og gjerne på en opprørt eller irritert måte. Det kan dreie seg om en kjæreste, venn, kollega, familiemedlem eller lignende. Når du har funnet den aktuelle personen, skal du gå i dialog med vedkommende. Du må innta perspektivet til den andre, og deretter svare som deg selv.

 

Dette kalles altså skyggedialoger. Ideen er at de sidene vi ikke erkjenner ved oss selv, gjerne projiseres over på andre. I drømmene vil skyggesidene dukke opp i ulike fasonger, og når vi senere forsøker å innta deres perspektiv i en fantasidialog, er det en effektiv måte å komme i kontakt med elementer fra sin egen skygge. Når vi i løpet av en dag reagerer litt ekstra på et annet menneske, er det også sannsynlig at det vi ser i denne personen er noe vi kan gjenfinne i oss selv. Når vi går inn i det som irriterer eller skremmer ss ved andre mennesker, kan det hende at man også nærmer seg uerkjente sider i seg selv.

 

Disse ideene baserer seg mye på teorien om psykiske forsvarsmekanismer. Blant annet er projeksjon en variant av psykisk forsvar hvor en person håndterer emosjonelle konflikter, indre eller ytre stressfaktorer, ved feilaktig å tilskrive andre sine egne uerkjente følelser, tanker og impulser. På den måten unngår personen å vedkjenne seg uakseptable følelser, intensjoner og opplevelser ved å tilskrive dem andre mennesker, og gjerne mennesker som har en litt større betydning for oss. Vi skriver mer om projeksjon i artiklene:

 

Projeksjon

 

Skyggesider

 

skyggedialogerAlle mennesker har såkalte ”skyggesider”, og kanskje burde vi fra tid til annen utforske disse sidene litt mer i dybden. Noen vil mene at dette er mye av essens selvutvikling. Når vi erkjenner eller ser sider ved oss selv som kanskje er vonde eller virker uakseptable, har vi på sett og vis våget å kaste et blikk i retning av vår egen skygge. Noen kaller det å møte seg selv i døra. Målet er å innlemme flere sider ved seg selv under egen bevisste kontroll. Alt det som lurer i skyggen av vår bevissthet kan plage oss eller føre oss inn i mellommenneskelige klammerier uten at vi helt skjønner hvorfor. Men så snart vi ser våre egne negative sider har vi på sett og vis frarøver dem muligheten til å styre vårt liv i uheldige retninger. Det kan være en tung og kanskje smertefull prosess med selverkjennelse, men tanken er at man blir rikere og mer fleksibel på denne måten. Vi skriver mer inngående om teorien rundt skyggesider i artiklene:

 

 

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Selvutvikling & gruppepsykoterapi

Sondre videoforedrag oktoberEn tidlig onsdag morgen i oktober møtes åtte mennesker som skal jobbe sammen i gruppeterapi. De har ikke møtt hverandre før, og ingen har noen tidligere erfaring med gruppepsykoterapi. Det er psykologspesialist Sondre Risholm Liverød som er terapeut i gruppen sammen med to kollegaer.

 

De åtte deltakerne har fått plass i et terapeutisk selvutviklingsprosjekt som blant annet dreier seg om samtaleterapi i gruppe, målsetningsgrupper, mindfulness, styrketrening og studiegrupper. I fellesskap skal vi undersøke ulike innfallsvinkler til psykisk helse med fokus på muligheten for personlig utvikling og vekst. Målet er å se seg selv i et større perspektiv, bli bedre kjent med egne reaksjonsmønstre, tenkemåter og følelser.

 

Før gruppen går i gang med arbeidet, sier terapeuten noe om hva selvutvikling og psykoterapi innebærer. Hvordan utvikler vi oss, hvordan arbeider man i terapi, hvordan skal vi klare å dykke ned i menneskets psykiske liv på en måte som skaper positiv forandring. Det er dette Liverød forsøker å si noe om denne onsdags morgen. Første time ble filmet, og her kan du ta del i en slags ”innføring i selvutvikling” og få en smakebit på hvordan gruppepsykoterapi kan fungere. Temaene spenner vidt fra psykoterapi og selvutvikling til psykiske forsvarsmekanismer og selverkjennelse.

