Kategoriarkiv: Forskning

Psykologisk forskning skriver seg både fra naturvitenskapen, humanvitenskapen og samfunnsvitenskapen. Vi drøfter både kvantitativ og kvalitativ forskningsmetode.

Kan spiritualitet bli vitenskapelig?

Vitenskap martha spiritualitetUniversitets- og høyskolerådet i Norge har flere generelle krav til vitenskapelige publikasjoner, og ett av disse kravene er at man presenterer ny innsikt og at denne innsikten er etterprøvbar eller anvendelig i ny forskning. Mange av de alternative behandlingsmetodene og ulike strategier innenfor healing tilfredstiller ikke disse kravene. De blir dermed skjøvet ut av ”det gode selskap” og belemres med et kvakksalversk omdømme. Dersom alternative behandlingsmetoder virkelig har noe ved seg, er det synd at de ikke inkluderes i et anerkjent helsetilbud som gjøres tilgjengelig for alle. Jeg vil mene at behandlere som utvikler kurative behandlingsmetoder har en slags moralsk plikt til å gjøre sine teknikker tilgjengelige for innsyn og forskning. Det er kun gjennom kontrollerte studier at teknikkene kan komme hele befolkningen til gode. Og det er kun på denne måten vi kan luke ut uredelige aktører som spiller på menneskets godtroenhet og skor seg på deres ulykke.  

 

Med dette argumentet møter jeg ofte motstand. Det blir sagt at healing ikke kan bevises eller etterprøves i tradisjonell forstand. Naturvitenskapen er for sneversynt og reduksjonistisk til å innfange den subtile åndeligheten som ligger til grunn for denne behandlingsformen. Det er et vesentlig innslag av spiritualitet i disse behandlingsformene, og derfor passer de ikke inn i klassisk fysikk.

 

Jeg er delvis uenig i dette. I denne artikkelen skal jeg argumentere for at spiritualitet også kan være gjenstand for forskning. Jeg vil også påstå at åndelige opplevelser ikke nødvendigvis kun er et privat eller subjektivt fenomen, men et fenomen som potensielt sett er tilgjengelig for alle mennesker.

 

Jeg vil ikke gå inn i spørsmålet om hvorvidt dette er avhengig av en bestemt Gud, men påstå at spirituelle opplevelser har visse felles karakteristika på tvers av religiøs praksis. Det viser seg at mange mennesker rapporterer de samme opplevelsene når de beskriver åndelighet, og allerede der begynner vi å skimte muligheten til en mer etterrettelig forståelse av hva spiritualitet egentlig innebærer. Dette er hovedtema i en artikkel på webfilosofen.no som heter Evighetsfilosofi på tvers av religioner. På mange måter representerer evighetsfilosofien mye av den tankegangen som ligger nærmest undertegnedes syn på livet og tilværelsen. 

 

Åndelighet eller åndelige opplevelser er interessant i forhold til psykologi, fordi jeg tror at mye av fremtidens behandlingsmetoder kan hente inspirasjon fra ulike ”spirituelle” selvutviklingsteknikker. Dypest sett tror jeg dette handler om mental balanse og indre ro. Det handler om å komme på avstand til hverdagslivets krav og kontinuerlige utfordringer. Det handler om å fange øyeblikket, og ikke alltid la seg bekymre av tanker om fremtiden eller la seg trykke ned av minner fra fortiden. Mennesket er ofte belemret med et ego i underskudd. Det er et ego som utrettelig søker status og berømmelse, noe som genererer mentalt støy og store anstrengelser. Mange mener at spiritualitet finnes i en bevissthetsmodus som ligger utenfor, eller overgår, menneskets ”hverdagslige bekymringsbevissthet”.

 

 

Spiritualitet i psykologien

 

Det finnes flere sentrale personligheter i psykologien som har vært opptatt av dette. Blant annet har Maslow skrevet både inspirerende og spennende om det såkalt ”transpersonlige”. Hans behovshierarkiet påpeker at det finnes store ”åndelige” og selvrealiserende muligheter for mennesker som har fått dekket sine basale behov. Den transpersonlige psykologien inkluderer alle de sentrale aspektene fra personlighetspsykologi og psykiatri, men føyer også til de dypere eller høyere fasettene ved den menneskelige opplevelsen. Den er altså opptatt av de sjeldne personlige opplevelsene som overgår eller transcenderer de vanlige opplevelsene, og i så måte kan defineres som ”transpersonlige” eller ”personlige pluss” eller rett og slett ”spirituelle”.

 

Med slike teorier er Maslow selvfølgelig på vei mot et mer eller mindre religiøst tema, noe han eksplisitt adresserer i boken Religions, Values, and Peak-Experiences (1964):

 

I want to demonstrate that spiritual values have naturalistic meaning, that they are not the exclusive possession of organized churches, that they are well within the jurisdiction of a suitably enlarged science, and that, therefore, they are the general responsibility of all mankind.” (p.3).

 

Vi drøfter denne problemstillingen mer inngående i artikkelen Nøkkelen til livets mysterier

 

 

Märtha Louise og englene

 

Prinsesse Märtha Louise snakker om engler som hjelper mennesker i deres livsprosjekter. Hun snakker om spirituelle åpninger og et liv på den andre siden. Det er snakk om å kommunisere med de døde og dermed influere på forholdet mellom liv og død. Denne typen retorikk mener jeg kan være uheldig i mange sammenhenger. Når hun bruker ord som engler, vil det hos mange gi assosiasjoner til gammel overtro, magisk kvakksalveri eller religiøse forfektelser som henger sammen med menneskets uvitenhet og dødsangst. Imidlertid mener jeg at hun fører et langt mer ”konstruktiv” språkbruk når hun snakker om å leve i nuet, livsbevissthet eller evnen til å absorberes i øyeblikket. Her bruker hun begreper som blant annet er sentrale i østlige visdomstradisjoner, og disse begrepene er det flere seriøse mennesker som forsøker å jobbe inn i vårt vestlige vokabular. Denne jobben er viktig, nettopp fordi det er mye innsikt og potensiale for selvutvikling i disse tradisjonene, men vi må passe på at vi begrenser de religiøse undertonene. Så lenge de spirituelle bedriftene betinges av én bestemt Gud eller et bestemt religiøst kodeverk, risikerer det å bli et eksklusivt anliggende for de ”rettroende”. Mange av de religiøse tradisjonene, eller de store visdomstradisjonene, har en innebygd selvutviklingspraksis som henspiller på de ”åndelige” sidene ved mennesket. Jeg vil påstå at disse kan brukes av de fleste, med god helsegevinst, uten at man forplikter seg til en eller annen religiøs programerklæring. Av den grunn reagerer jeg negativt når prinsessen snakker om engler, og tilsvarende positivt når hun snakker om å leve i øyeblikket, mindfulness eller livsbevissthet, nettopp fordi jeg oppfater sistnevnte som langt mer nøytrale begreper.

 

Religion er verdiladet, mens vitenskap er mer nøytralt. Religion er full av moralkoder, etiske retningslinjer og inkorporerte holdninger til mennesket, noe vitenskapen i langt større grad er fri for. Dermed ønsker jeg meg en situasjon hvor de sidene ved menneskelivet som Maslow snakker om i toppen av hierarkiet, og de sidene som i andre sammenhenger kalles religiøse eller spirituelle, kan bli en del av et mer ”vitenskapelig språkspill” (ref. et mer ”nøytralt språkspill”) og dermed tilgjengelig for allmennheten på tvers av andektige overbevisninger.

 

Men dersom mitt ønske skal ha noe håp om å bli en realitet, betinger det at vi faktisk kan innlemme spiritualitet i en mer ”vitenskapelig” ramme. Er det mulig å behandle spiritualitet som et mer ”vitenskapelig” anliggende? Jeg mener JA!