 

Videoforedrag: Selvutvikling & gruppepsykoterapi

 

Relaterte videoforedrag

 

 

 

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Tvangsnevrotisk personlighet

TvangsnevrotiskUnder kategorien Forsvarsmekanismer ser vi på ulike aspekter ved menneskets psykiske forsvar. Man har identifisert omkring 30 forskjellige forsvarsmekanismer som har til oppgave å beskytte mennesket mot følelsesmessig overlast. Forsvaret er strategier som dukker opp i pressende situasjoner, men avtar når stresset er over. Alle mennesker har et slikt psykisk immunforsvar, men hos noen er det strukturert på en såpass rigid måte at man kan snakke om en slags karakterforstyrrelse. I denne artikkelen skal vi se på den tvangsnevrotiske personligheten.

 

Tvangsnevrose er et gammelt begrep som kan referere til tre forskjellige elementer. For det første kan de forbindes med en tvangsnevrotisk karakterforstyrrelse. Det kan også brukes i forbindelse med tvangsnevrotiske symptomer som tvangstanker og tvangshandlinger, og det kan referere til symptomer og handlingsmønstre som er så intense at de opptar personens liv fullstendig.

 

En tvangsnevrotisk personlighet har visse karakteristiske trekk. Dypest sett handler nevrose om menneskets behov for å undertrykke eller fortrenge psykisk ubehag. Man fornemmer en uakseptabel eller skremmende følelse som straks skyves ut i skyggen av vår bevissthet. Det nevrotiske forsvaret fungerer rundt ulike former for fortregningsmekanismer, men det fortrengte materialet og de ubehagelige følelsene blir likevel liggende i dypet av bevisstheten som en stilltiende trussel. Det er i spenningsfeltet mellom det bevisste og det ubevisste at symptomene og den tvangsnevrotiske karakteren oppstår.

 

 

Frykt for følelser og det uforutsigbare

 

Generelt sett kan man si at tvangsnevrotikeren har lite toleranse for følelser. Utviklingen av en tvangsnevrose handler sannsynligvis både om miljømessige og medfødte faktorer, men man kan se en tendens til at det ofte foreligger en tidlig intellektuell utvikling, samtidig med at den emosjonelle utviklingen har sakket litt akterut. Ved tvangsnevroser finner man derfor et fremherskende intellekt som febrilsk forsøker å tenke eller intellektualisere seg ut av de følelsesmessige og ukontrollerbare aspektene ved tilværelsen. Det kan bli en anspent kamp og en slags psykologisk flukt fra seg selv og intime forbindelser til andre mennesker.

 

Tvangsnevrotikeren kan ha en opplevelse av at det følelsesmessige er noe ubehagelig, klamt og overdrevent feminint. På bakgrunn av dette er det noen som er skeptiske til psykologien som fagfelt, nettopp fordi den har følelseslivet som et avgjørende omdreiningspunkt.

 

 

Intellektet fremfor følelser

 

Den tvangsnevrotiske karakteren opplever ikke så ofte en eksplisitt angst eller depressivitet, og de sterke følelsene blir som regel uttrykt på en tildekt måte i sosiale situsjoner. Aggressivitet er et eksempel på en følelse som nevrotikeren ikke tillater noe naturig utløp. Han eller hun slår ikke i bordet eller farer opp på noen måte. Et slikt følelsesmessig uttrykk representerer en impulsivitet som nevrotikeren frykter. Derfor kommer ofte aggresjon til uttrykk på en indirekte måte i form av en slags overlegen holdning, bedrevitenhet, paragrafrytteri, påståelighet eller verbal og ironisk kløktighet. Man er rett og slett sint på en intellektuell måte, noe som kan virke kjølig eller spydig. Det er for så vidt også en effektiv måte å ”knekke” sin motstander på i mange konflikter. Det kan ende med at nevrotikeren virker mest ”fornuftig” og at motstanderen blir felt på et premiss om at følelser ikke er relevante nok i «sakens anliggende». Det emsojonelle aspektet undergraves og gjøres «ugyldig».