 

Forholdet mellom vitenskap, spiritualitet og behandlingspraksis har vi også drøftet i artiklene:

 

 

Forholdet mellom religion og vitenskap

 

Når det gjelder forholdet mellom vitenskap og religion, er det mange teoretikere som har undersøkt dette. I denne sammenheng er det fire ståsteder som alminneligvis inntas (Wilber, 2001b, p. 60). Noen forutsetter et bittert fiendeskap mellom religion og vitenskap. Her finner vi blant andre professor Richard Dawkins som mener at religion bygger på en forferdelig fabel med katastrofale konsekvenser for den menneskelige eksistens, og ikke minst sameksistens.

 

Well, science is not religion and it doesn’t just come down to faith. Although it has many of religion’s virtues, it has none of its vices. Science is based upon verifiable evidence. Religious faith not only lacks evidence, its independence from evidence is its pride and joy, shouted from the rooftops.” (Dawkins, 1997).

 

Fra sitt vitenskapelige ståsted forfekter han at religion best betraktes som et virus på det menneskelige sinnelag og en begrensning på våre utviklingsmuligheter. Andre hevder derimot at forholdet mellom religion og vitenskap kan sameksistere på en fredfull måte. I følge den fremragende fysikeren Albert Einstein er det ikke noe grunnlag for en konflikt mellom religion og vitenskap, ganske enkelt fordi de to disiplinene handler om helt forskjellige aspekter ved tilværelsen. Einstein betrakter seg selv som en mystiker (Wilber, 2001a), og dermed avviser han monoteistiske religioner, men beholder troen på en slags åndelig side ved livets mysterier. Einstein er svært kjent for følgende sitat:

 

A legitimate conflict between science and religion cannot exist. Science without religion is lame, religion without science is blind.

 

Atter andre forfekter en gjensidig påvirkning og utveksling mellom religion og vitenskap. I et slikt perspektiv ser man for seg at det åndelige og det vitenskapelige er to forskjellige vinduer mot verden. Det er gjennom disse vinduene mennesket betrakter universet og forsøker å forstå de store sammenhengene. Vinduene gir helt forskjellige utsyn til verden, men det er like fullt den samme verden man betrakter. Det betyr at verken religion eller vitenskap kan påberope seg en suveren verdensanskuelse, men snarere komplimentere hverandre på en måte som er helt avgjørende for utviklingen av den menneskelige erkjennelse. Det finnes også de som forsøker å integrere religion og vitenskap, men ofte ender det opp som et uholdbart sammensurium. Når religion skal bli vitenskapelig og vitenskap skal bli åndelig, risikerer man et kompaniskap hvor ingen av partene ytes rettferdighet, men snarere undergraves og betvinges av den andres verdisystem eller mangel på sådanne. Jeg vil likevel hevde at et slikt kompaniskap representerer en mulighet, og at denne muligheten bør utnyttes for menneskets ve og vel. 

 

Mystisismen

 

Åndelig søkende mennesker, som ikke finner seg til rette i etablerte religiøse systemer, vil jeg her kalle en mystiker. Mystikeren kan altså ikke betraktes som religiøs i alminnelig forstand, med han er åndelig søkende. Han opplever at de allmenne formene for religion kommer til kort, og likeledes er han langt i fra overbevist om at vitenskapen kan forklare virkeligheten på en tilfredsstillende måte.

 

 

De dypeste innsikter

 

Ken Wilber (2006, 1997b) snakker imidlertid om en mystisisme som faktisk er etterprøvbar eller ”beviselig”, men det er ikke det samme som å etterprøve et bestemt eksperiment i et laboratorium. Det er langt mer krevende å etterprøve mystikerens innsikter. Likevel finnes det altså en del etterrettelig forskning på området.

 

I Zen er det for eksempel en praksis som kalles shikan-taza, zazen eller sittende meditasjon. De som mestrer denne øvelsen vil belønnes med åndelige erfaring som faktisk transcenderer alle våre ”dualistiske plager”. Denne typen helhetlig åpenbaring kalles kensho eller satori. Det handler om meditative erfaringen som bibringer innsikt i alle de spørsmålene som har hjemsøkt mennesket siden tidenes morgen: Hvordan er forholdet mellom helheten og delene? Hvordan er forholdet mellom det absolutte og det relative? Hvordan er forholdet mellom fri vilje og determinisme? Hvordan er forholdet mellom hjernen og bevisstheten? Hvordan er forholdet mellom kropp og sinn? Det korrekte svaret på disse spørsmålene er angivelig: Satori. Hva er satori?