 

 

Orden og system

 

Et annet aspekt ved nevrotikeren er ordentlighet, pedanteri og perfeksjonisme. Tvangsnevrotikeren er redd for det som er skitten, i uorden, kaotisk og derfor følelsesmessig sårbart og utfordrende. Nevrotikeren holder en streng orden rundt seg, noe som fungerer som en vikarierende måte å holde følelsesmessig kaos på avstand. Vedkommende rydder på overflaten som en beskyttelse mot indre uro (fortrengte og konfliktfulle følelser). Nevrotikeren deler derfor tilværelsen inn i bestemte mønster og rubrikker hvor alt har sin plass og sin bestemte ordning. Regelmessighet i forhold til klær, vaner og sosialt samvær må ikke forstyrres. Omveltninger eller forandring i planene fører til stort ubehag.

 

 

Seksuelle problemer

 

For tvangsnevrotikeren vil også det seksuelle samlivet kunne by på problemer. Seksualitet fordrer en slags frigjøring og toleranse for det som ikke er helt rent, pent og forutsigbart. Man må gi seg hen og dermed gi slipp på alle de tankene og systemene man har opprettet for å beholde kontroll. Sex er altså blant de områdene i livet man ikke kan ”tenke seg til” eller kontrollere på en rigid måte. For tvangsnevrotikeren er samleie derfor noe som ofte finner sted i bestemte intervaller, situasjoner eller på spesifikke måter. Ubevisst er målet å dempe de uforutsigbare elementene så langt det lar seg gjøre. Begjær, impuls og spontanitet, som ofte er kjennetegnet på god sex, hører til blant det nevrotikeren frykter. Dermed kan utøvelse av sex bli en vanskelig affære, mens i fantasien kjemper nevrotikeren ofte med sterke seksuelle forestillinger.

 

 

Søvnproblemer

 

Søvn er en annen ting man ikke kan ”tenke seg til” eller kontrollere. Nevrotikeren kan ofte oppleve søvnproblemer som et symptom. Det er ikke sikkert de føler angst eller depresjon, men kommer eventuelt i terapi på grunn av søvn eller fysiske smerter som oppstår som følge av de indre spenningene. Å sovne handler i visse hensennede om tryggheten til å gi slipp på kontroll og beskyttende tankevirksomhet, noe som altså er blant tvangsnevrotikerens største utfordringer.

 

 

Vanskelig å velge

 

Et siste element ved tvangsnevrotikeren handler om problemer med å ta beslutninger. Ettersom de har problemer med å velge på bakgrunn av lyst, behov, følelse eller ”intuisjon”, har de en tendens til å analysere enhver avgjørelse. De veier ulemper opp mot fordeler på en slik måte at de ofte ender opp i sterk tvil, noe som kan være svært sjenerende i et liv som krever at vi tar valg og forholder oss litt spontant og fleksibelt til nye utfordringer.

 

 

Konklusjon

 

Problemet hos nevrotikeren er dypest sett at de ikke er rom for motsetninger. Følelser, uorden, skitt og overskridelse av grenser krever ofte en viss toleranse for motsetninger og konflikter, noe som altså aktiverer nevrotikerens angstsignaler umiddelbart. For å unngå dette bruker nevrotikeren mye tid på organisering og ordentlighet. Det følelsesmessige og uforutsigbare, som ofte gir livet sin farge og mening, nedtones til fordel for system og orden.

 

Psykodynamisk sett mener noen at tvangsnevrotikeren lider av en grunnleggende frykt for å miste kontrollen på tilværelsen, og deretter oversvømmes av de ustrukturerte og kaotiske elementene ved livet.  Cullberg (1984) påpeker at den klassiske forståelsen av tvangsnevroser handler om at sterke behov for utfoldelse og trass ble effektivt bremset opp i tidlig alder ved hjelp av en kombinasjon av ros og trusler.

 

Relaterte atikler

 

      

Kilder

 

Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. (Anbefales!)

Cullberg, Johan (1984) Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Hans Reitzel forlag A/S, København.  

 

Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no