 

 

Det handler om å følge oppskriften 

 

I møte med en Zen mester vil du aldri klare å gi et intellektuelt svar eller en definisjon av satori som godkjennes av mesteren. Dersom du spør meg hvordan min ostekake på iskrem smaker, er det beste jeg kan gjøre å gi deg oppskriften. Dersom du spør hva satori innebærer, blir du nødt til å følge oppskriften for å smake selv. Oppskriften på satori krever mange år med streng mental disiplin. Dersom du virkelig ønsker kensho og satori innsikt, må du rett og slett stole på at den krevende meditasjonspraksisen ikke fører deg inn i et psykologisk kollaps, men snarere åpenbarer ”tilværelsens sanne ansikt”. Og det gjør den (angivelig) dersom du følger oppskriften (Wilber, 1997b, pp. 91-93).

 

Alle andre svar på spørsmålet om ostekaken og satori vil bli fattige og utilstrekkelige. Man kan verken teoretisk, filosofisk, verbalt eller kunstnerisk uttrykke hva min ostekake smaker. Hvis du vil vite det, må du simpelthen følge oppskriften. En venn av meg mente at ostekaken smakte sitronoppvaskmiddel på en god og vaniljeaktig måte. Jeg følte ikke at den beskrivelsen var rettferdig, ettersom jeg selv mener at min ostekake er et gastronomisk kunstverk. Litt på samme måte er det gjort noen forsøk på å definere satori, og ett av de bedre forsøkene finnes hos professor i buddhistiske studier Peter Harvey (1990) hvor satori eller kensho beskrives som

 

…a blissful realization where a person’s inner nature, the originally pure mind, is directly known as an illuminating emptiness, a thusness which is dynamic and immanent in the world.” (Pp. 275-276).

 

Man snakker her om en erkjennelse av sitt sanne selv og en direkte helhetlig erfaring av opphevelsen mellom subjekt og objekt. Beklager språkbruken, men dette er ikke lett.

 

 

Kontrollerte studier av spiritualitet

 

Innenfor Zen buddhisme foregår det omfattende studier på erfaringer av kensho og satori. Det er mennesker som gjennomgår de lavere nivåene av selvutviklingspraksis og deretter bestreber seg på sittende meditasjon i mange år. Deres erfaringer rapporteres nøye, og dårlige, delvise eller upresise beskrivelser forkastes. Meditasjonen undersøkes både fra en fenomenologisk vinkel (rapport av subjektive erfaringer), men også ved å studere hjerneaktivitet hos de kompetente utøverne av Zen (Goleman, 2005, Harvey, 1990, Walsh & Vaughan, 1994). Her finner vi altså et åndelig utviklingssystem som aktivt følger kravene til valid kunnskapsutvikling. Det er sannsynligvis derfor Zen har opparbeidet seg et ganske godt rykte innenfor spirituelle studier og selvutvikling.

 

 

Mindfulness

 

Blant annet har psykiateren Marsha Linehan (1993a, 1993b) og professor Jon Kabat-Zinn (1990, 2005) jobbet med å innføre et konsept som kalles mindfulness i psykiatrisk behandling, noe de har hentet fra buddhistisk praksis. Det betyr at elementer av Zen faktisk praktiseres og læres bort på offentlige sykehus verden over. Linehans behandlingsmanual for alvorlige psykiske lidelser er evidensbasert og testet flere ganger innenfor psykoterapiforskning. Resultatene viser at Zen-inspirert behandlingspraksis for følelsesmessig ustabilitet, angst, uro og destruktiv livsførsel har en signifikant kurativ effekt.

 

På WebPsykologen har vi skrevet flere artikler om meditasjon, identitet, selvutvikling og sinnsro. De mest leste er:

Andre aktuelle artikler:

 

 

”Vitenskapens tre trinn”

 

Enhver valid erkjennelse eller kunnskap utvinnes gjennom tre trinn. Først må man gjøre et forsøk eller utføre en bestemt praksis. Det første trinnet baserer seg alltid på følgende utsagn: ”Dersom du vil vite dette, så gjør dette.” Her går man altså inn på et bestemt domene for å undersøke en bestemt type data. Deretter må man registrere erfaringene, opplevelsene eller bevisene man finner gjennom datainnsamlingen. Det er trinn nummer to i jakten på valid kunnskap. Siste trinn handler om å verifisere sine funn. Her må man konsultere kretsen av autoriteter på området som har gjennomført den samme praksisen tidligere. Spørsmålet er om ny data kan verifiseres eller falsifiseres. Det er på denne måten man skaper eller systematiserer ny kunnskap. Kravet til vitenskap er at resultatene er etterprøvbare, noe Zen altså åpner for i det spirituelle domenet. Ny kunnskap og erfaring er dermed ikke forbeholdt den eksakte vitenskapen. Vi kan gjøre oss sensoriske erfaringer, mentale erfaringer og spirituelle erfaringer, og enhver spesifikk påstand innenfor disse feltene kan potensielt sett etterprøves.

 

 

Tolkning av Hamlet

 

Wilber (1997a) påpeker at en tolkning av Hamlet som en hyllest til krig, vil falsifiseres som en direkte feilaktig forståelse av de fleste mennesker som kjenner til Shakespeare. På samme prinsipper verifiseres og testes satori og kensho som egenartede spirituelle opplevelser, og de nye erfaringene stemmer altså forbløffende godt overens med erfaringer man har gjort seg til alle tider over hele verden, og slik forsterkes på sett og vis den såkalte evighetsfilosofiens validitet (Aldous Huxley).

 

 

Konklusjon

 

Dersom vi løfter blikket og ser mot Østen, finner vi altså en blanding av solid og etterrettelig vitenskap i møte med spirituelle øvelser og opplevelser. Det er mulig å gå den samme veien som de ”åndelige lederne” og dermed vinne tilsvarende erfaringer, livsro og balanse. Det handler simpelthen om å følge oppskriften. På tilsvarende måte må man følge den samme ”oppskriften” eller forsøksdesignet som tidligere forskere, dersom man vil etterprøve deres funn og resultater. I prinsippet er det ikke noe i veien for å gjøre det samme på det mer åndelige området, men det er selvfølgelig atskillig mer krevende.

 

Jeg mener imidlertid at dette er en viktig oppgave som bør prioriteres, kanskje først og fremst fordi en slik bestrebelse kan gjøre ”åndelig” selvutvikling eller selvrealisering (for å bruke Maslows begrep) mer tilgjengelig og akseptert. Det handler både om å gjøre spiritualitet mer etterrettelig, mindre mystisk, mer nøytralt og mindre religiøst forpliktende. Det tror jeg ikke man oppnår ved å snakke om engler eller gå i dialog med de døde.

 

Kilder

 

Dawkins, Richard (1997): Is Science a Religion? I: the Humanist, januar.

Goleman Daniel (2005). Emotional intelligence. Bantam Dell Publishing Group. (Anbefales!)

Harvey, Peter (1990). An Introduction to Buddhism: Teachings, History and Practices. Cambridge University Press. 

Huxley, Aldous (1946). The Perennial Philosophy. Chatto & Windus, Uk.

Kabat-Zinn, Jon (1990). Full Catastrophe Living: Using the Wisdom of Your Body and Mind to Face Stress, Pain, and Illness. Delta.

Kabat-Zinn, Jon (2005). Wherever You Go, There You Are. 10. utg. Hyperion.

Kabat-Zinn, Jon (2009a). 108 leksjoner i mindfulness bevisst tilstedeværelse i hverdagen. Arneberg Forlag. 

Kabat-Zinn, Jon (2009b). Akkurat nå bevisst tilstedeværelse i hverdagen. Arneberg Forlag. 

Kabat-Zinn, Jon (2010a). Bli din egen hjelper 100 leksjoner i mindfulness bevisst tilstedeværelse i hverdagen . Arneberg Forlag.

Kabat-Zinn, Jon (2010b). Mindfulness en vei ut av depresjon og nedstemthet. Arneberg Forlag.

Linehan, Marsha (1993a). Cognitive-Behavioral Treatment of Borderline Personality Disorder. The Guilford Press. 

Linehan, Marsha (1993b). Skills Training Manual for Treating Borderline Personality Disorder. The Guilford Press.

 Maslow, A. (1964): Religions values, and Peak-Experiences. Ohio State University Press.

Walsh, R. & Vaughhan, F. (ed.) (1994). Paths beyond Ego. Little Brown and Company, Los Angeles.

Wilber, Ken (1997a): An integral theory of consciousness. I: Journal of Consciousness Studies, 4 (1), pp. 71-92, Imprint Academic.

Wilber, Ken (1997b). The eye of the spirit an integral vision for a world gone slightly mad. Shambhala Publications, Boston & London.

Wilber, Ken (2001a): Quantum Questions –mystical writings of the world´s greates physicists. Shambhala Publications, Boston.

Wilber, Ken (2001b): A Theory of Everything: An Integral Vision for Business, Politics, Science and Spirituality. Shambhala Publications, USA.

Wilber, Ken (2006). Integral Spirituality – a startling new role for religion in the moderen and postmoderen world. Integral Books, Boston & London.

 

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Psyken og psykedeliske stoffer

Psyken og psykedeliske stofferForskning innenfor psykedeliske stoffer er kontroversielt, og en av de mest kjente eksponentene, doktor Timothy Leary ved Harvard University, fikk sitt første sammenstøt med rettsvesenet i 1965 for besittelse av narkotiske stoffer. Siden har han fått flere dommer, noe han selv påstod var en konspirasjon mot hans person og den forskningen han bedrev ved Harvard. På 1950- og 1960-tallet foregikk det både grunnforskning og anvendt forskning med hallusinogener. På denne tiden håpet man at disse prosjektene kunne være av verdi innen psykoterapi, behandling av avhengighet eller fremming av kreativitet. Det ble også antydet at hallusinogene stoffer utløste mystiske eller religiøse opplevelser.

 

I boken Drugs and the brain referer Solomon H. Snyder (1996) til en doktorgradsavhandling av Walter Pahnke (Johns Hopkins University School of Medicine), hvor forholdet mellom psykedeliske medikamenter og mystisk bevissthet ble undersøkt i en kontrollert studie. En gruppe på ti teologistudenter fikk utlevert enten 30 milligram psilocybin (den psykoaktive ingrediensen i soppen psilocybe), eller 200 milligram nikotinsyre som placebo i en gruppesetting rundt en gudstjeneste. Her rapporterte de som fikk psilocybin særegne religiøse opplevelser i signifikant større omfang enn de som fikk placebo. I sin avhandling fra 1963, Drugs and mysticism: An analysis of the relationship between psychedelic drugs and the mystical consciousness, angir Pahnke at studentene på psilocybin beskrev opplevelser som var mer eller mindre identiske med kategorier definert av mystisismen. Konsensusen i fagmiljøet på denne tiden var at disse stoffende hadde dyptpløyende effekt på den menneskelige bevissthet, og i perioder ble LSD (syntetisk framstilt psykedelisk stoff, forkortelse for lysergsyredietylamid eller lysergsyrederivat, også kalt syre) omtalt som et revolusjonerende verktøy i psykiatrisk behandling.

 

Timothy Leary iverksatte et tilsvarende program som han kalte Harvard Psilocybin Project. På en reise til Mexico i august 1960 stiftet Leary kjennskap til psilocybin sopp for første gang. Da han kom hjem uttalte han at soppen hadde forandret livet hans. Stoffet hadde angivelig gitt ham storartet innsikt i sin egen hjerne og dens muligheter. Han mente at fem timer under påvirkning av psilocybin hadde lært ham mer om psykologi enn det han hadde lært gjennom femten års forskningsarbeid ved Harvard.

 

Leary brukte en syntetisk versjon av stoffet som på denne tiden var lovlig. Med stadig mer begeistring påstår han at psykedeliske stoffer, gitt i fornuftige doser, i en passende setting og veiledet av fagfolk innen psykologi, kan fremskaffe gjennomgripende forandringer i menneskets atferd og psykologiske fungering. Leary finner støtte for sin entusiasme i forskningen han bedrev ved Harvard sammen med sine kolleger. I sin selvbiografi, Flashbacks, forteller han om en studie hvor LSD ble administrert til 300 deltakere ved Universitetet, inkludert professorer, studenter, skribenter og filosofer. Resultatet var at 75 prosent av deltakerne kunne rapportere om opplevelser av åpenbarende karakter. Majoriteten omtalte eksperimentet som den mest lærerike opplevelsen de noensinne hadde hatt.

 

Blant de mest kjente studiene med psykedeliske stoffer finner vi ”The Concord Prison experimente”. Her veiledet Leary og hans kolleger ferdigsonede kriminelle gjennom en ”psykedelisk reise” supplert med noe i retning av buddhistisk filosofi og beroligende klassisk musikk. Ved første øyekast var resultatene storartede. 36 fanger avstod fra kriminelle aktiviteter etter løslatelse. Erfaringsmessig sett vil 80 prosent av kriminelle få ”tilbakefall” og returnere til fengsel etter nye domfelling. I Concord eksperimentet forholdt det seg motsatt: 8o prosent ble rehabiliterte etter ”psykedelisk psykoterapi”. Metodologisk sett er dette studiet vært gjenstand for massiv kritikk. Deler av studiet er dessuten etterprøvd uten like heldige resultater.

           

Timothy Leary, Ralph Metzner og Richard Alpert høstet etter hvert mer og mer negativ omtale i det nasjonale mediabildet, noe som etter hvert diskvalifiserte dem fra stillinger ved universitetet. Likevel fortsatte de å utvikle sine teorier utenfor akademia. I 1964 skrev de tre kollegene en veiledningsmanual som ble kalt The psychedelic experience – a manual based on the tibetan book of the dead. Boken åpner med å hevde at psykoaktive stoffer er den kjemiske nøkkelen for å åpne den menneskelige bevissthet.

 

A psychedelic experience is a journey to new realms of consciousness. The scope and content of the experience is limitless, but its characteristic features are the transcendence of verbal concepts, of space-time dimensions, and of the ego or identity. Such experiences of enlarged consciousness can occur in a variety of ways: sensory deprivation, yoga exercises, disciplined meditation, religious or aesthetic ecstasies, or spontaneously. Most recently they have become available to anyone through the ingestion of psychedelic drugs such as LSD, psilocybin, mescaline, DMT, etc. Of course, the drug does not produce the transcendent experience. It merely acts as a chemical key—it opens the mind, frees the nervous system of its ordinary patterns and structures.” (Leary, Metzner & Alpert, 1964, p.11).

 

Forhåpentligvis begynner det nå å bli tydelig hvordan forskningsmiljøet rundt psykedeliske stoffer forstår menneskets mentale apparatur. Det hele baserer seg på en idé om at mennesket har en enorm kapasitet i sin egen psyke, men at denne kapasitet ikke stimuleres og derfor ikke benyttes i våre hverdagslige liv. Ut i fra en slik innfallsvinkel, ser det ut til at man uten videre betenkeligheter kan gå i gang med selvutvikling basert på psykedeliske stoffer, men slik er det IKKE. Muligens tilbyr denne typen narkotika opplevelser av ”overnaturlig”, ”religiøs” eller ”metafysisk” karakter, men det betyr ikke at nøkkelen til den endelige åpenbaringen finnes i en kjemisk substans som låser opp psyken og setter den fri. Svært få seriøse forskere og fagfolk på dette feltet vil anbefale bruk av psykedeliske stoffer. En eventuelt god opplevelse varer kun kort tid, men for noen blir disse opplevelsene så sterke at man ikke finner tilbake til sitt ”gamle jeg”. Noen utvikler psykoser og sliter med angst og selvusikkerhet etter bruk av psykedeliske stoffer.

 

Selv den avantgarde filosofen og teoretikeren Robert Anton Wilson advarer mot bruk av psykedeliske stoffer, og når denne kontroversielle mannen ikke mener at folk flest bør låse opp sin psyke med kjemiske nøkler, er det best å la være. Det finnes andre måter å oppleve ”åndelighet” på som er langt tryggere enn gjennom stoff. Det tar lengre tid, krever mer av oss og det er slett ikke alle som får det til, men det er likevel en mulighet. Og dersom man finner veien til nye opplevelsesmoduser gjennom for eksempel meditasjon, dyp kontemplasjon eller andre former for selvutviklingsprosedyrer, er man selv eier av disse opplevelsene. De er ikke avhengig av et kjemisk preparat, men noe vi selv kan fremkalle og dyrke. ”Easy come easy go” er et ordtak som sannsynligvis stemmer ganske godt i forhold til psykedeliske stoffer dersom de havner i hendene på uerfarne mennesker. Jeg vil avslutte denne artikkelen med et sitat av Wilson som nettopp understreker en skepsis mot fri bruk av LSD.

 

Since I learned that no model equals the totality of experience long before I tried LSD, I never had a bad trip; but I have seen enough anxiety attacks and downright wig-outs in cases of the naïve and dogmatic that I have never favored or advocated LSD´s promiscuous use by the general population.” (Wilson. Denne utg. 2006, p. 110)

 

 

Andre artikler om Psykedeliske stoffer

 

Denne artikkelen tilhører en serie på fire artikler om psykedeliske stoffer i forhold til psykologi. Artiklene fokuserer på ulike aspekter og kontroverser i forhold til bruk av psykedeliske preparater. Både WebPsykologen.no og WebFilosofen.no har engasjert seg i dette tema. Artikkelen Kreativ psykologi, LSD og psykose handler om hvordan sosiale konvensjoner låser oss fast til stereotype verdensanskuelser som ikke stimulerer selvutvikling og kreativitet. I så henseende mener noen at psykedeliske stoffer kan ”åpne bevisstheten” for nye dimensjoner, men samtidig kan bivirkningene ved for eksempel LSD kan være alvorlige. Noen forfekter at faren for psykotisk gjennombrudd og varige psykologiske skader er overhengende ved ubetenksomt bruk av psykedeliske preparater. Artikkelen om Psykedeliske stoffer og selvutvikling handler om hvordan slike stoffer påvirker våre tankeprosesser og persepsjon. Vi diskuterer her mulighetene ved å fremkalle nye måter å oppleve verden på, samtidig som vi drøfter hvorvidt det kan være psykologisk skadelig å dra veksel på psykedelia i forhold til selvutvikling. Noen har velbegrunnede argumenter for at blant annet opium og LSD kan åpne menneskets bevissthet for nye dimensjoner ved livet. Slipp psyken fri drøfter den såkalte ”myten om den gale kongen”. Dette er en fortelling som formidler at menneskets dagligdagse bevissthetstilstand ligger langt under våre egentlige evner. Vi lever vårt liv i det dunkle lyset fra våre ureflekterte rutiner (Freuds tvangsrepetisjoner) og kollektive vrangforestillinger (Jungs arketyper). O g spørsmålet i denne artikkelen er simpelthen hvordan vi kan frigjøre oss fra tilværelsen som sosiale marionetter. 

 

Kilder

 

 

Leary, Timothy, Metzner, Ralp & Alpert, Richard. (1964): The psychedelic experience a manual based on the tibetan book of the dead. University Books New Hyde Park, New York.

Snyder, Solomon H. (1996): Drugs and the brain. W.H. Freeman & Company, USA.

Wilson, Robert Anton (2006). Email to the universe and other alternations of consciousness. New Falcon Publications

 

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no